‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

2/24/2026

#244. Prestasjon, stressmestring og hvordan nå målene du ønsker deg. Med idrettspsykolog Anders Meland.

Idrettspsykolog Anders Meland diskuterer prestasjon, stressmestring og måloppnåelse, og trekker paralleller mellom toppidrett, Oljefondet og hverdagslivet. Han vektlegger mindfulness, oppmerksomhetskontroll, selvsnakk, visualisering og viktigheten av hvile. Meland understreker at bærekraftig suksess handler om å bygge på verdier, ikke kun mål, og å tørre å utfolde seg fryktløst.

00:02

Anette Dragland diskuterer prestasjon, stressmestring og hvordan idrettspsykologi kan anvendes i næringslivet med coach Anders Melland.

06:13

Foredraget diskuterer hvordan individuell tilpasning i prestasjonsprogrammer kan forbedre fokusering og håndtering av stress i hverdagen.

14:10

Mindfulness-trening er en effektiv metode for å forbedre fokus, håndtere ubehag og øke selvinnsikt i krevende situasjoner.

26:41

Denne episoden utforsker hvordan mindfulness og meditasjon kan forbedre livskvaliteten i hverdagen for alle mennesker.

34:21

Mentaltrening kan forbedre livsgleden, relasjoner og prestasjoner ved å utvikle oppmerksomhet, selvsnakk og spenningsregulering.

Transkript

Nevnt i episoden

TripleTex

Regnskapssystem som gjør regnskap enklere, oversiktlig og mindre tidkrevende. Mentioned som sponsor.

Anette Dragland

Programleder for 'Leger om livet' og utdannet lege. Deler personlige erfaringer og stiller spørsmål.

Leger om livet

Podcasten der Anette Dragland gjør nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn tilgjengelig.

Anders Meland

Gjest i podcasten, idrettspsykolog, coach, prestasjonsforsker og seniorrådgiver i Oljefondet. Ekspert på prestasjonspsykologi.

Norges idrettshøyskole

Institusjon hvor Anders Meland har en deltidsstilling som forsker.

Oljefondet

Statens pensjonsfond utland, hvor Anders Meland jobber som seniorrådgiver i prestasjonskultur.

Bjørn Mansverk

Mentaltrener i Bodø/Glimt, som Anders Meland samarbeider med i Oljefondet.

Bodø/Glimt

Fotballklubb der Bjørn Mansverk er mentaltrener.

Nikolai Tangen

Sjef for Oljefondet, som ansatte Anders Meland og praktiserer powernaps.

Stillhetens rådskap

En av bøkene skrevet av Anders Meland.

Fryktløs

Bok skrevet av Anders Meland, som handler om et prestasjonsprogram og å overkomme psykologiske barrierer.

Olympiatoppen

Organisasjon for norsk toppidrett, hvor Anders Meland har bakgrunn fra.

Stockholm School of Economics

Institusjon som utførte dybdeintervjuer for å evaluere Human Performance-programmet i Oljefondet.

Human Performance-programmet

Program i Oljefondet, designet for å utvikle menneskers prestasjon og mestring. Vises å være effektivt.

Mindfulness

Sentral teknikk for oppmerksomhetskontroll, stressmestring og selvforbedring. Mye forskning støtter effekten.

Ingvar Wilhelmsen

Nevnt for sitt sitat om å ikke invitere tanker inn på kaffe.

Jan Karsten Varholm

Nevnt som eksempel på en som trenger aktivering før løping, for å illustrere individuelle forskjeller.

OL (Olympiske Leker)

Eksempel på toppidrett der folk ønsker å vinne gull, brukt som sammenligning med hverdagsliv.

Kiwi

Dagligvarekjede nevnt som et sted der man kan praktisere mini-mindfulness-øvelser.

LinkedIn

Sosialt medium hvor Anders Meland kan finnes.

Facebook

Sosialt medium hvor Anders Meland kan finnes.

Frisk Forlag

Forlag som utgir Anders Melands bøker.

Deltakere

Host

Anette Dragland

Guest

Anders Meland

Sponsorer

TripleTex

Poeng

Folk er folk, og grunnen til at jeg setter oppmerksomhetskontroll i bunnen er at vi som mennesker er vi jo designet til å egentlig miste fokus ganske fort og ofte.

Påpeker den universelle utfordringen med fokus.

Hvis man klarer å være oppmerksom og til stede i det man gjør, så finnes det heller ingen stress akkurat i det øyeblikket. For det genereres jo av tanker om fortid og fremtid og konsekvenser.

Forklarer stress som et resultat av tankevandring bort fra nåtiden.

Jo mer du prøver å tviholde på oppmerksomheten, jo mer flyktig blir den.

Et paradoksalt utsagn om oppmerksomhet.

Vi er allerede verdensmestere til å bli distrahert, så vi trenger ikke mer trening på det, egentlig. Men det vi kan trene er å finne en viss ro med den distraksjonen.

Fremhever at trening i å håndtere distraksjon er viktigere enn å unngå den.

Ubehag er fint, for da har man jo egentlig funnet et signal for utvikling, det vil si at du er utenfor komfortsonen.

Omfavner ubehag som en mulighet for vekst.

Alle kluene vi trenger for å gjøre det bra neste gang ligger der vi er gode. Ikke når vi gjør det feil.

Foreslår å fokusere på suksess for læring, ikke bare feil.

Det er fredstidsarbeid. Når det stormer som verst, er det ikke da du skal anvende mindfulness. Da høster du fruktene av den treningen du har gjort.

Understreker viktigheten av jevn praksis før kriser oppstår.

Du kan la tankene dine flyte, men du trenger ikke å invitere dem inn på kaffe.

Et sitat fra Ingvar Wilhelmsen om distanse til egne tanker.

Det er de som vinner på lang sikt, det er jo ikke nødvendigvis de som er de største talentene i teknikken, det er de som har den evnen til å øve.

Fremhever viktigheten av øvelse og utholdenhet over rent talent.

Veksten skjer i mellomrommet. Det vil si at hvileperiodene er en viktig del av prestasjonen.

Forklarer hvile som en integrert del av utvikling og prestasjon.

Vi må skifte mindset at hvile er ikke å kaste bort tid, eller at andre blir bedre enn oss. Det er de som hviler best, som blir best.

Utfordrer den vanlige oppfatningen om hvile som passivitet.

Et liv på hvilepuls, det er ikke spesielt helsefremmende heller. Så de svingningene [mellom stress og hvile] trenger vi.

Kontroversiell uttalelse som fremmer en dynamisk tilnærming til liv og helse.

Stress er jo en fantastisk ting.

Kontroversiell uttalelse som utfordrer den negative oppfatningen av stress.

Hvis du er dårlig til å hvile, da må du kanskje trene på det.

Fremhever hvile som en ferdighet som kan trenes.

Positiv tenkning og positiv selvsnakk kan gjøre deg helt blind, og farten inn i veggen blir så stor at konsekvensene av utbrentheten blir veldig, veldig store.

En advarsel mot ukritisk positivitet uten selvbevissthet og hvile.

Påstander

Over 150 000 norske bedrifter bruker nå TripleTex.

Faktuell påstand fra annonsøren.

Oljefondet har ansatt idrettspsykologer for å tjene mer penger ved å utvikle mennesker og team.

Uvanlig strategi for en finansinstitusjon, viser tverrfaglig tilnærming.

