‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

5/5/2021

#245 Slik sparer du smart til barn

Podcasten diskuterer ulike måter å spare penger på til barn, spesielt om det er best å spare i barnas eller foreldrenes navn. Det anbefales å spare i foreldrenes navn, da det unngår ø-formynderiet og stipendkutt for barn i studiealder. Det anbefales også å investere i aksjefond, spesielt globale indeksfond, og å overføre fondene når barnet har lav inntekt for å realisere gevinster skattefritt.

00:14

Podcasten handler om en samtale mellom to personer som snakker om potetdyrking og negative boligrenter i Danmark.

06:53

I lys av stortingsvalget til høsten, diskuteres det å spare til barn enten i eget eller barnas navn.

21:26

Optimal utnyttelse av skattefordeler ved å realisere fondsgevinster med lav arbeidsinntekt for å unngå skatt.

25:00

Invester i aksjefond for bedre langsiktig avkastning sammenlignet med banksparing, til tross for høyere risiko, ifølge regneeksempel i podcast.

31:04

Sparing i BSU gir tryggere sparing til bolig for barn, men bør vurderes mot andre alternativer som BSU Plus eller ASK.

Transkript

Nevnt i episoden

Pengerådet

Navnet på podcasten

Dine Penger

Navnet på nettstedet og podcasten

Andreas W. Fredriksen

En av deltakerne i podcasten

Hallgeir Kvadsheim

En av deltakerne i podcasten

Jyske Bank

En dansk bank som tilbyr boliglån med negative renter

Fintwit

Et sosialt medie-nettverk for finansfolk

Risikoviljen

Et brukernavn på Fintwit

Statsforvalteren

En offentlig etat som forvalter midler for barn som har over 2G i formue

Lånekassen

Et statlig organ som forvalter studielån og stipend

BSU

Boligsparing for ungdom, en spareform med skattefordeler for boligkjøp

BSU Plus

En spareform som ligner på BSU, men uten skattefordeler

ASK

Aksjesparkonto, en spareform med skattefordeler for aksjesparing

DNB Global Index

Et globalt indeksfond

KLP Aksje Global Index

Et globalt indeksfond

Facebook

Et sosialt medie-nettverk

Instagram

Et sosialt medie-nettverk

VG

En norsk avis og mediekonsern

Ayia Napa

En by på Kypros som er populær blant russere

København

Hovedstaden i Danmark

Apple

Et amerikansk teknologiselskap

Microsoft

Et amerikansk teknologiselskap

Google

Et amerikansk teknologiselskap

Kina

Et land i Asia

India

Et land i Asia

Brasil

Et land i Sør-Amerika

Sør-Korea

Et land i Asia

Russland

Et land i Europa og Asia

DNB

En norsk bank

Lyksensfellen

En TV-serie om økonomi og forbruk

E24

En norsk nyhetsportal for økonomi

Gjøren

En gård i Norge

Kvasheim

En gård i Norge

Sveits

Et land i Europa

Frankrike

Et land i Europa

Rogaland

En fylke i Norge

Oslo

Hovedstaden i Norge

Bærum

En kommune i Norge

Deltakere

Guest

Andreas W. Fredriksen

Host

Hallgeir Kvadsheim

Technical Producer

Magne Antonsen

Lignende

Laster

Musikk Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no Musikk

Der, Halger, da var vi faktisk tilbake med en ny, stor og deilig sending her fra pengerådets hovedkvarterer, kan man kanskje si, en på Oslos beste østkant og jeg på Bærums beste nordkant. Jeg trodde det var vestkant her også, men jeg ser det på kartet så er det ganske langt nord. Og vet du hva som har skjedd nå? Nå har jeg fått poteten i jorda. Nei, har du det? Ja, nå er poteten i jorda. Åh.

Det er varme etter bondegjerte. Du vet at jeg er født og oppvokst og jobbet alle somrene, frem til jeg var vel 25 på gård, Andreas. På min mor og fars gård hjemme på Kvasheim på Gjøren. Ja.

Så poteter kan jeg. Ærlig arbeid, ordentlig arbeid. Ikke sånn hipster-potet-tyrking som jeg holder på med. Jeg heter den litte kar ut på kanten av hagen. Nei, nå er det vår. Det er fortsatt fare for frost, så jeg er litt spent på hvordan det går med potetene mine. De skal jo ikke være så glad i frost. Men vi krysser fingrene for at frosten i hvert fall har gitt seg. Mhm.

Men du driver jo mye rundt på internett, Algeir. Har du sett noe gøy der siste tiden? Ja, Andreas, jeg har det. Eller jeg fikk tilsendt en nytt gøy ting. Vi har snakket om dette før for så vidt, om negative renter i vår naboland. Og jeg fikk tilsendt fra en på Twitter, Risikoviljen, som han kaller seg, på Fintwit,

og vise da til at Jyske Bank tydeligvis har negative boligrente nå. Altså

Jeg fant ikke akkurat det tilbudet de har, men han sendte meg en skjern dump av det som kalles jyske rentetilpassning, som er et litt annerledes type lån enn kanskje vi er vant med. For da er det først, altså i Danmark så er det jo mye mer vanlig, det er at de fleste har rentebinding, altså de fryser renta. Så i Danmark selv om nå renta er veldig lav eller...

også negativt, så er det mange som har litt høyere renter, fordi banken renter gjerne på 10-20, opp mot 30 år tidligere. Men hvis du da tar et såkalt rentetilpassningslån, som jeg forstår, som er varierende mellom 1-6 år, altså at banken kan

justerer renta for eksempel en gang i året eller to, eller hvert andre eller hvert tre i år det blir jo en slags kort fastrente kan du si så gis den renta nå med negative

med negativ rente. For en ettårsbinding er det minus 0,56. Tre år er det minus 0,31. Og begynner du i fem år er det minus 0,1. Fantastisk. Du får betaling for å ha et lån. Jeg ser ikke en lille skrift i den skjermtumpen jeg prøvde å finne ut.

