Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Oddvar som har sendt inn et spørsmål og han skriver følgende.
Jeg har vært inne på tanken på å jobbe 90 i stedet for 100%. Jeg er født i 1970, samboer, kontor og satt per dagstato i et privat firma. Jeg har 550 000 kroner i årslønn, og vi har ingen barn.
Det er rett og slett bare for å få en ekstra fridag jeg ønsker at det. Jeg er stortilvis i jobben min, men livet er ikke bare jobb, selv om det betyr veldig mye. Hvordan vil min månedslønn og årslønn bli om jeg går ned til 90% stilling? Ha en fin dag, hilsen Oddberg. Ja, Halgeir, dette er jo et veldig interessant spørsmål som mange lurer på, og du har jo funnet frem kalkulatoren, har du ikke det? Jo, da har jeg tatt litt på den.
Altså når den går ned 90 prosent, så vil den jo da frie noe tid, om det blir jo ikke akkurat en dag, men den kan jo eventuelt ta fri en annen hver dag, nei en annen hver uke da, en dag, eller den kan slitte litt tidligere, eller den kan ta fri etter lunsj, ikke sant, på fredag kanskje. Mange måter den kan få litt ekstra tid på, men det får jo selvfølgelig noen økonomiske konsekvenser, kanskje litt mindre enn det hadde vært tenkt.
Fordi, ja, la oss bare gjøre det litt enkelt. 10% ned i lønn fra 550.000, altså 55.000 kroner ned i lønn brutto, tenker vi.
Og når han da tjener rundt 550 000, eller i hvert fall i dette inntektsintervallet som Ottvar vil være, både før og etter for så vidt, så skatten bare, skatten 34% av den siste krona du tjener. Det er den såkalte marginalskattesatsen, som ikke nødvendigvis må blandes med hvordan prosenttrekket på skattekortet, hvis du har det. Fordi
Dette betyr jo at selv om lønnen går ned, så er det jo bare 66% av nedgangen av lønnsreduksjonen du egentlig mister. Ellers skal jo staten ha sitt. Så i stedet for å miste 55.000, så mister du egentlig bare 36.000 kroner.
etter skatt, for det er det viktig å regne effekten av. Og det betyr da sånn cirka 3000 kroner
Per måned i redusert utbetalt lønn. Det kan være litt hva som faktisk blir utbetalt i det eksempelet. For de kan jo variere litt, både med tanke på førerpenger og ikke minst hvordan tapeltrekk Oddvar her faktisk har. Men hvis du måler snittet så skal det være rundt 3000 kroner per måned.
Så den er grei. Og så var det pensjonen da, for de mistet jo det også. Altså for det første, vi får jo pensjon fra folketrygden, og for det andre, vi får pensjon fra jobben, innskuddspensjon som det kalles, gjerne når du jobber i et privatbedrift som Oddvar gjør her.
Og så frem til du tjener under 7,1 g, altså ca. 740 000 i overkant, så mister du 18,1 prosent av lønnen din, altså der du går ned i lønnen, mister du i opptjening i folketrygten.
Fordi opp til altså 740 000, så sørger Folketryggens staten for å putte, selv om du ikke merker det nødvendigvis, eller ser det selv, så putter de 18,1 prosent av lønnen din på din pensjonskonto. Det er fremtidig pensjon altså. I tillegg så betaler jo jobben pensjon for deg, og det kan variere mellom 2-7 prosent. De er nødt til å betale minst 2 prosent,
Og de med strause betaler opp til 7% i dette intervallet i hvert fall. Og har du for eksempel 5% opptjening på jobben, altså på innskapspensjonen, så går du glipp av rundt 12.700 inn på pensjonskontoen din per år. Altså, du jobber...
du jobber redusert. Det var med både folketrygt og innskuddspensjonen. Altså 12.700 hvert år er den pensjonskapitalen som altså ikke går inn på din pensjonskonto, så følger det at du jobber redusert. Så til sammen så vil jo dette da være litt over 48-49.000 kroner som du mister da per år sånn sett.
Så det er nedsiden, og så er det oppsiden, ikke sant? Altså du får bedre tid. Og dette er jo noe som en glemmer gjerne i diskusjonen rundt dette med å jobbe mindre, i hvert fall litt mindre. Fordi du tenker gjerne på det rent kvalitative med å ha bedre tid. Men det kan også, og dette er i hvert fall en tilbakemelding for en del, at det også sørger for at du får litt mer...
litt mer orden på økonomien din. For enkelt, altså ikke det gjelder alle, men noen får rett og slett bedre tid til planlegging, liksom kan bruke litt mer tid til å sørge for at de har liksom ja, altså sånn
klare lag av middagene på en mer ordnet måte ikke må ta sånn halvfabrikater ikke ta de dyreste løsningene for eksempel hele tiden også er det selvfølgelig hvis du pender også så sparrer du kanskje bittelitt hvis du for eksempel kjører de jobbene og så videre så det er jo noen økonomiske plussider også ved et regnestykke som skal ta for seg hvor mye du taper
på å jobbe redusert. Da nå har vi fokusert på det. Minus siden, men det kan også være noen plussider. Litt ekstra luft i hverdagen. Takk skal du ha, Oddvar, for spørsmålet, og takk til deg, Holger, for et bra svar. Hvis du som hører på podcasten har et spørsmål, send det til oss til tips at dinepenger.no eller en melding via Facebook eller Instagram. Der heter vi Dine Penger begge stedene. Og så kan du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår, som heter Penger.no. Takk for at du hørte på.