Ved å operere mer økonomisk med energi kan man gjøre det samme med litt mindre bruk av energi.

Påstand om effektivitetsgevinst fra prestasjonsprogrammet i Oljefondet.

Mindfulness-trening er det beste treningsstudioet for å trene refokusering.

En sterk påstand om mindfulness' effektivitet for oppmerksomhetskontroll.

Den treningen, eller det du gjør sittende på en stol [mindfulness], den er veldig lett anvendbar i livet.

Påstand om overførbarheten av mindfulness-praksis til hverdagen.

Du kan gjøre gode ting, du kan prestere godt sammen med alle disse tankene, følelsene og lydene og tingene.

Påstand om evnen til å prestere til tross for indre og ytre forstyrrelser.

Mobilen kan være en super ladestasjon for meg, hvis jeg har vært veldig fysisk aktiv, men ikke brukt hodet.

En kontroversiell påstand om mobilbruk som restitusjon, avhengig av kontekst.

Søvn er utenfor vår kontroll.

Påstand om at vi ikke kan tvinge oss til å sove, men kan invitere søvn.

De som presterer på høyeste nivå har 'down time'.

En observasjon som utfordrer myten om konstant produktivitet blant topputøvere.

Lignende

Laster

Denne annonsen er laget i samarbeid med TripleTex. Jeg driver både podcast, bokprosjekt, foredrag og andre små og store prosjekter, om det har regnskap blitt noe jeg må forholde meg til. Regnskap er kanskje det som er plassert lavest på min favorittliste av arbeidsoppgaver, men heldigvis har jeg TripleTex regnskapssystem som gjør det mye enklere og mindre tidkrevende for meg.

Det jeg ser pris på med TripleTax er at det nettopp er oversiktlig og enkelt. Jeg kan registrere utlegg, holde orden på faktura og kontroll på økonomien uten at det føles tungt.

Og når jeg lurer på noe, som jeg jo gjør innimellom, er det veldig enkelt å få hjelp. Både via support og den innebygde AI-assistenten deres, som er tilgjengelig hele døgnet, sånn at du får svare med en gang uten å måtte lete lenge. Over 150 000 norske bedrifter bruker NU TripleTax, og det er lett å forstå hvorfor. Du får løpende oversikt overalt fra regnskap og fakturer til lønn, timeføring, reise og utlegg. Og du kan jobbe med det fra hvor som helst, på mobil eller data.

Hjertelig velkommen til podkassen Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege, og her lager denne podkassen for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle.

I dag skal vi snakke om prestasjon, men også om frykt, press, mål, stressmestring og hvordan vi kan leve bedre i et samfunn som stadig løper raskere. Gjesten min er han Anders Melland. Han er coach, prestasjonsforsker med doktorgrad i idrettspsykologi og har bakgrunn fra toppidretten, forsvaret, Olympiatoppen og oljefondet.

Han har skrevet bøken «Stillhetens rådskap» og «Fryktløs», og er opptatt av å formidle at vi kan få til mye i livene våre uten å brenne oss ut eller miste oss selv på veien. Jeg er personlig nysgjerrig på hva vi kan lære av prestasjonsmiljøet som faktisk er overforbart til vanlige liv. For de fleste av oss skal jo ikke vinne gull i OL eller forvalte milliarder, men mange av oss ønsker å nå ulike mål vi har satt oss, og vi ønsker å ta gode valg for oss selv og stå stødere i press og stress.

Så denne samtalen har jeg gledet meg stort til. Hjertelig velkommen, Anders. Tusen hjertelig. Kan ikke du bare fortelle litt, hva er det du jobber med? For det er ikke så lett å forstå.

Nei, og det er jo ikke alltid jeg forstår hva jeg jobber med, jeg har flere jobber, så jeg er forsker på Norges idrettshøyskole, en liten deltilstilling der, og så er jeg allermest i oljefondet, der jeg jobber som seniorrådgiver i prestasjonskultur sammen med Bjørn Mansverk, som er mest kjent som mentaltrener i Bod og Glint. Så vi jobber sammen om å prøve å tjene mer penger for oljefondet og for Norge. Oi, ja.

Men du drikker med økonomien i bedriften? Nei, det er litt av poenget at jeg ikke skal gjøre det. At jeg og Bjørn ser organisasjonen med litt andre øyne. Så vi har litt andre perspektiver inn på hvordan vi skal utvikle oss som mennesker og som team. Ja, men altså hvordan? For du har jo bakgrunn. Du har jo jobbet med jegerflypiloter. Du har vært veldig på mindfulness og meditasjon. Fått det inn i de sånne

Prestasjonsmiljøen da, hvordan kom du inn i oljefondet? Det må du spørre Nikolai Tangen om. Han har alltid hatt idrettspsykologer med i sitt team, der han jobbet tidligere. Så det var naturlig for han å lyse ut en stilling for en idrettspsykolog. Jeg søkte, fikk jobben, og da jobbet vi med individer først, så det var mye en til en.

Også en del gruppestasjoner der man formidler en del sånn grunnleggende idrettspsykologi til de ansatte. Og da er det jo hvordan man håndterer stress, hvordan man styrer oppmerksomheten, ja, alt det jeg skriver om i boka egentlig. Jeg føler på en måte ikke en selvfølge at...

som ikke driver med idrett, skal ha inn en idrettspsykolog. Hvorfor har man begynt å ta inn idrettspsykologer i store bedrifter som har mye ansvar? Jeg tenker jo det som skiller toppidretten fra mitt perspektiv, det er jo at man får inn talenter, og så utsetter man det ikke bare for konkurranser. Da har man et treningsregime,

for å utvikle mennesker slik at de er bedre rustet til å prestere bedre i konkurranse og kamp.

Det er jo ikke like stor tradisjon for det i næringslivet. Da tar man inn talenter, og så utsetter man dem for jobben, i håp om at de skal på en måte utvikle seg litt naturlig. Men her setter man det litt i system. Så man vet hva arbeidskraven er for å bli en god investor, og så hjelper man dem litt på veien. Og lærer dem helt konkret alt fra avspenningsarbeid, målsettingsarbeid,

visualisering, alle disse teknikkene som man kjenner igjen fra toppidretten mest men det kan det har vi sett at det ble godt mottatt i oljefond også. Ja, og dere har jo forsket på dette også.

Du driver human performance-programmet i Oljefondet. Er dere forskere på det, eller? Ja, så jeg er jo ikke fan av å evaluere mitt eget program. Så programmet når vi kom inn, det var jo egentlig ideen. For jeg sa til Nikolai, altså jeg kan ikke finans, men jeg kan mennesker. Så hvis jeg hadde vært ærlig, så hadde jeg gjort dette her. Ok, da prøver vi det.

Og så kjørte vi det i et og et halvt år, og så fikk vi Stockholm School of Economics til å egentlig gjøre dybdeintervjuer. Det var vanskelig å gjøre en kontrollert studie, men da å ha dybdeintervjuer for å se hvordan ble programmet mottatt, og hvorfor hadde det effekt. Så det ble veldig, veldig godt mottatt. Det var nesten litt for gode resultater på den studien. Så det var helt tydelig at her var det et utfordring,

et udekt behov. Men hva måler dere da? Er det stress i jobben, eller hvordan de presterer? Hva er det man måler i disse? Ja, så vi prøver jo å måle ting vi tenker kan ha effekt på å tjene penger, og det blir jo vanskelig å måle eksakt. Så det de prøvde å få fram i intervjuene var jo hva opplevde de, var effekten. Og etter programmet, og en tid etter programmet, hvordan opplevde de at de håndterte hverdagen annerledes?

