#237. Den neglisjerte vidundermedisinen, bevegelse og hvordan ta i bruk vårt indre farmasi. Med lege Øyvind Kjerpeset.

00:01

I denne episoden diskuterer lege Anette Dragland og Øyvind Kjerpeseth helsefordelene av trening og livsstil.

06:34

Trening er avgjørende for helsen, men samfunnet fremmer inaktivitet i stedet for å støtte aktiv livsstil.

13:37

Trening er avgjørende for pasienter med hjerte- og karsykdom, da høyintensiv trening kan reversere tilstander og redusere innleggelser.

18:24

Trening kan forebygge demens og forbedre helse og livskvalitet, men potensialet utnyttes for lite.

21:52

Trening gir bedre energi, dypere søvn, og forebygger ADHD hos barn, men krever politisk støtte for å bli prioritert.

Transkript

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle.

I dag har jeg med meg Øyvind Kjerpeseth, og han er fastlegger i bydel Ullern i Oslo kommune og har jobbet på Ullvold sykehus og skadelegevakta. Han er i tillegg toppidrettsutøver i friidrett med tidligere Norges rekord, kongepokal og ti NM-guld i sprint og hekkeløp. Hjertelig velkommen, Øyvind! Tusen takk, det er veldig hyggelig å være her. Du er jo Norges mester i friidrett og...

Du har utrettet ganske mye i tillegg til at du har tatt medisinstudiet. Og nå har du jobbet som lege i flere år.

Og grunnen til at jeg fant deg, er for at du skrev en artikkel som heter «Den neglisjerte vedundremedisin i tidsskriftet for de norske legeforeningene». Og den tok jo helt av. Den gikk jo viralt. Jeg vet ikke hvor mange lesere av den artikken har du noe tall på det. Jeg så at den var delt over 100 000 ganger fra tidsskriftene, og det var jo over 10 ganger som den mest delte i 2024, så vidt jeg kan huske.

Ja, og bare for at lytterne skal forstå hvorfor denne er så delt, så må jeg bare lese opp et lite utdrag fra det du skriver. Du skriver, Hvordan kan leger rettferdiggjøre og behandle livsstilssykdommer med medisiner som bare kan vise til en brøkdel av helsegevinsten som en god livsstil gir? Mens det er pasientene selv som står til ansvar for sin egen utdanning og livsspørsel, det tiltaket som virkelig gir resultater. Og du skriver også,

Pasientene våre er syke lenge før symptomen melder seg. Ved å formidle klare budskap og utruste befolkningen med økt kunnskap om helse og livsstil, kan vi ansvarliggjøre hvert enkelt individ i stedet for at helsevesenet skal reparere årevis med skade. Jeg får gåshud av det der. Jeg ble så glad når jeg leste denne artiklen. Kan du utdype litt?

Når jeg begynte å jobbe som lege, så ser jeg at veldig mange av de tingene vi behandler i helsevesenet er knyttet til inaktivitet. Når jeg var medisinstudent, så satt jeg i seks år og ventet på at noen skulle ha en god forelesning om trening, men den kom aldri. Så når jeg var ferdig på studiet, så

Tenkte jeg at jeg kan veldig masse om hvordan man trener for prestasjon og for idrett, men jeg kan lite om hvordan det har helsegevinst, og det har jo åpenbart en helsegevinst. Til og med et barn kan jo si at en godt trent person har bedre helse enn en dårlig trent person. Man trenger ikke noen labverdier eller noen legutstyr for å skjønne det. Når jeg begynte å grave meg ned i det, så ble det faktisk betydelig mer interessant

enn jeg hadde trodd, for jeg er jo en treningsperson, så jeg hadde jo tro på det i utgangspunktet, men det var jo verre enn jeg hadde forventet at det skulle være, eller bedre. Ja, for det er jo på en måte verre i den forstanden at når vi leste, altså vi har jo lært at 75% av den norske befolkningen er inaktiv, definert som inaktiv. Hvordan blir man definert som inaktiv?

Det er litt forskjellige definisjoner, men det er jo hvis man aldri får opp pulsen egentlig, eller aldri utfordrer kroppen på noen slags måte, og heller aldri går noen få tusen skritt. Så er man per definisjon inaktiv. Ja, så hvis man har over 150 minutter med moderat aktivitet, eller over 75 minutter med intens, altså høy aktivitet, så

Så er ikke man definert som inaktiv, så det er ikke så mange minutter som har, altså det er 75 minutter med høy aktivitet i uka, det er ikke så mange minutter hver dag, altså. Nei, det er ikke det. Men det som har kommet frem nå med nyere forskning, spesielt fra NTNU, det er jo at det er langt mindre enn 75 minutter som skal til for å få veldig store helsegevinster, altså sånn, jeg vil...

Jeg vil påstå at kanskje tre minutter med høy puls per dag vil gi kanskje typ 80% av helsegevinstene. Tenk det. Det er helt vanvittig. Og så har du begynt å fordype deg i hva er det trening gjør med oss, og hva er gevinstene vi kan hente ut av det. Ja, hva fant du?

For det første så er jo det sånn cirka ti år med liv. Det kommer an på hvordan man definerer det. Om det er en livslengde så er det kanskje litt under ti år, og hvis det er livslengde med økt livskvalitet så er det litt over ti år.

Det jeg har gjort som er litt artig i disse foredragene som jeg holder, det er at jeg sammenligner det med hvilke livslengder man får på kolesterolmedisin og blodtraksmedisin, og bare får dra konkrete paralleller. Trening gir typ 10 år hvis du gjør det med litt intensitet, mens hvis man står på kolesterolmedisin i 10 år, så

får man sånn to til tre uker statistisk sett med lyslengde. Du tuller!

Nei, det er i hvert fall tall fra, jeg tror det er New England Journal of Medicine som skriver det. Og så er det for blodtryksmedisin så er det typ noen måneder til maks et år hvis man senker blodtryks som er over 170. Og ofte så driver jo man og senker blodtryks som er langt under 170. Og da er det nesten ikke mulig å spore så vidt jeg vet. Det er sikkert noen blodtrykseksperter som vil være litt uenige i akkurat det, men poenget er jo at

Hvis du står på medisiner, så får du uke til måned med liv, mens hvis du trener, så får du mange år. Og det er et faktum som jeg synes at helsevesenet ikke har tatt innover seg i det hele tatt. Dette er vanvittige tall. Det er jo helt vanvittig. Ti år. Og det er så, det jeg synes er så fascinerende, sier jeg.

Vi har jo på en måte blitt lært opp fra vi er liten at trening er bra for oss, og bevegelse er bra for oss. Men det var først når jeg kom ut som turnuslege, jeg husker jeg var turnuslege på Stockmannes sykehus oppe i Nord-Norge,

Og så kunne jeg se, altså det var en dag jeg så en mann på 60 år som så vidt klarte å gå ut til parkeringsplassen sin, for han var i så dårlig stand og hadde nok ikke trent mye i sitt liv. Han var jo i tillegg syk da, men det var så stor kontrast til å se han gå ut på parkeringsplassen, og så like etter så jeg en 60-åring som sprang ut av sykehuset og fortalte meg at han måtte rekke

å trekke båten over til Lofoten for han skulle ut og surfe. Og da tenkte jeg bare sånn, herregud hvor stor forskjell man kan være, altså hvor stor forskjell man kan ha når man er i 60-årene, hvis man har tatt litt vare på seg selv tidligere. For det er jo ikke sånn at trening, heldigvis er det også trening fersk vare, så man kan gjøre veldig mye hvis man har vært inaktiv hele livet. Men det å ha

fått bevegelse gjennom livet sitt viser jo seg å ha veldig mye å si. Du skriver i artiklen at hvorfor behandler vi medisinsk guld som gråstein? Har du fått noe svar på det? Det er et komplisert spørsmål. Jeg har ikke fått noe godt svar. Jeg tror det er veldig mange faktorer.

