‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

2/24/2021

#236 Strømsjokk, slik får du billigere strøm

Podcasten diskuterer den høye strømprisen og gir råd om hvordan man kan få billigere strøm. De fokuserer på å bytte til spotpris, bruke mindre strøm, og investere i effektive varmekilder som varmepumper. De advarer også mot lure strømavtaletilbud og gir tips om å etterisolere boliger for å spare strøm.

01:48

Strømprisene var svært høye, opp mot 3 kroner per time, og en mann levde lykkelig uten strøm i Oslo.

05:09

Høye strømpriser i 2021 vs. lavere priser i 2020, med unntak for 2019, før "strømsjokket" i januarregningen.

08:57

Fastpris på strøm er dobbelt så dyrt som spotpris og gir ikke samme lønnsomhet på sikt.

14:06

Podcasten diskuterer hvordan ny teknologi kan hjelpe forbrukere med å styre strømforbruket og finne beste strømavtale for seg selv.

28:19

Effektiv oppvarming er viktig for å spare penger, med luft-til-luft-varmepumpe som mest kostnadseffektivt alternativ.

Transkript

Nevnt i episoden

Dine Penger

En nettside med råd om personlig økonomi.

Pengerådet

En podcast på Dine Penger som gir råd om personlig økonomi.

Oslo

En by i Norge, brukt som eksempel på strømpriser.

Østensjøbyen

En bydel i Oslo.

Bærumsverk

Et sted i Bærum, hvor Halgeir bor.

Elgku

Et dyr som Halgeir så i hagen sin.

Dagbladet

En norsk avis som rapporterte om en elg i sentrum.

Tibber

En strømleverandør som bruker en app for å styre strømforbruket.

Elhub

En organisasjon som styrer strømnettet i Norge.

DN

Dagens Næringsliv, en norsk avis.

SSB

Statistisk sentralbyrå, en norsk institusjon for statistikk.

Forbrukerrådet

En norsk organisasjon som gir forbrukerveiledning.

Nordpool

En strømbørs i Norden.

Aftenblad

En norsk avis.

Norsk Varmepumpeforening

En forening for varmepumpebransjen i Norge.

Enova

En norsk statlig etat som støtter fornybar energi.

Prismatch

En tjeneste som sammenligner priser på produkter og tjenester.

L-kurset

En avtale som ofte brukes i forbindelse med prismatch.

Elkjøp

En kjede med elektriske artikler.

Panelovn

En type elektrisk ovn.

Oljevann

En type oppvarmingskilde som bruker olje.

Parafin

En type brensel.

V-fyring

En type oppvarmingskilde som bruker ved.

Luft-til-luft varmepumpe

En type varmepumpe som bruker luft som varme- og kjølekilde.

Pellets

En type brensel laget av sagflis eller annet organisk materiale.

Luft-til-vann varmepumpe

En type varmepumpe som bruker luft som varme- og kjølekilde.

Bergvarmepumpe

En type varmepumpe som bruker jordvarme som energikilde.

Dag-Olof

En person som Halgeir refererer til, ukjent hvem det er.

Deltakere

host

Halger Kvartsheim

guest

Andreas W. Fredriksen

producer

Magne Antonsen

Sponsorer

Dine Penger

Lignende

Laster

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenge.no. Og der var vi tilbake med nok en stor og deilig sending, Halger Kvartsheim. Hvordan står det til bort på Oslos fineste østkant? Står bra det her.

Det er jo masse snø akkurat nå i dag. Det lauer ned. Det er jo alltid eksotisk for en jærbudde å se at det blir store, store...

Fenne, som jeg sier i begjærene, snøhaver. Snøhaver, ja. Nei, Fenne, det er vel mer... Hva er det det blir? Det er jo snøfond. Ja. Sier ikke du snøfond? Snøfond, sier vi, ja. Ja, det er det samme. Det blir en del av det. Jeg har jo flyttet godt ut på landet.

Kan jeg si? Jeg er ikke godt i planene. En liten time vi bor ute i Bærumsverk. Og sitter her av hjemmekontoret. Jeg må bare fortelle en historie fra hvor min slags reise fra det urbane til det rurale. For her satt jeg og ante fred og ingen fare. Så plutselig så jeg noen bevegelser ute i hagen. Og hva var det som sto der? Jo, en stor...

elgku. Ja, klart. Det stod der i hagen et stort monster av en elg, stod og spiste av noen busker rett utenfor stuvinet mitt. Det hadde vi ikke på enskje. Nei. Da var det dårlig med elg. Det var mye annet rart der, men elg, det var det ikke. Du har sånn annet hvert år, så er det en sånn akkurat nåsak på Dagbladet om en elg som har forvildet seg ned på sentrum, som løper rundt på grunn av løkker eller annet, og

Da det løper noe vilt, nevnt, men noe gønnere etter en, eller i hvert fall noe bedøvelsespil, eller her har alle grunner vekk av det her. Men det er med stort sett sånn jo, for Skåne og for så, store dyr akkurat nede i sentrum. Selv her på ...

