Staten ønsker flere barn, men det kan føre til lavere boliglån, noe som skaper utfordringer for småbarnsfamilier.
07:39
Banker vurderer betalingsevne ved å bruke historiske inntekter og standardiserte kostnader, som påvirkes av familiestørrelse og inflasjon.
22:55
Banker tilbyr varierende lånevilkår, så unge med store familier bør vurdere kommunale startlån for boligfinansiering.
Transkript
Poeng
Det er en veldig klar sammenheng mellom barn og kostnader. Flere barn, jo mer kostnader.
Tre barn far som understreker det åpenbare, men viktige punktet i lånevurderingen.
Hvis du tror at du har et godt immunforsvar, prøv å få noen barn.
Humoristisk kommentar om hvor sykdom smitter hjem fra barnehage og skole.
Kalkulatorene til bankene er ingen fasit – det er bankens konkrete vurdering som avgjør makslånet.
Viktig lærdom fra undersøkelsen: bankene utøver skjønn ut over kalkulatorene.
Prøv flere banker – det spriker kraftig mellom lånetilbudene, både på lånestørrelse og rente.
Konkret råd basert på undersøkelsen av de store bankene.
Kostnadssiden for å oppdra et barn er gått fra én million til halvannen million kroner – og mange kan legge til 200-300 000 ekstra.
Viser hvorfor boliglånet påvirkes av antall barn.
Påstander
Erna Solberg ba i sin nyttårstale i 2019 nordmenn om å få flere barn.
Referert i podkasten.
Erna Solberg sa at hver av oss må få litt over to barn i gjennomsnitt for å opprettholde folketallet.
Siteres fra nyttårstalen.
I dag fødes det cirka 1,6 barn per kvinne i Norge ifølge talen/programmet.
Tall oppgitt i programmet.
Banken krever minst 15 % egenkapital for boliglån.
Ut fra utlånsforskriften.
Ved kjøp av bolig til 3 millioner må du stille 450 000 i egenkapital.
Beregning i programmet.
Rundt en kvart million nordmenn har betalingsanmerkning.
Tall oppgitt i programmet.
Det går som regel 3-6 måneder fra man ikke betaler en regning til man får betalingsanmerkning.
Oppgitt i programmet.
Banken skal sjekke at totale lån ikke er mer enn fem ganger bruttoinntekten.
Lånevikten/lånetak i programmet.
Banken skal stressteste økonomien med en renteoppgang på 3 prosentpoeng, tidligere 5.
Oppgitt i programmet.
Bankene bruker SIFOs referansebudsjett som normtall for kostnader i lånevurderingen.
SIFO står for Statens institutt for forbruksforskning og ligger under Oslomet.
SIFOs referansebudsjett inkluderer ikke feriereiser, alkohol, uteliv, restauranter og gaver i særlig grad.
Beskrivelse av budsjettet.
Tidligere var småbarnsfamilier den dyreste familiekonstellasjonen i SIFOs budsjett; nå er det familier med ungdommer og unge voksne.
Skyldes redusert barnehagepris og høyere matpriser.
Kostnaden for å oppdra et barn er ifølge programmet økt fra rundt én million til rundt halvannen million kroner, og for mange vil det bikke 2 millioner per barn.
Over 18-19 år, stramt budsjett.
Testfamilien i undersøkelsen hadde en samlet brutto husholdningsinntekt på 1,2 millioner kroner.
To som tjener 600 000 hver, uten andre lån og med én fossilbil.
Det koster 1100 kroner mer per måned i SIFOs budsjett å ha en fossilbil enn å ikke ha bil.
Oppgitt i programmet.
Alle testet banker ga opp til 6 millioner i makslån til testfamilien uten barn, gitt tilstrekkelig egenkapital.
5 ganger 1,2 millioner.
Mange banker har ingen eller bare marginale kutt for det første barnet.
Funn fra undersøkelsen.
