Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn meg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle.
De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med.
En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no-live. Det skrives N-E-X-T-O-R-Y.no-live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland og jeg er utdannet lege. Jeg har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og god og spennende forskningsbasert kunnskap lett tilgjengelig for alle. Fordi jeg mener at ikke alle denne nye kunnskapen skal bare være forbeholdt i som går på konferanser rundt om i verden, men at hver og en av oss skal ha mulighet til å få den.
Når vi snakker om ny og nyttig kunnskap, så er det perfekt å ha dagens gjest inne i studio med meg. I dag har jeg lege og psykiater Gunnhild Melleby med meg. Hun er veldig engasjert i dette med helhetlig helse, og hvordan alt henger sammen, og hvordan det påvirker ikke bare vår fysiske helse, men også vår mentale helse.
I dag skal vi snakke om inflammasjon, blant annet litt om mikrobiota sikkert. Vi skal snakke om hva som påvirker kroppen vår, hva som kan gi økt inflammasjon, hva som kan senke inflammasjonen.
Og Gunnhild, hun har kurs om dette og foredrag som man kan finne på Dr. Gunnhild. Jeg tror du kommer til å like denne praten veldig godt. Hjertelig velkommen, Gunnhild. Tusen takk, Anette. Tusen takk for en fin introduksjon.
Du har jo vært der før. Vi blir ikke ferdige å snakke om disse temaene, for det er så spennende, og så er det så svært. Det er et så stort tema. Og etter episoder med deg, så får jeg så masse positive tilbakemeldinger. Folk som skriver sånn, dette er så spennende, jeg inviterer deg tilbake, jeg vil vite mer, hvordan kan jeg ta et prøve? Jeg får så masse spørsmål.
Så da må jeg jo bare invitere deg tilbake igjen og igjen. Det er veldig hyggelig å høre. Det er veldig hyggelig å høre at det er et sånt interesse der ute, at folk har lyst til å lære mer om hvordan de kan ta godt vare på egen helse. Jeg tror veldig mange går rundt og kjenner at de har litt plaga her og der. Og vi vet jo at livsstil har påvirket dette i stor grad. Og det
Tror jeg mange kjenner også. Hvis man er i en god flow med at man spiser sunt, får tænt, så føler man seg mye bedre. Men når man får mindre uro, mindre leddsmerte, alt påvirker hverandre. Dette er jo du kjempeopptatt av. Jeg synes det er så kult at en psykiater som er spesialist på mentale lidelser, er så engasjert i dette som du er.
Så Gunnar, jeg har tusen spørsmål til deg. Vi bare begynner på. Du har fortalt historien din før, men kan du fortelle hvorfor ble du så interessert i akkurat dette? For du var jo dypt ned i mental helse og hjernen. Hvordan ble du opptatt av å se helheten?
Egentlig har jeg alltid vært opptatt av forebyggende helse, å leve sunt, spise bra og være i bevegelse. Det har jeg vært opptatt av, og min egen historie har jeg fortalt før om at jeg har min historie og ikke alltid hatt den beste helsen, sånn som jeg opplever nå, at jeg er frisk nok til å være i full jobb og alt det.
Min egen historie er jo en ting, men så er det jo også pasientenes historie som jeg har sett gang på gang. Da jeg gikk fra almedisin til psykiatri, og hvordan jeg la merke til når man er på en psykiatrisk døgnpost, så er det ...
overraskende mange av de som er innlagt der på grunn av en eller annen psykisk lidelse som også har en somatisk lidelse og veldig ofte autoimmune sykdommer. Vi kaller det jo komorbiditet på legespråket. Ofte så kommer det andre sykdommer samtidig og så tenker man ikke så mye mer over det. Man
behandler diabetesen og det lave stoffskiftet hver for seg, og så behandler du den psykiske lidelsen for seg. Det jeg er overbevist om er at disse forskjellige lidelsene, og hjertekarlssykdommer også, man ser at flere har det også. Det jeg er opptatt av er at jeg tror det er en felles årsak til at disse forskjellige lidelsene dukker opp.
at det kommer av en eller annen felles grunnleggende ubalanse i kroppen. Det kan handle om en type lavgradig inflammasjon, som vi kanskje skal snakke mer om etterpå.
Så dette med helhetlig tenker jeg at vi ikke kommer utenom, fordi vi vet at det vi spiser påvirker mikrobiotene våre, altså tarmflorene våre. Tarmflorene våre påvirker immunsystemet vårt. Immunsystemet påvirker hjernen, hjernen påvirker tarmen. Det er et system som går frem og tilbake.
og avhenger av hverandre. Og derfor så tenker jeg at ved å på en måte gå inn og
prøve å lage en så solid grunnmur som mulig, hvis man ser for seg det. Med gode livstiltak vil man ha et mye bedre utgangspunkt for å få så god helse som mulig, både fysisk og psykisk, for dette henger veldig tett sammen. Vi har jo hatt en tradisjon de siste ti årene ved å tenke, eller kanskje de siste hundre årene også,
Veldig dualistisk på dette med psykisk og somatisk lidelse, at det er to avskilte ting. Men hodet og kroppen henger veldig tett sammen, og vagusnerven er den som virkelig binder hodet sammen med kroppen og alle organene. Så vi kommer ikke utenom at helhetlig tilnærming til god helse er like viktig både for hodet og kroppen vår. Det er så godt sagt. Jeg er helt enig.
Og det synes jeg er artig, fordi at nå har forskningen tatt igjen det her. Det dualistiske synet viskes gradvis utenfor, fordi at det
Det viser blant annet at mentallidelse er så koblet til vår fysiske helse at man kan ikke skille de. Jeg er veldig glad for at vi snakket høyt om det, for det er sånn man kan få det bedre. Men Gunnel, nå har vi nevnt inflammasjon. Hva er egentlig inflammasjon? Inflammasjon er et av kroppens viktigste forsvarsmekanismer.
