Selv om omikron harger og landet stenger delvis ned, så går det mot jul.
I dag skal vi snakke om de smarte pengegavene som du kan legge under treet. Men først, Hallgeir, så må vi snakke om den nye sikringsordningen vi har fått oss. Nå har vi jo to. Vi har ikke bare banksikringsordningen, vi har fått en for strøm også. Ja, det har vi.
Det er jo, ja, ikke sant at det ligner litt på en måte da, litt faralt, men ja, kanskje. Det var Jonas Garstøres ord, det å kalle det en sikringsordning for strøm, mener jeg han sa. Ja, men til forskjell fra banken i sikringsordning så er jo ikke denne permanent, denne skal vare kun i desember, januar, februar og mars, og skille seg sånn ut fra den, og
Og nå kom jo staten, eller staten skryter jo at de skal støtte folk som sliter med stramregningen med flere tiltak. De to er veldig breie. Den vi skal snakke mest om er jo den som gjelder denne pristaket på 70 øre hver kjøl i hvert time. Og den andre er jo da fra...
Det å ta bort elektrasitetsavgiften i de samme månedene, nei, unnskyld, i januar, februar og mars, de tar vekk den. Den utgjør rundt 17 øre, ikke så fryktelig mye. Men så er det også et lån på 3000 kroner per student som sliter med strømberegningen også, som blir omgjort til et stipend på 1200 av de 3000 kroner.
Og sist men ikke minst så vil jo også bostøtta øke. Den tror jeg øker med, er det ikke 1500 kroner per måned pluss 150 per pers i husholdningen, men vil jo da bare hjelpe rundt 100 000 som altså mottar bostøttet.
Men den mest, den breieste da, og den som kan potensielt koste staten mest og hjelpe oss, eller breie lager folk i hvert fall mest, er jo dette pristaket, hvis man kan kalle det det. Og det går rett og slett ut på at hvis prisen, gjennomsnittsprisen på kraft, spotprisen, vil stige 70 øre, så får du som kunde tilbakebetalt
50% av kostnadene over de 70 ørene. Og det er altså spotprisen, altså 70 øre x moms. For det er noen som har lurt også på om dette er 70 øre med tillagte inkluderte avgifter og så videre, men dette er altså selve spotprisen.
I perioden nå, i hvert fall de siste ukene, så har den i snitt låget langt høyere enn 70-året. Men det er viktig å huske at dette er en snittpris for en måned som helhet. Så selv om spotprisen fyger opp til både 3, 4 og 5 kroner,
i enkelte deler av deene, som de har gjort så sent som i faktisk dag, så kan likevel snittet være lavere enn 70 år. Så selv om den når enormt høye nivåer i løpet av et år, nei, unnskyld, i løpet av en måned, så er det ikke sikkert at den i snitt ligger over 70 år. Nei, men vi kan vel si at det er et...
Hva synes du om ordningen da? Jeg steller et bør opp og spørsmål før vi deler ut noen superlative eventuelt. Er det en god ordning? Ja, for så vidt den er all right. Jeg tror nok jeg ville likt en litt mer sånn flatere ordning som hadde gitt et større incitament til å ikke bruke så mye strøm. Altså at en flat ordning på x antall tusen per husholdning. Men det som i alle fall er bra med denne ordningen, og det tror jeg faktisk var SV som fikk innholdet
gjennom dette siste momentet, nemlig at kompensasjonen gjelder bare opp til 5000 kW pr. måned. Sånn at hvis du har en veldig stor bolig eller
Og det er jo selvfølgelig en samvariasjon mellom størrelse på boligerne og inntekt. Så vil ikke få kompensert fullt ut, bare opp til 5000 kWh. Ja, for det var jo de som var bekymret for at nå kom alle gårdsplassene og sømbassengene på Oslo Vest og andre byers tilsvarende områder til å varmes opp.
men med et forbruk på 5000 watt, for meg er det litt haiku akkurat hvor mye 5000 watt er, men det er vel rikelig med strøm for å holde en husholdning varm, er det ikke det? Ja, absolutt. NVE selv har jo beregnet og lagt som snitt at hvis du har en ene bolig på...
