‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

1/20/2026

#239. Resten av livet. Mening, mat og kunsten å leve gode liv. Med lege Trond Viggo Torgersen.

Trond Viggo Torgersen, lege og pensjonist, diskuterer med Anette Dragland om å leve gode liv i alderdommen. De snakker om boken «Resten av livet», viktigheten av mening, mat, søvn, fysisk aktivitet og å lære nye ting. Han deler personlige erfaringer og reflekterer over intergenerasjonelle møter og teknologiens muligheter.

00:03

Podcast-segmentet diskuterer viktigheten av langvarige, reparerbare klær fra Northern Playground og helsebevissthet i eldre livsfase.

29:27

Søvn og pensjonering påvirker livet og kroppens rytmer, noe som kan føre til forvirring og behov for meningsfulle aktiviteter.

34:56

Livets overganger, å finne mening, og viktigheten av å ha prosjekter og relasjoner i alle aldre er sentrale temaer.

Transkript

Denne annonsen er gjort i samarbeid med Northern Playground. Se for deg en verden hvor klærne du bruker varer lenge. Klær du blir glad i, og som blir finere med tida. Og som faktisk kan repareres i stedet for å kastes. Northern Playground har nettopp det. Klærne demmer seg i naturlige materialer som ull og bomull, uten unødvendige kjemikaler og miljøgifter. Og de tilbyr gratis reparasjon på plagene sine, nettopp fordi dette ikke er klær for en sesong, men for et liv i bruk.

For meg handler dette også om helse. Når vi ei færre ting, men bedre ting, reduserer vi stress, både mentalt og fysisk. Vi slipper å kjøpe nytt hele tiden, vi har klær vi trives i, og som vi vet er trygge og tett på kroppen hver eneste dag.

Jeg håper virkelig at flere får øynene opp for dette unike norske klesmerket. Jeg kan nesten med sikkerhet si at du kommer til å bli like fred som meg hvis du prøver etter plagene deres. Klærne til Northern Playground kan du finne i butikken deres på Grynløkka eller på northernplayground.no og du får nå 10% rabatt med koden LEGEROMLIVETID. Link i episodeinfo.

Hjertelig velkommen til podkassen Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og jeg har laget denne podkassen for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg med meg en person som i flere ti år har fått oss både til å le, tenke og føle, ofte alt på en gang. Han har vunnet Spellemannsprisen, Guldrutens hederspris og utnevnt til kommandør av St. Olavsorden.

Han er lege, artist, forfatter og programleder, og for mange en stemme som har fulgt oss fra barndommen. Personen jeg snakker om er selvfølgelig Jan Trond Viggo Torgersen, og han har nå sammen med sin kone Kristin Helle Valle gitt ut boka Resten av livet, som handler om det å bli eldre, endring, og hvordan vi kan ha det bra ut i alderdomen. Hjertelig velkommen, Trond Viggo! Oi, det var en lang og voldsom introduksjon. Det var ikke så lett, da.

å få den kortet ned, for du har gjort ganske mye. Ja, og det er jeg jo like forbaust over selv, fordi at det har nok vært til tide litt for mye av alt, og sånn at det har blitt noe harelab på hjemmefronten, for eksempel, når man gir såpass mye til arbeidslivet og til den etterspørselen som er i befolkningen og sånt, og så

og ikke er så flink til å si nei, så går det på bekostning av noe. Og der har jeg vært veldig heldig som har Kristian, som liksom har skjønt at det jeg gjør nesten må gjøres på en måte ut fra de premissene som er der da. Men hvis jeg hadde kunnet...

Få til en annen fordeling, så hadde jeg nok gjort det litt tidligere. Er det noe du har tenkt mer på nå som du har blitt pensjonist? Reflektert over? Jeg har nok tenkt det i de tider hvor ting har gått litt på skjeis på privaten. Jeg har vel som mange andre utviklet meg litt i steg.

Kan jeg si, og det kommer ofte med en eller annen type krise da, ikke nødvendigvis en så stor krise, men at det er et eller annet gatekris som man må bestemme seg da. Skal jeg skylle på andre, eller skal jeg ta dette på meg selv, eller skal jeg prøve å gjøre noe med det, eller er det bare sånn jeg er? Som er en veldig vanskelig beslutning. Det har forfulgt meg vel siden...

Ja, siden jeg var i starten av 20-årene da jeg mistet faren min, og måtte bestemme meg for å bli voksen, og bestemme meg for å ta et oppgjør med det jeg kommer fra, da. Og bestemme meg for om jeg...

skal tenke andre som livet, eller å bare skli nedover den veien jeg er satt ut i. Ja, for du mistet din pappa når du var 21 år. Hvordan formet det deg? Tror du det er det som gjorde at du ble i lege? Nei, det er det ikke. For det hadde jeg bestemt meg for, så det ble veldig tydelig da fardøde, for da ble jeg presset forsiktig til å overta et stort firma. Jeg har hurtig utdannet meg til noe som ville passet dem.

Og da sa jeg nei, altså jeg har et mål om å bli lege. Og så fikk jeg det store følget for dette firmaet og sånt. Det er det store valget jeg gjorde. Men da måtte jeg også bestemme for hva slags person jeg egentlig hadde lyst til å utvikle meg til. Og det er jo tanker som ikke mange 21-åringer egentlig tenker på. Ja, fordi de ikke blir tvunget. Men noen blir tvunget av enten omstendighetene sånn som meg, eller kanskje av at de føler seg

moden nok, eller at det er noe annet langs veien som vekker deg. Og det kan være veldig forskjellig hva det er. Jeg vet ikke hvordan det er for noen andre, for jeg er jo bare meg selv. Men for meg så ble det sånn, det må være noe vits i det jeg gjør. Det må være en mening med det jeg driver med. Det må gi noe, ikke bare til meg og min utvikling, men det må gi noe til det stedet jeg er plassert i verden.

Det er litt store tanker, men det er sånne tanker man gjør som kjøring, store tanker. Og så må du få en eller annen følge da, så jeg fikk det følge i det små, men også i min måte å leke på, da jeg er jo en veldig leken person. Så det med tull og tøys har jo forfullt meg hele tilværelsen. Og det er jo noe av drivkraften, er nok det. Nysgjerrigheten og leken.

Som går over i å forske, som går over i å utforske, som går over i å oppsøke og prøve ut og alt sånt ting også. I tillegg til å tøyse og snu ting på hodet og prøve seg ut. For det har jo virkelig vært noe som har gått med deg hele din karriere. At du har tatt med leken. Fikk du det fra noen? Eller var det noe du aktivt gikk inn for at det skulle være en del av ditt liv? Jeg tror jeg bare er sånn. Jeg kommer fra to veldig forskjellige familier.

Så jeg har en far som var veldig ordentlig og egentlig kanskje hadde lyst til å bli prest, men som måtte drive dette firmaet, kaffefirmaet, og fra den andre siden hvor det var mye tull, men som også drev med å mekke på biler og opplevde det med mekanisk utvikling da tog og bil kom til landet, disse besteforeldrene mine. Og så har de fulgt sine spor med enten alvor eller tøys,

Så det å tøyse genet mitt, det er nok ganske forankret i meg som person, ja. Så det må jeg jo også, i tillegg til at jeg er mann, så må jeg også klare å tøyle dette tøyse genet, da. For noen ganger så renner det litt over, og jeg blir for frekk, eller tar ikke nok hensyn, for humor tar ikke så veldig mye hensyn.

Så det der å tøyle, det er en ting som jeg har oppdaget også med datteren min da, som er psykolog. Hun er jo også sånn som det dukker opp tøystering i hodet hele tiden, altså må hun noen ganger når hun er sånn som dette her da, at hun skal snakke til flere folk, så må hun liksom holde igjen noe tull. Hun var på radioen for en stund siden, og da...

Det diskuterte en nyhetsmelding, og så sa en programleder, det må jo ha skjedd noe forandring, for min far byttet jo aldri bleie, og da sa hun, inni hodet henne, så sa det, så han gikk med samme bleie hele tiden. Men det måtte hun tøyle,

Og da kjente jeg meg selv igjen, sånn må jeg stadigvæk gjøre, så jeg må holde igjen tullet, fordi at det er en alvorlig setting på en måte da. Og det er jo selv om man er sånn lege i forhold til pasienter og sånt, så noen ganger så passer det å la det passere, andre ganger så må man holde det helt igjen.

Men det har jeg følt at jeg har gjort i sketcher i stedet for å gjøre det i virkeligheten på en måte. Så datteren din, hun liker det? Hun er ganske like med på en god del områder, ja. Og det har jeg tatt med, og ja, da er jeg det jeg er, tenker jeg. Så det er et talent eller en måte å se ting på som jeg følger med min måte og min arv.

Hvordan har det vært for deg å være såpass offentlig som du har vært i så stor del av ditt liv? Har det påvirket deg? Ja, for det første har det vært litt skøy alt i starten, og så har det vært veldig vanskelig en lang periode, og førte vel til at vi til slutt flyttet fra Oslo til Bergen for halve livet siden, fordi det var så kaotisk. Livet mitt ble så kaotisk av å få så mange tilbud og så mye oppmerksomhet.

Så jeg tror ikke jeg har lavet noe særlig for å være offentlig kjendis. Så jeg er veldig dårlig til å være kjendis. Jeg prøver å holde meg unna alt som har med kjendis å gjøre. Jeg er ikke med på noen sånne reality-greier og sånt som har kommet nå.

