68 % i Sør-Vest-Norge (NO5) har tegnet Norgespris.
Programlederen sier dette med en viss usikkerhet («tror jeg»).
Andelen som har tegnet Norgespris på Østlandet (NO1) er rundt 53–57 % i snitt.
Tallet er noe uklart gjengitt i transkriptet.
Røros ligger i prisområdet NO1 (Østlandet).
Bekreftet i programmet.
Kristiansund ligger i prisområdet for Midt-Norge (NO3), ikke Vest-Norge.
Nevnt som eksempel på at grensene er forvirrende.
En vanlig bolig på Østlandet kan spare 4–6 000 kroner på Norgespris ut 2026.
Programlederens anslag.
Strømstøtten utløses når spotprisen overstiger rundt 90–91 øre (med moms), og begrenser prisen du betaler.
Programlederen sier «90-75 eller noe sånt» – tallet er usikkert gjengitt.
Spotprisen i Østlandet dagen før opptaket var oppe i 3,28 kroner per kilowattime på det høyeste (daglig snitt antydes til 116 øre med støtte).
Programlederens tall fra «i går».
Norge hadde all-time high i strømforbruk i uken før opptaket, på grunn av kulde over hele landet, unntatt Svalbard.
Gjengitt som noe programlederen «så et sted».
En analytiker som VG snakket med, prognoserte 10–15 øre høyere spotpris i snitt i januar og februar for Midt-Norge (NO3), som da ville ligge 55–60 øre – over Norgespris.
Programlederen korrigerte seg fra «region 5» til NO3.
Norge hadde null prosent andel Norgespris-tegnere i Nord-Norge.
Beskrevet som «heldigvis», siden Norgespris der sannsynligvis ikke lønner seg.
Det er ulovlig for utleiere å nekte leietakere å tegne Norgespris.
Programlederens påstand – kunne sjekkes mot regelverket.
Edward Chancellor konkluderte på Skagen-konferansen at historisk, når børsen har vært så dyr som nå, har det gitt null avkastning de neste ti årene.
Gjengitt av programlederen.
Skagen Global har unngått de store KI-aksjene som Nvidia og satser på verdiaksjer med høy inntjening og lav gjeld.
Gjengitt fra Skagen-konferansen og Alexandras Morris' argumentasjon.
Nvidia tjener mye penger og investerer i mindre selskaper som igjen kjøper brikker fra Nvidia – en sirkulær økonomi.
Programlederens beskrivelse av KI-markedet.
Novo Nordisk har fått stor kurskollaps og mistet konkurransefortrinn mot Eli Lilly på slankemedisin.
Gjengitt som forklaring på at helsesektoren er lite fremsnakk.
Robert Næs (Robert Ness) kritiserer store globale indeksfond for at drøy fjerdedel av kapitalen ligger i de åtte største selskapene, som i stor grad er hverandres kunder og leverandører.
Gjengitt fra et intervju på dinepenger.no.
14 aktive norske fond har gitt høyere avkastning enn et norsk indeksfond over de siste 15 årene, og 20 over de siste 10 årene.
Gjengitt fra Stian Heitmanns (finansnerden) nyhetsbrev, ifølge programmet.
Tre aktive nordiske fond har gitt høyere avkastning enn KLP AksjeNorden Index over de siste 10 og 15 årene.
Gjengitt fra samme kilde.
Else Sundfør, sparekonom i Nordnet, anbefaler Nordnet Global Indeks 125, et belånt globalt indeksfond.
Gjengitt fra Dine Pengers artikkel om ekspertenes fondsrad.
Et belånt 125-fond stiger 12,5 % når det globale indeksfondet stiger 10 % – men faller også sterkere nedover.
Programlederens forklaring av mekanismen.
Vond Norden har hatt en avkastning på 125 % de siste årene, mens sammenligningsindeksene i Sverige og Norge er opp rundt 80–90 %.
Gjengitt fra Mats Jansens anbefaling.
Vond Norden er blant de dyreste fondene i Dine Pengers fondsoversikt.
Beskrevet som «alarm, alarm».
KLP Small Cap Index har slått sammenlignbare indeksfond i kategorien flere år på rad.
Gjengitt om fondet som anbefales for globale small caps.
Steinarik Hagen (sannsynligvis Stein Erik Hagen) har fått en stor tilskudd/kapasitetstilskudd fra Enova til å oppgradere strømsystemet i sin bolig på Holmenkollen.
Nevnt som eksempel på at de rike bryr seg om strøm.
Kubakrisen fant sted i 1962, ikke på 60-tallets slutt slik programlederen først antydet.
Korrigert i programmet («Det var vel 62 by the way»).
Loader
Pengerådet informerer. De tre lagene i et kinderegg er brun sjokolade, hvit sjokolade og leke. Hvilke fond skal du satse på i 2026 når verden ser ut til å falle sammen? Og hvorfor i alle dager har ikke alle valgt Norgespris i Sør-Norge?
Det var litt av en pangeåpning på denne episoden, Holger. Vi har fått mail fra Brita. Eller Brita. Mange måter å uttale dere på. To ganske spesielle måter. Jeg har en brita. Du har en søster. Jeg har en tante. Jeg sier Brita. Hva sier du? Brita. Brita.
