Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shady og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle.
De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med.
En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie, er boken Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt. Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok.
Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. Gå litt! Og så er det på den andre siden, dere her med
kaller det evig kontroll av kroppen. En del oppsøker helsevesenet for å få en helsjekk. Det har også vært undersøkt om det gjør noe forskjell, men jeg har sett på dem som har helsjekk kontra dem som ikke har det, altså befolkningsgruppa, om det er noen forskjell i utfall i helse. Det er ingen forskjell. Nei.
Det betyr at det du eventuelt finner på helsekker har ikke betydning for helsa di. Kanskje faktisk det motsatte, at du blir bekymret fordi du finner ting som ikke betyr noe som helst.
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette, jeg jobber som lege og ønsker å gjøre objektiv, forskningsbasert og god og spennende kunnskap lett tilgjengelig for alle. I dag er jeg så heldig å ha med meg en veldig dyktig lege ved navn Kjetil Størdal. Han er barnelege ved OUS, Oslo Universitetssykehus, og er professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo.
Han har tidligere jobbet hos Folkehelsinstituttet. Han har vært leder av Norsk Barnelegeforening. Han har forsket på barnesykdommer med hovedfelt på mage- og tarmsykdommer og immunmedierte sykdommer som celiaki og inflammatorisk tarmsykdom. Og akkurat nå så er han talsperson for Gjør Kloke Valg. Hjertelig velkommen, Kjetil. Takk.
Jeg leste meg litt opp om deg, for du er jo som de fleste nordmenn litt ydmyk når du skal fortelle om deg selv, så jeg måtte google deg litt. Du har jo forsket mye og fått til mye. Du har jo fått artikler i de største, mest anerkjente publikasjonene som ...
American Journal of Gastroenterology, du har publisert i British Medical Journal. Du har virkelig fått til mye. Hvordan gikk veien fra lege til barnelage? Kan ikke du fortelle litt om hvorfor du valgte å bli barnelage? Jeg hadde nok egentlig en tanke om å bli annenlege. Så ble jeg ikke skremt av fastlegejobb heller, men jeg fant ut at det jeg syntes var det artigste jobbet med, det var unga.
Og en del ting i andre praksis som ikke var så tettalende. Da hadde jeg lyst til å prøve pediatri, så jeg fikk med en midlertidig jobb på en barneavdeling i Fredrikstad. Og en kollega sa til meg at når de kommer hit, så prøver jeg noe med å bli, og det fikk jeg nødt til. Jeg har vært på den dagen. Ja, det er jo en ganske tøff jobb.
Det kan det være. Det er klart at det er stor fallføgde som barnlegger. Samtidig er det en del av livet der naturen jobber med oss. Vi har en fremtid, og en god del unger blir helt frisk av sykdommen. Det synes jeg er fint. Ja, og nå har du...
Gått videre, og i tillegg til å jobbe som ... Jeg vet ikke, jobber du klinisk som barnlege? Jeg jobber en dag i en vekke. Ok, og i tillegg er du professor, og så nå er du talsperson for kampanjen Gjør kloke valg gjennom legeforeninger. Jeg ble så glad når legeforeninger tok kontakt og ønsket å snakke om dette, for det er et tema jeg også er veldig opptatt av. Hva er kampanjen Gjør kloke valg? Det er en kampanje mot for mye medisin, eller ...
kampanjerslagordet er jo mer er ikke alltid bedre. Og det er fordi at veldig mye av de helsetjenestene vi har, de er jo viktig og nødvendig. Men så kan det bli for mye. Alle behandlinger har bivirkninger. Undersøkelser fører gjerne til behandling. Undersøkelser kan også ha en risiko. Så derfor så gjør klokkevalg en slags motstemme mot medisinsk overaktivitet, som også er en greft du kan havne i.
Hva er medisinsk overaktivitet hvis vi nøster litt mer i det? Har du eksempler? Det fleste kan kjenne seg igjen er behandling som du ikke trenger, som du ikke blir friskere av. For eksempel antibiotika mot en virusinfeksjon. Virus forsvinner ikke av antibiotika, og antibiotika skal vi bruke når vi trenger det, og ikke mot sårhalspandemien.
Derfor er det et veldig vanlig eksempel på overbehandling, at vi bruker medisiner feil, men også operasjoner som man ikke blir bedre av. En del av de operasjonene som tidligere har vært gjort, er på ting som naturen har en god sjans til å helbrede, også med for eksempel andre tettak som fysioterapi og trening.
Så overbehandling er en viktig bit av det med medisinsk overaktivitet. Men det som ligger under, det er jo også over utredning og over diagnostikk. Altså at man gjør undersøkelser som ikke fører noen plass, og man gir diagnoser som heller ikke kjenner pasienten som ...