her oppe på Østensjøbyen, så er det sjeldent at vi har elg i hagen, men rådyr har vi ganske ofte. Men det man ikke er forskånet for her, uansett hvor man er i landet, legg merke til den nydelige overgangen her, det er strøm, for det må man ha. Det er veldig vanskelig å leve uten det, men

Det er litt morsomt. Etter første stedet jeg bodde i Oslo, så hadde vi en fyr over oss, og han hadde ikke strøm. Det hadde koblet strømmålerne hans på 80-tallet en lang gang, så han hadde levd livet sitt uten strøm. Jaja, paraffinene brukte

Nei, kødder ikke. Det var paraffin, og det var full. Det var sikkert ikke helt innenfor, men han hadde ikke strøm. Nei, det skal vi ikke ha. Trenger ikke strøm. Glem det. Dusja i kaldt vann. Nei, et gammelt fyr, eller? Ja, det vil jeg hevde. Noe uflytt, så vil jeg hevde. Dette er lengst siden, men det er lengst siden. Ti år siden, kanskje. Han levde lykkelig uten strøm.

Så hvordan han fikk til det, det er jo morsomt, men jeg vil tippe han hadde et høyere paraffin- og gassforbruk da, enn kanskje vanlig. Det er jo ikke bare litt farlig, men ganske farlig hvis det er en fyr som burde øve deg, som baserer hele husholdningen på at man lager mat, og man skal fyre opp på paraffin og diverse andre varmekilder som ikke er strømbasert. Det er

Jeg ville følt meg litt sånn sjelven Åpen flamme, liksom Alt bålpannet inn i leiligheten Nei, vet du, kanskje ikke det Jeg er ikke helt inna for det, altså Men

Men uansett, hvis vi reiser litt tilbake i noen uker, hvertfall tilbake i tid, så var strøm altså så dyrt som det ikke har vært på veldig, veldig lenge. Det stemmer. Hvor høye var de her, Halgeir? Du som noterer. Nei, i Oslo da, for det må jo skyte inn her, at det er jo...

priser i ulike regioner. I Oslo så var den oppi 3 kroner drøyte for timesprisen da. Ganske kort tid, altså den typiske oppi 3 kroner, 2-3 kroner.

mellom klokka syv til ni typisk på morgenen og igjen på det samme nivået på ettermiddagen typisk mellom 15 eller 16 til 18 en gang. Det er da det piker.

så det de grade i hovedstaten. Og så var det litt ulike priser rundt omkring i landet. Kristiansand, i starten av perioden, var mye lavere, som følgervis nok av at de hadde en fordelaktig kabel som låg, eller har fortsatt en fordelaktig kabel som ligger over til Danmark, så de fikk litt billig

billig dansk strøm, det er ikke så stort. Men utover februar så har jo strømprisen blitt svært dyr i hele landet. Primært på grunn av lave temperaturer, altså primært på grunn av klima. Veldig lave temperaturer, 15-20 minus og

også på plasser som vanligvis ikke har mer enn kanskje 0-5 minus. Og forholdsvis tørt, lite vind. Det gir oss utslag nå, fordi at vindkraften, både den importerte og den hjemlige, blir jo da redusert. Og

nedbør, altså lite smelting, sånn at du har heller ikke den reserven å ta av. Kolossalt høye priser. Og det er jo i skarp kontrast til sånn som det var i 2020. Og

Og den voldsomme overgangen fra 2020 til rett over nyttår, januar-februar 2021, var jo litt bratt for ganske mange husholdninger, kan du si. Men hvis vi går tilbake til 2019 igjen, så er ikke forskjellen så stor fra 2021.

Så det er det egentlig 2020 som var unntaksåret, og kanskje det vi husker aller best, som gjør at man fikk såkalt strømsjokk når januarregningen kom. Ja, jeg fikk jo også nærmest en invertert strømsjokk i 2020, altså det er jo ikke så lave priser en skulle ha, i anførsels tegn. Det var et veldig unormalt strømår, og det kan jeg bare ta i

dra fort gjennom noe av tallene derfra. For det første så var den gjennomsnittlige strømprisen, altså det vil si kraftprisen, den prisen som er uten avgift og nettleie, altså den egne kraftprisen, den var 20,7 øre per kilowattime i snitt i 2020. Du hører det er ganske lavt, og det er

57% lågere enn året før 2019 altså, og det lågeste som er registrert siden 2002, altså nesten 20 år siden.

Så er det sånn at hvis du da putter på nettleie og avgifter, som jo har økt noe de senere årene, det har gått litt opp og ned fra budsjett til budsjett, men i hvert fall hvis du putter på de tre elementene til sammen, kraftpris som altså var 20,7, nettleie og avgifter, så stiger jo snittprisen til 80 øre per kWh. Det er likevel 31% lågere enn

Av dette så utgjorde altså kraftprisen 20,7 øre, som jeg nevnte tidligere. Nettleien var 28,6 øre per kilometer. Det er den du betaler til nettselskaper som er monopolist, den må du betale uansett.

mens avgifter eller avgifter moms utgjorde tilsammen 31 øre per kilometer hver time så det er jo, eller var i hvert fall den største kostnadskomponenten for vi som kjøpte strøm og dette er gjennomsnittspriser for hele året fra januar til desember

Hvem hadde de laveste priserne? Vi skal se på det i fjor. Det var de som har spotpris eller spotpris. De hadde klart lågere som pris i 2020. De hadde en pris på 17,8 øre per kjøl hver time, mens de som hadde en såkalt variabel priskontrakt, som jo var mye mer vanlig for 15-20 år siden, det var det som var normen.