Men noen sier også brita. Ja, ja, ja, på sluttet sier de det. Ikke noen på hjernen. Det finnes ikke en eneste brita på hjernen. Nei. Men er du enig i dette her, i det hun har sendt? Hun sa, skrev i en e-post til meg, at nå klarte du ikke å sitte på henne lenger. Ja. Hvit sjokolade, svart sjokolade og... Brun sjokolade helst. Ja, og en... Ja, brun. Ja, også en leke. En overraskelse. Hmm. Ja. Ok.
Ja, det er kanskje riktig. Jeg trodde mer at det var et første lag, et neste lag og så en gave. Men jeg trodde jo det var en annen ting. Nei, jeg tror Brita har rett. Takk for e-post, Brita. Vi må kanskje sende noe kjendrek til deg som en liten premie for at du fikk oppklart dette her.
Vi har en dobbeltmeny i dag, to retter. La oss begynne med desserten, hvis vi skal følge introen i hvert fall. Norgespris i Sør-Norge. Jeg var inne og sjekket min app, Vib-appen, og så var strømmen kostet hos meg, og den var kostet 50 øre. Ja. Hele tiden, faktisk. Nettopp. Jeg valgte Norgespris. Plusset lite påslag, kanskje? De har de påslag. Nei, de har ikke det. Nei, ok. Ja, så det er...
du som er veldig glad i grafer, så er ikke Norgespris noe for deg. Er det kanskje grunnen til at nesten halvparten ikke har valgt Norgespris? De liker at det svinger. Det er bare en vanlig strek, uansett hvilket måned, dag, time, sekund du er. Så jeg plugger i bilen til jeg lader akkurat når jeg må lade den, og tenker ikke så mye på det. Så det er jo en 50-gjører da, pluss da eventuelt påslag for de som har det. Altså,
Altså 50 år inkludert moms som er Norgesprisen, og den kunne du tegne fra med vel 1. oktober. Og det viser seg nå at bare, i anfallstegn, bare 57 prosent i Sør-Norge har tegnet Norgespris til nå, ifølge elhøp.no-staten da.
Og tallene er jo litt ulike. I Sør-Norge er det primært tre prisstrømområder vi opererer med. Det er nå 1, 2 og 5, vel? Jeg sier feil på det, men det er vel det. Og det har jo vært verst for de som bor i Sør-Vest-Norge.
De har hatt fryktelig dyre strømpriser i de siste årene, mye mer enn egentlig til Sør-Øst-Norge. Og der har jo også 68 prosent, tror jeg, tegnet den norgespris. Mens for Sør-Øst-Norge, altså der vi befinner oss her, altså Østlandet, store deler av Østlandet, der er andelen 53 prosent i snitt, 57 prosent da.
Og så er det jo at, skiljende jeg sier Sør-Norge, så er jo det, ja, så får jeg ofte litt kjeft, fordi, og dette glemmer jeg ofte, er det røret som er over eller under. Du kan ikke sette grensen med Trøndelag heller, fordi at røret, for eksempel, tror jeg er
Hva er den her? Er det Norvald og Lund? Opp eller ned? Halva Flatland? Så er det Kristiansund som er et av disse andre plassene som ikke er i Vest-Norge, men som er i prisområdet til Midt-Norge. Og så har du det gående. Og så kan du begynne å snakke om det mentale, om du er søring. Og det er noe helt annet igjen. Sørland også er noe helt annet enn Sør-Norge, som de fleste vet. Så vi har fått endelig oppklart kindereg, og så kommer det bare med nye problemer som kommer inn. Ja.
Jeg vet ikke om det er over eller under, hva tror du? Røyros? Jeg tror det er under. For hvis det ikke så ville det vært rart å tenke på det egentlig. Jeg tror det er under, men samtidig er det litt rart, for det er jo der de har så knall...
Kalle vintre også. Det ligger i NO1. Det ligger i? I Østlandet. Det gjør det, ja. Ikke sant? Så når du kommer inn fra Røros, kan du kalle det en Østlending? Med god samvittighet? Hilsen NVE, eller hvem det er nå som har bestemt dette her? Betrøndelag, men likevel ligger grensen litt... For det prisområdet ligger litt nord for Røros. Og der er det jo
Et enormt skilde har det vært de siste årene på strømprisen, om du tilhører det som heter NO3 eller NO1. Det er nettkonsenten som har avgjørt dette. NO3 er et rønnlag. Det er et rønnlag, ja. Det er lett å gå i ball i dette her. Det er så lett. Men jeg kan ta det, vet du. Men uansett, det har jo...
Altså alle eksperter. Innenfor private økonomi så finner du ofte en eller annen ekspert som går litt kontrært. Det er jo på den ene siden, den andre siden på mye innenfor kanskje fondsparing og så videre. Men når det gjelder akkurat Norgespris så var folk ganske samstemte. Det burde tegne Norgespris hvis du tilhørte en av de tre dyre prissoneområdene i hovedsak altså Sør-Norge.
Hvis det var i Midt-Norge, så kunne det være litt hipp som happ. Nord-Norge holder jeg langt vekke. Og fasiten da, som sagt, etter noen måneder, er at overraskende få, vil jeg si, er sør for Norge, tegn til Norgespris, 57 prosent i snitt. Ganske lav andel i Midt-Norge også, som kanskje forventet, og null i Nord-Norge, heldigvis.
