‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

12/1/2021

#271 Disse pengegrepene bør du gjøre før nyttår

Podcasten diskuterer skatteendringer i Norge, spesielt økt skatt på aksjer og aksjefond fra nyttår. De diskuterer også endringer i IPS-ordningen og hvordan disse endringene kan påvirke investeringene dine. Podcasten gir råd om hvordan du kan tilpasse deg de nye skattereglene og hvilke grep du kan ta før nyttår.

00:20

Børsen falt dramatisk, men mange selger med gevinst; nervøsiteten øker med usikkerhet om Omikron-varianten og skatteendringer på aksjer.

04:39

Usikkerheten på markedet vokser pga. den nye varianten, påvirker reiseliv og Moderna-vaksinen kan vise seg effektiv.

08:30

Beskatning av kapitalinntekter endres gradvis med høyere skattesats på aksjegevinster og utbytte fra 2022.

12:41

Selg fondet før nyttår for å unngå høyere skatt, men kun hvis du allerede hadde planlagt å selge det.

16:15

Bytte fond i aksjesparkonto kan utsette beskatning, spesielt for langsiktig sparing; kortsiktig må tas ut for realisasjon.

Transkript

Nevnt i episoden

Skatteskjerpelse

Regjeringen har foreslått å øke skatten på aksjer, aksjefond og utbytte fra nyttår.

IPS-ordningen

Regjeringen har foreslått en kraftig innstramming i IPS-ordningen, reduserer den årlige innskuddsgrensen til 15 000 kroner.

Omikron

En ny koronavariant som har ført til usikkerhet i markedet og fall på børsen.

Black Friday

Oslo Børs opplevde sin verste børsdag på over ett år på Black Friday.

Moderna

Moderna-selskapet gikk opp 20 prosent på børsen etter at det ble spekulert i at deres vaksine kan være mer effektiv mot Omikron.

Aksjesparkonto

En konto som lar deg selge og bytte fond uten å betale skatt før du tar ut pengene.

Formueskatt

Formuesrabatten blir kuttet fra 45% til 35%, noe som kan føre til økt formueskatt for mange.

Jonas Gahr Støre

Statsministeren i Norge.

SV

Et politisk parti i Norge.

Solberg-regjeringen

Den forrige regjeringen i Norge.

VDMK

Partiene som støtter Støres regjering.

Stortinget

Norges nasjonalforsamling.

Oslo Børs

Norges største børs.

DNB Global Index

Et globalt aksjefond.

Apple

Et amerikansk teknologiselskap.

Folketrygden

Norges offentlige pensjonssystem.

Jobbpensjonen

Pensjonssparing gjennom arbeidsgiver.

Privat pensjonssparing

Pensjonssparing utenfor folketrygden og jobbpensjonen.

AMS

Aksjesparing med skattefordel, en tidligere ordning i Norge.

Frisparing

En sparingstype i Norge som er fritatt for skatt.

Aksjefond

Et fond som investerer i aksjer.

Verdensindeksen

En indeks som måler utviklingen til aksjer i hele verden.

Primærboligen

Boligen du bor i som hovedbolig.

Senterpartiet

Et politisk parti i Norge.

Guro Meltvik Halvorsen

Produsenten av podcasten.

Dine Penger

En norsk nettavis om økonomi.

Facebook

Et sosialt nettverk.

Instagram

Et bildedelingstjeneste.

Deltakere

Guest

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas

Lignende

Laster

Teksting av Nicolai Winther

og selvfølgelig tilgang til dine penger på nett. Det er altså pengerådet, og sender det til 2030. For statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringene som de vil, blir det en betydelig skatteskjerpelse på aksjer, aksjefond og utbytte fra nyttår. Hva betyr dette for deg, og hvilke grev kan du gjøre, og bør du gjøre nå?

Regjeringen har også foreslått en kraftig innstramming inn i IPS-ordningen. Er den helt død, eller? Men først, på selveste Black Friday fikk Oslo Børs sin verste børsdag på over ett år. Usikkerheten rundt konsekvensen av den nye koronavarianten Omikron var med på å sende børsene over 3 prosent, samtidig som oljeprisen også falt med over 8 prosent. Og vi så vel det samme mønstre over alle verdens børser tidligere.