I DNB synker makslånet med 300 000 kroner fra ett til to barn, og med 900 000 fra to til tre barn (fra 5,25 til 4,35 millioner).
Funn fra testene av kalkulatoren.
I Sparebanken Vest synker lånetilbudet til 4 millioner med to barn og til 2,9 millioner med tre barn ifølge kalkulatoren.
Sparebanken Vest sier kalkulatoren er «grovkalibrert».
Vekstbanken (Voss) ga ifølge kalkulatoren 5 millioner i lån til en trebarnsfamilie, men har relativt høy rente.
Funn fra undersøkelsen.
Kommuner tilbyr startlån basert på Husbank-midler til personer som har problemer med å komme inn i boligmarkedet.
Råd gitt på slutten av programmet.
Laster
Staten vil at vi skal få flere barn, men følger du denne oppfordringen kan det bety langt lavere boliglån fra bankene. Hva skal en småbarnsfamilie på boligakt gjøre? Det er dagens tema, Halgeir. Vi kan jo spole tiden tilbake noen år til en nyttårstalen. Det var vel i 2019, var det ikke det? Ja, det stemmer det. Hvor daværende statsminister Erna Solberg ba oss alle om å lage flere barn. Stemmer det.
Så understrekte du det i talen, at du ikke verken trengte å forklare hvordan dette skal gjøres, så det var jo flott, og heller ikke skulle komme noe pålegg som gjorde oss betryggende menn. Men grunnen for at du trakk frem akkurat dette, både var og er, det at det nok fødes for få barn i Norge, til at den norske velferdsmodellen kan opprettholdes på dagens nivå,
Hver av oss må få litt over to barn i gjennomsnitt hvis vi skal opprettholde folketallet ifølge det hun sier der. Og i dag så fødes det sin cirka 1,6 barn per år.
Som vi sier, Erna, er samfunnet vårt går rundt fordi voksne tar omsorg for barna, og arbeidsfører sørger for de eldre. De neste ti årene får vi problemer med denne modellen. Vi nordmenn får stadig færre barn, var jo hennes.
Men vi i det studiet her har jo bidratt ganske bra til dette snittet i hvert fall. Jeg har tre barn, og det har vel du også? Det har jeg også, plussen hun, det kan vi ikke telle med her, selv om det er noen voksne som må passe på henne nå som har begynt å bli så gammel. Ja, det er jo egentlig, du kan jo begynne med en liten digresjon, men akkurat der jeg bor så føler jeg at det er
enormt tettet av trebarnsfamilier og også firebarnsfamilier som må være noe i vannet på Bærensverk som gjør at man får lyst til å få mange barn. Det er flott sted, vet du. Eller på konton, holdt jeg på å si. Altså for det som vi også skal komme tilbake til i denne postkassen, at det koster penger, rett og slett, å ha en stor familie hvis du skal bo i hvert fall i Bærensverk.
hvor det er press på boligprisen. Vi kan jo begynne med en sak som stod i dine penger for en månedstids siden, egentlig, med Leona og Alexander, som ville ha mange barn. De ville ha fire barn før de ble 27, de er 21 nå, og har jo fått ett barn. Men så, hva skjedde da, Hager?
Jo, de ble foreldre for første gang i hausten i fjor, hausten 23, og ønsket egentlig å bli gravide igjen allerede vinteren våren 2024, men så slutta de rett og slett. Og en av grunnene til det var rett og slett at de så at hvis de fikk flere barn, så ville de få langt mindre lån,
og rett og slett ikke kunne flytte eller gjøre det de ønsker med bolig situasjonen sin rett og slett. Ja, for de var i en situasjon hvor de leier bolig og har da som mange lyst til å kjøpe seg sin egen bolig. Men når du da kommer til banken og skal ha lån med barn, hva sier banken da? Ja,
De tar jo utgangspunkt i de barna du har. De tar jo utgangspunkt i hvor stor barneflokken skal bli. Så om en ønsker fire barn med et barn år, så vil jo banken bare måle kostnadene sine utifra akkurat dagens situasjon. Men det kan være med på at de gir mindre lån rett og slett da.