Jeg tror treningen har blitt litt glemt oppi det hele. Og så tror jeg det er også et aspekt av at veldig mange er ute etter enkle løsninger. Og vi som helsevesenet har på mange måter sagt at

Dette er pasientenes ansvar å holde seg i form, og så skal vi hjelpe dem hvis de ikke klager det. Men jeg synes det er veldig bakvendt i og med at man vet at trening er det klart mest effektivt.

helseintervensjon eller medisin eller hva enn man vil kalle det vi har tilgjengelig så synes jeg at det fortjener at vi faktisk hjelper de som ikke kan så mye om trening for det er egentlig de færreste som faktisk kan trening

Sånn til alle andre medisiner. Vi sender folk til hjertelege eller hva enn det måtte være for å liksom finjustere på hvor mange milligram ditt og datt man skal ta mens trening. Det er bare sånn, gå og trene og se hva som skjer. Det er akkurat som å sende folk inn i et apotek og si sånn, ta litt hjertemedisin og så kryss fingrene og så får vi se hva som skjer om et halvt år. Altså det er på det nivået da. Og når vi vet hvor sinnssykt effektivt det kan være og

Bare sier for deg, hvis vi hadde hatt et ordentlig apparat i helsevesenet der vi kunne kjenne folk, og så fikk de ordentlig, seriøs oppfølging med litt sånne fancy tester, vi gjorde tomaks og litt sånne ting, og så kunne man på en måte omvelte et helt liv med selvfølgelig andre livsstilsintervensjoner i tillegg. Jeg synes det er så fascinerende at

Det finnes ingen medikamenter vi har funnet opp til nå, og jeg tror aldri vi kommer til å finne opp noen medikamenter som er mer potente enn det farmasiet vi har inni oss. Altså, vi produserer potente stoffer som er helandes for oss, og når vi trener, så gjør vi at

Vi hjelper kroppen da å komme i helingstilstander. Så det er så potent det vi har i oss. Og det er det jeg synes er så utrolig artig når jeg hører deg prate nå og lese det du skriver. Fordi vi har alltid sagt at trening er bra, men samfunnet legger mindre og mindre til rette for det. Timene nå, når jeg var liten og gikk på skolen, så var en skoletime 45 minutter.

Det var jo uhørt at det skulle være en time. 45 minutter, det er det vi har vokst opp med. Nå er skoletimen på en og en halv time på veldig mange skoler. Det vil si at barna våre skal sitte stille i en og en halv time. Når vi vet hvor enormt viktig det er for at disse små barna skal få bevegt seg for å få god konsentrasjon og kunne være til stede i skolehverdagen.

Så samfunnet har jo på en måte, ja vi vet at trening er bra, men trening er det vi skrenker inn på først og fremst. Og så blir jo denne livsførselen videreført da, for barna blir jo lært opp til at ja, man må sitte. Man må sitte for å jobbe. Og så går vi inn i arbeidshverdagen, og de fleste av oss har jo kontorjobb, og da sitter vi. Så det blir jo ekstremt mye sitting i løpet av en dag. Hva skjer med oss når vi er inaktive?

Du går glipp av alle disse her innvendige farmasiene, skulle jeg si. Altså når man trener, og for å pulsen spesielt utfordre muskel- og skelettstrukturerne, så skiller de ut masse stoffer som heter exarkina, som er fra exercise, og kina som er cellenes signalstoffer. Og så skilles det ut i hele kroppen,

og så får man altså de går inn på DNA-nivå da, og på en måte bedre DNA og gjør liksom alle organsystemer, alle celler i kroppen til en sunnere og friskere versjon av det selv, da helt bivirkningsfritt da sett borti fra at du må gjøre noe litt utfordrende og så blir alle hele kroppen blir friske da og opp igjen

opp igjennom evolusjonen, så har det aldri vært et alternativ å ikke være veldig aktiv. For alle dyr som noen gang har funnet, har jo måtte vært veldig aktiv. Og så har vi kommet til dagens samfunn, der man kan være inaktiv. Og da går man på en måte glipp av alle disse tingene, og på et eller annet tidspunkt, så tror jeg at den onde sirkelen på en måte, altså når man har gått glipp av disse heksakiene i lang nok tid, så begynner den onde sirkelen å gå, og så

kommer disse livsstilsykdommene som høyt blodtrykk og diabetes og så videre kryper ned litt etter litt. Så det å ha en stillesittende livsstil gjør at vi rett og slett ikke setter i gang de potente virkestoffene vi har i kroppen som vi har i oss for å reparere og hele. Kan trening, vi vet at trening kan forebygge, men kan det også reversere sykdommen?

Ja, det tror jeg i aller høyeste grad at det kan. Det er jo studier som viser at det mest effektive tiltaket mot høyt blodtrykk for eksempel, det er jo å øke sin VO2-max, altså sin kondisjon eller sin hjertespumpekapasitet egentlig i bunn og grunn. Men

Når man da anbefaler trening til de som har høyt blodtrykk, så er det veldig mange av de som velger å gjøre lav intensiv trening. Og man vet jo også at under 50% av de som gjør lav intensiv trening får ingen VO2, altså kondisjonsøkning. Man må opp i puls for å få disse givelsene. Og derfor så blir også trening...

Altså hvis du da sender en med høyt blodtrykk ut, og de bare går rolig tur, og de ikke får noen gevinst på blodtrykket, så gir man opp, og så gir man blodtryksmedisin. Og så kunne de egentlig blitt frisk, sant, hvis man hadde gjort det litt skikkelig. Ja, men det som er det vanskelige her, er at

Jeg tror vi vegrer oss litt fra å anbefale høyintens trening til mennesker med hjertekarresykdom eller høyt blodtrykk, for vi er redde for at det skal bli verre. For som du sier, du venter på den undervisningstimen om trening på studiet, men dessverre har vi lært veldig mye.

lite om det, så det er jo heldigvis mer og mer kunnskap. Jeg håper at medisinstudentene som går i dag lærer mer om det. Vi har jo en av de fremste forskningssentrene på trening i verden ved NTNU. Så det er jo mer fokus på det hos oss leger, men jeg tror mange tenker sånn ...

Hvor høy puls kan de få? Og hva vil du anbefale da å si til de som, både de som er behandlere, som er litt usikre på hvordan vi skal anbefale våre pasienter å trene, men også de som sitter og har hjertekarlsykdom? Nå skal jeg være litt forsiktig med å uttale meg forbastant om nøyaktig hvor hardt hjertesyke pasienter skal trene, men man vet jo at til og med hjertesvikt opp til nyhatt 3, altså det er

fire nivåer hjertesvikt, og opp til det tredje har jo trening vist veldig gunstig effekt, for eksempel halvera antall innleggelser, til sammenligning av forsiger, som er en hjertemedisin, som gir 10% mindre innleggelser. Nei.

Så det er klart at trening er helt essensielt, spesielt hvis du har hjertekarsykdom, og det å komme i gang med trening kort tid etter et hjerteinfarkt, fører jo til at rehabiliteringstiden blir betraktelig redusert.

Men hvis man har en hjertekarsykdom, så har jo man snakket med en kardiolog, og så får man spørre de litt mer detaljert. Men jeg har også inntrykk av at kardiologer er veldig defensive på trening. Jeg har hvertfall veldig mange kardiologer. Men derfor er det så utrolig motiverende å intervjue Attefettari og Ulrik Vistløf, og Anjan Helgerud for så vidt. De er jo alle forskere av NTNU. Og de fortalte meg at selv aktiviteten

alvorlige hjertekar-syke pasienter kunne trene ganske hardt. Selvfølgelig hvis du lytter på og har en alvorlig hjertekar-lidelse og er usikker, snakk alltid med legen din først. Men de mente at det var mulig å reversere hjertekar-lidelser med trening, eller i hvert fall unngå innleggelser, unngå at det blir verre. Det forebygger videre utvikling.

Og dette er jo egentlig helt vanvittige tall det du kommer med. Halvparten så mange innleggelser, det finnes ingen medikamenter som kan hjelpe oss på den måten.