Hvis du har en enebolig som har et årsforbruk på rundt 27 000 kWh, som er nok så normalt for en vanlig enebolig, så vil du stipulert ha et forbruk i desember på 3200 kWh.
Så du har fortsatt en del å gå på. Altså når du da, hvis du ser på forbruksmønster på en vanlig enebolig med andre ord, og ser på et stort snitt over eneboliger i forbruket for for eksempel desember da, historisk, så har det vært stipulert dit at det er rundt 3.300 kWh, så du har en del opp til 5.000. Og bare for å ta noen eksempler da, altså
Hvis en tenker seg at jeg tror, hvis jeg ikke tar helt feil, så likevel tror jeg da
Hvis du ser på kraftkontraktene litt noen uker frem i tid, så ligger vel desemberprisen an, tror jeg, til å bli snitt på 120 øre. Jeg må også påpeke at dette gjelder for Sør-Norge, for vi har vel fem ulike prisområder i landet.
Så dette kommer til å være til hjelp i ulik grad etter hvor du bor også. Ja, for det er ikke sånn at det er snittprisen du slår sammen alle strømområdene i Norge? Nei, det er ikke det. Det blir da 70 øre for sportprisen i Sør-Norge for eksempel, eller i Midt-Norge. Hvis da for eksempel prisen i desember blir 120 øre, altså 50 øre i snitt over denne
dette taket som regjeringen har innført, så får en tilbake på en tall til 50% av den forskjellen, altså 50 øre, halvparten av det, pluss momsen. Så utregningen i så måte blir hvis du har en vanlig endebolig med rundt 27 000 kWh, så vil du altså ha et forbruk på rundt 3 300. Og da
er det beregnet at du får tilbake 1000 kroner, inklusive mås, 1025 kroner. Har du en leilighet som gjerne har et årsforbruk på rundt 11 000 kWh, så får du tilbake 418 kroner. Hvis den blir enda høyere, så tenker jeg at det blir...
enda høyere priser i januar eller februar, og helt opp mot 200 øre, så vil det da for den nevnte ene boligen med et forbruk på rundt 3.300 i den måneden, gi tilbake betalt 2.665 kroner. Altså for en måned, eksempelvis februar. For leiligheten vil det ligge på 1.086 kroner.
Så dette er jo absolutt noe som en vil kunne merke hvis priserne øker. Og du vil jo fortsatt ha et incitament, ikke gå bananas på forbruket ditt, fordi det er jo tross alt 50% av det utover taket som du selv også skal dekke, og det er bare halvparten du får igjen. Det er alle måneder der. Jeg har sjekket min Tiber-app, som jeg da eier, og nå må vi også opplyse meg Tiber. Jeg er eid av Skipsted, det er også som vi.
Jeg kan i hvert fall eie, du kan eie aksjer hvor du vil, men jeg kan kun eie aksjer i skipset faktisk. Det er vår ordning, så vet dere det hver gang vi snakker om Tiber. Men der ligger jeg til et forbud. Det er noen rolig 7000, tror jeg det var nå, pluss nettleie. Så vi får ta på oss varme klær, Halgeir. Ja, det er viktig i hvert fall at du...
som hører dette, er klare at du trenger ikke gi beskjed til, dette er jo egentlig et NVE eller da gjerne nettselskapet ditt som skal styre denne tilbakebetalingen. Du er ikke nødt til å gi beskjed om noen annens ting egentlig til ditt nettselskap. Og for dere som har tegnet fast pris, så vil dere få også komme, altså, vil
Vil denne ordningen også kommandere det gode? Så du får betalt tilbake uavhengig av hva din faktiske avtale ligger på, altså hva din faktiske pris er, så fremt du er innenfor det samme
det samme prisområdet som for eksempel Sør-Norge. Så uavhengig om du har tatt fastpris, variabelpris, eller på en eller annen måte har fått en sånn maksprisavtale, du får tilbake akkurat så mye som naboen din som kanskje har en spotprisavtale. Og bor du også i en kommune som...