Og hvorfor er det sånn, tror du, Andreas? Det er jo frykt, for vi ser jo på boligrenter da. Det er jo ingen nordmenn som vinner renter, mens ellers i verden så er vel fastrenter nordmenn. Kanskje det er at vi føler oss bunnet i mast da? Eller det kan også være at
Hvis folk bor i leiligheter, så har det utgangspunkt i veldig lav strømforbruk. Så de bryr seg kanskje ikke? Nei, det tror jeg er noen forklaringer. Det interessante med tanken og hypotesen om at man alltid taper penger på å binde en pris, og den er jo i og for seg riktig og god den, over snitt, men det er bare at dette er ikke normalt.
Dette er en pris bestemt av staten, og som ligger langt, langt under det som man forventer prisen skal være. Når det gjelder den vanlige faste stemmeprisen, og fast rente i rentemarkedet, så blir den basert på det alle i markedet forventer prisen skal være, pluss litt til.
Sånn at hvis prisen blir som markedet forventet for ett eller to eller tre år siden, så vil du altså tape kanskje litt på å ha en bondenpris. Sånn er det altså ikke for strømprisen, for det er det staten som har bestemt dette, og den ligger altså langt over det markedet tror.
Markedet tror at prognosene er slik at i 2026 vil strømmen i alle fall i disse tre prisområdene jeg nevnte være langt høyere enn 50 øre, så det skal enda seg. Og jeg tror da, jeg har tenkt litt på dette, det var jo en sånn sak nå i, ja det var vel VG først som hadde en sak på fredag, NTB hadde en sak på det og NRK lagde noe til Dagsrefinen.
Og jeg har tenkt litt på at det er mange grunner. Vi trekker frem fem, kanskje? Hvor en... Ingen av dem, for å si det sånn. Det jeg kom med, det var ikke bra nok. Det var absolutt en av de veldig sentrale, det med leiligheter. Men jeg har hatt
fem grunner, hvorav en grunn er helt egentlig litt ulovlig, en grunn er tåpelig, en annen grunn er litt naiv. Så vi starter kanskje med den tåpelige, og den inkluderer kanskje noen av de du trakk fram, de som synes at det er for lite penger å spare. Men hva er kostnaden da, tenker jeg?
Hva er kostnaden vi sparer? Ok, la oss si det er 200 kroner da. Eller 300 kroner. Hvor mye kostnad er det for deg å gå inn på lhop.no, logge inn med banken der, klikke ja til Norges pris. Det er hele, kan du si, kostnaden vi gjør dette. Vi tjener da 200 eller 300 kroner. Og så er det sånn, de fleste vil jo tjene mye mer. Altså, er du en bolig på Østlandet,
kanskje bespare seg på 4-6 tusen kroner for en vanlig bolig ut 2026. Men det er et godt poeng med leilighetene, fordi at veldig mange bolig, sammeie og bordslag, de har jo...
varme og varmt vann inkludert i felleskostnadene i husleier. Så de betaler den strømmen direkte til bordslaget eller sammeier. Det er bordslaget eller sammeier som kontaktpunkter opp mot det er de som eier strømmålene når det gjelder akkurat
varmt vann og varme. Og varmt vann og varme er jo selvfølgelig den desidert største bidragsytten til din strømkostnad. Så du tar vekk alt det, kan du si. Fordi det er som sagt det samme, eller en bortsatt som har tegnet Norgesprins på vegne av deg, kan du si. Indirekte så er det ikke store kostnader. Det er jo bare noen du lader mobilen, du har på lys selvfølgelig, vaskemaskinen, du har på
og så videre. Kostnaden blir ikke mange hundrelapper, men likevel, det blir noe. Så jeg tror likevel at leiligheter som har fast, som har felles varm og varmt vann, vil kunne tjene penger på å tegne Norges pris. Men i denne gruppa da, så er det kanskje også...
Ja, nei, det er ikke denne gruppa, men det finnes sånne grupper som rett og slett, de bryr seg ikke. De tjener godt. De er blaffende, og de faktisk sparer 4-5 tusen kroner. Og det kan jo kjimse av og tenke at, nei, finnes de jo? De finnes definitivt. Bare se på for eksempel den kaosstatistikken for Frognerbydel. En bydel som man skulle anta, i hvert fall ifølge sosioøkonomiske målinger, ligger ganske høy på inntekt. Det er jo selvfølgelig også
med lav inntekt, studenter og så videre som byr på fangnere, men de har en uproporsjonal stor andel av en kass og sakene i Oslo. Er det fordi de ikke gidder å betale? Ja, altså, rich and lazy. Ja.
Rett og slett en besparelse på 3, 4 eller 5 000 kroner. Hvis vi skal være enda litt mer spekulativ, dette tror jeg er en ny rike. Det kan være. Det er ikke gamle penger. De gamle penger, de bryr seg. De som får varierende tingene sine. Jeg husker Steinarik Hagen, han hadde jo fått
Han har fått i hvert fall en ganske stor tilskudd fra Innova til å oppgradere strømsystemet i sin bolig oppe på Holmkollen. Så ja, de bryr seg ikke. Det er riktig det.