Nei, altså hjertesvikt er jo svagt hjerte, og trening er jo det eneste vi har som faktisk kan øke hjertespumpekraft. Det finnes jo nok medisiner som kan hjelpe til, men trening øker jo hele motoren til kroppen hvis man trener kondisjon og øker hjertesfunksjon. Så det at ikke trening er alfa og omega for hjertesyke, det er jo bakvendelende.

Hva andre gode virkninger, altså gevinster, har vi av å trene?

Trening løfter jo helsetilstanden for egentlig alle celler og alle organer til et bedre nivå, men et organ som har veldig stor gevinst av trening, det er jo hjernen, der man ser at hjernen signaliserer bedre både signalstoffer og disse motorvernene av nevroner som går mellom ulike deler av hjernen, blir sterkere og

Alle deler av hjernen vokser, og når man sover, så sover man mer effektivt etter man har trent, og man klarerer bedre avfallsstoffer fra hjernen når man har trent i forkant av søvnene.

Ta for eksempel demens, det er nesten ingen patologiske prosesser med demens som ikke blir forebygd av trening. Alt blir større, alt blir bedre, mer effektivt inni hjernen, blodsyklusjonen blir bedre, alt fungerer bedre. Jeg tok trappene her i dag for at jeg skulle tenke klare, det gjorde kanskje du også. Ja.

Ja, jeg kunne ikke ikke ta trappen når jeg skulle møte deg. Nei, det er liksom litt sånn todelt i medisinfølelse. Det er de legerne som har satt seg inn i det her. De tenker på det som en selvfølge, og vi trener og vi holder på. Og så er det noen leger som synes at

at medisin er det viktige og det her lærte vi ikke så mye om på studiet og det her har vi visst i 50 år jeg har blitt anklagd for å slå inn åpne døra men jeg vil

stille meg sterkt uenig i det med tanke på at vi har et potensial i å bruke trening som medisin som jeg synes vi utnytter kanskje 10-20-30% av det potensialet og jeg synes det er veldig feil når

Man vet hvor mye helse man kan på en måte vinne. Altså ikke bare økt antall leveår, men økt livskvalitet og økt... Altså sånn samfunnskostnaderne er jo helt enorme av inaktivitet. Helsedirektoratet har jo kalkulatorer på det her som ligger offentlig for alle, jeg tror...

Hvis du får 20 000 mennesker til å gå fra å være inaktiv til å være litt aktiv, som er utrolig lite, så sparer du årlig 350 millioner kroner, og det er årlig.

Og så er markedsføringsbudsjettet til det, så jeg tror at for disse tingene er jo på noen veldig, veldig få millioner. Så det er veldig merkelig at vi ikke bare gjør noe med det her, for det er så åpenbart at å få ut den informasjonen her, og få flere folk i aktivitet, og sette mer konkrete tall på disse tingene, er så gunstig på alle måter, både etisk og helsemessig og så videre.

Når jeg sitter og hører på deg, så blir jeg ekstremt motivert. Når du sier at alle cellene mine fungerer bedre, friskere når jeg får trent, så blir jeg mer motivert til å faktisk få trent. Men når jeg ikke visste...

effekten av trening, noe jeg ikke gjorde før, så var den der dørstokkmilla mye lengre for meg enn det den er i dag. Fordi jeg vet for min egen helse at trening er noe av det mest potente virkestoffet jeg kan gi kroppen min. Og jeg vet at helt ned på cellenivåen, når vi ser på mitokondrien som er i cellene våre,

vi har jo noe som heter mitokondria som er i nesten hver eneste cell i kroppen som er i energifabrikken og når jeg fant ut at de som trener de har ikke bare bedre energiproduksjon i hver cell altså mitokondrifunksjon men de har altså flere mitokondria så det vil si at når de sitter i ro og ikke har trent så har de fremdeles mer energiproduksjon enn en person som

har en stillesittende livsstil, altså har de mer energi. Det er en av grunnene til at de faktisk har mer energi å gå på hver eneste dag. Og så vet jeg også, som du også er, at de personene som trener, når de legger seg på natta,

så får de dypere og bedre søvn. Så når de våkner neste dag, så har de også mer energi. Så det blir en person som ikke får trent, henger ganske etter, for de får mye mindre energi enn en person som trener. Og når jeg skjønte det der, det bare gikk opp for meg, de har bedre og flere mitokondrier, altså har de mer energiproduksjon, så bare jeg,

Det var som en sånn light bulb som gikk av i hjernen min. Dette er ekstremt viktig for meg. Jeg er nødt til å trene for å ha nok energi i hverdagen, men også for å kunne, på det tidspunktet var jeg ganske syk, for å reversere mine lidelser. Så jeg er nødt til å få trent ordentlig. Så jeg tror at ved å dele den kunnskapen som du deler, Eivind, så vil mange flere klare å komme seg ut av sofaen.

Men det er den der dørsakmila som er tung for oss alle, og særlig i vintermåneder når det er mørkt og kaldt og vått i Norge, så er det jo litt heftig. Jeg vet ikke hvordan du gjør det når du føler deg litt motivert for trening.

Det skjer sjelden da, jeg er så glad i å trene, men da gjør jeg noe raskt. Altså, når jeg bor i et bygg med åtte etasjer, da løper jeg opp tid, da, i fem minutter, og så føler jeg meg så masse bedre etterpå. Oi! Altså, jeg er helt enig med deg, hvis du ikke vet hvor viktig det er å holde kroppen i gang og trene, så skjønner jeg veldig godt at folk ikke orker, for det er jo vondt. Når man får, spesielt når man får høy puls, så dør jo man på en måte per definisjon, det er jo derfor det gjør vondt.

Og så må man slutte etter hvert. Hva du mener med at man dør? Nei, det er jo ikke en fysiologisk tilstand som er associert med liv og den høye pulsen. Hvis trening hadde bare føltes bra, så hadde man etter hvert dødd i løpet av noen timer. Så det er jo derfor det gjør vondt, og det er derfor du må stoppe. Og hvis ikke du vet hvor gunstig det er for deg, så skjønner jeg godt at folk ikke orker, for det gjør jo vondt.

Og til og med når jeg liksom setter pasienter i gang med å trene og sånn, og jeg ser at de blir sliten og har det vondt og sånn, så er det nesten så jeg får vondt inni meg av dem, for trening er jo vondt, men hvis man kommer i god form, så er den smerten en slags, ikke bare en slags, men det er egentlig edder da.

Men denne prosessen av å komme i gang med trening, og til man kommer i god nok form til at trening blir en glede, den er veldig lang. Og det du sier om at barna våre, veldig mange kommer aldri inn i den gode, positive sirkelen, for at den blir kuttet allerede på barneskolen, og så er man skadelig denne resten av livet.

kan ikke du bli politiker? Nå holdt jeg faktisk foredrag for helsedirektoratet for i uke, og de var gira. Det virker som det skjer nok i helsevesen om dagen med disse tingene, så så

Og jeg tror den nye helsedirektøren vår er veldig positiv til disse tingene. Jeg er så imponert over henne. Det er så bra. Ja, så jeg tror det skjer ting. Og jeg tenker sånn at det er jo uten tvil hit vi skal til at trening blir en større del av helsevesenet. Spørsmålet er bare om man må vente liksom

20-30 år da, til man har en politiker som faktisk gidder å ta tak i det her, sant? Altså sånn som typen Dagfinn Høybrotten gjorde for cirka 30 år siden med den der røykeloven, der han gikk veldig hardt ut, og så fikk han utrolig masse negativ oppmerksomhet for at han gikk så hardt ut mot røyking, og så funket det ekstremt bra. Og det er jo det man må gjøre med det her også, sant? Og det kommer til å være en del negative ting i begynnelsen, og så kommer...

kommer man til å bli takket i ettertiden, for vitenskapen er jo kristallklar, og det kommer ikke til å gå av moten på en måte, så det er jo bare et spørsmål om tid.

Herre min, jeg vet at jeg ikke har lest det for så lenge siden, at det er en skole. Man trenger noen ildsjeler, og det var en skole. Nå husker jeg ikke hvor det var, men det er en skole som har klart å få til at alle barna deres er ute og trane en time før skoledagen starter, uten at skoledagen blir lengre.

