Hjertelig velkommen til en ny episode av din favorittpodkast om personlig økonomi. Pengerådet er tilbake. Vi sitter faktisk på hvert vårt soverom denne gangen, Halger.
Jeg fikk tilbakemeldinger om at lyden i skådaen hadde kanskje litt sånn østeuropesk drag over seg, så denne gangen prøver vi å fra hjemmekontoret. Ja, stemmer det. Hjemmekontoret, a.k.a. soverommene våre. Sånn det har blitt når de andre har overtatt det.
De beste rommene, sånn er det. Sånn er det. Går det bra med deg? Det er jo liksom Black Week nå, denne uka her. Black Friday, nå førstkommende fredag, men både i år, spesielt kanskje i år, men jeg vil kanskje si de siste årene, så har dette blitt litt utvannet. Det har jo både vært week og måned og det meste egentlig, men har du funnet deg noe du skal investere i denne gangen?
Ja, jeg skal kjøpe... Jeg skal ikke kjøpe i hvert fall de tingene som...
Vi skal kjøpe, jeg merker at jeg har litt dårlig pute, så av alle ting skal jeg kjøpe pute og dyne på Black Week. Så skal vi begynne forsiktig å handle inn julegaver, tenkte jeg, fordi det er noen gode kjøp der det går. Det er riktig som du sier, Black Week er liksom blitt tatt, ikke tatt over for Black Friday, men det er blitt flere og flere butikker som strekker
over hele uka, men i år så har det jo blitt nærmest ensrett, i alle fall for alle kjeder, alle butikker, at de gjør det på den måten, fordi at de ikke skal ha så voldsomt opphoping av folk akkurat på fredagen. Og du vet hvorfor, du vet når Black Friday faller, eller hvilken
Hvilken dag det faller på uten fredag da, Andreas? Ja, er det da torsfredagen etter Thanksgiving, er det ikke det? Ja, helt riktig, helt riktig. Det er det som er tradisjonen. At det er første fredagen etter Thanksgiving, så er det Black Friday, rett og slett. Og så er det vel også Cyber Monday, det er mandagen etter Black Friday igjen. Ja, ja.
I hvert fall er denne uken nå fulgt av ganske gode tilbud. Det eneste som vil ikke...
settes ut til salg er vel Playstation 5, tenker jeg. Den har jo sett at gode, gode nordmenn har jo kjøpt opp det i hopetall og selger det på fin til en 4-5 gang i prisen. Så hvis man vil gjøre en dårlig deal, så kan man alltid gå og prøve å kjøpe en sånn. Eller så kan man som alle som kanskje venter på ny elbil, bruke litt den samme, hva skal jeg si for den, sånn 12
tålmodighetssalven og smøre seg godt inn med den også, for det kommer vi tilbake selvfølgelig om en stund. Ja, det gjør nok det. Sånn, generelt, hvis du skal, og dette er noe vi har snakket om før, vi hadde vel en hel podcast dedikert til Black Friday forrige år, altså omtrent på denne tida, da vi intervjuet sjefen for prisjakt, og
Jeg må jo påpeke fortsatt at hvis du lurer på om et kjøp er godt eller ikke, så skal du gå inn på noen av disse prissamlingstjenesterne, enten pris...
www.guiden.no eller www.hardware.no eller www.prisjakt.no for der kan du gjerne se prishistorikken på den konkrete varen du er interessert i å kjøpe. Da kan du se for eksempel om kjeden har satt opp prisen rett før forrige uke, altså satt opp prisen i begynnelsen av
på den måten at de kan sette ned prisen nå og skrive minus 20 eller minus 30 eller minus 40 prosent, da kan du avsløre det rett og slett ved å gå inn på prishistorikken og se om den prisen som tilbys nå er lavere enn den har blitt tilbytt tidligere i år. Det er en god pekepinn.