Men altså, i tillegg så har de jo... Hvordan er det? Ulovlig? Nei. Nei, nei, dette er det tåpelige. Så leilighetene er ikke det blant de tåpelige. Semi-tåpelige. Ja, du kan kanskje spare litt penger av de også. Men du har altså leilighetene, de som har felles varme og felles varmfond,
så har du altså de litt håplige, de som ikke synes det er nok å spare på klikket, gjør et klikk, og så har du de som har misforstått, eller ikke forstått ordningen, det er det ganske mange, kanskje majoriteten, altså de som tror at det er for det første mye mindre å spare enn det egentlig er, som kanskje tror at det er kraftselskapet som skal gjøre det for dem, at de ikke må gjøre det selv, eller som bare har meldt seg litt ut, de har ikke fått det
fått det med seg av ulike grunner. Selv om jeg må jo si at dette har blitt informert ganske mye om, både i mediene, men ikke minst også fra kraftselskapene selv, som har vært ganske flinke å være påminner kunderne sine om at de bør gjøre dette. Og så har du en... Hva er vi hjelpe på nå? Vi har altså de leilighetene, vi har de eldre eller andre som er misforstått, vi har de som er litt tåpelige. Jo,
også i leiligheter har du jo ofte leietakere. Og leietakere lever kanskje også i den misforståelsen at de ikke selv kan tegne noen pris. Men det er nettopp de som må gjøre det, altså de som leier, hvis de selv betaler strømmen. For da er strømmålene ditt kontaktpunkt
med nettleier er jo knyttet til deg og ditt navn, ikke boligens navn. Det er du som betaler regningene, du som må da tegne Norges pris. Det er den ene gruppen blant disse leier. Den andre gruppen som er mye mer alvorlig, og det er der jeg bringer en element ulovlig, det er jo de som blir nektet å tegne Norges pris av utleier. Og det har fått flere tilbakemeldinger på at utleiere har nektet av sikkert ulike grunner.
Kan du finne en god grunn til at en utleier ikke nekker over det? Nei, jeg gjør ikke det. Det er å misforstå seg igjen. Det er noen som for eksempel tenker at dette leieforholdet skal opphøre til våren eller sommeren, og neste leietager vil kanskje ønske å ikke ha Norgespris. Men poenget er at hvis du som leier nå tegner Norgespris,
Så er jo den faste kontrakten ut 2026, så om det kommer nye leietagere, så vil de fortsatt måtte ha Norgespris. Og så tenker utleier, ja, men det må jo være opp til neste leietager. Ja, for så vidt, men de vil nok ikke ta på noe på dette uansett. Altså, de vil ønske Norgespris til sin neste leietager, men det er noe sånn. Og så er det noen som selvfølgelig skal selge boligen.
i løpet av året, altså utleiere tenker at av den grunnen er det dumt å ha Norges pris på en bolig, men det er ikke det heller, fordi at neste kjøper vil jo gjerne også sannsynligvis, hvis hun eller han er rasjonell, vil ønske Norges pris og dette er bare tullete argumenter
Og sannsynligvis ulovlig. Man kan ikke nekte en leietager og tegne Norges pris. Det er ikke du som på en måte eier det kontaktpunktet da mellom da vedkommende som leier og nettleieselskapet lhub.no. Så der må de skjerpe av seg. Og så er det siste gruppe. Og det er jo de som er kalt avhengige.
Altså noen, de er ikke naive, men noen er naive. De nekter fordi det er en protest. Det er rett og slett en protest mot Norges pris. De mener at strømmarkedet burde vært i større grad regulert slik at det var gratis, eller nei, ikke gratis, men lav pris, sånn som det var før 2019. Den type priser skulle vært til Norges innbyggere.
Fordi det er jo tross alt vårt råstoff, så å si, altså kraften, og derfor skal vi ikke betale kraftpris for det, fordi det er jo delvis styrt av disse utenlandskablene. Og hver enige eller uenige argumenter, men også akkurat handlingen da, protesten er jo kanskje litt naiv, fordi at hvis du nekter Norges pris av den grunnen,
så ender staten opp med å tjene litt penger på deg. Fordi de betaler jo mindre til deg som har latt være å ha Norgespris enn de betaler strømmestøtter. For defaulten er uansett strømmestøtter. Og den ligger jo på 90-75 eller noe sånt med moms.
og blir prisen mer enn det, så får du strømstøtta, men du får altså ikke 50 euro som ville vært alternativet. Du får jo en slags fastpris med strømstøtta, og det er jo veldig begrenset hvor mye den stiger, selv om strømmen koster 2 eller 10 kroner i kilowatten, så...
Så det er ikke en 9 kroner forskjell da? Nei, det er ikke det. Men samtidig, i går var vel spotprisen opp i 328 øre her i Pøstlandet. Altså 3 kroner 28 øre på dagen. Og det betyr da at strømstøttenivået ligger på rundt 116 øre vel før påslag, inkludert moms.
Som da er, ja du tar vel påslaget, men i hvert fall 116 øre cirka, hvis jeg rask beregner, måles da mot strøm, eller Norgespris på 50 øre. Så du betaler jo da altså 66 øre mer for strømmen, den timen enn du ville gjort med Norgespris. Så det er bare tull da, rett og slett.
Men jeg må jo understreke... Men den gjengen her er litt vanskelig å komme inn til, tror jeg, er utgangspunktet. Det er en veldig stor gjeng. Ja, da. Jeg vet ikke hvor stor gjeng den er, men de som er misforstått, eller i hvert fall lever i vitenskapsrådet, så i hvert fall informerer de. Den som protesterer mot strømkappene. Nei, jeg tror nok Sistar har tegnet Norgespris. Men det er en gjeng der ute som har protesteret på den måten. Uansett, de...
