Gjør du noen smarte valg tidlig, tåler litt risiko og er langsiktig, kan du tjene mye penger når du går av med pensjon. Vi forklarer deg hvorfor. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Ja, det er pensjonsspesial i dag, Hallgeir. Men først tenkte jeg å spørre deg, hvordan går det med deg? Ikke sånn supergodt. Det er jo dagen ...
Ettervel er jeg blitt auta som en ikke-sivilekonom, fordi jeg ikke har fått den graden godkjent som jeg skulle for 30 år siden. Jeg avsluttet studiene i Italia, Milano, siste halvåret, og gjorde eksamen og alt det der, men skulle jo
tatt det med til NHH og fått det godkjent der.
Det fikk nok de aller fleste med seg av andre økonomistudenter som var der. Men ikke Halgar 23, tydeligvis. Og det er jo mildt sagt flaut. Det kan være det, rett og slett. Så jeg avslutter jo der. Og det er jo lett å si nå, men hvis jeg hadde hatt det første semesteret i utlandet, og så dratt tilbake til Bergen, så hadde jeg nok
skjønt hva jeg skulle gjøre med de eksamene og så videre som jeg hadde hatt og levert oppgavene der. Men det gikk meg helt husforbi. Jeg dro ikke tilbake til Bergen, jeg gikk jo rett inn i militæret, og så bare seilte den båten avsted. Jeg har ikke kalt meg siviløkonom etterpå. Det er faktisk en beskyttet titel.
som man ikke skal kalle seg hvis man ikke formelt har fått den godkjenningen fra en HH eller kone eller de som gjør det. Så det er jo bare flaut, rett og slett. Og håper de som hører på klarer
Fortsatt stoler på rådene og tenker at jeg er en all right økonom selv om jeg ikke har den sivilen foran. Jeg foretrekker nok fortsatt kanskje å kalle meg privatekonom av og til forbrukerøkonom selv om jeg innmissliker det litt fordi at jeg tenker fort folk at jeg jobber i bank. Sivilekonom er litt bedriftsvinklet. Så uansett, for noe av.
Jeg er din makka og økonom, Andreas, og privatekonom. Håper du kan leve med det. Jeg synes jo selvfølgelig du er fortsatt og vil alltid være verdens beste halvgeier, selv om du ikke er siviløkonom halvgeier. Åh, jeg elsker på deg, som vi sier. Og vi kan jo si at Bocconi, er det etter det, universitetet i Milano,
er jo kanskje et av verdens beste universiteter også, så det er jo ikke akkurat et dårlig sted å ha levert oppgaven din heller. Neida, neida, det var det ikke. Faktisk litt kjedelig å by i Milano, hvis det er for tørrseide. Det var litt kulere i de omringliggende byene, men for all del var det veldig godt...
universitet. Bare vært der en gang, der fløy vi derfra, og byen var jo ikke spesielt fint, men det var ikke så veldig langt til Piedmonta, og der var det veldig fint, eller sånn, det ligger jo kanskje Piedmonta, det sier jo kanskje for lite jeg kan om Italien. Ja, det er Lombardia, men ikke derfor Piedmonta, nei. Det som var mest eksotisk nesten med hver der, var at
for det tror jeg faktisk ikke selv om jeg jo var student i 19-pilo-bue så de foreleserne, de hadde en ganske tilbakelent stil. Veldig få brukte ja, det var jo før PowerPoint, veldig få brukte noe tavle eller andre ting. En overhead en gang? Ja, to timer, bare ren tale de satt seg ned litt henslengt røykte, i hvert fall to av de som skottsteiner og snakket i det videre breia, mens folk
noterte som ville F. Fordi det var jo stort sett det som var på forelesningene som man ble spurt om på eksamen, og ikke resten av pønsummet faktisk. Så det var en litt spesiell opplevelse. Snakket de som Don Corleone i Gudfaren? Nei, de...