allerede har kompensert eller skal kompensere ekstra for strømregningen. Dette har vi jo blant annet hørt om fra, jeg tror, Valle kommune blant annet. Det er noen kraftkommuner som betaler ut litt ekstra til innbyggerne sine, så vil denne ordningen komme på toppen, så de får sånn sett både i posesekk her. Ja.
Og sekk, det har jo julenisten med seg, og det var jo en elegant overgang til neste tema, som er da de smarte julegavene, har vi valgt å kalle det. Jeg vet ikke om alle synes det er så smart, hvertfall når du er en tenåring, eller kanskje en 7-8-åring, som får beskjed om at pappa har satt inn 2000 kroner på fondskontoen din, men i det lange løpet,
så er jo det ganske smart da. Ja, det er det, men jeg må si det, Andreas, når du kom med den ideen om vi skal snakke om julegaver, som jeg har sagt til deg før også, det er litt kjipt å komme med den ideen om at du skal gi en fondsgave, eller være så himmelen fornuftig på akkurat julegaven, men nå er det ok, vi skal følge den linja, og jeg ser jo det at det er mange av våre lytter som ønsker det, men ikke...
Ikke tagg meg nå hvis du er en 14, 15, 16, 17-åring med kjipkipesen, fordi jeg snakker om å gi fornuftige fondskaber til jul. Du har tagget meg i dag. Det er absolutt mulig å ønske seg både PS5 og FIFA Points og ny fotball og hva det skal være. Det har...
i hvert fall min fulle forståelse for å ønske deg. Ja, bare så det er sagt. Men vi kan jo begynne med, siden det er kanskje litt kjedelig å få dette under tre, men er det en fornuftig gave da, Holger? Å gi type fanskave? Ja. Ja, det er det jo. Det er jo en rasjonell og god...
altså, det er jo laget temaer, og det er jo snakk om festbremsa og deluks da, men det er jo laget forskningsartikler blant annet på NHH her, Agnes Sandmo som var en fantastisk forholdsvis, jeg tror han døde for noen år siden men han lagde jo denne her
forskningsoppgaver på det samfunnsøkonomiske tapet hva gikk hverandre i gava, ikke sant? Altså fordi du har aldri, altså den kostnaden som er fra senda da, er ikke nødvendigvis like høy som den
grenseintekten som mottaker får. Et tema kan være at han synes den er så kjipt, den graven, at han vil bytte den, eller hun vil bytte den. Så i og for seg så er det jo alltid mest fornuftig å gi hverandre pengegraver, sånn at mottakeren kan med de pengene ha den optimale nytten, nemlig å velge seg det hun vil selv. Men
Men når det gjelder akkurat det å sette dem i fond, så får du på en måte en dobbelt effekt, fordi at du gir regnende penger, men i tillegg får du forhåpentligvis en større verdistigning enn både hvis du selvfølgelig bruker dem, og ikke minst hvis du eventuelt hadde satt dem på en bankkonto. Hvor mye utgjør dette? Hvis du for eksempel tenker på barn da,
og du skal ha, la oss si det er 1000 kroner som du eller besteforeldre eller noen skal gi til barn eller barnemann, så setter du de i banken og en går ut fra at den får rundt 1% sparerente. Det er mange storbanker som gir langt under det, men nå tar vi på oss litt
litt mer langsiktige briller og går ut fra at du i hvert fall vil få 1% på sparekonto fremover. Eller på 20 år så har, hvis du har gitt 1000 kroner, den 1000-lappen vokste rundt 1200. På 20 år altså. For grunn av at du får bare en støsslig prosent på en rente. Og det som er kjipt å tenke på, det er at jo
De pengene blir jo stadig mindre verdt, fordi en må gå ut fra at inflasjonen, altså prisveksten, er høyere enn 1%. Hvor høy den blir er jo usikkert. Altså, Norges Bank har jo et