De vil jo da få mindre penger av staten og de om det. Og med understreket dette er Sør-Norge. Norge er jo fortsatt sånn at den forventer at ikke Norgespris vil lønne seg. For Midt-Norge så er det jo litt... Nå har vel kanskje, siden sist jeg så det, så har det kanskje blitt litt mer lønnsomt med Norgespris i forhold til prognosene som er gitt. Altså, jeg tror det var...
Hvem er det? Selan, han jobber i, må bare se her, i alle fall en analytiker som VG snakket med, han mente nå at ifølge prognosene så ville det være rundt 10-15 kroner høyere sportpris i snitt for i alle fall januar og februar i juli.
i det vi kan kalle da Midt-Norge eller region 5. Så i hvert fall i januar og februar så vil det nok lønne seg for kundene i Midt-Norge også å ha Norges pris. Men det begynner jo for et år, altså ut 2026, så det er ikke sikkert i sum at det likevel vil være lønnsomt. Men altså for, og her tror jeg skal vi også skille litt mellom for eksempel indre del av Trøndelag og kystområdet. Det gjør vi ganske store forskjeller i
i temperatur og ikke minst å forbruke i løpet av de neste to månedene. Og by the way, vi fikk vel et...
all time high på forbruk her i, var det forrige uke, Andreas? Jeg så en plass, aldri vært brukt så mye strøm som akkurat i forrige uke var det vel, litt på grunn av at det var kaldt all over. Unntatt Svalbard! Det er et trygt tegn, det. Jo, nesten Nordpolen, der er det varmeste stedet. Men jeg må arrestere, altså, Midt-Norge er da NO3, da. Jeg synes du sa 5, men dere får bare ikke, Vest-Norge er 5, men ikke send oss mail på det, vær så snill.
Vi drar ut slik kontakten, eller? Ja, nei. Det er NO3 som vil ha 55-60 øre. My bad. Region 5 kommer til å ligge til 15 øre lavere enn Norges pris. NO3, som du helt riktig påpeker, som jeg surrer meg hele tiden. Det må jo være en diagnos i dette, Andreas. Mine pris i solområdet. NO3, altså Midt-Norge, vil ligge 55-60 øre
per kilowattime i januar-februar, tror prognosemarkerne. Nå drar vi ut stikkontakta for denne gang og kobler heller inn fondene, aksjefondene.
Jeg har helt greia overgang i det. Og vi skal snakke litt om hvilke fond du skal satse på i 2026. Spesielt når verden ser ut til å være på randen av atomkrig. Nei, nå må du... Av det meste. Det er naturkatastrofer. Alt skjer jo. Hvilken gråtta de har gått inn i. Det er feil med å jobbe med sånne her ting. Du får bare med deg alt. Men det sier til meg selv da...
Tenk hvis vi hadde dagens nyet stekning under kubakristen på 60-tallet, da var det jo reelt ille. Tenk deg hvordan Vegard sent ut av med direkte studier. Min mor og far fortalte de av dødene at de satt oppe og så på denne her. Det var
minutt for minutt dekning av dette skipet det russiske skipet som var på vei til Kuba med det man trodde var atommissiler i hvert fall verktøy for atomvåpen
Heitere snudde. Og man da antok at hvis de ikke hadde fortsatt, så ville det kanskje smelt på en eller annen måte. Det var minutt for minutt på svart-hvitt NRK i 1968. Godt spørsmål. Det var vel Kennedy, så det var vel... 68. Hvitt er må korrigere oss hvis vi tar feil. Når jeg ser for meg det, så tenker jeg at...
Nå husker jeg ikke 70-tallet. Det var vel 62 by the way, kubakrisen. Så var det ikke sånn på 70-tallet. Det var jo
Jeg følte hvertfall når du leser om hva som skjedde, at det var terrorangrep andre hver dag, sånn mer eller mindre, rundt omkring i verden. Og det var ganske ille der også, så det er prøvd. Ikke snakk imot meg på det, for det er min måte for å tro at dette her kommer til å gå bra. Selv om de kanskje må lære seg engelsk på... De 50 000 som bor på Grønland må lære seg engelsk, kanskje, eller amerikansk. Men altså, du skal ikke... Du trenger ikke...
Du trenger ikke dra inn i et grotte for å bli redd og tenke at nå er jo tomkrigen eller det skjer feil ting. Du kan jo bare gå på Skagen-konferansen. For den nyttårskonferansen til Skagen-fondene, den er jo et årvis forhåndtagelse, og det er en veldig bra konferanse der, og er over del av den på stream i år.
Og der ble det snakket mye om atombomber, så i hvert fall bomber i aksjemarkedet, bobler og stor nedgang hvis du ikke var forsiktig.
Den britiske finanshistorikeren og strategen Edward Chancellor hadde en veldig interessant, jeg håper det foredraget ligger ute fortsatt på skagenfonden.no. Uansett, det var et interessant foredrag, og så jo litt på det historiske markedet og
konkluderte vel da at historisk, nå merker jeg det, altså børsen har vært så dyr som nå, så har det gitt null avkastning over de neste ti årene, punktom, sier han. Altså forventning til avkastning nå burde vært null. Og det er jo en liten bombe, rett og slett, inni blant aksjer og fondssparere. Men det er jo definitivt mange andre som mener han tar feil. Men Skagen Fondene og Alexandra Morris, som er
sjefen for det hele der, de er jo en aktiv fondsforvalter, så de driver med aksjeplukking, og har misslykkes fullstendig med i hvert fall etterfondene, eller flere av fondene sine, og lykkes ganske godt med noen andre, men når det gjelder de breie globale fond, så har i hvert fall de underprestert seg til å holde de siste fire årene med «this time is different», tror Alexandra. Nå er det på tide å gå for aktiv fond, og i alle fall ikke for global indexfond.