Så må jeg, mens vi er i den innledende fasen av podcasten, også nevne at vi har en sak på dinepenger.no også, om hvilke varer og varergrupper det kan lønne seg å prute på. Les den, den er også ganske interessant. Og mens du er på dinepenger.no, hvis du ikke er abonnent der, så har vi også, vi hiver oss på den svarte måneden og uka vi også, og gir nå halvpris på et helt år
med dine penger pluss podcasten vår her vil jo selvfølgelig fortsette å være gratis men vi skriver jo masse masse gode saker om private økonomi og nå kan du gå inn på bare dinepenger.no helt øverst der ligger det en banner du kan trykke deg på og få dine penger pluss den digitale tilgang da i ett år for halvpris det synes jeg er et godt tilbud
Men skal vi se. I dag tenkte vi å snakke om konseptet aktiv versus passiv forvaltning. Og grunnen til at vi tenker at dette er et godt tidspunkt nå, det er at vi har jo frenemies, som det heter, nede i dagens næringsliv, som på lørdag,
presenterte en meget god sak, hvor de da har analysert en hel haug med data, og kommet frem til at kunder, fondskunder, har betalt 34 milliarder kroner mer for aktiv aksjefond enn de ville betalt for indexfond. Vi skal ikke gå så veldig langt ned i akkurat den saken, det er en veldig lang og detaljert sak, men jeg vil anbefale de aller fleste å gå inn der og
å lese den. Kanskje det har Black Friday tilbud hos den også, det aner jeg ikke. Men summa summarum er jo da at det har vært disse aktive fondene har vært en melkeku for fondsforvalterne, samtidig som de aktive fondene har gjort det dårlig sammenlignet med indexfondene. Jeg så bare kjapt på tallene, siden 2003 så er det 178 fond, ifølge den da, som har gjort det bedre enn index, og 208 fond som har gjort det dårligere.
Samtidig så har marginene økt av pristifferansen mellom aktive og passive fond.
Det synes jeg var et godt utgangspunkt for en podcast egentlig, for dette her er jo noe vi har snakket om mye. Vi har kanskje ikke sett på hvor mye forvalterne har dratt inn, men vi har nok sett på avkastningen på aktive kontra passive fond. Og før vi snakker mer om passive fond, så kan du kanskje si litt hva jeg mener med passive fond. Hva mener jeg med passive fond, Hager?
Ja, det er jo, vi snakker hele tiden her om aksjefond, altså fond som setter mer enn 80% av sparepengene dine i aksjeselskapet, enten i Norge, Norden eller rundt omkring i verden.
Og da deler vi gjerne forvaltningsstrategien i to deler. Det ene er aktive fond, som jo fortsatt er klart i flertall av det som selges av banker og forvaltningsselskap til norske kunder. Det vil si at et aktivt fond, da tar en fondsforvalter, en person eller to, eller kanskje et team, tar aktive valg, så det heter, altså...
vurdere selskap for selskap er dette et selskap som vi tror en aksje som vi tror skal gjøre det bedre enn snittet eller dårligere og så kjøper de mest mulig av de selvfølgelig selskapene som de tror kommer til utkonkurrerende markedet det er tro, analyser, flaks og masse annet de setter opp i denne gryta og rører sammen og så kjøper de eller selger hvert enkelt aksje
Passivfond derimot, et slik fond kan i prinsippet, og blir jo ofte styrt av en robotfond,
Der blir det ikke foretatt noen som helst analyse annet enn at de ser hva består en aksjeindeks av, og så kjøper vi akkurat de samme selskapene som den indeksen består av. Aksjeindeks, det er jo flere ulike aksjeindekser rundt omkring i verden. Vi har Oslo Børs hovedindeks, vi har Oslo Børs fondsindeks, vi har Oslo Børs OBX-indeks, og så videre.
Og et indeksfond vil jo da legge seg opp til den indeksen som de sammenligner seg med. Og hvis du for eksempel er et globalt indeksfond som sammenligner deg med Morgenstar World Index, som er den kanskje mest vanlige fondsindeksen, eller indeksen og
å måle indeksfondet ditt etter, så kjøper du da akkurat de samme selskapene, det er vel rundt 1600-2000 selskaper som inngår i denne indeksen, kjøper du samme selskapene i det fondet som inngår i denne indeksen. Så du kan jo si et speil av indeksen. Du vil ikke gjøre det billigere
bedre enn indeksen, men du heller ikke gjør det særlig mye dårligere. Du gjør det ditt dårligere, fordi det er jo en kostnads element her, så det er 0-2-0-3 prosent kanskje i årlig forvaltningsunderar som du altså kommer til å gjøre det dårligere enn selve indeksen, men det er jo fair square da. Det er det du trekker fra bruttoavkastningen på. Så det er liksom de hovedtrekkene og de to forvaltningsstrategiene du kan ha. Mm.