såkalt inflasjonsmål og styret at den langsiktige inflasjonen skal være rundt 2%, leggende til ettergrunn, så vil den tusenlappen ha tapt seg i verdi og vil være verdt rundt 800 kroner om 20 år. Sånn at den tusenlappen som du i dag kan kjøpe, altså den kjøpekraften som i dag er 1000 kroner, vil bare være verdt 800 om 20 år. Så en kurv med
Du vil kunne kjøpe for bare 800 kroner i verdi for de pengene. Hvis du derimot setter dem i et aksjefond, hvis det er alternativet, så vil det med en forventet avkastning på rundt 5,75 prosent,
Altså tett opp til 6%, altså de siste 20 årene har den avkastningen vært langt mer enn det, men hvis vi legger oss litt mer konservativt ned på rundt 5-6%, så vil tusenlappen være 3000 kroner om 20 år. Som er en ganske stor vekst. Hvis vi trekker vekk inflasjonen, for det må vi gjøre uansett om vi setter dem i bankkonto eller i fond, så vil tusenlappen være verdt 2000 kroner.
Men likefylt, den dobling av kjøpekraften, altså sånn, du kan si at det er den der kurva med mat, for eksempel, som nå koster 1000 kroner, da vil du kunne kjøpe to sånne kurver om 20 år. Så 2000 kroner.
Så det viser jo litt forskjellen. Hvis du bare ser på, ikke justert for inflasjon, så er det vel enig tilfelle av 3000 kroner igjen for en tusenlapp investert i dag, om 20 år. Og hvis du setter i bankkontoen, så vil du bare ha 1200 kroner for den tusenlappen, ikke justert for inflasjon også. Det er en ganske stor forskjell da. Ja, absolutt. Har du noen idéer om hvor mye man...
vi planlegger, hvis vi bare å bruke i år på julegaver? Ja, DNB har gjort en undersøkelse nå nylig, og totalt så planlegger vi å bruke er det rundt 11 000 i snitt på julehandelen. Og det er en liten økning fra i fjor.
Og på omtrent den nivåen lå før pandemien i 2019, så lå forbruket på rundt 11 000 kroner. Og av dette er i underkant av halvparten, altså 6 300, tenkt bruker på julegaver fra hver enkelt. Ellers er de fordelt på type julemat, julepunt,
julebordutliv, ja det ble jo tatt ganske kraftig ned nå da, med nedstenginger, men eller sånn type julekalender, ja, nyttårsfesten og så videre, så de dagene rundt jul så forventer den å bruke 11 000 av det 6 000 tre på
på rene julegaver litt forskjell på menn og kvinner 1300 kroner mer for menn enn kvinner i jula totalt og det er de eldste da som kanskje naturlig nok bruker mest på julegaver
Totalt på hele julehandelen så forventer de som er over 60 å bruke nesten 13 000 kroner, mens de som er 18-29 bruker 7 000 kroner. Men det er kanskje gjerne basert på at ganske mange i den aldersgruppen drar hjem til jul og får
på noen måter drikker og serverer og er påspenderet av foreldre. Ja, og hvis du sier 6,5 tusen, da kan du anta at det er en del av det som skal gis ut som cash, da. Eller som vips, og det er jo et fint spørsmål egentlig, også. Hvordan gir du, for du har jo tenåringsbarn, hvordan vil de ha pengene servert? Vil de ha det på
på vips, eller fin det er en sånn fin lyd egentlig når du får med en, det er akkurat samme lyden som når du får regning også, det er også en liten netter men det er en annen sak, men får du ikke dine å få det liksom
i solid valuta, god gammeldags en høvding, eller et laks, eller et flak, eller mange navn for disse pengene. De stort og de store pengene. Jeg tror definitivt at de foretrekker overføringer og ikke har de pengene. For det som skjer da, hvis du får penger
enten det måtte være fra besteforeldre eller fra foreldre, er jo at de gjerne sier, ja, men kan ikke du bare heller ta de pengene, og så vipser du det over til meg. Det er det som skjer hvis du får fra besteforeldre også. Så helt klart, de foretrekker nok å ha dette på kontoen. Det er mange unge i dag som nesten ikke...