Hvilke andre typer kostnader det er, for som regel i disse låntyperne så har det vært gebyr av andre typer kostnader som presser likevel prisen på lånet over i positivt lende, kan du si. Så helt gratis eller...

enda også positiv cashflow er det ikke likevel. Og da er det jo sånn at du får jo strengt at heller ikke hvis du har negativ rente på en slik type lån da, så får du ikke penger hver måned fra banken. Du gjør ikke det, men lånet ditt blir da litt mindre. Altså du kan si at den

Den negative renta, eller for deg da, den positive effekten av den negative renta, det slår ut på at lånet ditt blir litt lavere. Det er jo fiffig med Danmark, de holder fortsatt på med fast kurs mot euro, vet du det? Ja.

Eller ga de opp det for ikke så lenge siden? Ja, nei, men nei, det er det vel ikke. Men det som spesielt serpregger det danske lånemarkedet er denne fastrente, og ikke minst at det er vel omtrent like vanlig å leie som å eie bolig. Og så har de også det litt spesielle...

boligmarkedet som er på sånn borets ja, hvordan er det nå igjen, altså du kjøper deg, det er jo ganske sånn sykt det er jo det var en periode for mange år siden i Norge at du kunne få du kunne få sånne husleiregulerte leiligheter der du betaler bare en sånn type sånn, la oss si da

3-4 tusen for en svær leilighet på fangene, skjønner du? Det er svært regulert, og de får ikke lov til å sette av prisen før eventuelt en flytt ut. Mens det også er en annen type form, som er at du betaler

At du kjøper inn en andel, og du kjøper det inn med kanskje bare 300-400 000, og så betaler du en husleie. Altså, noen av de kontraktene der er jo gull verdt, men det er blitt mindre og mindre av det også i Danmark. Litt spesielt, synes du? Nei, min kjappe research nå har vist at jeg holder fortsatt fast på det, men jeg kan jo... Tankene sprang tilbake til min tidlige karriere i E24, da vi skrev om dette her. For da var det litt sånn...

Ikke helt sånn gamestopp-variant, men det var i hvert fall en mye spekulant spekulasjon mot danske kroner, og da sentralbanken, nasjonalbanken i den danske sentralbanken, måtte da kjøpe unna egenvaluta, selge unna egenvaluta, få mix og trikset der, og det ble jo en...

Ja, det ble svett, tror jeg. Men det var jo et litt sånn artig år rundt da Sveits også ga opp sin fastkurs, men jeg husker så da ble det jo helt sjokkbølge, i hvert fall der du kom fra, det på Rogeland, hvor Anna var sånn der rogelending sitter med sånn der valutalån i Sveits og Frank. Det var blåmannhagen sine. Men nok om det. Vi er jo litt sånn, vi går inn i våren til våren, det er i normalverden nå, så

så skal det jo være litt tid for konfirmasjon og litt den type ting. Nå vet ikke jeg om det går sånn som det vanligvis gjør, men uansett, folk blir jo konfirmert under en pandemi også, og om det blir nå eller om det blir etter sommeren, det vet vi ikke, men vi skal nå snakke litt om...

nemlig det å spare til barn i lyset av at det også er et stortingvalg til høsten, som vi skal komme litt nærmere inn på, som kan få litt betydning også.

For å starte, det store spørsmålet som du ofte får inn er jo eget navn eller i barnas navn. Kan vi ikke bare begynne med det før vi går videre nedover i purra? Ja, absolutt. Uavhengig om du setter barnetrykten...

hver måned inn i barnas sparing, eller om du setter litt større engangssummer, for eksempel hvis barnet blir konfirmert, eller det er dobstag, eller besteforeldre ønsker å gi litt ekstra, så må du tenke litt over hvor du setter disse pengene. La meg bare understreke det aller først. Det er jo ikke slik at det er, det bør jo ikke være slik at den har dårlig samvittighet av at den ikke setter for eksempel pengene

i barnetrygden da, inn på en spareordning. For selv om man leser mye av dette, at mange sparer barnetrygden fast til barna sine, så mener jeg jo at det er mange gode grunner til at barnetrygden

skal gå inn i familieøkonomien. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke gjør kanskje sånn som enkelte andre venner eller naboer eller familie gjør, og setter pengene i barntrygden over til barnesparing. Fordi meningen er jo i barntrygden også at den skal du da dekke de økte kostnader som man har, i hvert fall noen av de som man har når man får barn.