Fordi det er mer enn nok å vende seg til at man har blitt kjent for det jeg har gjort. Det er mer enn nok jobb å forholde seg til at folk har et forhold til meg, eller det jeg har gjort, eller husker sjanger jeg har lavet, eller har lest bøker jeg har skrevet, eller sier at jeg har lært meg å pusse tennene og sånne ting. Man kan ikke forholde seg til det egentlig. Men det å ha fått en sånn status i vårt samfunn og det norske samfunnet,

Og som kanskje er utgangspunktet for denne Sankt Olavs-greiene, det tenker jeg er at det er jo en anerkjennelse at jeg har tatt det på alvor. For det kjenner jeg på at jeg tar det veldig på alvor, det at jeg er noen ting for folk, at det har vært noe inspirerende ved det jeg har vært. Og derfor fortsetter jeg, og derfor har jeg lavet denne boka sammen med Kristian Ea også, fordi at jeg lavet først denne «Kroppen for voksne»,

Og så denne resten av livet som handler om hvordan skal man forholde seg til at livet er veldig langt, og det blir lenger jo bedre vitenskap vi får på medisinsk side, jo mer kunnskap folk får om at det å spise og ta vare på kroppen sin, det gjør at man tar vare på hele seg, for at kroppen er jo utgangspunktet for at vi lever i det hele tatt.

Så det å overse at det du spiser, og måten du tenker på, og den måten du oppfører deg på, den gjør at du får det livet du lever. Og det er jo noe som har gått igjen hos deg, at du er opptatt av at vi tar ansvar for eget liv og egen helse. Ja, i den graden kan det. For som lege oppdager man at det er mye trist at mange har vært veldig uheldige.

med enten sånn livet har blitt, eller fordi ulykkene de har vært utsatt for, eller fordi de har genmateriale som fører til noen ting i en situasjon, eller fordi at de ikke har visst om at dette her påvirker livet ditt. Og så kommer det litt sent i livet, hvor veldig mange av oss blir pasienter på en eller annen måte, og så blir de veldig syke, og så forandrer det veldig stor del av livet deres. Og hvis du har vært uheldig, at det er ikke noe du kunne gjort med det på en måte, så er det liksom...

Da er det rent, tenker jeg, og da får man bare forholde seg til det som lege. Men hvis du da har gjort ting som du bevisst vet at ødelegger for kroppen din,

Og det er det mange ting vi vet av nå etterhvert, så må den kunnskapen ut til folk. Da kan ikke det være noe vi leger sitter og holder for oss selv. Vi må finne kanaler ut til folk, så vi kan både trøste dem, motivere dem til å gjøre endringer, hjelpe dem over kneiker, fordi det er motstand i alt som du ikke er motivert for. Og jeg blir så glad for at du sier dette. Det er hyggelig. Jeg setter skikkelig pris på at du sier det, fordi

For ikke så veldig lenge siden så har det vært en del kronikker om min podcast. Det er jo lege, og blir det en offentlig person, noe som er en del av det å drive en podcast når man når ut i så mange. Og en av kronikkene som ble skrevet, så var det en medieviter som mente at vi leger, vi bør egentlig ikke uttale oss i media, fordi at

det er så lett å mistolke det vi sier. Så vi skal helst si det en til en inne på kontorene. Og jeg stusset litt over det. Jeg tenkte sånn, hvis ikke vi som har kunnskapen er der ute og åpner samtaler og deler kunnskap, hvem er det som tar den plassen da? Ja, for dette er jo et veldig toegensvei. Jeg er litt enig i det at vi burde ha sånne en til en samtaler hvor det er tilpasset

Sitter du med en pasient som har premisser som er helt andre enn befolkningen flest, så bør jo de få en kunnskap som er tilpasset dem. Og det bør gå gjennom vår erfaring eller vår kunnskap. Men som man skal snakke til mange mennesker på en gang, så er det mye vanskeligere, fordi at den blir misforstått på veien. Det blir jo misforstått i en-til-ens-antaller også. Så det blir misforstått på veien, og hvordan kan man lave filtre som gjør at det ikke blir så veldig misforstått? Ja.

Det er det jeg jobber med hele tiden da. Kan jeg si at, ja, sånn opplever jeg det, men tenk nå over dette her og her, altså kan vi se om du kan finne noe som hjelper deg i resonemanget om dette her. Så det å lave bilder til folk som er sånn at, ja, men sånn virker faktisk kroppen, eller sånn virker sinnet på kroppen, eller sånn virker bakteriene som du går rundt med på sinnet ditt, eller sånn virker maten du spiser på, hvordan du utvikler deg, altså alle disse tingene som ...

Man kan google seg helt ut i toka på for tiden, altså er så mye trollete kunnskap som ligger ute på nettet, og som forvirrer enda mer så han som har skrevet den der kronikken da. Må jo holde det opp mot hverandre. Skal vi la bare trollene få lov å bestemme, som sier at ja, du kjøp dette kollagenproduktet. Kollagen er jo bare slintrer.

Slintere er jo i alt kjøtt som du spiser, så hvis du spiser slintere og ikke bare tar dem ut, så får du kollagen. Men det som skjer i kroppen er at kollagenet vet du ikke hvor du skal, så kollagenet brytes jo ned i maven, og så settes det sammen av de delene av kroppen som trenger litt mer kollagen, hvis de trenger det, og hvis de får plass til det, og hvis de hjelper.

Så hvis du tror at du tar og spiser et hudprodukt hvor huden bare finner det i kroppen, og så putter det der hvor du har strikker som ikke er så tøylig lenger, så stemmer det ikke. Og derfor må vi si at det å kjøpe kollagen, det er stort sett veldig dyr avføring. Og så har jeg lavet et bilde av de som hører på at jeg sier dette, som gjør at kanskje skal jeg lære meg litt mer om hvordan kroppen behandler det jeg spiser. Ja.

tenker jeg. Og det å lave sånne tankerekker, som da både appellerer til at du fniser litt av det, men jeg ser jo at du skjønner at det er riktig med din kunnskap, det er det ikke alle som da tar det der siste, men det visste ikke jeg. Og da må du kanskje sette sammen de tankene du har rundt dette på en ny måte, og si at så kollagen hvis jeg spiser det, det hjelper altså ikke på huden min. Nei, det gjør nok ikke det.

men det at du har produkter som er i kollagen i kroppen din, så at den kan produsere det hvis den trenger det. Og da må den også ha noen enzymer, og da må den ha noen vitaminer, og da må den ha noen andre stoffer som ikke er i det du kjøper da.

Ja, for det, blant annet dette med mat og ernæring, det tar dere jo opp i resten av livet. Dere sier det at det med kostholdet betyr jo noe i alle strinn, men man må jo være ganske nøye etter hvert. Ja, for det, altså er du et barn, så kan du nesten spise hva som helst. Når du er barn, så får du i deg det du trenger omtrent, både fordi at du tar det, men også hvis du slipper barn til å

ulike typer mattyper, så vil de ta mer av det de trenger. Jo mer voksen du blir i hjernen, jo mer du blir fristet av at du blir giret av å få sukker, at du blir glad i fett og sukker, at hjernen sier, jeg er kjempeglad i dette der, så går det helt fint. Så lenge du har en annen livsstil enn det vi har nå for tiden, så lenge mat er mindre tilgjengelig enn det det er nå for tiden, så lenge din kropp var i et helt annet tidsepoke,

så ville det å få tak i sukker og fett være helt topp, for da kom du over en sultgrense, og kanskje fikk deg noe mer næring, eller i hvert fall kalorier du trengte. Nå er jo

Hele verden er full av tilgjengelig dårlig mat på hvert eneste gatehjørne, og du blir hele tiden minnet på, hvis du er sulten, kom hit og spis, spis litt, ikke vær sulten, ikke vær sulten. Når sult er en aktiv del av kroppens styringsmekanisme, og det å være sulten, og det å faste da, i verste fall holdt jeg på å si, det er bra for mekanismen din. Og jo eldre du blir, jo mer vil det måtte reguleres av at du spiser litt mindre,

Vi har litt større pauser mellom mat og ikke mat. Det at du blir mer nøye med hva du spiser. Og mange gamle spiser jo veldig, veldig dårlig. De får i seg masse kalorier og veldig lite næring. Så det å få i seg næring kan være essensielt hvis du blir eldre. Det å få i seg mat som man blir ordentlig mett, og ikke få i seg

særlig for mye sukker da, for det er for mye sukker i alt vi spiser. Og så tar det plassen til de viktige byggeklossene vi faktisk trenger, og man vet jo at når man blir eldre så tar man opp mindre av proteine, byggeklossene, altså det blir viktigere rett og slett, og det

Og dette starter ikke i 70-årene, det er gradvis mot pensjonistalderen så skjer dette. Ja, og så har det samtidig blitt dårligere og dårligere mat å få tak i. Det blir billigere jo dårligere mat det er på en måte. Hvis du har veldig lite mulighet til å kjøpe mat for pengene dine, så får du dårligere og dårligere mat for de pengene. Så det der at vi...

møtes av veldig mye dårlig mat, i motsettning til hvis du laver maten selv og går tilbake til det som er utgangspunktet for maten, kjøtt eller grønnsaker, og laver den maten selv, så bevarer du veldig mye mer av næringen enn hvis du kjøper en ferdig rett et eller annet sted som er lavet på en eller annen type fabrikk, en matfabrikk.