Jeg tror hun sa akkurat det samme i fjorårets konferanse, men det er noe så da. Jeg tror året for der er nå set. Ja, det er mulig det. Det er vel litt hakkeplata på akkurat det. Hun har jo også sagt at
Ja, tankgangen er vel at hvis det er en boble, så sliter du kanskje mer i et indeksfond enn du gjør, når du får disse smarte aksjeplukkerne til å plukke selskap som ikke blir påvirket av dette her. Ja, fordi premisset er jo at de smarte aksjeplukkerne skal unngå det som skaper en boble-tendens, og det er vel først og fremst kunstig intelligens enn man trekker frem som en årsak til at det kanskje finnes en eller flere boble i aksjemarkedet nå. De
i hvert fall Skagen Global prøver jo kanskje, eller de prøver ikke å unngå, men de har vel unngått disse, rett og slett, for de mener det er for høyt priser. Så de går for det man kaller verdiaksje, som har
en høy inntjening og lav gjeld. Skal det jo da presisere seg at det er forskjell fra for eksempel år 2000, når det var en virkelig stor boble, da kom krisen, som ofte trenger parallelle til, så var jo de selskapene som da var høytprisa, de hadde jo en veldig slapp inntjening. Altså,
Altså, de tjente jo ikke så mye penger. NVID, de har flere av de største aktørene innenfor KI. De tjener jo fryktelig mye penger. Men det er klart, det er først og fremst de som lager hardwareen. Det er ikke de som skal nytteliggjøre noe som er nødvendigvis som tjener penger som åpner AI og sånt. Det er jo ikke en labbøs notert, men det er jo lenge igjen for de i grønne tall, for å si det sånn da.
Men så er det sånn at Nvidia tjener masse penger, så de investerer i mindre selskaper igjen, som igjen kjøper bygge fra Nvidia, så du får en sånn perfekt sirkulær økonomi der, med de samme pengene som spinner rundt. Det er jo folk som, det her kan jo ikke vokse inn i evigheten. Nei. Eller kanskje det kan det, hvem vet? Og også Microsoft og Google og andre, som enten prøver å lage sin egen AI, eller investerer store penger i dette, så det er jo en infrastruktur her som er
kanskje ikke bærer kraft i dag på sikt, men om det smeller nå om en måned, om ett år eller om ti år, Andreas, hvem kveit? Rett og slett. Og det å velge seg vekk fra det,
Som du gjør da, for eksempel hvis du vekter det ned i, la oss si et globalt indeksvann, fordi at du synes at det er litt for mye Nvidia, litt for mye Microsoft, litt for mye Google og andre selskaper som har en høy i-pricing. Det er jo egentlig det samme som å shorte de samme selskapene, og jeg vet ikke om man har kunnskapen til å gjøre dette i hvert fall nå.
Vi snåt til smelleste fart, som Petter Solberg andrevis har sagt. Hvor vil Morris at vi skal putte pengene i 2026 da? Ja, det er jo verdieaksje, surprise, surprise, siden Skagen Global har mye av det, men trekker jo også fram, og har jo en del poenger, så trekker jo fram mindre selskaper, ikke minst fremvoksen markeder.
Altså når jeg sabler litt ned Skagen Global, så må jeg trekke frem og hulle litt Skagen Kontiki, som er et annet stort fond i Skagen Universet, som har gjort det veldig bra. Jeg har også målt mot sin indeks, men fremålsen av markedet er noe vi har fremsnakket i nesten et år, Andreas, som jeg mener jo, og er enig med Morris, at man bør ha nok mer penger i. Så det er jeg helt enig i også.
Kan vi legge til et lite suffiks på Kontiki? Har gjort det veldig bra de siste par årene. Det har jo vært noen mørke daler der også. Men så har jo også hele Fremvaksenvarken låget i en skyggedal fra omtrent 2010, eller i hvert fall de siste ti årene. Men husk også, hvis du skal tenke at historien skal gjenta seg,
Men under den lange mørke tida mellom 2000 og 2010, da vi også fikk finanskrisen, men ikke minst dotcom, så var det jo null avkastning eller minusavkastning i det globale markedet, mens fremvoksen markedet hadde en storhetstid akkurat i den perioden.
