Kronen fortsetter å holde seg svak, og fortsetter den å svekke seg, kan vi få en ny renteheving til sommeren. Hva er det egentlig som skjer, og hvordan kan den svake kronen påvirke din private økonomi fremover? Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Ja, Hallgeir, det er tema for dagen. Og til slutt i sendingen skal vi også komme med noen reisetips til hvor man bør reise i sommer, da med en liten valutavri på det. Kan ikke du fortelle litt hva som har skjedd den siste tiden med den kongelige norske mynt? Jo, da.
Det som har skjedd de siste årene egentlig, er jo at krona har blitt svak mot i hvert fall de viktigste valutene. Euro, dollar, og de 44 valutene som vi måler oss mot, de som vi handler mest mot, har vi hatt en tydelig svekkelse de siste årene. Og det er flere grunner til det. Men det som har skjedd,
Den siste tida var at for det første vi fikk en litt overraskende renteheving rett før jul. Den gjorde at
styrka seg litt. Det var rett og slett slik at det er sånn at når renta, altså isolert sektor, når norske renta øker, så blir det også litt mer lønnsomt å ha pengene stående her i landet, og da tetrekker den seg utenlandske valuta, altså det vil si at det
Selger man for eksempel dollar og kjøper kroner av den grunnen, så stiger kronerkursen. Det var det som skjedde i desember. Noen tenkte at dette var en genistreke fra Norges Bank, og virkelig tror til nå når alle tog.
trodde at de skulle holde den flat, og på den måten signalisere at her kommer nok til å kjempe for at krona skal ikke falle så mye. Og det virker i og for seg, det er ikke sikkert det som er intensjonen, men det virker i hvert fall sånn i noen uker. Krona fortsatte å styrke seg utover januar egentlig, men har nå gått motsatt vei. Det virker ikke som om den medisinen
tok helt på investorene, så krona har svekket seg igjen mot de viktigste valutene, spesielt dollar og euro. Så as we speak, akkurat nå ligger den på 10,93 mot dollaren, altså tett opp mot 11 kroner. Den har ikke nok vært opp mot 11 kroner
20 er vel toppen historisk i oktober i fjor. Det var den siste perioden der den svekket seg voldsomt. Og nå er den altså 10,93, ikke så langt derifra. Når det gjelder euroen, så har den også da svekket seg mot den. Og euro nå koster 11,74 norske kroner. Altså den går mot
Det er jo voldsomt når du tenker på ikke så mange år siden at den lå og vippet mellom 7 og 8 kroner. Så er jo dette en betydelig svekkelse. Har riktig nok vært helt oppi 12,5, men det var bare på en enkel dag. Nå er det jeg som får lov til å holde en liten quiz her på verket. Hvilken dag var det, tror du, Andreas? Ja.
Hvor euroen var på 12,5 kroner? 12,5 kroner. Rett til vers og nesten rett ned igjen. Var det rundt nedstengning da kanskje? Ja, Pepsi Pepsi. 12-13 mars 2020? Ja, eller det var vel 20. mars da. Men han begynte jo før det altså. Men han var vel toppen hvis jeg leser charter riktig her. Så ja, det var det.
rundt 20. mars. Så nå er en, hvis du tar vekk akkurat den voldsomme utslaget der, så er en nærmest all time high, en nærmest altså...
nesten 12 da. Den var jo opp og mot og lukte på 12, 11, 80 i sommeren juni 2023 faktisk. Da fikk vi jo en ganske smel trine da. Forrige gang vi skulle på sommerferie. Og nå skal du få et spørsmål fra meg som ingen egentlig klarer helt å svare på, eller mange svarer veldig bastant, men ingen kan vel med hånden opp hjertet si at de sitter med fasiten på hvorfor
Kronekursen er så svak? Nei, man trekker inn mange ting. Noen trekker inn regjeringens skattepolitikk, og ikke minst, tenk ikke bare på det som er mest aktualisert nå, altså exit-skatten, men også lakseskatten som ble innført over natta.