Det er litt vanskelig der, for nå har jeg bakgrunn på hudavdelingen. Jeg jobbet først som fastlege i et par år, og så gikk jeg over til hud, hvor jeg jobbet også i flere år. Jo flere diagnoser en pasient får, jo mer betalt får vi. Det er jo ganske ...
Den modellen der er vi nødt til å ta tak i, Kjetil. Det er jeg helt enig i. Det er klart at det å stimulere aktivitet i helsevesenet med å betale for behandling eller styrkprisbetaling, som det heter, eller ISF, innsatsstyrt finansiering, kaller det så. Det er jo noe som gjør at sykehusene kan bli honorert og få ekstra inntekt gjennom å legge opp til
til mye behandling. Det har en slags side. Det er klart det er viktig å stimulere sykehusene til å få unna kua, men det er også at man kan bli tvinget til å gjøre ting man ikke burde ha gjort. Operasjoner som ikke trengs, og prioritere å ha operasjonstua ledig for inngrep som kanskje ikke pasientene trenger. Man ser at det er
Vi har jo noe å gjøre i helsevesenet, så det er jo sjeldent at det er et problem. Vi ønsker ikke å skremme noen her. Vi ønsker jo egentlig at pasientene våre skal være friske og at de skal slippe behandling. Men jeg skulle gjerne ønske at politikere skjønte hvordan ...
Dette henger sammen, og vi kan gjøre det på en mye bedre måte, men det får vi ta i en annen podcast. Det å gjøre kloke valg handler om at vi som helsepersonell ikke skal overdiagnostisere og overbehandle
Men det jeg ser av og til er når en pasient kommer til meg og er redd og ønsker å bli utredd for alt. De er redde for kreft, for det har vært i familien eller andre sykdommer, og ønsker at man skal ta blodprøver og screeninger og rønkener.
Dette kommer jo av at pasienten er redd. Det er jo egentlig ingen som har lyst til å bli overdiagnostisert, i hvert fall ytterst få. Men hvordan kan man berolige disse pasientene? Jeg tror det er veldig viktig å ta bekymringene på alvor, og ikke bagatellisere en reell bekymring, og ta det på alvor og ta en god samtale sammen.
Noen ganger er det helt nødvendig å gå ganske langt i utredning, men det er det med å finne balansen. Noen har låg terskel for å oppsøke helsetjenester, og kanskje i overkant mye fokus på sin egen helse, mens andre er på en motsatt sida. De går veldig sjelden til lege, og kanskje litt for sent til lege. Så det å prøve å finne en god balanse, det tror jeg er en utfordring.
Jeg tror vi kan finne balansen bedre gjennom å ha en god dialog. Spør hva er det egentlig mange er bekymret for? Jeg jobber jo med unger, og en del med magetarmssyntomer. Et viktig spørsmål er hva er det dere er redde for? Hva er det dere er bekymret for? Av og til kommer det opp tanker og spørsmål som jeg ikke har tenkt på. Fordi jeg har på en måte min bakgrunn, og de har sin bakgrunn.
Den var kanskje en bestefar som har fått kjukkdømskreft og tenker at vondt i magen kan skille sted. Det er veldig, veldig, veldig, veldig til sannsynlighet hos barn. Mens det er helt andre ting vi undersøker på. Men det er liksom å ha en samtale med utgangspunktet i hva er det egentlig som er bekymringen. Ja, ja.
Ja, det tror jeg er kjempelurt. Å bare få frem den bekymringen med en gang. Jeg snakket med Yngvar Willemsen, hyppekondolegen som har vært gjest her tidligere. Han sa at å finne den balansen der, da kan du prøve å sette deg selv i din venns sko. La oss si at det var din venn som hadde samme symptomer. Så ser du hvordan du hadde
råde han. Og da er det veldig lett å ta bort den der bølen med at man er så redd. Man ser, ok, han har hatt ondt i halsen i to dager. Det er sannsynligvis ikke kreft. Mens hvis vennen din sier at han spydde blod ut over hele badrumskolvet i morgen, så skjønner du, ok, du må til lege. Men det synes jeg var en veldig fin måte å få et overblikk på det
Men det er klart det med barn er jo vanskelig, og det er jo mange barn som sliter med magen for tida.
Det er det, og noen av dem har jo sykdommer som vi definitivt skal oppdage og behandle. Og så er det de fleste som har vondt i magen, de har ikke noen påvisbar, unormal funksjon i kroppen. Og det å lære seg å leve med det, og få på en måte gode råd, og ikke nødvendigvis nye blodprøver og nye blodprøver og endelig en rønken i en sjøkels. Liksom en sånn leiting etter en forklaring som ikke ...