Og det har blitt gjort en del forskning på hva som lønner seg da, over tid. Hvis vi da igjen ser på saken til DN, da vi må ta forbehold om disse talene. Dette står jo da for DNs regning og risiko, men vi refererer gjerne til dem da, men der står det at de fondsovalterne i de fondene som er med undersøkelse da, har en snittlønn på 2 millioner kroner. Så det her må jo være dyktige folk som driver og slår indeksene hele tiden. Eller hva, Hallgeir? Ja,
Det er nok litt i strid med hva internasjonale og norske undersøkelser viser. De viser gjerne at indexfond slår de aktive fondene som...
Gjerne. Jeg er full av disse godt lønnet fondsforvalterne med noen inntaker. Vi skal komme tilbake til akkurat det. Summen som du refererte på, det er jo 34 milliarder kroner, det var jo en sum som hadde akkumulert seg over flere år som viser det som DN mener er den
Det som du kan si, norske kunder betaler for mye for fondene sine mot det de altså kunne heller fått da, ved å velge indexfond. Altså, forbrukerrådet de gjorde jo en
har gjort en grunnig analyse av forskjellene mellom disse to fondstypene. Igjen, med å presisere, det er aksjefond. Mange som tror at du har et valg mellom aksjefond og indeksfond, det er det ikke. Aksjefond er på en måte hodeoverskriften her, og paraplybetegnelsen, så har du da indeksfond oppi dette, sammen med aktive fond.
Forrige år gjorde en grunnig analyse i 2018 av forskjellet mellom disse fondstyperne, og i sommer ble denne analysen videreført. Det gikk vel gjennom 73 aktive globale aksjefond og rundt 10 globale indeksfond, og analyserte hvordan de har gjort det de siste 20 årene. Og konklusjonen på det er at du
I denne perioden, altså disse 20 årene, kunne forventet tape, altså 1,1 prosent årlig, på å velge et aktivt globalt fond framfor et indexfond. Om historien altså skulle gjenta seg, altså 1,1 prosent årlig. Og det blir jo ganske store summer der hvis du sparer i aksje i kanskje 10-15-20 år tidligere.
Og du kan si, er aktive fond altså så mye dårligere enn indeksfond? Nei, det er det ikke, men det er mye dyrere. Og denne forskjellen kan gi prestasjon, eller det som du sitter igjen med, kan i hovedsak t-skrives kostnadsforskjellen.
Fordi som vi var inne på, aktive fond, da er det gjerne forvaltere som metodisk ser gjennom, analyserer selskap for selskap og tar bevisste valg på hvilke fond aksjer de skal holde på og hvilke de skal selge. Og det er klart det er jo noe som koster, og kanskje litt for mye da, når du refererer det såpass gode lønninger, men i alle fall det de får betalt.
En indeksfond er jo en langt billigere forvaltning, hvor du til og med kan sette store deler av forvaltningen ut til roboter, til maskiner. Så derfor vil jo et billig globalt indeksfond gjerne koste deg 0,2-0,3 prosent.
i året, mens et aktivt fond nok kan koste 1-1,5 i verste fall opp mot 2% årlig forvaltningshonorar. Og det er jo denne forskjellen som gjør at det sletter differensen over tid blir såpass stor. Og det er jo enkelte av disse fondsvalgterne som også hiver på et suksesshonorar når de klarer å slå indeks. Det synes jeg er litt piffig, men det kan være en annen diskusjon, men
De tar seg betalt. Det skal vi ikke se om prosentene høres ganske lavet, så blir er dette, om ikke gift, så er det i hvert fall tungt, en blylodd på avkastningen de, og spesielt over tid så blir dette veldig synlig. Men
Hvis man har lyst til å starte å spare i indexen, vi sier jo alltid spare globalt i indexen, det er det beste, det er det smarteste, det er det enkleste, men kanskje litt kjedelig da. Fortell litt om hvordan man begynner for eksempel å spare i indexen, det er et spørsmål vi får tittet ofte. Ja, du, folk har en tendens til å overkomplisere dette, de er redde for å gå
inn i det å spare i fond, men det er egentlig veldig enkelt bare du prøver deg fram. Klikk inn på, jeg sier jo ofte det, nå skal jeg korrigere meg litt senere, men jeg sier ofte, begynn med banken din og se i nettbanken din, gå inn på sparsidene der og se hvor enkelt det er å sette opp
for eksempel månedlig sparing. Det er superenkelt. De fleste banker har satt dette opp på en god, intuitiv måte. Enten det er DNB, Nordea, Sparbank 1 eller Eikegruppen, så er det en god måte å starte sparingen de på. Så tenk bare, begynn der. Og så, nå kommer korrupsjonen min. Det er slett ikke sikkert at når du har begynt, at du skal fortsette i nødvendigvis banken din. For det som er litt viktig her,
Hvilket utvalg er det du har?