De hadde over 30 euro per kilo hvert time. Og så var det jo en del som hadde fastpriskontrakter. Det er ikke sånn... Altså, det var jo veldig uheldig, fordi at de tok typisk og tegnte en sånn fastpriskontrakt i 2018 eller 2019, hvor priserne var høye, og dermed... Og prisforventningene for 2020 da var høye, så de ble jo veldig dyre. For 2020, de var jo 35...

per kWh i snitt, altså dobbelt så dyre som spotprisen. Det viser jo egentlig ekstremiteten i det som er hovedrådet både forbrukerrådet og til oss, at husholdninger gjemt over bør velge spotpris, og fastpris er mest for den som absolutt ikke kan tåle slike store svingninger. Det vil ikke være

lønnsomt på sikt. Kanskje enda mindre i strømmarkedet enn rentemarkedet på grunn av de mekanismene som utgjør innkjøpskomponentene her, rett og slett. Det handler om

blant annet tyske pensjonskasser presse ned faste rentemarkeder i Norge. De gir jo ikke det samme på fastprisen på strøm. Jeg tror vi slutter der.

Men hvis vi skal si oss ferdig med 2020, så kan vi jo hoppe over i 2021, for nå kan man liksom bare rydde alle rekordbøker og plotte inn nye tall. For nå ble det slått rubb og stubb av gamle rekorder, eller? Det gjorde det. I løpet av første uken i 2021 så har vi fått strammerekorder slått nesten hver dag. Altså både i produksjonforbruk, det er jo 9-timesrekorder,

alle våre så dyrt som tog med over 3 kroner per time. Det har vært nye dagsrekorder, uke-rekorder og månesrekorder også. Nå har jo prisen gått noe ned, i hvert fall i Oslo, de siste dagene, i takt med været som har blitt mye mildere. Men akkurat nå, fredag 18. februar, så

Nei, unnskyld, 19. februar, så er den såkalte systemprisen i Oslo...

Den ventes å bli rundt 54 øre for februar altså. Det er vesentlig høyere i fjor. Da lå den faktisk på 12,6 øre per kWh på denne tiden i fjor. For en forbruker i Osloområdet betaler hun eller han 330 prosent mer for strømmen

de siste månedene, eller de siste to ukene, sammenlignet med samme periode i fjor. Så vi har opplevd et... Altså nå stemmer det når...

tabloidavisene skriver om strømsjokk. Det vil jeg påstå. Nå holder det. Det er et strømsjokk vi har vittnet til. Ja, faktisk. Det er godt det har blitt litt mildere, men man sitter jo fortsatt hjemme hos oss, de aller fleste av oss, og må ha det. Vi kan ikke sitte og hutte og fryse heller, men vi må jo fyre, og det gjør jo at konsum av strøm også blir mye høyere, så det er veldig, veldig vanskelig å sammenligne milde 2020 mot 2020.

iskalle 2021 hvertfall januar-februar. Det stemmer. Som en liten kuriositet, ikke kuriositet men noe som også har endret seg de siste årene på strømmarkedet er jo dette med at vi har fått installert sånne såkalt smartmålere på strøm som gir da

en time for time forbruk, rapportering per dag da, tilbake til kraftselskapet. Så du, i alle fall hvis du har en spotpris, betaler

prisen på strøm. Det gjorde den jo ikke før. Da var det en sånn avregning som ble foretatt noen ganger i år, eller du kan også foreta den selv og logge deg inn hos kraftselskapet. Nå skjer dette automatisk hos de aller fleste i hvert fall. Og i og med da at strømprisen

jo faktisk prises per time, og i og med at forbruk er såpass varierende, og prisen varierer så kolossalt, altså ifra 50-60 øre på nattestid, som det var på den kaldeste perioden, opp mot over 3 kroner i noen få timer på formiddagen, så vil jeg da si at for eksempel en lade

lade full av elbil da, så kunne du spare et par hundrelapper på å lade på natta fremfor

Hvis du var så uheldig at du akkurat satt i og gjorde maksimallading på formiddagen, når det var som kalles. Altså et par hundrelapper. Det er ganske mye for å fylle tanken. Og det er jo akkurat det samme du får. Du får jo strøm. Enten du får den strømmen klokka tre på natta, eller klokka syv på morgenen. Dette er følge styreleder i Elhub, Gunnar Løve, som hadde en ganske interesse

interessante betraktninger på trykk her i DN forleden dag. På hvordan, ikke minst, ny teknologi kan brukes av oss forbrukere. For nå har vi muligheten til å styre forbruket, og du kan snakke mye, og vi kommer til å snakke litt om dette med å bytte leverandør og få en best mulig strømavtale og passe på at du ikke får

verstingavtalerne som bytter pris for deg etter to eller fire uker. Men du kan gjøre ganske mye selv når det gjelder selve forbruket. For å gjøre det, så må du ha oversikt over forbruket, og ha en teknologi som gjør det mulig for deg å nettopp få til dette. Andrea sa jo

Jeg har jo mitt lege, lille, Halge Kvartsheims privatekonomiske testlaboratorium her hjemme, som koker og styrer på. Forrige podcast snakket vi om testlaboratoriet med selgebruktbil.