Hva tenker du, Hallgeir, om dette her? Eller først, hvordan uttaler man? Er det omikron? Omikron? Eller omikron? Har du noen forslag? Jeg tror det uttaler. Det har ikke peiling. Tror jeg det er riktig uttaling. Jeg vet ikke. Nei? Overhodet. Men du har kanskje noen mer tanker om hva som skjer på børsen akkurat nå? Ja, det var jo et forholdsvis kraftig fall, i alle fall hvis du ser de siste...

år eller to, så var det forholdsvis kraftig fall det vi opplevde på fredag. Men nå ser det jo, as we speak nå, så ser det jo ut å ta seg litt opp igjen. Det er ikke rart om det kommer slike fall når nervositeten tiltar. Fordi at for det første så er det nok

I markedet, enten det er i rente eller aksje, så er det nok priset inn en ganske optimistisk scenario for pandemien. Så et kvert setback her vil jo få konsekvenser. Det ene og det andre er jo at vi er jo på ...

Og ganske nært all time high. Når folk snakker om at ja, nå er det rødt på børsen og nå er det urolig og nå svinger det så voldsomt og sånt, så snakker vi tross alt bare... Nå på fredag da, så falt jo verdensindeksen bare en, hva er det, 2-3% under historisk topp. Så det er klart at...

De fleste som da selger nå, de selger med en ganske solid gevinst. Og det er jo mange som sitter litt og venter på et på riktig tidspunkt kanskje på å selge seg ut. De har lyst til å være med så lenge de kan, men blir det litt uro, så kan det være at de prøver å sikre gevinsten, spesielt de mer profesjonelle eller semiprofesjonelle. Så det er jo naturlig at det kommer slike bygst. Men så har jo da

Den andre motkreften er jo alle som sitter og venter på at det skal komme sånne små dipp i markedet. Det gjelder både profesjonelle, men også de som ikke er så veldig profesjonelle i pengeplassering, å kjøpe seg inn når det kommer slike dipp. Så enn så lenge er det fortsatt fryktelig mange optimister i dette markedet. Det gjør jo at, hva skulle jeg si...

Den frykten for ikke å kunne bli med på en eventuell videre oppgang er kanskje større enn frykten for at du vil bli med på en voldsom nedgang. For dette må jo balanseres for at det ikke skal falle veldig mye. Og enn så lenge så virker det som om FOMO-angsten, Fear of Missing Out-angsten, er stor hos folk.

Hos mange enten det er private pensjonskasser, organisasjoner eller holdt opp å si oljefondet. Så de vil plassere i et marked som tross alt, hvor tross alt alternativet for veldig mange er 0% eller til og med negativ rente. Vi vet jo at markedet der hater usikkerhet. Og det er vel kanskje det et sånt her børsfall gjør da når det kommer en ny krisis.

en ny mutasjon, en ny variant, som man ikke aner om er det, om hvor den er smittsom. Man har jo forstått at den er ganske smittsom, men funker vaksiner, funker behandling man har hatt før, eller har man fortsatt immunitet,

Det er jo den type usikkerhet, det er jo sånn type usikkerhet som markedet virkelig ikke liker. Det går ikke an å regne på dette her, for du vet rett og slett ikke. Nei, men det du ser i hvert fall i middelbart er jo at det får utslag på de selskapene som blir

som blir nok så tidlig rammet, og det er jo type reiseliv igjen, det er flyselskap, det er hotellbransjen, fordi at selv, ikke sant, etter bare noen dager med denne nye varianten, så opplevde jo reiselivsbransjen en ny sånn setback da med

og utsatte planer. Så den har jo allerede kommet, så er det spørsmålet om den vil få litt større effekt for andre deler av bransjen. Og Moderna-selskapet gikk vel opp 20 prosent da, samtidig. Ja, ikke sant? Så kanskje Moderna-vaksinen viser seg å være enda mer effektiv mot denne varianten enn de andre. Vi vet jo også at det er jo en frykt om at det skulle bli en ny stor global nestegning også, og så

Jeg tror veldig mange har vel nesten begynt å merke det allerede også, den forsyningsproblemen som er der ute nå, at det tar tid å få fram ting, og vi kan jo bare tenke oss hva en ny, stor, global nedstilling vil ha å si for akkurat det.