Ok, du har kommet i gang, men etter hvert så skal du være litt kritisk til hvilket utvalg banken tilbyr deg. For det er enkelte banker som slett ikke er så gode på et bredt og godt utvalg, og ikke er så gode på nemlig indexfond. Det finnes bankgrupperinger som har gjemt indexfondene nedast i skuffa og knapt nok har de tilgjengelig. Mens andre, og der kan jeg godt trekke fram også DNB som er veldig flinke, de
Det er ikke nødvendigvis like at det er det første fondet de anbefaler, men det er ganske langt fremme sine indeksfond, og gode banker tilbyr ikke bare sine egne indeksfond, men de tilbyr også konkurrentene sine fond, fordi de ønsker å gjøre fondsparing på en best mulig måte, og så tjener de selvfølgelig også penger ved å distribuere også konkurrentene sine fond. Så
Pass på at du er i en bank eller hos en fondsforvalter som har et bredest mulig utvalg. Og når jeg sa at du kan gå godt bynnende i din egen bank, når du er litt innforstått med hvordan fondsforvaltning virker, så er du kanskje litt mer...
Varmt slik at du kan også flytte fondsportfølgen din, eller flytte fond, eller starte fondsparring i en annen bank, eller hos en annen fondsforvalter hvis du liker det bedre. Fordi du har både banker som er veldig gode på å tilby et bredt fondsutvalg, sånn som for eksempel S-Banken. DNB er heller ikke så aller verst, faktisk. Og så har du tredje part, altså de som står som ...
bindelegg mellom fondselskap og deg, det er jo typ sånn Nordnet, det er Kron og andre som tilbyr fond fra veldig mange ulike banker for da provisjon fra de fondene eller provisjon fra deg, alt dette som hvis du sparer hos de så de kan jeg også gjerne anbefale å sjekke ut i hvert fall
Og så må jeg jo også si det, Andreas, når vi snakker litt om denne analysen til forbrukerrådet, så var det også et litt viktig poeng der, som jeg nevner det at
I globale indeksfond var det en forskjell mellom de aktive og indeksfondene i indeksfondene sin favor. Det som ble spillet er at du heller bør spare der. Dette viser også en del internasjonale undersøkelser. Men faktisk, når det gjelder de aktive norske aksjefondene, altså aksjefond som kjøper selge selskapet eller aksje på Oslo Børs, så er
de aktive fondene bedre enn indeksfondene i denne undersøkelsen.
Det kan være mange grunner til det. Det er blant annet slik at jeg tror nok at indexfondbransjen og tilbudet har vært noe bedre i det globale fondsmarkedet enn det gjelder det norske, for de norske indexfondene. I tillegg så har du nok litt den der elementet av at norske fondsforvalterer sitter rett og slett nærmere
beslutningstakerne og informasjonsstrømmen i norske aksjeselskap. Hvis du sitter som en norsk
og skal forvalte et globalt fond, så kan du jo bare prøve å ta en telefon til en finansdirektør i Tesla, eller ta en kaffe med en av de beste analytikerne på Wall Street. Det skjer ikke. Men på norske børsen derimot, så foregår det ganske mye som er på riktig side av innsiden,
reglene, vil vi tro, men det er en ganske lukrativ, hva skal du si, jeg vil ikke si så stygt som en gråzone, men det er nok en del som beveger seg i en zone der de innhenter informasjon som ikke, la meg si det litt forsiktig, som ikke er for hver mansen. Altså norske fondsforvalter har fått tilgang til informasjon om norske børsnoterte selskaper lettere enn det menig man eller en vanlig aksjesparer kan. Det er...