Og jeg mener jo at det gjør familieøkonomien sin litt romsligere, og det er verre å si at den da eventuelt får anledning til å ta litt mer ferie, eller at man får lov til å pusse opp et barnerom, eller hva det skal være. Det er jo også et gode som kommer ungene til. Ikke sant, et gode? Så skal det jo ikke altså være noe som er større enn det som vi har.

Hvor la de pengene gå inn i familieøkonomien? Men likevel er det jo en del som mottar gaver fra besteforeldre eller andre i forbindelse med bursdag og så videre. Så da har en jo disse to valgene om å spare i barnas navn eller spare i sitt eget navn, altså foreldrenes navn. Og bare for å begynne med å spare i barnas navn, fordelene med det

og bare liste opp noen av de. Det er jo for det første at du holder pengene utenfor et eventuelt samlingsbrudd. Altså, hvis dere går fra hverandre, så kan en jo risikere at de pengene som i utgangspunktet skulle gå til barna, blir utført.

sausa inn i dette boet, som man kaller det gjerne. Altså, hvem som skal ha disse pengene, hvem som skal ha huset, hvem som skal ha ditt og hvem som skal ha datt. Og da, hvis den altså sparer i barnas navn, så vil den jo lettere kunne skille dette fra boet. Det er det ene. Og så må jeg bare da med en gang gi deg til å si at

Det er fullt mulig, for eksempel i en sambuerkontrakt, skrive at midler skal holdes utenfor boet. Altså typisk det som spares til barn, selv om dette foregår i en sikkerhet navn, at det skal holdes utenom boet.

Så det kan han skrive i sambakontrakten, det kan han også skrive i en avtale hvis du er gift mellom dere, sånn at dere har en felles forståelse av at disse pengene ikke skal gå inn i et bo, altså et samlingsbrudd. Men det var jo altså...

Fordelen med å spare i barnas navn er at det vil automatisk holdes utenfor. Den andre fordelen er at de samme pengene også holdes utenfor andre personer. Man kan tenke seg at hvis man får økonomiske problemer som foreldre, så vil namsmann eller kreditorer lettere kunne hevde at pengene som du har satt av

til barn, men i eget navn, skal inngå i et oppgjør. At du ikke får lov til å ha de pengene separat. Så det løser du jo lettere, juridisk sett i hvert fall, hvis pengene er satt under barnas navn. Så det er jo absolutt et reelt problem.

En reell grunn da, absolutt en god grunn til å spare barnes navn da, for å holde dem rett og slett utenfor eventuelle pengeproblemer.

så er det jo også et poeng da, hvis det i hvert fall når barn har blitt over 17 år, altså fullt 17 år, så vil du jo da, hvis du betaler formueskatt, så vil jo de pengene inngå i den skatten hvis det foregår i ditt eget navn. Foregår det i barnas navn, så vil det jo være på der aligningen den kommer fram. Og de fleste barn sliter ikke akkurat med formueskatt, sånn at

det er jo også da en fordel å spare barnas navn. I tillegg så kan jo da barna selge disse fondene

For eksempel hvis det er snakk om aksjefond da, når de er 17 år eller eldre, og det som er gunstig ved det er jo at da har den vanligvis så lav inntekt at beskattningen er null av fondsgevinster. Det skal jeg komme litt tilbake til, for det er jo ikke, det er også noe du kan få til om du sparer i ditt egen navn.

Så det er jo de kanskje fire fremste grunnene til at den skal spare i barnas navn. Når jeg likevel mener at for de fleste at det vil svare seg å være best å spare i foreldrenes navn, så er det jo tre hovedgrunner, jeg mener, som slår ut disse fire andre da.

For det første vil vi unngå det som før kaltes ø-formunderiet, som jo er statsforvalteren, at offentlige kommer inn og bestemmer hvordan forvaltningen skal skje hvis barnet har over 2G i formue, det vil si rundt 200 000 kroner.

Før var jo denne grensen på 75 000 fast, og nå ble den heldigvis både hevet og knyttet til grunnbeløpet i folketrykten, som er per nå 100 000, men som stiger fra åtte år. Så akkurat nå er det en 2G som rinner rundt 200 000. Vet du hvor blir dette håndhevet på en eller annen måte, eller er det bare snakk? Ja, til en viss grad, men du kan si at ...

Hvis du mottar store pengebeløp, altså barn mottar store pengebeløp, så kan det nok være at de griper inn i større grad. Men slik jeg har forstått det i den løpende forvaltningen, det er ikke slik at... Jeg var også stilt etter spørsmålet til bankene selv, og har fått det svar at strengt tatt så er ikke...

barnet juridisk, altså du står som juridisk eier av kontoen, altså du som foreldre. Så sånn sett så har du selv disponeret, du kan flytte for eksempel, for det var et sånt spesifikt spørsmål jeg spurte om. Hvis et barn har for eksempel over 2G, altså 250 000 i et rentefond,

og du ønsker å flytte deg over til et aksjefond, kan du gjøre dette da? Og da mente jo i alle fall i S-banken at du skulle kunne gjøre dette, så følger det at barn ikke kan stå som juridisk eier av den kontoren i den banken. Sånn sett så løser jo det problemet seg da. Men

sånn utenom det så kan du uansett unngå

Problemet med at overformyndige eller statsforvalter skal bestemme overforvaltningen, er at de ikke har lov til å plassere pengene på annet enn en veldig lav risiko. Det vil i praktiske hensyn si en sparekonto. Nå får de mellom 0,1 og 0,5 prosent på en sparekonto, så det vil tilsi en veldig dårlig forvaltning. Dette er jo også...