Så jeg har fått en time hver eneste dag med trening før dagen begynte. Og denne rektoren hadde jo lest masse studier om hvor viktig det var for konsentrasjon, trivsel, barna blir snillere mot hverandre, mindre mobbing. Altså effekten av at våre barn får trent i løpet av dagen er så enormt stor. Så de på den skolen hadde skjønt dette og klart sånn.

det inn. Og det er sånne foregångsskoler da, og nå skal de forske på det, hva det gjorde med disse barna. Og uten tvil så kommer det til å vise masse positive virkninger av dette. Men dette skulle jo vi

kjørt inn på alle skoler i landet akkurat nå, for det er jo akkurat nå våre barn vokser opp. Vi har på en måte ikke noe tid å miste. Og når vi vet, jeg har delt denne studien før, men det er en studie som jeg tenker er så viktig, for den er fra Norge, Lunder og Gran,

tok 667 barn, tror jeg, og så så de på de barna i barnehagen som hadde fått mye bevegelse, vært mye ute. De hadde tre ganger færre barn som fikk ADHD-diagnosen ved 6-7 års alder, hvis de hadde vært mye ute på i barnehagen. Dette er våre barn, og det å få en ADHD-diagnose er det en alvorlig diagnose å få. Og når vi vet at

tre ganger færre barn som får det hvis de er mye ute, så kan vi hjelpe veldig mange da med et virkestoff som er gratis og som gjør tilgjengelig til enhver tid. Ja, jeg er helt enig. Helsedirektoratet sier jo at for hver kroner du investerer i fysisk aktivitet i barnehager og barneskole, så får du 30 kroner tilbake i helse, gevinst eller økonomi eller hva enn det måtte være. Så det er en 30

30-gangers investering hvis man får barna mer aktiv. Mens, jeg tror det var i fjor, så reduserte man kravet til fysisk aktivitet i skolen fordi lærerne mener at de må prioritere det ned, for de har for mye å gjøre. Og det er sikkert sant at barneskolelærer har for mye å gjøre, men når man har så kristallklare tall, så burde jo man ettergå det, ikke sant?

Akkurat som du sier, det er ingen tvil om hva som er det riktige å gjøre. Ja, og så er det ikke, lærere får mer og mer krav til hva de skal gjøre, så det er ikke lærere som skal, de må jo forholde seg til kravene som blir tredd nedover hodene på dem. Men det er jo systemet som de er satt i. Og det finnes mange foregangsskoler nå, og mitt yngste barn går på en skole der de har utedag, de er ute hele dagen hver eneste tirsdag. Ikke sant?

Og dette gjør de hele veien opp til ungdomsskolen. Så det er mulig å få til, men vi trenger noe over der politisk som gjør sånn at alle skoler må gjøre dette, må få til mer bevegelse. Når vi er inne på det, hva skjer med barna våre når de får beveget seg nok?

Nye aksjer som skjer med barn, det vet ikke jeg så mye om, men barn har jo et enormt aktivitetsbehov, og man legger jo grunnlaget for motorikk og alle kroppsbeherskelser og så videre når man er barn, og hvis man ikke får det aktivitetsbehovet, så

så vil jeg anta at det er ekstremt skadelig, og noe har skjedd barn selv, men jeg vet at veldig mange sitter veldig masse på iPad, og så er man inaktiv i skolen, så er man inaktiv når man kommer hjem, og så får man adfartsvansker på grunn av det her, og så går man til legen, og så kanskje man ender opp med en ADHD-diagnose, og så behandler vi det med amfetamin i stedet for å behandle det med det som kanskje faktisk er

som i veldig mange tilfeller tror jeg er inaktivitet. Fordi noen barn har selvfølgelig enormt aktivitetsbehov, og noen har større enn andre. Og hvis ikke det blir møtt, så er det klart at det er et veldig, veldig stort problem. Åh, jeg skulle ønske jeg bare kunne gi den mikrofonen i vinduet, og så at du bare delte denne kunnskapen med absolutt alle i Norge. Det at når vi ser barna ikke får bevegt seg,

så vet vi at de blir mer urolig. De blir mer utdagerende. Så jeg synes det er så fascinerende å se på mine to gutter. De er 6 og 11 år. Og hvis ikke vi kommer oss fort nok ut på lørdagsmorgen, de er fantastiske gutter. Men hvis vi ikke kommer oss fort nok ut på lørdagsmorgen, at de blir sittende for lenge, da begynner de å egle på hverandre, stikke hverandre, begynne å krangle. Og hva skjer da når de begynner å egle på hverandre? Jo.

Jo, da får de bevegt seg. Det er kroppen ennå som sier at jeg må få bevegt meg. Så jeg har jo bare lært av erfaring at disse guttene, vi må ut på morgenen i helgen, fordi disse guttene trenger å få bevegt seg. Dette er jo bare en anekdote da, men det er jo det som skjer på skolen nå, tror jeg. At veldig mange av dem blir urolig, begynner å stikke hverandre, begynner å egle på hverandre, fordi

Kroppen, det må være bevegelse. Men du nevnte demens, og det er jo noe som er i økning. Bevegelse, kan det

gjør at utviklingen av demens da ikke skjer så raskt? Det vil jeg absolutt anta. Jeg vet at det finnes studier som viser at man utsetter en demensdiagnose med type 10 år hvis man er i god fysisk form. Og for veldig mange som inntrer demens i 80-årene så kanskje man blir så gammel at man

ikke rekker å få demens hvis man er i god form det er jo også demens er jo en genetisk diagnose i et visst antall prosent av tilfellene som jeg ikke vil ha nøykt klart for meg men noen kan jo ikke gjøre noe med det men jeg tror nok at i veldig mange tilfeller så kan man enten utsette diagnosen med veldig mange år eller man kan ønske

kurere seg selv for den fullstendig. Fordi, altså ikke kurere, men altså hindre at den kommer. Og jeg har også sett studier der man har reversert mild kognitiv svikt med folk som har kommet i god form

Disse studiene er jo også gjort på ganske, hva skal jeg si, defensiv trening. Det er ganske milde treningstiltak som blir i gang satt, og så ser man gevinst. Så hvis man hadde klart å finne studier der man hadde ordentlig intensitet og ordentlig drive på ting, og et skikkelig treningssystem, og faktisk behandlet trening som en ordentlig medisinsk intervensjon, så tror jeg man kunne fått ganske fenomenale resultater på en del ting.

Jeg har også lest en del studier på det der, og det blir så spennende å se videre, for jeg vet at det pågår studier nå der de ser på demens og trening, og det blir veldig, veldig spennende å følge med på. Er det noen andre lidelser du vet trening kan hindre videre utvikling, eller til og med reversere?

Det er jo sånn som vi har snakket om blodtrykk, høyt fettinnhold eller dyslipidemi i blodet, altså for høyt kolesterol eller for høyt fettinnhold. Det er jo mange anser jo diabetes som er for høyt

blodsukker i blodet og får masse fett i blodet, så det anser man som en endokrinsykdom, en hormonsykdom. Men i bunn og grunn er det egentlig en muskelsykdom, for det er jo for lite muskulatur som fungerer som en drain, som tar unna fettet og blodsukkeret. Så hvis man får diabetes, så har man man inn i den der hormonmedisinen, mens

I veldig, veldig mange tilfeller der det er riktig nok diabetes type 2, så kan jo man kurere det her med å få mer muskulatur som tar unna fett og sukker fra blodet, og så blir man helt frisk. Og i stedet for så velger veldig mange leger å gi medisiner som på en måte gjør det som trening og muskulaturen vår egentlig skal gjøre. Vi prøver på en måte å fjerne sukker fra blodet uten at det er noe sted å

å putte det, sant? Man gir for siger, så skal man tisse ut blodsukker, og så gir man metformin som skal blokkere mitokondria. Altså liksom, så maskerer man symptomer da, i stedet for å gå på det underliggende. Og jeg har opplevd å bli liksom, altså i...