Det er ikke spesielt vanskelig å ta en telefon til IA-ansvarlig, altså Investor Relationship-ansvarlig i norske børsnotaselskapet, eller ta en kaffe med en god sektoranalytiker i en norsk bank og få på den måten informasjon om norske selskaper. Det er i hvert fall min teori om hvorfor de aktive fondene gjør det noe bedre enn
enn indexfonden på det norske markedet. Jeg tror ikke de norske fondsforvalterne er sånn spesielt genial i så måte, men jeg tror bare de sitter litt nærmere informasjonsflyten, sånn at for det norske markedet så kan du nok vurdere å ta et aktivt fond. Problemet bare
er jo at det er veldig vanskelig å finne det vinnerfondet, ikke sant? Altså det fondet som gjorde det best i fjor, gjør det ikke nødvendigvis best i år, kanskje tvertom. Det svinger ganske mye i prestasjonene. Så for å få en viss indikasjon, så kan du gjerne
Du kan gjerne se på fondslistene hos dine penger, lese litt fondsregjeringer i Morningstar.no og velge fond som over tid gir en god score i avkastning versus risiko, men heller ikke det dessverre er.
nødvendigvis nøkkelen til suksess. Så det er vanskelig å finne et vinnerfond, men i snitt da, det er vel kanskje en trøst for norske fondsvalgter, så gjør altså de aktive norske fondene noe bedre enn indexfondene. Og så vil jeg jo punkte her også at uansett
så synes jeg nok at du skal ha hovedvekten i globale aksjefond og a.k.a. globale indeksfond. Du skal ikke ha så stor andel i norske aksjefond uansett. Kanskje en plass mellom 0-25 prosent. Fordi så mye av din økonomi for øvrig, altså lønn...
hvor sikkert jobben din er, rente og så videre, er såpass tett koblet opp mot norsk økonomi, så at fondsparringen din også er ikke nødvendigvis et gode. Så ha mest mulig i globale fond, er noe av mitt råd.
Vi har jo en årlig undersøkelse hos oss i dine penger, hvor vi kårer Norges beste fond, og da ser vi jo da på mer avkastning, det vil si avkastning utover referansindeks. Hvis du ser på de globale forvalte fondene der, så tror jeg det er tre av en hel hev med fond som har positiv mer avkastning de siste fem årene. Hvis du ser på norske fond, så er det en hel trøss. Norske markeder da. En annen argument også for hvorfor det kan...
liten teori kanskje, hypotese, hvorfor norske fond, eller norske selskaper, norske fond som forvalter norske selskaper, selskaper på Oslo Børs, gjør det bra? Det kan jo være at Equinor står for, hva er det, 20% av hovedindeksen eller noe sånt, og det har ikke vært i gyllene tider akkurat den siste tiden i oljesektoren, så
hvis man da har vekta seg ned for eksempel i olje og opp i sjømat de siste fem årene, så har nok det vært et bra bett. Og det er jo litt av tingene, litt av ideen bak et aktivt fond egentlig, at du kan, du har muligheten til å slå index med å gjøre den type glupe investeringer. For det finnes jo noen argumenter mot indexfond også her ute, og unnskyld, flere av dem har jo vært
for å få korrekt prising av markedet, så trenger du aktive fond som går inn og tar valg og utnytter seg av underprising og sånne ting. Det er klart, det får man jo ikke med indexfond. Det var vel han som, nå kommer jeg ikke på navnet i farten, men han som spodde finanskrisen, han spodde også at en total ragnarokk så frem til ikke...
flere, ikke bort fra indeksfond og inn i aktive fond da, stor stil akkurat hva han heter nå, og nettopp grunnen av at du får ikke korrekt prising av markedet, så kan man velge å tro på det eller ikke.
Du har jo en del strukturelle problemer med det at alfamangen, hvis det er slik at alfamangen går inn i indexfond, vi er jo på ingen måte der enda internasjonalt sett, så nærmer vi oss, men altså en høy vekting i indexfond, spesielt fra bedrifter, men hvis du ser på den norske markedet og norske fondsparere, så er det jo hva er det for noe, er det 15% eller noe sånt noe av pengene som settes inn i
inn i 16% som settes inn i indexfond, så det er jo klare vekt fortsatt av aktiv fondsforvaltning. Et annet motargument når det gjelder det strukturelle og det samfunnsøkonomiske, makrosyn er jo at indexfond er jo ansiktsløse forvaltere, og bidrar ikke nok til en god og kritisk
Tenking rundt hvordan selskapet skal operere, hvordan de skal styres, dette gjør jo mer aktive forvaltere, enten det er for så vidt oljefondet eller andre aktive forvaltere. De setter press på enkelselskapet.