Fører noen plass. Det synes jeg ser mye av. Ja, for at denne diagnostiseringen tenger jo heller, kan jo faktisk gjøre vondt verre, og det ser vi jo nå med for eksempel undersøkelser av kneoperasjonene, og der man har gått inn med et kamera inn i kneet og lite rundt, og det kan gi større plager enn du allerede har. Så det er jo ikke sånn at alle personer
at diagnostisering er bra for deg heller, selv om de kanskje ikke gjør en operasjon, men bare selve måten man diagnostiserer på kan være uheldig for oss. Og det tror jeg det er mange som ikke skjønner. Jeg tror at hvis vi hadde tatt en full screening på alle og enhver her, så hadde vi funnet mye rart. Det hadde vi, og jeg tror at vi som har...
utdanning som legger, vi tenker at det å legge seg i en MRI-trommel og få sjekket hele kroppen, det har vi ikke lyst til. Nei, men vi vet at det er så mye rart, ikke sant? Som vi lever godt med. Ja, vi finner ting som vi kan leve veldig godt med, og som vi trenger å visste, som vi tar noen nytte av å kunne, eller kjente, og
Og akkurat der tror jeg vi har en ganske stor utfordring. Det er også noen aktører som er ute etter å markedsføre og selge den typen tjenester, undersøkelser som det offentlige ikke prioriterer, fordi det har ikke noen nytte, men som kan lages en butikk ut av. Ja, for hvordan screening-undersøkelser er det faktisk som har vist seg å være nyttig?
å kunne redde liv eller forebygge. Og da må du også forklare hva er screening? Screening er når vi undersøker personer som i utgangspunktet ikke har symptomer på en sykdom. Da kan man sjekke en gruppe med folk, for eksempel kvinner over 50 for brystkreft. Det er en sånn screening.
I barnemedisin blir alle nyfødte undersøkt med en blodprøve når de er 2-3 dager gammel for å oppdage sykdommer som er uheldig å overså og oppdage litt for sent. Så det er sånne screeningundersøkelser som vi tilbyr alle. Og så er det noen som får spesielle undersøkelser fordi de har øka risiko, for eksempel at de har forekomst av en sykdom i familien som er at det skal sjekkes.
Så det er eksempel på screening enten på en gruppe eller på hele beholdningen. Og det er mange gode screening-undersøkelser som vi bruker. Og i Norge så er vi så heldige at vi har et helsevesen som ser betydningen av det og gir et sånt tilbud.
Men så skal det kvalitetssjekkes og være et tilbud som er basert på kunnskap og en vurdering av at det faktisk er nyttig. Og det er ganske mange ting man kan sjekke, men som ikke har noe som helst plass fordi det ikke hjelper pasienten.
Nei, for det er vist at det ikke vil hjelpe deg i fremtiden. Ja, det kan føre til rett og slett overdiagnostisering, det også. Absolutt. Men gode screeninger som vi har i Norge, hva er de?
I voksen siden av livet har vi noen skrivningersøkelser som går på oppdage kreft, blant annet livmorhalskreft og brystkreft hos kvinner. Det er også et program som introduceres som handler om oppdage kjøkkenhalskreft. Tanken der er at det oppdage tidligere stadier kan gjøre at man kan ta sykdommen før det utvikler seg langt.
Men det er undersøkelser som hele tiden blir vurdert og skal på en måte forsvare sin plass, at de faktisk er en forskjell da. At de redder liv? At de redder liv eller reduserer sykdom som man kunne ha våringått da. Ja.
Så det er viktig å ta disse skrinningene som vi tilbyr, helsevesenet tilbyr. For jeg vet jo at det er en del som unngår det, særlig denne livmorhalskreftskrinningen, som er så enkel å ta. Men det er så mange som vegrer seg for å fære til gynekolog og ta den. Men den er kjempeeffektiv. Så de skriningundersøkelsene vi som helsemyndighetene nå anbefaler,
har vist at fordelen oppveier eventuelt ulempen. Så de anbefaler vi stert at man tar. Og så er det på den andre siden, dere her med
kaller det evig kontroll av kroppen. En del oppsøker helsevesenet for å få en heilsjekk. Det har også vært undersøkt om det gjør noe forskjell, men å sette på dem som har heilsjekk kontra dem som ikke har det, altså befolkningsgruppa, om det er noen forskjell i utfall, i helseutfall. Det er ingen forskjell. Nei.