Da ble det litt av de samme funnene som vi fant på tidligere forskning vi har gjort på mindfulness og så videre, at du kan gjøre det samme med litt mindre bruk av energi. Så du opererer egentlig litt mer økonomisk. De rapporterte veldig ulike ting avhengig av hva de jobbet med. For programmet er jo designet sånn at du kommer inn i programmet, og så tar programmet litt ulike retninger for ulike personer.

Så noen var det jo stresshantering, andre var det emtål og fokus over tid, andre var det at de hadde kanskje litt sånn sporadisk struktur på hvordan de satt opp arbeidsdagen. Så det er jo den individualiseringen

i programmet som er viktig. Og den har jeg også prøvd å få fram i boka, at det er jo ikke sånn one size fits all. Vi er litt ulike, så man kan plukke med seg litt ulike ting og få sitt skreddersydde prestasjonsprogram. Ja, for dette skriver du jo om i Fryktløs, prestasjonsprogrammet. Og det er jo, jeg tenkte vi skulle gå litt inn på det, fordi jeg tror at vi kan lære

Vi som er vanlige dødelige som ikke tar gull i OL eller forvalter de sånne milliardene som oljefondene gjør, vi kan ta med oss ganske mye fra det du skriver i boka. Og du legger jo vekt på ganske mange ulike felt. Så jeg tenker at vi må gå innom disse for at dette er så interessant. Men først,

Du snakker om at det ikke er en one size fits all her. Vi må se litt an hvordan skoene trykker hos oss. Men tror du at i bunn at stress er noe av de fleste i dette samfunnet? Kanskje at det der skoene trykker hos de fleste? Hva tenker du vi mest av alt sliter med i hverdagen? Vi vanlige dødelige og de som er i toppidretten? Ja, det har jeg aldri tenkt.

tenkt på på en måte, men folk er folk, og grunnen til at jeg setter oppmerksomhetskontroll i bunnen er at vi som mennesker er vi jo designet til å egentlig miste fokus ganske fort og ofte. Og det er klart oppmerksomheten er grunnlaget i alt vi gjør. Vi kan ikke gjøre noen ting effektivt hvis vi ikke klarer å holde oppmerksomheten

oppmerksomheten et stykke tid på en ting, og oppmerksomheten er innenfor voldkontroll. Det vil si at med en gang vi mister fokus, så kan vi hente det inn igjen. Så jeg tror at det å forstå at vi er litt distraherte, men at kjerneferdigheten og refokusere kan trenes, det løser mye annet.

Fordi hvis man klarer å være oppmerksom og til stede i det man gjør, så finnes det heller ingen stress akkurat i det øyeblikket. For det genereres jo av tanker om fortid og fremtid og konsekvenser. Så hele tiden har man en mulighet til å hente seg inn. Ja, men det er dette jeg gjør nå. Og så får jeg deale med hvordan det går senere. Så det har fokus på prosessen, det du holder på med, og prøver å være 100% til stede i det man gjør. Da tåler man ganske mye press. Så da i utgangspunktet er det jo ikke stress-

problemet, for du kan løse det. Men jeg tror nok mange opplever at presset i hverdagen blir utfordrende. Det gjør at vi ikke klarer å holde oppmerksomheten på det vi gjør her og nå. Ja, det vil forsterke den effekten, men det er også løsningen. For det som skjer er at når vi ikke klarer å ha oppmerksomhet på der vi er her og nå, så lekker vi på en måte unødvendig energi.

Ja, det er jo en av konsekvensene. Og det er mange ting. Man får jo ikke gjort det man hadde planlagt å gjøre. Så la oss si at vi skulle styre etter tanker og følelser. At vi skulle si, nei, nå må du tenke positivt. Du tenker negativt, du tenker mer positivt. Vi har ikke direkte adgang til det. Men det vi har kontroll over er hvor du har oppmerksomheten, så du kan gi...

De tankene og de følelsene du tenker er fornuftige å gi energi og gi oppmerksomhet, det kan du velge. Så hvis du liksom, ah, jeg er helt udugelig, jeg er ubrukelig, jeg fikk det ikke til dette, eller det kan du jo velge å ha oppmerksomhet med det, eller du kan flytte oppmerksomhet tilbake til det du gjør, eller noen andre tanker.

Men altså, dette er jo det vanskeligste i verden, ikke sant? Det å ha oppmerksomheten her og nå, og det virker jo som at det blir vanskeligere og vanskeligere i og med at vi har fått skjermer, meisteres, sosiale medier. Vi vet jo fra undersøkelser og forskning at vi klarer å holde konsentrasjonen og oppmerksomheten.

kortere og kortere tid. Så det du prøver å hjelpe de du jobber med, er å øke evnen til å holde oppmerksomheten, rett og slett. Ja, og egentlig ikke holde, og det høres kanskje litt sånn rart ut, men prøve å hjelpe deg å la oppmerksomheten hvile. Vi har på en måte lært at vi skal holde den, men jo mer du prøver å tviholde på den, jo mer flyktig blir den, på en måte. Så det er mer at...

Eller har du merksomheten hvile i denne samtalen eller på deg nå? Og så vil man jo miste fokus på det, men uten å lage noe drama av det, bare henter man seg inn igjen, og så fortsetter man. Så det er jo, i utgangspunktet så er kanskje ikke skjermer noe problem, men det er jo mer at vi trener

Vi er allerede verdensmestere til å bli distrahert, så vi trenger ikke mer trening på det, egentlig. Men det vi kan trene er å finne en viss ro med den distraksjonen. Alle blir distrahert. Jeg vitser litt med at verdensrekorden i fokus er sånn 16 sekunder. Da ler jo alle litt. Da får de lavere skuldre. Så da er det bare å hente seg inn igjen på det man holder på med. Og hvis man kan gjøre det med en viss ro også,

Ikke sånn, ah, shit, nå mister jeg fokus igjen, nå må jeg hente meg inn igjen. For da trigger man jo også stressresponsen i kroppen, så da kobler jo hodet og kroppen at det er på en måte feil. Så det er egentlig at, ja, mister fokus, ja, ta et pust, og så henter man seg inn igjen. Og så lar man ommerksomheten hvile på det man har tenkt å holde på med, for man vet at den kommer til å vandre igjen.

Men hvordan trener man seg opp til det her da? Fordi dette er jo noe, altså jeg får så masse spørsmål om akkurat dette, jeg føler meg ukonsentrert, jeg holder jo foredrag for ulike bedrifter, og dette går igjen, veldig mange sier at

bedriften sliter med å holde fokus vi sitter i et møte med 6 stykker og så begynner to å bla på telefonen altså vi er blitt verdensmestere på å bli distrahert hvordan kan man trene opp evnen da til å la oppmerksomheten få hvile i det vi faktisk er i det er jo et mindset at man først må tenke ok det er faktisk noe jeg tenker kan være verdifullt at jeg er 100% i stedet der jeg er

og begynne å øve på det. Men da kan det jo bli et litt sånn evig jag om at man skal forsvinne inn i nuet. Så da kan det jo hende at man skal velge seg ut noen arener der man tenker at her er det faktisk viktig for meg å være til stede. Så det kan jo være i et møte, det kan være når du er sammen med barna, steder der du vet at du kan drifte, og da øver du på med en ro, hente deg inn igjen. Så da kan du bruke hverdagen som treningsarena.