Jeg tenker hver tid flere fondsforvalter går an for å sjekke litt hva de gjør, og banker. Jeg er jo i mange banker og prøver å se hvordan kundesupporten er. Men jeg er også på strøm. Så nå har jeg skiftet som laven dør igjen. Nå har jeg gått over til tipper.

Det betyr ikke at jeg er, som jeg skrev til noen som spurte meg hvorfor jeg hadde gått over Tiber, jeg sier at jeg er jo ekstremt, jeg er jo trufast på mange områder i livet, men akkurat på privatekonomiske områder, der er jeg skikkelig... Flyfylde. En tøs, rett og slett flyfylde. Jeg går til de som er billigst og best, sånn sett. Men Tiber...

mange som hadde befalt den appen, og det kommer, de er litt sånn first out-fordeler, men det kommer flere av dette, så det er ikke tvil om det. De har jo den muligheten, de tilhatter for eksempel at du styrer via en app, styrer mange av varme, ikke varme kildene, men varme, altså mange av...

av de tingene du bruker elektrisitet på, for eksempel så har de en interaksjon med elbiler, eller visse elbilmarked, jeg tror de har 4-5 av de mest vanlige, som gjør at du kan det kalles power-ups, altså at du kan koble type av appen, altså strøm

strømmen din til lading av elbil og på mange måter så øverstyrer vanlig lading og sier at du skal tenke hver tid lade bilen min når prisen er lavest

Og da lader han jo på nattestid, da stopper han mellom syv og ti, med mindre du overstyrer det selvfølgelig kan du jo gjøre. Så stopper han jo ladingen når det er dyrest, og så lader han når det er billigst. I en ikke alt for nær eller fjern fremtid, så kan han også se for seg at

Du har teknologi som eksempelvis kobler av varmtvannsbereder og andre varmekilder når det er veldig dyrt, eller når det totale strømnettet blir overbelastet. Sånn at du tillater leverandørene eller nettselskapet ditt å koble ut visse

elektriske apparater hos deg selv. Og det er en ganske interessant fremtid, både med tanke på leveranse, altså mer stødig leveranse av strøm, og også for pris for hver enkelt. Så du sitter nå egentlig og sjekker kontinuerlig hva strømforbruket i heimen er, og hamrer på døra hvis en av barnefagene sitter i hvert for lenge dusjen, eller er litt for varm på rommet deres, så nå er det liksom...

ikke bare store storbord, de ser deg og ser virkelig hva du holder på med også, selv bak lukte dører her. Ja, sånn som appen fungerer, og sånn som disse, du kan også gjøre dette via andre leverandører selvfølgelig. Det du gjør, blant annet, er jo at du kan kjøpe en, de kaller det, så typer kaller det vel en type pros, altså en slags

som du kobler inn i det som heter han-porten i strømmåleren din, den smarte strømmåleren din. Jeg tror han står for Home Area Network. Og det er en inngang inn i strømmåleren din som i utgangspunktet er stengt. Så det du må gjøre da, når du kjøper en sånn liten tippet ditt,

er at du først må be nettselskapet å åpne porten. Dette gjør du på nett, så får du en SMS noen minutter eller en time senere at den er åpnet, så kan du koble inn denne diputitten som trådløst kommuniserer med din mobiltelefon hvor mye strøm du bruker.

til enhver tid, og det er snakk om sekunder altså. Så akkurat nå, nå står jeg og kikker på Andreas, at jeg ja, jeg skal akkurat si at nå var den 2800 watt for

Noen som kunne si at nå er han oppe på 4-6, nå gikk han opp på 5-6. Nei, nå blir han da først ned på 6-3. Jeg forstår egentlig ikke noen ting av dette. Helt kling kokos. Det er ikke det at det er så mye forbruk går an hos meg akkurat. Det er jo bare meg og... Nå er jeg hjemme, tror jeg. På hjemmekontoret, men likevel er det ganske store bygst her. Noen som er bedre på...

Ingeniørene må fortelle meg hvorfor det er så voldsomt sekund-til-sekundbyggst. Men jeg kan sikkert bruke dette til noe lurt. I alle fall kan jeg få analyser av strømforbruket mitt. Jeg kan sammenligne med snittet. Dette er mange leverandører som har forsovet også. På lignende boliger, samme størrelser som vi gjør det. Og ikke minst da, så ser jeg hvilke kilder

i huset, altså energi, eller hvilke elektrisitetsartikler kan du si, som bruker mest energi. Oppvarming står i høyeste grad mest som meg, eller hos oss da. Hos de fleste. Normalt så bruker en over 50% på oppvarming. Mens

Ja, litt avhengig av hva slags andre type duttere du har. Om du elbiler ikke, så går jo en del av kraften på det. La oss gå tilbake til hva man kan gjøre for å få ned strømmen. For det må være et slags mål for deg som hører på denne podcasten at du får noen verktøy i verktøykassa di for å i hvert fall ikke betale mer enn du må for strømmen da.

