Hei og velkommen til Pengerådet. Vi skal nok en gang ta opp et spørsmål fra en av lytterne våre.
Da er det Helene som har sendt inn et spørsmål til oss, og det lyder som følger. Jeg har 2,5 millioner i egenkapital og et aksjepapir på ca. 100 000. Jeg blir 19 år i år og skal starte på høyskolestudiet i et løp på 4-5 år i min hjemby. Jeg ønsker etter hvert å kjøpe meg en bolig.
I forhold til studiet lurer jeg på hvordan det er mest lønnsomt å fordele pengene på bolig og levekostnader under studiet. Det er jo slik at stipend blir gjort om til lån om jeg har stor egenkapital. Bør jeg handle dyrere bolig og låne studiepenger, eller kjøpe billigere bolig og bruke egenkapital på levekostnader? Hva er mest lønnsomt i forhold til lånekassen for å dra mest mulig nytte av lånekassen og stipend?
Eller bør jeg leie og sette penger i langsiktig sparing? Takk for svar. Hva er svaret til Helene her, Holger? Ja, hvis hun har 2,5 millioner i eget betalestående på bok, så vil hun altså ikke få noe stipend overhovedet. Eller stipend...
Lånet vil ikke bli omgjort til stipend, slik som det blir gjort for mange andre. Rett og slett fordi du har et for stor skattemessig formue. Grensa for det i 2020 er 428.900. Har du en skattemessig formue over det, vil noen stipender bli gjort om til lån.
i etterkant når lånekassen ser hvor høy skattemessig formudet hadde i 2020. Det er klart at dette er en interessant problemstilling, fordi hus står akkurat på grenser til at
Hvis hun kjøper en... Takk er sånn at hun har lyst til å kjøpe en egen bolig også. Hun lurer litt på om hun skal gjøre det nå, og ikke minst på om hun skal kjøpe en kanskje en litt dyrere bolig for på den måten å komme klar av lånekassens kutt. Bare for å dra gjennom det. Hvis hun bruker de 2,5 millionene...
finansierer selv, kjøper bolig, kjøper en bolig til 2,5 millioner, så vil nok den i ligningen bli verdsatt til rundt 625.000. Da kommer du fortsatt over den. Nettopp, ja. Fordi at den er da 25%, og det er jo det som er vanlig, at
din primærbord i så det heter, den du bor i, skal ikke verdsettes i lignende av høyere enn 25% av antatt markedsverdi.
Så hvis du nylig har kjøpt, så vil jeg anta at i lignende av de, så står det 25 prosent av det du kjøpte den for. I dette tilfellet 625.000, og da er det altså nesten 200.000. Din skattemessig formue er altså nesten 200.000 over kuttgrenser fra lånekassen, slik at nesten hele stipendiet blir radert ut
Du har fortsatt for høyskattmessig formue, fordi det er 2% av differensen som en regner av, og så gangen det igjen med antall måneder som du har søkt støtte for, og hvis det da er 11 måneder fullpakket, så er det tett opp til 44 000 som er stipendiet som du ville fått.
Så med andre ord, du er like langt, hele stipendiet ditt blir borte. Hvis du derimot øker kjøpet litt og litt, hvis du kjøper en leilighet til 3 millioner i stedet for 2,5 millioner, så truller du vekk plutselig hele problemstillingen. Fordi at da vil den boligen bli vært satt til i lenger 750.000 kroner.
Fortsatt høyt over lånekassens beløp, men nå har du jo lånt 500 000 for å kjøpe denne boligen.
Og der kan du trekke fra i ligningen, så hvis det står 750 000 på plussida, du trekker fra 500 000 på minusida, altså i gjeld da, så sitter du igjen, står igjen med 250 000 i skattemessig formue. Så hadde du vel noen aksjepapirer og sånt, og det blir normalt vel 80% i skattemessig formue. 100 000 hun hadde i aksjer? Ja.
som blir verdt seg til 80 prosent, vil likevel være godt under lånekassens grense, og vil altså motta fullstupen på 44 000. Så i dette tilfellet vil det i grunnspunktet lønne seg for henne å ta opp litt mer lån og kjøpe en litt større bolig for å få dette ganske gunstige stipendiet. Må du avbetale litt mer rente også, men i slik tilfelle er det snakk om vel 10 prosent
Med dagens lave rentenivå er det snakk om 10-12 000 eller 8-9 000 etter skatt ekstra. Så det er ikke fryktelig mye, og så får vi håpet at verdistningen på boligen er slik at den kan forsvare økninger i renteutgifte. Isolert sett vil det nok lønne seg å kjøpe en bolig til litt mer enn den egenkapitalen har.
Da får vi tro at Helene ble litt klokere når hun skal gjøre valget sitt. Vi takker for spørsmålet i hvert fall. Og så er det bare for dere andre som har spørsmål om privatekonomi å sende inn spørsmål til pengerådet.
Dere kan sende inn på mail til tipsetterdinepenger.no og vi tar også imot spørsmål på både Facebook og Instagram og i Facebook-gruppen vår som heter Pengerådet. Her er det bare å melde seg inn. Takk for at dere hørte på, så høres vi snart igjen.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.