Så da håper jeg at folk er i godt humør nå da. Nå har vi liksom satt tonen litt her med litt børsprat, og hva som kan skje, vi er jo nå, da den podcasten kommer ut, da er vi 1. desember faktisk, årets siste måned. Jeg synes novemberen den bare blåste unna, vanligvis så var jo den i 90-150 dager som cirka, men den her

Den leverte cirka 30 dager, synes jeg, på skjema. Men det betyr jo to ting. Vi nærmer oss nytt år, og statsminister Jonas Garstøre og hans medsammensvorene har begynt å få litt dårlig tid med å få gjennom et statbudget. Ja, det stemmer. De skal jo prøve å få gå høyere for dette forslaget de har fremmet, primært hos SV. Hvis ikke, så må de se hos andre partier.

Fordi at, ja, som vi har vært inne på tidligere, Solberg-regjeringen la jo frem et forslag til nytt statsbudsjett, og så har jo Støre og VDMK levert en såkalt tilleggsproposisjon, altså et endringsforslag til det budsjettet som var lagt frem i oktober. Og det er det de prøver å få igjennom nå, så vet de at de er nødt til å gjøre noen tilpassninger for å få det i boks, og det de endelig...

og det endelige vedtaket om å få deg i havn, det er i stortinget sånn

Jeg husker ikke akkurat hva som er siste dag på Stortinget, men det er omtrent da de får de siste postene i havn rundt pluss minus 20. desember. Så det er ganske sent for et budsjett som faktisk å få reglet og få satset og få avgjørt som faktisk kikker i vei 1. januar.

Det er jo litt spesielt, kan du si. Men sånn er det jo i og for seg hvert år, med mindre du har en flertallsredigering. Da vet du noen cirka at dette budsjettet som legges frem i oktober blir det som blir de endelige satsene og sånt fra 1. januar. Som jeg sa innleggsvis, så

ligger du an til en ganske betydelig skatteskjerpelse på aksjer, aksjefond og utbytte fra nyttår. Dette kan vi nesten anta, og at det ikke vil bli gjort noe med. Sånn kommer det sannsynlig å se et første-første 2022. Ja, det kan bli skjerpet til, men hvis SFS får det som de vil, de har jo ønsket å gjøre en viss enda skjerpelse på utbytte og aksjonær beskattning, og spesielt på formuesbeskattningen

Men la oss bryte dette litt ned i litt mindre elementer. Vi sier en skatteskjepelse, hva innebærer det? Her tror jeg vi skal ta en vanlig misforståelse, eller noe som mange kanskje tror fortsatt, nemlig at kapitalinntekt beskattes bare etter en sats, 22 prosent. Mange tror jo også, og det opplever jeg nesten daglig, at man tror at man får...

8-20% skatt på kapitalinntekter, og da følger det også 8-20% skatt på rentefardrag. Men det er noen år siden sist, og den skattesatsen har blitt justert gradvis.

De siste seks årene til 22% for rente, så det er kapitalinntekter, avdeling renteinntekter. Men går det på aksjegevinster, går det på fondsgevinster, altså gevinst ved salg av aksjefonder,

altså det vil si at du har et aksjefond med minst 80 prosent aksjeselskapet, så betaler du nå i 2021 en skattesats på 31,68 prosent. Det er en såkalt justeringsfaktor på 1,44 prosent. Det er litt teknisk dette, men du justerer opp selve kapitalinntekten til en høyere sats.

Og det må man se lys av at den ønsker å beskatte arbeidsinntekter og aksjeselskapsinntekter forholdsvis likt. Sånn at de ikke skal lønne seg for eksempel å ta ut utbytte, hele utbytte som lønn eller hele lønna som utbytte kan du si. Så den ønsker å gjemstille de to tingene.

og det er derfor det er noe høyere beskattning på aksjegvinster og utbytte. Og det som regjeringen har foreslått større, det er jo å øke den ytterligere, altså det de egentlig gjør er å øke justeringsfaktoren til 1,60, men den reelle skattesatsen fra 1. januar 2022 er foreslått til 35,2%.