Og særlig hvis den er lavet i utlandet et eller annet sted, og særlig hvis den har vært gjennom veldig mange prosesser. Jeg pleier å si at cheese noodles er det aller, aller dårligste matproduktet de kan få i deg, for det inneholder sukker og fett, ikke noen næring, maisen er bare puffet bort, og det er veldig, veldig dårlig mat. Så hvis man blir mett av...

veldig dårlig mat, så får man i seg kalorier og ikke noe næring. Dette var den dystre siden av det, men hvis du gjør sånn at du tenker, hva er dette lavet av dette produktet? Så går du tilbake enn i kjeden på en måte, og sier at det er lavet av ris, ok, da skal jeg bruke ris. Og så er det ost, ja, da skal jeg bruke ost, altså ordentlig ost, ikke den som er prosessert og lavet i det der produktet som er der til slutt. Så da kommer man mye nærmere

det organiske utgangspunktet, og mye nærmere kilden for å få i seg den næringen kroppen trenger. Så dessverre er det jo sånn at de tingene vi laver nå for tiden, de dyrker nå for tiden, det dyrkes på veldig ofte et jordsmål som er ganske utarmet, sånn at selve det utgangspunktet for produktet var mye, altså grønnsakene var mer næringsrike for 100 år siden enn de er i dag. Det er litt sånn trist, det betyr jo da at man må

Jo nærmere du kommer et som

er dyrket på et sted og på en måte som har tilsatt veldig lite gifstoffer, jo bedre er det for deg. Så det å være nøye med hva man spiser blir da enda viktigere jo eldre du kommer, hvor maten blir mer og mer viktig for deg. Fordi at kroppen ikke har den samme motstanden som den hadde tidligere i livet. For vårt immunapparat, det svekkes. Og jeg tror i den forrige boka så startet jeg med å si at vi dør så sakte at vi tror vi lever død.

som er en måte å se på livet, at det går nedover bakke fra du blir født, for det skal brukes opp, og så når du er brukt opp, så er det ikke mer liv igjen. Og på den andre siden, så tror jeg jeg skrev til på slutten, at en dag skal vi dø, alle de andre dagene skal vi leve.

som sier noe om at det er jo livet vi er i, så det må vi finne best mulig måte å nyte på ut fra akkurat den posisjonen vi er i, og på seg selv så kjenner man jo ingen andre.

Er det sånn takk for meg, og nå må jeg gå? Nei, dette var veldig fint å høre på. Veldig, veldig gode ord. Og det tror jeg, altså, vi kunne laget en egen episode bare om dette med mat, for det er jo noe vi begge bryr oss veldig om. Men jeg blir særlig bekymret når vi vet at maten man får nå på aldershjem er

ofte ultraprodusert på fabrikker langt unna, i stedet for det som man produserte før. Men jeg har vært på sykehuset i en periode hvor det var veldig, veldig dårlig mat. På 70-80-tallet. Så det har vært i mange, mange år. Og det var noe sånn der kokt dabbsjøkken, kokt og utkokt mat som ikke var noe... Jeg vet ikke hvor næringsrikt den var, men jeg vet i hvert fall at den var ikke delikat, og det var veldig vanskelig å få pasienten til å spise den. Altså bare

Jeg skjønte, det er en kjempeviktig tid å få gi seg god mat. Ja, og du må jo se godt ut, og man må spise den i en sammenheng hvor det er hyggelig å spise.

Altså alle de tingene må gå sammen, og nå har jeg vært i Tromsø på et sted hvor de har ansatt veldig gode kokker til å preprodusere mat for sykehus, som laves rett ved sykehuset, og som også laves av folk som vet hvordan de skal presentere det. Og det er jo, da blir jeg veldig glad at det tar så på alvor det å gi syke mennesker bra mat. Så det finnes jo folk som nå etter hvert sier at jeg vil gjøre noe ordentlig for det stedet jeg har plassert.

Hvordan kan jeg bruke min kunnskap, min utdannelse til å gjøre noe bra for de som er rundt meg? Og om det er, altså, jeg har jo vært bort til bussjåfører hvor man tenker at han har jeg lyst til at jeg skal kjøre med neste gang jeg kjører buss. For det merker jeg et smil av hele bussen.

Så det har bra folk uansett hvor det er. En elektriker som sier at dette skal jeg ordne for deg, og jeg skal rydde opp etter meg også, og forklare deg hvordan jeg gjør det. Fy søren, jeg blir altså så glad av flinke folk som gjør ordentlige jobber, og jeg tror vi trenger flere av de

på alle steder, og det kan vi oppmuntre dem til. Alle sammen kan oppmuntre hverandre til å gjøre en bra jobb, ved å si at det der likte jeg veldig godt, det der synes jeg du skal jobbe litt med. Men så handler det jo også om at betingelsene, at samfunnet legger til rette for at vi mennesker spiser god mat, så vi har energien til å gjøre den gode jobben, at vi får nok søvn. Vi søvn to timer mindre i snitt enn vi gjorde for hundre år siden. At det er

Norske ungdommer søver i snitt 6,5 timer i ukedagene. Det blir ikke gode fremtidsutsikter av det. Nå har vi dekket mat, skal vi si det. Så har du søvn som du trakk opp nå, som jeg synes er kjempeviktig. Som begynner helt fra om barn klarer å få til å roe seg selv, sånn som foreldrene roer barna når de bysser. Vi har lavet masse kultur rundt det, å bysse folk og få dem til å sove.

Så det å, for det var derfor jeg lavde flodeprogrammene, var egentlig for å lave en sånn rolig stund rundt det og gå og legge seg. Og det å få integrert, få internert det i seg selv, hvordan kan jeg roe meg selv når det ikke er foreldrene mine som bysser meg lenger. Det å få til det og si til seg selv, jeg trenger hvile, hvordan skal jeg få til det? Det burde alle ha lært. Så hvis du ikke har lært det, hvis ikke du har hatt en

En barndom hvor noen har slått av TV-en i tide, når noen har lest for deg fra en bok, hvor noen har satt lys på som er mer gult, hvor man kommer nærmere bålet og roen, og nå merker jeg på søvnen min også at det er nesten sånn man kan sovne av den. Det å legge ned stemmen, det å snakke litt slik sakte, det å i det hele tatt gi plass for søvnen,

Det starter jo morgenen, selvfølgelig, som du også vet. Hvordan man oppsøker utelyse, og er ute og beveger seg, og ender opp i et trygt rom, hvor du føler at du blir tatt vare på, og hvor du klarer å roe deg selv. Så det der er også, så kan man si sånn historisk, ja, før så man mer, ja, men man så jo ganske mye

også fordi at du satt i dårlig lys, og så måtte du sove, og så våknet du midt på natten, og så hadde du en våketid hvor du igjen jobbet litt i 3-4-tiden. Det var jo annerledes måte å leve på. Så jeg tenker at vi må jo finne hvordan skal vi leve i denne tiden vi har nå, med den teknologien vi har rundt oss. Og da må man oppdra seg selv som voksen også, si at ...

Dette her, nå skal jeg gå over til en annen type musikk, altså om kvelden da. Nå skal jeg gå over til en annen type bruk av lys, fordi at ellers så får jeg ikke roet meg, ellers så blir jeg liggende og har tankekjør. Så i natt, hvor jeg synes jeg, jeg våknet av at jeg hadde veldig sånn tankekjør, for jeg har så mye på tapeten akkurat nå, og så måtte jeg si til meg selv at ja, men det kommer ikke unna, men hvordan skal jeg liksom bare roe meg selv nå, sånn at jeg

for hvilt. Og noen ganger så er det å si til seg selv, du behøver ikke sove, men du må hvile. Så det er å ikke krampe med at du skal sove, men si at jeg kan ligge her og så får jeg hvile. Og da går det veldig ofte over i søvn hvis man har noen teknikker for det da. Men det der å gi kroppen hvile kan jeg også. Man må selvfølgelig ha i hvert fall tre-fire runder med sånn

soverunder, holdt jeg på å si, sånn at hjernen får gått gjennom det den skal, og

av renselsesprosess, men det henger også sammen med om man har fastet lenge nok, eller om man har spist for vanskelig måltider for den her søvnen. Alt dette handler om, alt henger sammen med alt. Om du har spist nok byggeklasser for å lage disse søvnrelaterte hormonene og signalstoppene, det er alt henger sammen. Men vi vet jo at eldre sliter mer med søvnene sine.

Hva er dine tre beste sovetips? For det første så synes jeg at man skal kjenne etter hvordan liker jeg å hvile.

For det er jo noen som da er sånn som blir mer våkne om kvelden og er veldig sovet om morgenen. Så finn ut om du er et A eller B menneske, eller hva man skal kalle det da. Er du en sånn som kan tilpasse deg ganske lett og bare sove når som helst, eller er du en sånn som må ha soverutiner som er veldig like fra dag til dag?

Og så er det sånn at når vi blir eldre, så blir alt litt sånn, det blir andeles. Jeg kjenner på kroppen min nå også at det er veldig lett for at jeg våkner sånn to-tre tider en eller annen gang. Bare våkner. Og da er det noen neurologiske ting i hjernen også som gjør at det gir impulser til deg at du må våkne fordi at du har urin i blæren. Og der kan du ha noe med hvordan kroppen går igjennom alt sammen i løpet av natten.

og da står jeg oppe og tisser og det tror jeg skjer tidligere enn min alder for de fleste da og da er det bare å gjøre det, ikke slå på noe lys og komme seg så mørkt tilbake til sengen og så si at jeg kan ligge her og så vil jeg og da sover man stort sett igjen hvis man har det inne da men så får man søvn som er man blir lettere å vekke når man er gammel man sover ikke så veldig dypt så lenge

Men kanskje får nok av det dype søvn likevel, med måten vi sover på som eldre. Og så er det ikke alle som trenger å sove like mye som før. Men det handler jo også om hvor mye man gjør i løpet av dagen. Så det henger sammen med det også. Har du beveget deg nok i løpet av dagen til at du blir søvnig nok til at kroppen trenger hvile? Så hvis du er eldre og ikke har vært noe særlig utenfor, eller vært ute og gått, eller brukt kroppen din, så ...

går det utover sjøen også, så sover du dårligere, eller sover du kortere biter da. Men det å sove korte biter når du er veldig, veldig gammel, det tror jeg henger sammen med at

Mot slutten av livet så blir en del ting endret i rytmene i kroppen. Og jeg har fulgt folk til døden nesten som kommer helt til slutt da. Ved at de bare på en måte kikker ut og så lukker seg litt igjen og kikker ut og lukker seg litt igjen sånn mentalt. Og da går de over i noen hvilefaser som kanskje ligner litt på søvn, men ikke er akkurat sånn som søvn. Så...

Det er kanskje sånn det skal være. Vi må jo bare samle på de som har det bra og er gamle. Hvordan har dere det? Nå har ikke jeg vært gammel så veldig lenge, så jeg vet jo ikke hvordan det er å være gammel. Jeg er såkalt pensjonist, men det ble jeg teknisk på grunn av NAV og sånt. Så begynte jeg å ta ut pensjon da jeg var 2-3 år 60, bare av økonomiske grunner. Men jeg jobber jo fremdeles pensjonist.

ganske mye, synes jeg, i forhold til... Så det går litt opp og ned i sånt yrke som jeg er, eller yrkesaktivitet som jeg har. Så min kone er nå ordentlig pensjonert og har ikke noe jobb å gå til. Ja, for hun har vært sjef på litteraturhuset i Bergen. Ja, og det å være sjef på et sånt sted,

Det er en hel døgns jobb. Hun startet veldig ofte fem om morgenen og begynte å skrive meldinger og sånt. Vi la henne sukke før sånn ti-elve om kvelden, og hun leser før hun sover. Det å ha en sånn jobb og så ingenting, det er nesten som å bli arbeidsleder, tror jeg. Ja, hun skriver i boka, sin dagbok, og så skriver hun om sin første dag som pensjonist. Og det er jo litt sånn finulig å gå fra, for det er jo realiteten for de fleste da. Absolutt. At de går fra

A til å, plutselig så har de en hverdag der de ikke har jobb, fra å ha en hverdag på tirsdag der de jobber selv klokka fire, og så plutselig var det ferdig. Jeg tror noen kan ha sånne tilstander tidligere i livet sitt, ved at de for eksempel har fått en akutt sykdom, med rekvalisens, så du er borte fra det som er hverdagen din.

som jobbing. Og så må du inne det igjen. Men først så må du vende deg til det livet som er andeles. Så det som Kristian holder på med nå er jo det de aller fleste går gjennom når de kommer til en pensjonisttid. Enten så har du godt forberedt, og dermed kan stake ut en slags sti for resten av livet, eller hvilken vei det skal gå.

Og det kan være, ja, men først skal vi reise litt, og så skal det reparere på huset, eller så skal det skje det og det, og så skal vi være litt mer sammen med barnebarna, og så skal vi legge opp dagen annerledes, vi skal gå mer turer, eller vi skal møte folk på et annet sted, eller sånne ting. Og så er det noen som har sånne, boffs, her var det slutt. Og noen av de kommer jo inn i et sug av ingenting, så de føler at nå er det slutt.

Det er noen som blir ganske deprimerte av å bli pensjonert også, og det er jo grunnen til at vi har skrevet denne boka også. Her har du en del ting du kan tenke på før du kommer til den fasen, og den fasen kommer nå til allerede i starten av 60-årene, for da er det mange som «Skal jeg trappe ned eller ikke? Skal jeg fortsette å jobbe, eller skal jeg begynne å slutte, eller skal jeg gå ned på en annen prosent, eller skal jeg rett og slett få meg en annen type inntekt?»

Skal jeg gå over og være fast ansatt til å bli selvstendig næringsdrivende? Eller skal jeg nå begynne å lave den kiosken jeg har lyst til? Eller skal jeg nå begynne å være ... Det kan være greit å tenke at dette skiftet kommer likevel. Og det kommer andre. Alder er noe en ting. Så det å bli gammel kommer uansett.

Det er jo veldig forskjellig, men det å bli pensjonert, det kommer liksom som en annen størrelse i livet ditt. Så jeg skal jo også etter hvert føle at jeg blir pensjonert. Jeg vet ikke hvordan det blir, men jeg forestiller meg at det skal bare si mer enn nei og trappe litt mer ned på ...

på å si ja til etterspørselen, eller som stopper etterspørselen. Men hva har jo Kristin gjort da, som har vært så engasjert? Fremdeles nå ganske sånn småforvirret, tror jeg, selv etter at nå er et år siden hun ble porsjonert.

Hun har jo skrevet bok og kommet ut med bok. Så har hun skrevet bok, og dette skal vi jo snakke litt om flere steder. Men det er ikke noe jobb, det er mer et engasjement her, et engasjement der. Men så er det jo en hverdag som tikker og går. Og før så har jo hun, og dette kunne vi snakket med henne om bedre enn meg, men før så har hun hatt jobb

Hatt det privilegiet som hun sier å ha noe å gå til hver dag som hun vet at da treffer de menneskene og da skjer det og det. Og det er jo å ha en jobb. Altså definisjonen er jo at du går et sted og så gjør du et eller annet sammen med noen andre. Det er ikke det lenger, så nå må hun finne på å dele av dette selv. Å fylle dagen med noe som da er meningsfylt. Og for henne er jo det å lese bøker.

meningsfylt, så det gjør den veldig mye. Det gjør ikke jeg så veldig mye, for da blir jeg urolig bare av å sitte og lese en bok. Så det gjør den mye, og så er det å møte folk, og lave avtaler, og ha aktiviteter, vite at om to uker skal vi reise og besøke

det yngste barnet vårt i Danmark, og så blir jo det et prosjekt. Så det å ha prosjekter, eller det å ha noe som man vet at er foran deg, er en del av timeplanen foran deg, den kan jo være veldig annerledes for alle mennesker, men det å ha noe som man vet at er der, også det at jeg er der, jeg synes jo noen ganger at hun sier at hun våkner og så er hun impassjonert, og så ser hun for seg et stort hvitt rom med regn utenfor,

Så tenker jeg og peker på meg selv og sier, men jeg kommer jo til å være i det rommet hvor du er. Og det er jeg jo, selvfølgelig, men det er jo ikke sånn det oppleves for henne som ikke har en egen ting som er bare hennes. Men nei, det blir spennende å se hvordan hun forholder seg til det etterhvert, for det skal jo jeg også gjøre. Og dette er jo faktisk, det angår ikke bare pensjonister, de som blir ufør, ikke kan være i jobb, altså det å finne en måte, for vi er

for vi alle mennesker har behov for å føle oss viktig for noen. Og vi har alle behov for å føle at vi gjør noe med mening i livet. Og det kan jo føles som blir fratatt oss hvis vi for eksempel blir ufør eller blir pensjonist. Hvem er viktig for nå og

Hva kan jeg gjøre som gir meg mening? Og det reflekterer jo dere veldig godt i boka, men hva tenker du? Tenk ikke bare med tanke på en pensjonist, men de som føler at de synes det er vanskelig å finne mening. Dette er veldig fint du sier, for for meg er denne boka som heter Resten av livet, den har jo den titlen fordi at alle har resten av livet foran seg.

Så for meg er denne boka skrevet for folk som kanskje er kommet i nok voksen alder, eller kommet til en overgang. Den første store overgangen som voksne, de fleste opplever på kroppen, er jo kvinner som kommer i overgangsalderen. Altså når du er sånn 40-50, eller litt frem og tilbake der, så kommer du til å tenke, åh, nå gjør kroppen noe med meg, nå gjør livet noe med meg.

Og det kan være veldig ulikt når folk opplever noe sånt nå, men det å være forberedt på at veldig mye i livet er overganger, det er at barna flytter ut, eller at du blir skilt, eller får en ny kjæreste, eller skal flytte et annet sted, altså alle disse tingene,

handler om endringer og overganger, og det er det egentlig boka handler om for meg. At vi er alle utsatt for at livet putter oss i overgangsfaser da.

Enten det er noe som skjer med kroppen, eller med sinnet, eller med det rundt deg, eller at du kommer i en krise fordi at du bor et sted hvor det er rasende et hus, eller alt mulig sånt, gjør at vi kommer i en slags overgang mot noe annet. Og det filosoferer vi mye rundt, og også om de ulike aspektene av at alderen kommer deg i møte.

Jo lengre ut i boka du kommer jo, hva skal jeg si, jo nærmere alderdommen kommer du. Men jeg mener at det gjelder, altså det er noen som kjøper denne boka fordi de gir den til mor og far som er over 80 år, og så tenker jeg, ah, kan ikke du lese denne boka litt først da?

Fordi at du er jo nå 50 eller 60, så ikke gi den til en mor som er 80, les denne boka, for dette handler om overganger som du kanskje opplever selv. Og så kan du få litt støtte på at, ja, sånn har det vært. Eller få litt initiativ til, å ja, kanskje jeg bør endre litt på dette her, for dette blir viktig nå. Så for min del så har jeg gjort en del endringer de siste årene som jeg tenker, det ville ikke jeg gjort tidligere i livet.

En ting er at du pusser tennene dine og vasker deg og skifter klær og gjør huset rent og alt det der. Men nå har jeg begynt å tenke på, bør ikke jeg gjøre noen ting for hjernen min sånn at den får noe nytt å tygge på? Ikke bare bearbeide det jeg kan, men lære meg noe helt nytt.

Og kanskje jeg bør gjøre noe med vedlikehold av kroppen, sånn at den ikke stivner til, sånn at man føler seg mer stiv når man blir eldre. Sånn at jeg får beveget på alle leddene systematisk, og opprettholdt en del av muskulaturen systematisk. Sånn at nå gjør jeg morgengymnastikk, som tar en kvarter av 20 minutter. Og så lærer jeg fransk på en app, som tar meg kvarter om 30 også. Og hva er det til?

Og det å lære seg fransk, det er virkelig motstandig for meg. Det kunne jo vært sånn at jeg lærte meg å spille piano eller et annet instrument. Eller bare det å lære seg noe som man ikke kan, som er litt motstandig. Og det å gjøre morgengymnastikk, for meg så gjør jeg øvelser som er sånn, jeg gruer meg litt til den delen av det jeg skal gjøre, men så gjør jeg det likevel. Og det å

Det å si til deg at dette er en investering for at jeg skal ha det bra litt lenger frem i livet. Jeg har et mål om å bare ikke gå ned trappetrinn, men gå ned en sånn sakte sklige, sånn at jeg ikke får de store overgangene som jeg ikke må, hvis jeg ikke brekker et bein eller gjør noe annet som er en annen stor overgang. Ja.

Jeg har tenkt på en som har vært veldig betydningsfull i mitt liv, min farfar, han Torbjørn. Han ble 96 år før han takket på seg for fire år siden, så han rakk akkurat ikke å bli 100. Han er en utrolig festlig fyr, og han var veldig leken, veldig engasjert, spilte bridge til nesten siste uka før han takket på seg. Han var veldig opptatt av det der med å

gjør noe. Gjør noe med Ines Hult. Han bodde jo alene i nabohuset i veldig, veldig mange år. Men han var liksom alltid i

et eller annet, han hadde alltid et eller annet prosjekt, han hadde masse unge venner, for alle hadde jo dødd ifra han, så han hadde masse unge venner, han gikk den turen til Sortland som tok to kilometer frem og tilbake, og fôr på kafé hver eneste dag, møtte på folk, skrev han, han hadde masse sånn teorier han drev å skrive på på kaféen hvis ikke han hadde noen å prate med, bare den der livsgleden han hadde under alle

alle å ha, til de blir 96 og taker for seg. Og jeg håper at jeg kan få en sånn alderdom, fordi det var så god alderdom. Han hadde det så bra og så artig i livet. Og det tror jeg veldig mange flere kan få. Ja, jeg tror ikke dette er alderdom,

aldersbestemt, og det er bare lov å ha det gøy når man er 40, liksom. For jeg synes jo, ærlig talt, at jeg har det faktisk mye bedre på veldig, veldig mange områder nå, når jeg er 73 år, enn jeg hadde da jeg var 40. Så jeg synes jo det er det er hva man gjør med hver epoke i livet, på en måte. Hvordan man finner seg til rette i den. Jeg merker nå kanskje at

Nå bor vi i en by, og jeg går jo veldig mye de samme turene, jeg er jo på mange av de samme stedene, og det jeg savner litt grann er å være mer nær naturen, altså ikke i en by. Og noen ganger så kan jeg komme til å lengte til sommerhytta vår, hvor det alltid er noe, det må laves noe ved, eller det må graves et eller annet sted, eller flyttes en stein, så det må alltid gjøres noen ting. Og det å gjøre noe fysisk,

er veldig viktig for meg, kanskje fordi jeg er mann, men jeg får lyst til å gjøre noe med hendene. Så det å, jeg skjønner at det er veldig mange eldre menn som begynner å pusse opp, eller lave noen ting, eller snekre noen ting, eller altså gjøre noen ting som er fysisk, og ikke bare sånn, ja, jeg kan jo vaske hus, og det er jo noe fysisk det også, jeg kan jo, det er mange ting jeg kan gjøre i et hus i en by også, det er ikke det, men det der å,

være litt nærmere naturen, så jeg gleder meg litt til at vi skal på tur. Om to uker så skal vi på fjellet, og så etterpå skal vi til Danmark til yngstebarnet vårt, og der er det alltid noe å gjøre fysisk, for de bor i et litt komplisert sted av landet, så de må der bære sin vei, og det må liksom holdes på med noen ting, og de har noe kjøkkenhage, så jeg tenker altså at de fleste av oss, når man kommer i alder, så må man liksom sitte med hva er det jeg egentlig savner nå?

Og hvis det blir bare tomt, så tror jeg for det fleste at det blir veldig mangelfullt. Så det der å finne på noen rutiner som man kan tenke, jeg skal i hvert fall gjøre dette først, og så skal jeg

Så vi får se om jeg treffer noen da, når jeg er ute og går en tur, eller skal gå på en kafé, eller jeg skal gjøre et eller annet hvor jeg treffer noen, eller jeg skal ta et initiativ til at jeg har dere lyst til å komme til aftens til oss, eller ikke det der med. Vi har funnet ut at det å invitere barna våre og barnebarna til søndagsmiddag, det er et forsvert prosjekt. For da kan ikke alle, og da skal det noen ting annet til, de skal være med noen venner og sånt nå. Så vi har funnet ut at det å lave søndagsaftens-

passer de den bedre, og det er et litt mindre prosjekt, men da er det også sånn at da får vi mer tid til å prate sammen, og da er vi nå begynt å lave tema for samtaler også med barnebarnene våre, som er en utrolig grei måte å få nye tanker på som gammel da. Så det der å treffes over grensen, som også Anna, datteren vår, holder på med med sin generasjonsting,

De prøver å få denne bydelen deres til å være mer aktiv mellom, de laver jo sånn rave, altså morgen rave, for folk kan gå ut til lokalet og danse liksom om morgenen, og der kommer det gamle og unge folk i rullestol og alt mulig. Så det der er også...

å få til det å være med på ting som eldre, hvor man ikke bare skal være sammen med folk som er gamle, for det er et eller annet veldig rart når det begynner i skolen at du må være venner med folk som er på din egen alder og ikke være sammen med de som er eldre eller yngre enn deg. Det er rart. Så vi har liksom...

lavet for mange kakelager i dette samfunnet, hvor det er avstand mellom oss, og det der å få nærhet mellom flere generasjoner eller flere typer mennesker, det er en god ting å starte på. Jeg ser det. Min far ble pensjonist for veldig kort tid siden.

Og jeg ser at nå får han mer tid til å gjøre, han hadde noe å si til dagens spørsmål. Mine foreldre fikk fire unger på fem år, så vi var veldig tett. Og hver middag så hadde vi noe å si til dagens spørsmål. Vi fikk lov å stille et spørsmål, og så skulle han prøve å finne ut av svaret, og hvis vi ikke fant svaret, så gikk vi ned og hentet leksikon. Og det var veldig stimulerende for oss, for vi ble veldig nysgjerrig.

Og jeg ser at han har tatt dette med nå til sine barnebarn, mine gutter da, at han sier, ja, dagens spørsmål. Og jeg ser at mine gutter får så mye godt ut av å være i lage generasjon over meg. For at det bringer så mye annerledes

annet på bordet. Vi trenger hverandre. Det er ikke bare de eldre som trenger det yngre. De yngre trenger også å være i kontakt med de som har litt mer livsvisdom og litt annet perspektiv på livet. Og det tror jeg vi har mistet litt i dagens samfunn. Og jeg håper vi får det litt mer tilbake. Ja, altså, jeg har jo veldig lyst til å få kontakt med noen som er såkalt dyre,

nye landsmenn, for vi er jo bare stort sett sammen med de som snakker mitt språk og som jeg har vokst opp med eller er i nærheten av som naboer og sånt nå, men det der å få kontakt med noen som er andre enn deg det er ganske vanskelig og det å finne sånne kontaktpunkter kan jo være at man kan begynne å prate med noen som står i en butikk og stille noen spørsmål som ikke bare har med butikken å gjøre, men hvor bor du ennå, så begynne å snakke om andre ting da

Og så har vi begynt også med barnevernene våre, så nå begynner noen av dem å bli ganske ungdomsaktige. Og de kommer litt sånn spontant innom oss. For et par dager siden så hadde en som var eldst av dem inne og spurte om han var sulten, og så fikk han noe mat, for det er alltid bra med å ha et måltid i nærheten. Og så skulle jeg på en konferanse hvor jeg skulle...

snakket om lek, og viktigheten av å leke hele livet. Og så spurte jeg, var han forbant med lek? Hva han syntes var lek, og hva vitsen var med det? Og han hadde...

helt adekvate tanker som jeg kunne ta med meg til den konferansen, fordi han snakket om at det var det han syntes var gøy, som han bare hadde lyst til å gjøre, at det var lek. Og da driver han med parkour som er sånn. Og det er det en gruppe som gjør, hvor han er litt trenet for det andre og sånt. Da hopper de på objekter ute. De blir jo kjempegodt trent. Og så det han sa var at

det er jo lek for meg, sier han. Og det som var gøy med det, var å gjøre det sammen med noen. Så

lek å være sammen med noen, og da fikk du assosiasjoner til andre ting, hvordan er man spontant glad i å være sammen med noen, hva er det vi gjør da? Og noen leker jo med ord, ikke sant, men han lekte ved å, han lærte bort noen ting, som han syntes var så gøy å se at noen fikk til noen ting som han hadde lært dem, for da ble han både glad og har lært bort noe. Og igjen så er læring og lek henger veldig nøye sammen, du skjønner ikke verden hvis du ikke leker, og finner ut av hvor grensen går, eller hva som er balanse eller ikke.

Og igjen så associerte det videre, så begynte han å snakke om, han gamer veldig mye, og da sier han at han har fått venner i andre land, og så sier jeg, ja, men du treffer dem jo ikke. Så snakker de sammen, når de gamer, så snakker de sammen også, og så har han funnet ut at det er mye bedre hvis han gir kine avatare egenskap som er hyggelige, og da er han lettere for å vinne, og han kommer mer inn i leken.

At det der å bare vinne er ikke noe gøy, men hvis han vinner på en hyggelig måte, så er det flere som vinner sammen med han og sånt nå. Og det er jo en måte å være venner på, og så har han fått noen venner i veldig mange land faktisk, han viser på kartet for han kan se dem på telefonen sin hvor de er enn. Så tenker jeg sånn, det er jo en ny måte å få venner på venner som han ikke ser.

er sammen med men kan prate med og det er jo veldig ofte det vi gjør når vi snakker med våre venner som vi ikke treffer fysisk men ringer på telefonen til eller skolevenner du har som du ikke treffer så ofte, så er de jo der og han har sine venner et helt annet sted så sier han sånn det som er så fint er at hvis jeg kommer for eksempel til det landet og går meg bort så har jeg alltid noen jeg kan ta kontakt med som kan hjelpe meg litt da det er så fint og så tenker jeg

Tenk så fin ny teknologi er når man får forklart det sånn fra et mye yngre menneske, så blir det ikke sånn «Det er kjempefarlig med teknologi, og det er bare i veien, og nå må jeg klare dette selv, jeg må gå i banken selv, altså alt skjer teknologisk». Tenk om hvis jeg skal tenke andres på «Dette er en måte å skaffe seg venner på».

så kanskje også eldre folk kunne bruke teknologien mer til å få kontakt med noen som de plutselig bare kan treffe, for de har tid. Ja, nå har jeg snakket så lenge med han her fyren, jeg liker han veldig godt, men han bor på Gjeilo da. Jeg kanskje skal ta toget til ham, eller kanskje skal treffe ham. Så kan det bli en ny venn som du har skaffet deg uten å ha gått i klasse med ham for eksempel. Så det er jo, jeg synes...

Så det der at det å lære ting, altså ikke bare tenke på oppdragelse som at man skal dra noen ting opp, men at man også skal bøye seg litt ned til noen som er under oppdragelse av samfunnet, og lære av en annen generasjon, det tenker jeg det er. Det er en ting man kan lære for resten av livet.

Hvis du tenker annerledes, så vil hjernen forandre seg, for hjernen er bare et organ det også. Hvis du bruker det annerledes, så bruker du deg selv annerledes. Jeg var en sånn hjerneforsker som sa at jeg er så lei av forskning på hjernen, for den er jo bare et organ. Det er jo deg som lærer, det er ikke hjernen som lærer. Du lærer med hele din personlighet, og din personlighet kan du jo.

tenke andres på og forandre litt på ettersom hvilke talenter du har da sånn at det å ha med seg nysgjerrigheten, endringsmuligheten og det å tenke nytt om ting det har vi jo med hele livet og det går da an å ikke la stivne når du blir gammel sånn som alt stivner litt grann når du blir gammel til og med leddene jeg kjenner jo det når jeg rører på leddene så sier det knikk første gang, knikk andre gang

Men ikke knikk tredje gang, og fjerde, og femte gang om morgenen. Så det der å vite at jeg river over noen bånd som disse aktive cellene mine har lavet i løpet av natten, det at det rører på meg selv, kan jeg tenke også sånn er hjernen, den trengs å røres på hele tiden. Du må tenke nytt om ting. Du må smile til noe som da ser ut som et stengsel, men da går det heller litt i møte da.

Ja, og jeg tror virkelig at vi alle får et rikere liv hvis vi lærer oss nye måter å tenke på, og bare lærer oss litt mer kunnskap om noe du virkelig ikke har satt deg inn i før. Men Trond Viggo, det har vært skikkelig fint å snakke med deg om mange forskjellige temaer, men hva tenker du til de som lytter på? Hva tenker du skal til for å leve gode liv også?

også ut i alderdom, men hva har du lyst til å legge vekt på her på slutten for litt da? Jeg tenker at det der å det er en ting som heter count your blessings, liksom, vær glad for det du har da. Og det kan være vanskelig å være når man blir gammel, for det er mange ting som kan stå imot, eller du føler at, ah, dette her begrenser livet mitt. Men hvis man tenker sånn at, hva er det jeg har, hva er det egentlig? La oss si da, hvis du har begrensninger i kroppen, eller begrensninger i

i livet ditt da. Tenk at, men hva er det jeg har av restfunksjon? Hva er det som er igjen da? Hva er det som jeg kan jobbe med? Hva er det som er mitt? Og som jeg kan gjøre noe med? Da dukker det opp en del ting på lista da. Så vi går gjennom i denne boka også. Hva er det jeg kan gjøre for at jeg skal ha det best mulig i denne delen av livet? Det som ligger rett foran meg.

Og da kan det være for eksempel at du er i ganske dårlig form, at du bør gjøre et eller annet, og da bør man ikke gjøre noe svært, men gjøre bitt litt, som er litt bedre enn det du gjør til vanlig. Hvis du har heis, gå en etasje, og så ta heisen de to andre. Eller hvis du er sånn, eller hvis du går...

Hvis du har bil, sett den fra deg og gå en tur i stedet en gang. Bruk den tiden til det. Det er sånne små ting man kan gjøre ved kroppsbevegelse. Hvis man har litt begrenstet ting i hjernen, jeg er sammen med folk som jeg blir veldig sliten av å være sammen med, er du sikker på at du skal trappe ned en del av vennskapene dine og lete etter noen andre i stedet?

Det er så masse bra folk der ute. Det er det, og de melder seg ikke på hvis ikke du melder deg på, så du har nødt til å ta noen initiativer, og det der å få orden på sånne ting som, ja, men dette her har jeg ikke gjort noe med på lenge, nå har jeg det som en mulighet.

sånn at man kan si at dette her har jeg lyst til dette er noe jeg lengter etter enten det er å

å få fred i sjelen sin, eller om det er å få litt bedre trening i kroppen sin, så er det alt kan man gjøre litt med. Og det å gjøre en liten forandring, det er stort sett starten på all motivasjonen for å gjøre litt mer. Men da kan man i hvert fall finne ut hvilket nivå man er på, hvor man har lyst til å være. For det der å lete etter muligheter i stedet for begrensninger når man blir eldre, det tror jeg er et kodeingang til å

og få at resten av livet også blir en bra del av livet.

Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å være her i laget også, Trond Viggo. Hvor kan mine lytter da finne boka? Hvor kan de nå det? Boka heter Resten av livet, og den er ute i bokhandler nå, og lett å få tak i, så vidt jeg vet. Og så er det på nettet, så går det inn på frisk forlag, så ligger det der også. Hvis man ikke har en bokhandler i nærheten, så får man den tilsendt.

Fantastisk. Og til det er så litt at jeg tenker at dette var en god episode, og jeg har lyst til å dele den med noen du er glad i, så gjør det. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og meg kan dere nå på dr.annette dragland på Instagram, eller annettedragland.no. Jeg har begynt med nyhetsbrev, som jeg synes er veldig artig å dele kunnskap sånn. Så med det så sier vi tusen takk for i dag. Vi ønsker dere en kjempefin dag. Ha det godt.

Nevnt i episoden

Northern Playground

Norsk klesmerke som tilbyr slitesterke klær i naturlige materialer med gratis reparasjon, og er sponsor for episoden.

Grynløkka

Sted i Oslo hvor Northern Playground har sin fysiske butikk.

LEGEROMLIVETID

Rabattkode som gir 10% avslag på varer fra Northern Playground.

Leger om livet

Tittelen på podcasten som Anette Dragland er vert for.

Anette Dragland

Utdannet lege og programleder for podcasten 'Leger om livet'.

Trond Viggo Torgersen

Lege, artist, forfatter og programleder, gjest i episoden.

Spellemannsprisen

En av de prestisjetunge prisene Trond Viggo Torgersen har vunnet.

Guldrutens hederspris

En hederspris Trond Viggo Torgersen har mottatt for sitt arbeid.

St. Olavs Orden

En kongelig norsk utmerkelse Trond Viggo Torgersen er utnevnt til kommandør av.

Kristin Helle Valle

Trond Viggo Torgersens kone og medforfatter av boken 'Resten av livet'.

Resten av livet

Bok skrevet av Trond Viggo Torgersen og Kristin Helle Valle om aldring og livskvalitet.

Kroppen for voksne

En tidligere bok skrevet av Trond Viggo Torgersen.

Oslo

By Trond Viggo Torgersen flyttet fra på grunn av et kaotisk offentlig liv.

Bergen

By Trond Viggo Torgersen flyttet til fra Oslo for et roligere liv.

NAV

Norsk statlig etat som behandler pensjonsspørsmål.

Litteraturhuset i Bergen

Sted hvor Kristin Helle Valle var sjef før hun ble pensjonist.

Danmark

Land hvor Trond Viggo Torgersens yngste barn bor, et reisemål for familien.

Anna

Trond Viggo Torgersens datter, som er psykolog og jobber med generasjonsmøter.

Torbjørn

Anette Draglands farfar, som levde et langt, aktivt og inspirerende liv til han ble 96 år.

Sortland

By Anette Draglands farfar gikk daglige turer til for å møte folk.

Frisk Forlag

Forlaget som har gitt ut boken 'Resten av livet'.

Kollagenprodukter

Kritisert som ineffektivt og dyrt for hudforbedring, da kroppen bryter det ned.

Ultraprosessert mat

Mat med lav næringsverdi og mye sukker og fett, som er uheldig for helsen.

Søvn

Viktig aspekt ved helse, spesielt for eldre, og diskuteres med tips for forbedring.

Morgengymnastikk

Trond Viggo Torgersens daglige rutine for å holde kroppen smidig og forebygge stivhet.

Fransk

Språk Trond Viggo Torgersen lærer på en app for å stimulere hjernen og lære noe nytt.

Parkour

Fysisk aktivitet som Trond Viggos barnebarn driver med, fremhevet som en form for lek.

Gaming

Måte Trond Viggos barnebarn får venner fra ulike land på, understreker teknologiens sosiale potensial.

Teknologi

Diskuteres som et verktøy for å skape nye sosiale kontakter, spesielt for eldre.

Intergenerasjonelle møter

Viktigheten av kontakt mellom ulike aldersgrupper for gjensidig læring og berikelse.