Strøm er noen gang strøm da. Klart, man kan sikkert insistere på at grønn strøm er bedre enn brun strøm, hvis det er lov å si det sånn. Men strøm er noen gang strøm, og funker som strøm gjør, nemlig at elektriske apparater fungerer.

så det er ikke noen poeng å betale for mye for strømmen. Og da har du skissert opp to enkle ting du kan gjøre, nemlig du kan få skaffe deg selv litt billigere strøm, eller så kan du bruke mindre strøm. Så kan du ta hvordan i alle dager får man seg billigere strøm, Halger? Jo, det er jo det som vi nevnte i starten, hvis du fortsatt har en variabel prisavtale, altså

Det vi kanskje kan sammenligne med flytende boligrente, fordi det er vel også sånn at hvis du har flytende boligrente, så vil prisen ligge fast, og så må banken varsle deg med noen ukers varslingsfrist. Mens når du har strøm, så endrer den seg fra time til time, eller dag til dag. Så bytt til en sportpris, dette er jo noe som SSB har gjort,

har sjekket over lang tid og slår fast at sportpriser holder seg lavere enn en variabel pris om ikke så stor forskjell som det akkurat var i 2020.

Hvis du skal finne den beste avtalen, så går du inn på for eksempel strømpris.no, som er forbrukerrådet sin portal for strømpriser. Det finnes også en del kommersielle tilbyttere, strøm.no tror jeg det er en som heter, eller skling.no og så videre. Sjekk strømpris.no og finn de billigste avtaler.

spotavtalerne. Og når du gjør det, så er det litt viktig å passe på at den spotavtalen har en lengst mulig såkalt prisgaranti. At ikke selve avtalerne, altså hovedavtalen hvis du kan kalle det det, blir endret. For det er det som skjer med de dårligste avtalen. De har kanskje bare en en

enn at de endrer den allerede etter 14 dagers varsel. Så forbrukerrådet for verben trykker seg siden og anbefaler deg å velge en strømavtale med en garanti på minst 6 måneder.

Ikke sant? Og det går gjerne merke av i kalenderen når den garantien går ut, for da vet sier forbrukerrådet at de vet at mange selskaper da skruer av priserne. De skruer ikke nødvendigvis opp. En spotprisavtale er jo gjerne sånn at du kjøper

prisen, eller du får den prisen som er på strømbørsen på Nordpool, men med et tilleggs et påslag på eksempelvis noen øre per kilowattime eller et fast element, sånn som jeg har forsøvet på Tipper med 39 kroner per måned. Når da den avtalen eller den påslaget endres, det er jo avhengig av

av den strømavtalen, så ha lengst mulig prisgaranti på det. Seks måneder altså. Når de endrer prisen eller andre vilkår for avtalen, så skal du i ugangspunktet få direkte varsel om dette. For eksempel på post eller sms. Men, det er også litt snikkete, det er mange selskaper som bare gir beskjed på min side. Du må trykke deg inn på min side hos lederpartiet

eller at de gjør det ned i et nyhetsbrev. Da har de egentlig sitt på det tørre, de har gitt beskjed til deg, men du har ikke nødvendigvis sett dette. Så det er jo en snikte måte å gjøre. Det er skjedelig, vil jeg kalle det, rett og slett uredelig å gjøre. Og de har fått kraftig påpakning fra forbrukerrådet også, og jeg har hvertfall merket at

At jeg har fått litt flere e-poster, at jeg har fått beskjed om en prisendring som hadde kommet som en e-post etter denne refsen kom fra Forbrukerrådet for en stund tilbake.

Ja, så vær opps når garantitiden er ute. Da risikerer du at prisen økes. Så sjekk hva som er garantitiden. Jeg ser at det er selskaper som tilbyr både 12- og 14-månedsgaranti, og det er noe tryggere enn de som har den lavere garantitiden. Og så sier forbrukerrådet også, de er ganske hare på det rådet, at du skal aldri kjøpe strøm, hverken over telefon, dørsalg, på gata eller hjemme.

i el-kjedene. Altså de dyre og dårligste avtalen, mener de, dyttes på kundene gjennom sånn direkte salg. Og kjøper du strøm i butikken, så mister du hvis noe også, sier de, angretten på 14 dager. Fordi du har altså muligheten til å angre deg på slike kjøp, men da mister du den. I følge forbrukerrådet, det var det vi ønsket akkurat