så er det en ganske stor økning faktisk. Altså det er på aksjegevinster på utbytte. Og det får jo konsekvenser. Og det gjør jo også at man har ganske dårlig tid på å eventuelt tilpasse seg det nye skatteregime.

er jo tall, men det er ofte litt enklere å forstå det. Eller prosenter, tall er det uansett, men dette er prosenter. La oss, hvis du bryter det ned litt i tall, hva denne økningen egentlig betyr. La oss også forenkle litt, for nå nevnte jeg ikke at den egentlige beskattingen av aksje og fondsgevinst er jo litt mindre, fordi at du får et såkalt skjermingsfradrag, der får du en såkalt skjermingsrente over hvert

at årsskiftet du eier aksjene, det gjør at den reelle beskattningen, hvis du eier det over flere år da, blir noe lavere enn 31,68%. Dette har ikke et veldig stort utslag de siste årene på grunn av at renta har vært såpass lav. Altså den risikofri renta som du ellers kunne fått. Men

Men den blir da effektivt sett noe lavere enn 31,68%. Men la oss da ta et eksempel med en fondssparer som har, ja, la oss si at du satt inn 200 000 for noen år siden, eller kanskje foreldrene sparte det litt opp, og så har du satt inn litt ekstra i de siste ti årene.

Og så har det vært 500 000 i dag, og det høres jo litt vilt ut på en måte da. Men det er ikke så himmelavvilt, for hvis du har satt i type globale fond, ja, så har jo verdensindeksen de siste ti årene da, har steget 400%.

Riktig nok, det er en veldig gunstig periode, men like fullt, for dette begynner å se ut etter finanskrisen 2011, men mange har ganske betydelige gevinster stående i fond og aksje. Så du har da en gevinst på 300 000 kroner. Og selger du deg fondet før nyttår, hvis det er et aksjefond jeg snakker om, så må du betale 95 prosent, nei, unnskyld, 95 000 kroner.

i skatt. Og så kommer kjærmissfra-draget, så det blir litt mindre, men se vekk ifra det, for det gjør ikke noe med forskjellen i selve regnestykket her, altså når du skal se på forskjellen. Fordi at hvis du venter til over 1. januar,

Så fyker du skatten opp til 105.600 i dette eksempelet. Så drøy 10.000 kroner mer på en dag. Så selger du 1. januar og ikke 30. desember, så må du betale 10.000 kroner mer i skatter. Det er jo en ganske betydelig...

for en vanlig fondsparer. Så hva bør man gjøre nå da? Skal man rett og slett bare kaste seg over salgknappen og realisere vinsen for nyttår? Nei, for det er jo det

Det kan jo høres ut som jeg vil anbefale det, men stort sett så vil jeg kunne anbefale det for de som uansett hadde tenkt å selge seg ut i løpet av den aller nærmeste fremtiden. Da kan det jo være verdt å få med seg de da.

I dette tilfellet 10 000 kroner. Det er noe penger å spare på å gå ut i dag, fremfor å vente over nyttår. Alt annet like. Nå må man jo gå ut for å forutsette at markedet verken er over eller under det som er nå. Det er jo en litt vag forestilling, for det vil det sikkert være. Men du vet jo ikke om det kommer til å være et bedre marked i 2022, eller et dårligere marked. Det eneste du vet er at du kan spare noe penger på å selge før nyttår.

Problemet med det er at hvis du har tenkt å være litt langsiktig i aksjemarkedet eller fondsmarkedet, som de jo fleste faktisk er, de ønsker ikke å gå ut i dag eller gå ut neste år nødvendigvis, ja, så mister du rett og slett litt penger på den veien. Altså hvis du nå i dag selger, i det eksempelet da, selger fondene dine,

og så køper du tilbake kanskje noen andre fond eller noen lignende fond eller noen lignende aksje en dag eller to etterpå etter alt dette så ja, så

så har du jo da en skatteregning på rundt 95 000 ventende på deg. Du skal betale de pengene, og de fleste vil jo da kanskje ta av det beløpet som de har hatt investert for å betale den skatteregningen. Det betyr da rett og slett at du har 95 000 mindre å spare for.

