‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

10/31/2023

#126. Bekymringer, følelser og tanker som tar overhånd. Med psykolog Line Rustberggaard.

Podkasten "Leger om livet" snakker med psykologen Line Rustberggaard om bekymring. Rustberggaard forklarer at bekymring er en vanlig problemstilling, men at det er en ferdighet man kan øve seg på å håndtere. Hun deler tips og triks fra boka "Snakk mindre om det", som blant annet fokuserer på metakognitiv terapi og bekymringsutsettelse. Hun ber lytterne kartlegge bekymringene sine og lære å akseptere uroen i stedet for å dytte den bort.

00:00

Line Rustbergård, psykolog og forfatter, deler hvordan man kan bekymre seg mindre og trene seg til det.

06:57

Det er viktig å begrense snakking om bekymringer for å unngå forsterkning av uro og negative tankemønstre.

18:37

Refleksjon over bekymring og strategier for å redusere det gjennom problemløsning og bevissthet om negative konsekvenser av overdreven bekymring.

31:33

Bekymringer hindrer deg i å glede deg fullt ut til livet. Slipp taket og opplev de virkelige høydepunktene.

35:42

Lær å redusere bekymringer og få et rikere liv ved å kartlegge og bevisstgjøre tankene dine regelmessig.

Transkript

Nevnt i episoden

Snakk mindre om det

Rustberggaards bok om hvordan man kan bekymre seg mindre

Leger om livet

Podkasten der Rustberggaard er gjest

Søvnskolen

Rustberggaards bok fra 2020

Kognitiv terapi

En type terapi for å håndtere bekymring

Metakognitiv terapi

En type terapi som fokuserer på å observere tanker uten å gå inn i innholdet

Mindfulness

En teknikk for å være tilstede i øyeblikket

Bekymringsutsettelse

En teknikk for å håndtere bekymringer ved å utsette dem til en bestemt tid

Traumer

En alvorlig og potensielt traumatisk opplevelse

Terrorisme

En trussel som kan føre til bekymring

Innbrudd

En trussel som kan føre til bekymring

Oversvømmelse

En trussel som kan føre til bekymring

Brann

En trussel som kan føre til bekymring

Brand

En trussel som kan føre til bekymring

SMS

En måte å kommunisere med kjæresten på

Fly

Et transportmiddel

Buss

Et transportmiddel

Takknemlighetsdagbok

En dagbok hvor man skriver ned ting man er takknemlig for

Instagram

En sosial medieplattform

Facebook

En sosial medieplattform

Linepsykolog.com

Rustberggaards hjemmeside

Ingvar Willemsen

En person som har en filosofi om å forberede seg på det verste

Deltakere

Host

Anette

Guest

Line Rustberggaard

Lignende

Laster

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og spennende og god kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle.

I dag har jeg med meg en psykolog ved navn Line Rustbergård. Hun har også videreutdanning i kognitiv og metakognitiv terapi, og har i mer enn ti år holdt mestringskurs for personer med overdreven bekymring, sosial angst, panikk, helseangst, overspising, depresjon og søvnplager. Hun jobber også som barnefaglig sakkyndig for tingretten og driver til og med egen praksis.

Line har gitt ut to bøker, Søvnskolen i 2020 og Snakk mindre om det, seks steg til mindre bekymring, som kom ut i fjor. Den har jeg lest, og det var kjempespennende. Jeg elsker den titelen, Line. Hjertelig velkommen. Tusen, tusen takk. Har du fått mange tilbakemeldinger på den titelen, Snakk mindre om det? Det er liksom kontraintuitivt. Vi har kanskje blitt lært opp i at vi skal snakke så mye vi kan om våre bekymringer. Ja.

Ja, det har jeg absolutt, men det de fleste gir meg tilbakemelding er faktisk positive tilbakemeldinger, at de synes det er litt for friskende, og at det er flere som er enige at det er noen ting vi skal snakke mindre om, og så er det kanskje andre ting vi skal snakke mer om. Jeg har jo lest den boka, og det er seks steg som du skriver som gjør at vi kan bekymre oss mindre, men

Det første jeg spurte deg om når jeg møtte deg, var om det bare er noen som er født til å bekymre seg mer, eller er det noen som automatisk bekymrer seg mindre enn andre? Vi har jo alle møtt på de der personene som det ser ut som alt bare preller av dem. Hvordan opplevde du det i praksis?

Ja, jeg sa jo litt om det da, at jeg tenker at det kan jo være at noen har noe mer disposisjon for å bekymre seg. Men det som er viktig for meg da å formidle er at alle kan bekymre seg mindre, dersom de ønsker å bekymre seg mindre. Og at det er en ferdighet man kan øve seg på.

at det krever kun å øve seg på riktig måte, da, så kan man bekymre seg mindre. Og så er det noen som tar det lett, og noen som må øve mer. Ja, og det synes jeg er fascinerende, fordi at jeg var jo en person som bekymret meg masse før. Altså, jeg bekymret meg mye, jeg husker jeg lå masse på natt og bekymret meg, og

hadde jeg også mange katastrofetanker. Hvis ikke jeg gjør det, så kommer det til å skje. Og hadde den der tankerekken som ikke før nok har gått med seg. For de fleste bekymringer skjer jo aldri. Men jeg er jo blitt en person som bekymrer meg veldig lite, vil jeg si nå. Og bruker egentlig veldig lite tid på å bekymre meg. Så er jeg jo et levende eksempel på at man kan gå fra å være en som bekymrer seg mye til å være en som er på en måte i motsatt enda skala. Men

Da kan man jo øve seg. Og du har jo mange gode tips og triks og råd i boka, som vi skal snakke om i dag. Men før vi går dit, er det vanlig å bekymre seg? Ser du at det er en vanlig problemstilling på kontoret?

Ja, altså nå er det jo sånn at det å bekymre seg er helt normalt, og alle bekymrer seg, men så er det noen som gjør det ekstra mye, og de kommer jo til meg. Og så er det sånn at man kanskje begynner å jobbe med en problemstilling, og så dukker det opp en annen. For eksempel så får jeg en del klienter på grunn av søvnplager, som også på en måte viser seg å ha en del overdreven bekymring da.

som man jobber med underveis i behandlingen. Ja, for det merker jeg. Jeg har jo hatt søvnkurs, og det er jo veldig vanlig å bekymre seg særlig på noe. Og mange av dem får jo mye bedre søvn når de slipper å bekymre seg så mye. Absolutt.

Så de som sover dårlig, de får jo ofte en skrekk knyttet til det å sove, og kan gå gjennom dagen og grue seg og bekymre seg for at de skal legge seg senere på kvelden til å sove. De kan bruke ganske mye tid på det, også når de ligger endelig i senga, hvor de ikke har noe stimuli eller noe annet som skjer, eller distraksjoner, så vil det også ofte være sånn at bekymringene dukker opp da.