statsforvalterne smertelig selvklare og de er jo litt fortvilet kan du si på en måte om å øve akkurat det men du kan jo

unngå det problemet rett og slett ved å skrive et gavebrev eller et testament hvor det kommer frem til at det er barna selv i samråd med foreldrene som skal råde over pengene. Så skriv det på et brev, send det gjerne, eller send en kompi til fylkesmannen, og det betyr da at de midlene blir holdt utenom statsforvalteren. Så det kan du gjøre. Og da har du jo da

Da har det i og for seg unngått dette. Men det neste problemet, eller det neste fordel med å spare i foreldrenes navn, er jo at når ungene skal begynne å studere, så risikerer de å få stipendkutt, eller rett og slett ikke få omgjort del av lånet til stipend. Og det er synd for stipend, det er jo da gratis penger. Det er penger du får til å leie og ikke må tilbakebetale til lånekassen.

Slik det er nå, så er det en grense, altså formusgrense i lånekassen for stipendkuttet av 444.300 kroner for 2021. Så har de en skattemessig nettoformue over det nivået, så risikerer de altså kutt i 2021.

i stipender. Og det er mange som bitter erfar, og dette får du jo gjerne også avkorting i etterkant. Men er det sånn at det forsvinner alt stipendien hvis du går en krone over reformhusgrensa, eller er det gradvis? Nei, det avkortes gradvis. Det er vel 5 prosent. Det er ikke det over overskjutende over 444.300 kroner.

som avkortes da, så ses det også på hvor mange måneder du har fått dette stipendiet, men det er 5% av det overskyttende som kuttes men det er vel sånn at hvis du har, hva blir det?

sånn 6, hvis du er oppi over 600 000, blir det ikke det? Nettoskattermessig for mye, så tror jeg, hvis du har fulgt ditt studerende, at hele stipendiet forsvinner. Så det skjer jo, altså gradvis når du har, men altså, nei, det er ikke slik at det går gradvis etter du har bygget dette nivået på 444 300 da.

Og det er litt viktig, og det tror jeg blir et større og større anførselstegnt problem. Nå kan selvfølgelig disse reglene også endres fra lånekassen sitt ståsted. Så om du har en treåring nå, eller en tiåring nå, så er jeg ikke sikker at det der blir et problem.

når hun eller han skal studere. Eller det kan bli et enda større problem. Dette vet vi ikke, men sånn som det er nå, så er det jo klart et incitament å spare i foreldrenes navn. Og sist, men ikke minst, tre argument som jeg mener er dette med dårlig impulskontroll, rett og slett. Når ungene er bygge og 18, så kan de jo da, i utgangspunktet i hvert fall, hvis de ikke har sett noen begrensninger på utgangspunktet,

På den gaven så råder de over sin egen formue, pengene selv, kan gå til en russabuss eller en sydentur eller en deilig helgetur til København. Hvis du ønsker at de pengene i større grad skal gå for eksempel til når de skal etablere seg i bodemarkedet på en annen måte, så kanskje du skal holde de litt lenger enn

de selv kan disponere ved 18 årsdagen. Sånn sett så taler jo også det for foreldrene. Jeg er jo i bunn og grunn da, så mener jeg at det er mest argumentet for å spare i ditt navn, altså foreldrenes navn. Har du spinket spart i 18 årsdagen

år, og så er det en tur til Ayia Napa, og så er det borte. Det er jo bittert. Og så er det jo også det at bare for å komme tilbake til det poenget med å selge skattefritt, som man kan gjøre, eller som barnet kan gjøre hvis de har

for eksempel fondsandeler når de eksempelvis studerer og har lav inntekt. Da er det slik at hvis du selger fondsandelerne i den perioden eller får annen kapitalinntekt, så blir den ofte skattefri rett og slett fordi du har en lav arbeidsinntekt. Og

Det kan du jo enkelt gjøre også hvis du sparer opp disse pengene i foreldrenes navn, men overfører de i den perioden hvor de faktisk har lav inntekt. La oss si at de studerer, og du ønsker å spare i ditt egen navn for å forsørge for at de ikke får stipendkutt.

Da kan du likevel overføre fondsandeler gradvis til ungerne, og så øvertar jo de da

De overtar jo den skattemessige gevinsten når de mottar fondsandelene. Så hvis gevinsten for eksempel skulle være 50 000, du sparte opp det, øverfører fondsandelen for en halv million, og det ligger der 100 000 i gevinst, så kan du jo overføre...

Kanskje 100 eller 200 000 per år, slik at ikke ungerne øverskrider grenser i lånekassen. Samtidig som de da, i det året de har lav inntekt, kan selge deler av disse fondsandelene for å realisere denne skattemessige vinsten, men altså slippe skatten hvis de har lav arbeidsinntekt.

Og så kan de reinvestere de pengene i enten et lignende fond, eller noe helt andre fond. Og fortsette sparingen, så poenget er bare at de må selge for å realisere gevinsten, for på den måten å gjøre den skattefri.