Og generelt er det jo tre ting banken vurderer når de får en ny kunde. Det ene er jo sikkerheten. Og det gjelder jo uansett om du har ni eller barn eller ett barn eller ingen. Du må ha minst 15% i egenkapital. Så banken kan jo ikke låne deg i utgangspunktet alt det du vil for å kjøpe bolig, altså 100% finansiering, de kan kun låne deg 85%.
med mindre du har for eksempel foreldre eller andre som kan stille sin eiendom til sikkerhet, eksempelvis. Så 15% engapetal skal du kjøpe noe til 3 millioner, så må du sørge for å stille 450 000 av det beløpet selv. Det trenger ikke være i cash, det kan være for eksempel for at du har...
eid en annen bolig tidligere og skal kjøpe din neste bolig og har fått en verdistigning i din gamle bolig, så kan du bruke den sikkerheten som egenkapital.
Så sikkerheten er jo viktig. Det andre er jo betalingsvilje. Her også kostnaden kommer inn. Fordi at selv om du har god sikkerhet og betalingsvilje handler jo ikke om det. Det handler jo om rett og slett om du har for eksempel en betalingsanverkning. Selv om du har god sikkerhet, en kjempe
kjempegod inntekt, så kan jo og vil ofte banken si nei hvis du har en betalingsanmerkning som følger av at du har ubetalt din kassokrav. Betalingsanmerkning det er noe som det skal en del til for at du får det. Det er vel rundt en kvart million nordmenn som har det, så det er jo ganske mange der rundt Bergens befolkning og noe sånt. Og det er jo en sånn prikk på det økonomiske rullebladet som gjør at du får vanske med å få lån, du får vanske med å faktisk også
Det kan være problemer med forsikring, mobil og forleid bolig også kan du få problemer med hvis det blir foretatt en kredittsjekk. Men uansett, et boliglån vil du som regel ikke få hvis du har en betalingsmarkning. Da må du først betale ned deg kravet som ga deg den anmerkningen. Det går som regel 3-6 måneder fra du lar være å betale en...
regning eller et inkasso-krav da heller, til du faktisk får en anmerkning, for da skal dette for at det skal utløse en anmerkning, skal det gå via rettslig da, kan du si, forfølgelse. Så det er sikkerheten, det er betalingsviljen, men også sist, men ikke minst er det jo altså betalingsevne
Hvis du ser på først inntektssida, så skal banken sjekke at dine totale lån ikke er mer enn fem ganger bruttoinntektene. Da snakker man om alle lån som du måtte ha. Har du ingen lån og tjener for eksempel 600 000, så kan banken låne deg inntil 3 millioner i boliglån.
Har du 500 000 i et bilån for eksempel, så kan faktisk ikke banken låne mer enn 2,5 millioner i boliglån, for de må se på hvor høy din totalsum er på lånesiden, og måle den opp mot bruttoinntekten din.
Og så skal de i tillegg ta en stresstest av økonomien din, og se at du faktisk kan tåle en renteoppgang på 3 prosentpoeng. Før var den 5, men nå siden renta har gått opp, så har den stresstesten blitt tatt ned til 3 prosentpoeng.
Som andre ord, hvis renta er 5,5 nå, så skal banken sjekke at du faktisk klarer en rente på 8,5. Og det er jo på dette punktet, punkt 3, betalingsevne, det er der kostnadene kommer inn. For de skal ikke bare teste inntektene, de skal også sette inn riktige kostnader for deg.
Ja, og det er jo en veldig klar sammenheng mellom barn og kostnader. Og flere barn, jo mer kostnader. Det er uomtvistelig. Hilsen trebarnsfar.