Og at de kanskje da trenger å lære seg teknikker for å håndtere det. Ja, så det er ganske vanlig å bekymre seg. Ja, alle bekymrer seg. Og så er noen skikkelig, skikkelig gode på det. Og kan bruke mange timer om dagen på det. Og la livet på en måte utfolde seg utifra...

hva de bekymrer seg for, det vil si at de unngår ting som de kanskje ellers ville gjort, eller at de også gjør noe overdrevent mye, sånne strategier for å sjekke at døren er låst, eller strategier som å snakke veldig mye om, det henger jo med overdreven bekymring. Så de gjør ting, eller unngår å gjøre ting, fordi de bekymrer seg, så de får på en måte livet litt innsnøvret, som følge av bekymring.

Du beskriver det egentlig veldig godt i boka, det blir nesten som en sånn muskel som du bruker mer og mer og blir bedre og bedre trent. Etter å ha lest boka så skjønte jeg hvorfor du har kallet den «Snakk mindre om det», fordi at driver man å snakke og snakke og snakke om disse bekymringene, så er det nesten som om man bare mater den bekymringen. Er det rett forstått? Ja, absolutt.

Det er jo sånn at hvis du snakker mye om bekymringene, så begynner du også å tenke mer på disse bekymringene. Du får tilgang til stadig flere bekymringer, og du trimmer din evne til å lett gå inn i bekymringer. Hvis du også snakker mye om det, så snakker veldig mange mye om det fordi de ønsker at noen skal berolige dem. At noen skal si at det går bra utenfor.

Bekymringen kommer ikke til å slå til, og så kan man på en måte få en middeltidig beroligelse, men det som er viktig å vite er jo at den er alltid kortvarig, og at man vil på en måte få nye bekymringer kort tid etterpå, fordi man nettopp ikke har lært seg å håndtere bekymringene på best mulig måte. Så det er jo på en måte en ...

Det er jo ikke en varig beroligelse det å snakke om det. Og så er det også sånn at hvis du snakker om det, og du snakker med noen som ikke klarer å roe deg ned, så vil du kanskje bli enda mer urolig, og da vil du få tilgang til litenhet,

lignende tanker da, andre type bekymringstanker, fordi hvis du er urolig, så har du lett tilgang til tanker med det samme følelsesmessige tankenålet. Hvis du skjønner, hvis jeg nå bekymrer meg for at jeg ikke skal komme på noe smart å si, og kjenner meg veldig, veldig urolig, så vil jeg kanskje komme på andre bekymringer også. Ja, hva om jeg på en måte sier noe feil, eller hva om jeg dommer meg skikkelig ut, da kommer det lett

til meg da, hvis jeg kjenner på en sterk uro. Ja, ja, ja, og så begynner man å spinne videre, og hva om strømpebukser går hull på, og håret går alle veier, og herregud når vi snakker om det, den frisøren min, tror du han liker meg, og liksom, det spinner bare videre med bekymringen.

Åh, det der kjenner jeg meg igjen i. Sånn hadde jeg det. Så det er et poeng å snakke mindre om bekymringene. Eventuelt gir folk hjemmeoppgave, de som snakker veldig mye om bekymringene sine, er å sette en begrenset tid hver dag hvor de får lov til å snakke om bekymringene til partneren, for eksempel. Kanskje fem-ti minutter kommer han på hvor mye de har snakket om det tidligere. Og så får partneren kanskje heller i oppgave å

å stille noen kontrollspørsmål. Hjelper det deg å snakke mer om det her? Får du det bedre? Han heller stiller sånne type spørsmål i stedet for å stille oppfølgende spørsmål. Ja, fortell litt mer om det. Utype det. Fordi når det gjelder bekymring, så er på en måte metodikk

og så jobbe med å skape distanse til tankene lære seg at en tanke kan oppstå, men du kan la tanken være i fred, du trenger ikke å forfølge eller la deg forføre den tanken videre jeg synes det var veldig interessant det du sa om at det

den bekymringen når man bekymrer seg så er man nærliggende til andre bekymringer at det kan ikke du forklare det litt mer dypere så hvis jeg går og har en tanke om at jeg bekymrer meg for barna for eksempel blir det da lettere for meg å bekymre meg om andre ting for eksempel økonomien eller ja altså la oss si at du bekymrer deg mye for barna dine

Og du kjenner på en ganske sterk uro, så er hjernen vår litt sånn organisert da, at den da lett tyr til andre tanker som har den samme følelsen, det vil si tanker som bærer preg av uro da. Det er lettere for deg å få tak i, ikke sant? Sånn at hvis du kjenner på en uro, så får man fort tilgang til urotanker,

Ja, det er veldig interessant. Så da er det ikke vanskelig for hjernen din å hekte seg på andre bekymringstanker, hvis du allerede er litt urolig og bekymrer deg. Så det er litt sånn motsatt tankegang egentlig, vi tenker at tankene våre fører til følelser, men det du også sier nå er at følelsene fører til tanker, ikke sant? Du er i en urolig...

Du føler deg urolig, og derfor er det lettere for hjernen å begynne å tenke urolige tanker. Men da tenker jeg at når man er i dette tankekjøret, og man kjenner at man er mye urolig og er mye redd, man tenker jo intuitivt at dette må jeg snakke med noen om. Dette må jeg bare få luft av.

Hvis jeg bare sier det høyt, så kommer de til å si at det er bare tull, og du kommer til å gjøre det kjempebra på den podcast-innspillingen. Sånn at du får noen bekreftelse. Men du sa at det kan kanskje hjelpe midlertidig, men det vil ikke hjelpe på lang sikt. Hvorfor?

Nei, altså, la oss si at jeg hadde bekymret meg veldig mye da for å komme hit. Det er jo noe helt nytt for meg. Ikke så unaturlig at jeg bekymrer meg litt. Så er jo sånn spørsmålet hvordan skal jeg håndtere det? Skal jeg snakke med kjæresten min og fortelle om alle bekymringene? Han sier, ja, men det går jo bra, du fikser dette. Det kan på en måte hjelpe litt der og da,

Men det jeg ønsker er jo på en måte å håndtere det selv og få litt mer langvarig effekt da. Ikke bare en kortvarig, på en måte sobrillignende effekt. Ja. Sånn at det beste vil jo da være å bestemme seg for at det er ikke så nyttig for meg å bekymre seg for da hvordan jeg gjør de podcastene til Anette. Ja.

Jeg får ta det når jeg er der. Akkurat de tankene utsetter jeg til en kontortid. Ja! Ikke sant? Ja.

Og så er det også et annet fokus som jeg synes er viktig når det gjelder knyttet til prestasjoner, som dette jo litt er, er det å lete etter gleden. Det blir gøy å møte Annette. Jeg gleder meg til å møte henne. Det blir et fint møte med et nytt menneske. Den relasjonen og kontakten med mennesket er viktigere enn hvordan selve prestasjonen er.