Så hvis du er med på den lille operasjonen der, så vil du altså få benyttet dette skattehullet, selv om du altså har spart i ditt eget navn helt til du gjør overføringen. Kanskje litt på siden, men hvis du skal da for eksempel kjøre noe av det inn i en BSU-konto etter hvert også, så må du vel sørge for at det er nok skattehullet

overfører nok, eller er det til at du også får et skattefradrag? Ja, tenker du da at penger skal overføres fra for eksempel et fond? Ja, si at du får litt fondspenger fra foreldrene dine, og så har du lyst til å putte noe av det i BSU for å få med deg et skattefradrag også, så er det vel avhengig av at det er en viss

mengde penger i de overfører for at du skal ha nok skattbar inntekt til å få et skattsfradrag, eller tenker jeg feil? Ja, du må jo ha en inntekt, arbeidsinntekt på, unnskyld ikke arbeidsinntekt, du må ha du må jo ha i hvert fall en skattbar inntekt på vel over, hva blir det, over 70 000 for at du, eller 75 000 blir det vel nå, for at du skal kunne benytte det fulle PSU-fradraget som nå er

som nå vel er drøyt fem og et halvt tusen, er ikke det, per år. Har du altså lavere inntekt enn det, så får du ikke benyttet fullt ut BSU-fordrag. Ta for eksempel at du tjener mindre enn frikortgrensen på 60 000, så har du ikke noe skatt du skal betale, og dermed får du heller ikke benyttet et

et BSU-fradrag, så sånn sett så er det ikke så gunstig å ikke like gunstig kanskje å spare i BSU da, selv om du får like fullt en god rente. Ok, snakke litt om hvor man skal altså navn, det juridiske, det formelle først, men jeg sparer jo til mine barn, jeg sparer til en nivå, og alle pengene der går inn i

en type fond, nemlig et globalt indeksfond. Gjør jeg det riktig? Ja, det synes jeg absolutt du gjør. Med mindre nivå enn dine 23 år, så skal du i boligmarkedet neste år. Så gjør du det riktige. Barnesparing, altså aksjefond er jo som skapt for barnesparing. Vi snakker gjerne om 10-20 år sparer for barn, og da bør du absolutt

benyttet aksjefond. Mange sier at de sparer i fond. Det er viktig å presisere at det finnes mange typer fond. Det finnes rentefond, obligasjonsfond, kombinasjonsfond, og det finnes også aksjefond. Det er aksjefond du skal gå for når det gjelder barnesparing. Du kan eventuelt, eller barnet kan eventuelt, plassere om i litt mindre risikable fond når det nærmer seg uttak. Men i utgangspunktet så bør de gå i aksjefond og helt så lav

som mulig. Så når du da putter de globale indexfondene, så er det i hvert fall helt et etemi-bok, for det er jo såkalt passiv valgting, altså det er

aksjeforvaltning som følger slaviske børsene rundt omkring i verden og prøver ikke å vedde og bli bedre eller dårligere enn de fordelen er lavekostnader kanskje 0,2-0,5% versus en aktiv aksjefond som per år kanskje koster deg opp mot 1,5% pluss og det er jo verdt å få med seg også den forskjellige avkastningen per år

Jeg har på tanke sånn regnestykkemessig, hvis du ser på banksparing versus aksjefond, la oss si at du setter av 1000 kroner hvert år i 20 år, og la oss også forutsette at bankrenta stiger til et...

er litt mer vanlig nivå. Vi har tenkt oss 3%, det er veldig høyt, hvis du ser på dagens nivå. Men hvis du ser de siste 15 årene, så er ikke dette uvanlig høyt. For enkeltes skyld setter vi den på 3%. Altså, i et aksjefond skal vanligvis ligge mellom 2-4 prosentpoeng over en slik rente. Du skal få betalt for den ekstra risikoen du tar.

Hvis du da får 6% i aksjefond, altså 3% i banken og 6% i aksjefond, så vil du når du er 20 år gammelt, få ut 286.000 hvis de plasserer deg i banken, mens i aksjefond så vokser det med 387.000, altså drøyt 100.000 kroner ekstra.

bare på at du tilter risikoen litt høyere. Det er ved jevn sparing. Hvis du i stedet får sett av 50 000 kroner når barnet blir født, bare for å se på et engangsinnskudd, så vil beløpet etter 20 år vokse til 93 500 i banken med 3% rente. I et aksjefond, hvis det er 6%, så vokser disse pengene til 160 000 kroner.

ganske betydelig, nesten 70 000 mer. Så det bør gi en pekepinn på hvor stor denne ekstraavkastningen er. Virker ikke så høy, du tenker 3% i året, det virker ikke så mye, men rentes og renteeffektene er ganske durable på akkurat slik regnestykke. Og det er klart, hvis du ser de siste årene, så har jo denne forskjellen mellom sparerente og aksjefond vært større.

vesentlig høyere. Så hvis vi skal måle da akkurat la oss si 15 eller 20 år tilbake, så ville vi fått en kolossalt mye større forskjell i avkasting mellom bank og aksje. Men jeg skal ikke ønske å ikke liksom

så late som om den enorme forskjellen skal vedvare i neste 20 år, og det tror jeg ikke den skal gå ut fra i hvert fall. Men like fullt så mener jeg at selv med et sånt dru eller enestykke, så er det jo ikke tvil om at du bør gå for aksjefond. For det er et veldig viktig poeng. I et aksjefond, og det er jo sånn, da vil jo den avkastning du får år for år, den vil bare bestå i aksjefondet.