De gjør ikke det. Og så er jo milanesere ganske sånn at hvis du skal lære italiensk, så må du gjerne dra til Nord-Italia, for de snakker både seinere og mer forståelig enn søretalienerne. Du har ingen ring heller, sier jeg. Nei, en gifterring er den eneste. Det er ikke bedt om å få en sivetring. Nå kan det være at jeg skal be om å få en privateknorring, hvis det er kjent. Jeg lager en selv. Ja, det tror jeg vi kanskje skal sette opp en liten butikk som kanskje vi kan produsere sånne ringer. Ja, det er mulig det.
Vi går videre, Hallgeir, til det vi skal snakke om i dag, som er viktig, nemlig dette med pensjonssparing og dette med aksjeandel i pensjonssparingen. Du har skrevet en guide, du har gått veldig grunnig inn i dette her. Hvorfor er det så viktig å ha høy aksjeandel i langsiktig sparing generelt da?
Jo, det er jo derfor at historisk har det gitt en mye høyere avkastning å ha penger i aksje enn primært rente. Og spesielt når du sparer til pensjon, så har du kanskje 20-30 oppi 40 år til du skal bli pensjonist, og da er det lurt å ha så mye på aksje som du kan ha. Hvis du tenker deg at du da
har en jobbpensjon, eller 1,5 millioner har en såkalt OTP, innskuddspensjon. Fordi det er jo viktig å understreke at du som jobber i staten, i det offentlige, også tror jeg det er 1-2% av private bedrifter, har det sett ytelsespensjon. Da kan du ikke selv regulere hvilken aksjeandel du skal ha i jobbpensjonen din, men det kan du som har innskuddspensjon.
Da setter bedriften din av mellom 2-7% avlønner de i en pensjonsordning, på valgintekt i hvert fall. Så kan du selv velge hvor de skal plasseres. Defaulten, det som kanskje er det normale, i hvert fall verdt det, er at det settes 50-50 i aksjorente. Det blir litt feil, spesielt hvis du er ung. Da bør du ha mye mer i aksje,
Og bare sånn et rent stykke her, altså hvis du tenker at du er 25 i dag, tjener 550 000, setter 5% av lønna i en pensjonsordning. Snittet tror jeg ligger på 4,5, men la oss si at den settes på 5% av lønna i pensjonsordning.
så vil du da, altså det betyr da at du har 20-30 000 som settes i pensjon hver eneste måned, nei, unnskyld, år, så vil du da, hvis du setter alt i aksje, det som kalles kanskje en aggressiv profil, da vil du ha 4,4 millioner kroner i saldo utbetalt, altså når du blir pensjonist 60-70 år.
Det er 2024 kroner, så det vil jo være mye mer når du er pensjonist, men det er jo da i nominelt beløp, i reelt i 2024, så vil det være 4,4 millioner. Har du en såkalt balansert portefølje, altså 50-50 aksjerente, så vil du ha 3,2 millioner i aksje, og har du en forsiktig portefølje, 30% aksje og 70% rente, så vil du ha rundt 2,6 millioner.
Så det vil jo, hvis du våger å ta mer risiko og legge deg mot 100%, vil du kunne få nesten 1,8 millioner kroner mer utbetalt når du er 67 år og årene etterpå.
Det virker jo som en no-brainer for alle å bare gå inn og legge om til en aggressiv, aggressiv, hva kan det være? Portefølje? Ja, hvis du tror i hvert fall historien gjentar seg selv da. Hvorfor tror du de legger det på 50-50? Nei, du husker at det kan være at du er oppe i året, så da kan det være riktig å ha en lavere prosentandel.
Det er jo noe med at fra arbeidsgivers ståsted og pensjonsleverandøren, så er det jo bedre å legge av seg. Ukasspunktet skal være litt balansert og lav risiko, så du ikke gjør noe feil, og så må det være arbeidstakers i tilfelle økende risikoen. Det er nesten verre sånn sett, eller i hvert fall det er en større risiko fra arbeidsgiver hvis du gjør det omvendt og laster på med veldig mye aksjer som...