blant kollegiater og blir nesten liksom hånet eller liksom det er latt eller gjort for å i det hele tatt foreslå at trening er en stor del av diabetesbehandling for det at det skipet har jo seilt for lengst liksom det er jo ikke vits å snakke med pasienten om disse tingene og det tenker jeg blir veldig feil for at da gir man liksom opp og vi får til de mest

Vi får til de mest fantastiske tingene i helsevesenet. Vi går inn og fisker ut blodpropper fra hjertet, liksom. Men til å motivere folk til å bevege seg, det er for vanskelig. Det orker ikke vi å drive med. Jeg synes det er helt bakvent land heller igjen. Vi undervurderer nok pasientene våre i stor grad. Ja, men vi må, altså sånn, det blir tungt å være lege og sitte og prekke fysisk aktivitet på de som ikke vil høre, fordi

noen blir sint og veldig mange har veldig mange liksom i hvert fall i deres hodet gode forklaringer på hvorfor de ikke kan trene og når det skjer til strekkelig mange nok ganger så kan jo man som lege bli veldig demotivert og til og med jeg som vet så godt hvor masse det her har å si og prøver å si det til alle mine pasienter til og med jeg blir jo

Enkelte ganger bare helt sånn matt, og jeg orker ikke å sitte og til slutt så blir det en krangel, eller de kan bli sint, og de kan bli irritert, og så sitter man og snakker til en vei. Ja, og så har jo vi legget veldig lite tid, så hadde vi kunnet sette en time, nå skal jeg sette en time til å forklare hvordan,

hvorfor treninger kan være så enormt mye mer potent og viktig for deg enn den forsikeren eller det medikamentet som er alternativet, så tror jeg veldig mange flere vil ha blitt med på det. For da får de kunnskapen bak. Men vi har blitt satt i ganske strenge rammer som gjør at vi har lite tid med pasientene våre, og da får vi på en måte ikke tid til å bruke

til å forklare alle de gode virkningene, hva som skjer med hjertet deres, eller med blodsukkeret, eller muskulaturen, hvorfor muskler er så viktig. Så det er jo på en måte også et system, det er en systemsvikt der. For som du sier, det er veldig mange leger nå som er blitt interessert i det, og som ønsker, ønsker virkelig å hjelpe pasientene sine med det. Men

Jeg tror man må få kunnskapen til det. Og så har jeg jo hatt andre leger som har sagt at de minutter du løper, det er kun de minutter du får ekstra å leve. Men du kan faktisk få ti år ekstra å leve. Og en annen unnskyldning jeg ofte hører er at jeg vil leve her og nå, jeg vil kose meg her og nå, så om jeg dør litt tidligere så gjør det ingenting. Men det som er da, er at

Det jeg prøver å forklare er at, men du Bjørn, du kommer ikke til å dø som 65-åring sånn akutt. Det er veldig liten sannsynlighet for at du bare en dag sovner inn hjemme hos deg. Du kommer til å ha 20 år da, hvis du fortsetter med den livsstilen der du spiser dårlig, søv lite, ikke beveger deg, stresser mye. Så kommer du sannsynligvis til å ha 20 år.

år med dårlig helse masse helseangst, masse timer inn hos legen, inn og ut inn for å fiske ut blodpropper som du sier vondt i knærne mentale lidelser, ikke sant? Det er ikke et godt liv der fremme det er det man ikke klarer å se først for man tenker bare, ja men jeg vil leve sånn som jeg lever her og nå før sånn kommer jeg til å leve frem til den dagen jeg dør men det er ikke det som møter der fremme da

Det er gøy du sier det med at man får tilbake de minutter man er i aktivitet, og det er jo helt usant. Hvis man regner litt hardt på disse tallene til helsedirektoratet, så er det jo sånn at et minutt med høy puls gir 60 minutter med liv,

sånn cirka selvfølgelig, men det er en 60 ganger investering i livslengde da, hvis du har 1 minutt med puls. Hvis du trener 24 minutter i uka med høy puls, da la oss si det er en treningsøkt 4x4, så får du en ekstra dag i uka, så du får 8 dager i uka i stedet for 7. Og for vekttrening så er det jo enda verre, der har du et tungt løft, gjør at muskulaturen blir en måned yngre,

Så hvis du gjør fire ganger fire, så har du fått ett år yngre muskelslett system. Hvis du er 70 år, da vil jeg merke, per økter på 16 løft. Så det er helt fenomenalt hvilken helseinvestering det er å gjøre trening med litt innsats. For intensitet, det er jo

Hvis man har høy intensitet på ting, så kan man gjøre som typ 1-10% av det man kan med lav intensitet og få samme gevinst. Men hva vil det si da, Eivind? Altså, hvor høy intensitet må det være? Nå må vi først ta kondisjon. For du snakket om 4x4. Det er en trening. Hvis dere ønsker å lære mer om 4x4, så er det en episode med Jan Helgerud.

En utrolig bra fyr, men også veldig mye klokt han kommer med i denne episoden, så hør den. Men hva vil det si høyintenst trening når man tenker på kondisjon?

Man kan gjøre det enda enklere, altså fire ganger fire er jo bare det som har blitt studert, men man kan jo egentlig bare si at det å få opp pulsen på hva enn type måte man ønsker, og det å puste tungt er det som skal til. Sånn som for eksempel, jeg liker å gjøre mye kortere intervaller, og så har jeg kortere pauser, og så løper jeg fortere.

En annen måte å gjøre det på er at man kan kjøre fem sekunder sprinter på sykkel eller på mølle, så har man høy puls i femti sekund, og så begynner man kvart minutt, så holder man på med det i ti minutter.

Det er gøy, du får mer styrke i beina, som er den ting som er bak kondisjonen, så er jo lårstyrke det som er ekstremt tett associert med helse og livslengde.

Hvis du har blodtrykk, det øker sannsynligheten for all cause mortality, eller er det dødeligheter av alle typer årsaker. Hvis du har høyt blodtrykk, så er det 20% og høyt kolesterol, 30% og røyking, 40%, atrosklerose, 40% og så videre. Hva mener du med det? Hvis du har høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, eller har fått atrosklerose, altså overforkalkning, eller du røyker,

så er det 20-40% økt dødelighet på 10 år. Mens hvis du er sterk i motsetning til å være svak, altså du har god lårstyrke, i motsetning til svak, så er det en 250% assosiasjon. Og hvis du har god kundis i motsetning til å ha dårlig kundis, altså du er topp 10% i motsetning til topp 25%, så er det en 400% assosiasjon.

Topp 10% mot bunn 25%. Så inaktivitet er en sykdomstilstand på like linje med røyking for eksempel. Og når man tar inkomstjonaler på sykehuset, så gjør man alltid, da spør man røyker pasienten, men man må jo også ha med inkomstjonalen, er pasienten aktiv? For det er jo en mye større risikofaktor hvis pasienten er inaktiv. Men det har ikke kommet inn i helsevesenet.

Men det ble en anekdote, og du stilte spørsmål om styrketrening, var det? Men, altså, jeg skal høre på deg, så bare fortsett altså. Men det jeg spurte om, sånn, hvor høy intensitetstrening må det være, og det du sier,

Det har jeg aldri prøvd før. Bare du får opp pulsen ordentlig høyt, at du ikke klarer å snakke eller synge, så har du fått opp god... Du kjenner du har fått en god puls. Og du trenger ikke å få så høy puls at du holder på å spy. Det var jo det jeg driver med i en periode. Jeg tenkte at hvis ikke jeg fikk blodsmak i munnen, så var det ikke trening godt nok. Det er ikke så høyt. Men du skal ha en god, god puls. Og så sa du at du tok noen økte der du bare

Pisa på i fem sekunder på en tredjemølle eller på en sykkel.

og så tok det pause og så gikk det på nytt etter et minutt i ti ganger. Ja, så det er en av de tingene som er den store misforståelsen med trening, det er at det skal så masse til, at det liksom er kvantiteten som er det som gir resultater. Men i de aller fleste tilfeller så er det jo kvaliteten som er den stimuleren som gjør at kroppen liksom adopterer seg og blir bedre. Så det er viktig å løpe så tungt eller løpe ordentlig hardt og fort enn å løpe så veldig lenge.