Mens hvis du derimot lar det stå på en bankkonto, så må du hvert år betale litt skatt av de renteintektene. Og det er jo rentesrente-effekten av en avkastning, nemlig at du lar avkastningen for rentasegene få lov til å være med videre på dette spennende eventyret som sparing er. Du skal ikke dele den med staten før...

du endelig tar ut pengene for godt. Og det er et vesentlig poeng da, mellom banksparing og aksjefondsparing. Så kan du jo, hvis du synes det er litt dølt med ordet sparing, så kan du se på når du putter aksjefond, at du investerer kanskje mer enn at du putter på en... For deg selv da, kan du slå deg litt på en... Hvis du putter inn et globalt indexfond, så kan du juble litt i innenvendig når app

og Facebook legger frem gode tall og sånt, for det er dobbelt bra. Det er bra for fondet ditt, og det er bra for oljefondet, og det er sikkert mye det er dårlig for også, men det er du føler at du har noen kort med i spillet da, på det som skjer på verdensmarkedet, og det er litt gøy det også. Absolutt, og når du nevner det, så må jeg jo også

Jeg sier at for den som er litt oversnittinteressert i både kanskje fond og spesielt aksjesparing, så skal jeg ikke gå rundt og si at du er uklokt og ikke lager din egen lille portefølje av enkeltaksjer.

Det er ikke en lille fond. La oss si at du kjøper 10-15 enkeltaksjer, da kan du gjerne gå for enten selskapet du har tro på eller du har kompetanse for, og lage en liten portefølje for barna. På den måten vil du i hvert fall spare litt kostnader. Selv om det er billig å investere i indexfond, så vil du spare 0,2 eller 0,5 prosent i året. Riktig nok betaler du en liten...

en engangs utbetaling når du da kjøper disse aksjene, men i det store hele så vil nok kostnadsmessig dette være en fordel å lage ditt eget fond, men det er klart risikoen blir noe høyere selv om du sprer på 10-15 aksjer, gitt globalt indeksfond så sprer du kanskje på 1600-3000 forskjellige aksjer, så det vil jo være en ganske stor forskjell i risikospredning.

Men jeg skal ikke si at det er noe dum vei å gå. Hvis du vil høre litt mer om fond, så kan du spole deg et par onsdager tilbake i spilleren din, og finner du da en egen sending. Vi hadde episode om fond, en litt sånn ABC til fondsparing, og litt mer ned i dybden om fond, og hva alt dette verden her består i.

Jeg tror det var sånn cirka rundt den, hvis jeg ser i kalenderen min nå, hvis jeg gjetter riktig, vil du gjette også, mens jeg tenker rundt 21. oktober.

Jeg lurer på den 21. april som var den. Ja, det kan godt være. Vi var inne om BSU. Jeg har jo hørt det mange ganger at ungene mine får penger, de skal rett i BSU, selv om snepen er 13 år. Har det noe for seg? Ja og nei. Hadde du sagt det til meg og spurt meg for to år siden, så ville jeg sagt kanskje mer definitivt nei.

Nei, fordi det er jo synd at det som skjer når du sparer i BSU, og jeg vet spesielt en del besteforeldre ønsker jo helst å spare i BSU til ungene sine, fordi de vil hjelpe dem fremtidig i boligmarkedet. De føler en trygghet ved at pengene er låst til bolig. Og det skjønner jeg veldig godt. Fordi at

da vil det jo også stagge litt den impulskontrollen som vi snakker om, fordi at det vil jo være veldig uklokt å ta et penger fra en BSU-konto og bruke den på en app, selv om det definitivt har skjedd, i alle fall i våre deltagere i Lyksensfellens historie. Så det er ikke det. Det er ikke eksisterende problemer, men de fleste unngår jo det, og det blir jo da en slags et stengsel for de fleste, at du er nødt til å bruke dette boligformålet, hvis du ikke må tilbake på lovskattefordelen. Men

Det er klart at hvis du sparer for å få barn i BSU-konto, så vil jo ikke de, det skattefordaget vil jo ikke få da, i hvert fall ikke hvis foreldrene har tidligere benyttet seg av en BSU-konto. Da forsvinner det skattefordaget for barn, for det første er det ikke lignende, det er jo ikke for egen inntekt, og for det andre når de da bikker, når de da er 17 år og skal betale skatt for egen inntekt, så er det jo veldig mange som ikke har høy nok inntekt,

til å betale skatt. Og hvis de da har spart, eller for det beste for dem har de spart i BSU, så de 5500 som du kan få i skatter for dag, altså du kan spare 5500 på skatten, ikke sant? Hvis det er et fullt innskudd på 7500 som det nå er, de får det ikke brukt. De 5500 bare forsvinner hvis du ikke har noe skatt eller avgift du skal betale. Og det er jo synd. Men så kan du si at