I etter noen år sier arbeidsgiveren min, hvorfor skal jeg ha så mye risiko? Men at den opplyser godt om dette, det er jo uansett viktig. Jeg vet ikke om det finnes noen tall, eller noe sånt, på hvor mange som går faktisk inn og endrer profilen, når jeg skulle være på jakt etter akkurat så mye profil. Er det mange som går og gjør det? For det har jeg gjort det selv, jeg.
litt sent, men jeg har nå gått over til en aggressiv profil. Jeg har ikke noen tall. Jeg mener at noen etterhvert har det på sin pensjonskonto, men det er klart at det er som gjelder egen pensjonskonto. Men det er klart at de...
De har jo gjerne også kunder som er litt mer risikovillige enn andre. Men jeg er sikker på at DNB, Storbrann og de største har tall på det. Men det har vært veldig lett å finne ut av det. Det var logget seg inn, og det var noen klikk, er det nå alltid. Men så var det gjort. Stemmer det. Så du kan bare logge deg inn på egen pensjonskatter. Du kan sjekke spareprofilen der.
Er den for eksempel 100% aksje, eller er den 30%? Og hvis du skal ha mer aksje, så kan du klikke på det som heter gjerne tilpass din spareprofil, eller endre spareprofil. Så det skal være enkelt. Det er ikke alle bedrifter, tror jeg, som har lagt opp til dette. Så du må jo faktisk være i en bedrift eller hos en pensjonsleverandør som har tilrettelagt for en sånn endring. Men forbevis har de fleste gjort det nå.
Vi har store brand, vet jeg, her. Det var veldig enkelt å finne ut, og så gikk jeg inn og valgte bare det billigste globale indexfondet jeg fant på lista. Var det feil, eller var det galt? Nei, det er jo det allerede. Det vil nok som regel være det beste. Nå er det jo sånn at
faktisk den forvaltningen er jo ikke du som betaler, så kostnaden sånn sett som et spørsmål er jo kanskje viktigere hvis du skal betale gildet selv, det er jo arbeidsgiver som gjør det. Men historien har vist at liksom justert for kostnaden så kommer jo globalindeksfond også i hovedsak bedre ut enn de aktive fondene litt. Så
Så valget er smart. Så jeg burde bli kompensert fra min arbeidsgiver for at jeg belaster mindre forvaltningskostnader? Er det det du sier? Ja, du skulle vel inget det. Hvis du flytter pensjonskontoen, så er det nettopp det som skjer. Da tilfaller jo den kostnaden som arbeidsgiver i dag betaler deg. Og hvis du klarer å få den billige dealen hos en annen leverandør, så vil det jo være litt mer pensjon
få pengerne på din del. Hvis du da ikke er 25 år da, og har fått en første jobb, men sier at du er 55 da, og er kanskje i din siste jobb, begynner å nærme seg uttak, skal du da
Skal man da trappe ned litt mer over i renter, kanskje helt bort fra aksjer, kanskje bare ha det på en bankkonto for å sikre innskuddet? Det vanlige tankegangen er jo ja. Det er det banker og pensjonsleverandører ofte gjør. De trapper ned risikoen ganske lenge i forveien. Men før du på en måte kommer helt til det svaret, så må man kanskje først stille spørsmålet hvordan er min pensjonskjøp?
delt opp. Altså alle har jo folkdrygden som en grunnmur. Da setter statene av 18% av inntektene de. Det er en livsverdig pensjon, men du kan ikke bestemme noe av den sparingen. Så der har du på mange måter en sånn garantert statsobligasjon. Du har en rett på pensjon når du blir gammel nok,
du kan ikke styre den sparingen, mens staten er pålagt å betale den ut. Da velger de gjerne også litt lav risiko på selve forvaltningen, men det er ikke...
I hovedsak sier pensjonssparingen de med andre ord med lav risiko. Og så da, jobbpensjonen din. Ja, hvis du er i innskuddspensjon, så kan du jo styre sparingen selv. Da er heller ikke selve pensjonen livsvarig. Den utbetales gjerne over 10-15 år, avhengig av hvor tid du starter utbetalingen. Men har du ytelsespensjon, som jo gjelder de fleste som jobber i statlig eller kommunal virksomhet, så kan du ikke bestemme sparingen din selv.