Altså den der maratonhysteri eller populariteten som er i omdagen, det er jo i mitt hodet veldig merkelig, fordi vil man være tynn og være utslitt, eller vil man kunne løpe fort, og da har man masse muskler og liksom er godt trent på en helt annen måte, sant?

Altså, folk løper seg gjeld for å bli tynn og få fine bein og så videre, men det å løpe fort så mye i muskulaturen, det er jo det som gir rompe, baklår, rygg, muskulatur, at du dytter ordentlig fra bakken og skyver bakken bak deg. Så tilbake igjen til kondisjon og intensitet,

Det å få opp pulsen og puste tungt, det er egentlig det som skal til. Du trenger ikke puste sånn at du holder på å spy, det er sikkert veldig bra det også, men det viktige er at du får opp pulsen og at du kanskje har en hyggelig, rolig samtale og tror at du trener kondisjonen. Du må utfordre hjertet, du må puste hardt og fort og

Hvis du kombinerer det med å løpe fort, så har du beinstyrken i tillegg, og da kan man gjøre økte som har helt enorm helsegevinst på fem minutter, maks ti minutter. Du setter opp medler på en intensitet som er utfordrende for deg, så løper du til du blir litt sliten, og så starter du for eksempel kvart minutt, da er pulsen høy hele tiden, og så får du også beinstyrke med på kjøpet. For eksempel. Oi!

Og det gjør det så mye mer motiverende så, for du vet at når du skal ta den treningsøkten, så trenger den ikke være på en hel time. Den kan være på ti minutter, hvis du har veldig dårlig tid. Ti minutter, så kan det ha så stor effekt på helsa vår. Ja, og desto bedre form du kommer i, så lettere er det å få helsegevinsten. Det er jo også litt kult. Jeg kan jo løpe

løpe i 40 kilometer i timen, så det tar veldig lite tid for meg å slite meg ut. Mens hvis du er i dårlig form, så kanskje det tar litt tid å komme i så god form at du kan trene i ett minutt og få kjempegod gevinst, men det er jo per definisjon der det ender, og at man liksom kan

Hvis man har kroppen til å utøve store mengder energi på veldig kort tid, så skal det veldig lite til å gi kroppen den stimuleren for å skape en helseadaptasjon. Og som du sier, det er fra å gå fra inaktiv til å trene litt. Det er den største gevinsten, bare begynn å trene litt, og så kan du trene videre, for da får du jo mer ut av hver trening etter hvert også. Mm.

Ja, det er jo som rentesrente, eller hva enn det måtte være, sant? Altså, det bare baller på seg med gevinster til klassen, du blir i bedre og bedre form. Altså, hva bruker mest bensin? En liten Fiat eller en Formel 1-bil, sant? Det er intuitivt. Men en trening, en styrketrening da, bør vi ta tunge vekte, og heller færre repetisjoner enn

små vekte og så klart 20 repetisjoner. Ja, absolutt. Jeg tror at, altså, det vil si jeg vet vel egentlig sånn cirka at en repetisjon, en tung repetisjon er jo en helt enorm helsegevinst. Det er kanskje 70-80% helsegevinst når du løfter en tung ting en gang. Og så får du kanskje 72, 74, 76, 78, får de resterende 16 repetisjonene. Så det er jo det å utfordre kroppen

kroppen en enkelt gang som gir deg en stimulering og så er det klart at du blir ikke toppet da du dør av å løfte en repetisjon eller trene kondisjon i 20 minutter i uka, men du ekstraherer enorme helsegevinster på utrolig lite tid og det er jo det vi ønsker å formidle til befolkningen for det skjønner at ikke alle synes det er så forferdelig gøy å trene, men hvis folk hadde visst hvor lite som skal til, det er bare litt innsats

og så får du liksom ti år med liv. Bare noen minutter i uka, liksom. Det er så enkelt. Ja, også ikke bare fremover, men du får så mye bedre helse her og nå. Du vil søve bedre, du får mer energi til å gjøre alle de tingene du ønsker å få utrettet her i livet. Eller mer energi til å være med barna dine, eller barnebarna dine, eller mer energi til å skrive en bok, eller jeg vet ikke hva man har lyst til å gjøre, men

vi får det bedre her og nå. Og det vi ikke har snakket om er mental helse. Hvordan påvirker trening eller bevegelse vår mental helse? Hvordan det gjør det, det er

Altså trening øker jo alle neurotransmitterne som er sysert med å ha det bra, nordadrenalin, dopamin, acetylcholin og så videre, det er lettere å fokusere, det er lettere å føle ro i sinnet sitt, det er lettere.

Man blir mer motivert til å gjøre ting. Trening øker hele hjernefunksjonen som vi har snakket om, og da får folk det bedre. Og så skyller trening ut BDNF, altså Brain Drived Neurotropics Factor, som i bunn og grunn er hjernevekstfaktor på godt norsk. Og den er jo også associert med bedre humør, bedre læringsevne, hjernefunksjon og så videre.

Og disse metastudiene som er gjort på angst og depresjon viser jo at trening burde være bærebjelken i behandlingen av angst og depresjon. Mens i helsevesenet så ser vi det motsatte, at de fleste psykiske behandlingssteder bruker trening i veldig, veldig liten grad, eller ingen. Og når jeg var på Arendalsuka og snakket om det her i sommer, så var det en psykiater som sa at de fikk mindre støtte av staten når de begynte å trene pasientene sine, fordi det er ikke godkjent som

som, altså, medisinske intervensjoner for psykiske lidelser, eller i hvert fall ikke sånn som de gjorde det da. Så det er liksom over hele fjølet, så er det liksom sånn som de, jeg fikk veldig mange henvelser etter at jeg skrev artikken min, og så sier de lykke til med å pisse i motvind, det var vel egentlig det de fleste legene sa, bra budskap, men

Det er jo umulig å nå frem, og det er jo det man opplever med dette, at det er veldig vanskelig å få integrert i helsevesenet. Fordi at medisiner står så stert. Det er de behandlingsverktøyene som, hvis vi gir en diagnos og så begynner med et medikament, så lønner det seg alltid tidsbruk, økonomisk. Incentivene er feil, rett og slett.

Ja, og det er jo en grov underutdanning av det her på medisinstudiet for eksempel. Og det er klart, når du sitter i 10 000 forelesninger og har lest noen tusen sider i en lærerbok, og det her ikke blir nevnt, så er det jo klart at da praktiserer man det heller ikke, med mindre man er veldig interessert. Så disse tingene som jeg snakker om, jeg har jo spurt universiteter om jeg kan få komme og snakke for dem, og de har ikke tid. Det er ikke...

Nei, det er ikke 0,1 promille verdt å snakke om disse tingene på et medisinstudium, fordi det er så mange andre ting som er viktige. Og det er jo absurd. Det er vel det beste ordet man kan bruke. Ja, det er rett og slett absurd. Du skriver at vi kan ikke forvente at pasientene våre fokuserer på livsstil når helsevesenet fokuserer på medisiner.

Til de som ikke har lest den artikken, les den, du skriver så godt, Øyvind, men det er jo akkurat det du oppsummerer, at vi kan ikke forvente at våre pasienter skal ta i bruk det naturen har gitt oss helt gratis, hvis ikke vi har fokus på det, og fokuset har vært på medikamentet så alt for lenge. Det som gir meg håp er at det er

Heldigvis mange nå, blant annet deg, som løfter stemmen og sier at vi er nødt til å gjøre noe. Fordi helsevesenet kneler jo nå under den store belastningen av kronisk syke pasienter som er her. Jeg har til den dag i dag det gode å møte en pasient som ikke ønsker å få litt kunnskap om hvordan helse og kropp fungerer.