Det betyr at det du eventuelt finner på helsjekker har ikke betydning for helsa di. Kanskje faktisk det motsatte, at du blir bekymret fordi du finner ting som ikke betyr noe som helst. Nødt opp. Jeg ser av og til at hvis du tar blodprøver, en lang liste av blodprøver, en av 20 blodprøver er per definisjon utenfor referanseområdet. Så tar du mange blodprøver så får du bestandig noen unormale verdier.
Problemet er at hvis du skal ta stilling til en undervalgverdi, hva gjør du da? Da blir det gjerne nye undersøkelser og nye kontroller som igjen kan føre til mye bekymring. Og i verste fall nye undersøkelser som kan ha en større risiko enn en enkel blodprøve. Det tror jeg veldig mange ikke vet. Det er veldig greit å vite det.
Det er en veldig lur person som har sagt en gang at før du bestiller en test, tenk på hva du vil gjøre hvis svaret er positivt og negativt. Hvis svaret er det samme, så skal du ta en test. Det skal ikke omføre en retning, det skal ha en hensikt. Dere har jo skrevet noen gode punkter til hva vi kan gjøre hvis man er pasient.
Vi har et symptom, det er en reell grunn til at man oppsøker lege. Men dere hadde fire punkter dere ser at det er lurt å spørre legen sin om når man tar disse undersøkelsene. Hva er de punktene?
Det vi har gjort nå er at vi har omformulert det litt. Vi sier at fire punkter vi gjerne vil snakke med deg om, sånn at det er et felles ansvar. Det er ikke pasienten som alene skal bestemme det, det er også legen som skal ta opp det i samtalen. Det går på å spørre om en undersøkelse eller behandling er nødvendig. Finnes det noen alternativ? Og det gjør det jo veldig ofte.
Er det noen bivirkninger med en behandling eller utredning? Og hva skjer hvis jeg ikke tar imot den typen behandling eller utredning? Ja, så punkt nummer en. Er det nødvendig? Ok. Er det nødvendig at jeg tar denne blodprøven? Punkt nummer to var?
Finnes det et alternativ? Ja, finnes det et alternativ som er eventuelt mindre invaderende, eller hva er det de sier? Invasiv. Invasiv. Og nummer tre er
Hva er bivirkningen av risikoen? Hva er bivirkningen eller risikoen ved å ta en kikkelsoperasjon? Og siste spørsmål da er
Hva skjer hvis jeg ikke tar imot det som doktoren foreslår? Ja, hva skjer hvis jeg ikke tar det? Veldig gode spørsmål som både legen og pasienten, eller helsepersonell og pasienten kan diskutere i lag. Kjempefine, helt enkelt, tar kort tid, det rekker vi i hverdagen. Veldig bra.
Jeg tenker jo at en del fastleger har jo da en bekymring for at her tar det jo lang tid å ta opp, og tid vet vi at det er veldig nyrebart. Jeg tror i hvert fall i en del tilfeller så vil vi unngå nye kontakter, nye bekymringer, nye spørsmål gjennom å ta en sånn samtale.
Rett og slett få fram dialogen tidlig Så trenger du kanskje ikke å ha så tett kontakt Om det samme problemet på nytt og på nytt Nødt opp Avtar så godt som mulig tidlig Ja, hvor lenge skal denne kampanjen pågå?
publikumskampanjen som vi lanserte nå for 14 dager siden, den skal pågå frem til jul. Den har vi kalt mer er ikke alltid bedre. Og da har vi jo fått med oss ikke bare legeforeninger som står bak den, det har vi også tannlegerne, vi har sykepleierforbundene, vi har jordmødrene, vi har farmaseuter, vi har optikkere, vi har
fysioterapeuter, vi har kiropraktorer så det er mange som tilbyr helsetjenester som er med på mer eller ikke alltid bedre Oi, det er kjempebra mange organisasjoner bak det her så det blir mer bevissthet hva er grunnen til at dere gjør det egentlig? Har dere sett, er det data på det her at dette må gjøres?
Ja, det er det. En viktig oppspark til hele kampanjen var at vi fikk noe vi kaller helseatlassene. Det kom en god helseatlass, cirka ti, som har sett på hvor hen brukes helsetjenester i Norge, og viser at det er utrolig sprik. Om du bor i Nordsjøndelag, der jeg kommer fra, så er sjansen stor for at du får lagt inn dren i ørene.
Fem ganger så stor sjanse som hvis du bor i Oslo. Tenk det. Hvis du bor i Møre-Romstad, så er det kneoperasjon, meniskoperasjon og skuldreoperasjon som er på topp. Nå bor jeg i Fredrikstad, Østfold. Vi har veldig mye, eller mer antibiotika enn resten av Norge. 50% mer antibiotika enn de fylkene som har minst antibiotika. Så det er sånne variasjoner som vi egentlig ikke kan forklare. Det er ikke fordi at pasientene har andre sykdommer eller...
eller plages med andre ting, det er rett og slett en uforklart variasjon. Og det til seg at her har vi en del ukultur, en del unødvendig behandling, en del plasser. Og det kan vi lære av. Ja, veskelig, det er jo...