Hvis det er bekymringer for prestasjon, som for eksempel foredrag og sånn, så tenker jeg at man skal lete etter gleden i det man gjør. At det er også et viktig fokus i den type tematikk som går på prestasjoner. Så ikke alltid, hvis jeg skal holde et foredrag, la oss si i morra for masse folk,

Så hvis jeg bare tenker på Å herre min hvis det går dårlig Tenk hvis det går dårlig Og dette har jeg aldri gjort før for så mange mennesker Hvis alle tankene mine går på bekymringen Så kan man dreie det om til Å herregud hvor artig At jeg skal treffe disse folkene Og så spenner man seg Jeg har aldri vært i Lillehammer for eksempel Eller at man har fokus på det positive Og det du tenker Ja

Ja, du kan si det er positivt om jeg tenker mer på

engasjementet da, ikke sant? Hvorfor gjør man det man gjør? Du gjør det jo fordi du synes det er gøy å snakke om dette temaet. Du gjør det jo fordi du har lyst til å formidle det til andre og få kontakt med andre og at de skal på en måte få et utbytte av det du formidler. Jeg tenker at det fokuset er viktig når det gjelder den type bekymring for prestasjoner da, som for eksempel foredrag eller formidle noe for andre. Men når det gjelder bekymringer generelt,

så vil jeg oppfordre folk til å øve seg på å la bekymringene være der i bakgrunnen, og bedre komme tilbake til et annet tidspunkt, og rette oppmerksomheten tilbake til øyeblikket. Det du har er akkurat her og nå. Du baserer boka ditt på det som heter metakognitiv terapi. Ja.

Hva er forskjellen på kognitiv terapi og metakognitiv terapi? Hvis jeg skal gjøre det litt lettfattelig, og hvis man ser på dette med behandling av bekymringer, så er det jo sånn at i kognitiv terapi er man ofte opptatt av detaljene i tankeinnholdet. At man skal kartlegge tanker man har i en gitt situasjon,

Og så skal man på en måte se om det finnes andre måter å tenke om den situasjonen. For eksempel,

Ja, hvis man skulle ta dette med podcast som vi har vært inne på da, hvis man skulle se på bekymringer for å komme til podcasten til Leger om livet, så skulle jeg da på en måte skrive at situasjonen er klar, og så skriver jeg ned alle tankene jeg har om det. Og da er det kanskje en del negative, automatiske tanker, da var vi dumme ut og sier noe helt forferdelig snodig.

Og så skal jeg da jobbe med å revurdere de tankene. Er det andre måter å se det på? Hva skal jeg finne mot den alternative tanken? Det er kort fortalt, så man dykker litt ned i tankeinnholdet,

Mens i metakognitiv terapi, så er man opptatt av å la den type negative tanker være i fred, og øve opp evnen til å observere de tankene, men å ikke gå inn i innholdet i dem, hvis du skjønner. Så da vil man på en måte bare registrere at det er bekymringer om podcasten. «Ok, det er kanskje ikke så nyttig for meg, det får jeg ta senere i kontortiden.»

og så tilbake til der du er i det du er her og nå. Ja, så man skal ikke grunne veldig på det, og prøve å gå inn i det, og kanskje bekymre seg unødvendig. Du skal prøve å være her og nå, og så la de tankene få være slik som de er. Det er litt sånn mindfulness. Ja, det er det. Hvis du kunne hatt et lite bilde på det, som jeg liker noen ganger, hvis du ser for deg ...

At du står på en flyplass og ser på å samle bollen med kofferter, og så ser du for deg at disse koffertene er dine bekymringer, ulike typer bekymringer du har da.

Og da er oppgaven i metakognitiv terapi at du observerer bekymringskofferten dine på samlebåndet, og la de på en måte passere forbi deg uten at du plukker opp en bekymringskoffert. Ok, ja, det likte jeg. Mens i noen andre terapiformer så vil man jo åpne bekymringskofferten og titte på det, analysert det og lurt på hvorfor er det sånn. Mens i metakognitiv terapi så lar man bekymringskort

da, gå forbi og den kan jo komme forbi flere ganger men du skal ikke gjøre noe med den, la den være der på samlebåndet, og så kan du fjerne deg mer og mer fra liksom samlebåndet da, altså du observerer på lengre og lengre avstand på sett og vis da så bekymringene kommer mer og mer i bakgrunnen Men hvorfor skal man ikke åpne kofferten og greve seg dypt inn i det? Hahaha Hahaha Hahaha

Ikke la det le. Man må jo gjerne gjøre det, men det blir jo bare mer bekymringer av det. Og så er det jo på en måte...

Jeg skal ikke nekte noen å gjøre det. Men erfaringen er at du da trimmer hjernen din til å gå inn i katastrofal tenkning. Du blir skikkelig god på det. Du kommer på stadig flere bekymringer. Kanskje du blir mer redd.

og du får mer unngåelse i livet, for eksempel av ting du kanskje har lyst til å gjøre, som du ikke tør å gjøre, fordi at du blir så preget av bekymringen, og redd for at bekymringen skal slå til. Ja, nettopp. Så det du gjør rett og slett når du tar og åpner den kofferten og grav deg dypt inn, så bare trener du opp hjernen din til å bli kjempe mye bedre på å bekymre seg generelt. Og dette er jo en veldig ny tanke for folk. Ja.

Det er jo et veldig fint bilde. Jeg vet ikke, men jeg føler hvertfall at samfunnet på en måte litt er at vi lærer litt at det er viktig å se på alt og gå gjennom det og bearbeide og bli ferdig med det. Vi har veldig fokus på at vi skal snakke om de tingene igjen og igjen til de forsvinner, men de forsvinner jo ikke. Ja, så det er jo på en måte et sånt

Kanskje et lurt triks som du sier der, å stille seg selv spørsmålet, hjelper det meg å snakke mer om det her? Har jeg brukt mye tid på å snakke om det? Har det hatt en effekt? Får jeg det bedre? At man tar noen kontrollspørsmål med seg selv, og ser på effekten av det man gjør. Det tenker jeg er viktig. Og så er det jo sånn at

Det er jo mange ganger jeg tenker at det er viktig å dyptykke litt også. Ja, når er det sånn? Hvordan fordeler har vi med å bekymre oss? For det må jo være noen fordeler i og med at vi driver på med det her. Ja, altså dyptykke da ikke nødvendigvis i bekymringene. Det jeg tenkte på da er at noen ganger så kan det være nyttig for folk å ha en forståelse av hvorfor det er så ...

Hvorfor jeg har så stort talent for bekymring, for å si det sånn. Ja, veldig god til det. Jeg er begavet med det talentet. Ja, at det kan være nyttig å se litt på bakgrunnen for å gi seg selv en forståelse for det, kan det noen ganger være. Men hvis vi ser på fordeler med bekymring. Men før du sier det, er det sånn at vi kan ha vært opp?

opplært til å bekymre oss. Kan oppvekst ha en del av det her, eller er det personlighetstrekk? Hva er det som gjør at noen av oss bekymrer oss mer enn andre?