De synes det er litt eksotisk å gå med kontant i hånden og kjøpe seg noe på mekkeren eller på sportsbutikken, eller hvor det skal være. Så ja, de er definitivt på konto. Det er et synd da, men fordi det er noe eget ved å ta opp den lille konfolytten med en hundrelappe oppi, men nei, svar er nok stort sett vips, ja. Det er det.
Men det som er litt interessant da, og som denne undersøkelsen til blant annet DNB, hvis jeg ikke tar feil avdekke, er jo at vi er veldig lystne på å kanskje få opplevelser i større grad enn regne gaver, for vi har mange, har jo veldig mye da, men opplevelser kan definitivt også gis, spesielt for den som har litt sånn
Ja, lure litt på hva man skal gi til de som har alt. Og det gjelder jo begge veier. Jeg tenker jo at barn også kan være kreative i dette med å gi opplevelser som ikke nødvendigvis de trenger å bruke så mye penger på, men de kan foreslå at «OK, den dagen så lager vi middag til mor og far, eller vi tar mor og far, eller bestefar, eller bestemor ut».
på en tur på kafé, eller vi går i skogen, vi tenner på et bål, vi går i arkebakken med mammaen vår. Den type opplevelser som ikke nødvendigvis trenger å koste så mye, jeg tror at veldig mange foreldre synes det er veldig koselig med slike gaver, og også gi slik til barna sine at du gjør ting
sammen med de. Å være litt sånn, jeg vet at det er ikke så lett med å være litt sånn kreative på hva en kan gjøre også uten at det nødvendigvis trenger koste, altså
Så himla mye, for det trenger ikke at de har en så veldig høy prislag på det. Nei, og det er jo ikke, særlig hvis barna er små også, så bryr de seg jo ofte ikke så veldig mye om, de vil gjerne ha litt tid, har vært hver gang jeg har forstått, med både besteforeldre, onkler og tanter, og det er vel så bra å investere litt tid med dem for å gi...
I hvert fall leker som lager lyd. Det er lagt ned for forbud mot. Ja, ja, ja. Jeg hørte jo en fantastisk lyttesparetips fra Morten Ram her på en podcast der han avslørte at han, i hvert fall når barna var små, sånn halvannet år, så brukte han gjerne å bare ta...
ta en dokke eller en bamse eller noe sånt, noen sier de har lekt på på etter halvt eller ett års tid og pakke den inn og gi den på ny, så da var det helt sånn fantastisk for den bamsen hadde du ikke sett, så den var du jo helt strålende fornøyd med å få i grave da
Så, vel, fantasien setter jo knappt noen grenser på hvordan det skal. Men man må passe på at man ikke går over denne vis alder, for disse ungene har ganske god husk når de passerer sånn 3-4 år. Absolutt, altså. Lur de mens de er unge, altså. Det er ingen av ungene mine som fikk noe julegave før de var to år, tror jeg. Så de får nok være argumentet, men det holder ikke noe lenger.
Vi må en liten tur tilbake til fondsland også. Det var et punkt vi hoppet over som er ganske viktig, når man skal gi for eksempel fonden.
Bør man da gi det i form av en i pakke dette fondet inn i en aksjesparkonto, eller bare som et enkelt frittstående fond, hvis du skjønner hva jeg mener, som en vanlig fondskonto? Nå tror jeg de fleste tenker at jeg skal si aksjesparkonto, og for mange så kan det være fornuftig nok å gjøre det på den måten, men fordelen med aksjesparkonto er liksom hvis du da eier ...