Fordi det de gjør, de går inn og så ser de på hva du har av inntekter, og så hva du har av kostnader, og da bruker de, hvilke tall bruker de da for å regne seg fram til hva dine teoretiske kostnader vil være da med barn? De tar vel ikke utgangspunkt i dine faktiske, du må ikke legge fram kontoskrifter i siste halvåret på en måte. Som egentlig ikke, nei. Det er det som er det interessante, for de tar utgangspunkt i de faktiske historiske inntekts- tallene. Der tar de jo ikke enormt, de ser ikke på hva...
hva Andreas Bås og Gammel Burde har tjent, men de ser på hva du har tjent de siste tre årene. Og så må du kunne dokumentere det, for eksempel. Men på kostnadstallen så går det ut fra...
normtall. Altså det henter de fra det som heter SIFO sitt referansebudget. SIFO står for Statens institutt for forbruksforskning. Nå heter det vel forskningsinstituttet SIFO. Det ligger vel under Oslo METT.
Oslo METH, som jeg liker å kalle dem. Oslo METH, som jeg liker å kalle dem. Og har nå også fått bare en fanfakt, Jorg Jensen, vår tidligere veldig kompetente finanspolitiske direktør i Forbrukerrådet, er blitt veldig direktør for CIFORM.
Og de kan jo virkelig regne på kostnadstall. Ja, for det er vel der de henter rett og slett tallene fra SIFOs referansebudsjett når de skal finne
finne ut hvor mye lån du da eventuelt kan få. Stemmer. Og så legger de gjerne på litt. Fordi at Sifo sitt budsjett er ganske stramt, og bankene vet jo godt at de fleste nordmenn bruker langt mer enn det som Sifo har lagt til grunn. Og dette referansebudsjettet ligger jo åpent, så du kan gå inn på bare Google referansebudsjettet, det holder sikkert med det, og Sifo, så kan du jo legge inn selv din familiesituasjon med antall barn og barnes.
og ikke vet jeg ikke om du kan legge inn, men du kan hvertfall legge inn biler, og så spitter den ut et slags referansebudsjett som du kan bruke. Så bare google, for det ligger i URL-en her litt langt, men google SIFO og budsjett, så får du som regel den første lenken.
Rett inn til denne hele graalen som handler om hvor mye du burde brukt, ikke hvor mye du bruker, men hvor mye du burde brukt hvis du skulle hatt staten som en slags normativ pekefinger her. Som jeg sa, dette er et stram budget. Det er mange kostnader som rett og slett ikke inkluderes i disse utgiftene, blant annet ferieutgifter
feriereise, alkohol, uteliv, restauranter, gaver, feiringer, er det veldig lite av. Så i praksis bruker du langt mer, men det er det vi har. Og det er lite skjønn i selve dette kostnadsbildet. Det er jo primært, som du sier, familiens størrelse, alder, antall biler,
Og der er det jo også selvfølgelig et moment om barna, hvis du har de i barnehagealder eller SFO-alder, om de går på henholdsvis barnehage eller SFO-hoster. Mhm.
Har det skjedd noe de siste årene med disse satsene som ligger inn der? Ja, naturlig nok. Inflasjonen har gått, som alle har merket til hver, spesielt pristikking av for mat og drikke. Så det har steget mye satsene.
I tråd med inflasjon, men også du kan si det sånn at bildet er litt endret. For da har vi sett på dette nå nylig, her i dine penger, hvordan dette budsjettet har endret seg. Tidligere så var det nok kanskje småbarnsfamiliene, hvis du tenker at det er to voksne og to barn.
Hvem er det som betaler mest ifølge SIFO på disse vanlige kostnadene? Før var det mer småbarnsperioden, primært på grunn av at barnehage og kanskje SFO var ganske dyrt. Nå er det de...
Unge voksne eller ungdommer, så har du ungdommer i familien, så er det den dyreste familiekonstellasjonen nå enn tidligere. Kanskje av to grunner. For det første så har jo småbarnsfamilien fått ganske mye støtt i form av redusert barnehageavgift og ikke minst desoforavgift.