Men snarveien er jo faktisk å gjøre mindfulness-trening, det beste treningsstudio. For da skal du fokusere på pusten, som er relativt kjedelig for hodet. Så da får du masse trening på å miste fokus. Og det er jo ikke miste fokus du trener, men det er når du registrerer det, så får du mulighet til å hente deg inn. Så du får hundrevis av refokuserings-

treningsrepetisjoner. Så de mest, kanskje, og også håndtere ubehag, rastløshet, alle de tingene som er faktisk det som gjør at oppmerksomheten forsvinner opp på noe annet. Det er jo ikke skjermen i seg selv. Men jeg tror mange tenker sånn, ja, men dette med mindfulness, jeg har jo snakket mange ganger om det i podcasten, fordi det har vært så utrolig viktig for mitt eget liv, at

Og jeg kjenner igjen disse spørsmålene, og på en måte motstanden jeg kan få, for jeg hadde akkurat det samme selv før jeg kom i gang med meditasjonssel. Og det er det der at, ja, men...

det er ikke laget for meg, eller hvorfor skal jeg trenge det? Jeg presterer jo godt fra før, hvorfor skal jeg? Og så tenker man, er ikke denne meditasjonen bare for de hippiefolkene fra 70-tallet som syngte kumbaya? Trenger man virkelig dette? Men det jeg synes er så interessant når jeg leser det du skriver, er at du har jo lært opp, altså de som...

det vi kanskje tenker på som de hardeste folkene i toppidretten og jeg er flypilota og nå i oljefondet og

Kanskje du også har møtt på mye motstand som trenger dette? Kan ikke du bare dele litt? En av livsmantrene mine er å være modig. Da er det en rolle jeg hadde å teste ut mindfulness, som jeg tenkte er fullt av fordommer rundt dette her. Men jeg brukte jo lang tid å gå gjennom all forskningen,

Og sa at hvis halvparten av dette her er sant, det de skriver, så er jo dette en veldig god metode for folk flest, men også de på høyeste nivå. Så det vi gjorde var jo å renske alt. For det var jo, i 2010 når jeg forsket på det første gang, så var det jo litt sånn stjernelys og det var noe lilla skjerf og sånn. Vi måtte fjerne alt det. Selve treningen, det er selve treningen vi skal teste.

Så vi ribba det for alt mulig. Sitt ned på en stol, registrere pusten, gå ut og inn. Når det kommer tankefølelser, så bare registrere det som events i bevisstheten, og returnere til oppgaven du har satt å gjøre.

Og da var det tidligere psykologer som hadde testet jagerflypiloter og helikopterpiloter, og de bunner jo mange av disse testene. Det vil si at de får toppskår på alle tester. Men dette her, det var vanskelig. Å sitte på en stol og registrere. Så da registrerte de at det som utfordrer oss, det som er vekter på konsentrasjonstreningen vår, er når det blir kjedelig. Monotont.

Så da er mennesker er mennesker. Så fundamentalt utfordret av monotoni, kjedsomhet, da mister vi fokus. For hvis det er en interessant oppgave, så er det ikke vanskelig å være mindful og til stede. For da er det oppgaven som holder oppmerksomheten din. Så jeg tipper barna dine når de sitter på iPaden med et spennende spill, så er de helt 100% til stede i det. Og det vil ikke utvikle deres evne til å være mer til stede i situasjoner der det er krevende.

Det er kanskje kjedelig, men det er viktig informasjon som skal komme inn. Da mister de fokus. Og det var litt det samme som jeg tror det var litt det samme som jeg jager flypilotene. Så jeg tror det å gi dem en erfaring med hva kan dette her å sitte stille på en stol og registrere pusten, hvorfor skal det hjelpe meg å bli et bedre menneske, en bedre pilot? Så du må linke

treninger til prestasjonen. Så det er jo hele jobben i Odefondet. Du må linke idrettspsykologi til hvordan skal vi tjene mer penger.

Så i Human Performance-programmet så har folk kommet tilbake til deg og sagt «Vet du hva, dette funker for meg. Jeg blir roligere, jeg blir mer konsentrert, jeg får det bedre både på jobb og hjemme». Ja, og at på veien så får de også større selvinsikt. At underveis når man går gjennom et sånt program eller leser en sånn bok, så vil man begynne å reflektere på seg selv. Og jeg er jo veldig opptatt av å finne ut hvor er det jeg er god på.

Mange var jo tidligere trent på å finne fem feil med seg selv, og det er veldig lett å finne feil med seg selv, men det å beskrive med dybde og detalj hva som gjorde at jeg var god i det møtet, eller hva var det som gjorde at leveringen i barnehagen i dag ble bra, var det tilfeldigheter eller var det noe?

Men vi er liksom trent på at når ting går bra, så er det sånn, ja, glimrende bra. Neste. Men hvis ting går dårlig, da gjør vi store evalueringer og går i detalj hvorfor gikk dette sånn. Så det er jo noe av det som kommer tilbake, er også en beskrivelse av, jeg hadde kanskje ikke så mange ord på å beskrive meg selv der jeg var skikkelig god. Og det er jo når vi er gode, det er jo der...

Alle kluene vi trenger for å gjøre det bra neste gang ligger. Ikke når vi gjør det feil. Ja. Og dette lærer vi jo ikke i barnehagen, på barneskolen eller ungdomsskolen eller videregående. Jeg vet ikke om vi lærer det noen steder igjen. Du har rett og slett snudd det helt rundt. Ikke evaluere alle feilene, men også evaluere alt det bra du gjør. Ja, og det er jo ikke det at feil er dumt å evaluere, men det gjør vi naturlig. Ja, ja.

Så hvis barna våre eller partneren vår gjør noe feil, så er det jo... Du trenger nesten ikke å si det, for de skjønner det selv. Så det blir bare å gjenta, så det blir jo bare dårlig stemning. Men det å finne ut faktisk, stoppe opp den dagen her, liksom. Nå fløyte. Hva var det egentlig? Var det helt tilfeldig, liksom? Var det fordi det var sol ute? Eller var det noe vi gjorde som vi kan lære av? Bruke kanskje alt for lite tid på det. For jeg tror det er det som...

skapemestring, og så er det jo lettere å gjenskape det, gjøre mer av det som er bra. Så det er et mantra vi, jeg og Bjørn, bruker i Ollefondet. Identifisere achievements. Hva var bra? For det er jo

Veldig lett å finne hva som kan være bedre. Men jeg har bare lyst til å forstå da, så de som ønsker å være med på dette, de blir lært opp i mindfulness. Alle blir lært opp i det. I Human Performance-programmet så er det en av de grunnleggende metodene vi bruker. Og så ser vi også at i teamprogrammene vi kjører, så er evnen til å kunne følge med

være bevisst seg selv og omgivelsene sine en snarvei til å utvikle seg. Så vi oppfordrer alle. Men vi driver ikke med tvang, men vi viser mekanismene. Så hvis man gjør det her, så er det stor sannsynlighet for at dette og dette skjer. Ble du selv overrasket når du begynte å forske på det i 2010, hvor effektivt det var, og hadde du da meditert selv?