Det får du ikke nødvendigvis. Du kan, men du får ikke nødvendigvis det i så stor grad hvis det om når hele verden skulle styres etter indexfondene sitt mandat. Men som sagt, vi er ikke der lenger. Men det finnes jo noen andre
Jeg kaller det mikroargumentet mot indexfond. Altså, hvorfor ikke dette nødvendigvis er riktig for deg? Og jeg har i hvert fall trukket frem tre, Andreas. Det ene er jo at et globalt indexfond er en sannhet med modifikasjoner.
Det styres jo, som jeg sa, gjerne etter Morgan Stanley World Index. Den og de globale indexfondene, vanlig globalt indexfond, består i en veldig stor grad av amerikanske selskaper. 60-70% av de selskapene som ligger i et globalt indexfond er notert på amerikanske børsen.
Facebook, Netflix, Tesla, General Motors...
og så videre, de inngår med en høy vekt i et globalt indexfond. 60-70 prosent altså. Overvekt rett og slett mot amerikanske markeder. Ja, det er en overvekt mot det amerikanske markedet. Og i en del av disse globale indexfondene så er det liten eller ingen vekting mot for eksempel de fremvoksende markedene som for eksempel Kina, Brasil, Russland,
Det er en del av dem som har lav Japan-vekting, men det er også liten eller ingen vekting mot Sør-Korea. Altså økonomier som mange tror kan komme, og allerede har hatt en helt annen veksttakt enn den gamle økonomien, og som mange forventer vil ha en høyere vekst enn EU og USA i årene fremover.
Og så vil jo da forsvarerne likevel si at ja, jo, greit nok at de er notert på den amerikanske børsen, men se på hvilke selskaper det faktisk er som inngår i USA-delen. Det er jo fangselskapene som vi gjerne kaller de, altså Facebook, Apple, det er Alphabet, altså Google, det er Netflix, Facebook.
Tesla er også kommet inn i indeksen nå. Dette er et selskap som jo tross alt får ganske store deler av sine inntekter i utlandet, altså utenfor USA. Og på den måten er de vel så avhengige av nettopp veksten i Asia som de er av veksten i USA. Så at de har notert i USA har ikke nødvendigvis så mye å si vil de høvde av.
Uansett så kan du jo gjøre en tilpassning selv i din indeksportefølje ved å se på om ditt globale indeksfond er et slikt indeksfond som har hovedvekt i USA og ingenting i fremvoksende verket, eller om det er et indeksfond som også har en liten porsjon plassert i for eksempel Kina, Sør-Korea og så videre. Du kan gjøre det ved å gå inn på nettsidene til fondsforvalteren din, eller
for eksempel i Morningstar.no og klikke på det som heter fordeling eller grafi enkelte aksjer, og så ser du hvilke land fondene er investert i. Et fond som vi trekker ofte fram som et godt indexfond er KLP Aksjeglobalindeks 5. Husk tallet! Det er et ikke-valutasikret globalt indexfond. Det har ingen
det har ingen for eksempel selskap i fremvoksende markeder. Men velger du i stedet for det som heter KLP aksjeverdenindeks, KLP aksjeverdenindeks altså, så får du rundt 10-15% tror jeg av aksjene i det såkalte fremvoksende markedet. Så det er jo en måte du kan gjøre da, så velge et globalt indeksfond fremfor et annet. En annen måte er et sett å si at ok,
setter 85% av pengene mine i KLP aksjeglobalindeks 5, og så har jo KLP og andre fondsvalgte også egne indeksfond for fremvoksende markeder. Så KLP har for eksempel et som de kaller KLP fremvoksende markeder, som du kan sette da 10-15% kanskje av pengene dine i, så har du en litt større vekting da på
på den delen av verden, kanskje forventer litt høyere vekst, og du kan gjøre det også hos en del andre forvalter. Fordi at, husk det, du finner indexfond på
mange ulike regioner. Du finner egne indeksfond for Norge, for Norden, for Europa. Du finner det for globalt, og du kan også finne det for sektorer. Det er litt glissnere utvalg, spesielt når det gjelder sektorer.
fra norske banker og norske fondsforvalter spesielt. Du må nok kjøpe utenlandske indexfond, men via for eksempel Lohnet eller en del av de andre tredjepartsleverandørene så vil du kunne finne egen indexfond for for eksempel teknologisektoren som mange av våre lyttere er interessert i å plassere penger i.