Ja, det er ganske utrolig at det er så store variasjoner. Jeg tror også det er kjempeviktig å få ut den kunnskapen, sånn som i denne podcasten da, jeg har jo veldig mange leger som lytter til den, og jeg får jo ofte tilbakemeldinger fra leger og andre helsepersonell som sier
Åh, vet du hva, nå ser jeg at jeg skal endre litt praksis. For de har jo lært det de har lært på studiet for lenge siden, og det å oppdatere den informasjonen, bare de siste fem årene har det kommet helt vanvittig mye forskning på tarmbakterier, hvordan
hvordan det fungerer, og lavgradig betennelse, hvordan det fungerer på kroppen. Og det er vanskelig for en lege, vi jobber altså så mye i å holde seg oppdatert på alle feltene hver tid. Det er en kjempevanskelig oppgave. Jeg gjør dette fulltid nå, og vel så det jeg bruker hver kveld, hver helg til å oppdater meg på forebyggende helse. Og jeg skjønner at det er kjempevanskelig for hver og en av oss å holde oss oppdatert. Så det at man har disse kampanjene, der man kan
Se da, ok, i Østfold bruker vi 50% mer antibiotika. Her er det noe som ikke er på grei. Per, er vi nødt til å ta tak i det og se hvem som kanskje ikke har fått med seg nyeste retningslinjer på antibiotikabruk? Vi vet jo konsekvenser av å bli overbehandlet med antibiotika. De kan jo være ganske ille, særlig for små barn under to år. Absolutt.
Det som vi har brukt som et verktøy i kampanjen «Gjør klokken valg» er at vi har tatt for oss behandlinger og utredninger som vi ser at det ikke er rett måte å bli brukt på.
og gitt konkrete valg eller konkrete anbefalinger. For eksempel ikke starte med antibiotika ved ukompenserte ørebetennelser, fordi det veldig ofte går over av seg selv. Så antibiotika går igjen i en god del av de anbefalingene. Det er faktisk nesten 80 anbefalinger som legeforeninger har laget fra forskjellige deler av medisin.
Men også tannleger har egne anbefalinger, og studentene har sine anbefalinger, klokke studenter. Det er en del anbefalinger som også kommer fra de andre som er med på mer eller ikke alltid bedre. Veldig bra. Vi fikk nettopp en artikkel inn i tidsskriftet, et andre tidsskrift som heter Pediatrics, og det handler om antibiotika til nyfødte.
Og det er egentlig en del av bakgrunnen for det, er det som er nevnt helseatlas, som visste at det var ganske stor forskjell på bruk av antibiotika på norske nyfødeavdelinger. Og det var vi ikke noe stolt over. Bare det å vise de talene og si at ok, et sykehus lag dobbelts høyt som nabosykehuset, det var ikke greit. Og dermed så endret det ene sykehuset praksisen og lærte av naboen,
I løpet av de siste fem årene har bruken av antibiotika på norske nyfødtavdelinger gått ned med 37 prosent. Det er fantastisk. Så det er viktig at antibiotika er kjempeviktig når du har en alvorlig infeksjon, men vi har også sett at det absolutt ikke er noen økning i alvorlige infeksjoner i løpet av den samme femårsperioden. Så vi har tatt det ned uten at det har ført til noen skade. Ja.
Så vi må ha på en måte begge sider av bildet for å være sikre på at vi er på den trygge siden. Veldig bra at det kommer frem. Kjetil, har du noe mer du ønsker å si om Gjør ploke valg før jeg skal spørre deg litt om forebyggelsesmedisin?
Jeg tenker at vi har også spurt norske leger da vi startet denne kampanjen Hjør klokkevalg hva de tenkte rundt overbehandling om det var noen ting vi ser om den utfordringen vi har du spurte om hva grunnen var til at legeforeningen startet og da fikk vi jo et svar som vi
som var ganske entydig. Veldig mange leger, 9 av 10, opplever at vi driver med overbehandling og overdiagnostikk. Og faktisk så var det 80% skrev eller svarte at det var et problem. Også at de sto for en del av det selv. Og så spurte vi hvor stor andel av helsetjenesten tenker du er overbehandling og overdiagnostikk.