Og så er det klart, det er jo mange som har, jeg har jo hatt noen diskusjoner om dette med følgerne mine og leserne mine og sånt, og mange er jo sånne at, ja, men jeg følger jo med på dette, og jeg utnytter jo konkurransen så det holder. Jeg, så sier mange, bruker for eksempel prismatchen, det er jo noen av disse lokketilbudene via L-kurset,

for eksempel, som er veldig fordelaktig, men som så skrur opp prisen ganske tidlig, men hvis du følger med på det og sørger for at du bytter til en naleventur, eller at du rett og slett gir bruk av klausulen om prismatch, så blir jo dette veldig billig. Da får du tenkt hver tid både den billigste avtalen og du får den rabatten som følte med i utgangspunktet, fordi at

du får gjerne sånn type 500 eller 1000 kroner avslag på prisen du betaler på et produkt på Elkjøp for eksempel, for å gå inn i denne avtalen. Så jeg skal ikke liksom avfeie dette for alle. Altså noen er flinke til å følge med og utnytte og er et rent tapsprosjekt for kraftselskapene, men for de fleste så får de fleste vil jeg påstå vil nok

kanskje taper mer enn de vinner på slike rabatterte kraftavtaler. Så er det også gjerne de som gjør det, hvertfall sånn var det tidligere, det kan være at det har blitt litt bedre nå, men de som har kommet best ut av sånne prisamlingstjenester, de har hatt litt sånne ulne greier med liten skrift,

som at hvis du ikke går over til for eksempel avtaleskiro innen så så lenge, så vil du automatisk skifle deg over til et mye dyrere abonnement enn det du tegna opp for da. Så les alt, også det med liten skrift, før du bytter om altså. Jeg synes også det, det skal bare være, det synes jeg også er helt på kanten å holde på sånt.

Ok, det var det. Få litt mindre strømregning. Det koster deg ingenting. Det koster deg bare litt innsats å gå inn og fikse det. Men noe som kanskje kaster litt mer innsats, det er jo alternativ 2. Bruk litt mindre strøm, og har du noen resultater fra ditt forskningskansk,

kliniske forskningslaboratorier her, Geir? Ja, om du ikke skal bruke mindre, så skal de forbruke smartere og mer effektive varmekilder, kanskje. Husk, det er 50-60% i de fleste større boliger avstrømmen går med, eller kostnaden går med til oppvarming. 15-20% til varpemann, så altså bare 20-30% til type lys, hvitevarer, oppvasmaskiner,

takket om å låse av i arø, så fokuser på oppvarming rett og slett.

Dine penger har jo gjort analyser av de ulike oppvarmingstildene, og for da en kilo hvert time. En kilo hvert time, hvis det er det som er outputten, så har de sett hvor mye du må betale for det. Dette er ikke nok noen gamle tall, men hvis du tar

I utgangspunktet, la oss bare begynne med en panelovn, altså ren strøm som jo mange bruker som oppvarmingskilde, så var det på det tidspunktet, i hvert fall på Østlandet, 69 øre. Så du betalte 69 øre per kilowattime for å få 1000 watt panelovn varme. Skal du ha tilsvarende effekt av en gammel oljevann,

gammel oljefyring da, så er du oppe i 143 øre. Så olje er en dyr måte å fyre på. Moderne oljefyrte ovner har litt lavere pris, men like fullt 119 øre. Parafin ligger mellom 149 til 132 øre. Det er ikke så mange som bruker det uansett nå. God gammeldags V-fyring, det er også forholdsvis dyrt. Det er lite effektivt.

Nå er det riktig nok da satt opp priser som er kjøpt, altså til typ 80 kroner for en 60 liter sekk, og ja, jeg vet at det er mulig å få det billigere, men hvis du tar en 80 kroner sekk da,

altså en 60 liters sekk, så vil effektiviteten være 145 øre. I en gammel ovn, i en modern ovn, så ligger den på rundt 1 krone. Bedre, men like fullt, på langt nær, så effektiv som du har i en luft-til-luft varmepumpe, og det er vel det som er

I denne analysen ble det gjort i dine penger for noen år siden at det var helt klart mest effektivt. 29 øre på den tiden. De har vel kanskje blitt enda litt mer effektive. Ikke mye, men litt mer effektive i disse luft-til-luft-varmepumpene. Pellets også er forsovet effektivt, men ikke på langt nær. Sånn som en luft-til-luft-varmepumpe. 84 øre ved briketta er 85 øre. Så det er helt klart en...

stor effektivitetsgevinst ved å varme opp med en luft-til-luft-vannpompe. Ulempen selvfølgelig er jo at det koster penger å installere den. 15-25 000 må koste fort med montør.

