Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Bjørn som har sendt inn et spørsmål, og han skriver følgende. Jeg er 27 år gammel og skal begynne på et masterstudium til høsten som bygger videre på en bachelorgrad jeg tok for fire år siden. Jeg har vært i fast jobb de siste fire årene og kjøpt i sommer en leilighet sammen med samvaren min.
Jeg leker med tanken om å ta opp fullt studielån og investere dette i et globalt innektsfond og betale tilbake lånet når jeg er ferdig med studiet. Siden jeg kommer til å jobbe 60% mens jeg studerer, får jeg ikke omgjort noe av lånet til stipendiet. Kan dere fortelle meg noen av deres tanker rundt dette? Jeg har også vurdert å sette penger hos banker med god rente, men dette er som regel forbruksståndsbanker og ønsker derfor ikke dette. Statsobligasjoner er også en mulighet, men avkastningen her er ikke mye å skryte av om dagen, og det er vi vel helt enige om. Ja.
Ja da, obligasjonsmarkedet er ikke så høy renta som det en gang var, men husk at du tjener penger både på kursen og på den løpende renta, så jeg skal ikke akkurat avfeie obligasjonsmarkedet som et investeringsalternativ, men det er klart at hvis du går primært på statsobligasjoner, så er det ikke himla gode, forventes vel ikke så veldig høy avkastning på akkurat det.
Men du kan gå på bedriftsmarkedet der. Der har du hele risikospektret fra de som er forholdsvis lave risikoer, som er ikke noen andre, til høy risikoer som Norwegian eller tilsvarende i utlandet. Men jeg vil ikke akkurat helt feie applikasjonsmarkedet som et godt risikoalternativ her.
Han sier jo at han skal jobbe 60%, og derfor får ikke omgjort noe av lånet til stipend. For de som ikke er klare over dette, så er det jo sånn i utgangspunktet, så får du hele studiestetta som et lån. Men hvis du da følger før etter nummertid og ikke tjener over en viss grense, så...
så får du omgjort en god del av lånet til stipendiet. Og da er det i alle fall en no-brainer, ikke sant? Da må du i alle fall søke å få dette hele den studiestøtten, for da er jo stipendiet ditt ord leie mens lånet skal tilbakebetales. Men uansett, som jeg ofte sier til studenter som lurer på hva de skal gjøre med dette lånet hvis de ikke har behov for det til løpende utgifter, så anbefaler jeg som regel å ta
å ta det. Litt mindre gunstig nå, siden, som han understreker, renta er lav. Men like fullt, du kan jo sette det på en konto som i hvert fall i de beste bankene nå er opp mot 2%.
og får noen penger ut av det, og så er du rentefritt mens du studerer. Når du da skal tilbakebetale det, så kan du enten vurdere å bare ta alt fra kontoren og betale tilbake, så har du ikke hatt noen rentekostnader, eller du kan bruke det som egenkapital, for eksempel til boligen din. Han vil helst ikke spare i de beste bankene, for som han punkterer, dette er forbrukslånsbanker, som gir de høyeste rentene.
Og jeg er kanskje ikke så streng som Bjørn på akkurat det, og jeg synes ikke at nødvendigvis alle bør ha den, hva skal du si...
Altså, en bør absolutt ta kanskje den etiske verderingen av hvor pengene blir brukt, men jeg vil jo blant annet understreke at det er jo flere av disse bankene som for eksempel både Blue Step, Bank 2, som gir god rente hvor ikke det lånes ut til rent forbruk primært, men til restrukturering, altså omstrukturering for de som måtte ha behov for det, altså typisk har
lånt opp av familien og trenger nå et nytt lån for å omorganisere alle de gamle lånene sine og gjerne også inkludere boliglånet sitt. Og da gjør disse bankene litt mer bedre og grunnigere jobb da enn de rene forbrukslånsbankene som bare sier at ta opp et nytt lån og så kvitter du deg med det gamle.
Så har det jeg på hantese, Bjørn, at det er ikke alle disse bankene som er regne forbrukslånsbanker som er på topp. Men skal han da gå for et globalt indexfond, eller ikke, Andreas? Tenker du noe om det? Det er jo...
Ja, det er litt avhengig av tidsårsresultaten her. Ja, for det er et masterutøv, det er vel gjerne to år da, hvis du skal ta det på noe mer tid. Og det er jo gjerne under den tiden du i hvert fall anbefaler at man skal ha tidsårsresultatet man skal ha når man putter pengene inn i et indexfond. For selv om det har vært god avkastning, det har lønt seg de siste årene, absolutt. Det er ikke gitt at det kommer til å gjøre det fremover.
Nei, vi sier ofte minst fem og gjerne ti år til sånn for å sette penger i regne aksjefond, som jo et globalt indeksfond faktisk er. Og selv om du har en forholdsvis god risikospredning, altså relativt til mange andre typer aksjefond, altså ved at pengene dine investeres over store deler av verden, av 1600-1700 selskapet, så er det like fullt risikofullt å investere i aksjemarkedet. Det har jo siste året vist oss.
Så jeg ville nok valgt noe som ligger i risiko mellom dette og en sparkonto hvis den er villig til å ta noe økt risiko. Da snakker vi gjerne om for eksempel et kombinasjonsfond
Eventuelt kan han også kombinere dette selv. Det blir kanskje noe billigere ved å ta, la oss si, 30% i et indeksfond, altså en aksjefond, og 70% på en høy sparekonto, eller en sparekonto med høy rente, så får han kombinert selv et kombinasjonsfond
men med mye lavere kostnader enn det du betaler hvis du går til banken og ber om et kombinasjonsfond med for eksempel 30% aksjeandel. Så det kan jo være et alternativ, og så Bjørn, ikke ha feil fullstendig heller obligasjonsmarkedet som et investeringsalternativ. Og så til slutt også, sjekk
Hvilket tilbud ligger også på såkalt fastrente innskudd? For det har det i siste månedene vært ganske gode tilbud fra blant annet Blue Step igjen. Se hva som tilbys nå. Hvis du er sikker på at du skal ha dette lånet i 1-2 år, så kan du eventuelt velge et fastrente innskudd på 1 år. For dette forventer seg jo ikke under studietiden, dette studielånet. Så risikoen er jo egentlig bare at du skal tape rett og slett penger så lenge det...
investeringen går i pluss, og den plussen så vidt det er i pluss, så er det jo i pluss, og da har du tjent litt penger på det, så risikoen er jo ikke allverden i og med at lånestudiestøtte er veldig gunstig. Bjørn har et luksusproblem, men like fullt altså. Det er problemer det også. Takk skal du ha, Algeir. Hvis du som hører på
Også brenner vi inn med spørsmål. Send det da til oss enten på e-post og tips at dinepenger.no Hvis du da skriver pengerådet eller spørsmål til pengerådet eller noe sånt nå i emnefeltet, så setter jeg stor pris på det. Ellers kan du sende inn spørsmål til oss via Facebook eller Instagram. Dine penger heter vi begge stedene. Og ikke nok med det, så har vi også en Facebook-gruppe som heter pengerådet, og der kan du også stille spørsmål eller diskutere privatekonomiske spørsmål med likesinnene. Takk for at du hørte på.
Teksting av Nicolai Winther