Så selv om du har altså vunnet litt da, sånn sett, i en lavere gevinnsbeskattning, så får du med deg mindre penger i årene fremover, fordi du har jo da delt den med staten, rett og slett. Og det er det som på en måte gjør at ...

Og det er det som er fordelen med for eksempel en sånn aksjesparkonto, at du kan selge og bytte fond underveis, og selv om du da uten å betale skatt, altså selv om du har en gevinst, så må du ikke betale skatt før du tar ut den gevinsten for godt av kontoren. Og det er en stor fordel fordi du er da fullt investert i

i alle de årene du ønsker, og ikke må gå ut av markedet med eksempelvis 95 000. Så det er en dom og gjær, jeg regner på den ulempen det er å være investert i markedet med et mindre beløp, versus altså å ha betalt litt mindre skatt.

på den gevinsten i dag enn det en må gjøre om to, fem eller ti år frem i tid. Bare for å spole raskt frem til en slags konklusjon der, så er det sånn at dess lenger du skal være i markedet, dess lenger du skal spare, dess mindre lønnsomt vil det være å gjøre en sånn skatteoperasjon i dag.

Så i det eksempelet mitt, der du har en gevinst på 300 000, og du forventer en avkastning fremover på rundt 5-6%, det er jo det som er blitt sett på som bransjestandard for å forvente avkastning i aksjemarkedet, så bør du ikke gå ut av markedet på den måten jeg forespiller, med mindre, du har kortere tidshorisont enn fire år tidligere.

så har du sett for deg at pengene uansett skal stå i 5-10 år fremover, så ikke selv nå. Hadde du tenkt uansett å gå ut nå i løpet av noen måneder, en uke eller kanskje et år eller to, så kan det være penger å spare på å selge nå til en lavere skattesats. Og så er det da sånn, uansett om du har tenkt å...

og går ut om ett eller to år da, kanskje, så er jo poenget at du såkalt realiserer denne gevinsten i dag. Altså du selger i dag på den måten at det blir beregnet en skatt for deg som du belastes på 2021-reglene,

og så reinvesterer du det beløpet i et annet fond eller i noen andre aksjer. Helst ikke gjør det i det akkurat samme fondet eller akkurat den samme aksjen samme dag, for da kan det være at skattemyndighetene sier at dette var en type operasjon som du utførte utlukkende for å spare skatt og ikke medførte noe reelt kursrisiko for deg.

Så du bør jo egentlig enten kjøpe et litt annet fond, eller la det gå noen dager før du reinvesterer det beløpet. Så da kan du jo gjøre dette hvis du har en

En kort tidshorisont, og ønsker å spare noe skatt. Men for de som har litt lengre horisont, da vil en sånn øvelse som dette her, og at du selger noe uten å realisere skattemessig gevinsten din, du har det på aksjeparkontoen din, og så investerer du på nytt igjen. Er det noen poeng for en

for den som har enda lengre horisont på sparingen, eller må du bare kjøpe deg inn på veldig dyrt nivå igjen? Hvis du har ikke sparkonto, så er jo dette for å nyttes. Hvis du har ikke sparkonto og skal gjennomføre dette, for du har en ganske kort tidshorisont på beløpet du har stående der, så må du ikke bare selge fondet, men du må ta ut hele beløpet fra konton.

for at det skal bli realisert. Det er ikke nok at du selger fondene, bytter fond inn i kontoen, kan du si. Du må ta det helt ut av selve denne kontoen for at det skal bli realisert. Hvis ikke, så er det ikke noe poeng.

Det er viktig at du teknisk sett avslutter, eller i hvert fall tar ut alle pengene fra denne kontoen på den måten at du beskatter gevinsten, hvis du ønsker det. Men igjen, jeg vil ikke anbefale dette til den som har litt lange sparer og sånt. Det er noe sånn, selv om verdensindeksen har gått 400 prosent de siste ti årene, så er det jo fort

er det jo de som sitter med som har faktisk tapt penger på aksjer også. Er det litt så motsatt for de, eller? At det kan kanskje lønne seg med å vente til etter nyttår? Helt riktig, Andreas. Det er jo nettopp det. Hvis du har, og det er jo en del som har tapt på enkeltaksjer, da bør de vente med å realisere det tape, hvis du uansett hadde tenkt å gjøre det nå snart, til over nyttår. For da blir fradraget ditt øket for da 31,68 til 35,2, så det får jo da en motsatt effekt at du vil ha et

høyest mulig skattefradrag. Så husk da at hvis du har disse aksjene

som du har tatt penger på i en aksjesparkonto, så må du faktisk ikke bare ta ut de pengene fra, altså det er ikke nok å bare selge aksjene, ta ut pengene fra aksjesparkontoen, du må faktisk avslutte hele den kontoen for at det skal bli sett på som en, for at du skal kunne trekke dette fra som tapkontor.