Litt tips også når du er på jakt etter fond, så kan du også se etter forkortelsen A-W i skjermen.
i referanseindeksen, så for all world, så MSCI all world index, den har da med større del av verden den vanlige vi snakker om, den MSCI world indexen, som blant annet er en B-global index. Speiles har jo ikke da, disse landene du snakker med, har ikke noe vektning der, men de som har en A-dobbelt B, inne i referanse, inne i alle bokstavene her, det betyr jo da at det er, de har sett på hele verden, rett og slett da, og lagde en index der.
Du nevnte jo litt om dette med sektorspesifikte indexfonder. Man kan vel kanskje anta at man... Nå har ikke jeg sjekket om det finnes ETF'er også som speiler for eksempel sjømatsektoren eller bærekraft eller olje hvis det er det du har lyst til å putte penger i. Det finnes det.
Det finnes, og tror du hvis vi ser inn i krystalkula di da, denne type fond, at vi vil se mer av det også fremover, sånn mer rettet mot spesifikke sektorer? Ja, helt opplagt. Veldig mange har blitt
Klar over det, primært på grunn av at den høye avkastningen vi gitt siste 1-2 år, at det finnes egne sektorfond mot spesielt teknologi, helse og fornybar energi.
Så det kommer nok også norske fondsforholdere til å tilby i gjennomstørre grad. Du kan som sagt, som du sveine på, gå ut og få dette tilfanget internasjonalt, altså vi, ja, som Nordnet har blant annet noe av dette tilbudet, såkalt børsnoterte fond, altså Extended Traded Funds, ETF'er,
som også gir en indexforvaltning knyttet til sektorer. Men bare litt varske her til de lotterspillende norske folk. Ikke gå for tungt inn i disse sektorene, for det er jo en enorme svingning av i
Du kan se frem til, men jeg tenker nok at, ok, her er en liten rakett alt å si. Du har ulike steg i fondsparing. De fleste kan begynne, mener jeg, med et globalt indeksfond. Hvis du synes det begynner å bli litt kjedelig, så
og eller du blir vant med dette, så kan du jo etter hvert krudde deg med både enkeltsektorer i enkeltregioner, husk altså, norsk aktive fond gjør det ganske godt, det gjelder bare å finne de vinnerfondene blant disse, og sektorer altså. Men du kan finne indeksforvaltning innenfor
disse nevnte grupperne. Men du, Andreas, det var to andre ting, to andre argumenter mot indexfond som jeg også vil bringe fram. Vi gikk inn på the high road på USA-vektinga.
Men det er to andre argumenter, og det er jo det jeg kaller bærekraft. Altså, det er klart at hvis du ønsker å ekskludere visse selskaper, eller satse på fornybar energi, og så videre, så er ikke tilbudet blant indeksfonder like breie eller like tilgjengelig som for aktive fond. Men legg merke til at noen distributører, jeg ser det blant annet hos S-Banken, har også en rangering, eller en måling da, av
etikk, som jeg kaller det. Altså, ulike distributører og forvaltere har ulike definisjoner av hva de legger inn for etikk, men de har også målinger av etikk som ligger innenfor også indexfondene. Så det finnes evalueringer også av dette, men det finnes nok et litt mindre utvalg av
kalde bærekraftige fond, fond som spesialiserer seg på fornybar energi, eller fond som ikke skal satse penger i selskapet som for eksempel investerer i olje, i
selskapet som ikke skår særlig høyt på fag og organisering, og så videre. Dette er det enn så lenge ganske mye bedre tilbud når det gjelder aktivt forvaltet fonds. Når det gjelder bærekraft og etisk fondsforvaltning, så er nok tilbudet fortsatt høyere blant de aktive fondene. Og så det siste punktet jeg vil trekke frem er jo
motivasjonen, altså fondssparernes motivasjon hva er det som gjør deg trigget til å spare litt mer er det å sette pengene i et
kjedelig globalt indeksfond, eller er det å finne enkelsektorer som du kanskje kjenner godt selv, land, områder hvor du kanskje har vært i selv? Disse tingene også er jo et moment som jeg ofte trekker inn. Hva er det som gjør at du blir motivert til å spare i fond? Er det det å nå et sparemål, eller er det kanskje også det å følge litt med på hvordan fondet ditt
faktisk gjør det. Og hvis motivasjonen ligger til en viss grad også i det siste poenget da, så tror jeg at mange får nok litt øk motivasjon ved å gå litt sånn krydret på porteføljen sin med noe av
annet enn bare et globalt indexfond. Nei, jeg tror ikke at det nødvendigvis vil være mest lønnsomt på sikt. Overhodet ikke. Jeg tror nok at den litt kjedelige fondspareren gjør det best på lang sikt. Den som velger et globalt indexfond med lavt
forvaltningshonorar, men ikke underslå at for å få mest mulig igjen for pengene, så må du også putte litt penger inn i fondene dine, ikke sant? Så det kan motivere folk rett og slett til å spare litt ekstra, hvertid de følger fond for eksempel som
investere i sektorer som de følger, eller har tro på, altså gamingsektoren, teknologisektoren, kanskje jobber de i helsevesenet, de synes det er gøy å plassere litt av pengene inn i et helsefond, men ikke bli spinnvidd, ikke plassere 50% av pengene der, plassere kanskje 5 eller 10% av dem. Det er jo det som er poenget mitt her oppi for å få opp motivasjon for fondsparing.