Ja, jeg mediterte selv. Det var der nysgjerrigheten kom, så jeg ble tilfeldigvis eksponert for det, og ble slått i bakken av effekten. Det var en tilfeldighet at det ble sånn. Så gikk det mange år, og jeg opplevde at det hadde stor effekt, men jeg skjønte ikke mekanismene. Hvorfor skulle jeg her ligge på en matte og scanne gjennom kroppen, eller sitte på en stol og registrere pusten,

hvorfor skulle dette ha så stor effekt på meg? For først fikk jeg jo bare masse kontakt med følelser og den biten, men også klarte jeg å finne en veldig ro. Så jeg tenkte, ja ja, jeg kunne sikkert gjort mindfulness, eller gjort noe annet, eller gått på spa, jeg hadde kanskje fått den samme effekten. Men det som var med mindfulness, var at den treningen, eller det du gjør sittende på en stol, den er veldig lett applicerbart i livet.

Det at du kan prøve å være til stede, hente deg inn når du mister fokus, og ikke lage noe mer drama av tanker om konsekvenser og hvordan jeg gjorde noe, og følelser av stress kan få lov å være der. Jeg kan fortsette å gjøre gode ting, jeg kan prestere godt sammen med alle disse tankene, følelsene og lydene og tingene.

Så jeg tenkte, dette er jo helt glimrende. Dette burde jo alle ha, så det var ikke noe sånn esoterisk... Det var rett og slett logikk for meg da. Vet du hva det første jeg tenkte når jeg mediterte først denne gangen? Nei. Det var at dette var helt forferdelig, det skal jeg aldri gjøre igjen, og aldri anbefale for noen. Nei. Jo, altså det var helt grusomt. Ja, dette skal jeg ikke utsette meg for. Altså det var virkelig, jeg tror at det var

Jeg tror vi er mange der at man har på en måte bare kjørt på hele livet, hatt mål, nådd i neste, neste, neste. Så når jeg skulle stoppe opp, og jeg ble jo tvungen til å gjøre det, for jeg ble veldig syk på mesinstudiet, både psykisk og fysisk syk.

Så jeg ble tvungen til at jeg er nødt til å finne en måte å få det bedre på. Og jeg hadde lest all forskningen på mindfulness og meditasjon, og skjønte at det går nesten ikke an at alt dette stemmer. Det er jo helt vanvittig effekt på alt mulig av lidelser, og på vår mentale helse. Og jeg tenkte, ok, jeg er nødt til å prøve det. Så jeg satt meg i en stol, og skulle følge pusten min i, jeg hadde satt klokka på ti minutter, eller noe sånt. Og

Jeg synes det var så grusomt. Det bare velte opp følelser som man bare hadde holdt nede for med 25 år. Så det tok tid for meg. Og jeg bruker å bare dele den historien, for det er ikke sånn at du får indre rom i en gang. Dette kan ta litt tid, selv hvis du har masse ufordøyde ting som er både i hodet og kroppen din. Ja, og det er jo helt åpenbart, så det er viktig at du sier det.

Så i toppidretten og prestasjonsmiljøet så er man jo trent på at ubehag er fint, for da har man jo egentlig funnet en signal for utvikling, det vil si at du er utenfor komfortzonen. Men så er det jo viktig at den belastningen ikke blir for stor. Derfor er jeg også bevisst på at mindfulness er en eksponerings...

Så hvis du putter 600 kilo i knebølge- eller benkpress, så blir du knust av belastningen. Du utvikler deg ikke. Så jeg har jo sett at for noen så er det kanskje litt røft i begynnelsen, og da trenger man jo ikke å utsette seg for røft. Man kan jo gjøre mini-mindfulness-øvelser, man kan sitte med øynene åpne, bare ha kontakt med kaffekoppen,

begynne litt forsiktig. Men det er klart, snarveien er jo å bare gå all in. Og at det som er der, er jo der allikevel. Så den frykten er jo også kanskje, husk på at der man er litt redd, eller der man føler ubehag, der er det også kanskje en kildet utvikling. Nepple signalet. For hvis du bare skal trene på stille vann, men livet er litt bølgete,

så blir du jo veldig god når livet er optimalt, men du er jo ikke noe mer robust for å holde hodet over vann når ungene blir syke og alt torner seg opp. Det er jo da man trenger å lære seg å fortsette å gjøre gode ting til tross for alt det som skjer rundt enn. Ikke bli paralysert. Og alle disse tingene trenger vi i toppidretten. Så derfor er det et fint laboratorium, har vært min tanke. Toppidretten er et fint laboratorium å forske

på strategier og teknikker som hverdagsmennesker kan bruke.

Ja, for det er jo også vanlige mennesker som jobber i oljefondet eller blir toppidrettsutøvere. De er kanskje litt de som får helt der oppe har noen evner som er ganske særjegne, men det er overforbart. Ja, de er flinke til det de gjør. Men folk er folk. Folk er folk, og folk har unger, og folk har stress hjemme, og alle har familie og venner som sliter. Så det er derfor jeg er så glad for at

Du faktisk, med det du gjør, Anders, så får du ut dette til folk, også til folk som tenker at jeg føler god for det. Jeg er for god for det her. Jeg presterer så godt. Jeg trenger ikke mindfulness eller meditasjon. Men så ser de at, oi, men

Kanskje jeg kan få det bedre i livet også på andre arena enn bare akkurat når jeg går på ski for eksempel. Kanskje jeg kan få det bedre inni meg. Og det var i hvert fall det jeg kjente etter hvert det tok lang tid å av og på med meditasjon med at jeg har en indre stemme da som ikke er så hard.

som den var. Og så har jeg mye lettere for å nå tilbake til ro hvis jeg har stress. Sånn som i dag morges, møter deg, jeg har et sykt barn med meg, han minns det, og han er egentlig frisk nok til å være med på jobb, men ikke akkurat ikke frisk nok til å være på skolen. Masse stress i morges. Hadde dette vært tidligere, så hadde det tatt lang tid for meg å få ro igjen. Men i og med at

Jeg trener på meditasjon også i fredstid, så blir det lettere for meg å finne roen når det er bølger av. Ja, og det er jo viktig at du sier at dette er jo fredstidsarbeid. Det er litt sånn at når det stormer som verst, så er det jo ikke da du skal anvende mindfulness. Da høster du egentlig fruktene av den treningen du har gjort. Men du vet litt hva du skal gjøre.