Det er mye billigere nå å sende ungerne i barnehagen enn det var før. Og dernest, ungdommene og unge voksne spiser jo mye mer enn små unger.
Så da er jo denne store pristingen på mat og drikke særlig utsakshjevende for budsjettet. Ja, den treffer jo midt i, rett og slett. Hvis du ser på budsjettet til SIFO også, så er jo mat og drikke en vesentlig del av selve budsjettet. Og da har vi kanskje sett eller husket at
Gammel artikler der det står at det tar en million kroner å forstå opp et barn, eller det koster deg det. Du har jo inntekt for feil, så kaller det etter kostnad og inntekt. Men det er noe som en gang skal lage en budsjett for en familie. Hvis du tar inn inntekt, så har du jo barntrykk og den slags, men
Kastnads sida har jo gått opp fra en million til nå, døyt halvannen. Innenfor dette er det strapp budsjett, og de fleste kan nok legge til både 200-300 000 ekstra.
Det er minst 200-300 000 ekstra. For mange vil det nok bikke 2 millioner per barn. Dette er jo strukket over en periode av 18-19 år, så per år utgjør det ikke dette så mye, men det er jo det som gjør at boliglånet ditt blir påvirket.
Ja, og du har jo undersøkt litt de forskjellige lånetilbudene som er hos bankene, i hvert fall de aller største bankene i landet. Og her må jeg rett og slett korrigere meg selv. Jeg sa, når jeg sa de aller største bankene i landet her, for noen episoder tilbake siden, så sa jeg at det var postkyrbygget.
Det er jo trang fødsel. Det er jo trang fødsel, og det har jeg fått tilbakemelding på fra en nabo, og jeg har vurdert å sende ut en korreksjon, men nå har det, unnskyld, trang fødsel. Det er selvfølgelig dere som har sagt det, og Postkjørbygget har ingenting med de aller største bankene i landet å gjøre i det hele tatt. Men du har vært hos de aller største bankene i landet og sett hva du vil si for hvor mye lån du kan få. Hvis du har et...
1, 2, 3 og ikke minst 4 barn. Og så må jeg understreke at jeg har ikke gått og testet pakketten der, holdt jeg på å si, men jeg har gått inn og testet nettkalkulatorene der, så jeg har ikke vært der fysisk eller bedt om et konkret låneforspørsel. Jeg har testet et sett der egne beregningsverktøy som er like åpent som alle kan for så vidt gå inn og se. Og det anbefaler jeg også å gjøre.
Men fordi, da ser noen også blant annet at her spriker jo bankene ganske mye. En trodde kanskje at de hadde samme type regnark, samme sett med tall. Det har de ikke. De bruker jo sifosynesatser litt ulikt, så det er store variasjoner her.
Det vi har gjort, vi har brukt en familie som har en samlet husholdningsintekt på 1,2 millioner brutto. Altså to stykker som tjener 600 000 kvær ligger vel noenlunde nær snittet for en samlet husholdningsintekt median i Norge for fulltidsansatte.
Ja, fortell videre hvordan du dykket ned i tallene. Forutsetningen her var også at den ikke hadde noen andre lån, og i tillegg hadde en bil, en fossilbil. Det er 1100 kroner per måned, dyrere i sifo, enn å ha en hel bil. Og de fleste banker vil dermed kunne gi, eller alle kunne gi opp til 6 millioner i makslån, så fremt selvfølgelig egenkapitalen også er innenfor
utlånsforskriften sitt krav på 15%, så hvis du har nok egenkapital, så kan du låne inn til 6 millioner med de inntektsdatene der. Da hadde de gjort det så enkelt at de tenkte 5 ganger 1,2 er like 6 millioner. Men når du da får inn barn i denne ligningen, eller i denne kalkulatoren, så blir det plutselig ganske store variasjoner i bankenes lånetilbud.
