Hei og velkommen til dagens Lyttespørsmål fra Pengerådet. I dag er det Heidi som har sendt inn et spørsmål, og hun skriver følgende. Hei og tusen takk for en bra podcast. Jeg har et spørsmål. Jeg og mannen min planlegger å bygge på huset innen 2-3 år. Vi lurer på hva som lønner seg mest av å spare opp
Teksting av Nicolai Winther
Ja, Håger, hva råder du denne familien her å gjøre? Jeg synes vi skal ta en prat med banken og føle oss litt frem her, fordi at problemstillingen kan i enkelte banker være, jeg vil ikke si delikat, men poenget er, er de helt sikre på at det vil være lett å låne opp enda mer når tida kommer for å bygge på huset?
Det er jo det kritiske her. Altså, hvis de betaler ned på lånet i dag, altså betaler ned ekstra med disse pengene, vil det være enkelt å låne opp de samme pengene om to til tre år?
vil det være enkelt å låne enda mer hvis de skal bygge på huset? Eller kan det tenkes at vi da er i et tid hvor bankene er noe strengere? Det vet den jo ikke. Men policyen til bankene kan endre seg ganske mye fra et år til et annet, selvfølgelig basert på hvilket nivå norsk økonomi er på.
Og for å være helt sikker, så kan det nok være smart å sette deg i pengene på en sparkonto, i stedet for å betale ned lånet. Da er det du, eller dere da, som disponerer på de, og som kan bruke de da eksempelvis til å bygge på huset, uten at dere må gå om veien om å låne opp igjen hos banken.
Fordi jeg vet om mange eksempler på folk som har gjort akkurat dette, og trodd at det var enkelt å gå tilbake til banken og låne opp igjen når den tid kom, men så har banken enten blitt strengere på kreditverdøringen, eller det har skjedd ting i ens egen familie som har gjort det vanskeligere å låne opp. For eksempel at den har...
fått høyere kostnader som banken må legge inn i sin kreditveddeling. De har fått flere barn, en til bil. En av dere har kanskje sluttet å jobbe eller jobber deltid. Dette er momentet som banken setter inn hvis de er nødt til å ta en ny kreditveddeling.
Hvis de ikke er nødt til å gjøre det, altså hvis det er en type nedbetaling som gjør at du kan enkelt selv låne opp. Mange har jo for eksempel et såkalt ramlån, en boligkredit som det heter i noen banker, så er det du selv som styrer den opplåningen igjen. Så da er det litt mindre risikofylt å gjøre dette. Men ta en prat med banken uansett. Fordi det finnes banker som har for eksempel en sånn
en sånn kreditvurdering eller en vurdering, en fornyelse av sånn type rammelån hvert år, mens andre igjen gjør dette sjeldnere på rammelån. Så sperr banken
hvor sikkert er det at jeg får låne opp om to-tre år hvis jeg betaler ned på det lånet som allerede er innenfor den og den rammen, og hører på hvor høy den risikoen er. Men ikke minst, når du sier at du betaler en rente på 1,3%, så er det klart at...
Hvis du da putter pengene i en sparekonto med de beste er nå opp mot 1%, så er det ikke en veldig stor renteforskjell du går glipp av ved å putte dem på sparekonto versus betale ned lånet. Så den fleksibiliteten der kan jo være verdt å likevel ha. Og
Enda mer så hvis du kan putte disse pengene på en sånn type BSU 2.0, da er det jo plutselig mer fordelaktig å betale på en sparekonto enn å betale ned lånet for en BSU 2.0, eller disse variantene som enkelte banker har tilleggt den ordinære BSU-formen, de har jo gjerne en rente på 2,5-3%, som er vesentlig bedre enn en boligrente. Ja.
Takk for spørsmålet, Heidi, og takk for svaret, Hallgeir. Hvis du som hører på podcasten har et spørsmål, send det til oss til tips at dinepenger.no. Skriv deg gjerne pengerådet eller podcastspørsmål i emnefeltet. Du kan også sende en melding via Facebook eller Instagram. Det heter Dine penger begge stedene. Og så bør du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Takk for at du hørte på.