For det er jo fint å samle, kanskje for mange får oversikt å samle mange fond eller aksjer inn i en konto, men den behøver ikke det. Den kan ha ulike aksjesparkonti. Og det er klart at hvis du for eksempel da har tenkt å gi et fond, et billig globalt indeksfond, som er noe som vi ofte anbefaler, og du ønsker å fortsette å gi
i akkurat dette fondet for eksempel også til kanskje konfirmasjoner og så videre og bursdager, så er det ikke et veldig stort poeng egentlig å ha en aksjesparkonto hvis det er slik at det er det fondet som skal vokse helt til man tar ut pengene for godt. Fordi da blir det skattemessig hip som happ om du har din aksjesparkonto eller om du har det sånn, kan det da fritt stående i en såkalt VPS-konto, fondskonto.
så aksjesparkonto er best hvis du har tenkt å gjøre endringer underveis med hvilket fond du ønsker å spare i for da kan du jo selge deg en fond og bytte til et annet og så slipper du å betale skatt frem til du tar pengene for godt men hvis du bare skal spare i ett og samme fond hele tiden du er ganske sikker på det så har du ikke sånn stor penger til å lage en aksjesparkonto og uansett så tror jeg noen vil ha anbefalt
Og kanskje ikke samle for mange ulike fond eller spareprodukter inn i en aksjesparekonto for en ettbarn. Det kan være lurt å for eksempel ha sparing fra besteforeldre i en aksjesparekonto, og så sparing fra foreldre i en annen.
Ikke minst fordi at når da barna blir så stort at de skal kanskje selge disse fondene, så vil de da, som vi har vært inne i tidligere, kunne gjøre dette skattefritt hvis de i en periode har lav inntekt, typisk når de er skoleelever eller studenter.
Og da er det litt mer komplisert å gjøre det hvis de har en aksjesparkonto hvor de har samlet mange ulike fond med ulike gevinster. Kanskje det er noen aksjer eller noe sånt som er til å ta på. Det er litt vanskeligere å få beregnet eller få ut den, ikke mulig, men litt vanskelig kanskje, å få ut den skattemessige beregnet gevinsten enn hvis du har utgifter
har de i litt ulik og litt flere aksjesparekonti rett og slett.
Og så er det jo da i tillegg en diskusjon om du skal gjøre dette i eget eller foreldrenes, eller unnskyld at du skal gjøre det i eget eller barnas navn. Det er nok fortsatt noen flere gode poeng med å gjøre dette i foreldrenes navn. Spesielt dette med at du da skjermes for stipendkutt når ungene blir studenter og eventuelt overfor myndighet eller fylkesmann hvis det er overstiget et visst nivå.
Du mener vel statsforvalteren? Ja, jeg er statsforvalteren. Mens det som taler for å ha det som baner er for eksempel at det blir skjermet for...
samlingsbrudd og eventuelle personlige konkurs hos foreldre. Men alt i alt så vil jeg ofte anbefale at du gjør dette i ditt eget navn og ikke sparer i barnas navn. En ting da som min kjære lillebror, hei Joachim, har gitt til to av barna mine, ikke alle tre. Hvorfor har du ikke det? Er det et OBOS-medlemskap?
Og det har vi hatt god nytte av når vi skal kjøpe forskjellige ting, for det er jo en del medlemsrabatter og sånt, men hva synes du om en sånn type gave? Nå har jeg OBOS-medlemskap bare litt for å illustrere, men det finnes jo andre medlemskaper man også kan bli meldt inn i da man er under 18, for eksempel. Ja, det kan være fornuftig, for hvis du ser for eksempel på OBOS, så koster det jo bare, altså riktig nok betaler du 300 kroner som en sånn
innmelding til et fond, men
så koster det ytterlig 200 kroner per år gjerne. Og det er jo, du trenger ikke nødvendigvis se på det som en kostnad, men nesten som en betaling for et rabattkort, fordi det gir jo ganske bra rabatter, ikke bare OBOS, men andre type medlemskap i type bodslag, gir ganske mye rabatter både på kultur, teater, fotball, 15% på Maxbo for eksempel,
Jeg tror vi har spart inn mye mer bare på Maxbo med vårt medlemskap enn det det kostet, altså 200 kroner i år eksempelvis.