Og de er jo også, det er litt forskjell på hvor i landet du er og hvor effektive de er. De er nok mest effektive i såkalt vestlandsklima, selv om de mer moderne vannpumpene hevdes også å ha god effekt i litt kaldere norske klima. Kanskje minst effektive i Nord-Norge, både på grunn av at klimaet er kaldere, og ikke minst fordi det er lavere strømpriser der i Norge.

i nord, men samtidig så har det jo lengre kuldeparoder der, så sånn sett så er det jo også lønnsomt oppi nord-Norge. Så varmepumpe er et godt tips, og så feiler det også luft til vann varmepumpe, og bergvarmepumpe er jo også svært effektive, men langt står investeringer, det kan jo være opp til 150 000 hvis vi skal ha bergvarme, og

hus med stort energiforbruk, så kan dette likevel være lønnsomt, men det bør nok gjøres helst i forbindelse med større oppbussingsprosjekt, hvor man kanskje skal gjøre noe med golvene, ikke sant, og

og er inne med å holde opp og si sag og hammer i hele huset uansett, eller hvis du skal renovere totalt eller bygge nytt, rett og slett. Du kan jo si en kostnad på 15-25 000 for en luft-til-luft-varme-pumpe, som igjen medfører en halvering av oppvarmingskostnadene, er ikke så veldig lang tid. Veldig mange for dere, 2020, da blir det kanskje litt lengre til å få en sparte, men det er ikke så mange år før den er ganske godt

for du har spart inn den investeringskostnaden, vil jeg si. Men apropos varmepumpe, Andreas, jeg kom jo over en yderst interessant artikkel, vil jeg si, fra mitt gode gamle regionavist av Aftenblad. Det har jeg ikke egentlig hørt så mye om i etterkant, men der var et sted journalisten

Han spurte seg selv, er det noe en gang sånn, denne gamle myten, hvis hun kaller det, eller egentlig ikke en myte, det er et godt tiltak, men dette å skru ned, dette å skru ned temperaturen fullstendig på, eller veldig mye, for på nattestiden når det er såpass kaldt som det er på vinteren nå, er det fortsatt et godt tiltak?

et godt tips når, og dette er jo viktig når vi har en timespris som mange har, at du betaler per time og du har muligheten til å styre dette fra time til time for ikke sant som vi nevnte

Ok, hvis, det kan være råd, ikke sant? Du senker kanskje varmen når du går og legger deg i 11-10 eller noe sånt noe, og så har du det ganske kaldt mellom typ 11-6 eller noe sånt, eller 5, og så full guffe, for det skal være varmt på morgenen, og så ...

vil det si da at du tar ut mest effekt akkurat da i den perioden der strømmene er dyrest. Ikke sant? Mellom 7-10. Så du kjører på fullt for eksempel ved vannpumpe akkurat i det området der.

Så han spurte, og han spurte ikke nok Norsk Varmepumpeforening, men også, han spurte ikke bare de, han spurte også Enova, og de var ganske like lyende de svarene der, men

Han spurte om det var penger av strøm å spare på å slå av varmepumpa eller senke temperatur på natta når man sover. Da sier varmepumpforeningen, han sier når guldbransen, nei, ved bruk av varmepumpa er det lite å spare på å skru ned temperaturen i boligen på natta av varmepumpa. Man må jobbe hardt for å få opp temperaturen igjen på morgenen, og i tillegg er strømprisen lågere på natta enn på dagen. Da kan det være lurere å la varmepumpa stå gjemt gjennom hele døgnet,

Uansett, og det er jo noe jeg også trodde frem tidligere, anbefales jo ikke at du skrur den helt av, for da både effektmessig og for selve maskineriet så har den ikke gått av å bli helt skrudd av, men ta ned temperaturen såpass at den skrur seg av av termostatmessig hensyn. Altså,

«Ved senketemperaturen på natta blir gulv og vegger tilsvarende kaldere, og de tar tid å varme opp igjen på morgenen, spesielt merkbar hvis de bor i et dårlig isolert hus, trekker de frem.»

Men samtidig, selvfølgelig, hvis du skal bortreise over flere dager eller uker, så må du jo senke temperaturen. Dette er mer for de som senker det kort på nattestid. Nova er på like linje, sier journalisten. Lite å spare på å senke temperaturen på natta. Energi-rådgiveren hos Nova spiller inn følgende temperaturscenario.

Med lavere kraftpriser på natta og timeprising kan en heller vurdere å justere temperaturen litt opp på natta

for å senke ned til normal temperatur igjen på morgenen. Da våkner det altså opp til et godt og varmt hus, og varmepumpa trenger ikke jobbe like hardt når strømmen altså er på det dyreste. Kanskje litt mer behagelig å stå på et iskaldt hus, det er jo ikke noe særlig hyggelig. Nei, det er det ikke. Hvis du ser på komforten akkurat her. Ja, men hvis du ser på økonomien også, jeg håper jo at noen av våre trygfeste lyttere

På Facebook legger jeg inn sine motargument og sine disruptive fakta her på akkurat det jeg nå har slengt ut, men jeg synes dette er interessant i og for seg logisk tanke når vi får disse periodene med i hvert fall ganske store

svinga i pris og når vi trenger mye oppvarming. Når vi går den tilbake, altså senere på våren og sånt, så går vi nok tilbake til en litt mer

mindre svingninger, ikke sant? Så da kommer vi nok igjen til det rådet om at det kan være fornuftig å senke temperaturen på noe på natta. Men akkurat nå så høres det for så vidt fornuftig ut å la den stå litt jevnere på når du får altså dra hjelp av billige priser på natta. En ting vi ikke har snakket om enda er jo dette med som et ...