For det er mange som spør meg hvordan jeg kan bruke mindfulness når jeg sitter der midt i, og da vitser jeg litt, altså da er det litt sent. Men det er da du får testet effekten av treningen. For dette er jo litt sånn paradoksalt, du som lege vet jo forebyggingsparadox på en måte, at hvis noen har vondt i ryggen, så er det jo lett å få det til å gjøre ryggøvelser, men med en gang symptomene blir borte,

Da mister de kanskje den driven. Ja. Den negative impulsen de trenger egentlig for å ha gjort treningen. Men det er jo da du skal gjøre det for å unngå det neste ryggproblemet. Nettopp. Og det der bare kort og bare til eget liv, at jeg i mange år slutta med mindfulness når jeg fikk ro i livet igjen. Kjent når jeg, og da bare man glemte av hvor

effektfullt det var da for at, ja, men her, livet er jo ganske greit, og så glemmer man det, og så har man så mye å gjøre, men det er først når jeg har kommet tilbake til mindfulness igjen, at jeg bare, oi

Herregud, det har så stor effekt, ja. Så det tok meg mange år før jeg klarte å få det inn. Hvordan hjelper du de til å få det inn i hverdagen, så det blir en liten rutine? Det trenger jo ikke være halvandet time med røkelse. Det trenger jo bare være ti minutter om dagen. Ja, og det som er fint med mindfulness, som jeg har registrert, og det vi har funnet i forskningen også, er jo at hvis man har gjort mindfulness en stund, så

blir du naturlig mer mindfull i hverdagen, det vil si du får en del gratis trening uten å vite det. Det blir litt som med fysisk trening, altså hvis du har en aktiv livsstil, så uten å tenke dem, så tar du trappa, eller du beveger deg mer, og du blir inspirert til bevegelse. Og denne treningen inspirerer deg til å bli mer tilstede i hverdagen, så du får liksom primet de stedene av hjernen, og de stedene blir større. Så det blir lettere og lettere. Så litt av problemet med

med mentalt trening generelt, at i motsetning til fysisk trening, så kan du jo se at noen har en aktiv livsstil. Bare hvordan de ser ut på kroppen. Men hvordan ser et sunt hode ut på utsiden? Ja. Vi er jo ganske visuelle, så vi mangler det stimuliet for at populariteten skal også komme. Ja, nettopp. Så jeg tror at

At derfor så må vi snakke mer om det. Vi må se hvordan ser egentlig mindfulness ut i hverdagen. Hvordan opererer de personene som har et sunt mentalt skillset da. Ja. For du kan ikke se en stor biceps i hodet. Men du kan på en måte se at den treningen jeg gjør, den gir effekter. Men det er mer i atferd og oppførsel og hvordan du selv opplever du håndterer situasjoner. Så derfor så må du utsette biceps.

folk får erfaringen, og de må stå i det lenge nok, de må trene lenge nok til at treningen har effekt. Så det blir litt det samme med denne forebyggingsbiten. Inne i ryggen så skjer det finulige ting som du ikke kan se, og så forsvinner symptomene, vondtene, og så stopper man å gjøre det. Så det vi prøver å predikere er, dette handler ikke om symptom-

Dette handler om å styrke seg selv for livet, i håp om at man skal leve gode liv. Og derfor kan du ikke stoppe når symptomene, eller du kommer inn i et problem, og så løser selvsnakk, eller visualisering, eller stressmessingsarbeidet. Da fikk jeg det bedre. Det er jo da arbeidet begynner. Ok, hvordan kan vi gjøre det enda mer robust? Og på veien, så er jo det en fantastisk reise. Det er jo ikke en sånn...

Disiplin, viljetrening, det er jo innsiktsarbeid, det er du lærer mye på veien, livet blir ikke det samme uten. Det er erfaringene og tilbakemeldingene da. At jobben blir mer interessant, du blir bevisst andre side ved deg selv. Så det ligger jo noe baken for at dette er bare instrumentelt, eller noe du skal bruke som et verktøy til å løse noen problemer som

kommer i veien for at du bare vil jage videre. Og hvis du som lytter på, trenger flere gode grunner til å utforske dette, så er det

Jeg vet ikke hvor mange studier det er på det. Det er så mange studier på mindfulness og meditasjon, men det har vist seg at det øker jo konsentrasjonen, det gir oss mindre stress, det gjør at vi utskiller mindre stresshormoner fra nyrene våre, og vi vet hvor skadelige disse stresshormonene kan være for oss. Så det er den forebyggende effekten på nesten alle typer lidelser som eksisterer, men ikke bare forebygging. Vi vet at hvis du har en lidelse,

både mental eller fysisk, så vil mindfulness sannsynligvis kunne hjelpe deg. Det er ganske utrolig. Og hvis vi tenker bare her og nå, ikke bare om to år, hvordan det kan ha effekt for deg om to år, men hvordan det kan ha effekt for deg her og nå, så har det vist seg at du kan få det så

så mye bedre med tanke på glede i livet, bedre relasjoner, du får det bedre i jobben, du får det bedre hjemme. Det er så effektfullt at jeg kan liksom ikke få sagt det nok. Og dette ser jeg fra en som synes det har vært kjempevanskelig å komme i gang med, men som for meg nå så er det, jeg bruker ikke veldig mye tid hver dag, jeg

Jeg mediterer kanskje ti minutter om dagen, og så bruker jeg det her og der gjennom dagen, noen sekunder når jeg står i kassa på Kiwi. Så det blir en sånn vane. Og når man kommer dit, så det krever så lite av oss. Men det gir så enormt mye. Så jeg hadde lyst til å bare si det. Men Anders, vi må også over på

Disse andre mentale ferdighetstreningene som du driver med, først og fremst, kan du bare forklare oss, mentaltrening er et sånt ulunt ord, hva betyr det egentlig, mentaltrening?

Det er bare systematisk bruk av psykologiske teknikker for å forbedre mentale ferdigheter, ikke fysiske ferdigheter. Mentale ferdigheter? Ja, og det kan jo være konsentrasjon, avspenning, målsetting. Så du prøver liksom å gjøre ting som kan øke ferdighetene dine til å konsentrere deg, til å håndtere stress og så videre.

for at det kan bedre sjansen dine for å prestere bedre i konkurranse og kamp i toppidretten da. Ja. Eller i livet.

i alle fall, eller som familiefar eller mor. Ja, du skriver jo ikke bare det om selvsnakk, at vi får en bedre stemme inni oss, som ikke trykker oss så ned. Det tenker jeg er veldig overbart til veldig mange. Jeg tror veldig mange av oss har en indre stemme som sier mye feilt i løpet av dagen, og det kan man på en måte stille med mentaltrening, skriver du om. Kan du gå litt inn på dette med selvsnakk?

Ja, selvsnakk er jo et av eksemplene som er ganske lavtegne frukt for mange. Da er det å registrere hvordan man snakker til seg selv, og hvis man har en veldig utviklet evne til å snakke til seg selv, så er jo det også en mulig inngang. Det er ikke alle som føler at de har så mye selvsnakk. Da pleier jeg egentlig kanskje ikke å fokusere så mye på det, men

Og da er det jo å registrere egentlig hva den sier. Er den en støttespiller, eller skaper det større problemer i noen situasjoner? Og da kan du jo, fordi at du har begynt med oppmerksomhetstrening, så kan du jo velge da å sette den litt på mute, eller bare la den bable i vei. Og så fortsetter du med et smil og gjøre det du hadde tenkt å gjøre. Da har du på en måte løst problemet.

Mange løser jo problemet på den måten. Det du sier da, den blir ikke så viktig. Nei, litt avstand. Jeg hører deg, men som Ingvar Wilhelmsen sier, du kan la tankene dine flyte, men du trenger ikke å invitere dem inn på kaffe. Nei, men poenget er at hvis de kommer inn, så velger de hvor lenge de er på kaffe. Så du må også vite det at hvis jeg er i hvert fall under press, så har du ikke kontroll på tanker og følelser. Da vil de bare komme inn.

Så derfor er jo oppmerksomhetstrening eller mindfulness en god ting å ha i hvert og kassa uansett. For hvis presset blir stort nok, så kommer det. Det er det utenfor din kontroll. Så hvis du har trent litt på å bare la de få lov å være der med en aksept, så er det en grunnferdighet bedre enn noe annet. Men så kan du også bruke den til din fordel.