Selv innenfor samme bankgruppering som for eksempel Sparbank 1 kan det være en del utslag. De fleste banker har ingen eller bare marginale kutt for det første barnet. Så der ligger lånetilbudet i dette eksempelet mellom 5,5
5,6-5,4 opp til 6. Det er mange banker som faktisk beheller makslån på 6 millioner, selv om du går fra 0 til 1 barn. Men det er først når du øker flokken utover 1 barn at lånene går markant ned i enkelte banker.
Da synker det fra 300 000 i DNB, hvis du går fra 1-2 barn. Det skal sies at i DNB er det en av de forbankene som senker lånebeløpet når du går fra 0-1. Men når du går ned til 2, så får du i dette tilfellet lånt 5,25 millioner i landets største bank, som er i det øvre bildet her. Går du over til...
Ja, til Sparbanken Vest så synker det faktisk helt ned til 4 millioner, og det er ganske mange av disse bankene som ligger da mellom 4,5 til 5 millioner når det går for ettertorparen.
Når du går fra to til tre barn, så er det enda større utslag for en del banker. Nemte DNB, der synker altså finansieringsbeviset ditt med hele 900 000 kroner, altså hvis du skaffer deg de tre barn, fra 5250 til 4,35 millioner. Og i Sparbank Invest, som
Som ikke virker, da har vi besvart disse tallene, men i utgangspunktet, sånn som kalkulatoren i hvert fall var satt opp, så var den ikke så veldig barnevennlig for denne for så vidt ganske vanlige inntektsfordelingen i norsk husholdning. For der synker altså finansieringsbeviset eller lånetilsangene hvis du skal dømme etter denne kalkulatoren.
med hele 1,1 millioner. Så en trebarnsfamilie med disse tallene vil ikke egentlig ha tatt mer enn 2,9 millioner av låner i Sparerbanken Vest. Nå spriker det mellom 5 millioner i vekselbanken som ligger i Voss for en trebarnsfamilie til altså 2,9 i Sparerbanken Vest. De har ikke akkurat steinkast i folk hverandre, men de er i hvert fall i den samme fylket og konkurrerer om de samme kunderne. Så dette er overraskende ganske mye.
Men jeg har jo vært i kontakt med Sparbank Invest som følger de tallene, og de har jo sagt at den kalkulatoren er ikke den er grovkalibrert, sånn de kalte det. Så hvis du skal ta lån i Sparbank Invest, så vil du nok sannsynligvis komme i kontakt med en konsulent eller en eller annen som jobber der, og du vil nok sannsynligvis få litt mer. Du får nok mer, ja. Men det er jo også en kalkulator de har på sin egen hjemmeside, så de må jo sørge for at den er i orden, tenker jeg. Burde jo være det, for de
Mange av disse bankene putter ganske langt frem. Test din lånevne, test hvor mye du kan få, og da synes jeg det er litt sløft hvis de ikke har kvalitetssjekket dette bæret i forhold til hva de faktisk vil gi hvis en kunde kommer. For dette er jo ikke akkurat... Jeg skjønner jo at det er skjønn, men samtidig...
Så burde det være mulig å gi et godt svar hvis det kom en helt vanlig kunde med disse tallene. Og hvis de sier at de vil jo få et langt mer lån, så synes jeg de bør se litt mer inn i innmaten til disse kalkulatorene.
Du sa jo at det er jo vekselbanken som er de rauseste med lånet. Det er vel også de som har den høyeste flytende renta, var det ikke det vi fant ut av for et par år? Det er ganske dyre rente i utgangspunktet i hvert fall, og det kan jo være en sammenheng der da.
Vi tjener gode penger på det, men ja. Men hva skal vi lære av denne undersøkelsen du har gjort da? Det gjelder i hvert fall de kalkulatorne selvfølgelig. Det er to ting som er viktige her. For det første, dette er ingen fasit. Det vi har vært gjennom nå med disse kalkulatorne, fordi bankene de utøver skjønn også på kostnadssiden.