For noen så kan det være sånn at de har hatt en eller to foreldre da, som har bekymret seg mye, og har uttrykt mye bekymring hjemme, ikke sant? At de hele tiden passer på og passer på, og at barna da har plukket opp den adferden da, at man har på en måte lært adferden hjemmefra. Eller en mor eller far som også har snakket mye om bekymringene sine, som man er på en måte vant til at

At bekymring er en stor del av hverdagen, så man adopterer litt av foreldrenes stil. Eller så kan det også være for noen at de har opplevd under ganske uforutsigbare forhold, hvor kanskje en av foreldrene eller begge har strevd spesielt, enten med litt psykiske lidelser eller utfordringer, eller andre utfordringer som gjør at

oppveksten har vært ganske uforutsigbar. Man vet ikke helt hvor man har foreldrene eller hvordan ting blir da. Det er ikke så veldig trygt. Og da bruker en del barn en strategi å prøve å se for seg hvordan det kan være å tenke ut alternativer, en slags typ

forberedelse til en bekymring. Sånn at man blir vant til å ligge noen steg foran for å føle seg litt tryggere. Så gir det en slags opplevelse av kontroll og ser for seg hvordan det kan bli hjemme i dag. Sånn at man tidligere har trimmet litt den evnen. Og så kan det jo være for andre at de kanskje har en

et nervesystem som er ganske lett skvettbar og lett på vakt og litt mottagelig for å ligge noen skritt foran, kan du si. At vi er litt forskjellig skrudd sammen der også. Ja.

Eller så kan det også være at man faktisk opplevde noe veldig traumatisk, som gjør at man da bekymrer seg for at det skal skje igjen. Kanskje man har opplevd tap, noen har dødd, eller at noen har blitt alvorlig syke, eller at man selv har blitt alvorlig syk, som gjør at man begynner å bekymre seg for at det skal skje igjen. Og da er vi jo på en måte inne på det, kanskje fortellen med bekymring da,

Fordi det jeg tenker er viktig å understreke, at de som bekymrer seg mye, selv om de kommer til meg og sier at bekymring er ikke nyttig for meg, så ser jeg ofte at bekymringen har hatt en funksjon. Og at de som bekymrer seg mye, de har veldig gode intensjoner med bekymringen. Fordi det er et forsøk på å beskytte seg selv.

mot svik eller tap eller avvisning, skuffelser, eller beskytte seg mot at folk man er glad i opplever noe forferdelig, eller at det skal skje katastrofer for folk man bryr seg om, eller seg selv da. Så det ligger liksom et element av et forsøk på beskyttelse da, mot forferdelige ting, og det er veldig forståelig. Ja, ja.

Man tenker at man må forberede seg på det verste. Jeg har jo vært der selv.

Jeg må ha tenkt absolutt alt som kunne gått galt, sånn at jeg er forberedt hvis det skulle skje, eller sånn at jeg er forberedt på hva jeg skal si eller gjøre hvis det skjer. Jeg forstår den tankegangen, for jeg har vært der selv. Så bekymring har jo på en måte også fordeler med at man får tenkt ut, og av og til er det jo nyttig,

Jeg vet ikke om jeg skal kalle det bekymring, men hvis jeg forbereder meg til et intervju for eksempel, og så tenker jeg over hva som kan gå galt. For eksempel hvis jeg skal på en livepodd, og så får jeg ketchup på den hvite buksa, at jeg tar med meg til buksa. Det er jo fint å forberede seg litt. Men hvor går den grensen fra at det blir forberedelser til at det blir bekymring som ikke er så heldig for deg?

Ja, altså jeg tenker jo at det du beskriver er jo kanskje ikke nødvendigvis bekymring da, fordi å bekymre seg det er jo på en måte noe som skjer i tankene og som er veldig passiviserende på sett og vis da, at man blir liksom mer passiv av å bekymre seg, men det du sier, eller det du forteller om, er jo kanskje liksom mer en form for problemløsning da, hvor man også ...

tar høyde for et scenario som kan skje, men som innebærer et tiltak da. Altså ikke sant, du tar med en ekstra strømpebokse eller et eller annet, fordi du vet at du tar en hang til. Og griser. Ja. Med mat liksom. Så jeg vet ikke om det er liksom innenfor bekymring, men

Fordi veldig mange sidestiller problemløsning med bekymring. Og jeg tenker sånn, hvis man har et faktisk problem, eller altså sier at man har høy gjeld av problemet med å betale regningene, så går det jo an å gjøre konkrete tiltak for det, som vil være fornuftig, som er en form for problemløsning. Men det å bekymre seg hele tiden for at man har dårlig råd, som kan være forståelig, men ikke gjøre noen tiltak,

Det vil ikke være like nyttig da. Nei. Men det er jo veldig mange som bekymrer seg, som mener at det de gjør er på en måte problemløsning da. Ja, det er klart. Hvordan skal de klare å se om det de driver med faktisk bare er bekymring, som ikke fører til noe bra, mot faktiske problemløsninger?

Ja, så der er det kanskje å stille seg selv spørsmålet, er dette noe jeg kan gjøre noe med? I så fall, hva kan jeg gjøre og iverksette noen tiltak? Eller er det på en måte tanker om noe jeg ikke kan gjøre noe med, hvor jeg ser for meg at det skal gå riktig så ille, da er det bekymring, og det må jeg kanskje la være da.

Eller jobbe med å gi slipp på de tankene. Herregud, jeg gleder meg til vi kommer til den delen der. For det å lære seg å ikke grave seg ned er en utrolig fin og god egenskap å ha. I hvert fall for mitt liv har det vært veldig deilig å slippe å bruke så mye tid på bekymring. Og jeg tror mange vil merke stor forskjell i livet sitt da. Hvis de hadde kunnet slutte, eller...

bekymre seg mindre enn det de gjør akkurat nå. Og akkurat nå så befinner vi oss i en verden der det er ti tusen ting å bekymre seg for. Det er jo unngåelig nesten å ikke bekymre seg for hvordan verden er. Og da tenker jeg det er enda bedre, eller enda viktigere å kunne ha noen verktøy. Men

Så nå har vi snakket om dette med hva som er fordelen med å bekymre seg. Det er jo at man kanskje kan klare å finne noen løsninger som man ikke hadde funnet, men

Det du sier er at det er ganske sjeldent det har noen første å bekymre seg unødvendig mye. Du spurte litt hvor går grensen mellom adekvat bekymring og overdreven bekymring. Det tenker jeg at folk kjenner selv. Hvis de bekymrer seg overdrevent mye, så får det noen negative konsekvenser for dem.

For det første så bruker de mye tid på det, hvor de blir mindre tilstedeværende og mer fjern i relasjon til andre. De merker ofte at de blir urolige eller irritable, kanskje de sover dårligere. Det kan hindre dem i å gjøre ting de virkelig har lyst til å gjøre, for de bekymrer seg så mye for utfallet. Ja.

De føler seg tappet for energi, og hvis man bekymrer seg riktig så mye, så blir man jo også litt nedstemt. Det er ofte noe man legger merke til selv, eller at folk rundt en også legger merke til det. Jeg tenker at når det er for mye, det avhenger av hver enkelt hva de synes er for mye, men det er på en måte merkbart da.