Med den nye omleggingen av BSU som jeg fikk fra med 2021, så vil du uansett ikke få lov til å spare, eller du får ikke lov, unnskyld, du får lov til å spare, men du får ikke noe skatter for deg når du har kjøpt egen bolig. Og det betyr rett og slett at de fleste som sparer i BSU kommer aldri til å fylle opp

hele kontoen, rett og slett. Fordi de bruker kanskje de kjøper en bolig før de har spart opp de 300 000 på kontoen. Og da er det sånn sett ikke så farlig om at den har mistet noen BSU-fradrag på

på veien. Men jeg vil likevel advare mot de som sparer kanskje, la oss si at du begynner å spare det barna i BSU-kontoen når det gjelder det er ti, og så hvert år så fyller du opp kontoen, og så når du da har blitt kanskje 19-20 år, så står det kanskje 200-250 000 eller noe på 300 000 på kontoen. Det er litt dumt da, for det at barna kunne jo da selv ha spart

noen år før de kjøper denne boligen, fått dette skattefordraget, men hvis dere som foreldre eller besteforeldre allerede har fylt opp kvoten, ja, så får dere ikke skattefordragene, eller får ikke barnet skattefordraget. Da vil jeg heller, hvis det er viktig at de sparer i en konto til boligformål,

så vil jeg heller spare til en sånn BSU Plus eller BSU 2.0 variant som jo gir den samme gode renta, men skattefordraget forsvinner ikke rett og slett fordi det ikke er noe skattefordrag i sånne type boligsparekonti. Så spare heller der vil jeg egentlig oppfordre det.

Og så bare så har jeg ikke sagt det, også den andre treordsforkortelsen på treord, ASK, aksjesparkonto. Ja, det er det jeg skal spørre deg om nå. Det må vi snakke om. Ja, for det er jo en spareform som er også ganske gunstig for langsiktig sparing, også for barn. Men da bør du være litt oppmerksom på at hvis du skal

Hvis du sparer i ditt eget navn og skal overføre de pengene når barna blir for eksempel 20 eller 18 eller 25 år, så er det altså hele aksjesparkontoen som må overføres.

Du må ikke spare, for eksempel hvis du sparer to barn, eller tre barn, så må ikke all den sparingen foregå i den samme aksjesparkontoen. For da kan du ikke splitte den til barna, uten at det blir skattemessige konsekvenser. Da bør du heller spare, og jeg tenker jo uansett, så er det jo litt mer oversiktlig å spare og opprette tre aksjesparkontoer, altså ett for hvert barn.

og som du da kan overføre når du ønsker det for hvert enkelt barn da. Så det er jo bare et sånt litt tips jeg har der på slutt når det gjelder akkurat aksjesparkonti. Så er det ikke slik at du på det liv må spare en aksjesparkonti heller hvis du

Hvis du sparer et globalt indeksfond med lave kostnader, så er det ikke så stor sannsynlighet for at du vil bytte på disse fondene underveis. For det vil du kanskje heller gjøre hvis det er et aktivt fond. Kroppforvalter gjør det dårlig, eller du blir irritert av høye gebyrer. Indeksfond har jo lave gebyrer.

Da kan du jo, hvis du ønsker det, holde den sparingen utenfor en aksjesparkonto, og så at de overtar dette når alderen er nådd. Fordi det som er en stor fordel med aksjesparkonto, er jo at du kan selge fondene underveis, du kan bytte på fondene underveis, uten at det blir...

uten at det blir en beskattning av gevinsten før du tar ut de pengene, eller overfører pengene, eller fører konto nå, for godt. Så når du tar ut pengene for godt, altså gevinstene, det er da du skal betale skatt. Men det betyr da at hvis du ikke skal bytte, altså hvis du ikke skal selge noe underveis,

så er det ikke noe stor poeng å holde denne sparingen i en aksjesparkonto. Jeg driter meg ut. Jeg har puttet all sparingen i en aksjesparkonto til mine tre barn. Så det blir et salig kaos i 2023, hvor ting skal ut derfra. Men det har jeg valgt å prokrastinere. Dette tar vi når det kommer, rett og slett. Men senere spareavtaler har jeg funnet ut ved. Jeg var også litt stuss i starten. Kan du ha en aksjesparkonto, kan du ha flere, men det er jo ingen...

sak å ha flere sånne kontor i banken. Det eneste er at jeg må gjøre det via nettleseren og ikke via mobilen. Det er det eneste forskjellen for å opprette flere aksje-sparkontoer, hvertfall i den banken jeg er her. Det er noen banker, tror jeg, som har en begrensning på antall konti per ...

Ja, rettighetshaver, mens andre ikke har det. Så bare sjekk med din egen bank, men jeg tror at de som har en øvre begrensning, og snakker med, tror jeg, om fem til seks ulike konti, så skal du godt gjøre at du når dette taket uansett. En liten siste innspill fra siden her. Vi snakker mye om indexfond og sånt, men det finnes jo en del fond som har gjerne navn som Barn, Barnespar, Barnefond, Barnditten, Barndatten.