Og da blir de satt også med en veldig lav risiko, fordi at arbeidsgiver, eller pensjonsleverandøren, er forpliktet til å betale ut omtrent 66 prosent av din nåværende lønn i pensjon. Så da er det et incitament til å velge litt lavere risiko. Så da kan du tenke deg, hvis du løper opp i stat og kommune, så har du først folketrygden, og så ytelsespensjonen, begge med lav risiko. Da kan du velge på egensparing, og ha litt høyere spørsmål,
risiko litt lenger enn for eksempel den som velger innskuddspensjon og har en høy risikoprofil. Så man må altså se litt an hvilken type pensjon du har. Altså, hvis du
Den eksponeringen som du da har for pensjonspengene dine, den vil jo typisk variere fra 5 til kanskje 30 prosent mot aksjemarkedet avhengig. Altså om du har ytelsespensjon, der det kun er kanskje den frie sparingen av de som er eksponert mot aksjemarkedet, eller innskuddspensjon hvor både fri sparing, din egen sparing altså, og pensjonspengene,
Selve jobbpensjonen er eksponert mot aksjemarkedet, i hvert fall hvis du har en høy aksjeandel. Som andre ord, lav eksponering, da kan du i hvert fall tåle høyere risiko på din frie sparing. Men jeg vil påstå at også de som har jobbpensjon, husk da at det mester pensjonen, altså folkeutrykten, av lav risiko. Har du en ønsketspensjon, så vil du også kunne ta jobbpensjon.
høyere risiko mye, mye lenger. Og det er vel, er det, hvor mange er det som jobber i det offentlige, er det drøyt en million som er medlem av S-K-R-S-O-N-T-O? Ja, vel, så det tror jeg. Det blir jo S-P-K eller K-L-P i hovedsak, det er vel ja. En annen ting jeg har funnet ut, det heter OTP både i privat og offentlig sektor, men det heter obligatorisk tjenestepensjon og offentlig tjenestepensjon. Åja, det er knytt av. Nei, det er ikke hver ennere da med...
Men de gode rådene får du fra meg, vet du. Hva lønner seg på lang sikt? Vi vet jo at en kjent sparekonom, det er jo ikke så mange av dem, sier aksjer til han legger på røret for godt. Bjørn-Erik Settem, sparekonom i Nordnet. Han sier han går for aksjer. Stemmer det. Han har jo gjort en studie med...
Ja, 97 årskull er det vel han har regnet på. Jeg tror det er 150 års historikk, så dette skulle være god nok data. Og ser da på 40 års opptjening i pensjon, samt 10 års utbetalingsperiode. La oss si det sånn, det er jo ganske punktet. Du skal spare opp i 40 år, så skal du ha 10 års utbetalingsperiode.
Så han sammenlignet en sånn offensiv profil med 100% aksje i både faktisk hele spare, men også utbetalingsperioden, med en balansert profil, 50-50-50,
og hvor aksjeandelen gradvis trappes ned fra 50 til 20 prosent de siste 10 arbeidsårene. Utbetalingsperioden er dermed aksjeandelen 20 prosent. Dette er jo, følger noen etter, nok den mest vanlige profilen i innskuddspensjonsmarkedet i alle fall.
Og så har han også sammenlignet en såkalt alderstilpasset spareprofil som er litt mer vanlig nå, hvor han har 80% aksje frem til kundene for de tre år, og deretter trappe andelen gradvis ned til 20% ved utbetalingsstart og i selve utbetalingsperioden. Så beregner han altså såkalt rullerende historisk avkasting for disse ulike spareprofilerne for altså 97 års kull med 150 års historikk.
Og resultatet? Jo, spareprofil med 100% aksje har høyest pensjonsutbetalinger for alle de 97 årskullene. Altså uansett, holdt det på å si hvor uheldig du havna, når du fikk med deg store børsnedganger, klart historikken er ganske lang her, så den flater dette ut litt, men det er altså alle...