De merker det i eget liv at de har, at det går utover livskvaliteten. Absolutt. Så det er jo en del negative ting

ringvirkningen ved å bekymre seg. Som du sier, at man kan bli mindre tilgjengelig for andre, for man sitter og bekymrer seg. Man gjør ikke ting som man ville ha gjort. Man reiser kanskje ikke på ferie, fordi man er bekymret for hva som skjer i verden, eller terror, eller man er kjemperedd for barna, så man er oppåken hele natta, fordi de er på flyturet, blant annet sted. At det tar over livet, da.

Men det jeg ser hos mine pasienter er at veldig mange av de som har søvnplager har mye bekymringer. Ofte er angst eller bekymringer eller stress årsaken til at de ikke får søvn. Når det går utover søvnkvaliteten, at man våkner klokka fire fordi man er så bekymret for ting,

så vil jeg ikke tro at det kan ha noe positiv effekt på livet. For jeg tror ikke de løsningene man kommer på klokka fire på natta vil ha så stor positiv effekt på det du eventuelt bekymrer deg for at det er verdt å ligge våken på natta.

Nei, absolutt. De som strever med søvn, som kan våkne opp og begynne å bekymre seg med en gang, så er det mye av jobben. De har ofte en enkel instruksjon. Dette kan jeg ta i morgen i kontortiden. Jeg får lov til å tenke på det, men jeg tar det i morgen. Ikke akkurat nå. Jeg tar det i morgen. At man hele tiden henviser tankene til kontortiden dagen etter.

Og der er du inne på noe, at folk noen ganger også er bekymret for at det er noe ganske smart de tenker på noen ganger også. Når de våkner om natta eller før de skal legge seg, det trenger ikke bare være bekymring.

og de blir livredde for å gå glipp av en genial idé. Men det tenker jeg også er, som du sier, at geniale ideer dukker opp igjen. Du skal ikke være så redd for at det ikke dukker opp igjen, hvis det er noe riktig, riktig smart. Men de fleste tingene man tenker på, kan man trygt la fare da, og bestemme seg for at det kan jeg utsette til dagen etter. Ja, vet du hva jeg driver med i stund?

Det var i starten der jeg skjønte at mine bekymringer hadde tatt over hånd. Så hadde jeg en bok som var åpen på nattbordet og en pen. Hvis det var noe jeg kom på på natta som jeg virkelig, virkelig følte at jeg måtte huske på, så skrev jeg det i halshøvnet på siden av boka, og så lot jeg det ligge. Sånn at jeg bare, jeg vet det var skrevet ned, jeg kommer ikke til å glemme det, det var der. Og det jeg opplevde etter noen dager med dette, var at

Det var ingenting som var så veldig...

Jeg så en hjerte som jeg tenkte klokka fire på natta. Så jeg klarte å slutte med det da. Jeg trengte ikke å skrive ned, for jeg skjønte at det var ikke noe særlig jeg gikk glipp av. Og det er jo en fin øvelse når man kan prøve det, for da vil man raskt si at, åja, nei, faktisk så er det ikke nyttig for meg. For at

Hvertfall for min del så bekymrer jeg meg for at jeg trodde det var nyttig. Jo, følte at jeg var i kontroll og at jeg kunne...

forutse alt som skulle skje i livet mitt. Men det blir litt sånn som Ingvar Willemsen sier, at når du hele tiden skal forberede deg på det verste, og hele tiden skal livet være der nede, for at du ikke skal ha noen fallhøyde og fallfra, så blir jo ikke livet så veldig godt. Nei.

Det tror jeg veldig mange av oss driver med, at vi må ikke ha det for bra for at det blir så stor fallhøyde hvis man får det dårlig. Ja, det har du helt rett i, og det er det mange som også sier at

At det å bekymre seg er en slags beskyttelse mot å falle dypt. Og bekymring blir på en måte det som å kjøre med brekket på. Det går aldri riktig fort. Så man blir redd for gleden. Fordi hvis man virkelig har det bra, og man gleder seg og ler høyt, og livet er fantastisk, så ...

så er det så forferdelig da hvis bekymringen slår til. Jeg tåler det ikke. Jeg tåler ikke det fallet. Så da er det bedre å på en måte ha det passelig bra, ikke tørre å virkelig gripe gleden. Det er det faktisk flere som sier, som er litt trist å høre, tenker jeg, at man blir redd for gleden, fordi man tåler ikke at man eventuelt skal få det illett på, at det blir for stort fall da.

Så bekymringene holder deg på en passelig middelvei, uten store sprell i den ene eller andre retningen. Da går man glipp av så mye fint med livet, ikke sant? For det er unngåelig at man har høye topper og dype daler. Og sånn skal det jo være. Sånn er livet. Jeg tenker at det er veldig nyttig å lære seg verktøy, slik at man slipper å bruke så mye tid på det. For hvis krisen skulle skje ...

Så kan jeg i hvert fall si etter å jobbe som lege nå i ti år at jeg ser at mine pasienter har en utrolig robusthet når ting virkelig røyner på. Da kommer de der krefterne fram som gjør at man klarer det aller mest utrolige. Ja, det er ikke sant. Og jeg tror ikke det har hjulpet å bekymre seg for at noe skulle skjedd i forkant.

Nei, og folk håndterer jo ofte katastrofer eller...

det som skjer av forferdelige ting i livet, mye bedre enn man tror på forhånd. Så det er også verdt å minne seg på at man kanskje er mer robust enn man tror. At man vil kunne håndtere ting når det faktisk skjer. Men at det er fint å kunne ha det gøy i mellomtiden, i hvert fall, som du påpekker. Ja, og jeg tror at

Jeg tror man får et rikere liv, og jeg tror at mange fine ting skjer når man ikke går rundt og bekymrer seg. Jeg tror at man opplever også mye mer ting i livet når man ... Ja, helt klart. Og det er jo et viktig poeng, det du sier, at man får et rikere liv, fordi dersom man bekymrer seg mye, så vil oppmerksomheten din ...

henge ved tegn til at bekymringen slår til da sånn at man går glipp av informasjon som kan gi deg glede og man går også glipp av muligheter fordi man nekter seg selv ting fordi man bekymrer seg

sånn at det vil bli et rikere liv, tenker jeg, med mindre bekymring. Ja, og hvordan kan vi få til dette, Aline? For denne kunnskapen du sitter på, som du har skrevet bok om, den håper jeg når til flest mulig.

Fordi vi ønsker jo å ha et rikt liv, og vi ønsker det for mannen vår, eller barna våre, eller mammaen sin, venner. Man ønsker at de skal ha det godt i livet og slippe alle disse bekymringene. For det kan være en sånn trang frakk som man kan gå med i ti år, hvis man ikke lærer seg teknikken. Absolutt.

Jeg tenker det er kanskje viktig å begynne med en form for kartlegging først. At man på en måte kartlegger hvor mye tid man bruker på å bekymre seg, slik at man blir bevisst når man bekymrer seg.