Det er jo ikke denne kalkulatoren, men bankens konkrete vurdering som avgjør makslånet. Du kan jo ikke i ugangspunktet komme til banken og si at jeg fikk til synligheten at jeg skulle kunne låne 5,5 millioner hos dere. Jeg har fått tilbud om 4,5. Dette er ikke riktig. Jo, for de gjør en konkret vurdering som hensyn til andre ting enn bare for eksempel normtallen som legges inn eller er i kalkulatoren.
Men det kan også virke på andre måten selvfølgelig. Har du for eksempel fulgt et eget budsjett over en periode som skulle tilsi for eksempel at du kan leve strammere enn det banken legger til grunn, ja så kan du gjerne vise det til banken. Det er ikke sikkert at de vil ta høyde for det, men gjør det ja.
Fordi banken benytter altså ikke dine faktiske kostnadstall, de benytter disse normerte standardsatsene for forbruk i ukangspunktet. Det er det ene. Det andre, som denne undersøkelsen definitivt viser, prøv flere banker. Altså...
Selv om de tar utgangspunkt i samme historisk inntekt, for det henter de jo fra en sånn samtykkebasert lånesøknad gjerne, så det de henter dataene fra både skattemelding og fra avmeldingen, fra tallene dine, så varierer jo både satsene og...
bankens egne regnark når det gjelder kostnadssida. Så det har vi for så vidt også påvist i denne undersøkelsen, for de bankerne som sier at jo, men vår kalkulator er helt riktig, så er det like fullt store variasjoner av bankene imellom som test de ut og
både med tanke på selvfølgelig lånestørrelsen, men ikke minst, selvsagt, rentetilbudet. Og hvis du vil lese mer detaljert om dette, så har du skrevet en lang guide om dette, som med tid og stunder også blir publisert på dinpengi.no, hvor du går enda litt
dypere ned i materien enn det vi har rukket i denne podcasten. Fordelen med flere barn er at du vet aldri hvilken sykdom du får med hjem heller. Du har tre mulige potensielle smittekilder som kan komme hjem til deg. Det må du tenke på. Hvis du tror at du har et godt immunforsvar, prøv å få noen barn da. Så kan du kjenne på om du har så godt immunforsvar egentlig. Nå snakker du for din egen syke herremann, som har låget under dyna og
Og at feber i tre dager, var det det? Ja, fire, om ikke fem. Og som en mann med feber så vet du at da er man jo godt forbi å planlegge salmene til begravelsen. Man er egentlig ferdig. Apropos, det er jo et mirakel nesten på linje med...
Jesus oppstanden sa at du er her i studio som tross alt var så pjusk i forrige uke. Så det er bra. Men her er jeg, og forhåpentligvis også neste uke, hvis ikke sykdommen har kommet tilbake igjen. Men jeg tenker vi setter strek der, Hågeir. Er det noe du vil legge til? Nei, bare en liten ting til slutt. Spesielt for en del unge som har problemer med å komme seg inn i boligmarkedet i kommunen de bor i,
Det kan for eksempel være at de har en stor familie. Sjekk kommunens tilbud når det gjelder startlån. Dette er husbankmidler som kommunen er med på å bevilge, og de skal jo gå nettopp til de som har store problemer, komme seg inn i boligmarkedet. For eksempel kan det være fordi de har en stor...
en stor familie. Så om du ikke får et låntilsang i din lokale bank eller i din bank, sjekk om du kan få enten et startlån fylt og helt, eller som det ofte gjøres, at husbanken bidrar med toppfinansieringen. Der er det lav rente og altså litt mer fleksible låneramme sånn sett enn din egen bank.
Bra råd på tampen her, Hallgeir. Takk skal du ha. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med spørsmål og svar-episode som du kun får på Podby. Og så er vi tilbake neste torsdag med en ny episode av Pengerådet. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.