Hvis du ser at dette selvsnakket er litt sånn generelt, det er enten så er du ubrukelig, eller så er du liksom hero, da gir den deg jo egentlig ikke noen instruksjoner, eller liksom hva skal jeg gjøre? Skal jeg liksom kjenne meg som superwoman eller man nå? Så det er den motversjonelle

motivasjonsselvsnakken vi noen ganger tenker på. Nå skal jeg se for meg at jeg vinner gull, eller det bruker vi ikke i toppidretten. Men det vi bruker er å se for deg hvordan du skal håndtere vanskelige situasjoner. I forkant? I forkant. Men er det det samme som visualisering? Ja, det er det samme som visualisering. Da ser du det for deg, men da kan du også inkludere selvsnakken.

Ok. Så da kan du jo, ok, i denne situasjonen så vet jeg, det er jo typisk at jeg snakker sånn og sånn og sånn, hva om jeg bruker denne selvsaken til å liksom si, ja, ta et dypt pust nå, eller en fot foran den andre. Der den tidligere har vært veldig opptatt med å snakke deg ned, eller tenke hvorfor har verden drivet med dette her, eller dette skal jeg aldri gjøre igjen. Ja, ja.

Så kan du si, kan vi jobbe litt sammen her, og gå fra å være veldig kritisk, eller skal ha meg ut av det, til å bli en liten alliert. Og da vil jeg jo velge situasjoner som ikke er så krevende i begynnelsen. Som hva da? Det kan være hva som helst, når du står opp om morgenen, eller... Ja, allerede der. Når du sier til deg selv noe, da kan du bruke både visualisering, se for deg det som skal skje, og liksom, hvordan ser jeg for meg at jeg skal...

hvordan skal dialogen med meg selv foregå nå? Også hvis man kan knytte det til et lite smil, sånn at for de som ikke har gjort det før, vil det jo bli litt kunstig i begynnelsen. At det begynner, ja, hvis noen hadde sett meg nå. Jeg anbefaler noen ganger å snakke høyt da. Ja. Fordi at da går det virkelig inn. Det blir litt ekstra punch når du sier det høyt. Det blir litt ekstra punch, og det er også et ubagknytt av det. Ja. Så du blir jo da, det er en sånn dobbelt effekt på selvinsikt og

Du kan også få en følelse av mestring etter å ha gjort det. At shit, jeg går litt ut av komfortzonen og litt ut av automatikken og mønstret. Men da er det greit å vite at dette gjør jeg for en grunn. Det er det studier som har vist at dette kan hjelpe. At du er en støttespiller. For du nevnte i boka di en historie av en fotballspiller som har veldig mye negativt selvsnakk.

Var det ikke det? Eller var det en skiløper? Jeg husker ikke. Ja, det er skiløper i fotballspillene, husker jeg ikke helt selv. Men som på en måte ødela veldig for seg akkurat når det gjaldt. Gjorde veldig bra på trening, men når

Når det gjaldt så kom det til å negative selvsnakke. Ja, og de eksemplene jeg har i boka er jo fiktive hentet. Det er en samling av ulike som er beskrevet som historier, som en person, så det er personifisert. Men det er jo litt av poenget mitt at på stille vann, når alt er perfekt, så kan jo den indre selvsnakken gå helt fint. Så derfor hvis du knytter det til visualisering og ser for deg

Når presset kommer, det er da jeg får testet den evnen til å snakke konstruktivt til meg selv. Og da kan det ikke være urealistisk selvsnakk, snakker deg selv opp, som gjør at du ikke tror på det i den situasjonen. Da må det typisk være sånn, hvis det blir vanskelig, så sier jeg, ja Anders, nå skjønner jeg at du synes dette er vanskelig.

Så skal vi gi oss nå, eller skal vi liksom ta et, nei, vi tar et steg om gangen. Jeg har litt fokus på hva jeg hadde planlagt å gjøre, og mens du gjør det, så går tiden. Så har du stått i det litt lenger. I stedet for å tenke sånn, ah, nå skjer det igjen, ah.

Og så bailer du ut av situasjonen før du i hele tatt har fått høst av noen erfaringer. Ja, så hvis du sliter med at du synes det er vanskelig å være i møte der du skal prestere, så se først deg når du er midt i det, hvordan de tankene dine kommer om, herregud, jeg klarer ikke å artikulere meg ordentlig, alt jeg sier er bare dumt, og jeg hører ikke til, eller jeg er ikke like god nok som alle de andre. Så bare vær bevisst i tankene da, og så

hjemme i stillhet og fred, på en måte prøve å endre den tankegangen, er det det du mener? Ja, og du kan da, med en gang du har oppdaget at nå er det dette som skjer, da har du jo mulighet til å enten akseptere det, la det få bare være tanker som ikke kommer inn i kontrollsystemet ditt og begynne å styre handlingene dine,

Du kan si «Ja, jeg hører hva du sier, men jeg skal fortsette å gjøre det. Jeg skal faktisk ta ordet. Jeg skal ikke forberede meg mer. Jeg skal ta sjansen. Jeg skal hoppe i det». Så da kan du enten la det være som mentale hendelser, eller du kan gå inn og eksperimentere med «Ja, nå er det sånn jeg snakker til meg selv. Er det liksom den jeg vil være? Vil dette hjelpe meg og situasjonen jeg er i? Og dette møtet handler jo ikke bare om meg».

Hvis jeg sitter her og holder i en misperspektiv, hva skjer med utviklingen hele time? Så det er jo, vi kan bli selvopptatte, og da handler det ikke om å dykke inn i sin indre selvsnakk og selvdialog, det handler om å finne ut hva er det som er viktig at jeg gjør i denne situasjonen for alle rundt meg også.

Så det er viktig å knytte disse individuelle teknikkene til formålet, lagsprestasjonen, hva du prøver å få til. Så hvis alle sitter og er redde, eller snakker seg selv ned, så gjør det kanskje at det er spørsmål som ikke blir stilt, det er feedback som ikke blir gitt, det er ideer som aldri kommer frem.

Da tjener vi mindre penger i allefondet. Og vi vinner færre medaljer i toppidretten, fordi utvikling og innovasjon og kreativitet, det kommer av at vi er våre beste versjoner selv, og får ut informasjon slik at alle rundt oss også kan utvikle seg. Får utfolde oss slik som vi skal da. Ikke holde igjen. At vi ikke blir...

små da. For det er jo egentlig derfor jeg valgte fryktløs som titel på boka. Det er ikke det at vi skal bli totalt fryktløse og gå og bli overkjørt i trafikken. Det er det reelle fare, så skal man holde tilbake, men det er alle disse psykologiske barrierene, bekymringer, perfeksjonisme, som gjør at vi liksom sitter alt for lenge og holder på meninger vi har, i frykt for hva andre skal mene om oss. Ja.

Alt det som gjør oss små da, og risikoen for å gjøre feil. Så det er jo å slippe seg litt løs, men da skal man jo ikke ta sosialt selvmord heller. Men det er i møter man er, der man faktisk egentlig ikke burde eller trenger å holde igjen. Ja.