teknisk sett, og det er litt spesielt. Du er ikke nødt til å gjøre den samme operasjonen når du skal realisere en gevinst. Da må du ikke teknisk sett avslutte kontoen, men det må du faktisk gjøre når du skal realisere et tap. Vet du bare sånn å rene skjert om du går an å, vil du da bli utstengt fra aksjeparkontoen en stund fremover, eller kan du åpne ny igjen etter du akkurat har fått... Jeg kan åpne ny igjen, ja, ja, ja.

kan åpne en ny en med gjøre en annen sparing på den, ja og for mange har jo også kanskje opp til flere kontier, aksjesparkontier i de bankene som det er mulig og det er de fleste så da avslutter du jo den den du har den tapsaksjen på

Kan dette føre til enda mer uroligheter på børsen, eller at hvis alle nå løper og skal selge og kvitte seg med aksjer og fond nå før nyttår? Nei, det tror jeg ikke. For det første er jo de fleste som er i aksje, for eksempel Oslo Børs, de er jo profesjonelle investorer, eller livsselskap, eller pensjonskassa, eller oljefond, eller unnskyld, folketryfffond, og sånn at de har jo ikke nødvendigvis den...

at det gjør noe av skattemessig årsake. Og dessuten, alle som for eksempel har investert i globale fond, eller nordiske fond, og så videre, de har jo aksje spredt på veldig mange børser. Det har ikke noen utslag på Apple-kursen at det er noen

i andelsen av DNB Global Index som selger seg ut, så store er ikke vi i Norge. Så det vil nok ha en veldig liten effekt. Men det kan jo ha en... Det gjelder jo også på mindre selskap. Det er ikke en kurseffekt, men husk at dette også er gjeldende for de som har

utbytte. Og der ser vi jo en økt pågang til skatteadvokater nå, på eier av aksjeselskap som ønsker å ta ut et større utbytte. Dette er ikke sånn du kan nødvendigvis styre hvis du er en aksjonær, en liten aksjonær i

i et større bursnotert selskap, hvis du har et holdingsselskap, eller hvis du eier et elektrofirma eller noe sånt, så kan du jo tilpasse utbyttebetalingene dine, slik at de blir beskattet til 2021-reglene og ikke til 2022. Så tar du for eksempel ut et økt utbytte, eller bestemmer deg for det i 2021, så kan det være fordelaktig for deg. Altså hvis du for eksempel da...

skal ta ut et utbytte på, la oss si, en million, så er det så heldig, så vil jo vel skatten på det utbyttet være 35 000 kroner høyere i 2022 enn hvis du klarer å få det besluttet og utbetalt i, eller unnskyld, hvis du klarer å få besluttet dette i 2021 da.

Så lenge det er besluttet å vedtatte 2021, så skal det også tidsfestes i 2021. Så COVID-utbetalingen skjer før liten nyttår, skal ikke ha betydning sånn sett for den skattemessige tidsfestingen her. Det er viktig her at du har en dialog i tilfelle med regnskapsfører, sånn at du tror riktig her. Jeg husker da de skulle innføre, var det sånn at det var skattefritt å ta et utbytte i Hine og Håre? Ja.

Og så ble det vel innført noe, om det var skatteskjerpsel, eller om det var innført skatt på det, så husker jeg det var jo oppslag på oppslag med millionærer og biljardere som tok ut gigautbytter som de lånte tilbake inn i bedriftene. Ja.