Og svaret var at tett opp under 20% av det vi er helt på med er overbehandling og overdiagnostikk. Det er en ganske stor del av dagliglivet i en legepraksis. Ja, 20% av tiden, det er ganske mye. Jeg kan skjønne litt hvorfor da. For jeg ser det selv når jeg er på jobb, og jeg blir redd for å ikke finne det. Jeg blir redd for å gjøre feil. Og så tar jeg de ekstra blodprøvene, selv om jeg
Ikke vil ha tett i på meg selv, men jeg blir redd for at jeg skal overskjede noe. Og det er ganske, man har et så stort ansvar når man behandler andre mennesker, at jeg kan i hvert fall forstå hvorfor det blir sånn som det blir. Helt klart, og det er klart at det med usikkerhet, da kan det være å
en god støtte i å ta undersøkelser, ta og bestille undersøkelser som kanskje kan gi deg større sikkerhet. Og noen ganger er jo det nødvendig, spesielt for å avklare mistanke om farlig sykdom, så skal vi jo gjøre en ordentlig utredning og undersøkelse.
Men så er det noen ganger at vi tar prøver som vi vet at dette her har ingenting for seg. Et eksempel, du var inn på det med forbyggende medisin som jeg skjønner vi skal snakke mer om, det er at det måles veldig mye D-vitamin i Norge. Ja.
Og det å måle D-vitamin, jeg har selv forsket en del på D-vitamin, og det er et spennende felt. Ja, jeg så du leste en artikkel, bra. Men vi trenger ikke å måle D-vitamin for å visste at vi skal ta D-vitamin til skudd på vinteren. Så det er nesten umulig å komme opp i nok D-vitamininntak uten at ...
gjennom vanlig kost, så derfor er det lurt å ta D-vitamintilskudd. Sånn som vi lærte opp det gjennom barndommen. Måneden med R, ikke sant? Ja, måneden med R. Skal man ta D-vitamin? Ja, og da trenger du ikke måle det for å viste det. Og det måles D-vitamin for nesten 80 millioner i Norge per år. Vi tar nesten 10% av all blodprøvekostnaden i Norge i måling av D-vitamin. Det tenker jeg er
slett ikke nødvendig. Det er noen grupper som skal ta D-vitaminmåling fordi de har en sykdom som er viktig, men for de fleste av oss er det ikke nødvendig å ta blodprøver for å finne ut at du skal gjøre det som helsemyndighetene tilråder uansett. Og så har jeg også lært at hvis du skal få suksess som doktor, så er det viktig å finne noe gærlig, finne noe feil.
Og D-vitamin er det veldig lett å få napp på. Ja. Veldig mange har litt lågt D-vitamin. Og da er det kanskje sånn at pasienter tenker at «Aha, den doktoren her har virkelig skjønt noen ting». Men jeg skal love dere at det er ikke fordi doktoren har skjønt noen ting. Det er en lureri.
Men det er jo faktisk viktig å ha D-vitamin innenfor referanseverdiene, og det har jo du forsket på, og du kan mye om det. Så i stedet for å fære til legen og måle D-vitaminnivået, så kan du bare gå utover
at du har for lavt D-vitamin i vintermåneden hvis ikke du tar D-vitamintilskudd. Det er en veldig grei regel å ha. Og husk å ta tilskudd i de månedene med R. Du kan gjerne begynne en måned før hvis du vil. Og hvordan er dosa skal man ta da? Det er faktisk justert for utsveldingssida, så 10 mikrogram per dag er det som er anbefalt for voksne. Og så er det litt mer for gravide og foreldre og sånn da.
Og for å nå opp i det inntaket, så er det nødvendig med tilskudd hvis du ikke et feit fisk veldig ofte. Ja, nettopp. Og det er jo for at sola gir oss jo D-vitamin som veldig mange vet nå. Og vi har jo lite sol, særlig jeg fra Nord-Norge, der er det mørketid nå. Prater med pappa i går, og da var klokka ett, og da sa han det var mørkt ute.
Så det å ta tilskudd, men i en skjegg tran er det ikke 10 mikrogram? Jo, det kan jeg ikke ta helt på spørket, men det er nærheten av der. Så hvis man tar tran, så er det sikkert. Når man ikke har tran, så trenger man ta noe annet. Men det var veldig bra vi fikk fram her. Kjempebra! Ok, så gjør kloke valg både helsepersonell og pasienter. Var det noe mer da?
Jeg kan jo snakke lenge om klokkevalg, men... Har du noen pasienthistorie? Det har jeg. Jeg har ikke lyst til å fortelle direkte om gjenkjennelbare pasienter, men det var en gang at jeg lærte noen ting. Litt sånn aha-opplevelse, og det går jo herre på med trygghet for doktoren. Altså, en redd doktor og en redd pasient er en dårlig match.