For en stund siden, og det er klart jeg har jo svekket investorene sin tillit til norsk skattepolitikk og nordmorsk politikk, at de endringene kommer så plutselig.
Men de som har gått grunnig gjennom tallene, mener at den effekten er ikke den avgjerende. Dette er jo ikke noe som man kan sette to strek under svar på. Det er årsaken til norske kronisvekkelsen, men det er altså flere varianter, forklaringer.
Det er ikke bare spekulasjon som driver kursen opp og ned. Det er også fundamentale økonomiske forhold, sånn som for eksempel at Norge er et lite åpen økonomi. Det er veldig mye eksport, og når priserne utvikler seg til gunst for norske bedrifter, altså at prisen på aluminium, olje og så videre stiger, så vil det også ha en konsekvens for kroner.
Teknisk sett er det spesielt oljeprisen som kan løfte eller svekke kronekursen. Det som skjer når for eksempel oljeprisen stiger, nå er den forholdsvis høy for så vidt, men når oljeprisen stiger skal jo bedriftene, oljeselskapene betale mer
Skatt betaler opp mot 78% til den norske skattstaten av inntektene.
Og da må de i første omgang veksle disse pengene fra utenlandske valuta, der de selv har, og til norske kroner for å betale den skatteregningen. Jeg tror det skjer seks ganger i løpet av året eller noe sånt. Det skjer ikke kontinuerlig med andre ord. Så du får sånne topper, og da må en forent faktisk veksle til norske kroner, og det kan i første omgang, i hvert fall når
oljeprisen stiger mer enn forventet, den effekten fører til forsovetens kronestyrking. Men så da, når staten har fått inn disse pengene, så skal de jo rett ut igjen nesten. Da skal de jo investeres gjennom oljefondet, og da kjøper jo oljefondet mer Apple, mer Novo Nordisk, mer Microsoft, og så videre i stedet.
sin. Og det svekker norske kroner, for da skal han ut og kjøpe selskapet som er notert i dollar. Så den effekten av for eksempel stigende oljepris kan altså slå ut på to forskjellige måter med litt forskjellig tidsintervall her. Så det er jo noe i realøkonomi, altså de penger som skal inn i oljefond, som skal inn i norske statskassen i form av skatt. Og noe selvfølgelig også er
spekulasjon, og ikke minst, det er klart, det ene er da spekulasjon som er drevet av endringene i økonomisk politikk, forventningene til renter og så videre, men det er klart at når da for eksempel rentene i utlandet, hvis de faller, og Norges Bank velger å holde
sine renter stabile, altså ikke sette de ned, så vil jo norske kroner være litt mer attraktive. Altså du får litt mer rentepenger da hvis du setter de i norske kroner. Så det er altså utsaksgivende. Kan ikke for eksempel lausrive norske rentepolitikk for utlandet, hvis det er for stor forskjell, hvis norske renter er veldig lave, så vil det da svekke kroner.
Men nå er det jo motsatt egentlig. Nå ligger jo den norske rente vel så høy som de vi måler oss mot internasjonalt, men like fullt så får vi altså en svekkelse. Skal jeg nå også si til slutt at at kroner svekker seg akkurat de siste dagene, det er et tynt marked under påskedagene, så det er jo den type ting som også kan spille inn. Og, men...
også at vi er en gang i full fart inn i et lønnsoppgjør, og forhandlingsbrød, høye krav, dette at tross alt norske eksportbedrifter går fantastisk godt, gir seg utslag i at også de ansatte vil ha mer lønningsposten, og det driver da, forventer man, opp lønnsoppgjøret.
Lønnsveksten, lønnsveksten driver opp inflasjonen, inflasjonen driver opp renten, og så har vi det gode andre. Forhandlingene er også, og hvordan man tror det kommer til å gå, er også viktig for kroner.
Sånn som kronekursene er nå, den er jo klart svakere enn det Norges Bank så for seg på tidligere stadion, som teller mot at de enten dytter utsetter rentekuttet, eller at de drar fram pisken igjen og strammer til igjen. Og det er ikke helt usannsynlig at vi kan få en renteheving nå inni de neste månedene? Nei, Handelsbanken var raskt ute med en rapport i, ja nå spiller vi jo den inn tirsdag,
Så de var ute med en rapport tirsdags morgen, rett etter påskehøytiden, der de konkluderte med at denne kronesvekkelsen kan utsette rentekuttene til Norges Bank, og peker også på at i den siste rentebana, eller den siste prognosen til Norges Bank, så ligger det også innen 5-10% sannsynlighet for renteheving. Så det kan også skje hvis krona...
fortsette å svekke seg. At den rett og slett settes opp, og ikke sånn som man hadde håpet at den skulle settes ned. Klas har lite filosofi med nytt her nå, Alger. Hva er egentlig poenget med at vi har en egen norsk valuta, norsk krone? Hadde det ikke vært mye enklere for oss å bare gått over til aura? Jo, men ikke sant. Gjergjorda
på hele økonomiske politikken til Norge i så fall. Vi står mindre frie til å føre den økonomiske politikken vi selv vil hvis vi skal knytte oss til euro. Men ja, det er klart at det vil føre til mindre svingninger for...
for oss. Det er jo en del mindre valutaer som norske kroner, svenske kroner, danske kroner kan vi holde ut av for, for den er jo fortsatt ganske sterk. Men når du får to, tre så kjempestore, kraftige valutaer, i hvert fall til euron og dollaren, hvor det meste av all internasjonal handel går via, går gjennom, det blir jo vanskelig kanskje, hvis man ser fram 100 år, å holde på disse små
småvalutaene som vi må si at den norske krona er. Ja, da er det klart at det er dessverre
valuta eventuelt blir da. Hvis flere land går inn i euro, eksempelvis, og det er flere land som knytter seg veldig sterkt mot dollaren. Husk at svært mange land, i hvert fall i Latinamerika, og spesielt der, har jo nesten en til en prøve i hvert fall å få en veldig nærknyttning til en dollar. Jo flere land det snakker om, så blir det færre land å spekulere i for å investere også, og det gjør jo da
Norske kroner, som er en av de små, men mulige valutene å spekulere mot, er sårbare. Du søker ikke kjøre helt sånn argentinsk pesos? De kjører jo en kontroll alltid litt hver 10 år og starter på nytt igjen. Det er også en mulighet. Det er det. 20 prosent inflasjon. Det er vel noe sånt da. La oss ta det litt nærmere da.
La oss snakke om fond først. Det er jo grep man kan gjøre. Vi har snakket om det tidligere også, dette med å valutasikre fond og ikke valutasikre fond. Det har vel ikke vært en kjempe
god løsning for de som valgte å valutasikre fondet sitt nå med tanke på at kanskje krona skulle styrke seg? Nei, det ville vært veldig synd. Hvis du hadde gjort det for, la oss si, fem år siden da, så ville du vært glippet med ganske massiv oppgang i fondet ditt bare på grunn av valuta, altså kronesvekkelsen. Et globalt indeksfond har de siste fem årene holdt jeg fast, steget 123 prosent
Altså godt over en dobling på fem år. Det er hvis du eier et vanlig globalt indeksfond, altså et aksjefond som eier rundt 1400 selskapet,
rundt omkring i verden, mesteparten i USA, så det er jo dollaren som er viktigst. Hadde du eid samme fond, men såkalt valutasikret, det vil si, altså de fleste nå, men eier jo heldigvis da,
et ikke-valutasikret fond. De fleste aksjefond som er investert globalt er ikke-valutasikret. Ditt fond eier aksjene notert i dollar eller euro. Men hvis du valutasikrer fondet ditt, så
så eier du dette fondet i norske kroner, og da er det kun avkastningen i selve selskapene som er avgjørende for om det går dårlig eller godt med fondet ditt.
Og de siste fem årene så har et sånt fond, altså søsterfondet til et valutasikret fond, ville gått opp med 60 prosent. Ganske stor forskjell. 123 versus 60 prosent fortsatt. Mye bedre enn å ha, altså vesentlig mye bedre enn å ha pengene i banken eller andre plasser, men det lukter mer, lukter bedre av 123 prosent enn 60 prosent, eller drøyt 60 prosent tross alt.
Så nå har man hatt en voldsom, norske fondsparere har hatt en voldsom effekt av å ha pengene sine i vanlige globale aksjefond, som altså ikke er valutasikret. Og merk her, det er
Det er ikke den samme effekten du får hvis du har det i norske aksjefond for eksempel, for der har du ikke noen valutteffekter, er det kun utvikling av burslåbør som er bestemmende for om det går bra eller dårlig. Men har du de globale fond, så er det altså både utvikling av selskapene, men også utvikling av valuttene som bestemmer om du gjør det godt eller dårlig. Og det er altså for...
For rentefond, derimot, det har vi snakket om en del tidligere om, rentefond har blitt veldig populære, der er de som regel valutasikret. Hvis det er snakk om internasjonale rentefond, altså fond som investerer i internasjonale obligasjoner,
De mest populære rentefondene her til lands, der det vel er mest penger, i hvert fall for privatpersoner, de investerer jo primært uansett i norske rentepapirer, så da har du ikke noe valutaffekt uansett. Men skulle du investere i et internasjonalt obligasjonsfond, så er det som regel valutasikret, fordi du vil rett og slett ikke ha den...
Hvis du ikke valutasikrer den, så vil avkastningen bli så uforutsigbar. Du vil jo sikre deg renteavkastningen, og ikke den litt mer svingete valutaeffekten av den. Så der har de fleste fond i hvert fall valutasikret investeringene. Det er dine fond. Og når det gjelder...
Ja, det glemmer du jo fort når det gjelder det andre du sparer i, som typisk er folketrygden. Altså, tenk ikke det som sparing, men det ligger jo på bok og skal betales ut når du blir pensjonist. Eller innskuddspensjonen din, eller ytelsespensjonen hvis du er offentlig ansatt. Så er den også som regel...
er den som regel valutasikret. Den effekten, og så kan man altså si at folketryggene har det ikke noen direkte valutaeffekter uansett, for de er jo knyttet til rett og slett lønnsveksten, så den er nesten som en obligasjon å rekne, men
Men på ytelspensjon og på innskuddspensjon, ikke minst, så vil som regel de investeringene være valutasikre faktisk. Så der har det jo ikke gått så godt med pengene dine som...
som du kunne ha gjort, hvis du kanskje hadde valgt selv, og da hadde du kanskje valgt ikke valuta sikra aksjefond. Og så kan du, hvis du plent ønsker det, noe av grunnen til dette er jo at
man skal på en måte eller livselskapene som forvalter disse pengene på dine vegne skal ønske på en måte å bare ha en en eks, de skal ikke ha både eks og i her de skal ikke ha både valutteffekt og avkastningseffekt så de skal liksom ha kun
fra fondene som de investerer i. Men man kan jo omgå dette ved å velge portefølje og velge hvordan egen pensjonskonto skal forvaltes. Man kan ikke gjøre det hvis man er offentlig ansatte. Da er man knyttet til en ytelsespensjon, og der kan man ikke velge hvordan den skal forvaltes uansett.
Bare en spor det litt tilbake, det med norsk aksjefond eller selskapet på Oslo Børs, så er det veldig mange av disse selskapene har jo sine inntekter i euro og dollar. Stemmer det.
og mye kostnader i kroner, så man får jo en ganske god effekt av en svak krone også, bare i norske fond også. Ja, helt klart. De største selskapene som Equinor, Jara og så videre, de har en, og ikke minst hele laksindustrien, har en stor valutteffekt. Men det har jo ikke... Nå har Oslo Børst låget etter de internasjonale børsene den siste tida.
Hva så med bolånsrenta som mange har å plages med?
Hvis det nå skulle vise seg at det kommer en ny renteving, selv om det blir skissert 5-10% sannsynlig for det, så er det fortsatt en lav sannsynlighet. Burde man låse inn renta nå da? Den er jo lavere enn den flytende renta, er den ikke det? Jo, den er det. Men bare for å på en måte dra litt bildet inn til...
til inflasjonen, altså, nå bare prøver jeg å forklare dette, altså, en ting er at Norges Bank, vi ønsker jo ikke at renta, nei, unnskyld, at norske kroner skal styrke seg, nei, unnskyld, svekke seg så mye som den har gjort det,
Selv om det egentlig er bra for eksportindustrien, så kan det føre til mindre forutsigbarhet for norsk økonomi, og ikke minst da det har jo en sekundæreffekt ved at for eksempel inflasjonen blir høyere. For veldig mye av det vi kjøper, jeg tror jeg så, dette er noen måneder siden, jeg så på de inflasjonstallene, men da var rundt en tredel av inflasjonen var jo importe.
var importstyrt. Alt vi kjøper av større kapitalvarer, mat, drikk og så videre, er kjøpt fra utlandet. Innsatsfaktorene også. Om vi kjøper korn fra sentrale Europa, så vil jo da en kronesvekkelse føre til at priserne blir høyere på det vi kjøper inn til Norge. Inflasjonen også stiger.
stige, eller ikke falle så mye som Norges Bank ønsker. Så det er to grunner da, sånn sett til at Norges Bank kan ønske å holde renter høyere enn ellers, både for å deme om spekulasjoner, men spesielt ikke at inflasjon skal bli så høy. Og så ser du jo da, ok, som du sier,
Hvis du er redd for at Norges Bank får de 5-10% sannsynlighetene for renteheving faktisk slår til, og at
boligrenta, de som du da kanskje betaler 5-8 for, stiger til over 6, så har du faktisk mulighet, hvis det gjør deg svett og gir deg dårlig nattesøvn, så har du muligheten til å binde renta, som på nå er rundt 4,80 på treårsbinding, og 4,60, altså på de beste bankene, på femårsbinding. Så du går ned med...
et prosentpoeng, selv om du har en grei flyttende rente, så går den ned med nesten et prosentpoeng fra dagens nivå, hvis du binder renta mellom 3-5 år. Dette er jo bare en indikasjon på at markedet tror jo at renta skal gå ned fortsatt. Tror de det? Tror de den skal gå ned og være i snitt under 4,8 eller 4,6 de neste 3 eller 5 årene. Så det skal jo ikke lønne seg, men det er klart
Natt og søvn har også en pris, og du kan jo da, hvis det er viktig for deg, få en umiddelbar likviditetsgevinst på 1 prosentpoeng hvis du bytter til fast rente nå. Det er i hvert fall noe å tenke på, noe å vurdere hvis du synes du har en litt sårbar økonomi.
Vil det ha noe å si, tror du, for norske kroner, hvis det blir et rentekutt i USA, hvis det blir et i den europeiske sentralbanken, vil det styrke kroner automatisk, eller er det ikke noe logikk i det? Jo, det skal jo det, og det, i alle fall hvis den er mer eller kommer raskere enn forventet, så vil det styrke kroner, og så gi det mindre sannsynlighet for en renteheving, og kanskje til og med større sannsynlighet for et tidligere rentekutt enn forventet, da, en Norges bank.
følger jo ofte med hva, ja, de må jo følge med på hva de større sentralbankene i Europa og USA gjør. Du kanskje vil ha en sånn felles skandinavisk valuta, ja, Alger? Tror du det er det? Det er det voldsomste du er på, EU og skandikjøret. Skandikrona, det er jo kroner i Norge, Sverige og Danmark, sammen med Island også. Men ganske forskjellig i sånn, hvordan de også, altså de har jo en teknytting til EU-ron, eller EU selvfølgelig,
både Sverige og Danmark, men sin egen valuta. Danske kroner følger veldig tett euron. Svenske kroner gjør ikke det. Så det skal jo komme tilbake til når det gjelder feriemål, men den har ikke...