Tror du vi får noen lignende oppslag også i 2021, 2022, unnskyld? Ja, men ikke så store, fordi utslagen er ikke så markante her. Men det er definitivt noen penger å spare på og vedta et større utbytte i 2021. Det er det. Vi skal gå litt videre og ta noen få punkter om formutskatt også. For ikke nok med at du skal ha mer skatt på aksjer og utbytte også. Rabatten, den såkalte formutsrabatten, den

kuttes også. Det stemmer. Her er det ikke så mye du kan akkurat gjøre noe med, tenker jeg. Men merk deg det at denne formusrabatten den er forslått kuttet fra 45% til 35%. Det vil si at sånn som det er i dag, så

Hvis du har aksjefond for la oss si 100 000, så blir de i ligningen i 2021 verdsatt til 550 000 kroner.

Nei, jeg sa 100 000. 55 000 blir det verdt satt til, for du har en formusrabatt på 45 %. Nå minker den, så i 2022 vil de samme aksjefondene, hvis det fortsatt er 100 000 de har verdt på markedet, vil da stå til 65 000. Det kan jo være at du tiltyver beløpet, eller fribeløpet for formuskatt. Det øker jo samtidig litt.

Så det sørget til bunnfradraget for formueskatt, det øker til 1,65 millioner, og det er verdt å merke seg at

Dette gjelder jo for, altså hvis du er et ektepar, så får hver av dere et fribeløp. Det lignes felles, så det vil si at et ektepar har et fribeløp på 3,3 millioner fra og med 2022, etter Støre og Senterpartiets forslag. Og dette er skattemessige verdier, så det skal jo en del til hvis du først tar alt du eier.

Og så ta den skattemessige verdien av det, som jo kan være noe mindre enn, ganske betydelig mye mindre enn det som er den reelle verdien. Det er jo takk for at en aksjefond har, men ikke minst primærboligen din for eksempel, den kan være, hvis du har en primærbolig til 6 millioner, så...

er jo den skattemessige verdien typisk på 25% av den. Og så når du har de verdiene trekker du ifra gjelda, for det er jo nettoverdien vi har her, og det er kun hvis den nettoen er over 3,3 at du skal betale formudskatt. Så det er slett ikke sikkert at alle som har

godt å grudse, for denne skatten nødvendigvis blir ram av han. Vi må også snakke litt om IPS-ordningen. Der har det jo skjedd endringer, varslaendringer også. Den ble rasert, synes jeg du sa, Halger. Du fikk den litt servert på sparket i en podcast når vi snakket om

om endringene i den nye forslaget til statsbudsjett. Står du ved de ordene fortsatt? Ja, det synes jeg at skattesatsen er den samme, uttaksreglene er de samme. Men det årlige innskudd raseres jo fra 40 000 til 15 000 kroner, og det blir litt fisslet, tenker jeg, 15 000 kroner for en

en pensjonsordning som skal være med, eller være en del av den såkalte treie pilaren, kan du si, i pensjonssystemet vårt. Du har folketrygden, du har jobbpensjonen, og så har du sist, ikke minst, privat pensjonssparing. Og da ønsker jeg i hvert fall for regjeringen å gjøre noe, altså gi et incitament til at folk også skal spare privat pensjon.

Og nå tas det ned fra 40.000 i året til 15.000. Altså det er 15.000 i året du får skattefradrag for. Det er 22% skattefradrag. Og så er det sånn at da betaler du tilbake det skattefradraget når du tar ut pengene når du blir pensjonist.

Men det er likevel ganske fordelaktig å ha den utsettelsen, at du får et fradrag i dag som du betaler tilbake kanskje om 30 år, det har en ganske stor høy verdi, kan du si, ved å ha utsettelsen.

investert i markedet i den tiden. Så det gjør jo at hele ordningen blir, mener jeg, litt rasert, selv om du kan alltid spåpeke at det underliggende, altså fradraget når du setter inn pengene, de andre skattereglene når du tar ut, er de samme, så blir dette en mer fysstøtt ordning. Og ikke minst så mener jeg at det

Dette vil nok også gjøre noe med konkurransen i markedet. Det kan føre til at det blir dårligere betingelser. Jeg har ikke så hard konkurranse om IPS-pengene som det ellers ville blitt hvis det hadde blitt en god og stor treiepillar i sparingen. Ikke minst ...