Hva tenker du om denne type fond? Det er jo nærliggende. Jeg skal spare til barnet mitt. Da finner jeg et fond som heter XXX Barnefond. Det må jo være lurt å putte pengene mine inn i. Ja, heldigvis er de fondene som bærer slik navn blitt noe bedre, vil jeg si. Det er ikke så mange som banker som tilbyr lenger den type...

navnefond, hvis jeg kan kalle det. De benevner fondet noe spesielt, pensjon eller barn. Generelt er det ofte litt dårligere i det, synes jeg, fordi det blir gjerne et litt ganske dyrere fond. Det blir ikke nødvendigvis et bedre fond av at du kaller det barn foran, eller at det er pensjon foran, eller hva det skal være.

så jeg råder jo de fleste det går for litt sånn enkle indexfondsløsninger. Men det skal jeg si altså i et indexfond og et globalt indexfond som er liksom vår sånn der default løsning ofte i dine penger, ja så så fordeles jo pengene på

i hvert fall i de mest populære indexfonder, som er DNB Global Index og KLP Aksje Global Index, fem er det vel, på rundt 1600 selskapet. 60-70% av de pengene er egentlig notert på amerikanske børser. Så amerikanske selskapet...

Dette er et tema som vi har snakket om før. Men jeg tenker spesielt for langsiktig sparing til barn, hvis vi snakker 15-20 år, så kan det jo nok med fordel, tenker jeg, ta noe høyere regionrisiko for denne type sparing, og eventuelt ha noe, 10-15% eksempelvis, i et sånn indexfond som investerer i fremvoksende markeder. Altså Kina, India, Brasil, Sør-Korea og så via Russland.

det kan godt tenkes at de vil ha en bedre og sterkere økonomisk vekst enn en god gammel i USA. Så det er jo en retning du kan gå. Og så er det jo også slik at gitt sånn globalt innsatsfond, så er det vel noe sånn som rundt 20% av pengene som går i den med litt sånn brei pensel, kan kalle teknologiselskapet. Så riktig nok sånn 20% av pengene går

i det, hvis du også tar med, ikke sant? Altså, hvis du ser på de som er toppvektet i et globalt indeksfond, så er det type Facebook, Apple, altså det er teknologiselskapet der, men under de igjen, så er det ganske mange tradisjonelle, konvensjonelle selskapet. Så hvis du ønsker å ha en litt større tilting mot teknologi, og

Og det kan være veldig god grunn til, hvis du tenker igjen til 15-20 års forband, så kan det være at du skal sette litt overvekt i et rent teknologifond. Der finner du også indexvarianter. Litt vanskeligere, litt lavere tilbud, men du kan finne noen indexvarianter også på

teknologifond. Og så har de også, for så vidt det skal sies, noen gode aktive fondsmuligheter der, blant annet i DNB sitt fondsunivers. Jeg fikk jo også en tilbakemelding via Facebook, så gi oss gjerne en tilbakemelding der, dere som hører på oss, og

dine penger, heter vi på Facebook og Instagram, om en som mente at vi var litt for, kanskje for positive til indexfond i all den tid det var veldig, eller vi var kanskje ikke mer oppmerksom på å opplyse nok om risikoene rundt indexfond i og med at de er så tungt vektet

teknologisektoren også. Og det er en god tilbakemelding det, men husk det at det er mye, det er Apple, det er Microsoft, det er de store selskapene, så jeg er inne og titter nå, da ser jeg at Facebook blant annet er

sortert under kommunikasjonsektoren. Man kan jo hevde at det også er teknologi i all tid det er det, og Google også. Så kanskje det er enda større enn disse 19,5 prosentene som Målingsdalen oppgir som teknologisektor. Så husk det, inndegg alt, spesielt når du kommer til aksjemarkedet, innebærer en form for risiko. Og du kan overvekte det, eller du kan undervekte denne ved å eksempelvis kjøpe

teknologi, eller eventuelt å kjøpe litt mer verdiaksje eller fond som går i den retningen da. Avslutningsvis her så skal vi en tur seks fot under, altså på den kirkegården ingen besøker, men man burde kanskje ta en titt på innmellom denne, hva skal jeg

fondskirkegård, eller hva skal vi kalle det? Dit man drar for å endre navn på fond, eller legge ned fond, for det skjer. Ok.

Absolutt, det skjer. Og det er fond du ikke helst ville ha vært eier i. Det kan vel røpe såpass. For det er jo sånn, en del fond kan både skifte navn og eiere også. Vær særlig aktive fond. Når du skal ha dem i 15-20 år, gå gjerne inn og se på historikken til fond også, hvor gammelt det er. Men

Alt dette her kan vi snakke om i all evig tid. Det var ikke det vi skulle snakke om i dag, men vi har hvertfall snakket mye om sparing til barn, og rådet blir da, hvis du skal kort oppsummere det i noen punkter, Spar i ditt eget navn, overfør pengene og fondene når barnet er i studiealder og har lav inntekt, så de kan få realisert dette skattefritt, og spar i aksjefond, hovedvekten, globalindeksfond.

Enkelt og greit. Takk skal du ha, Holger. Takk også til Magne Antonsen, som skrur dette sammen fra sitt hjemmekontor. Følg oss på Facebook og Instagram. Det heter vi Dine Penger begge stedene, men viktigst av alt, søk oss opp i gruppa vår som heter Pengerådet på Facebook og bli medlem der. Der begynner det å bli ganske mange tusen medlemmer som diskuterer flittig, og det er kjempefint.

morgen allerede er vi tilbake med en liten hurtig podd med spørsmål og svar. Det blir spennende, Holger, å se hva folk lurer på denne uka også. Definitivt. Alt er hyggelig det. Takk for at du hørte på. Ha det. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi. Du har hørt en podcast fra VG.