Det er litt sånn som å, selv om det ikke nødvendigvis er rasjonelt, å betale ned de minste kravene først og forst. Så er det motiverende å se at det forsvinner. Men selv har jeg puttet alt jeg har, minus en pitteliten andel, selvfølgelig i boligmarkedet. Se bortover boligmarkedet. Nordmenn som nordmenn flest har jo det aller meste de har av penger i boligmarkedet. Men også i et indeksvann. Men jeg samler inn dette med bilen jeg kjører, en 2012-modell Skoda Superb.
Det er ikke mye ekstravagant rundt den, men den starter hver dag, og den tar meg dit jeg skal. Og det er kanskje det motiverende å kjøre inn, sammenlignet med en litt sånn hissig sportsbil. Men for meg så funker det 100%, så det blir min lille sammenligning. Du blir ikke så motivert til å bre seg i cyberbrynet.
Kan ikke ligge bredt med den da, det går ikke Nei, for en jernbane på Brynads som er en Skoda Superb Da trenger du litt mer hissige kjøremidler, ja
Vi har egne podcaster om indexfond, men vi synes det var verdt å dra dette opp igjen, fordi vi har preiket om dette i noen år nå, Andreas, om viktigheten med å velge indexfond og snakke litt ned i aktive fondene. Men synes nok det var på sin plass å trekke dette opp igjen, siden det kom til såpass...
og på agendaen å få tjenestesvult av DN her, men de sier ikke nødvendigvis så mye om faktisk hvor den skal plassere pengene, og derfor synes jeg det er litt viktig å også snakke mer om indagsfond i denne podcasten.
Sjekk din bank, sjekk din fondsforvalter om de kan tilby gode globale indexfond og styr unna de som i alle fall de som eventuelt forlanger mer enn 0,4-0,5% for sitt globale indexfond. Det er alt for høyt, du må gå nedover en plass mellom 0,2-0,4 bør det nok ligge, tenker jeg.
Flott! Minner om tilbudet på dine penger da, eller dine penger er nå. Hvis du spør seg når du hører, hører du at det er i juli 2021, så er ikke tilbudet der, men hører du i november, kanskje litt ut i desember også 2020, så er det halvpris påårsavdmang på dine penger pluss da. Veldig enkelt å komme frem til hvis du bare trykker igjen på dine penger. Da var vi ved vei senere fra hvert vårt soverom på Oslos to beste østkanter. Kanskje dine hakker finere enn minn.
Men hun som har sydd dette sammen, hun kommer fra Bærum, men jeg tror ikke hun bor i Bærum, jeg tror hun bor i Oslo etterhvert, jeg aner ikke hvor hun bor, hun heter Sunniva,
Glessing Hanstvedt, hun prøver å lure seg under det siste navnet, men vi har nå et sånt kommunikasjonsverktøy som heter Slack, og det er ubenhørlig slemt når du kommer frem til å legge frem alt som finnes av navn hos folk. Så hun har fått filene fra oss, lappet det sammen og sendt det ut til deg. Og takk for at du hørte på. Har du noen tilbakemeldinger, innspill, hva det skulle være, send en mail til oss til tips at dinepenger.no.
Og så er vi på Facebook, Instagram, DinePenger, blablabla. Dette kan dere. Vi har også en Facebook-gruppe som heter Pengerådet. Mail dere inn der. Så, det var ut nå. Ha det godt. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.