Kanskje er det vanskelig å motivere for å trene, men det er bra mange der ute som

å få en bedre helse, få det bedre, få mer energi, mer fokus i hverdagen, få mer energi til å gjøre det de ønsker her i livet, og bare de hadde visst hvordan de kunne gjøre det. Og da må vi gjøre dørstokkmilen så kort som overhodet mulig da. Så det du sier er at det trenger ikke være langvarig trening, det kan være på ti minutter, og du vil hente ekstremt mye ut på kanskje bare tre minutter om dagen. Få pulsen, håndtrykk,

Har du noen sånne go-to treningsøkte vi kan gi litt av nå, og som kanskje du gir dine pasienter, som gjør at det blir litt mer lavterskel å få beveget seg?

Hvis man bor i et bygg, så synes jeg det er ekstremt lavterskel og ekstremt tidseffektivt å bruke den trappen man bor i. Trappeløp er jo lite belastende samtidig som du får, hvis du løper to og to trin, så får du sjøvet uten at du får landingene, så det er lite skaderisiko, det trenger lite oppvarming, utrolig enkelt og greit.

Det å bare løpe ut døra seg, å liksom bare løpe til man blir ordentlig sliten og så ferdig, det har jo helt enorm gevinst. Så enkle ting som å gjøre burpee, du trener jo absolutt hele kroppen av å hoppe opp og ned på stuegulvet hvis du tar en armheving imellom. Du legger deg ned og tar en armheving. Kanskje du hopper opp

hopper opp på beina, hopper opp i taket, og så legger du deg ned igjen. Da har du trent overkropp, du har trent lår, du har trent rygg, du har trent mage, du har trent absolutt hele kroppen, og du får kondisjon hvis du holder på i over 30 sekunder. Og det kan du gjøre på to minutter, så har du trent bedre enn veldig mange gjør av å gå på treningssenter og så gjøre masse greier. Og så rulle på balla og

Det er veldig mange måter å trene i hermede til en bra på, og så er det veldig få måter å trene smart på. Og hvis man skal trene for helse, hvis det er derfor man går på trening, så er det to ting man skal få med seg, og det er å få opp pulsen, og så er det å utføre låmuskulaturen sin enten eksplosivt med et hopp, eller med et tungt løft. Hvis du har fått med deg de to tingene, så kan du gjøre alle mulige sånne

og andre ting som du synes er gøy, å rulle på baller, eller hva enn det måtte være som er gøy. Men de to tingene må man få med seg. Ok, så utholdenhet, få pulsen ordentlig, det trenger ikke være så veldig lenge, og så få trent de største muskelgruppene vi har, som er rompe og lår. For da har du fått utrettet mye.

Ja, veldig. Og det er sånn som du sa, ansvaret for det her, det er blitt pulverisert og falt mellom mange stoler, og så skal det kanskje virke som noe havner på fastleggerne, og jeg tror det er helt feil sted å gå, for vi vet at det å gi folk en lapp med en treningsprogram, vi vet at det i ekstremt mange tilfeller ikke fungerer, så jeg synes at vi mangler en gren av helsevesenet som man kan henvende seg til.

Vi har frisklivssentralene, men de er underfinansiert, og det er ikke noe standardisert forløp, og jeg tror vi sender et signal til pasientene om at det her tar ikke vi ordentlig seriøst. Så hvis vi hadde liksom laget en ordentlig gren av helsevesenet og ansatt for eksempel de som blir utdannet på NIH som sånn treningsfysiologer og helsefysiologer til å liksom

og leger selvfølgelig, til å liksom ordentlig liksom ta i et tak og lære folk disse tingene, og så tror jeg det hadde vært helt enormt motiverende å sette det her i et bedre system, for det vi holder på med nå, det fungerer ikke, og når folk går til fastlegen, så er man opptatt av andre ting, man er opptatt av blodprøver, man skal ha med seg en resept, og liksom,

Det er et bra sted, men det er langt fra et optimalt sted, og fastleger er allerede overbelastet av kronisk sykdom. Og de pasientene som har mest utbytte av disse tingene, de er allerede så syke at man må bruke veldig masse tid på andre ting, og så skal man i tillegg på slutten av timen komme med disse tingene. Det er helt dysfunksjonelt, hele systemet. Så jeg håper virkelig at vi kan vise til pasientene

pasientene våre at vi tar det her seriøst og lager et ordentlig godt system som det virkelig fortjener. Ja, så vi trenger en ny gren som vi kan henvise til. Ja, jeg mener det at det viktigste og mest effektive verktøyet vi har i helse det fortjener en gren av helsevesenet der vi virkelig tar tak i disse tingene.

Du skriver også i artiklen at helsevesenet i stor grad øser vann ut av båten i stedet for å tette hullet. Trening er jo en av de som gir hull i båten, men er det andre faktorer du tenker er viktigere?

Det er så viktig for helsa. Ja, jeg er jo helt enig med deg i den boka du har skrevet, at det er jo en veldig fin bok som ser på helheten. Det er jo veldig mange ting man kan ta tak i, kosthold og stress og søvn og alt det her, men det å si til folk at du, altså det å gi folk søvn, det kan funke, og det å gi folk

koster hos råd og forventer at de skal slutte å spise disse tingene til fordel for andre ting, det er jo på en måte da tar man fra folk noe, men det her er jo en intervensjon det er bare, det er et

er tiltak, og det er så enkelt og det er så konkret, og det er så effektivt, at jeg mener at alle disse andre tingene de er jo også selvfølgelig veldig viktige, men det her er en gull mine for helsevesenet å ta tak i hvis vi gjør det ordentlig. Ja, og du, jeg står i bresjen og takk og lov for det.

Helt på tampen her. Hvis du har ett råd du skal gi til en inaktiv person i dag som hører på denne, for jeg håper denne episoden når ut til masse folk som trenger bittelitt motivasjon. Hva ville du sagt til denne personen? Et råd vil jeg si ut for kroppen.

Det er sånn, få opp pulsen, gjør noe tungt, eller gjør noe raskt, eller liksom, gi kroppen en utfordring. Ikke tenk på at det skal være langvarig, ikke tenk på at hvor lenge man holder på er ikke så viktig som å faktisk gjøre ting. Og hvis man kommer seg ut, og får opp pulsen, så blir man ofte grepet av motivasjon, fordi det produserer dopamin blant annet, og så plutselig så holder man på i 20 minutter da.

Sånn som en dørstokkterskel, den er per definisjon bare å komme seg ut, komme seg over dørstokken, gi kroppen en utfordring, så kommer den til å belønne deg. Åh, og det er så fint å avslutte med det. Hvor kan mine lytter nå da, eller lese mer om dette? Hmm.

De må gjerne lese artiklet min, og den er glisjert ved undermedisin. Og så har jeg en mail og en Instagram og så videre, så det er bare å ta kontakt. Jeg holder foredrag for alt fra senior-senter til helsedirektoratet, så jeg er veldig lykkelig for å få sprede budskapet her så masse som overhodet mulig. Og tusen takk for at du gjør det, Hei

Eivind, tusen takk for at du ble med i dag. Takk for muligheten til å snakke om det. Og til de som har lyttet på denne episoden, del den med alle dere.

alle du er glad i, for vi trenger å få ut denne kunnskapen, og særlig hvis du har noen tilfeldigvis i omgangskretsen din som har litt påvirkningskraft på skolesystemet, eller er politikere, eller har noen måte å få endret systemet vårt på, for vi trenger å få endret det nå, men vi trenger også hver og en å få gjort de tingene, de små, små,

små grepene for å få litt bedre helse, og det er å få pulsen og trene deg i de sånne lårmusklene. Så

Ja, det var vel ikke mye vi skulle si da, jeg vil. Jeg synes det var helt fantastisk. Å, men nå har dere på doktoren etter Drakland, og jeg setter utrolig stor pris på alle meldingene og mailene. Jeg får tusen, tusen takk. Selv om jeg ikke rekker å svare på alt, så leser jeg. Jeg prøver å få tid til å lese alt. Så tusen takk til dere, og med det så ønsker vi dere en skikkelig

god dag med god energi, og forhåpentligvis bytte litt nå, få sekunder høy puls. Ha det godt!