Så uten inflammasjon overlever vi ikke veldig lenge. Så det er jo immunsystemet vårt som kan skape en inflammatorisk respons eller aktivering når kroppen vår er trua på en eller annen måte. Så hvis vi for eksempel får et kutt i hånden,
Eller for eksempel hvis man brekker et bein, så trenger vi immuncellene våre for å kunne beskytte oss og for å reparere. Så hvis jeg kutter meg i hånden, så
ville være fare for at det var noe skittent på den kniven, kanskje noen bakterier som helst ikke skal inn i kroppen min. Dessuten må jo det såre gro. Så det som skjer da er at immuncellene ser at her skjer det noe galt, sender ut signaler slik at det kommer flere hvite blodceller til, som er en del av immunsystemet vårt. Og så får vi da en lokal inflammatorisk respons her som reparerer dette såret, passer på at det ikke kommer noe.
uønskede inntrengere inn, og så blir vi reparert, så blir vi friske igjen. Og det skjer også hvis vi spiser noe dårlig mat, eller et eller annet som er infisert med noe, så vil vi få en inflammatorisk respons, slik at vi kan bli friske igjen. Så det er egentlig inflammasjon, ikke sant? Så det er en god ting. Det blir økt...
hvite blodceller i omløp som ser at her er det noe farlig her må vi reparere. Men hvorfor har man da lavgradig betennelse? Eller lavgradig inflammasjon? Ja, så inflammasjon er jo egentlig det samme som betennelse. Det er jo det norske ordet. Men vi bruker ofte inflammasjon. Jeg føler at det er litt mer spesifikt. Og den lavgradige inflammasjonen det forekommer hvis det hele tiden er noe som trigger immunsystemet vårt. Og så får vi en sånn
litt uhensiktsmessig, hele tiden forhøye, inflammatorisk respons. For det som er naturlig, er at vi får en infeksjon, kroppen prøver å forsvare den, vi får en inflammatorisk respons, og så går den tilbake til hvile. Problemet blir når den inflammasjonen,
er høy over tid og aldri går tilbake til hvile, da kan det skape sykdom og vi kan bli slitne. Årsaker til at vi kan få en lavgradig inflammasjon, det er mange forskjellige ting. Men vi vet nå at det vi spiser er veldig viktig, for det påvirker kroppen.
Ternfloraen vår er viktig. Hvis det er en dysbiose i ternfloraen, så kan det skape inflammasjon. En ubalanse. En ubalanse i ternfloraen, ja. Lite bevegelse kan skape økt inflammasjon. Ensomhet kan skape inflammasjon. Tenk det. Tenk det.
Ikke minst dette med traumer, negative opplevelser, kan også skape at man lettere trigger inflammasjon. Det er kanskje også årsaken til at man ser at
Folk med alvorlige traumer i historien har større sjans til å utvikle autoimmune sykdommer. Veldig ofte tenker vi på at traumer leder til psykiske lidelser, men det er veldig så mye til autoimmune sykdommer. Apropos det jeg sa i sted med helhetlig, så tenker man ofte at man skal behandle psykiske lidelser med psykoterapi og autoimmune sykdommer med autohistaminer.
somatriske medisiner, men så kan man faktisk da behandle autoimmunesykdommer også med tiltak som roer nervesystemet, kanskje gå inn og se på de traumene, traumaterapi, sånn at det
Det henger seg sammen. Jeg så også en studie, jeg husker ikke om det var fra Kanada, men der hadde de sett på en gruppe menn som hadde vært utsatt for overgrep som barn.
seksuelle overgrep som barn, og så så de at de hadde en mye større sannsynlighet eller risiko for å få hjertekarsykdom når de var vokse. Selv når man tok høyde for livsstil, alt det her, røyking, vekt, matinntakt, når man luket ut alt det der og bare så en mann som hadde gått gjennom en sånn trauma mot en som ikke hadde, så hadde den som hadde trauma mye høyere risiko for å få hjertekarsykdom. Ja, ikke sant?
Det forteller alt om hvor det nervesystemet har blitt påvirket fra ung alder, og nervesystemet har påvirket stresshormoner og igjen påvirket vårt immunforsvar. Det er kjempespennende. Fortell meg mer, Gunnil. Du var inne på det. Stress er også en veldig viktig faktor som kan øke inflammasjonen.
Så sånn sett vil jo alt som handler om å dempe stress, være med på å dempe denne lavgradige inflammasjonen. Så det kan vi jo komme tilbake til. Når det gjelder mat, så er jo også mat, altså dårlig mat, kan jo også være en negativ stressor. Ultraprosessert mat, eller mat som er... Så det er mange, så vi er jo på en måte...
Behandle kroppen helhetlig ved å dempe stress. Dette kommer kanskje tilbake til etterpå, men med alt fra pusteteknikker til nok søvn, til å være ute i naturen er kjempeviktig. Men også dette med hva du faktisk spiser. Nå gjenta jeg kanskje meg selv, men da får man i hvert fall et litt...
overordnet blikk på hvordan forskjellige faktorer kan påvirke immunsystemet vårt, kan påvirke stress og kan gi sykdom, men på andre siden hvordan vi kan aktivt ta noen gode valg for å unngå dette og for å forbedre det. Du snakker om dette med å bygge en solid grunnmør. Hva skal til for å bygge denne solide grunnmøren?
Fordi det er jo veldig lett å gjøre livsstilstiltak, for eksempel, og nå skal jeg bære spis plantebasert, alt skal bli bra, men så fyller man et fundament som kanskje er bygget på gelé, med masse bra, men man har ikke tatt tak i grunnmuren. Hvordan gjør du det med dine pasienter? Altså, nå ...
jobber jeg både med folk jeg kaller for pasienter og folk jeg ikke kaller for pasienter, så det er bare sånn at det er klart. Jeg jobber jo med folk som deg og meg, eller folk som ikke nødvendigvis er innlagt på sykehus, fordi nå jobber jeg ikke på sykehus lenger, nå jobber jeg for meg selv. Så det er alle som ønsker å få bedre helse, jobber jeg med på et eller annet vis. Og da ser man jo også veldig mange ulike personer, med ulike utfordringer.
Men Gunnhild, du som meg har sikkert sett at det er en del kroniske lidelser som øker i samfunnet. Det er plager som øker, mentale lidelser øker, utenom munnsykdommer øker. Hvorfor tror du det er sånn? Jeg tror at det handler om måten vi lever på, og det er flere faktorer som spiller inn. Nummer en tror jeg er maten vi spiser.
Og det har det jo vært mye snakk om før her på denne podcasten, dette med ultraprosessert mat, og at vi i Norge kjøper nå 60 prosent ultraprosessert mat når vi er på butikken. Det er et kjempesort problem.
I tillegg inaktivitet, altså at vi beveger oss mindre. Mange hjelpemidler til alt. Kanskje mye hjemmekontor, det har jeg. Da trenger du ikke gå til jobben heller. Ensamhet, som vi var inne på, tror jeg er med på å øke dette. Og så tenkte jeg på dette med usikkerhet. Jeg tror det er...
Mange snakker om sosiale medier, og det å ikke føle at man strekker til hvis man scroller mye på sosiale medier, og det tenker jeg også er en viktig faktor. Hvis du ser hvor bra andre har det, og du kjenner på en økt usikkerhet selv, så tenker jeg at det kan også være med på å trigge
en slags overlevelsesmodus i kroppen, som igjen kan trygge alle disse tingene vi snakket om i sted, med inflammasjon. Så det tror jeg faktisk er litt viktig å tenke på. Og så dette med mikrobiotene våre, altså alle bakteriene og mikrobene i kroppen vår, hvor flest av oss er i tarmen. Man har jo sett at
fra generasjon til generasjon, så minskes mangfoldet i mikrobiotene våre, i tarmflorene våre. Sånn at du og jeg har nesten bare halvparten så mange forskjellige typer mikrober i tarmen som det våre foreldre hadde. Og vi vet jo at det mangfoldet er så viktig, det er
tett knyttet opp til hvor friske vi er. Det så man jo i The American Gut Project, hvor man sammenlignet avføring blant veldig mange mennesker, så så man på
hvor stort mangfoldet av bakterier var opp mot hvor frisk man var. Jo flere bakterier man hadde, jo friskere var disse personene, og jo flere bakterier gjenspeilet også kostholdet. Det har vi også snakket om før. Jo flere typer fiber, jo flere typer frukt og grønt og bær og nøtter og frø du får i deg, jo styrker det tarmfloraen. Men det er også mange andre ting som gjør at vi har
Redusert tarmflora har med hvordan vi blir født, antibiotika bruk og ikke minst jordbruk å høre. Vi bruker plantevernmidler, vi bruker kanskje kunstig gjøds i stedet for. Det er jo også mindre mikrober i jorda til plantene. De har den samme symbiosen med sine mikrober.
bakterier, slik som vi har i tarmen vår. Vi er helt avhengige av gode bakterier i tarmen vår for at kroppen vår skal fungere godt. Sånn er det med planten også. Hvis du ser for deg røttene som stikker ned i jorda, som sånne
små røtter som går ned i jorda, så er disse røttene i symbiose med mikrober rundt, så det lever mikrober langs disse røttene til disse plantene, og mikrobene får jo næring fra planten i form av sukker, mens planten får nyttige stoffer fra bakteriene og får hjelp fra disse bakteriene og alle de tre mikrobene til å forsvare seg selv mot røttene.
mot parasitter eller andre ting. Ved å ikke ha et så rikt og bra jordsmål med masse bra økologisk mangfold, så starter det allerede der. Vi må se litt på hvordan vi lager maten vi spiser,
Både plantene, men også dyrene. Ja, og så hvordan barnet får grave i jord. Det gjorde man jo før i tiden. Studier fra Finland viste jo det at når de fikk jord inn i barnehageområdet, så fikk de økt diversitet, bedre mangfold i tarmen sin. Så det begynner jo fra vi er bitte, bitte små med at vi driver å stoppe
at tingene i munnen, det er kjempebra for oss hvis vi spiser jord og litt sånn det er en grunn til at vi gjør det, og det er en grunn til at hundene gjør det av instinkt for det øker diversiteten nå sier jeg jo ikke at man skal gå rundt og spise jord, men det er noe veldig viktig det du sier
Det er et stort spørsmål, hvorfor kroniske sykdommer øker. Så nevnte jeg maten vi spiser, inaktivitet, ensomhet, usikkerhet, og så hvordan vi tar vare på termfloraen vår egentlig. Alt fra hva vi spiser til hvordan vi faktisk lager den maten, og hvordan vi leker og utfolder oss, og er i naturen. Ja, det er det også.
Og for å samle trådene enda mer, hvorfor får vi da kroniske sykdommer? Jo, det er jo fordi at alt dette påvirker, som jeg ser det, kan det påvirke en lavgradig inflammasjon hos oss, som kan være en trigger for å utvikle forskjellige typer sykdommer. Så hvordan snur man dette da?
Så hvordan snur man etter? Ja, da har vi jo, jeg tenker at de som hører på har et lite klu nå i forhold til alt det vi har nevnt, med hva som kan skape inflammasjon, så er det jo litt med hvilke tiltak kan du og jeg gjøre, og de som hører på nå, og det er jo først og fremst å tenke at man skal oppleve
for å få en så sunn og god tarmflora som mulig, og leve for å dempe unødvendig negativt stress. Hva slags tanker man tenker påvirker også hvordan alle disse tankene våre påvirker hvordan immunsystemet er og tarmene fungerer. Så det å gå fra ...
litt sånn overlevelsesmodus til å leve litt mer i balanse, tenker jeg er veldig viktig. Ro og stresshormoner. Ja, så det er et veldig vanskelig spørsmål, merker jeg å svare på med et svar, hvordan skal man få det bedre? Jeg har jo laget et konsept som jeg kaller for Dr. Gunnils grønne resept. Det er for å lage en liten oversikt
For meg selv og fordi jeg hjelper, hva skal vi ha fokus på for å få det så bra som mulig? Da er det fire hovedfaktorer der, og det er en anti-inflammatorisk livsstil, og så er det å ta vare på ternflorene på en god måte, eller mikrobiotene våre, og så er det mindset, altså hvordan håndterer vi tankene våre,
Den siste faktoren som jeg jobber utifra er dette med selvomsorg. Fordi det å ta gode valg når det kommer til
Det er lettere å gjøre hvis du kommer fra et godt sted i deg selv. Det er et program som går kanskje fortsatt på TV, 12 ukers helvete, hvor de skal hjelpe folk å trene og spise bedre, og de teller kalorier. Det er veldig strengt og veldig ...
Tilbake til den selvpiskingen og kalorier inn og ut, og du skal trene fordi du spiste for mye i går. Den mentaliteten der, og den måten å angripe helse på, det funker ikke. Ikke på lang sikt? Ikke i lengden, nei. Så det er veldig kortsiktig. Så jeg er opptatt av det å starte med
og bli ordentlig glad i deg selv, altså ta deg selv på alvor, og behandle deg selv sånn som du vil behandle andre. Først da vil du også...
mye lettere ta gode valg for deg selv. Da er det lettere å på en måte, ok, hva er det Gunnil trenger i dag? Jo, hun trenger sånn og sånn. Hun trenger å spise mat med masse fine farger, for det gjør henne godt. Så hun trenger ut og få litt luft og bevegelse i dag, for da får hun det så mye bedre å sove bedre til natten.
Og så prioriterer søvn kanskje nesten viktigst av alt. Det henger jo sammen. Det er vanskelig å søve godt hvis man har det veldig stressende i livet. Jeg pleier å si at god søvn begynner ikke på natten, den begynner på dagen. Fordi at dette henger seg sammen. Det er ikke bare sånn å si ok, nå skal jeg prioritere søvn, eller nå skal jeg begynne å spise godt. Det er akkurat som du sier. Man må finne ut av hva man først og fremst trenger her, og så bygge steg for steg inn.
Jeg har også tro på det Vi har jo begge to sett i våre to liv Hvor viktig det har vært å bygge god helse Sten for stenen Absolutt Men det jeg tenker at
Jeg er litt nysgjerrig på hvordan informasjonen spiller inn på kroppen vår. Hvordan påvirker det systemene? Hvordan påvirker det hjernen vår? Det er litt spennende hvordan det påvirker hjernen. Det har vi ikke snakket så mye om her før. Det man ser er at
Jeg kan jo vise til den boka som jeg leste for et år eller to siden nå, som heter The Inflamed Mind. Han som har skrevet den heter Edward Bulmore, kanskje enda lenger siden, for jeg traff han på en psykiatrisk konferanse, hvor han snakket om nettopp dette med inflammasjon og psykiske lidelser. Veldig interessant. Han har skrevet denne boka for å ta
ta litt tak i denne dualistiske tenkningen som vi er inne i, tenke på kroppen og somatiske sykdommer på den ene siden og psykiske på den andre. Han vil ta et oppgjør med det og vise hvordan inflammasjon ikke bare gir opphav til vanlige hjertekardelidelser og diabetes, men også diabetes type 2 og andre livsstilssykdommer, klassisk, men også til psykiske lidelser og
Det han viser til her er at han går til tannlegen, trekker en tann, og det han legger merke til er at resten av kvelden så blir det litt sånn, dette er visst nok et kjent fenomen, etter at du trekker en tann så blir det en kortvarig inflammasjon, og hvis man da har anlegg for å få depresjon for eksempel, så vil man kunne få en kortvarig depresiv.
Og du vil ikke tenke på det som depresjon, men du får lyst til å trekke deg litt tilbake, være for deg selv. Ligge under dina og slappe av. Og så lurte han på om det var fordi jeg trakk den tanna, eller er det noe mer? Han er jo psykiater, han som har skrevet denne boka, og lurte på om det er sånn at inflammasjon kan være en årsak til depresjon.
Ikke nødvendigvis hele forklaringen, men at kanskje noen av tilfellene kan forklares i stor grad av det. Og så har man jo gjort masse studier, og blant annet så vil man jo først og fremst se på
om det er en sammenheng med inflammasjon og depresjon. Og det har man absolutt sett. Og da viser han blant annet i en studie fra København, hvor jeg tror det er fra 2013, 70 000 mennesker som var med i den studien, hvor helt vanlige borgere i København ser på CRP-nivå og opp mot mer depressive tanker. Du føler deg litt neff for, ting er litt vanskelig å gjøre,
Jeg får ikke ting til. Litt depressive tanker hvor de fyller ut et skjema og har...
Det er sånn man måler depresjon da, med eget skåringsnivå eller skåringsskjema. Og det man ser er at det er absolutt en sammenheng, men det er jo ikke noe skyhøye tall det er snakk om. Så det er jo lavgradig. Så CRP, det er litt forskjellig fra lab til lab, men den skal være under 3. Noen ganger er det under 5 som kan være normalt. Men alt over 3 mest sannsynlig er en lavgradig inflammasjon.
Men det er jo ikke spesifikt for depresjon, så du kan ikke bruke det. Det kan jo være andre ting, det kan jo være maten du spiser som skaper det. Selv om man så den sammenhengen, så var det vanskelig å si noe.
Så man så en sammenheng mellom de som gikk med frø og CRP hadde økt risiko for å ha mentale plager. Ja, nemlig. Det er helt riktig. Og så lurer man jo på, men det sier jo ikke noe om kausalitet, ikke sant? Om CRP-en fører til, altså, inflammasjonen fører til depresjon, eller om depresjonen gjør at man får høy CRP. Så det vil man jo se på. Og da er det gjort et par studier i England,
En som er gjort på barn, hvor det er fullt barn fra 9-års alder opp mot 18-års alder. Denne studien er fra 2014. Og da så man på cytokinnivå, altså...
Sytokiner er jo sånne inflammatoriske stoffer som slippes ut i kroppen når det er en inflammasjon. Det er mange forskjellige typer. De fleste har kanskje hørt om sytokiner nå etter at man har snakket om covid-19 og sytokinstorm og sånn. Men i hvert fall når det er mye sytokiner i blodet, så er det et tegn på at det er en inflammasjon. Da så man på barn allerede fra de var ni år, når de var tolv år og når de var 18 år.
Det man så var at de barna da de var ni år, ingen av dem var deprimerte da, noen hadde forhøyet cytokinivåer. Det man så var at det var veldig stor sannsynlighet, eller mye større sannsynlighet for at de som hadde høyt cytokinivå
i 9-årsalder hadde depresjon ved 18-årsalder. Så der kunne man se en kausalitet, altså at det var årsakssammenheng. Og så har de gjort en annen studie også i England med eldre folk, 60-årsalder, hvor man fulgte de også opp over tid, fra 2004, 2008, 2012. Og da så man også dette med økt, da målte de CRP-a.
Økt CRP i 2004 ga høyere sannsynlighet for depresjon hos disse menneskene i 2012, og det var større sannsynlighet dersom du var kvinne. Ja, tenk det! Og så har man sett på hva er mekanismene, da har man jo mest dyre studier å vise til.
Det man har sett er at nerveceller som blir utsatt for cytokinene dør lettere, de regenereres ikke så godt. Og disse nervesignalene, eller synapsene, kommunikasjonen mellom nervecellene i hjernen, de dannes ikke så raskt når du skal lære deg nye ting. Hvis man har økt cytokinnivå. Tenk det! Ja.
Det er ganske vanvittig. Så her igjen, vi ser at det fysiske påvirker det mentale i stor grad. Det gjør det. Hvordan ellers påvirker laggraden i informasjonen oss? Jeg tenker at hvordan det påvirker oss, mange kan jo bli slitne, men noen trenger ikke bli det. Jeg tror at hvordan det påvirker deg avhenger av...
din genetikk, altså din genetiske sårbarhet. Fordi det er jo sånn at vi arver jo DNA fra våre foreldre. Så er det en del sykdommer som går i såkalt arv. For eksempel hjertekarssykdommer er jo
Sånn som i min familie er det oppåpning av hjertekarsykdommer, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, sånne ting. Så jeg har jo høyere sannsynlighet for å få det enn naboen for eksempel. Men det er jo ikke dermed sagt at jeg får det, det er jo bare en høyere sannsynlighet. Så disse genene som jeg arver, de er ikke nødvendigvis skrudd på, kaller man det litt sånn enkelt.
Og hvis du er under stress, eller du har laggradig inflammasjon, så er det større sannsynlighet for at de dårlige genene skrus på, enn om du ikke ...
enn om du levde et sunt og godt liv. Nemlig. Epigenetikk. Epigenetikk, ja. Epigenetikk, det er det som spiller inn her, hvilke gener som skrus på eller ikke. Grunnen til at jeg, når jeg ikke tar vare på helsa mi, så blir jeg sliten, jeg kan bli nedstemt, jeg kan få hudproblemer, sånne ting, magen...
Så det er på en måte mitt bilde. Men det trenger ikke nødvendigvis å skje med deg når du ikke tar vare på din helse. Det kan gi en helt andre symptomer. Dette er så interessant, Gidele. Og det som jeg kan kjenne veldig på, jeg er litt sånn magemenneske, sånn at hvis jeg er veldig stressa, så kan magen min blåse seg opp. Så det er sånn typisk tegn. Og
Jeg tenker at veldig mange, og det har jeg sett med veldig mange som jeg har jobbet med også, pasienter og andre, som sliter spesielt med magen, irritabel tarm, at det ofte henger sammen med hva som skjer i hodet, og at det går begge veier. Og at stress...
Stress påvirker tarmen negativt på flere måter, men blant annet ved å påvirke bevegelse i tarmen. Det kan enten gå veldig raskere hvis det er akutt stress, eller du kan få forstoppelse med mer kjøkken.
langvarig stressen. Og da kan jo miljøet inni tarmen endre seg, og så kan du få en såkalt dysbiose, altså en ubalanse i tarmfloraen, og så går det signaler igjen til immunsystemet og til hjernen, som forsterker dette stresset. Så når du får
Jeg ser du har noen boker til han Emron Meyer som heter The Gut-Immune Connection. Det er en veldig bra bok hvis du synes dette er spennende. Han snakker veldig mye om stress og irritabel tarm og angst og irritabel tarm som to sider av egentlig samme sykdom, hvor de forsterker hverandre. Når du har en
ubalanse i tarmen, så er det vanskelig å få ro i hjernen, i nervesystemet. Og hvis du har veldig mye indre uro, så er det vanskelig å få tarmen til å fungere optimalt også. Så det er en sånn dårlig synergisk effekt, da. Eller en negativ... Ja, du skjønner hva jeg mener. Ja, det blir en sånn nedadgående spiral, og tvegasverd, ikke sant? Ja.
Men kan, etter siste episode med meg og deg, Gunnul, så var det mange som skrev sånn, hvordan kan jeg vite om jeg går med lavgradig betennelse eller lavgradig informasjon? Kan jeg merke det på kroppen? Kan jeg ta noen blodprøver for å sjekke det? Hva kan jeg gjøre for å finne ut av dette? Ja, du kan jo for så vidt ta blodprøver, men det er jo ikke nødvendigvis helt sikkert.
Spesifikt. Det går an å sjekke CRP, men det er klart at har du lavgradig inflammasjon, vi vet jo ikke helt om det alltid påvirker CRP eller ikke. Men det er klart at hvis du med flere anledninger har en CRP som er lett for høyt, så kan det jo være noe der. Det jeg har sett hos pasienter som er veldig syke, altså med psykiske lidelser, er at de
Og det er ikke hos alle, men hos mange at man kan se at når de er så syke at de må legges inn, at ofte hvite blodceller er ganske høye. Der tror jeg rett og slett at, dette vet jeg ingenting om, men det er et ganske stort vindu for hva som er normalt på hvite blodceller. Det går jo fra 4 til 10 der omkring, eller 3,8 eller noe.
Og jeg tror at tid kanskje er litt høyt da. Man ser ofte at folk ligger i øvre normalområdet når de ikke har det helt godt. Og noen med alvorlig bipolar lidelse eller psykoslidelse kan jo gå over der. Dette er bare mine observasjoner når jeg har sett på blodprøver til pasienter som er inneliggende. Men jeg synes jo dette er veldig spennende å se. Så det er ikke noe vitenskap bak det, men ...
Men jeg tror at man kan se på CRP og hvite blodceller. I studier måler man jo disse cytokinene direkte. Det kan vi ikke gjøre når du går til fastlegen.
Men jeg tenker også at blodsukker er viktig, fordi vi vet at blodsukker henger veldig tett sammen med inflammasjon, så det å få kontroll på blodsukkeret, måle fastende blodsukker, fastende insulin, sier veldig mye. Vi vet jo at blodsukkeret øker hvis du har
stress, ikke sant? Langvarig stress, så kan det jo, selv om du faster fra morgenen da, så kan du ha ganske høyt blodsukker bare fordi at kroppen er stresset. Og da er det ikke sikkert at morgenfast er det lureste valget. Så her også er det mange ting man må se på. Nå finnes det jo sånne CGM, sånne kontinuerlige glukosemålere man kan ta hvis man er interessert. Teste på armen. Ja.
så har du gjort det en del nei jeg har ikke gjort det men når du sier det så har han Torkel Færis og han har jo gått med det og han sier jo at man lærer utrolig mye av det
Når du er inne på blodsukker, så synes jeg det er veldig interessant, for det å gå med forhøyet blodsukker blir stress for kroppen det også. Studier viser at man ikke trenger å være overvektig for å ha forhøyet blodsukker i det hele tatt. Men det er gjort studier på mennesker som har økt bukomfang, når man har flere fettceller rundt mager og midtregion, at de har
tendenser til økt informasjon med de hvite blodcellene. Ofte når jeg tar blodprøver av mine pasienter som sliter med vekt, for eksempel, så har de ofte litt, i hvert fall i øvre skikt, på blodsukker. Jeg tenker at selv om man er i normalnivået, så
Jeg vil i hvert fall for mine pasienter helst ikke ha de i øvre skikte der. Hvis man tar blodprøver og sjekker blodsukkeret sitt og ser at det er i øvre skikte av det som er normalt, så er det ikke sikkert at det er det som er normalt for deg. Kanskje du skal ha det lavere. Man kjenner på kroppen om man...
Jeg tenker at man trenger ikke ta noe som helst blodprøve hvis man føler seg bra og frisk og er fornøyd. Jeg får mange spørsmål fra littere som sier at de trenger pulsklokken når de har det bra. Nei, det trenger du ikke. Hvis du er frisk og har det bra og har masse energi, så trenger ikke du gjøre noe mer. Da har du det sånn som du skal det. Men de som går og kjenner på en sånn
kronisk fatigue eller leddsmerte, så er det veldig nyttig å få sjekke disse tingene. Ta dem i de mål for å se om man har økt fødsel i bukområdet som kan skape inflammasjon. Se på blodsukker, er det i øversikt? Jeg husker en pasient jeg hadde som var helt i øversikt med høyt blodsukker, men han var enda i normalnivå.
Og så presenterte jeg disse svarene til han, og så sa jeg at du er jo i øversikt, da. Han bare, ja, men jeg er innenfor normalen, hurra, liksom. Så gikk vi jo inn på det at
Hadde du vært min pappa, så ville jeg gjerne at du skulle hatt litt lavere. Så sa han at han må fortelle noe, og la han ut om hva han spiste. Han hadde jo et elendig kosthold. Han hadde så lyst til å være innenfor normalen og fortsette den livsstilen, men fortsetter man den livsstilen, så går det nivå på hver. Han endret det totalt når han hørte at han ikke hadde min far på det blodsukkernivået.
Han endret jo totalt livsstil og slutta med lopp til frokost og piste hele avregryn. Det var veldig artig å se han. Det skal så lite tell egentlig for å klare å skifte mentalitet. Det er nettopp det. For det er veldig mange som tenker at det er så vanskelig med endring. Ja, det er vanskelig fordi du er nødt til å dedikere deg ordentlig.
Men det er noe med å starte smått, et skritt av gangen, og så må du ha tro på det. Jeg tror det er veldig viktig at når du går til legen, hvis ikke legen har tro på at kostholdsendring fungerer, så vil jo i hvert fall ikke pasienten ha tro på det. Så din overbevisning, og at du ville gjort dette for faren din, det endrer litt mentalitet hos han. Det som jeg var inne på i stedet, det med ...
Å starte med selvomsorg, og vil det det beste for en selv. Hva er det jeg egentlig vil da? Fordi at mye av dette som vi gjør, som ikke er bra for oss da, og det er å spise for mye sukker, eller luffe med sirup, eller drikke for mye alkohol, eller hva er alt for stillesittende. Det er jo deilig der og da, men så er det jo ikke deilig å gjøre det hele tiden. Ikke sant? Du ...
Du mister jo en del oppturer i livet også, hvis du hele tiden skal være så komfortabel. Og det er jo litt det der trassige barnet inne i oss. Ja, men jeg vil kose meg, jeg vil. Ja, men vi er jo litt sånn. Og jeg er jo litt sånn selv også. Hvis jeg skal kutte ned på sjokolade, eller drikke litt mindre vin i jula, så bare, ja, men jeg vil også ha det sånn. Og da
Da tenker jeg at da må vi også være vår egen fornuftige forelder. Og så tenker jeg at Gunnel, det er greit, du skal få litt, men vi må kanskje porsjonere det ut litt. Og så av og til så må det trådsige barnet tenke at jeg får lov til å vinne, fordi det er noe med å ikke... Det er ikke helt svart eller hvitt. Og
Når det gjelder livsstil, så er det noe med dette. Ikke sant? 80% er kanskje godt nok, og så kan 20% kan det trossige barnet få lov til å slippe til, og få vilje å si. Og så er det jo
Også det da, spesielt når det gjelder mat, så er det sånn at det blir jo lettere, for det har jo sikkert du har erfart da, som har endret litt kost og tid før. Og det er jo sånn at hvis du spiser veldig mye ultraprosessert mat, så er det det kroppen din skriker etter. Spiser du ofte på McDonalds, så har du lyst til å hige ut etter det. Ja.
Og hvis du slutter å gå på McDonalds, så slutter du å få lyst til å gå på McDonalds. Sånn er det, og man tror jo at det har med disse fantastiske bakteriene i tarmen vår, som faktisk påvirker hva vi har lyst til å spise. Og det der synes jeg er så morsomt, for jeg husker så godt når jeg var 16 år og flyttet til USA, og gikk fra et råvarubasert kosthold med min mor som kokk,
og vi spiste sunt til å spise, altså jeg tror jeg spiste 95% ultraprosessert mat det året. Og jeg hadde jo aldri spist mye av det, men etter hvert så fikk jeg jo så craving på de sånne matene. Og til lunsj hadde vi, det var forskjellige typer lunsjer som var plassert ut, men alt var ultraprosessert. Og det var noe å si til deg,
Fried cheese sticks Og det var det beste Du kan tenke deg Jeg spiste det hver dag nesten Fried cheese sticks For det smaker så godt, og man får så lyst på det Og nå når jeg tenker på det Så får jeg helt sånn, åh herregud Jeg klarer ikke å skjønne at jeg klarte å spise det For jeg har sannsynligvis et helt annet mikrobiom Som skriker etter andre ting
Men man skal ikke lage seg lure av bakteriene sine. Nei, for det er ikke alltid det du krever som du trenger. Nemlig. Og det gjør det også lettere, for hvis du da har et elendig kosthold i dag, så vet du at ved å legge gradvis om, så vil de nye vanene være det du ønsker å fortsette med. Og da er det ikke 12 ukers helvete lenger. Hahaha.
Nei, Gunnel, de der deltakerne på 12 uker, de skulle heller ha kommet til oss, og så skulle vi ha hjulpet dem. Så hadde de sluppet 12 uker med helvete. For det trenger ikke være det. Det kan egentlig være veldig bra og trivelig hele veien, og det er det vi ønsker at det skal være. Og så, ja, det må komme fra et godt sted. Da gjør man gode valg når det kommer fra et godt sted. Jeg er helt enig med deg.
Men, ok, så tester man kan ta er, kan ta CRP, og så kan man måle blodsukkeret sitt, for å se at det gjerne måler blodtrykket sitt. Du nevnte, det var en ting, Tastel, du nevnte. Jeg tror bare jeg sa hvite blodsukkeret.
Blodceller er greit å sjekke. Nå oppfordrer vi ikke alle til å sjekke hvis de ikke har noen plager, men hvis du sliter med helsa, så kan man sjekke det. Og selvfølgelig en generell status som du får hos legen. Men så er det jo også dette med
Torkel har jo vært her og snakket om HRV, pulsvariasjon, som han også har skrevet en bok om. Det er også litt spennende, fordi den klokka vil jo gi utslag når kroppen din ikke har det bra. Enten om det er fordi du stresser for mye, eller du spiser feil mat, eller sover for lite, sånn at det er
vil det også kunne være et måleinstrument. Hvis man har det tilgjengelig, så kan det også være... Det kan måle stresset i kroppen. Hvordan tror du fremtiden blir, Gunnel? Jeg tror fremtiden vil innføre...
helsevesenet, så tror jeg at vi kommer til å ha mye mer fokus på dette med livsstil, kosthold, søvn, og da helse søvn, naturlig søvn, ikke sant? Og så tilstrebe det uten så mye medisiner, fordi det gir bedre søvnkvalitet. Jeg tror vi vil også hjelpe pasienter å dempe stressnivå ved pustøvelser, sånne ting som vi vet demper eller roer nervesystemet.
Jeg tror kanskje vi vil lære mer om disse mikrobene i tarmen, lære mer om hvilke som er virkelig gode, hvordan kan man, kanskje kan man lage noen medisiner ut fra det. Nå har vi jo vært veldig opptatt av hvordan vi skal, ikke sant, antibiotika er jo kjempeviktig når vi har en infeksjon. Kanskje vil vi se på hvordan vi kan heller styrke kroppen til å kunne håndtere den infeksjonen selv. Ikke sant, at vi styrker
styrker verden i stedet for å bare drepe inntrengeren. Hvis du ser den. Vagusstimulering, altså når jeg var inne på pust, altså vagus, ikke sant, som vagusnerven som går fra hjernen til alle organene i kroppen, blant annet tarmen, men også lunger, hjerte og immunsystem. Altså vagusnerven, vi lærte jo på skolen at det kontrollerer alle
kroppens funksjoner, men også immunsystemet, og det er litt spennende. Og derfor så tror jeg at alt som kan påvirke vagusnerven, kanskje vil man bruke vagusstimulering med noen elektroder, er det noe, men
Men det vi har her og nå, som er nøkkel inn i det autonome nervesystemet, er jo pusten vår. Så jeg tror vi kommer til å ha mer fokus på det, og kanskje kommer vi til å bruke HRV mer også, og også inn i psykiatrien. Og det leste jeg nå nydelig at
Eller var det Torkel som sa det? De brukte det, nemlig. Det var Torkel som sa det, som hadde lest en bok om det, om HRV-bruk innenfor psykisk helse, og hvor det var veldig nyttig. Og nettopp fordi at er du veldig stresset av modus, er det jo vanskelig å være tilgjengelig for samtaleterapi, kanskje. Ja, hvis dere vil lære mer om det, så kan man høre episode 90, tror jeg, 91, med Torkel Fære. Ja. Men,
Gunnel, før vi avslutter, så har jeg lyst til å hente ut litt kunnskap fra deg om hva vi konkret kan gjøre for å få en bedre helse.
små grep som kan gjøre at vi får for eksempel bedre tarmflora, for denne tarmfloraen vår er viktig, for den påvirker alltid fra inflammasjon til stress til mentale lidelser, og det er en stor aktør i det med god helse. Hvordan kan man få en bedre tarmflora? Hva kan man gjøre for å bidra til at bakteriene har det bra? Ja.
Da er det jo første råd, som vi sa i sted, er å spise mindre av den ultraprosesserte maten. Spise mer av fiberholdig mat, altså spise grønnere og spise regnbuen,
Farger er kjempebra. Farger er også polyfenoler, som man vet er disse plantestoffene, som også er veldig bra for tarmfloraen vår. Tarmfloraen vår, disse mikrobene i tarmen, de liker jo fiber, forskjellige typer fiber. Derfor er variasjonen i kosttallet kjempeviktig. Farger, for da får du disse fine polyfenolene, som er bra for tarmfloraen. Og så er det det å spise tarmflora.
regelmessig, fordi at tarmflørene våre liker å ha en døgnrytme. Så du kan selv velge når du skal spise, men å ha litt fri mellom måltider er også lurt, og det har dere også snakket om her med Marit Kolby blant annet, dette med
Å ha minimum 12-14 timer fra siste måltid til første måltid, og så ha faste måltider og ikke så mye småspising imellom, for det er ikke så heldig. Så det kan være lurt. Jeg tenker at døgnrytme handler også om søvn og sollys, så det er også viktig for disse mikrobene. Og det å være i bevegelse.