Årskel har dette svart seg for, sammenlignet med å gradvis trappe aksjenandelen ned. Så ser han altså kaldt rolig statistisk på det, så skal han holde 100% aksje også inn i 70 år, om jeg anvender ord. Og du har jo også sett litt på, dog ikke 90 eller 150, men 50 års historikken i Acer.
i verdensindeksen for å få noe som lønner seg for en fondsparer. Ja, og det er også en sånn type ting som er hengt ved i rådene som ofte gis at hvis du skal for eksempel ha et engangsynskudd, så bør du fordele det over 6 eller 12 måneder. Og det skjønner du jo godt, det føles tryggere, men statistisk sett så har du fått høyere avkastning ved å legge alt inn
med en gang, i stedet for gradvis. I 11 av 48 år kun har det lønt seg å gå inn gradvis. Resten av periodene har det tjent med på gradvis innskudd, og faktisk uttak også for så vidt. Det lønner seg å ta ut innskuddet så sent som mulig, i stedet for såkalt gradvis uttak. Men...
Alt sånt er jo på papiret veldig bra, men hodene våre, Andreas, er ikke skrudd sammen sånn. Vi er mer opptatt av å unngå tap enn å tjene mer. I hvert fall de fleste. Altså, rent fysiologisk, så opplever de fleste et større ubehag, høyere stressnivå, ved å tabe tusen kroner enn ved å tjene tusen kroner.
Men du får åpenbart ikke noe stort ubehag ved å tape potensielt mange tusen kroner, hvis du skjønner hva jeg mener. Du taper, du vil heller sikre det du har,
kontra å få mer. Men når du sikrer deg, så går det også glipp av avkastning. Sånn er vi også skrudd sammen, hvis du skjønner hvor jeg skal. At du har et potensielt gevinst der, som du taper, men den blir ikke synlig. Nei, og så er det noe med at vi er ikke skrudd sammen sånn at vi ser så veldig mye på, ok, hva hadde alternativet vært hvis jeg hadde blitt i aksjemarkedet så lenge i stedet for å
å selge meg gradvis ned for eksempel. Vi gidder ikke regne på det. Det er vanskelig, og det er uansett litt sånn ubehagelig. Men den følelsen av å være fullt investert og så oppleve et børskrakk, det
Det kan gi et så stort utbehag at vi ønsker å unngå det. Og så, jeg har bare liksom tatt og gjort et litt regnestykke der også. Hvis man for enkelthets skyld tenker seg et engangsunnskudd, altså en person, han er 55, investerer 300 000, de har vokst til en halv million nå.
Ok, om ti år vil han ha ut pengene. Nå er han altså fullt investert i aksje, så har man tre alternativer. La alt stå i aksje til han altså blir 65 år, da blir studsaldo gitt historisk avkastings omtrent 1,1 millioner.
Hvis du gradvis trapper dette ned til bankkontoen, altså det vil si for hvert år overføre 10% for aksjefond til bankkonto, sånn at alt er cash når du bygger 65, så er sluttsaldo omtrent 800 000. Så det er 300 000 forskjell, ganske stor forskjell.
overføre alt på bankkonto i dag og la det stå til 65 år, så er slutt saldo 600 000. Så med andre ord, halvparten som møye nesten. Så med andre ord, et stor oppside på å la pengene stå i aksje. Men
Sånt kan vi ikke regne. Fy, det kan ikke tenkes. Linært? Nei, linært at avkastningen stiger gjemt og trøtt på den måten. For hva skjer for eksempel, som ikke er et tenkelig scenario i løpet av ti år? Børsen stuper 30% etter år fire. Det er et ganske stort, vil man si, børskrakk. Ja, da vil alternativ 1 og 2 være omtrent like, altså saldo rett under 700 000 etter ti år.
Hvis du opplevde det enorme børskrakket, men det er fortsatt nesten 100 000 høyere enn alternativ 3, som er å sette alt i banken på starten av året, så er det nok sånn at ubehaget som du vil føle av at fondene stuper 30 prosent bare 6 år før du skal ta det ut, det tipper jeg øverst gleden av å være slått.