Deltakere

Vert

Anette Dragland

Gjest

Trond Viggo Torgersen

Sponsorer

Northern Playground

Poeng

Jeg har nok vært til tide litt for mye av alt, og sånn at det har blitt noe harelab på hjemmefronten.

Refleksjon over balansen mellom karriere og privatliv.

Det må være noe vits i det jeg gjør. Det må være en mening med det jeg driver med. Det må gi noe, ikke bare til meg og min utvikling, men det må gi noe til det stedet jeg er plassert i verden.

Trond Viggos motivasjon for sitt virke, formet etter farens død.

Humor tar ikke så veldig mye hensyn.

Innsikt om humorens natur, som en 'tøysegen' som må tøyles.

Vi dør så sakte at vi tror vi lever død.

En dyster, men tankevekkende observasjon om aldring.

En dag skal vi dø, alle de andre dagene skal vi leve.

En mer positiv vinkling på livet og døden.

Jeg har det faktisk mye bedre på veldig, veldig mange områder nå, når jeg er 73 år, enn jeg hadde da jeg var 40.

Uttrykker en positiv holdning til aldring basert på egen erfaring.

Vi alle mennesker har behov for å føle oss viktig for noen. Og vi har alle behov for å føle at vi gjør noe med mening i livet.

Fundamentale menneskelige behov som utfordres ved overganger som pensjonering eller uførhet.

Det å lære seg noe som man ikke kan, som er litt motstandig. Og det å gjøre morgengymnastikk (...) jeg gruer meg litt til den delen av det jeg skal gjøre, men så gjør jeg det likevel. Og det å si til deg at dette er en investering for at jeg skal ha det bra litt lenger frem i livet.

Om viktigheten av kontinuerlig læring og fysisk vedlikehold som en investering i fremtidig helse.

Du lærer med hele din personlighet, og din personlighet kan du jo tenke annerledes på og forandre litt på ettersom hvilke talenter du har da.

Om hjernens og personlighetens evne til endring gjennom livet.

Det å lete etter muligheter i stedet for begrensninger når man blir eldre, det tror jeg er et kodeingang til å få at resten av livet også blir en bra del av livet.

Nøkkelen til et godt liv i alderdommen.

Påstander

Northern Playground tilbyr gratis reparasjon på plaggene sine, nettopp fordi dette ikke er klær for en sesong, men for et liv i bruk.

En påstand om et selskaps forretningsfilosofi og bærekraftig praksis.

Det å kjøpe kollagen, det er stort sett veldig dyr avføring.

En kontroversiell, men direkte, påstand om manglende effekt av kollagentilskudd på huden.

Cheese noodles er det aller, aller dårligste matproduktet de kan få i deg, for det inneholder sukker og fett, ikke noen næring, maisen er bare puffet bort, og det er veldig, veldig dårlig mat.

En påstand om et spesifikt matprodukts lave næringsverdi.

Grønnsakene var mer næringsrike for 100 år siden enn de er i dag.

Påstand om redusert næringsinnhold i moderne landbruksprodukter grunnet utarmet jordsmonn.

Norske ungdommer sover i snitt 6,5 timer i ukedagene.

En statistisk påstand om søvnvanene til norsk ungdom.

Vi har liksom laget for mange kakelager i dette samfunnet, hvor det er avstand mellom oss, og det der å få nærhet mellom flere generasjoner eller flere typer mennesker, det er en god ting å starte på.

En kritikk av dagens samfunn og et ønske om mer intergenerasjonell kontakt.

Lignende

4/5/2025

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#194 "Takket NEI til debatten. Dette svarte NRK!"

Reklame: Vi har rabattkode på vår favoritt-matkasse til dere <3 Bruk koden kaffeskål50 på hellofresh.no/kaffeskal50 og få opptil 1299 kr rabatt på de første 5 kassene dine, med gratis levering på den første. Enten du er ny eller har vært borte i over 12 måneder.Øyunn har blitt invitert til debatten på NRK, for å snakke om reklamering av kosmetiske inngrep, men takket nei. Frida har en drøm om å kjøpe hus, men sliter med å kjenne på mestringsfølelse over å få til ting i livet. Og vi skal innom en aldri så liten samtale om Ozempic. Kaffeskål <3 Spørsmål kan sendes til jentene på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så de kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.as Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/4/2025

Er det noe liv?

Iselin Guttormsen - "Du er litt pick me girl, Nora!"

Iselin Guttormsen er tilbake i studio og som forrige gang får vi også nå tatt opp mange temaer på kort tid! Iselin er, som hun beskriver seg selv, «en rasende feminist» og vi får rantet fra oss med alt fra fra feminisme, utroskap, barseltid, forholdet til eksen til hvordan barna takler bruddet. Hun forteller også hvordan Catalin er en mer «feminin» mann, men fortsatt mer «mann» i senga enn hun noen gang har opplevd. Og btw.. hvorfor få ikke vi kvinner gratis psykolog etter vi har født?? Iselin syns jeg er alt for tålmodig med typen min og er en typsik «pick me girl». Dere får nesten lytte og bedømme selv!Reklame: Trykk her og bruk koden "Erdetnoeliv" for 45 dager prøveperiode som inkluderer 30 timer lytting/lesing hos www.bookbeat.comSpørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/8/2025

Helsetipspodden

91. Fem pilarer for et sterkt og balansert liv: Tilstedeværelse, nysgjerrighet, trening, planterbasert kost og rene velværeprodukter. Gjest: Linn Stokke

Gjest Linn Stokke Linn er psykoterapeut med fokus på traumer, sertifisert i mindfulness, meditasjon og yoga. Har levd plantebasert i 35 år og er forfatter av boken Mat for livet – helsen og jorden vår. Konseptansvarlig for Cultivate Food og arrangør av Green Revolution Weekend. Sammen med datteren Sine har hun grunnlagt Elm Organics Norway, som utvikler rene velværeprodukter. Velkommen til en inspirerende samtale der Linn deler sine 5 hovedpilarer for hvordan vi kan styrke livet vårt daglig: Praktisere tilstedeværelse. Først da kan vi være i autentisk kontakt og gjøre våre beste valg Nysgjerrig holdning til livet og livsfasene. Da åpner du for en mer meningsfull tilværelse og vekst Tren som det gjelder for livet- for nå gjør det det Spis mat som nærer kropp og sinn ordentlig - verner om dyr og natur Bruk trygge og rene velværeprodukter for deg selv og kloden vår Linn finner du her: ⁠Instagram/linn.stokke ⁠⁠Elm Organics⁠ Annette finner du her: ⁠Instagram.com/annette_loeno ⁠⁠Nervusklinikken⁠ * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: Rabattkode 'helsetipspodden' på rødlysterapiapparatet ⁠FlexBeam ⁠fra det norske firmaet Recharge Health Rabattkode 'nervus' i helsekostbutikken ⁠Superstate ⁠15% rabatt med koden 'helsetipspodden15' hos⁠ Elm Organics⁠ Tusen takk for at DU lytter! Jeg bli veldig glad om du gir en god omtale av Helsetipspodden i din podcastapp og deler episoden. Episodens innhold: 00:30 Introduksjon og velkommen 08:06 Elm Organics - naturlige velværeprodukter 13:28 Kvinner, hormoner, benskjørhet, syntetisk og naturlig retinol 18:55 Pilar 1: Tilstedeværelse 21:04 Hvordan vi kan øve på å være tilstede her og nå 23:56 Vi lever i en tid der mye rundt oss vil stjele tilstedeværelsen vår 27:14 Å være i naturen 31:30 Scrolling er en form for dårlig beroligende selvmedisinering av indre stress 33:44 Pilar 2: Nysgjerrig holdning til livet og livsfasene 34:26 Bruke nysgjerrighet når man går igjennom sorg, helseplager og sykdom 35:56 Møte andre med nysgjerrighet gjør oss mildere mot omgivelsene 41:07 Annette om migrene - fordømming vs undring 43:49 Pilar 3: Tren som det gjelder livet 46:40 Å løfte vekter og bygge muskler er en viktig beskyttelse 47:39 Pulsklokke og ouraring gir inspirasjon til å ta gode valg 50:58 En ny forståelse: Nervesystemet, vagus, stress og lading 57:35 Pilar 4: Plantebasert kosthold 1:01:00 Ta blodprøver for å måle det man gjør 1:02:00 Zoe Health and nutrition - 30 plantebaserte produkter i uken 1:06:09 Var hos en anerkjent lege med blodprøver 1:08:47 Grønnsaker til måltid stabiliserer blodsukkeret 1:09.42 Å spise plantebasert er bra for hjertehelse og for hjertet overfor å spise dyr 1:13:23 Vi må ta ansvar og stille spørsmål rundt den maten vi får. Det trenges krefter til å gå inn og påtvinge bedre valg. 1:15:33 Pilar 5: Økologisk hudpleie 1:16:16 Ekte velvære er å bruke produkter som gir velvære uten å skade deg samtidig 1:16:41 Det vi tar på huden går inn i blodbanene, kan forstyrre hormonbalansen og påvirker organer 1:17:01 Velværeprodukter du bruker går ut i havet og kan skade livsgrunnlaget vårt 1:17:53 Evighetskjemikalier vs biologisk nedbrytbart 1:25:03 Å leve i kontakt og harmoni med det som er på innsiden og i våre omgivelser

Se mer

5/20/2025

Leger om livet

#201. Vanskelige valg, FOPO, øving og myke bein. Med Øystein “Pølsa” Pettersen.