Vi skal også få bekymringsutsettelse straks, men det er vanskelig med bekymringsutsettelse hvis man ikke er klar over, eller klarer å legge merke til med en gang at bekymringen er der. For det er en del som bare våkner opp og begynner å bekymre seg, står i dusjen og bekymrer seg, lager matbakke og bekymrer seg, uten at de egentlig legger så mye merke til det, for de er så vant til det. Så det er viktig først å begynne å kartlegge hvor mye tid bruker jeg på bekymring i løpet av en dag, og øve seg opp på å legge merke til at bekymringen kommer.

Og så tenker jeg også at det er verdt å se litt på, har det noen fordeler for meg, hva er eventuelt ulempende, slik at man har et avklart forhold til om man er villig til å bekymre seg mindre. At man tar et valg aller først.

Fordi noen blir redd for å bekymre seg mindre, fordi de er vant til å bekymre seg, og de lurer på hva skal jeg tenke på da, altså hvordan blir livet mitt nå? Og så er det dette du har lansert, bekymringsutsettelse, som er en av de viktigste verktøyene når det gjelder hvordan man forholder seg til bekymringene når de oppstår.

Jeg synes det var kjempefint at du nevnte dette med å kartlegge selv hvor man ligger egentlig. Fordi at hvis man ikke er bevisst på det, så er det ikke noe man trenger eller føler at man skal endre på. Men hvis man blir bevisst, tar en runde med seg selv, kommer ikke tid

tror jeg at jeg bruker i døgnene på å bekymre meg. Og bare bli bevisst tankene sine, sånn som du sier når du smør matpakken til barna, hvis det er eneste du tenker på, og her har du tenkt hvis de får denne pølsa i halsen, at de tankene der går hele tiden ubevisst. Så det å bare bli bevisst på tankene sine vil ha en så trulig stor betydning for livet. Og utenfor det kan man jo gjøre endringer, men har man ikke det,

Den bevisstheten, så er det jo veldig vanskelig å gjøre noe med det. Ja, absolutt. Så det er ofte første skritt, og så tar man litt sånn dykk inn til fordeler og ulemper, og så havner man ofte på et valg om at man har lyst til å teste ut en teknikk som heter bekymringsutsettelse. Bekymringsutsettelse, hva går det ut på?

Jeg pleier ofte da, når jeg har klienter på kontoret, så pleier jeg å demonstrere denne øvelsen ganske som et lite skuespill, hvor jeg går bort til døra til kontoret og beskriver da at for de som bekymrer seg mye, så er det sånn at

Bekymringene henger utenfor døra hele tiden, og hvis man er vant til å bekymre seg mye, så bare åpner man døren og lar bekymringene komme litt ukritisk inn. Man tenker ikke på at man kan si til bekymringene at det passer ikke nå, dere må komme tilbake til et annet tidspunkt.

Så det er litt sånn folk gjør det, og så er det noen som står og niholder på døren og prøver å stenge bekymringen uten det, og sier til seg selv «Nei, nei, jeg skal ikke tenke på det her». Og da vil de alltid på en måte komme snikende inn døren uansett. For de tanker som du ber deg selv om å ikke tenke på …

De vil komme hyppere tilbake, fordi da må hjernen din minne deg på at du ikke skal tenke på det. Sånn at tankeunuttrykkelse går ikke, og det går heller ikke å la bekymringene bare få blomstre, og det å diskutere med de er heller ikke sånn supernyttig, at man hele tiden skal ha en indre debatt på hvorvidt bekymringene kommer til å slå til eller ikke.

Det hjelper heller ikke å helt inn distrahere seg. Det er jo det også veldig mange gjør, at man på en måte ikke forholder seg til bekymringene som er utenfor døren. Man ser på Netflix, eller løper seg en tur, eller ringer en venn, eller gjør noe hele tiden for ikke å forholde seg til det. Det du skal gjøre nå er å åpne døren vennlig på kløtt,

hilse på bekymringene. Hei, jeg ser dere er her. Det passer litt dårlig akkurat nå, nå snakker jeg med Anette, men vennligst kom tilbake i kontortiden. Ja. Så du aksepterer at de har kommet på besøk, men du ber de vennlig henge i bakgrunnen og komme tilbake til et annet tidspunkt.

Nettopp. Ja. Og hvordan gjør man det rent praktisk i hverdagen? Da har man en tidsrom. Ja, altså de fleste velger seg en konkret tid for kontortiden. Ikke alt for tett opp til leggetiden, men la oss si fra klokken 6 til 10 over 6 kunne vært et tidspunkt. 10 minutter. Ja, du trenger ikke mer enn 10 minutter, fordi oppgaven er mellom kontortiden. Så hvis du da, når klokken er 6 for eksempel, har masse bekymringer,

så kan du velge å bruke kontortiden, men dersom du ikke har noen bekymringer og kontortiden er der, så skal du vente til neste dag. Ja, for at du trenger sannsynligvis ikke å bekymre deg hver innholdsdag i den tiden. Nei, og så er meningen at du skal bruke kontortiden på en spesiell måte. At du da sorterer bekymringene dine i overskrifter. Det er bekymringer jeg kan gjøre noe med nå,

Det vil ikke være så mange av bekymringene. Det kan være hvis du bekymrer deg for ubetalte regninger, dekk som skal legges om og sånne ting. Og da på en måte skrive ned tiltak til det du faktisk kan gjøre noe med. Og så er det jo den største bolken vil være bekymringer du ikke kan gjøre noe med. Bekymringer for barna, fremtiden, sykdom, karrieren og hva noe enn skulle være. Men da er det å sortere i overskrifter.

Hva det dreier seg om, partner, barn, helse, ja, ikke sant? Så man skal ikke gå inn i bekymringene i kontortiden. Det er mer en sorteringsoppgave for å på en måte se litt hva det dreier seg om. Eventuelt gjøre tiltak der man kan gjøre tiltak. Ok. Så man skal ikke på en måte åpne den kofferten og gå i bunnen og si at, ja...

Nå har jeg det svillet begrunnet, og så trekker man det helt tilbake til barndommen, og så grunner man enda mer på det, og så er det barndommen, og så er det, ja. Man skal ikke grave seg helt ned i det. Nei, fordi det du nå øver deg på er å la disse tankene være i fred. Ja. Ja.

Ja, hvordan er det da med, jeg bare tenker på de som har, la oss si at de har et reelt trauma for eksempel, som de ikke har fått bearbeidet, eller de har noe reelt som de føler de må få tenkt på ordentlig. Når jeg tenker på trauma så tenker jeg at kanskje det er lurt å faktisk ha

ha støtte, ha profesjonell hjelp i en periode for å kunne bearbeide de tingene. Men de fleste har jo på en måte kanskje et reelt problem med økonomien da. Hvordan ville du ha gjort det i en periode? For det er kanskje bare i en periode når røntet er så høyt, at de føler virkelig på den økonomiske bekymringen. Hvordan ville du gjort det rent praktisk? Hvis vi først tar det med traumer da, så

så er jo ikke dette nå snakker jeg jo mest om overdreven bekymring da, men la oss si du har traumer, så vil jeg jo tenke at du kanskje trenger noe mer enn bekymringsutsettelse da. Og at det er viktig å søke hjelp for traumbehandling, og at man kan få god hjelp for det. Men at

bekymringsutsettelse i seg selv er ikke tilstrekkelig. Nei. Det er bare greit å ha nevnt. Absolutt. Men enn hvis det er noe som skjer akkurat her og nå, la oss si at barnet ditt har problemer på skolen, og så føler man at de ti minutterne der de holder ikke, for at nå har jeg faktisk noen ting jeg må få oppklaring av, hvordan ville du best ha anbefalt folk å

og på en måte gå gjennom den bekymringen og ta tak i det uten at det blir overdrevent mye, at det tar hele livet ditt. Ja, altså det kan jo være at i den sammenhengen du beskriver der da,

hvis barnet ditt mistrives på skolen, eller ikke har det gått på skolen, så er det jo kanskje konkrete tiltak man skal gjøre, hvis det er noe som har vedvart over tid. Da er det jo på en måte naturlig heller å sette seg ned, ok, hva kan vi gjøre med det her? Vi må snakke med lærer, vi må snakke med kanskje andre på skolen, vi må finne ut av om det er noe vi kan gjøre for at barnet mitt skal ha det bedre på skolen. Så da tenker jeg jo at man kan gjøre noen tiltak,

Men så er det jo spørsmål hvor mye av dagen bruker man til å tenke over det her. Er det nyttig tenkning? Bekymrer man seg for at barnet på en måte ikke skal kunne få det bra på skolen igjen, eller at det faller ut på flere måter sosialt, eller at man ...

At det er tegn på noe som kommer til å forplante seg noe mer alvorlig. Det er kanskje ikke så nyttige tanker, og det er tanker man kanskje kan bestemme seg for å utsette til en kontortid. Så jeg tenker litt begge deler. Når det gjelder for eksempel ...

Dårlig økonomi, og så vil det jo være tiltak man kan gjøre, ikke sant? Men samtidig så hjelper det jo ikke å tenke på hvor galt det kan virkelig gå resten av dagen. Du får jo ikke noe bedre økonomi av det. Så det hjelper jo å gjøre noen konkrete tiltak i disse tilfellene her, tenker jeg. Ja, det er veldig fint.

Og det du har sagt om at «Er dette noe jeg kan gjøre noe med?» Hvis jeg kan gjøre noe med det, så er det veldig greit å ha tenkt igjennom det. Men hvis det ikke er noe jeg kan gjøre noe med, for eksempel at «Ja, ja, det er noe som har skjedd som er veldig kjedelig, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Det er ingen tiltak som vil gjøre det bedre. Da hjelper ikke det meg å tenke på det tre timer om dagen.»

Og da er det veldig greit å ha en kontortid. Ja, og henvise dit en kontortid, ja. Og det jeg synes var så fint det du skrev, at når man er redd eller svært aktivert, virker ikke bekymringsutsettelse. Så da skal man øve på enkle positive ting som velkommen uro, i stedet for å prøve å dytte det bort. Du beskrev noen sånne...

Ting man kunne si til seg selv da, som jeg synes var veldig fint. Kan du gå litt dypere inn i det? Ja, og det er jo litt sånn viktig dette. Nå er jo på en måte tanker og følelser og kroppslig reaksjoner vevd inn i hverandre, men det med bekymringsutsettelse, utsettelse, dreier seg om tanker, og hvordan man forholder seg til bekymringstanker. Og så er det jo sånn at dersom man blir veldig redd, eller svært urolig,

så vil det være vanskelig å jobbe med den bekymringsutsettelsen som du sa. Da er det viktigere å jobbe med hvordan man forholder seg til uroen eller rettsen, eller kanskje angsten i dette tilfellet. I kroppen, hvor det sitter i kroppen. Ja.

Og der skal man forholde seg annerledes til det enn det man gjør med tankene. Man skal ikke skyve bort disse følelsene eller denne uroen. Da skal man heller lene seg inn i det og ønske det velkommen og behandle den følelsen med en rauset. Og grunnen til det er jo ...

Flere er at du sender et signal til hjernen din om at du er trygg. Det er noe du ønsker mer av. Det er noe du har høy aksept for. Da vil kroppen automatisk roe seg litt ned.

Det er ofte det motsatte av det folk gjør. Folk prøver ofte å dytte bort de vonde følelsene eller uroen, og sier at det er en, nei liksom, sånn vil jeg ikke ha det, bort med det. Og det vil ofte forsterke det. Så man må øve seg på å tåle uroen og omfavne uroen, kan du si da. Så det er annerledes. Ja, og det var interessant at du sa, for det har jeg snakket litt om i podcasten, det med å kjenne etter, kjente å...

Og da handler det ikke om å gå inn i tankene man har sammen med følelsen, men bare å gå inn i følelsen sånn. Og kan du kjenne i brystet mitt at jeg er kjempe mye uro. Velkommen skal du være. Jeg kan være her med deg. Jeg kan kjenne på deg. Jeg trenger ikke å dytte deg bort. Ja, den er fin. Ja, den er nydelig. Og det er veldig fint, fordi hvis man prøver å slutte å bekymre seg,

så er det veldig fort at man blir litt redd for følelsene man får. Åh, nå kjenner jeg meg rolig igjen, og nå kommer de tankene. Men hvis man kan si til kroppen sin, du kan få være her med meg. Denne følelsen kjenner jeg igjen. Her kan du få lov å være. Uten at jeg går inn på tanker rundt hva som har skapt den følelsen, så får man et sånn utrolig...

mye større opplevelse av det å være et menneske og akseptere seg selv da, føler jeg. Og det handler jo mye om mindfulness akkurat dette, og det er jo masse forskning på som viser hvor

utrolig effektivt det er på dette med mental helse. Ja. Nei, men det var helt, du sa det på så vakker måte. Åh, men jeg er så glad for at jeg er så glad for at du deler denne kunnskapen dine, fordi at jeg vet at dette angår så utrolig mange. Jeg har opplevd det selv, og jeg ser det i blant de som er rundt meg, og jeg ser det blant pasienter, at det får vi rom til å

slippe alle bekymringen rundt til å leve, så får vi det bedre. Er det noen andre verktøy du har for å bekymre seg mindre enn denne kontortiden? Ja, det dreier seg om selve bekymringstankene. Men mange trenger også å kartlegge handlinger man har som kan opprettholde bekymring.

Det kan være noe man unngår. La oss si du nevnte terrorist da, la oss si man er bekymret for terror. Så vil man ha noe unngåelse kanskje av offentlig transport i røsttrafikken for eksempel. Eller man kan gjøre noe overdrevent mye da hvis man bekymrer seg for eksempel for innbrudd eller

oversvømmelser eller brand, så blir man overdreven på å sjekke at alt står bra til i leiligheten før man forlater den. At man kartlegger, har jeg noe jeg gjør mye av, eller unngår, som følger av bekymringene mine, og kartlegger det, og så jobber konkret med å utfordre seg på de handlingene, eller unngåelse av handlinger. Det kan være et viktig element. Ta et eksempel, hvis man er redd for brand for eksempel.

Hvis man er redd for brann, så er man typisk veldig opptatt av å ta ut alle kontakter til alle elektriske apparater.

Hver kveld, ikke sant? Ja, og at man kan gå, men det som er at man da kan liksom ta en runde, og så ta ut, og så blir man litt usikker, men tok jeg ut der, og så tar man en runde til. At det kan balle på seg at man bruker mye tid da, på å sjekke disse kontaktene for eksempel. Og da går det på å på en måte minimere det, og da jobbe med det. Ellers så

Hvis man bekymrer seg for å gjøre feil i jobben, så kan man bruke mye tid på å sjekke det man har skrevet i e-poster eller liknende, før man sender det fra seg. Man blir litt fornøyet. Lese over og lese over og lese over. Så kan det være å minimere tid på det. Eller så...

Kan det være at man er bekymret for kjærestepartner, sender helt inn sms, hvis de er ute på byen. Ja, hvordan går det? Er du hjemme snart? Eller at alle må oppdatere deg hver gang de er ute og reiser. Du blir redd hvis de drar til den andre landet. Så må du ha masse bekreftelse på at alt er bra. Det er også sånn man kan jobbe med å redusere. Hvordan er det å velge kontortid?

Ja, eller da er det jo på en måte mer på handling da, at man må sette seg mål om at man ...

Ikke få lov til å for eksempel sende sms hvor man etterspør hvordan det går, er du vel fremme? At man har en begrensning på det, eller at man kutter det ut. Og at man prøver å sammenligne seg med folk som ikke bekymrer seg så mye for det. Hva gjør de? At man har en sammenligningsgrunnlag, så prøver å orientere seg etter hva de gjør.

Så hvis jeg er en person som er kjempe, kjempe redd for når partneren min er ute og reiser, så tenker jeg over, ok, hva ville hun trine venninna mi gjort som ikke er så bekymret? Hun ville sannsynligvis kanskje bare skrive en melding sånn, hei, har du kommet vel fram hvis ikke de har skrevet den meldingen? I stedet for å skrive 14 på veien. Har du kommet der på toget? Er du kommet på flyet nå? Skriv meg melding når du har landet, og se når du tar bussen. At ikke man skal ha...

At ikke man går mye lengre enn det som er normalt, at man har sett en viss begrensning for seg selv, og så øve på det. Jeg synes det var et veldig fint bilde det å få noen sammenligne seg med noen man respekterer og er glad i, og kanskje ikke er så bekymret. Hvordan ville de ha gjort det? For de tar jo som regel gode valg for seg selv. Ja, veldig bra.

Er det noe mer du tenker er viktig for de som bekymrer seg og grubler, og mener at det er helt nødvendig for livet sitt å bekymre seg tre timer om dagen? Ja, jeg tenker også det med oppmerksomheten er viktig da, inni det her. Hvor retter du oppmerksomheten din? Ser du, hvis du er bekymret for at folk ikke liker deg da, for eksempel,

Hva er det du ser etter? Ser du etter på en måte de som ser ned, eller jesper, eller ser bort, eller trekker seg, eller legger du merke til alle de som lener seg fremover, er interessert i det du sier, stiller deg oppfølgingsspørsmål, ikke sant? At du må være litt oppmerksomhet, nei, du må være liksom...

bevisst oppmerksomheten din at den også henger litt sammen med ditt eget tankesett at du kan også trimme den til å legge merke til det motsatte av det du bekymrer deg for let etter tegn på at du blir likt let etter tegn på at du får det til ja, det synes jeg er fint

Fordi at hvis man er bekymret for noe, som du sier der, at man er veldig redd for hva folk mener, så er det sannsynligvis det ene som man fokuserer på er tegn på at de ikke liker det. Men hvis du da bevisst går inn i

en samtale og prøve å finne tegn på at de faktisk liker deg så har du skiftet hele mindsetet ditt og det gjør noe med hvor din bevissthet er og hva ditt fokus er og da vil du se på de positive tingene også ja, absolutt så oppmerksomheten er på en måte et viktig verktøy da dersom du skal bekymre deg mindre tenker jeg eller egentlig med tanke på veldig mye da

Og den kan du også trimme litt hvor du vil at den skal være mest. Og det er jo derfor dette med takknemlighetsdagbøker og skrive ned tre positiv og sånn er virksomme da. Fordi du på en måte trimmer

oppmerksomheten din, du blir god til å legge merke til det du setter pris på, eller det du er takknemlig for, eller det du opplever som positivt, eller det som gir deg glede da. Når du begynner å trimme den til å legge merke til det, så gjør den det automatisk etterhvert. Og da vil du få tilgang til flere positive opplevelser og følelser da. Ja.

Det er mange viktige ting her, Line. Og jeg er veldig, veldig glad for at du deler av denne kunnskapen din, og for at du har skrevet den boka. Den var så fin, den var en sånn liten nettbok. Så den anbefales varmt hvis du sliter med at du er bekymret, så anbefaler jeg varmt at du går og sjekker den ut, den heter Snakk mindre om det, seks steg til mindre bekymring.

Hva tenker du, Lina? Jeg bruker å spørre på slutten av episoderne mine. Hvis du fant ut at du måtte reise fra denne planeten i dag, og så fikk du lov å gi tre råd eller sitat, eller noe du ønsker å si til alle disse menneskene som var igjen på jorda, hva ville det vært? Oi, det er et stort spørsmål. Jo, tre ting. Da tenker jeg det ene rådet vil være å

Investere i sunne, gode, nære relasjoner, og sørg for at du har en til to nære, skikkelig gode relasjoner. Det er livsviktig, tenker jeg. Et annet råd vil være å være snill med deg selv.

Bli klar over dine egne drømmer og behov, og tørr å følge dem. Vær reus med deg selv dersom du opplever at du ikke strekker til. Vær reus. Ha en god indre dialog. Og også vær snill med andre, og ikke trekk sluttninger om hvordan andre er for tidlig. Vi vet ofte ikke ...

Hvordan andre har det, hva som er deres vei, og prøv å bli kjent med folk før du trekker slutninger om dem. Og det tredje, tenker jeg selvfølgelig, er da å våge å tenke mindre på det. Bekymringer og andre negative tanker som ikke er så nyttige for deg da. Våge å tenke mindre på det.

Det er ikke så mange jeg har hørt si det, og det synes jeg var veldig fint. Tusen takk for at du tok deg tid til å være med i dag, Line. Tusen takk. Og hvis dere ønsker å finne bøkene hennes, så er det bare å gå på nett, så er de alle bokforhandlere. Er dette et sted mine lytter kan nå deg? Jeg har en hjemmeside, linepsykolog.com

Da går det an å finne meg. Linesykolog.com Kjempefint. Og hvis dere har noen spørsmål til dagens episode, så kan dere skrive under på Instagram eller Facebook. Og hvis du tenker at denne episoden var til nytte for noen i livet ditt, så send den til det. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen.

Og med det så takker vi for i dag. Ha en kjempefin dag, og jeg sier som Aline, jeg håper du våger å snakke litt mindre om det. Ha det godt!