Lignende

10/4/2022

Leger om livet

#80. Trening, motivasjon, synergieffekter og kreft. Med forsker Tormod Skogstad Nilsen

I dag snakker vi om hvordan trening påvirker oss, hvordan vi kan bli motivert til å bevege oss mer i hverdagen, hvorfor aktivitet er så bra for oss, hvordan trening kan forebygge og beskytte og hvorfor trening kan være en viktig brikke under behandling av kreftsykdom. Med meg har jeg Tormod Skogstad Nilsen, forsker ved institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges Idrettshøgskole. Vi snakker også om hvilke treningsformer som er effektive og Tormod gir sine beste tips for en god treningsøkt. Alt godt,Annette Føg meg gjerne på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/10/2025

Leger om livet

#204. Biologisk aldring, hvordan få flere friske leveår og psykisk helse. Med psykiater Jon Skjævestad.

I dag lever vi lengre liv enn før, men flere av våre siste år tilbringes med lidelser som gir oss dårlig livskvalitet. Hva kan vi gjøre for å få flere friske leveår?I denne episoden har jeg med meg Jon Skjævestad, overlege og geriater og en engasjert stemme i debatten om forebyggende medisin og helhetlig helse.Vi snakker om hvordan inntil 45% av demensstilefeller kan forebygges eller utsettes, konsekvensene og forekomsten av underernæring hos eldre og de grunnleggende faktorene som er viktig for behandling og forebygging av sykdom. Jon deler også om sin egen helsereise og hvordan man kan leve et godt liv til tross for lidelser. Mer fra Jon:https://no.linkedin.com/in/jon-skj%C3%A6vestad-83a9191b7Studie om psykologiske konsekvenser av sult: https://tidsskriftet.no/2021/06/essay/de-sultet-seg-hjelpe-andreØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/8/2021

Leger om livet

#29. Hvordan leve godt og lenge? Med lege Ole Petter Hjelle.

I dag skal vi snakke om hva forskningen viser kan hjelpe oss leve et langt og godt liv. Og med meg som gjest har jeg lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle.Vi snakker om hva som har vist seg å gjøre oss friskere, gladere og mer robuste.I dagens episode går vi blant annet inn på:RelasjonerEpigenetikkTreningMat og kostholdSosiale medierSøvnOg mye mye mer!Send oss gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller tanker du har på:Instagram.com/legeromlivetFacebook.com/legeromlivetHa en fin uke!AnnetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/4/2025

Leger om livet

#186. Mikrotrening og superpillen som gir mer energi, bedre helse og økt livskvalitet. Med professor Ulrik Wisløff og forsker Atefe Tari.

Kan så lite som 4 minutter trening om dagen gi deg like god helse som de lange treningsøktene på treningsstudio? I denne episoden snakker jeg med professor Ulrik Wisløff og forsker Atefe Tari fra NTNU. Ulrik er kjent som «treningsprofessoren» og har forsket på hvordan fysisk aktivitet kan forebygge og behandle livsstilssykdommer. Atefe leder en verdensledende forskningsgruppe som utforsker hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernen. Sammen har de skrevet boken Mikrotrening – 7 uker som booster kondis og styrke! Vi snakker om: Hvor lite trening som faktisk skal til for å få store helsegevinster.Hvordan trening kan forebygge og behandle sykdom. Hva mikrotrening er, og hvordan det kan passe inn i en travel hverdag. Hvordan korte, intensive treningsøkter kan gi like stor eller større effekt enn lange økter med lav intensitet. Hva som skjer i kroppen når du trener, og hvorfor fysisk aktivitet omtales som en «superpille» for helsen. Hvorfor mange sliter med å trene, og hvordan vi kan gjøre det enklere for oss selv. Hva kondisjonsalder er, og hvorfor den er en viktig indikator på helsen din. Ulrik og Atefe deler også sine beste tips for å senke dørstokkmila og komme i gang med trening – uansett hvor hektisk hverdagen din er. Mer fra Ulrik og Atefe: Boken MikrotreningKontakt Ulrik Wisløff og Atefe R. Tari via NTNU: ntnu.noAlt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/30/2022

Leger om livet

#75. Mat, ernæring, trening, miljø, seed-soil teori og kreft. Med lege Øyvind Torp.

Lege Øyvind Torp fikk påvist to ulike typer kreft en alder av 39 år. På et lite sekund var hele hans verden endret. Hvilke tiltak gjorde han da han fant ut at han hadde kreft? Hvorfor har det blitt så viktig for han å formidle om den nyere forskningen innen helse og kreft? Hvordan kan man leve friske og gode liv? Hva er seed and soil teorien? Og hvorfor er det slik at hvis en Japansk mann flytter til Hawaii så får han 7 ganger høyere risiko for prostatakreft? Dette og mer går vi inn på i dagens episode.Det er bare utrolig spennende å lytte til Øyvinds reise, hva han har lært på veien og hva forskningen viser nå.Øyvind Torps bøker:Selvforsvar mot kreftSelvforsvar mot overvekt Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/5/2025

Leger om livet

#213. Mat, ernæring, trening, miljø, seed-soil teori og kreft. Med lege Øyvind Torp. RE-RELEASE

I ukens Re-release gjester lege Øyvind Torp som fikk påvist to ulike typer kreft en alder av 39 år. På et lite sekund var hele hans verden endret. Hvilke tiltak gjorde han da han fant ut at han hadde kreft? Hvorfor har det blitt så viktig for han å formidle om den nyere forskningen innen helse og kreft? Hvordan kan man leve friske og gode liv? Hva er seed and soil teorien? Og hvorfor er det slik at hvis en Japansk mann flytter til Hawaii så får han 7 ganger høyere risiko for prostatakreft? Dette og mer går vi inn på i dagens episode.Det er bare utrolig spennende å lytte til Øyvinds reise, hva han har lært på veien og hva forskningen viser nå.Øyvind Torps bøker:Selvforsvar mot kreftSelvforsvar mot sykdom Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/14/2023

Helsetipspodden

29. TRENING. Bedre helse, overskudd, styrke, restitusjon, balanse, stress og trening ved utbrenthet og kronisk sykdom. Gjest: Tore Austad

Gjest: Tore Austad. Tore har mastergrad i idrettsvitenskap og har spesialisert seg i restitusjon, metabolsk sykdom og hvordan man bør trene for å holde seg frisk, leve lenge og unngå skader og sykdom. Han jobber daglig som coach, personlig trener og foredragsholder. I denne episoden snakker vi blant annet om: - Hvorfor trening er viktig for få en bedre fysisk og psykisk helse - Hvordan du kan bygge opp overskuddet ditt over tid med fysisk trening - Hvordan du kan finne rette typen og mengde trening for deg og din kropp - Hvordan kroppen restituerer seg fra fysisk trening og stress - Hvordan du kan bruke pulsklokke for å velge riktig trening - Hvordan du bør trene ved utbrenthet og kronisk sykdom Du finner Tore her: www.instagram.com/coachaustad www.toreaustad.no Du finner Annette her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Forespørsel om foredrag eller workshop om vagus, stress og bærekraftig helse: post@nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Ved medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame: 10% avslag helsekostbutikken Superstate.no 30 dagers gratis lytting i lydbokappen Storytel 10% avslag hos www.happyhikers.no - en nettbutikk som selger produkter for å gi økt livsglede Takk for at DU lytter. Jeg setter stor pris på du gir en god vurdering på din podcastapp og anbefaler Helsetipspodden til din omgangskrets. Beste ønsker fra Annette

Se mer

2/9/2021

Leger om livet

#13. Treningens utrolige effekter! Med lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle.

Ole Petter Hjelle er lege, hjerneforsker og forfatter. Han har holdt foredrag landet rundt om hvorfor trening er bra for oss, og gir mange enkle og gode tips til hva som skal til for å få en bedre helse. Og det er faktisk ikke så mye som skal til for å få gode effekter!I dagens episode går vi inn på følgende:Treningens utrolige effekter!Hvordan påvirker trening hjernen?Kan trening beskytte mot depresjon?Bør man trene mens man prøver å pugge noe?Og hvor lite er egentlig godt nok?Jeg tror at noen av hans svar vil være gledelig overraskende!Send meg gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller tanker du har på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetHa en fin uke!Disclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster