‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

5/18/2021

#26. Hvordan skape gode relasjoner? Med lege Herman Egenberg.

I denne episoden av "Leger om livet" diskuterer programlederen Annette og gjesten Herman Egenberg, lege i spesialisering ved Oslo Universitetssykehus, motiverende intervjuer. De forklarer hva det er, hvordan det fungerer, og gir eksempler fra Hermans arbeid med psykosepasienter med rusproblematikk. De diskuterer også hvordan man kan bruke motiverende intervjuteknikker i andre relasjoner, og hva som er viktig for å skape gode relasjoner generelt. Annette deler sin egen erfaring med å prøve å bli bedre på å la andre styre i stedet for å gi råd hele tiden.

Transkript

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.

Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.

og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.

Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.

Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!

I dag er vi så heldige å ha lege Herman Egenberg tilbake som gjest i podcasten vår. Herman jobber som lege i spesialisering ved Oslo Universitetssykehus. Han er en dreven kar som har mange prosjekter på gang, og noe han virkelig brenner for er motiverende intervjuer.

Han lager kurs og undervisningsmateriell i Motiverendes intervju for helsedirektoratet, og har også i forbindelse med det laget et poddkurs sammen med de. Samt så har han også en helt egen podcast ved navn Motiverendes intervju. Han Herman gjeste jo podcasten vår i episode 23, og den episoden ble så populær at vi fikk...

Massevis av spørsmål i etterkant og tilbakemeldinger, og da måtte vi jo bare invitere deg tilbake, Herman. Ja, nå er jeg spent på hva slags spørsmål du har fått, om jeg kan svare. Ja, altså det spørsmålet du gikk igjen var jo plantene dine. De var ikke så interessert i mine problemer, de var jo interessert i dine planters problemer.

Ja, men det er jo faktisk veldig godt spurt, fordi der har jeg jo slitt litt i det siste. Ja, jeg ser det. Du ser kanskje at det har vært en ganske trist utvikling her. Ja, det har vært manne- og kvinnefall. Ja, plantefall. Så jeg har i hvert fall ti planter som har dødd siden sist. Ja. For det meste eføy. Ja.

Det har vært veldig spesifikke planteraser som har gått dukken, så eføy har ikke klart seg i mitt regime. Og så et par andre varianter som rett og slett måtte gå. Det var jo litt trist, men det som var en veldig god nyhet var at siste gangen jeg var her så hadde du jo intensivavdelingen. Ja, i vindueskarmen er det intensivavdeling. Og det er mange som spurte hvordan det gikk med særlig de da.

Og når jeg kom inn her i dag, så så jeg jo at en av de hadde jo klart seg kjempebra. Ja, faktisk. Intensivavdelingen har det, det er et godt tiltak. Så det kan jeg egentlig anbefale alle som har planter, at hvis det er noen som sliter mer enn andre, så sett de i en egen avdeling, og gi de litt ekstra omsorg, for det hjelper. Men det var jo en av de fra vanlig sengepost igjen nå, som måtte ut i intensivavdelingen, for den har jo bare tre blader igjen.

Ja, men jeg tror kanskje ikke den har overlevd her, mann. Ja, men samtidig, hvis du ser nærme på den, så har den sånne små grønne spisser utenfor bladene, og jeg tror kanskje det kan skje noe. Ok, ja, men det er bra at du har håpet oppe, og det er jo ikke uten grunn at du tydeligvis har blitt lege. Du liker å styre og stelle med både planter og mennesker.

Jeg liker å styre og stelle med både planter og mennesker, det er greit. Ok, men da fikk jo vi allerede svart på det spørsmålet som gikk mest igjen, og det var jo hvordan det gikk med plantene dine. Så konklusjonen din var at det gikk ganske bra med noen, men

Litt mindre bra med ca. ti stykk. Strategien fungerer jo egentlig, hvor det er en utvelgelsesprosess som foregår her, og plantene må tilpasse seg min måte å være på og mitt system.

Sånn har det i hvert fall blitt da, men det er mange planter igjen, og det er fortsatt et mangfold, det er ikke det, men eføy, beklager, måtte ut da. Ja, men du har heldigvis et stort mangfold i stua di, og for alle som ikke klarer å se hvordan du har det i stua di, så det er jo hevig sett i dag, og du har jo sikkert 30 planter i stua di.

30 planter igjen. Det var 40, nå er det 30. Neste gang du kommer, hvor mange er det da? Kanskje flere, kanskje du har kjøpt en ny. For jeg ser jo at noen trives skikkelig godt her. Men ja, nok om plantene. Ja, Herman. I dag skal vi snakke om motiverendes intervju. Og vi har jo allerede snakket om det, vi gikk litt inn på det i forrige episode med deg.

Da fortalte du litt om hva motiverende intervjuer er, men vi har fått flere spørsmål om du kunne fordype deg litt. Så jeg lurte på, først kunne du ha forklart hva er egentlig et motiverende intervju?

Ja, altså, jeg kan jo fordype det litt, eller supplere litt fra sist gang. For det første, hvis man virkelig er interessert i å lære seg å motivere en intervju, så finnes det jo en podcastkurs fra helsedirektoratet, som jeg har vært med å lage, som er Solvei Høg Kron. Kjempedra! Ja, den...

Så hvis man har litt tid til over, så har jeg lyst til å lære seg hvordan man som, det er jo regnet ment for helsepersonell, leger og sykepleiere, psykologer, sosionomer og alt. Men alle kan gå inn og høre på det, og det tror jeg folk vil synes er interessant. Men hvor skal jeg begynne hvis vi skal supplere med å motivere en intervju fra sist da?

Kanskje vi bare skal kort gå inn på hva det faktisk er, for det er jo mange nye lyttere siden sist. Ja, altså den vanligste bruken for å motivere en intervju, det er jo å hjelpe ruspasienter å slutte å ruse seg. Det er liksom helt den standard. Nå går det an å bruke det...

Men i hvert fall, det er helt den typiske pasienten hvor jeg tenker at her må vi gjøre et motiverende intervju. Det er en pasient som har problemer med rus. Jeg jobber jo på et team med psykosepasienter, og mange av pasientene mine har rusproblematikk. Så det er særlig en som jeg har veldig tett oppfølging med nå, hvor vi gjør motiverende intervju en gang i uka. Ja.

Så jeg lover han å fortelle, så jeg bruker han som eksempel hvis jeg har noe undervisning eller noe sånt også. Men han har skizofreni, så det betyr at han flere ganger har vært innlagt på sykehus med psykose, blir veldig psykossyk, og så bruker han i tillegg amfetamin. Og det er så krise å bruke amfetamin kombinert med at man har skizofreni, fordi skizofreni betyr at du har en lavere terskel for å få psykose,

Avhengig av alvorlighetsgraden kan du være innlagt lange perioder mange ganger i løpet av et år. Når du tar amfetamin, så øker også sjansen for å få psykose. Han har jo et kjempeproblem, og det er jo helt ødeleggende for hans liv. Jeg begynte å jobbe med han i starten av mars, og da ...

Da var han ikke interessert i å snakke om rus med oss i det hele tatt. Det tok litt tid for oss å bli kjent og sånn også. Men da var han veldig avvisende hver gang vi kom på døra og hilste på. Nei, nei, vi sover. Han ville ikke snakke nesten i det hele tatt. Og så i en periode da så ble han litt sånn dårligere og dårligere. Det var veldig mye rusbruk. Det kom et nytt parti med amfetamin til Oslo.

i april en eller annen gang. Så vi hadde nesten alle pasientene våre ble verre i den perioden, for det var så mye anfatt av en ut og gikk. Oi.

Men i hvert fall ble han så dårlig at han måtte legges inn på akutt psykiatrisk. Han ble utrolig, fikk voldsomt depresjonssymptomer, han var helt urolig og engstelig og fikk ikke sove.

Og hadde tanker om at dæmoner hadde tatt over kroppen hans. Han hadde det så forferdelig da. Kjempe lidelse. Og så var han til fare for seg selv, fordi han visste ikke hvordan han skulle gjøre det. Han slo i stykker møblemanget sitt, og hadde tanker om å ta livet sitt. Og det har han jo også hatt historikk med før, at han har gjort alvorlige selvmordsforsøk. Så...

Da ble vi nødt til å legge han inn, og han ble tatt imot på en sånn... Han syntes det var greit å bli lagt inn, men selv om han ikke hadde syntes det var greit, så hadde vi lagt han inn uansett på en sånn tvungen psykisk helsevern. Fordi det var såpass farlig. Så var han innlagt en ukes tid, og fikk...

Han står jo på medisiner til fast, men han fikk i hvert fall rusfrihet i en uke, og fikk veldig tette rammer og tett oppfølging, og veldig god behandling på akuttsykiatrisk. Og så kom han ut igjen, og når vi snakket sammen første dag etter at han var hjemme, så sa han sånn, fy søren, jeg har lyst til å bli ferdig med de rusgreiene, det ødelegger livet mitt. Det var det klarest jeg hadde sett han siden mars. Og da hugget vi til, jeg og overlegen, og så avtalte vi, ja, men da kommer vi inn og gjør motiverende intervjuer.

allerede i morgen. Eller det var to dager senere. Så siden det, det var et par uker siden, så har vi hatt ukendelige samtaler. Veldig spennende. Og han er så flink. Og det svinger jo veldig, og han klarer ikke la være. Han har voldsomt rusug, og han har jo drevet med amfetamin siden han var 14 år. Det er en stor del av livet hans. Men vi er virkelig på et godt spor. Så vi går gjennom, akkurat sånn som vi gjorde sist, at vi går gjennom ambivalensfirkanten. Jeg stiller han spørsmålene, hva

For deg er fordelen med å ruse deg, hva er ulempene med å ruse deg? Og hvis du slutter, hva er fordelen med det, hva er ulempene med det? Så går vi gjennom og får veldig gode samtaler. Han er ganske ikke så glad i å prate, og svarer veldig kort og ganske avvisende. Men når du blir så konkret, så kommer det mye mer. Han forteller blant annet at, eller ting som han går igjen, som han svarer hele tiden, er sånn, hva blir fordelene hvis du slutter å ruse deg? Nei, da får jeg nytt liv.

Og så spør jeg mer, hva er et nytt liv for deg? Nei, jobb. Han svarer veldig kort, men jeg fortsetter å, jeg bruker alle de triksene, med oppsummeringer og åpne spørsmål og refleksjoner og sånn. Så kommer han til slutt inn på at han drømmer om å jobbe. Han vil gjerne jobbe i et konditori, lage kaker. Åh!

Ja, skikkelig sånn lidenskap for kaker og bakst. Og også for quiz. Han har lyst til å starte quiz på nettgreier. Jo mer vi holder på og snakker om disse tingene her, jo kjenner jeg at motivasjonen stiger. Men så er det selvfølgelig mye som jobber imot også. Han har veldig lite mestringsfølelse i livet sitt.

Og han er jo veldig vant til at det hele tiden misslykkes, så vi er veldig forsiktige med å være sånn, jeg stiller ingen, i hvert fall ikke nå, så er det ingen sånne krav at til neste uke så prøver vi ikke å ruse deg og sånt nå. Eller han styrer. Det er også sånn motiverende intervju-prinsipp, at det er han som liksom skal ha hendene på rattet. Og jeg er mer sånn kartleser.

Så vi går jo gjennom planen. Jeg deler planen opp i tre. Det første delen av planen er at vi går gjennom hvem som er hans medhjelpere. Akkurat som når Egan Olsen har en plan, så har han jo alltid sine medhjelpere. Benny og Kjell og Valborg. Hva heter det? Husker du hva sønnen til Valborg heter? Nei, det husker jeg ikke. Hvis noen husker hva sønnen, så må dere sende meg melding på det.

Jeg stopper alltid opp på det. Hvis jeg skal fortelle om hvordan man lager plan med pasienten, så stopper jeg alltid opp på sønnen til Valborg. Jeg kommer ikke på hva han heter. Så han har noen gode medhjelper da, ikke sant? Han har en bror som er veldig støtte for han, og som er veldig... Er han frisk, broren? Han er frisk, og er veldig sånn... Det er litt i perioder da, men i noen perioder så bor jo, flytter broren inn hos han, og bare for å, nå skal vi holde deg rusfri. Ja. Ja.

Og så har han jo hjelpeapparat og sånt. Men det kommer jo tydelig fram at han har en veldig ensom tilværelse. Og så neste punkt på planen, så går vi gjennom hva som kan være verktøy for han. Hvilke ressurser er det som kan hjelpe han? Og vi bare går gjennom og prøver, og uke for uke så fyller vi flere ting på den planen. Og så siste del tre er hva er forskjellige steg som vi må gjennom for å komme dit vi vil. Og

Så forrige uke så var det litt sånn breakthrough, for han har erfaring fra tidligere med at det har gått bra i perioder å holde seg rusfri når han har vært innom og tatt rusprøver. At han har hatt sånn fast ordning, en rekvisasjon som ligger på først, på der hvor man tar blodprøver og urinprøver og sånn, og så går han dit fast to ganger i uka, som sånn rutine, og tar urinprøver og får på svart på hvitt at nå har jeg ikke ruset, men nå er det så og så mye amfetamin i urinen. Ja.

For noen synes jo det er kjempekjent, men han synes det er veldig motiverende. Så nå har vi fått laget den rekvisasjonen og sendt den inn, og så var han nå på fredag på Fyrst og leverte sin urinprøve. Så skal vi gjøre det, eller skal vi i hvert fall støtte han i at han gjør det, og så fortsetter vi å jobbe med planen, og jobbe med om vi kan finne flere verktøy og flere ting, og finne flere steg på veien til å komme dit han vil.

Dette er jo kjempeinteressant, at en mann som kanskje mange har gitt opp, har tanker om at han ønsker å bli konditor og holde på med nettkurs. Man glemmer det ofte når man ser disse ruspasientene, at dette er jo folk som har drømmene og ønsker egentlig å ha det bra. Og hvis motiverende intervju kan hjelpe, så er det jo helt utrolig.

Og derfor er det så viktig at vi snakker om det. Fordi det er jo ikke bare hos ruspasienter man kan bruke det. Vi snakket jo om det i forrige episode at motiverende intervjuer kan jo brukes med alle relasjoner man har i livet. Så vi har fått en del spørsmål om det. Man har jo disse pasientene som du snakker om. Men

Det er flere som har, det har vært noen morsomme spørsmål, men det var blant annet en kar som spurte, han var helt fortvilet over kona sin oppførsel. Og han ville gjerne endre hod. Og da lurte han på, hvordan skulle han begynne med å motivere hans intervju på hod? Det er jo et interessant spørsmål da. Jeg får faktisk det en del. Hvordan kan jeg få den og den til å gjøre sånn og sånn? Og...

Jeg tror at å motivere en intervju er et godt utgangspunkt inn i den problemstillingen. Men det er dessverre ikke så enkelt at vi kan bruke et eller annet triks, og så kan du få kona ditt til å gjøre som du vil. Da hadde det helt manipulerende intervju, på en måte. Men det som er kult, da, er at

Motiverende intervju-metoden, den tvinger deg jo til å sette deg i din side av bilen, liksom, og sette deg med kartet, og så la den andre styre rattet. Og du får lov å styre med å stille åpne spørsmål, ikke sant? Og du får si sånn, hva tenker du er fordelene med, la oss si kona ikke tar opp vasken da, hva hadde vært fordelene med å ta opp vasken og ulempene med å ta opp vasken? Ja.

Men det som du blir nødt til å gjøre da også, er jo å lytte til det hun sier. Og kanskje så sier hun at det er grunnen til at jeg ikke tar opp vasken, eller fordi da føler jeg at jeg er den som ender opp med å gjøre alt. Jeg vet ikke hva det skulle vært, men det som i hvert fall ofte skjer i de intervjuene jeg har, er at jeg kommer jo, alltid med en eller annen forutinntagelse, eller kanskje jeg har et mål om at den personen skal slutte med et andre husmiddel, eller begynne å trene eller hva som helst. Og så

stiller man de åpne spørsmålene, og så er jeg tvunget til å reflektere og holde meg og være veldig åpen for det den personen sier. Og det gjør at jeg av og til kan endre mitt synspunkt eller vinne inn falske vinkel. Og så kanskje hvis han, lytteren, hadde hatt et motiverende intervju med kona om det som

er det en problemstilling, så kanskje hadde det skjedd en endring hos han også da. Ja, nettopp. At han blir nødt til å akseptere at ja, det var påsken, jeg ga litt mening. Og så kommer han til et sånt kompromiss. Så jeg tenker det er et godt utgangspunkt. Men at forventningene burde ikke være at man får alle andre til å gjøre som man vil, men at man kanskje nærmer seg på en eller annen måte da. Ok, så hvis vi skulle ha snakket om dette med han mannen da,

Så kanskje ikke sette seg ned og si, vet du, nå skal vi ha et motiverende intervju. Men man kunne jo gått inn på ambivalensfirkanten.

Ja, det kunne man gjort. Ambivalensfirkanten er et kjempefint verktøy når det dreier seg om sånn. Men et motiverende intervju er veldig sånn

ensidig. Det er kun den ene personens problem vi snakker om, og den andre er veldig lyttende. Derfor i et mann-kone forhold vil jeg si at å bruke ambivalensfirkanten, man kan prøve det, men det er ikke det det er best egnet til. Men de kommunikasjonsferdighetene som man lærer i Motivering i intervju, altså det å stille åpne spørsmål,

å bruke refleksjoner i stedet for hva noe annet som du kommer med, det er helt gull. Også i parliv, eller i vennskap. Men når du er inne på de, for du lærte oss i forrige episode fire sånne grunnprinsipper, var det det du kalte det? Ja, vi har fire ferdigheter. Fire ferdigheter, og det var ...

Åpne spørsmål? Ja, så man skal stille åpne spørsmål. Hvordan har du det når du ikke tar opp vasken, for eksempel? Ikke, du må jo føle deg dårlig når du ikke tar opp vasken. Ikke sant? Eller kan du være så snill og begynne å ta opp vasken litt oftere? Ja, for det er ikke egentlig et spørsmål.

Og hvis det er et spørsmål, så er det i hvert fall lukket. Veldig lukket. Ok, og så er det refleksjoner. Refleksjoner. Og da skal man på en måte gjenta det de sier med en annen ordfri, eller? Ja, altså en refleksjon kan være så enkel som det, at du gjentar det de sier med en annen ordfri. Det er en sånn enkel refleksjon.

Og det er helt fint, det er topp å bruke. Og hva vil det ha vært da? Jeg hører at du sier at når du tar oppvasken så føler du at det er bare... Ja, hvorfor tar du ikke oppvasken nå, min kjære kone? For at jeg synes at det er mannens arbeid.

Altså du synes at en kvinne skal ikke ta oppvaske egentlig? Nei, nå er det kvinnefrigjøring, og vi skal gjøre andre oppgaver enn bare styre med huset. Ikke sant? Så det var en ganske enkel refleksjon som jeg gjorde, la deg merke til det. Da bare stokket jeg litt om på ordene, og så bare satte du i gang videre. Grunnen til at det er så lurt å gjøre sånn, er at det blir en naturlig fly til samtalen, og du føler at du er lyttet til når noen kommer med en sånn refleksjon.

Eller så kan man komme med en mer sånn, altså refleksjoner kommer fra de helt enkle, sånn som det, til de kan være enda mer komplekse. Og så, jeg stiller deg et spørsmål til, og så skal jeg komme med en refleksjon til etterpå. For eksempel, hvorfor er du så opptatt av at dette med mann og kvinne skal komme inn i hjemmet vårt, liksom, på kjøkkenet? Nei, for at jeg er veldig opptatt av at kvinner og menn er like stilt. Det her er noe som du bryr deg veldig om.

Så nå legger jeg, nå driver jeg og gjetter, og på en måte leter etter følelser, og jeg går liksom dypere med de refleksjonene her nå, at jeg driver å på en måte gjøre antakelser for hva du føler, eller hva som ligger under det du nettopp har sagt. Så det er en mer sånn kompleks refleksjon, hvor man prøver å, hvor du sier noe, så tenker jeg at det er toppen av isfjellet, det er sikkert noe sånn her i sterke følelser som ligger under, og så prøver jeg liksom å lete etter de. Ja. Og ...

Poenget er ikke også jetteriktig, men poenget er å liksom, da demonstrerer du at her er det åpent for å snakke om følelser, og her er dine begrunnelser for det du sier er gyldig, og at det er viktig det du sier da. At jeg hører på det, og at jeg er nysgjerrig på hva er det som ligger under, og hvorfor, og hvem er du egentlig. Og det er et eller annet med at når man gjør det i en samtale, hvis du er på det giret,

Da er du jo i hvert fall ikke på det giret hvor du skal prøve å overbevise om dine poenger eller manipulere eller noe sånt. Da er du liksom i en modus som er veldig konstruktiv for en samtale. Og da blir det. Åpner vi opp. Ja, nettopp. For da får den andre personen lufta alle sine tanker som de kanskje ikke har en gang reflektert over selv. Ja, det blir ofte veldig mye god prat av det. Og så er det også...

hele tiden sikker på at du har den andre med deg, og uten at liksom, hvis jeg stiller spørsmål hele tiden, så vil jeg jo styre veldig, mens når jeg sier en refleksjon, så legger jeg jo det helt åpent hva som er det neste. Så det er veldig sånn, hvis jeg spør deg, hvis du hadde sagt det der med kvinnefintlighet, og så spør jeg sånn,

Hva i fortiden din gjorde at likestilling er viktig for deg? Ja. Så har jeg på en måte, da har jeg bestemt hvor vi skal gå. Ja. Men hvis jeg sier sånn, dette her betyr masse for deg, så kan du gå alle veier ut fra det. Nettopp. Så det er liksom, ja. Det var et godt poeng. Ok, så man skal på en måte reflektere over det den andre sier. Og hva er tredje prinsippet da? Tredje prinsippet er oppsummeringer. Ok. Og likestilling.

Det høres alltid ut som «hva er vits med oppsummeringer?», men det er et eller annet med oppsummeringer som er superbra ferdighet å bruke i alle typer terapeutiske samtaler, eller samtaler hvor man snakker om noe veldig konkret, fordi det hjelper å holde tråden, hjelper at man ikke havner på viddene, og det hjelper også å fange opp i misforståelser. Ofte når jeg oppsummerer noe,

Så sier jeg sånn, ok, så det du har sagt de siste ti minuttene er at sånn og sånn og sånn, du er lei av oppvasken, du synes at det skal være likstilling og at mannen skal gjøre alt, og bla bla bla. Og så har jeg kanskje glemt det viktigste poenget. Og så sier du, åja, og så plutselig det der med at da jeg var liten så var det sånn og sånn. Og så får vi liksom repetert det viktigste og fått fram det viktigste. Plutselig er det en måte å forsikre oss om at

at begge følger med. Men det som er det aller viktigste med oppsummering, er at når du får høre det du har sagt tilbake en gang til, så kommer du veldig ofte på hva som er kjernen, eller hva som er det viktigste for deg. Du får en liten tenkepause for deg, og jeg synes nesten alltid at når jeg er ferdig med en oppsummering, så har pasienten virkelig, da kommer pasienten med det gulle etterpå. Så det er...

Så oppsummer etter en samtale? Jeg oppsummerer flere ganger i løpet av samtalen. Ok, så ikke på slutten, du bare gjør det i den kontinuerlige gjennomsamtalen? Jeg gjør det underveis flere ganger. Ja. I akkurat motiverende intervju så er det jo også lurt det med oppsummeringer, så passer det jo veldig fint å ta en oppsummering etter samtalen.

Først snakker vi om fordeler med å røyke, ulømper med å røyke, og så tar vi en oppsummering, og så tar vi fordeler og ulømper med å slutte, og så tar vi en oppsummering, og så snakker vi rundt det, og så tar vi en oppsummering av hele greia, snakker rundt det, og så tar vi en oppsummering av planen. Når du bruker den ambivalensfirkanten, så blir det ganske naturlige steder å gjøre oppsummering på. Ja, nettopp. Så når du har brukt disse tre veldig gode ferdighetene, men hva er det fjerde?

Husker du det? Nei, jeg husker ikke. Bekreftelse. Bekreftelse var det. Bekreftelse. Og hva er det egentlig? Bekreftelse, det er jo at du som medmenneske godkjenner at det den andre har følt, har vært gyldig, har vært kanskje vanskelig. Det kan jo også være så enkelt som å gi ros, å belyse det, eller å bemerke at pasienten er flink til noe, eller at dette er bra.

Det er en slags heiing underveis. Med det eksempelet da, hvis du var mann og skulle si til kona at det er kjempebra at du i hvert fall tar barna, hvordan ville du ha? Det vil jo være sånn, du tar kanskje ikke oppvaske, men du gjør jo kjempe mye i løpet av en dag. Det er jo en veldig stor innsats du legger inn med å passe på barna og styre med jobben din. Men et viktig poeng med bekreftelse, det er at

Det skal ikke være et triksbekreftelse. Det skal ikke være at du skal gi litt ros for å få ... Ofte er det en rookie mistake på bekreftelse, at man gir det litt for tidlig og litt for lett. At du kommer til legen og får masse ros for ting som ikke betyr noe. At du kommer opp så bra, at du møtte opp, at du er så flink, at dette er så bra. Det er fint å spare bekreftelsen til de tingene som ...

som faktisk er litt vanskelig, eller hvor det er litt usikkerhet hos pasienten, eller personen som man snakker med, hvis de har vært gjennom noe som er veldig tøft. Så på en måte bekrefte de tingene som faktisk fortjener det. Det er litt viktig. Men hvis du har en samtale hvor du ikke føler at du får noe bekreftelse, da føler man seg ikke sett, og da føler man jo at det er ...

Det er jo ikke noe gøy. Jeg tror det er veldig viktig å skape god stemning i en samtale, og en god måte å skape god stemning, det er å være opptatt av å se de tingene ved pasienten som pasienten får til, og som er bra. Alle mennesker går jo rundt og sliter med hvert sitt, og ingen har fått noen bruksanvisning på dette livet, og det er vanskelig å være menneske.

Så da er det bare det der i seg selv å komme til en som lytter, og som faktisk anerkjenner det at man sliter, at man prøver så godt man kan, og hva enn det er noe man driver med, det tror jeg er viktig. Og kanskje det er alt som skal til for at kona til lytteren

bli flinkere på å ta oppvasken, er at hun får litt bekreftelse. For i stedet for bare kritikk for at hun ikke tar oppvasken, se på alt hun faktisk gjør. Og hvis det er stemningen man har i huset, at her blir man sett for det man driver med, og alt som man bidrar med blir heiet på, så blir det jo så mye lettere å ta oppvasken.

Jeg håper at mannen som stilte dette spørsmålet har fått litt hjelp. For jeg synes det er veldig fine teknikker eller ferdigheter å lære seg. Kanskje du skal kjøpe noen påskmaskiner. Kanskje det. Når vi er inne på dette, så fikk jeg et annet veldig godt spørsmål fra en mor som spurte hvordan hun skulle kommunisere med tenåringsdatteren sin.

Fordi hun følte at ingenting hun sa ble rett, og hun ga råd, men det var ingenting som hjalp. Her kan man jo ha en motiverende samtale. Jeg har mange erfaringer, det er en del lærere som har hatt glede av å lære seg å motivere en intervju. Og synes det er åpnet for en god måte å snakke med elevene på. Så det er veldig vanskelig å gi generelle råd som skal passe til en sånn situasjon, fordi

Kanskje er denne moren kjempeflink på åpne spørsmål. Og så er det kanskje det at samtalene blir for åpne, eller at situasjonen, at det er på en måte hele rammene som burde endres. Det kan jo hende at, det synes jeg ofte det er med barn, at de kan være motiverte, og at det ikke nødvendigvis er det som du skorter på, men

Særlig jo yngre barn blir, jo viktigere er det med rammene som tilrettelegger for at tingene går bra. Hvis du har et barn som ikke rydder hjemme på rommet sitt, og så eier det barnet dritmange ting, og så er det ikke oppbevaringsplass. Ofte er det i hvert fall rammer og struktur, og det er vi veldig bevisst på med pasienter også, det er på jobben min, at det er grenser for langt man kommer med

med bare motivasjon, ikke sant? Man må jo få på plass gode behandlingstilbud, innleggelser og aktivitetstilbud. Jeg hadde en pasient, jeg vet ikke om jeg nevnte han sist, men som hadde en annen pasient som hadde rusproblem, bodde i en bolig hvor alle naboene drev med mye rus,

Og da jobbet vi mye med å hjelpe han å flytte. Han ønsket selv å flytte, så flyttet han til en annen bolig, hvor det også er en personalbase, hvor kommunen har en oppfølgingsteam i boligen. Og det har gjort det mye lettere for han å holde seg i huset. Ja. Så det er eksempel på at... Rammen rundt må være litt mer tilrettelagt.

Men hvordan, jeg tror at definitivt å sette seg inn i, motivere en intervju og være nysgjerrig på hvordan man kan prøve ut forskjellige måter å kommunisere på og se om det funker bedre, det, jeg gleder meg til å få barns kjærlighet og få, og prøve å liksom...

kommunisere med barn, det er jo ganske gøy jeg har jo venner som har barn, det er veldig morsomt å prate med de ja, ja, ja, de er så smart og oppegående og reflektert synes jeg

Men det jeg synes er litt interessant med motiverende intervjuer, er at siste gang snakket vi om mine ting, og jeg skulle bli bedre på et par ting. Jeg er veldig spent på hvordan det går. Ja, det må vi komme til. Men det som jeg synes er så fint å hele tiden få en påminnelse om, er at det å stille de åpne spørsmålene, og reflektere over det andre sier,

Det er så viktig for relasjoner. Det er ikke bare pasienter eller den vanskelige tenåringsdøtteren, men jeg tror at vi generelt hadde kommunisert mye bedre hadde vi brukt disse teknikkene.

Og jeg er jo blitt mye mer opps på det, at jeg lar de andre få snakke ferdig, og ikke kommer med råd med en gang. Jeg trodde jo før forrige samtale med deg at jeg hadde blitt mye bedre på det, men det viste seg jo det at jeg hadde en lang vei å gå. Så det å bare sette seg litt tilbake og høre på datteren din, som for eksempel sier at

ja, men mamma, jeg blir så sliten av deg, du skal hele tiden masse på meg at jeg skal gjøre sånn og sånn og sånn. Og i stedet for å si, ja, men det er jo for at du må gjøre sånn og sånn, og heller svare med at,

Ja, jeg skjønner hva du sier der. Eller bekrefte det de sier. Reflekter hva er det du synes at jeg maser for mye om. Gå inn på og stille litt våpne spørsmål. For det er så lett å komme i den der gi-råd-fella, der man har så utrolig lyst til å gi råd. Og der er jo mange personlige erfaringer at

Det har blitt mye bedre med mine relasjoner når jeg ikke gir så mye råd. Blant annet så har jeg tre fantastiske brødre. De har jeg ønsket, man ønsker sin nære familie og nære venner så vel som man har lyst til å gi dem råd hele veien. Altså jeg kunne jo reise hjem i studiet når jeg studerte i ferien, flytte inn til en av broren min og bare...

Liksom bombarderer han med råd. Dette og dette må du gjøre, og du må vaske hybelen din, og hvorfor gjør du ikke det og det? Og har du lest noe? Bare fordi jeg har så lyst til at alt skal være bra. Men kanskje de er helt fornøyd med den situasjonen de har. Og av erfaring har jeg sett at det absolutt ikke hjelper å drive og gi råd hele tiden. Så det har hjulpet meg mye. Så kult!

Det er veldig interessant. Det er jo fordi det du gjør da, når du reiser hjem fra studiet og skal fikse opp i livet til om det er broren eller en annen, så er det jo bare kjærlighet det kommer fra, liksom. Det er jo utrolig... Det er jo kun et uttrykk for at du vil vedkommende vel. Men jeg tror du har rett i det du sier, at det er et eller annet med det som er uhensigtsmessig, eller som... Hvis det blir voldsomt mye at man skal...

fikse opp i alle andre, så er det... Det blir sånn som når man er kartleser og begynner å gripe rattet til sjåføren, ikke sant? Ja. For det er jo hans sitt liv. Ja. Og det kan godt hende at broren din gjerne vil akkurat det samme, men det heter da med å få eie endringene sine og få eie sine prosesser, som er jo kjempeviktig da. Så hvis man skal...

Jeg tror så mange, og det gjelder meg og det gjelder deg og gjelder alle, at sitter og har det som en modus at man skal drive og fikse opp i alle andre, og fra et godt sted skal hjelpe og korrigere og ordne opp, og så ender det opp med å bli en stanging, at det blir en kronglete kommunikasjon som bare er frustrerende for alle parter, og hvis man hadde klart å

La det være å bare møtes. Ja, la det være liksom, i stedet for å dra i båndet til hunden for å dra den inn, så bare sitte og vente, og så kommer den til slutt. Ja, og så er det jo akkurat det at når du gir råd, eller prakker på råd på andre, så

Jeg kjenner jo selv at hvis noen skal gi meg råd, så blir jeg litt sånn, ja, da skal jeg i hvert fall ikke gjøre det. Det er jo derfor at sånne reklamer for at du skal slutte å røyke eller begynne å trene mer, det fungerer ikke. Fordi at da føler man at noen prøver å bestemme over det, når vi mennesker er så opptatt av at vi skal styre vårt eget liv. Så det å prøve å heller komme med

Refleksjonen av deg vil jo være en mye bedre måte å snakke med de rundt på enn å si «Vær så snill, slutt å røyke». Du vet jo at du skal spise mer grønnsaker. Hvorfor gjør du ikke det? Jeg prøvde å få faren min til å slutte å røyke hele oppveksten. Jeg hadde ikke sjans, altså. Nei, nei, det hjelper ikke. Det hjelper ikke hvor enn godt du vil.

Men det går an å hjelpe andre til å nødse og få dem til å få en litt annen tankegang. Men da med blant annet motiveringsintervju, eller det finnes jo litt andre teknikker, men i hvert fall ikke si hva de burde gjøre. For bruker du i setning med bør i, så har den ingen hensikt. Da kan du like så greit la være å si den setningen der.

Det er et eller annet med at det er litt sånn nedlaten også, sånn kan du ikke bare, du burde jo bare. Ofte så er det den der bare med også, som om det er så lett. Ja, ja, ja, ja.

Du kan jo bare ta med guldrøtten i sekken, så spiser du gjennom dagen. Får du veldig lyst til å ta med deg guldrøtten i sekken? Fordi da, ved å gjøre det, er det nesten sånn at det blir nedlatende å gjøre det. Fordi da er det sånn, åja, dette kommer jeg ikke på selv. Jeg tror sånne endringer må skje litt i sitt eget liv.

Det må skje i hvert fall på folks egne premisser. Ja, men man kan hjelpe dem med å få kartlagt hvordan de har det. Og det gjorde jo du med meg forrige episode. Der gikk vi inn på mitt behov for å

hjelpe andre. Det var veldig spennende, jeg måtte høre på det på nytt, fordi det var altså så mye interessant der, vi snakket om ditt hjelpebehov, og vi snakket om dårlig samvittighet, og iver, og

Og ting som også gjør deg sliten. Ja, og jeg trodde jo at jeg hadde blitt bedre på det, men det viste seg jo, jeg fikk en veldig oppklaring etter forrige samtale. Når vi snakket om det, så skjønte jeg egentlig hvor lite jeg klarte å la være og gi råd, og det behovet der er jo kanskje til dels også en...

en måte for meg å drive min egen uro, for vi alle mennesker har jo uro inni oss. Og så finner vi forskjellige måter. Noen begynner å røyke, noen trener, jeg hjelper andre, ikke sant? Vi har alle våre metoder. Men jeg har virkelig tenkt på det siden sist, og du ga meg en sånn oppgave,

med at jeg skulle prøve å la meg litt tilbake når noen ringte meg, for eksempel, og spurte meg om hjelp. Du valgte den oppgaven selv? Ja, det er sant. Jeg valgte den selv, og det er det som er så interessant med motiverende intervjuer, for at du får så mange tanker som du ikke har reflektert over. Men ja, jeg ga meg den oppgaven, og det første som skjedde var jo at

mange av mine venner hørte episoden. Så jeg fikk jo sikkert 15 meldinger den uka etter jeg lanserte den episoden med deg, der de sier sånn «Herre min, nå håper ikke at det er meg du tenker på når du sier det at du hjelper for mange». Og det må jeg bare si at for

For meg er det å hjelpe andre en stor del av meg. Jeg elsker det. Det er en av grunnene til at jeg er glad når jeg står opp om morgenen. Så det vil jeg ikke bli kvitt. Det liker jeg, og det gir meg så mye. Men jeg er nødt til å bli flinkere til å si nei når det ikke passer. Eller...

Det at jeg ikke trenger å hjelpe alle som egentlig ikke spør om hjelp. Det var jo det oppgaven gikk ut på. Ikke mine kjære venner som jeg kjempelyst til å hjelpe. Men bare noen dager etter at jeg og du snakket, så kom jeg inn i det perfekte eksperimentet der jeg skulle få lov å prøve meg på dette. Og liksom læne meg tilbake og tenke over, ok, passer dette eller passer det ikke? Fordi at jeg...

Skulle kjøre i godvenninnene mine til Lillehammer for å hente en hund, en valp. Og det gjør meg jo kjempeglad. Det var en kjempehyggelig tur. Vi kjørte til Lillehammer, vi hentet valpen, og hun var ja, og hun er bare helt nydelig. Men det er jo litt sånn styr å få en ny valp i bilen, og masse følelser involvert. Og min godvennine Katrine fikk jo et nytt familiemedlem. Det er jo masse følelser der. Og vi begynner å kjøre hjem.

Og så ringer et vennepar av meg og sier, ja, vi hører at du er på ture forbi Gardermoen. Du kunne ikke bare ha kjørt innom Jesheim og hentet en kjøkkenskapdør? Og min umiddelbare reaksjon er jo, ja, ja, selvfølgelig kan jeg det. Det er jo bare et kvarter av veien, og dette skal gå fint. Jeg hører meg selv mens jeg prater med de, og så tenker jeg,

Dette passer veldig, veldig dårlig. Vi er dødssliten. Og jeg har ikke energi til å drive og lete etter tusen gjeseim. Men jeg sier, ja, ja, ja, selvfølgelig kan jeg det. Ikke noe problem. Nei, da har jeg bare en valpehund. Det er ikke noe problem. Og så legger jeg på, og så ser jeg på Katrine. Og Katrine har jo hørt den der forrige episoden med deg. Og bare ser på meg. Og så tenker jeg, ok, nå...

Skulle jeg huske på, nå skal jeg tenke over når jeg drev å svarte folk på spørsmål, og når folk spurte meg om hjelp, så skulle jeg jo tenke over om det faktisk passet.

Så jeg kjente etter, og magefølelsen min sa jo at dette passet overhovedet ikke. Så da gjorde jeg noe som er veldig utypisk med. Jeg ringte tilbake, og så sa jeg «Vet du hva? Nå forhaster jeg meg litt. Det passer faktisk veldig dårlig nå. Jeg kan ikke hente den skapdøra akkurat i dag». Wow!

Ja. Så bra, hvordan føltes det da? Nei, det føltes jo ikke sånn kjempebra egentlig. For at når du skal gå ut av et mønster så er det jo kjempevanskelig. Det er jo noe du har gått inn i hele livet, og så skal jeg plutselig være den som sier nei. Men det føltes også veldig bra. Fordi at jeg kjente at jeg tok litt kontroll, og at jeg klarte å sette grenser.

Og når jeg ringte dem, så sa de jo selvfølgelig, herre min, det forstår vi jo så godt. Det er jo ikke sånn at de forventer at jeg skal stille opp den hver tid. Men det er som forventer det av meg selv. Så de tokler jo det kjempefint. Så det synes jeg var veldig deilig at jeg fikk til. Og Katrine ga meg masse skryt for det. Det var et helt nydelig eksempel. Og det belyser jo også det...

Fordi du sier at når du gjorde det så var det litt ubehagelig, og det var uvant, og det var noen negative følelser rundt å gjøre det.

Og da er det så fint at når vi, for det gikk vi jo gjennom i ambivalensfrikanten, så var det jo sånn, hva kommer ulempene å være med å gjøre det? At det kommer til å være litt vanskelig å si nei, det kommer til å være dårlig samvittighet. Ja. De tingene der. Og så fikk du oppleve det kjempebra. Ja, så det er jo ikke sånn at det,

At det blir smertefritt å endre et mønster, det skjønte jeg jo da. At det er jo noe man må virkelig gå inn i og tenke over, fordi at mitt mønster er jo bare ja, ja, selvfølgelig, ja, ja, ja. Og jeg hadde jo ganske dårlig snittighet til meg å si. Men jeg må kjenne på magefølelsen min da, når det passer og når det ikke passer. Så

Siden da har jeg tenkt over hvordan jeg snakker med familien og

Jeg prøvde virkelig å være tilbakelengt. Så mye at broren min som var på besøk hos meg reagerte litt, og så sa han «Jøss, hva er det slags ny bok du har lest nå?» Fortell mer om det, eller hva var det han reagerte på? Nei, for jeg har jo blitt litt mer tilbakelengt på alt. Jeg er jo veldig sånn som gir masse ros hele tiden, og jeg vil så veldig gjerne at de rundt meg skal ha det bra.

Og så var han og vi var på senteret på Sandvika storsenter, og han gikk og klippte seg. Og så kommer han tilbake, og så i stedet for å være sånn «Å herregud, hvor fin du var på håret!» Så jeg bare «Å, så bra!» Og så gikk vi videre. Og så stoppet han opp etter en stund og sa «Men skal jeg jo fortelle at jeg er fin på håret?» Så jeg «Jo, jo, du er jo kjempefin på håret, men»

Jeg tenkte at jeg kanskje skulle prøve å slutte å være så voldsomt rosannes. Og så sa han, ja, men Annette, det går jo fra at du sier at jeg er den fineste i hele verden til å ikke få noe. Du må jo finne en mellomting der. Trappe ned, gradvis. Ja, jeg må trappe ned. Så da måtte jeg fortelle han at han var veldig fin på det. Så bra, nå har han fått høre det også live på radio. Ja, han er en veldig kjekk fyr altså. Men det er kjempeinteressant. Jeg synes...

Det er et typisk eksempel på at når man gjør motiverende intervjuer og har et sånt prosjekt, så ligger det jo i motiverende intervjues natur at man konsentrerer seg om en liten, konkret ting. Når vi drev å lage det planen, så snakket vi om akkurat det med telefonsamtaler når folk ringer.

Vi sa jo ikke sånn at du skal si nei til alle som ringer og gir råd, men det var sånn at du skal i hvert fall ta deg en pause. Og hvis du hadde nå sagt sånn, jeg tok meg en pause, ringte tilbake og endte med å likevel hente den døren, så hadde jo det vært allikevel vellykket, for du hadde fått til det du ville. Og det som ofte skjer, og som jeg har veldig trua på, er at når man får til sånne små atferdsendringer,

Fordi vi kunne snakket kjempelenge om hvor bra det er å sette grenser generelt, uten å konkretisere det til sånn, ok, når noen ringer, ta deg en liten pause, prøv å si nei, bla bla bla. Da hadde det ikke skjedd noe sånn, altså psykologien henger sammen sånn at hvis man gjør en konkret atferdsendring, så følger tankene og holdningene og følelsene veldig tett etter.

I motsetning til at hvis man snakker veldig og blir opphøyset på at det er kjempebra å sette grenser, og at man må ikke gi så mye råd uten å koble det på noen adfarsendring, så skjer det ikke så mye. Jeg synes det var et kjempegodt eksempel, at du gjorde det en gang, og det førte til at neste gang du var med broren din, så hadde du virkelig fått vann på mølla, og han merket det, at du liksom ...

For vi snakket jo ikke om det der med ros i det hele tatt, at det var en ting, men det bare fulgte med, liksom, og så er det jo en sånn spennende prosess da. Ja, kult. Jeg synes dette med motivererens intervju er veldig fascinerende, og jeg kjenner selv at dette er noe jeg har lyst til å bli god på. Så ja, vi snakket jo om det rett før vi spilte inn at det

Jeg har jo begynt å tenke litt over hva vil man egentlig med livet sitt? Og jeg elsker å jobbe som lege. Det er det jeg lager for. Og jeg elsker pasientkontakt og

Jeg liker jo å hjelpe folk, men det jeg skjønte at ikke passet så godt for meg, er å ha mange pasienter veldig tett. For da føler jeg ikke at jeg får gjort den jobben jeg egentlig skal gjøre. Så sånne 15-20 minutters konsultasjoner, det er ganske tappende for meg. For da tenker jeg mye på de etterkant, og kan ringe de opp, og jeg fikk ikke sagt det, og jeg glemte å spørre om det. Så det jeg har funnet ut av,

Jeg tror jeg skal begynne å ha pasienter, men med god tid til hver pasient. Så nå har jeg laget et lite selskap, og så får vi se, kanskje en dag i uka, der jeg har pasienter, men har god tid på hver pasient. Ja, så får vi se hvordan det går. Er det hudbasert? Nei, det er ikke hudbasert.

Almen praksis? Nei, det er mer sånn at jeg liker så godt å se helheten. Jeg liker å se på hvordan søv de, hvordan er stressmestringen i livet, hvordan spiser de, mikrobiota er jeg veldig glad i, og hvordan er livet generelt. Jeg liker å gå inn på det.

med blodprøver og lege biten. Så kult. Så det går du i gang med nå? Nei, vi får se. Kanskje til høsten? Kanskje til høsten? Ja. Så stilig. Er det ute i Sandvika da? Nei, da tenkte jeg bare... Jeg må bare begynne med en, og så får vi se om det er noe jeg kan gjøre. Men i hvert fall bare en dag i uka å gjøre det. Og så får jeg se hvordan det blir. Sånn slags... Du blir sånn...

Ja, det blir et tilbud til de som ønsker legehjelp, men som trenger litt tid på seg, og som vil ha en helhetlig gjennomgang. Ja, litt mer dypere kartlegging da. Ja, men da må du jo ha motiverende intervjuer inne der også. Ja, det må jeg jo. Så det ene er tingene før til det andre altså. Så ...

Så gjør jeg det i tillegg til alle de andre prosjektene. Men det har jeg så lyst til å gjøre, for jeg har så lyst til å kunne hjelpe på et sånt nivå da. Stilig. Nei, men jeg er så fader så spennende det blir å følge med på deg og alle dine prosjekter. Ja, du har jo mange prosjekter du og Herman. Jeg har faktisk en liten nyhet jeg også. Jeg får høre. Jeg har søkt meg permisjon fra jobben. Nei! Jo, sånn i september så skal jeg ha...

Jeg skal drive litt med undervisning for medisinstudenter på UiO i motiverende intervju. Men det tar jo ikke så mye tid. Og så jobber jeg litt for helsedirektoratet med det motiverende intervju-greia nå. Men jeg skal ha litt rett og slett litt fri og litt pause. Fordi det har vært mye jobbing i det siste. Nå

Nå under pandemien, jeg har vært ganske sliten altså. Så jeg har tenkt å være demotivert. Tenk å være demotivert på en podcast som heter Motiverer en intervju. Jo, men det må jo være lov. Det er lov det. Da har jeg tenkt at jeg skal ta en permisjon i et år, og så vet jeg ikke helt hva jeg skal bruke all den fritiden til da. Jeg burde jo egentlig gjøre noe som, altså jeg må jo få hjulet til å gå rundt og sånn.

Men det kommer. Bare det å ta det steget der. Det er. Og man kan jo gå tilbake, sånn som jeg er gøy å spesialisere meg egentlig til hudlege. Og det har jeg ikke slått ifra meg i det hele tattet. Kanskje det er rett og slett at jeg følger i dine fotspor, at jeg har latt meg inspirere deg? Kanskje det. Det hadde vært veldig hyggelig om det var det. Jeg har jo tenkt å fullføre den spesialiseringen. Jeg synes jeg er kjempespennende med psykiatri. Så det er ikke det, men da var jeg bare...

Jeg er litt sånn urolig og rastløs, og har lyst til å prøve meg på et eller annet nytt. Ja, så gøy! Ja, men dette blir jo kjempespennende, så følg med på deg også da. Ja, vi får se. Ja, og jeg skal jo jobbe i 35 år til, så man har god tid til å gå tilbake til den spesialiseringen. Det er litt skummelt da, synes du ikke det var skummelt å ta en pause? Jeg synes det var kjempeskummelt. Jeg husker jeg fikk...

Jeg fikk tilbud om stilling på Rikshospitalet på Hud. Vi hadde jo flest sted fra Tromsø. Det var jo drømmestilling, og det er jo kjempevanskelig å få den, og jeg ble jo kjempeglad. Men samtidig så var det et eller annet i meg som sa at, nei, akkurat nå så må jeg gjøre dette. Og det er jo podcasten, og så driver jeg jo å skrive i bok, og...

Så da tok jeg et lite sidespor. Men sjefen på Rikshospitalet er bare verdens hyggeligste fyr, så når jeg tok han nei, så sa han «Så utrolig bra at du har så mange interesser, og du er alltid velkommen tilbake». Så det gjorde meg jo litt roligere. Kult. Det er så bra med sånne... Kollegaene mine også er supergreie. Ja. Det er så viktig. Ja. At man får støtte til de, for ja...

Så bra. Hva var grunnen til at du, eller, hva var det du så for deg at du skulle drive med da? Eller visste du det, liksom, her blir det, det blir podcast, det blir... Nei, altså, ja, det jeg visste var at jeg skulle drive den podcasten med Oida, min kollega, og så...

Så tenkte jeg bare at det får bli starten, og så får jeg se hva jeg gjør. Men det er jeg veldig opptatt av, og jeg elsker jo den delen av medisin som de fleste leger synes er veldig...

kan man si, usexy, det er jo den forebyggende delen. Jeg elsker forebyggende medisin. Altså, det gjør meg så glad. Jeg står opp på morgenen og leser om forebyggende medisin, og det er det siste jeg leser før jeg legger meg. Jeg synes det er så spennende hvordan vi kan holde oss friske, og også det at når man først har blitt syk, hvordan man kan bli bedre. Fordi mange tenker at når de har fått en sykdom, så blir det bare verre og verre, men man kan jo bli bedre.

Det jeg synes er så fascinerende er at det som vi ikke kan gjøre selv for å få det bedre, sånn søvn, bevegelse, det å fokusere på pusten sin. Tenk det at det å ro ned og puste med magen kan gjøre at stresshormonene i kroppen synker.

Det er ganske spennende. Det er veldig morsomt å se på deg snakke om disse tingene, for du blir jo helt super, du får nesten tårer i øynene, du er så engasjert, du elsker dette her. Jeg elsker det, og så er det jo dette med tarmbakterier. Det er så spennende, Sermon. Har du satt deg inn i mikrobiotens verden? Jeg har, altså jeg synes også det, det jeg har lest om tarmbakterier og hørt, er jo utrolig spennende da. Jeg har hørt en gang at man har tatt transplantasjon av avføring

Fra en som var ikke deprimert til en som var ... Det kan enda være mus, nå husker jeg ikke. Men i hvert fall, du kunne behandle depresjon ved å transplantere avføring. Så hvis en pasient ... Potensielt kan man komme frem til at en pasient som er deprimert kan bli bedre av å få ...

en frisk persons avføring inni tarmen sin. Hvor sjukt er ikke det? Det er så spennende. Jeg tror dette er på musenivå. Ja, og det er jo helt i starten. Hvordan vet de at en mus er deprimert egentlig? Det er et veldig godt spørsmål. Kanskje at han sitter mye i kroa og gråter. Nei, det er ikke kun mennesker som produserer. Jeg har også hørt at når det kommer til transplantasjon av avføring, så er det forskjell

Altså det er en vanlig behandling for en type diare, sånn klostridium-defisile. Men at det er forskjell i Oslo og Bergen på hvordan de gjør det, jeg husker ikke hvilke som er hvilke, men i Oslo så er det sånn at da får man donor av avføring, er av nære familiemedlemmer, mens i Bergen så er det personal på avdelingen. Oi!

Så da kommer det en lapp på avdelingen. Nå trenger vi noen friske donorer av avføring, for vi har noen pasienter med diaré. Jeg elsker å prate om det. Hvis du har klostridiumdiaré, vil du helst ha fått donasjon fra et familiemedlem eller fra sykepleieren?

Å, herregud, det var vanskelig. Den som så friskast ut. Det er det viktigste. Ja, det tror jeg også. Men det er jo morsomt at du går inn på dette, for jeg elsker fekaltransplantasjon. Jeg har jo intervjuet en av de beste i Norge på det. Å ja! For jeg synes det er så spennende. Det at man kan... For det er jo helt på spebannstadiet det her, men det er så mye bra forskning på det. Visste du at...

tarmen din produserer serotonin. Altså tarmbakteriene produserer serotonin. Jeg tror det er 60% av alt serotonin man får, eller 70%, skjer i tarmen din. Og vi lærte jo at alt produsertes i hjernen. Og nå vet jeg at tarmen har mye å si for hvordan du føler deg.

Og dette er jo bare, ja, dette er jo veldig nytt da. Så jeg elsker dette. Jeg blir deppa hver gang jeg tar antibiotika. Og det er jo helt sikkert derfor. Ja, selvfølgelig, for du slår ut alle bakteriene dine. Man prøver å ta det så lite som mulig, men

Hvis man må, så er det jo mange tak man kan ta. For de har jo forsket på hvordan du styrker tarmbakteriene dine. Men nå har vi gått helt ut av manus her. Nå må vi gå tilbake til motiverende. Hadde vi manus? Det hadde jeg ikke fått med meg. Nei, vi hadde ikke manus. Jeg minner fra tema. Nemlig. Skal vi gå tilbake her, mann?

Hvis det er det som står i manus, så går vi tilbake. Jeg må bare bla om her. Jeg har jo 16 spørsmål til deg, og vi må jo få gått gjennom de, så vi må slutte å snakke om dette. Men det var veldig spennende å høre. Kanskje du begynner å jobbe med fekaltransplantasjon? Altså, jeg skal ikke utelukke noe som helst.

Jeg gleder meg i hvert fall til å se. Det var noe av motivasjonen for å gå til psykiatri, var jo litt at, fordi jeg er ikke så glad i de delene av medisin, hvor jeg må være veldig intim med andres kropper. Det er ikke min favorittting, å være veldig intim med pasientens kropp. Så ...

Og det må jo til, ikke sant? Det er en viktig del av jobben, og jeg gjorde jo, og jeg var jo, altså jeg, det gikk jo fint liksom i allmenn praksis og med alle mulige undersøkelser og akutte pasienter med magesmerter hvor man må inn og jobbe og sånt noe, men...

Men du liker ikke så godt den der den er å ta på? Jeg er takknemlig for at jeg kan heller gå og bruke bruke komme inn på pasienten med kommunikasjon, heller enn med at det blir så veldig mye kropp. Går det bra? Ok, ja men ...

Herregud, dette var morsomt. Men det er det som er så fint, at man kan jo vel hva man vil spesialisere seg i. Og du liker jo dette med hjernekraft. Ja. Snakke og motivere andre, og da har du funnet din retning.

Jeg tror det. Jeg er ikke noen imot den delen av medisin. På hud er det veldig mye hudkontakt. Det synes jeg er kjempespennende å ta på eksem. Det har jeg ikke noen problemer med, men det er bra. Man må finne sin vei her i livet. Nå ble dette veldig dypt. Vi har fått litt flere spørsmål, Herman. Hva er første steg for å lære seg motiverende intervjuer?

Hvis du har hørt på denne podcasten her og forrige episode, så kan du nok til å prøve deg fram med en venn eller en kollega eller hva som helst. Og det aller viktigste for å lære seg å motivere i en intervju er å prøve seg frem og bruke det.

Sett deg ned med ambivalensfirkanten. Det er jo kjempe lett å bare stille de fire spørsmålene, og så skrible ned noen fordeler og ulemper. Og så prøver du etter hvert å tenke over. Stilte jeg åpne spørsmål? Gjorde jeg noen refleksjoner? Oppsummerte jeg? Og så må man prøve seg fram. Du kan lese så mye du vil, og høre så mye som du vil, men kommunikasjonslæring skjer jo når det skjer. Hvis du ...

Hvis du har en profesjonell vinkling til det, så er det utrolig nyttig å ta opp samtalen på bånd og høre på det sammen med en veileder.

Det gjør vi jo i psykiatrien. Vi har psykoterapiverledning. Ikke bare motiverende intervju, men det jeg lærer nå er psykodynamisk terapi. Sånn den der klassiske ligger på... Hva heter det for noe? En seng. En seng. Ja. Og ligger på benken liksom og får... Gjør de det? Liker de det? Det er mange som gjør det. Og som virkelig kjører psykoanalyse. Oi. Og da har jeg...

med en pasient hver uke, og så tar jeg det opp på bånd, og så spiller jeg av deler av den samtalen sammen med veilederen samme uke. Så går vi gjennom, ja det var bra, det var ikke bra, men der så vridde du det den veien, ikke sant? Men jeg ble veldig nysgjerrig på akkurat det og det. Og så er det jo helt sånn utrolig lærerikt da. Ok! Sånn,

Så hvis man virkelig vil bli helt rå i å motivere en intervju, så anbefaler jeg å lage en podcast og intervjue sånn som jeg har gjort, for det har vært veldig lærerikt. Jeg synes det har vært veldig interessant å høre på de her episoderne dine. Man tenker ikke over det hvis man ikke kan de metodene, men hvordan du reflekterer over det de sier og kommer med gode bekreftelser. Det er kjempebra.

Tusen takk for at du svarer på spørsmålet. Først og fremst er det om hvis du vil bli god på å motivere intervjuer så må du trene. Ja, og det gjør jeg hver dag. Træner jeg hvis det er noen som spør meg om hjelp så prøver jeg å tenke over om dette passer. Og det gjør som regel det. Så kult. Ok, da må jeg spørre deg et siste spørsmål Herman.

og det er, har du noen siste råd eller tips til lytterene våre, for hvordan man kan få bedre relasjoner i livet? Wow, da må jeg tenke litt. Jeg har to ting. Når det kommer til relasjoner, så er det en faktor som det har blitt forsket på, som er den viktigste faktoren for hvor tett og nær en relasjon føles.

Og det er mengden tid man har tilbrakt sammen. Er ikke det interessant? Oi! Man skulle jo tro at det er forskjell på, eller det er veldig viktig å gjøre sånn og sånn i relasjonen, eller det er veldig viktig at man har dype samtaler, eller at det aller viktigste for nærheten av en relasjon, det er den viktigste faktoren. Det kan jo selvfølgelig være ...

Det vil alltid være variasjon og forskjell og sånt, men det viktigste faktoren er hvor mye tid man har tilbringet sammen. Det liker jeg å tenke på, for man trenger ikke å gjøre noe for at et vennskap nødvendigvis skal være bra, eller for at et kjæresteforhold skal fungere. Det aller viktigste er at man tilbringer tid sammen. Det synes jeg er fint å tenke på. Ja, det likte jeg så godt, det visste ikke jeg. Ja.

Det var veldig interessant. Det er vel kanskje derfor man har så tett forhold til søskendene sine. For man har jo tilbrakt det meste i verden med de. Ja, og man merker det også med kollegaer. At man kan ha kollegaer som man har veldig lite til felles med, eller at man kan tenke sånn, ja, det er en person. Og så møter man kollegaen ute tilfelligvis, og så er det så hyggelig. Det synes jeg i hvert fall alltid at når jeg...

Plutselig er det en jobbpils, som jeg har ikke hatt jobbpils på år og dag. Jeg savner det så mye å ha jobbpils, da den pandemien tar knekken på meg. Men anyways, det er så ... Fordi man har tilbrakt så mye tid sammen, som ikke har handlet om å bli kjent i det hele tatt, men så kjenner man en nærhet. Jeg synger et kor, og det er også den samme ...

Birkelund Manskor, og der kommer det nye korister hvert år, og så er det alltid i start med de nye koristene, så flyter det ikke sånn til noe, og så uten at man merker det, og uten at man gjør noe annet enn å «jeg har ikke snakket noe mer med han andre tenoren»,

fordi vi har jo bare hatt øvelser og sunget sammen og sånt nå, men neste år når det kommer noen andre til, så merker jeg at det er så mye lettere å, da har han liksom blitt gammel da, så har jeg kjent han i et år. Uten at vi har snakket sammen en gang, så har vi fått en eller annen relasjon. Ja, ja, han er helt, mens i starten så var det sånn, ja,

Du var kleint da, ikke sant? Ja, men jeg kjenner meg så godt igjen i det. Man blir jo så glad i... Jeg savner jo ofte de kollegaene jeg hadde i Tromsø, selv om vi hadde veldig forskjellige interesser. Og mange av dem ble kanskje litt lei av at jeg hele tiden pratet om tarmbakterier og hud. Men man blir så glad i hverandre, for man kjenner hverandre på en annen måte når man er så mye i lag. Det var interessant. Ok, så det var første. Det var første.

Og så det andre, det er jo det vi har snakket mye om, men som jeg i hvert fall prøver å være bevisst på selv, og som jeg vet, som er jo litt det samme som vi har snakket om for din del også, det er det der med å la folk få styre, holde rattet sitt selv. Jeg har jo venner som jeg liksom, jeg også har den der refleksen om at jeg

gi mye råd og er jo veldig gira på at folk skal jeg er jo engasjert, ikke sant? Men det som vi har snakket om i disse to episodene, og det tenker jeg gjelder hvertfall for meg, og det tipper jeg gjelder for mange det er det å la folk være litt, men akkurat i det der med å gi råd og at man skal styre andre da. Ja,

Det tror jeg er viktig. Og der er jo motiverende intervjuer. Det lærer deg å ha de relasjonene med å ikke komme råd hele tiden. Så det var veldig gode råd, Herman.

Jeg synes det er så spennende å prate med deg. Ja, men så bra. Jeg synes det er veldig utrolig spennende å prate med deg. Du er flink til å stille spørsmål, og du er så engasjert og giret at man blir jo helt drevet med. Så tusen takk for at jeg har fått komme og prate. Ja, og du blir nok invitert tilbake i nærmeste fremtid. Ja, men så bra. Ok, ha det godt! Ha det bra!

Nevnt i episoden

Nextory

Nextory er en strømmetjeneste for lydbøker og e-bøker, som programlederen anbefaler og bruker selv. Programlederen nevner Nextory fordi de gjør bøker tilgjengelig for alle, og fordi de støtter et viktig mål om å gjøre bøker tilgjengelig for alle.

Oslo Universitetssykehus

Herman Egenberg jobber som lege i spesialisering ved Oslo Universitetssykehus.

Motiverendes intervju

Herman Egenberg lager kurs og undervisningsmateriell i Motiverendes intervju for Helsedirektoratet, og har også laget et poddkurs sammen med dem. Han har også en egen podcast om motiverende intervju.

Helsedirektoratet

Herman Egenberg lager kurs og undervisningsmateriell i Motiverendes intervju for Helsedirektoratet, og har også laget et poddkurs sammen med dem.

Morgon og kveld

Programlederen lytter til boka "Morgon og kveld" av Jon Fosse, og har fått den anbefalt av en venn.

Jon Fosse

Programlederen lytter til boka "Morgon og kveld" av Jon Fosse, og har fått den anbefalt av en venn.

Alkemisten

Programlederen anbefaler boka "Alkemisten" av Paulo Coelho, som er en av de få bøkene han kan lese om og om igjen.

Paulo Coelho

Programlederen anbefaler boka "Alkemisten" av Paulo Coelho, som er en av de få bøkene han kan lese om og om igjen.

Harry Potter

Programlederen nevner at det er mange barnebøker tilgjengelig på Nextory, blant annet Harry Potter.

Dinosaur-gjengen

Programlederen nevner at det er mange barnebøker tilgjengelig på Nextory, blant annet Dinosaur-gjengen.

Egan Olsen

Egan Olsen er en fiktiv figur fra en norsk film- og TV-serie, som Herman Egenberg bruker som et eksempel når han forklarer om motiverende intervju.

Benny, Kjell og Valborg

Benny, Kjell og Valborg er fiktive figurer fra en norsk film- og TV-serie, som Herman Egenberg bruker som et eksempel når han forklarer om motiverende intervju.

Fyrst

Fyrst er et sted hvor man kan levere urinprøver.

Sandvika Storsenter

Annette og hennes bror er på Sandvika Storsenter, og han har nettopp klippet seg.

Lillehammer

Annette kjørte til Lillehammer for å hente en hund, en valp, for en godvenninne.

Gardermoen

Annette kjørte forbi Gardermoen på vei hjem fra Lillehammer.

Jesheim

Et vennepar av Annette ringte og spurte om hun kunne hente en kjøkkenskapdør på Jesheim.

Katrine

Annette sin godvenninne Katrine var med på turen til Lillehammer for å hente en valp, og hun hørte den forrige episoden av podcasten.

Rikshospitalet

Annette fikk tilbud om stilling på Rikshospitalet, men valgte å ta en pause fra jobben for å drive med andre prosjekter.

UiO

Annette skal drive litt med undervisning for medisinstudenter på UiO (Universitetet i Oslo) i motiverende intervju.

Birkelund Manskor

Annette synger i et kor som heter Birkelund Manskor.

Tromsø

Annette jobbet i Tromsø før hun flyttet til Oslo.

Serotonin

Tarmbakterier produserer serotonin, og det er viktig for hvordan man føler seg.

Klostridium-defisile

Klostridium-defisile er en type diaré som kan behandles med fekaltransplantasjon.

Mikrobiota

Herman Egenberg er veldig glad i mikrobiota, og mener det er viktig å se på helheten når det gjelder pasienter, inkludert søvn, stressmestring, kosthold og tarmbakterier.

Fekaltransplantasjon

Fekaltransplantasjon er en behandling for diaré og andre tilstander, hvor man transplanterer avføring fra en frisk person til en annen.

Psykodynamisk terapi

Herman Egenberg er i psykoterapiverledning, og lærer nå psykodynamisk terapi.

Psykoanalyse

Psykoanalyse er en type terapi hvor man ligger på en seng og snakker om sine tanker og følelser.

Deltakere

Host

Annette

Guest

Herman Egenberg

Sponsorer

Nextory

Lignende

11/5/2024

Leger om livet

#172. Sa jeg noe feil? Hvordan møte hverandre, unngå samtalefellene og skape rom for nærhet. Men psykolog Aksel Inge Sinding.

Aksel Inge Sinding er psykologspesialist, foredragsholder, gründer bak følelseskompasset.no og forfatter bak bøkene “Klok på følelser”, “Selvkritisk” og er nå ute med boken “Sa jeg noe feil?”. Hva sier du til en som er frustrert og fortvilet over tilværelsen, når du så gjerne vil at vedkommende skal ha det bra? Hvordan håndtere de vanskelige samtalene? Hvordan kan vi bli bedre til å snakke sammen? Og hvilke feller er det lett å gå i, og som vi kan unngå?I dagens episode snakker vi om hvordan vi kan nå inn til hverandre på en god måte. Hvordan få til de gode samtalene og hvordan vi kan komme nærmere hverandre når ting er vanskelig. For mer fra Aksel Inge Sinding: https://www.folelseskompasset.no/https://www.ipr.no/vare-psykologer/aksel-inge-sindingBok: Sa jeg noe feil?Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/10/2023

Leger om livet

#113. Sjef i eget liv. Med lege Ingvard Wilhelmsen. (Re-release)

I dagens rerelease er jeg så heldig å ha psykiater og indremedisiner Ingvard Wilhelmsen, også kjent som hypokonderlegen, med som gjest!Ingvard Wilhelmsen er professor ved Universitetet i Bergen og spesialist i indremedisin og psykiatri. Han har i 23 år drevet den anerkjente Hypokonderklinikken i Bergen og har i tillegg skrevet flere bøker, bl.a. "Livet er et usikkert prosjekt", "Sjef i eget liv" og "Det er ikke mer synd på deg enn andre".Vi snakker om alt fra angst, uro, tankespinn og fobier til traumer, tvangstanker og helseangst. Wilhelmsen forteller om hvordan har selv tok det å få en alvorlig diagnose i ung alder, erfaringer han har hatt med å være pårørende og hva vi alle kan gjøre for å få det bedre med oss selv, hvor enn vi er livene våre.Samtalen jeg hadde med Dr. Wilhelmsen var både inspirerende og givende, og jeg håper det også vil gi deg noen nye perspektiver.Ingvard Wilhelmsen vimeohttps://vimeo.com/19296882Ha en fin uke! Alt godt,AnnetteFor mer:instagram.com/dr.annettedraglandfacebook.com/drannettedraglandDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/15/2023

Leger om livet

#115. Hvordan skape gode relasjoner? Med lege Herman Egenberg. (Re-release)

I sommer kjører jeg rerelease på topp 5 episoder fra de første sesongene og i dag snakker vi om relasjoner!Jeg leste en gang at kvaliteten på livet vårt avhenger av kvaliteten på våre relasjoner. Og det har festet seg litt ved meg. Men kommunikasjon og relasjoner kan til tider være vanskelig og det er derfor veldig spennende å lære hvordan vi kan kommunisere bedre med de vi er glad i, og hvordan en kan skape enda bedre relasjoner i livet!Og nettopp dette skal dagens episode handle om! I dag er jeg så heldig å ha lege Herman Egenberg tilbake som gjest. Herman er en spennende kar med mange prosjekter, og et av hans store lidenskaper er motiverende intervju.Så i dagens episode går vi blant annet inn på;Hvordan kan man få enda bedre relasjoner i livet?Hvordan kan man kommunisere bedre med de man er glad i?Hvordan kan man bruke motiverende intervju for å hjelpe andre å få klarhet rundt egen situasjon?Hvordan kan man hjelpe andre?Hvordan kan man motivere andre?Og litt om hvordan det går med intensivavdelingen hos Herman.Og litt om Herman og Annettes tanker om livet.Ha en nydelig sommer!AnnetteFølg meg på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/7/2023

Leger om livet

#99. Hvordan få et godt parforhold og bedre helse! Med lege Siri Dalsmo Berge.

Hva kjenner egentlig et godt parforhold? Hva kjennetegner et forhold som ikke er så godt? Hvorfor er sex viktig? Hvorfor er forholdet du har til partneren din så viktig for helsen din? Hva kan man gjøre for å få et sunt og godt forhold? Og hvordan kan du få bedre helse ved å bedre forholdet ditt til den er glad i?Dette og mye mer går vi inn på i dagens episode sammen med lege Siri Dalsmo Berge som har forsket på temaet og som nylig har skrevet boken Bruksanvisning for parforholdet- Veien til et sunnere samliv.Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619 eller https://www.annettedragland.no/offers/wzwt7oTe/checkout.Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/27/2021

Leger om livet

#23. Motivasjon, positive endringer og uro, med lege Herman Egenberg.

Hvis du visste det fantes en metode som kunne motivere både deg selv og de rundt deg til positive endringer, ville du tatt den i bruk da?I dag er jeg så heldig å ha dyktige Herman Egenberg, lege og podcaster med meg som gjest. Her snakker vi om motiverende intervju, og hvordan denne effektive metoden kan tas i bruk.I episoden finner Herman fort ut av uroen min, og hjelper meg å få en klarhet midt i uroen ved hjelp av motiverende intervju. Dagens episode er derfor et levende (lyttende) eksempel på hvor godt motiverende intervju fungerer.Om du ønsker å lære deg en metode som kan forandre både ditt og andres liv er dette episoden for deg.I dagens episode går vi inn på følgende:Hva er motiverende intervju?Hvordan kan man bruke det til å hjelpe andre?Hva er ambivalens firkanten?Hva gir Annette uro, og hvordan virker motiverende intervju på henne?Og litt om Hermans planter.Send meg gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller tanker du har på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetHa en fin uke!Disclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/5/2021

Leger om livet

# 37. Placebo, nocebo og grubling. Med lege Andreas Pahle.

2. juni 2016 lekker et hvitt pulver ut av en pakke på postterminalen i Stokke i Vestfold. Hvitt pulver som i antrax og terrorangrep. Medarbeideren som ser pulveret, blir bekymret, roper på sjefen og utvikler raskt svie i nesen. Så får sjefen vondt i halsen. Totalt blir 44 personer sendt til sykehus, 14 legges på isolat med kroppslige symptomer som pusteproblemer, sviende hals, rød hud og kløe. Men pulveret viser seg å være mel.Dette er starten på en kronikk som dagens gjest, lege Andreas Pahle, skrev sammen med sin kollega lege Henrik Vogt, i Aftenposten. Hvordan kan dette skje? Hvordan kan noe så harmløst som mel gi slike alvorlige symptomer? Reelle symptomer som pusteproblemer og hudutslett?Dette er dagens tema. Og med meg som gjest er jeg så heldig å ha den dyktige legen Andreas Pahle. Andreas jobber som lege, er samfunnsdebattant, forsker, har sittet i verv i legeforeningen, underviser medisinstudenter ved Universitetet i Oslo og har attpåtil tatt en bachelor i filosofi. Dette er en mann med mye kunnskap og mange gode tanker og jeg er veldig glad for å ha hans som gjest. Vi går inn på følgende:Hva er nocebo?Hva er placebo?Hvordan kan hjernen og sinnet gi fysiske symptomer?Har relasjoner innflytelse på helsen vår?Hva er mind-body problematikken?Hvorfor er det viktig å bruke ord som fremmer helse?Hvor mye av det vi holder på med er nocebo?Kan miljøet rundt deg gi en nocebo effekt?Hvorfor skal vi ikke gjøre antakelser? Link til Andreas Pahle og Henrik Vogt sin kronikk i aftenposten:https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/opdB6a/en-fryktdrevet-pandemi-av-varige-helseproblemerØnsker deg en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Om du har noen tanker om episoden, tilbakemeldinger, eller bare vil si hei skriv gjerne under episoden på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/15/2022

Leger om livet

#55. Utbrenthet, stress og debrief. Med lege Elin Østrem.

I dag skal vi snakke om utbrenthet og stress. Tema som angår mange av oss. Med meg er jeg så heldig å ha med meg den engasjerte og kloke legen Elin Østrem. Elin jobber som lege i spesialisering i kreftsykdommer ved Ullevål sykeshus og har engasjert seg i dette temaet etter at hun selv ble utbrent. Vi har en god prat om temaet.Hva er utbrenthet? Hvor vanlig er det? Hvordan kan man kjenne igjen symptomene før det går for langt? Og hva kan man gjøre hvis man kjenner seg igjen i symptomene eller ønsker å unngå å bli utbrent? Det og mange andre spørsmål snakker vi om i dagens episode. Om du har noen tilbakemeldinger eller spørsmål om dagens episode skriv gjerne under episoden på instagram.com/legeromlivet eller facebook.com/legeromlivet. Håper du har en fin og rolig uke, og om den ikke er rolig så prøv å tenke på pusten. :) Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/11/2023

Helsetipspodden

33. RELASJONER. Fellesskap, trygghet, gode handlinger og at samfunnet har strukturert seg i feil sosial retning. Gjest: Elisabeth Sjølie

Gjest: Psykologspesialist Elisabeth Sjølie, også kjent som Psykolog i Nord I denne episoden snakker vi om hvordan våre sosiale relasjoner påvirker helsen vår. Hvorfor er relasjonene så viktige for oss og hva skjer med oss når vi distanserer oss fra hverandre? Du får blant annet høre om: - Hvorfor gode sosiale relasjoner er så viktig for helsen vår - Hvordan krevende sosiale relasjoner påvirker helsen vår negativt - Hva den lengst løpende vitenskapelige studien av voksenlivet avdekker om sosiale relasjoner - Hvordan gjenkjenne dårlige sosiale relasjoner - Tips til hvordan du kan få nye sosiale relasjoner - Hva som skjer når samfunnet struktureres til å redusere sosiale treffpunkter - Hvorfor gode gjerninger er viktig Elisabeth finner du her: www.instagram.com/psykolog.i.nord Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatter: - 30 dagers gratis lytting i lydbokappen Storytel med over 500.000 lyd- og ebøker. - 10% avslag i helsekostbutikken Superstate.no med koden Nervus - 10% avslag hos turbutikken Happy Hikers med koden Annette10 Takk for at DU lytter. Jeg syns det er stas om du deler episoden med dine venner og kjente.

Se mer

Laster