Norske korner har ikke søkt seg noen som voldsomt for seneste korner, for eksempel. Nei, og det er vi jo egentlig, vi kan bare bla om til det kapittlet nå, egentlig. Det som folk flest er opptatt av, er det fortsatt billig å handle varer i Sverige? Hvor skal jeg legge sommerferien min? Hvorfor jeg drar i sommer, hvis jeg skal faktisk få noe valutaeffekt for det?
Ja. Og du da, turguide Kvadsheim, hvor bør man, hvor skal du legge? For du har jo selvfølgelig optimalisert som ferdighet etter kronkursen, i motsetning til sentralbanksjefen da, som et intervju med Kyrkia, at hun ikke lar seg påvirke av valutakursen, og hun skal jo ikke. Det må jeg si, det var ren flaks. Vi skal sannsynligvis til Japan faktisk i sommer, der
er faktisk valutakursen gunstig fortsatt i forhold til norske kroner. Du skal til Japan på ekte? Ja, vi skal nok det. Ja, det skal vi. Så der har jeg fått en greieffekt av valutaen. Den er i hvert fall ikke norske kroner, den er i hvert fall ikke svekket seg noe særlig for
japanske yen, og de har jo veldig lav inflasjon. Og i tillegg, det går bra med japansk økonomi, de fikk altså tangerte all time highen i Nikkei-indeksen. Og vet du når den var? Sist? Så høy? Det var vel på slutten av 80-tallet? Eller var det ikke 89-90?
Ja, jeg tror det er 30 år. Jo, for jo, det var et 30-årsjubileum. Og de har vel opplevd inflasjon kanskje for første gang også nå? Ja, ja, ja. Men de mener forholdene er veldig lav i forhold til Europa. Det er jo også malet på, da, når du tenker på sparing og fond og sånt, at...
Skrek og gru. Det kommer nok ikke til å få japansk syke med det første som det heter, men der har de som satte penger i fond på 80-tallet, altså brukte 30 år på å få det opp til det nivået de hadde når de satt inn penger. Men ellers så er det jo...
Ja, det var vel valutastrategien i Nordea som nylig var ute i 2024 og trakk frem Japan. Men ellers, du trenger definitivt ikke reise så langt, og du kan reise til lavkostland også, for Japan er jo tross alt, selv om det ikke er så høy inflasjon, så er det forholdsvis dyrt, i hvert fall når man sammenligner med land som Tyrkia, Serbia, Montenegro, Albania,
Nord-Makedonia, der har de et lavere kostnadsnivå enn i Norge, og krona har ikke svekket seg så mye, og for tyrkiske lira for eksempel, som den er gjort for euron. Så hvis du er opptatt av å få mye valuta for pengene,
så drar det Tyrkia i sommer, drar til Balkan i sommer, og både Albania og Montenegro har jo seilt opp som fantastiske ferieland med
Sånne destinasjoner som har blitt veldig, veldig bra, og de er allerede veldig populære blant mange nordmenn. Men på tross av dette så er det ikke der vi søker i hvert fall. Når vi ser på historikken til Finn.no hvor nordmenn vil legge ferie, sin te det er jo primært Hellas, Spania.