Alternativ 3, altså bankkonto, og ha de der til slutt. Så en mellomløsning, med andre ord, ofte er kompromiset en venn her. En mellomløsning som gradvis nedtrapping faktisk er, kan altså forsvares fortsatt som en slags middelvei mellom maksimalavkastning og en lavere risikovilje enn de fleste har. Jeg tror både meg og Bjørn-Erik har relativt høy risikovilje på
at pensjonssparingen kan og vil sikkert stå i 100% med bikket. Hva med deg, Andreas? Jeg tror det faktisk, etter å ha hatt noen år med deg, så tror jeg jeg har blitt mer rolig på det. Jeg har blitt skadet. Du har blitt skadet rett og slett av det. Så vet vi jo at de store verdiene skapes jo når ting går til.
helvete, forskjellig ordbruk den her. Vi må gi en liten shoutout til en som heter Svein Frøystad som er på... Han lever av veldig mye bra informasjon på Twitter. På Twitter, og så har han en egen blogg også, så vær så nødvendig å følge han. Han skriver veldig opplysende om fondsparing og aksjer og spesielt fond. Han delte et bilde, delte noen statistikk som jeg tenkte var litt morsomt å
å dele med dere, og det er da verdien av 10 000 dollar som er investert i S&P 500-indeksen fra januar 2003 til desember 2022. Og tanken bak det er å vite hvor lite som egentlig avgjør om dette var en kjempegod investering eller en dårlig. Har du puttet alle pengene inn der og blitt sittende hele tiden, så har du sittende med 64 844 dollar.
har du gått til gripe av de 10 beste dagene, da er denne falt i 29.708 dollar. Og disse dagene her, og hvis du da tar 20, så er den i 17.000 dollar, 30, 11.000, 40, 8.000, 50, 5.000, og hvis du har gått til gripe av de 60 beste dagene, da er den på 4.000 dollar. Det er faktisk falt.
Hvis du ser på disse dagene, det er noen tall som går igjen. Det er 2008, 2008, 2020, 2020, 2009, 2008. Altså korona og fannskrisen egentlig. Så det sier jo hvor lite som skiller det fra å
Hvor viktig det er å sitte og være langsittig, og tåle at det går nedover. Jeg skal tatuere deg i et tegn på armen min. Men ja, hva skal vi runde av på noen slags måte? Hvem bør sitte med aksjer, hvem bør ikke sitte med aksjer? Er det nattesøvn som får avgjøre? Ja, det får nesten være det. Og du vet egentlig ikke hvordan du kommer til å reagere på et børskrakk før du er midt i det.
Det kan høres lett ut å håndtere på papiret. Når du tenker 30%, hva betyr det? Men det betyr jo også at i noen uker så er forsidene på aksjeaviser og vanlige aviser for den selskolen også, er bare blodrøde. Det piler ned. Det snakkes om at nå taper man ekstantall tusen millionærene, nei milliardærene blir millionære, millionærene blir antipositive vanlige lønnsfotballgjører. Det mistes mye verdier, og det er ikke sikkert du
orke stå i det da, og derfor kan det være, altså med andre ord, fornuftig å velge en sånn nedtrapping. Men ikke, det vil jeg i hvert fall i de minste anbefale, ikke velg, ikke få leverandøren din til å trappe ned risikoen allerede når det er 42-45 som enkelte gjør.
Hvis du har muligheten til det, så vent i hvert fall til du er godt over 50 år. Hvis du ikke er som Fire og skal pensjonere deg når det er... Ja, det kan være. Fint. Takk skal du ha, Hallgeir. Vi er tilbake over helgen på tirsdag med spørsmål og svar-episode. Den får du selvfølgelig alltid på Podmy. Har du ikke et Podmy-advang, så kan du kanskje unna deg det nå. Jeg tror det. Produsent, det har vært Magne Antonsen. Jeg heter Madras Fredriksen. Vi snakkes.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.