Tenk sånn. Det er jo flere som har spodd hvor du skal ha penger som også har egen kake å mele, og vi kommer jo ikke unna kanskje vår favoritt maratonløper som har en tendelse å skade seg veldig mye hver gang vi løper. Også veldig god til å få til penger. Du er god til å svare på alt han får kastet mot seg i
en av de triveligste personene kanskje i engelsk finans, Robert Ness. Han sier jo til dine penger at han ville styrt unna de store globale indeksfondene som plasserer drøy fjerdedel av kapitalen i de åtte største selskapene og selskapene som
ikke bare har en krevende prising, men også i stor grad er hverandres kunder og leverandører som du vinner på, Andreas. Det gir en konsentrasjonsrisiko, og jeg mener er uvanlig høysidenest til dine penger. Dette er jo negative argumenter. Ja, absolutt. Men det er klart du kan spole igjen til
Tid tilbake et år eller to eller tre, så har de jo for så vidt nesten det samme argumentet. Det var stor konsentrasjonsrisiko da også, men det er klart det er litt nytt at de driver og kjøper, holdt på å si, k-kapasitet hos hverandre, så han har noen absolutt valide poenger. Hvor vil han at vi skal putte pengene? Ja, det er jo de han trekker fram. Han er også en aktiv fondsforvalter,
og veldig både kunnskapsrit på og flink, men klarer ikke å slå de globale indeksene, han har ikke gjort det de siste årene. Men han trekker jo frem en sektor som jeg også har tenkt en del på de siste, og som jeg mener er litt glemt, og det er helsesektoren, farmasi. Og jeg tror at den sektoren kan stå foran et comeback-sektor,
Mange helseselskapet priser i dag som om de aldri igjen skal klare å utvikle lønnsomme produkter, peker han på, og det fremstår et nestutsyn som vel og pessimistisk. Og når det gjelder kunstig intelligens, det er jo ingen av disse selskapene som direkte utvikler kunstig intelligens, men de nytteliggjør seg så tidlig i grade av AI, farmaciselskapet.
og legemiddelindustri. Så det er jo til nytte for både pasientene, men ikke minst for resultatene i disse selskapene. Så det tror jeg, de er jo veldig lite fremsnakket nå i de siste månedene, kanskje eneste siste året, litt sikkert også på grunn av den enorme kollapsen man fikk i Novo Nordisk, som
til viss grad har liksom mistet litt konkurranse, jeg får trønne versus Eli Lilly fra USA på slankemedisin. Men det kommer mer derfra, det kommer mer i den sektoren, og der kan det være lurt å sette av litt penger, tenker jeg, som et liten sånt bett. Ikke som diversifisering, men som kanskje en slags...
Ja, litt spekulativ bett. Du finner noen, fortsatt noen bransjefond igjen, blant norske forvaltere, ikke mange, så det kan være at du er nødt til å kjøpe ETF-er eller internasjonale fond, men som finnes på mange plattformer. Du kan kjøpe KLP sitt i Nordenfond, da får du vel 10% i noen års risk. Ja, men det blir for lite bransjefond.
på farmasi, du må gå på regne ETF-er på Global Health. Men se på det du har da, du har DNB Healthcare, ternkast 4, Arctic Aurora Life Science, ternkast 2, Conspiracy 2, SeaWorld Health Care Select, ternkast 1. Jeg vet, så du må nok, og det er ikke på grunn av at helsesektoren har gått dårlig med det, så de har det dårlig foranversus i sin marked, så det er nok mulig at du må gå på ETF-er som du kan få kjøpt på plattformer som Nordnet og Kronos og videre. Og
Ja, så du kan gjerne bruke det som en krydder i portefelgen din. Liten pille, en liten glad pille. Men det er jo en fyr til som har intervjuet i den samme saken, Hage Kvatsheim. Hva mener han da? Jo, altså...
Jeg mener jo det at du fortsatt bør ha global indexfond, men det er klart at nå mer enn tidligere kanskje, så kan man velge, jeg mener jo at av
Jeg tror ikke vanlige norske fondsparere som tross alt har det meste av sparingen sin via folketrygden og innskuddspensjonen eller offentlig pensjon nødvendigvis trenger å ta ned risikoen i sin ordinære fondsparing. Men kanskje man kan lokkere litt annerledes.
fortsatt er grunnmuren i global indeksfond, men muligens, og jeg har i hvert fall i denne artikkelen trukket fram to andre markeder som du bør ha noe penger i, men ikke mer enn nødvendigvis 10-15% i hvert av fondene. Det ene er da small caps, altså globale small caps,
Og det andre er det fremvoksende markeder som vi er inne på. Altså Skagen Kontiki, men du finner også rene indeksfond innenfor fremvoksende markeder. Det samme gjør det for small caps. Men nå har jeg trukket frem et spesifikt fond som ikke er et indeksfond, men et aktivt fond som likevel prøver å speile en slags indeks her innenfor globale small caps, som heter KLP SC, altså for small caps index.
som er et svært godt fond, og som har egentlig slått søsterindeksfondet i den samme kategorien i flere år i det siste. Så jeg vil jo kanskje trekke frem akkurat det da.
Og ellers... Ternkast 6, by the way, Stine Penger. Absolutt, og blant mine favoritter. Og vi kan jo også kanskje snakke litt om de andre eksperterne som også vel blir intervjuet i artiklen som omhandler ekspertenes konkrete fondsråd. Et vinkel er vel kanskje også litt at du skal kunne gå litt... Ja, hva skal du si...
går litt kortsiktig. Mitt DNA er jo knyttet til globalt inntektsfond. En seifyr på sparing og i livet generelt. Men hvis man likevel skal bli utfordret på litt mer spekulativt, hva tror du av aksjefond som vil gå ekstra godt neste år eller to, så trekker jeg frem de nevnte to fondene.
Else Sundfør, sparekonom i NoNet. Hun trekker fram NoNet Global Index 125. Ganske interessant, altså et gira globalt indexfond, rett og slett fordi at hun har god tro på det globale aksjemarkedet, som jeg må også melde inn. Mange andre har i år mye mer optimisme i 2026 enn det var i starten av 2025.