I denne episoden snakker jeg med Øystein “Pølsa” Pettersen. Mange kjenner ham som langrennsløper og OL-gullvinner, men i dag skal vi ikke snakke om medaljer – men om valg, press, øving og motgang. Vi snakker også om frykten for andres meninger, og hvorfor mange av oss havner i hamsterhjulet – selv når det er det siste stedet vi ønsker å være. For som Øystein spør; Hvor er du på vei hen? Og vil du dit? For mer fra Øystein:Boka Myke beinInstagramAlt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/23/2024

Biohacking Girls

234. Christoffer Vatland - Sliten? Hvile viktigere enn søvn

Ansvar og selvdisiplin = frihet! Hvile viktigere enn å sove!Vi har med oss podkastvenn @hjertekraftig Christoffer Vatland til en samtale om hvile. Før vi lander der er vi en tur innom barndommen hans der han deler at han ikke følte seg hjemme, fant ikke sin plass, disrespekterte voksne, og eksperimenterte med dop. En krevende tid som han i dags er på med takknemlighet fordi han fikk mulighet til å grave og studere og finne ut mer om hvilket potensiale som bodde i ham.Vi trenger kraftfulle menn med sterke stemme som Christopher i en verden der mange sliter, har det tøft og veldig lett skylder på eksterne hendelser, og personer for at ikke alt er på topp. Christoffer sier klart og tydelig ifra med kjærlighet og livsglede. Vi kan alle få det bedre men det handler om oss selv. Vi må selv tørre å ta et oppgjør med ubehag og gjøre jobben som må til for å få det bedre. Denne muligheten har vi alle. I dag skal vi fokusere på HVILE. I en verden hvor vi alle er slitne kan det å aktivt ta tak i hvor og hvordan vi kan hvile være en nøkkel til bedre helse. Vi snakker om:Hvordan var oppveksten til Christoffer og hvordan har dette formet ham?Respekt for autoriteter, er det nødvendig?Du er ikke et offer, vi snakker om veien ut av en trøblete fortid.Meditasjon som et godt verktøy, hvordan Christoffer brukte dette, ny besettelse, en tilstand?Hva mangler når man sliter i livet sitt? Dypere mening, kontakt med seg selv, andre mennsker og jorden og den frie spontane bevegelsen og ekte rik næring.Hva med barna våre og stress? Hvordan kan vi som foreldre hjelpe barna vår? Barns intuitive livsglede, bevare denne.Historien bak navnet Hjertekraftig.Vi snakker om hvile:Du kan ikke jakte på hvile. Det betyr ikke at vi må sitte stille å ikke gjøre noe for å hvile. Hvordan vi har et begrenset syn på hvile? Det handler om mye mer enn søvn. Kvalitet på eget totale liv. Det henger sammen. Stress og tilstedeværelse.Vår historie, den vi bærer på, hva vi tror på, hva vi er blitt programmert til, hvordan trigge dette for endring. Vi kan omskape vår engen virkelighet? Dette drar energi fra oss. Total indre revurdering, tørre å gjøre endringen. Det er lov å være grådig og stille spørsmål. Det føles farlig å bygge sitt nye hus. Slutt med alt og finn noen som kan hjelpe deg på denne reisen. Det er mange måter å hvile på:Fysisk hvile - hva er det? Hva gjør vi? Nag, tilgivelse, hva stjeler energi.Mentalt hvile - Hvor starter vi, hva med? La oss bruke den kraftfulle pusten, hvordan den er din superkraft? Tror du på din "fantasi" historie?Hvordan kan vi bruke og lære å samarbeide med jorden. Jorden er vår Mor, den gir oss alt vi trenger.Sosialt hvile - hva er det? hvordan rydde opp i folk som kanskje ikke gir oss noe, hva med hvile fra dårlige energier fra mennesker. Vær takknemlig, men ta en realitets sjekk på hvorfor du har disse menneskene i livet ditt. Ikke klag på andre men fokuser på endring. hvordan stå i følelser til andre mennesker?Spirituell Hvile - Er det en mangelvare i dagens samfunn? Tenger vi noe høyere enn oss selv? Hva skjer når vi later som vi ikke trenger det? trenger vi en mening med livet? Hør Christoffers nydelige opplevelseSensorisk hvile - hvile fra alle inntrykk vi er bombardert av i dag. Er dette det letteste å ta pause fra? Fjern deg fra stimuli, er 10 min er nok for en sensorisk hvile? Hvordan finne naturlige dopamin stimuli?Det er flere typer for avhengighet, hvordan kan vi jobbe med dette?Som Christopher sier selv: Hvil i fred min venn, mens du lever.Kreativ hvile - vi er alle kreative,Du finner Christoffer her:instagram:@hjertekraftigPodcast: Et Rikere liv på Spotify med Torbjørn Bigseth OlsenOslo skin lab: https://www.osloskinlab.noRabattkode: Biohacking60

Se mer

11/25/2025

Leger om livet

#230. Hvordan vi kan skape gode seksualliv – intimitet, skam, sexlyst og trygghet. Med sexolog Anders Røyneberg

I denne episoden møter jeg terapeut, sexolog og forfatter Anders Røyneberg. Han er kjent for sitt engasjement for seksuell helse og sin evne til å skape åpne, ærlige samtaler om kropp, lyst og relasjoner. Vi snakker om hvordan stress, skam og kroppens eget minne kan påvirke seksualiteten vår og hvordan vi kan frigjøre oss fra det som holder oss tilbake.Anders deler kunnskap om hvorfor et godt seksualliv kan være viktig for både fysisk og psykisk helse, hva som skjer når sexlysten forsvinner, og hvordan verdensbildet, hverdagen og prestasjonsidealer kan påvirke oss. Vi kommer også inn på forskjeller mellom menn og kvinner, hvordan helsepersonell kan møte temaet på en god måte, og hvorfor seksualitet er viktig også for dem som er single.Vi snakker om reguleringsteknikker som kan skape mer ro, EMDR-terapi som verktøy for å bearbeide skam, og hvordan vi som samfunn kan legge bedre til rette for åpenhet og trygghet rundt seksuell helse.For mer fra Anders:instagram.com/arcticgardenersexologiogterapi.noA magasinet spalten: sexlivetTusen takk til månedens sponsor Northern Playground. Med rabattkoden Legeromlivet10 får du 10% rabatt på hele nettbutikken: https://www.northernplayground.no/nbOg om du ønsker deg litt inspirasjon til jul:Du kan nå få signert utgave av boken min Hele deg – veien til bedre helse på Norli.no.Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/8/2024

730.no

Helle Nordby

Dronningen av podcast i flertall er gjest i sitt eget studio, og det er på tide å rette spørsmålene hun stiller til sine gjester mot henne selv ♡ I denne episoden av 730.no blir vi bedre kjent med Helle Nordby og hvordan hun hadde det i oppveksten på Oslos vestkant der følelsen av å aldri helt passe inn i et miljø tok mye plass. I tillegg får vi høre om hvordan hun ble kjent med Alexandra Joner, hva drivkraften hennes er og hvordan man kommer over kjærlighetssorg!! Programleder: Mathilde UllumProdusent: Mathilde UllumMusikk: Tommy TeeRedaktør: Nina HalvorsenKommersiell leder: Yasmine MassfihAnsvarlig utgiver: Gisle G. StoklandLydklipp lånt fra Helle Nordby sin TikTok-profil Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/7/2024

Helsetipspodden

72. UT AV UTBRENTHET. Stressmestring, mønstre, forståelse, autentisk liv, styrke og egensomsorg. Gjest: Maren Kvalvaag-Toven

Gjest: Familieterapeut og coach Maren Kvalvaag-Toven Har du kjent på at livet byr på for mye? Med en økende følelsesmessig press og slitasje? En følelse av å ikke strekke til? Der du blir utslitt av livet du lever? Dagens episode skal handle om utbrenthet. Som jeg syns er et viktig tema å snakke om. Fordi det rammer stadig flere. I en artikkel fra 2024 på psykologisk.no står det at et nytt verktøy som måler risikoen for utbrenthet, har blitt testet i Norge. Her kommer det frem at 13 prosent av norske arbeidstakere er i faresonen. Tall fra 2023 viser til at nesten 8 av 10 unge arbeidstakere sier de har opplevd å bli utbrent eller vært nære ved å oppleve utbrenthet. Når man først blir utbrent kan det for mange ta lang tid for å komme seg igjen. Viktige spørsmål er hva er årsaken til utbrenthet, hva kan man gjøre for å unngå å bli utbrent, hva skal man gjøre om man først har blitt utbrent og hvordan kan man unngå å bli utbrent igjen? Dette er et tema som jeg brenner sterkt for. For vi må få ut kunnskap som kan bidra til at flere kan leve mer bærekraftige liv. Selv om utbrenthet ikke er betegnet som en sykdom, er det ikke tvil om at de som blir utbrent føler seg syke med sterkt redusert livskvalitet. Episodens gjest har selv vært utbrent og hennes erfaringer ga henne en livskraft i å ville hjelpe andre i samme situasjon. Etter hun ble frisk ble hun online-grunder og startet Det lille pusterommet der hun coacher utbrente kvinner til å skape den versjonen av seg selv som de er ment å være. Nå er hun også nybakt forfatter med boken 'Ut av utbrenthet'. Denne boken gir deg verktøy til å:- forstå deg selv og dine mønstre- oppdage dine styrker og gaver - skape deg en givende hverdag med mer energi og glede- unngå å møte veggen igjen Takk for at du lytter. Maren finner du her: www.instagram.com/marenkvalvaagtovenwww.detlillepusterommet.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.helsetipspodden.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Vil du hjelpe meg til å at enda flere oppdager Helsetipspodden? Da kan du abbonere på Helsetipspodden, legge igjen en god omtale i din podcastapp og dele når du lytter til episoden på sosiale medier. Har du et helserelatert produkt eller et firma du ønsker å annonsere for i Helsetipspodden? Send mail til post@nervusklinikken.no

Se mer

Laster