spare strøm til tak er jo å etterisolere. Det er jo et stort inngrep dette her da. Det er ikke å kjøpe en varmepuppe og henge på veggen akkurat dette her. Men det er jo også ganske effektivt, er det ikke det? Jo, helt klart. Veldig, veldig effektivt. Spesielt etterisolere hvis du har et litt eldre bolig, har et kaldt loft eller noe sånt. Eller du har en råkjeller, så er det svært lønnsomt å etterisolere disse

disse rommene skal du legge ny kleding så kan du ikke isolere i forbindelse med at det gjøres husk alltid helst prøv å gjøre dette når du sparer jo mest penger hvis du gjør dette i forbindelse med

en opppussing som allerede skal utføres, ikke sant? Altså du skal legge ny kledning, legg den kanskje da, eller i hvert fall få en prisvurdering om å legge den med ut noen centimeter, slik at du har muligheten til å isolere vegger i forbindelse med renovering da.

Det er selvfølgelig ikke noen tommelfingerregel her, men spesielt i et eldre hus har dette en stor effekt. Da har vi egentlig snakket om de store greiene, de store elementene i strømforbruket. Jeg husker veldig godt fra da jeg bodde i Frankrike, litt snikskrytt der, bortsett fra en ting, at de driver og skrur av lyset hele tiden.

i den sikkert tro at dere skal spare dem for en fryktelig mye penger, men gjør du det, og det er jo så dødsirriterende å komme inn og må skru av på det lyset hele tiden, og noe man ikke er vant til hjemmefra, jeg ser det, noen som gjør det også, men

Er det noe med mye penger å tjene på dette, i og med at de er så ivrige på å trykke på en knapp en hel del? Ja, det har en viss effekt, det har det jo. Men det er litt avhengig av hva type lamper du har, og ikke minst hvordan du styrer resten av varmen i huset. Hvis dette her må statfyrt, så må du huske på at du har en viss varmeeffekt av

av lys som står på, men samtidig ikke så mye hvis du har litt moderne lampe, leddlampe og så videre, som har et lite varme tapet utendørs for eksempel, hvis du har utendørs lampe og sånn, så vil det uansett være fornuftig kanskje også å ha en styring av av lyset etter om det er mørkt eller om det er dagtid, så der har du ikke noe uansett noe effekt av

av varmen som eventuelt lampa gir. Hva må stå i en sånn sparedusj og bli sånn her, hva skal vi si for noe, de knallhare strålene som kommer ut fra det her tisjodet, det må vel gi oss masse ekstra penger, eller hva? Det gir noe, ikke mye, men det gir noe der, men igjen, du må gjerne bruke disse grepene også, enten det måtte være

sparelamper, spardusjer og så videre, men altså mest mulig energibokstavlet talt på i hvert fall når du planlegger

Huset ditt, eller leden din, på oppvarmingskildene, om du kan effektivisere det. Oppvarmingskilde og varmetap, altså etterisolering, og effektive varmekilder, som for eksempel varmepumper. Det er vel det som er konklusjonen her. Mange bekker små gjør en bittelitt større bekk, i dette tilfellet, med alle disse små grepene du kan gjøre hele tiden. Det viktigste er oppvarming, oppvarming og oppvarming.

det er det du må se på, de store tingene, det er der de store pengene ligger, og de store kostnadskuttene er mulig å hente inn. Absolutt, og siste men ikke minst, altså elbil faller da som elbil, og har mye av ladingen hjemme, lad på de billige tidene av døgnet, typisk på nattestid, i alle fall, ja. Jeg synes det er noen testleier da, dere skal vel sikkert bare lade når det er sånn dyrest, for da er strømmen best, for bilen min skal bare være best, eller hva?

Fordommen er bare at det ses ut. Ja, det er bra. Vi setter strek der. Håper du fikk litt...

i hvordan strømmarkedet fungerer og hvordan du kan få litt mindre strømsjokk akkurat nå, som Dag-Olof ville sagt det. Neste gang du får en faktura, du kan, som Halger sa, gå gjerne inn på Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet og diskutere det vi har snakket om der. Om det er strøm, om strømforbruk, ting dere gjør selv for å kutte strømforbruket.

få du ut der og lage en god diskusjon rundt det. Det er kjempegøy å følge med på. Inntil neste gang, husk våre spørsmålspodder som kommer ut på mandager, tirsdager, torsdager og ikke minst på fredager, hvor du svarer på spørsmål sendt inn fra leserne, lytterne, her er det, leserne, de svarer du på nettmøtet på dine penger ennå, de leser. Her må du holde med å lytte.

Takk, Holger. Takk også til Magne Antonsen. Det er han som egentlig står bak strømmarkedet i Norge, tror jeg. Han som styrer strømmen, styrer vanntilførselen i disse strøm... Hva heter det? Hva heter det når man lager strøm? Strømfabrikker? Nei, jeg vet jo ikke det. Strømkraftselskap. Kraftselskap. Som stiller de der svære jula som går rundt. Det er Magne. Han sitter på sagen og styrer det. Og i tillegg til å styre denne podcasten her som produsent...

Vi høres mye så lenge. Ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.