Og ofte så tror vi at pasientene er veldig bekymret og bestandig skal ha mer. Og så var det en gang at en mamma spurte meg, etter at jeg hadde undersøkt ungen hennes for sikkert sjette gang på ganske kort tid, og forklarte at de skulle ta enda en ny test. Så spurte hun, men når vi er ferdige med den testen, kan vi gi oss da? For da hadde hun sett noen som ikke var syk lenger, som hadde vært i frisk, men doktoren hadde en eller annen bekymring.
Ja. Men mammaen stilte et klokt spørsmål. Ja. Var det egentlig nødvendig? Veldig fin historie. Det er ofte det at man tenker at det er de som er bekymret, men det kan jo hende at det er oss selv som leker som er bekymret. Ja. Så det gikk bra med det barnet? Ja. Så bra.
Ja, når jeg har det her inne, og jeg har så mye kunnskap i en hjerne, så er jeg nødt til å få ut litt mer informasjon. Jeg fortalte deg at jeg brenner veldig for forebyggende medisin, og at vi er nødt til å få til en ordning der alle vi mennesker i dette landet, og egentlig hele verden, skjønner forebyggende medisin og hva man kan gjøre for egen helse.
Men i går snakket jeg med Gunnil Stordalen, og hun sa noe veldig klokt som jeg har tenkt på en god del, og jeg vet ikke hvordan vi skal få det ut i praksis, men kanskje du har noen gode råd. Og det er hvordan skal vi gjøre det lett tilgjengelig å ta opp?
De kloke valgene og de lette valgene. Vi vet jo at forskning sier at hvis du sier nei nok ganger, så får du et neitretthetssyndrom. Du klarer ikke å si nei før mange ganger. Et morsom fun fact er for eksempel at Obama, når han var president,
Så i og med at han visste at man blir sliten av å ta veldig, veldig mange valg, og han må jo ta mange valg i løpet av en dag, så velte han å sette bort absolutt alle valg om hva han skulle spise, hva han skulle påse, alle sånne ting, bort så han slapp å ta de valgene. Og
Nå i dag når vi går rundt i gata så må vi si nei eller ta valg hele tiden. Du kommer på jobb, der står det tvistpose, du må si nei takk. Klokka to så er det kake, du må si nei takk. Du kommer hjem, det er ganske slitsomt å lage mat fra bunnen av hver dag. Og så tenkte jeg kanskje jeg bare skal ta den grandiose. Samfunnet er ikke tilrettelagt for at vi skal ta de klokke valgene.
Og hva tenker du må telle for at det skal bli lettere, at vi skal få, at det heller skal være motsatt, at det blir vanskelig å ta de ukloke valgene? Jeg tenker at når det gjelder kosthold, så har vi mye kunnskap, og jeg tror at de fleste har tatt til seg mye kunnskap om hva som er et godt og sunt kosthold. Så likevel er det litt for lett å gjøre de usunne valgene, og det handler jo om
For eksempel om pris, og det handler om tilgjengeligheter. Og det er klart at myndighetene kan hjelpe oss til å ta bedre valg gjennom for eksempel en sukkeravgift. Det forsvann jo for et par-tre år siden. Det kan også gjøre lettere tilgjengelig med...
Fruktgrønnsaker som vi vet vi får for lite av til vanlig. Rett og slett bruker markedsmekanismer til å belønne en positiv helseanferd. Til å gjøre det gunstig og lett å velge bra. Gunstig, billig og lett. At det er billigere enn den dårlige maten. Ja.
Hvem skal vi ta tak i og ta kontakt med for å få det til? Vi har jo politikere og myndigheter som kan bruke den typen verktøy for å gjøre det lettere å være klokt. Og en del brukes jo også aktivt. Vi legger til rette for mer fysisk aktivitet gjennom å gjøre det lengre å bruke sykkel, gjøre det litt dyrere å bruke bil. Og det fungerer? Det fungerer til en viss grad.
Men det er klart at vi rører oss for lite. Det er mye å gå på. Og den daglige aktiviteten, den bevegelsen som ikke handler nødvendigvis om å ta på seg tights og springe ut i skogen, men den aktiviteten som vi gjør på vei til noe annet, eller det å røre seg i det daglige, det tror jeg vi kan legge til rette for ennå bedre. Og bare en digresjon der. Min farfar er 96 år, og han har ikke trent aktivt de siste 40 årene, eller 34 årene som jeg har kjent han.
Men han har vært veldig opptatt av å ta trappe i stedet for heisen. Han har gått til byen som er en kilometer fra der han bor i stedet for å ta bilen. Og jeg ser jo hvor spræk han er. Han er 96 år og bruker beina.