som er søkt på mye, men Tyrkia er på 3. plass, og Kroatia da på 4. som vel også er et det er ikke like bra valutamessig som Montenegro og Albania i forhold til igjen da, norske kroner men ganske bra. Bulgaria på en 5. plass, der også har en
et lavt kostnadsnivå og en grei valutaeffekt. Så ingen av de stedene jeg skal til er på denne lista her da. Hvor er du skal? Jeg skal til de to viktige F-ene i mitt liv, Frankrike og Freia. En sted har valutaeffekten litt å si, på Trøndelagskysen. Ja. Men i Frankrike derimot, det blir dyrt. Det blir dyrt. Men vi glemte jo elefanten i rommet i Norsk, elefanten i rommet, det er jo, ja, om
Det er jo ikke billig å feriere i Norge, men da får man jo faktisk ikke den negative valutaeffekten. Ikke i hvert fall mer enn indirekt, er det klart. Den vinen du drikker på ute i kaféene i Ålesund, den har jo også blitt fordelst.
Fått en valutaeffekt. Valuta er overalt hele tiden, hvor enn det omgås. Tenk hvis vi kunne hatt en felles end, Holger. Tenk hvis vi kunne hatt en felles end. Bra. Er det noe mer vi skal legge til i denne kronespesialen?
Jeg tror ikke det. Vi kom med litt råd innen gjeld av rentebinding, litt råd med ferievaluta. Vi sa jo ikke noe om dette med valutasikring. Det har vært en dårlig idé. Det er normalt sett en dårlig idé å sikre valutaen i et lite land, fordi hvis børsene synker, så vil som regel også valutaen svekke seg. Det betyr da egentlig at du får en slags støtpute ved å
å ikke valutasikre de globale fondene dine når du bor i et lite land som for eksempel Norge. Så jeg tror fortsatt at det vil være viktig og riktig. Vi har jo hatt en egen podd med blant annet Finnair Steinberg, fysisk bolig litt tilbake, har gjort noen gode analyser på akkurat valutasikring i et lite land, og konklusjonen hans er vel ganske
entydig at ikke gjør det. Det er normalt ikke en god idé for private investorer. Men det er klart, du blir jo litt høydesyk hvis du står på toppen av denne valutakurven målt mot euro eller dollar og tenker fra her kan det gå så mye mer opp. Er det sannsynlig en meier for at den skal gå nedover? Hvis du tror det, så selvfølgelig da...
kan det være en god bett å valutasikre. Hvis krona styrker seg, så vil avkastningen din igjen falle, slik som denne steget i denne perioden krona har svekket seg. Så jeg skal ikke gi noe direkte råd der. Du kan jo også vurdere om du på en måte skal la...
noe av fondene dine sikre valutaen på noen av fondene dine, det er jo rent teknisk her da, det er at du bytter fondet. Noen globale fond har jo et
sørste fond som er valutasikret, da bytter du bare til der for akkurat de samme aksjene, akkurat samme fordelingen, men du har altså noe valutasikret. Den koster jo, for eksempel hvis du kjøper hos KLP, så koster det vanlige globalindeksfondet 0,18%, mens det valutasikret koster 0,25%. Så det koster jo litt, rett og slett, å valutasikre, for du betaler jo en forsikringspremie til fondet ditt, og normalt sett skal ikke det være lønnsomt, men ja...
Hvis du tror at du kan slå, eller hvis du tror at kroner skal stykke seg igjen, så kan det være en idé å gjøre det med noen av fondene dine. Og det viktigste spørsmålet er det når du går i isdisken, skal du ha kronis med jordbær eller med sjokolade? Da er det
Da er det som rikelt sjokolade. Du dro litt på det? Ja, for jeg tenker, midt på sommeren, av en eller annen grunn, da er det vårt på jobb. Det er jo liksom sommerens bær, det. Det er det på en måte. Bra, vi setter strek der. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag, da er vi på Podmy, hvor Halge svarer på spørsmål fra dere lyttere. Og så er vi tilbake igjen her på alle mulige plattformer neste torsdag. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.