IPS, akkurat som AMS var for mange, mange år siden, aksjesparing med skattefordel, var jo med på å bygge opp litt sånn folks handling til å spare i noe annet enn kurser.

i banken. Og det er også en viktig bidrag som ikke er så lett å måle når man trekker fram for eksempel at IPS bare, eller i størst mulig grad er noe som folk som har bedre ennvidtelsinntekter gjør bruk av. Så det synes jeg de undervurderer. Og så synes jeg ikke minst at jeg blir irritert av at, og det er det som gjør meg mest kritisk til IPS, at politikerne kan

altså skjevt maktforhold. Politikerne kan bare endre reglene et eget for godt befinnende, men vi må godta på en måte at gulleroten blir bare mer og mer myggen, men vi må godta at

De andre reglene, sånn som ulempen ved bindingstid, sånn som at du er nødt til å strekke ut betalingstiden i minst ti år, altså det er rigida ved denne ordningen, den må vi bare forholde oss til, selv om politikerne endrer på det som er vår ukunst. Og maktforholdet der synes jeg er såpass skjevt at jeg...

kan ikke lenger, jeg har forstått aldri sterkt anbefalt IBS, for den er ikke tip-top, men i alle fall ikke nå. Nå er det en

For noen kan det fortsatt være interessant, men for svært mange blir den ganske uinteressant, vil jeg si. Men det er noe positivt, da. Ja, du har klart å faktisk finne et par positive nyheter for Ola Kari IPS-barer. Ja, faktisk. Det er jo virkelig å se på glasset som halvfullt, det her, men det må vi jo gjøre, Andreas, ikke sant? Bare litt framme i skoene. Ja, ja, ja. Det er to ting her. Det ene er jo at...

Nå med den nye regjeringen så vil nok formueskatten skjerpes. Det vil være mer ugunstig å ha formue i for eksempel frisparing, aksjefond og så videre. Men setter du deg i IPS og det som allerede står i IPS, det er fritatt for formueskatt. Så det er jo en positiv ting. Hvis formueskatten blir skjerpet så er det selvfølgelig enda mer gunstig med en sparning som fritar deg for formueskatt. I hvert fall det du har satt inn der. Det

Det ene og det andre jeg har gjort, som vi var inne på, skatten på aksjekvinster, den skjerpes også. Den er foreslått økt til 35,2 fra 2022. Men utbetalinger fra IPS, altså når du setter inn penger på IPS, så får du første skatteforlag. Det betaler du da tilbake når du skal ta ut pengene. Og i mellomtiden, hvis du har spart i 2030 år, så vil sannsynligvis...

Du har fått en ganske høy gevinst på denne sparingen, for de fleste sparer jo i aksje og aksjefond. Så når du tar ut de pengene, så blir det faktisk bare beskattet med 22%, ikke 35,2%, slik reglene er nå i hvert fall. Og det er jo ganske vesentlig, og det er blitt også da med andre ord, en større fordel i favør av IPS-regler.

som tas ut når man blir pensjonist versus frisparing. For har du en aksjesparkonto, tar du ut som pensjonist, så må du i dag betale, eller i hvert fall i 2022, betale 35,2, mens IPS-unnskudd vil beskattes med 22%. Det er jo bra, men for all del, det er mye som kan skje de neste 10, 20 eller 15 årene til du skal ta ut disse pengene. Men akkurat sånn som det er her og nå,

så har jo den begynnsbeskattningen som er på IPS-hånd, den er blitt litt mer gunstig, kan du si. Bra, da har vi gått gjennom de største endringene innenfor aksjefondet.

og IPS og hva du bør og kan og skal eventuelt gjøre før nyttår. Takk skal du ha, Hallgeir. Guro Meltvik Halvorsen, hun er produsenten vår og har sydd det til sammen. Vi sitter jo, som dere kanskje hører, på hver vår kant av hovedstaden og spiller inn på koronametoden. Det er

Det passer jo greit til disse mutasjonstider, gjør det ikke det, Hage? Jo, for å skylle opp det. Ja, vi gjør det. Ikke glem å høre på spørsmål og svar podcastene våre, som er da på mandager, tirsdager, torsdager og fredager. Har du noen tilbakemeldinger på den podcasten her, kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no eller en melding via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Tidene Penger. Takk for at du hørte på.

På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.