Jeg tror at vi tenker at det skal så mye til. Jeg tenkte i hvert fall det veldig lenge at jeg måtte trene kjempehardt på treningsstudiet og være dødssliten tre ganger i uka for at jeg skulle ha noen helseeffekt av den treningen. Men nå viser forskningen at hvis du får de der 150 minutteren bare med lett pulssøkning, gå en rask tur, så får du
utrolig, jeg tror det er 90% av helsegevinsten du kan få gjennom trening. Så det er ikke, det er de lavtengende fruktene vi må ta tak i, og ikke pushe til å si, åh, jeg må på treningssenter, eller si til...
Mannen din, du må på treningssenteret trene. Man kan heller si, skal vi gå rasktur? Og det har så stor effekt på helsa vår. Absolutt. Og jeg tenker jo at det vi har sett nå de siste par årene, som jo er artig å prøve av og til, en sånn el-sparkesykkel,
Det fører jo til at veldig mange ikke tar de skrittene som de ellers kunne tatt, til og fra jobb og kino og teater og ut på byen. Det å på en måte legge til rette for at det er faktisk bra å røre seg, og ikke ta sparkesykkel når du ikke gjerne kan gå, og kanskje bruke ti minutter ekstra på det. Få litt puls.
Ja, og jeg tror at man tenker at det å gå kan ikke ha noen helseeffekt. Det har det jo, definitivt. Det har det. Det er ganske utrolig. Veldig bra. Har du noen flere forebyggende gode tips når du først er her? Nei, altså, de fleste av oss vet jo at vi skal gjøre oss, og jeg synes jo at det er bra å få trent en to-tre ganger i vekken.
Som lege har vi ofte veldig lange arbeidsvekker, og en ting som jeg tror er viktig å være bevisst på da, det er at vi skal ha litt andre ting å bry oss om også. Plassere haugen i en helt annen plass, ha andre interesser, være opptatt av noe helt annet utenfor faget ditt. Det tror jeg betyr mye for driftsselen til daglig, men også den dagen du ikke lenger skal jobbe, at du har på en måte...
annen innhold enn bare jobb og jobb. Ja, og det går for alle arbeidsgrupper at vi har andre interesser og
Ja, jeg er helt enig. Men dagen er jo hektisk. Jeg har nok å gå på der. Jeg bruker hvert ledig sekund jeg har til å lese meg opp på fag. Men min samboer sier at du må jo kunne se på TV av og til. Ja, og for min vengelig så tenker jeg at ...
Jeg driver en del med musikk, og når jeg har mye input fra den siden, så tror jeg rett og slett at jobben glir lettere. Fordi du er rett og slett mer utkvilt og har mer energi. Jeg har helt tro på det. Hva er det slags instrument du spiller? Jeg driver mest med sang, men jeg spiller også litt cello. Oi! Har du gjort det hele livet? Ja, nesten.
Det er veldig fint å ha en annen hobby eller noe som gjør deg glad. Det er jeg helt enig i. Ja, ok, Kjetil. Har vi noe mer vi skal få frem nå i dag? Jeg tenker at vi har snakket om viktige ting. Jeg håper at det er veldig forståelig. Og så tror jeg vi skal bare prøve å tenke gjennom hva det betyr for vårt eget liv.
Jobbsituasjon og også situasjon som pasient At mer er ikke alltid bedre Er det noen ting som kan brukes på det du selv opplever? Og det er jo sant i alle aspekter ved livet Det kan bli for mye trening Det kan bli for mye søvn til og med Mer er ikke alltid bedre Man finner en sånn passe Tråd i det hele
Ok, hvor kan elitterne mine finne mer informasjon? Nå har vi laget både nettsida, Facebook-sida, Instagram-konto om Gjør klokke valg og kampanjen rett og mot folkfest, mer er ikke alltid bedre. Så bare gå inn på Gjør klokke valg eller mer er ikke alltid bedre hashtag, så finner dere det. Ok, og jeg skal huske på å hashtagge det og legge ved de linkene
i show notes på episoden, og det jeg legger ut på Instagram og Facebook. Tusen takk for at du tok deg tid til å være med i podcasten, Kjetil. Takk for meg. Og forresten, hvis dere ønsker å si noen kommentarer til denne episoden, eller har noen tilbakemeldinger, skriv til meg under episoden på Instagram eller Facebook. Jeg svarer alle.
Og hvis du synes dette er nyttig, eller du har noen du tenker hadde hatt nytte av denne episoden, ta og send den til dem. Det er sånn man kan dele den gode kunnskapen. Og trykk abonner hvis du liker podcasten. Ha en kjempefin dag. Ha det godt!