Så det å gi det til barna kan være en fornuftig investering, ikke minst til de som selv skal i boligmarkedet og kan nyte godt av forkjøpsretten. Og så kan du støtte avgjøret og rett og slett betale den medlemsavgiften fortløpende. Nå skal du faktisk legge merke til at det er noen regionale bordslag, jeg tror blant annet i det tilfellet for Bergen om en boligbyggelag,
Det er gratis årlig medlemsavgift for alle som er under 18 år. Så da kan det jo være en gave at de gir den og betaler den innmeldingen som koster, så der tror jeg, 300 kroner. Og så har de da gratis medlemskap til de blir 18 år, så må de da betale for det selv.
Så det er en god gave, absolutt. Og så bare sist, men ikke minst, BSU og den type, for det er jo en del som ønsker å i stedet for å gi det i fond, gi det i BSU. Bare husk det at når ungene er små og ikke har noe skattepliktig inntekt, så vil de jo ikke heller få nyte godt av skattefordaget i en BSU-ordning.
Det er ikke så viktig lenger, i og med at du uansett ikke får mer skattefordrag når du kjøper din egen bolig, for da stopper den muligheten. Så det er ikke så viktig lenger, men det er fortsatt slik at
Begynner du tidlig nok med å spare i BSU, så kan det være at du går glipp av noen fradrag hvis det går en del år før du faktisk kjøper boligen din. Uansett, kan det være fornuftig for for eksempel besteforeldre som skal støtte ungene til boligkjøp, og heller...
setter pengene på sånn type BSU 2.0, BSU Plus, BSU Start, og så videre som de heter, for det gir den samme gode renta, men du mister ikke dette skattefradragen som du gir på en ordinær BSU-konto. Bare vær oppmerksom på en liten ting, og det er at noen banker tror
Iallfall DNB har vel nå satt ned renta ganske mye for den BSU Start-type produkter som de hadde, så bruk heller en bank som gir en god, altså samme renta på BSU 2.0 som de gjør på BSU 1.0, altså rundt opp mot 3%.
Og hvis du da går inn på dine penger ennå, så vil du først se en helt ny nettside som vi har pusset opp litt her. Og så hvis du bare blærer litt nedover der, så ser du en fin oversikt over BSU 2.0-rentene i de forskjellige bankene som ligger rundt omkring. Skal vi gi oss der, Holger? Ja, nå har vi gitt masse tips til skikkelig kjipe julegave, altså. Som vil glede de små hoppefulle, men i hvert fall de vil vokse
Mye raskere, mye bedre enn en enda et nytt Lego-trog eller FIFA-poeng. Så ja, med de ordene der, fornuftens apostel, nummer en og nummer to, Andreas og Halgard, det synes jeg det er sikkert innenfor. Du vet hva du får!
når du går innom pengerådet, da får du penger for lyft. Bunnsolid råd. Du kan jo være litt kreativ og pakke det inn i et ark hvor du skriver om hvorfor ikke feriepengene er skattefrie, for eksempel, eller hvorfor du ikke har halvskatt i november, så kan du bli enda kjipere enn å bare gi penger. Ja.
Ja, for det er gøy. Det er bra. Det blir ikke noe juleselskap på oss. Takk skal du ha, Hallgeir. Guru Mjeltvik Halvorsen har sittet langt på natt. Vi tar opp dette litt sent på tirsdag kvelden. Jeg sitter i bilen min utenfor plantasjen på Rud. Så de må vi takke for lån av parkeringsplass. Du sitter hjemme hos deg, Hallgeir. Takk for at du hørte på, og vi høres igjen allerede i morgen med spørsmål og svar.