Og det er jo ikke så mye som skal til, men det å bevege kroppen, det må vi bare rett og slett gjøre. Og så er det jo pusten som er viktig. Fordi at det påvirker stresset vårt. Så å stresse mindre, eller ha mindre av det negative stresset. Så hvis man kjenner at man er overveldet og veldig stresset, så bare hente seg inn igjen med en sånn dypt pust.
Det kan være bra hvis man sliter med irritabel tarm, for eksempel, og har mye stress i kroppen, så vil det også være noe som kan være et godt verktøy. For stress har vist seg å påvirke tarmflorene i negativ forstand. Nemlig, ja. Det der er så nyttig teknikk, man kan nesten ikke få presisert det nok, for det handler om å fortelle kroppen din at den er trygg. For når man går rundt og ...
puster overfladig, så forteller man indirekte kroppen sin at her er du ikke trygg, her er det farlig å være, og så skilter den ut stresshormonene. Men hvis du er på jobb eller et sted der du merker at du ofte er sånn som meg, ofte stresset på flyplass, da puster jeg mye med magen for å fortelle kroppen min, og jeg har lært den sakte, men sikkert at det er helt ufarlig å være på flyplass. Men det er å mate hjernen med hva som er trygt og hva som ikke er, for at
hjernen vår er ofte litt på høy kir og tror at veldig mange ting vi gjør ikke er bra for oss eller er farlige for oss så vil det beskytte oss med å sende ut stresshormoner men det er ikke så heldig på lang sikt så
Hva gjør du i ditt liv? Jeg prøver å gjøre disse tingene som jeg lærer bort. Jeg liker å spise mat som jeg vet gir god næring til kroppen. Det trenger ikke å smake vondt, det smaker som regel kjempegodt. Jeg lager deilig mat, jeg er glad i å spise...
enten havregrøt med masse forskjellige bær på, eller så lager jeg ofte chia pudding, gjerne med noen sånne lune bær, altså at jeg varmer opp sånne frostne bær, og har oppå den, og med litt nøtter og sånn. Det elsker jeg å starte dagen med, eller når jeg har mitt første måltid. Og så pleier jeg alltid å ha
litt grønn salat til hus, sånn at det er lett å ta ved siden av middag, eller lage en deilig salat til lunsj, for eksempel. Så av og til så lager jeg kanskje en grønn smoothie, bare for å få inn masse bra ting i den smoothien, eller lage en smoothie bowl med noe nøtt på. Så jeg velger mat som er enkel å lage, og som jeg vet gir meg masse gode næringsstoffer, forskjellige typer farger, så det er fokus der. Og så...
Jeg er glad i å trene hvis jeg er i en periode hvor det er veldig mye som skjer. Sånn kan det være vanskelig å sette av tid til det. Men jeg prøver hver eneste dag å sette av litt tid til å bevege kroppen på en eller annen måte. Jeg behøver ikke gå på treningsstudio eller ta meg en løpetur, men i hvert fall ut og spasere. Men jeg er veldig glad hvis jeg får meg en løpetur eller får trent litt ordentlig også. Men det kan også være små ...
Øvelser er med stua. Jeg legger lista der hvor jeg er til enhver tid. Man må ikke legge lista for høyt. Hvordan gjør du det med stress i livet ditt? Med stress prøver jeg hele tiden å være oppmerksom på det. Hvor jeg er. Veldig mange stresser ubevisst.
Det har nok jeg også gjort tidligere, men nå oppdager jeg det veldig fort, og jeg liker ikke å være der, der som du sa hvor man puster overfladisk. Da bryter jeg det med å ta noen dypere pust, og så prøver jeg da å hente meg inn og være mer tilstedeværende i øyeblikket. Det høres sikkert litt rart ut, eller overfladisk ut å si det, men det funker veldig godt. Det gjør at man ...
har det mye bedre, får en bedre dag, og man får mer gjort da, enn når man er i stressmodus for lenge. Men det skal sies at stress er jo kortvarig, kan det være fint for å få gjort ting unna og være effektiv, men i forhold til stress er det det jeg gjør, at jeg tar noen dype pust, tar noen mikropauser, for eksempel i en kø på butikken hvor ...
Man ellers kanskje irriterer seg over at det tar lang tid, så kan det være en veldig fin anledning til å ta noen dype pust, så roer man seg ned. Ja, ja, ja.
Vi hadde en kjempefin samtale. Jeg er veldig glad for at du deler mer om dette med informasjon, og man kan nå Dr. Gunnil på nett, ikke sant? Der har du kurs og foredrag. drgunnil.no Og så på Instagram, hvor kan man nå det? Det er drgunnil, drgunnil, og på Facebook er det det samme.
Jeg har lyst til å spørre deg et siste spørsmål. Du har gått fra for 10-12 år siden så var du så langt nede som du kunne være med dårlig helse, mye betennelse i kroppen.
Hadde det vanskelig til å være en dame med glød og godt humør og masse energi? Men du har jo opplevd mange ting. Hva tenker du at hvis du måtte reise fra denne planeten i dag, og det var bare tre råd eller sitat eller ting som stod igjen, hva ville du at skulle være de tingene som stod igjen etter deg som kunne gi andre noe godt i sine liv? Det var et vanskelig spørsmål.
Jeg vil si, ta godt vare på deg selv, og bruk tid på de viktige menneskene i livet ditt. Vi vet at ensomhet ikke er bra for oss, og det å ta vare på de gjør at du ikke blir ensom.
Og så vil jeg si at ta så godt vare på kroppen din som du kan. For det er den du skal slite med og ha det bra med resten av livet. Ja, det er kjempefint. Tusen hjertelig takk for at du ble med, Gunnhild Melleby. Det var veldig hyggelig å ta en god prat med deg.
Tusen takk igjen, Annette, for at du inviterte meg. Hvis dere tror at denne episoden heter nytte for noen andre, så send den til de som vi kan få ut den gode kunnskapen. Hvis du har noen spørsmål til meg, så kan du nå meg på dr.annettedragland, på Instagram og på Facebook på Leger om livet.
Så vil jeg bare takke alle dere som abonnerer. Det gjør det mulig for meg å drive denne podcasten, så tusen takk. Og med det så ønsker vi dere en kjempefin dag. Ha det godt. Ha det bra.