Ikke alltid det er et godt tegn, det er ikke det, men like fullt. Og hvis du er så optimistisk, i hvert fall som helse, så ja, da går man kanskje for et 125-fond. Det vil si, det er et globalt inriksfond som
eller kononet belåne investeringen noen for deg, slik at du får igjen 25% over utviklingen din. Hvis det går 10% opp med globalt fondet ditt, så går... Nei, unnskyld. Hvis globalt indexfond går 10% opp, så går ditt fond 12,5%. Sånn cirka. Ja.
Det er noen tekniske ting her som gjør at det kan endre seg noe, og det er litt ganske dyrere for eksempel enn et ordinært globalt indexfond, men hvis du er optimist, må du gjerne gå for det fondet, men merk også at risikoen går begge veier. Du får også en sterkere kyl nedover hvis markedet faller.
Er det noen flere i den saken? Den kan du lese nå på dinepenger.no, bare så dere vet det. Nå får dere litt gratis her. Absolutt. Men jeg spoiler jo alt, jeg. Så bare stoppa meg. For folk til tegnepustene. Du kan ha noen verre. Du kan si Mats Jansen sin, da. Ja, han har han trekker fram nordiske marked, da. Veldig interessant. Og der er det jo spesielt vel tre fond der som...
Ja, DNA, indexfond er i mitt DNA, men det er primært på det globale markedet. Når du skal investere i Norge, når du skal investere i Norden, så velg gjerne aktive fond, rett og slett, i alle fall for det norske markedet, rett og slett for de har et fantastisk gode aktive fond.
og de fleste altså, jeg las jo blant annet han godeste finansnerden som Stian, som vi har hatt på podden tidligere, og han har gått gjennom dette på en veldig god måte, sjekk gjerne hans nyhetsbrev, det er
Når det gjelder norske fond, så har 14 aktive Norges fond gitt høyere avkastning enn et norsk indeksfond over de siste 15 årene. Antallet øker faktisk til 20 hvis du ser kun på avkastningen over de siste 15.
10 årene, og denne forskjellen er også ganske stor faktisk. Når det gjelder nordiske markeder, så er det ikke like entydig. Da er det tre veldig gode aktive fond som har gitt høyere avkastning enn det nordiske indexfondet, altså KLP, Aksjenorden Index, som han har brukt da, over de siste 10 og 15 årene.
Men samtidig så er det ikke nødvendigvis slik at de aktive forfandene med høy avkastning siste 15 år var de samme som med høy avkastning siste 10 årene. Så man skal være litt for siktig med utvalget her.
Men Mats, da tilbake til han, han velger vel ut, er det ikke Vibrand Norden, blant annet, han trekker frem, som et svært godt fond, Andreas, er det ikke det? Absolutt. Og som vi også, eller jeg har som en fondsfavoritt, og som er også en sekser på terningen. Og i tillegg så har han jo da, skal vi se, skrollet ned, skrollet ned,
Ja, han trekker frem at dette fondet har hatt en avgastning på 125 prosent de siste årene, men sammenlignet andrekser i USA og Norge er opp rundt 80-90 prosent. Ja, ok, men da er sammenlignet bittelitt kanskje applepære, men uansett da, uansett, de har gjort det veldig godt i forhold til sitt eget land.
i forhold til sitt egen makkel også. Så det er et veldig sterkt fond. Men alarm, alarm, det er vel kanskje det dyreste fondet i vårt fondsoversikt. Ja, det er det. Så de tar seg betalt. De tar seg betalt, men av og til så vel. Jeg tror i hvert fall ikke andelsen av dem har klaget. Nei.
for å få eie dette fondet de siste... Vibland må jo være det minste fondsvalgte i Norge. Ja, nå begynner det å bli større, samtidig som det er nok det, sammen med fondsvalgting A.S. som har plussfondene blant annet, så er de en ganske liten aktør, men har levert veldig bra. Klink, Ternika 6, og...
Ja, noe mer vi skal si da. Vi kan jo spare noen hemmeligheter til saken, så de som har kjøpt abonnement kan få det nå. Skal ikke få alt gratis. Ja, Madelene Bjørnesteg-Steik-Bami har mange interessante og gode alternativer også. Litt flere fond, så her er det mye spennende å lese. Noe mer vi skal legge til da, før vi gir oss for denne gangen.
Nei, jeg tror vi fortsatt til neste podcast kommer ikke bobla til hver sprukken heller ikke gangen etter det men før eller senere du vet, du vet hvordan det er Du er tredje verdenskrev, ferdig på 20 minutter da Ja da, og samtidig andre floskler Hva er dette for noe? Hvis du spør tiden så har du rett i hvert fall to ganger i døgnet klokken er jo riktig to ganger i døgnet
Er det riktig? Nei, og en klokk som står stille har jeg gått her riktig to ganger. Det har du, det har du. Så boble spårmennene og finner de vil også til slutt få rett. En lag gang. En lag gang. Med de lystige ordene så takker glasset halvt omt, gutta, for seg for denne gangen. Vi er tilbake igjen på tirsdag. Vi får se om vi får fylt opp glasset til det blir halvfullt da. Hvis ikke, så kan jeg garantere at det er halvfullt neste torsdag igjen. Takk for at du var med på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.