Det er der disse verktøyene i boka kan bringe deg i den retningen, at du blir mer fryktløs for det unødvendige frykten da. Så mentaltrening gjør at vi kanskje tørr å utfolde oss sånn som vi skal, og tørr å ta litt sjanser, tørr å være mer oss selv, så en klisjé det høres ut. Men bare

tørre å være der og ikke være den der lille, lille personen som på en måte er redd for å ta noe plass eller rom eller si noe dumt. Og det er jo veien til et friere liv. Altså, når man tør det, det å kunne tørre å gjøre de tingene man ønsker å gjøre, for jeg tror veldig mange av oss holder oss tilbake. Hvordan andre mentale ferdigheter er det dere trener på og som du kan lære oss her og nå?

Ja, så nå har vi jo snakket om oppmerksomhetstrening, mindfulness, i det vi og det brede, og det er også inngangen til å få litt mer selvinsikt, og så begynne å erkjenne når jeg er god. Det er på en måte starten. Det er starten, det er fundamentet. Uten det så kan disse tingene som visualisering, selvsnakk og å drive og regulere spenning, kan jo bli litt grunne.

Og du kan begynne å utvikle ting som du egentlig ikke trenger å utvikle, som du allerede er god. Så det å begynne der å få et godt bilde av hvor er jeg faktisk god, og det kan bli enda bedre. Og disse svakhetene, er det noe jeg faktisk kan leve godt med? Eller skal jeg ta noen knepp? Så man kan ikke bli god på alt.

Så det er det visualisering og selvsnakk og det å regulere aktiveringa i situasjoner. Så det jeg kaller spenningsregulering, det kan være nyttig. Hva er det for noe? Nei, spenningsregulering er jo noe du kan gjøre i situasjoner eller rett før, der du merker at du enten er underaktivert, at du skal inn i noe som faktisk krever at du er engasjert, full av energi, vital,

og så kjenner du at du er ordentlig low, da... Vi snakker jo veldig mye om at vi må få stresset ned, men i toppidretten og i hverdagslivet generelt, så snakker jeg veldig ofte med mennesker som har blitt for flate, som må faktisk få aktiveringen opp. De er utenfor toleransevinduet sitt, på en måte, så det å få de inn igjen, og det å i stedet for å ta tre dype, rolige pust, så...

hyperventilerer litt for å få opp gassen. Du kan liksom slå deg litt på store muskelgrupper og klappe deg litt selv i ansiktet med et smil. Jeg så for meg at du gjorde det her før du skulle lage deg middag. Hahaha

Nei, middagen må skje med ro. Men når trenger vi dette i hverdagen? Ikke Jan Karsten Varholm, selvfølgelig, han trenger det rett hvor han skal løpe, men når ser du at vi kan bli litt flat og på en måte underprestere når vi trenger å få oss litt opp? Det er jo hvis du ikke kan styre når et møte er, eller...

altså når du er naturlig low, det kan enten være at du er trøtt sent på kvelden, eller liksom i den circadian dip, som vi kaller det midt på dagen, mellom to og fem, der du egentlig skal opp. Så det er jo i de akutte situasjonene, eller at du har lyst til å på en måte få opp energinivå når du skal hjem i en døra. Så det er veldig ulikt når folk opplever det. Og noen ganger kan du jo oppleve at det er et indre,

Et indre stress, fordi det er et sånn langtidsstress der. Men det jeg kaller spenningsregulering er noe du kan bruke akutt i situasjonen, uavhengig om du skulle være på burnoutsbordet, for den saks skyld. Det er på en måte at det er kanskje ikke stresset du er, det er kanskje underaktivert du er. Så da kan man teste ut litt det. Klappe seg på ansiktet, ta noen ordentlige magadrag. Når bruker du det?

Jeg kan bruke det før foredrag og så videre, der stresset kan gjøre meg low. Så hvis jeg er nervøs, så tok det lang tid, for jeg skjønte at det handler ikke om å bli roligere. Det handler faktisk om å ta noen burpees og løpe i trappa for å få opp. Og da ble jeg

Den indre roen kom med det. Så da fikk du mer energi i det? Ja, energien kom, og du får jo også fokus over på noe annet. Du gjør noe, og i stedet for å gå og vente på noe, så kan du fylle den tiden med noe. Så da oppfordrer jeg folk å teste begge deler. Det er jo da for å få spenningen opp, men ofte så er det jo noen som kan kjenne hjertebank, og at pulsen er faktisk ...

veldig høy, og de har erfaring med at det er omgjør å komme ned, og da er det jo pustøvelser som sørger for å forlenge utpusten, sånn at du får stimulert vagusnerven og

at pulsen i hvert fall går ned. Og der er vi så forskjellige, ikke sant? Jeg holder jo en del foredrag, og da møter jeg jo på masse andre foredragsholdere hvis det er konferanser. Og blant annet en venn av meg, han må aktivere seg, sånn som du sier, før et foredrag. Han er nødt til å ta noen burpees og liksom få på energinivået. Og han synes det var så fascinerende at jeg måtte gjøre akkurat det motsatte. Altså for at

For jeg merker at jeg er litt for aktivert for et foredrag, for det er ubehagelig, og gruer meg alltid litt i forkant. Så jeg tar og roer ned systemet, sånn at jeg får fokus og kjenner at jeg er til stede. Og da kommer energien for meg. Så vi er så forskjellige der. Ja, og er ikke det fint at vi kan erfare at vi er forskjellige? Og så ser jeg også at det er noen som har fått noen metoder,

som alltid har funket, og så har de ikke registrert at de har endret seg litt. For vi endrer oss også litt. At det vi trengte før er ikke sikkert nødvendigvis at det er det vi trenger lenger. Så det er viktig kunnskap og viktig erfaring å se at det å lese bøker, og det har jo liksom vært min ladestasjon, og her jeg henter meg inn, og så plutselig kan det være sånn at

Det ikke er tilfelle lenger. Det var en for noen uker siden jeg snakket med som sa nettopp det, og så hadde han glemt at jobben hadde endret totalt karakter, hadde gått fra å være lite lesing til veldig mye lesing på jobben.

Og da var det litt logisk kanskje at å legge seg ned og lese, selv om det var skjønn litterært på kvelden, skapte mer aktivering. Fordi stedene i hodet var jo utslitt. Så det trengte faktisk restitusjon. Så det å ha et arsenal av metoder og måter å lade på, det vil også gjøre deg mer robust inn i fremtiden. Og det er jo det vi ...

jobbe mye med, ikke bare løse problemer. Når problemen er løst, så prøver vi å styrke alle de sidene ved oss som vi kan trenge hvis det virkelig begynner å storme. Så det er å sikre fundamentet, men så utvikle fundamentet. Så hvis nervesystemet ikke plager deg eller noen ting, det er jo da du virkelig kan ta steg for å lære deg metoder du kanskje kan trenge i fremtiden. Det er jo logikken i toppidrett og fondsforvaltning og

Vi tenker at markedet er urolig nå, men vi aner jo ikke hva som skjer i morgen, eller om noen uker, eller i måneder. Så det å huske på at vi er i fredstid, og da kan vi bruke tid og utvikle oss, og så må vi jo prøve å gjøre det til en hyggelig, motiverende og meningsfull reise.

Så først det jeg får ut nå er at først utvikle fundamentet altså få et godt kjernefundament og det er bygd på å

kunne holde oppmerksomhet, kunne være til stede, vite hvordan jeg snakker til meg selv, kjenne at nervussystemet ikke er overaktivert enn hver tid, for man kan ikke utvikle seg for det. Det fører til utbrenthet og dårlige beslutninger. Så først og fremst fundamentet, og veldig mye av det som kan hjelpe deg for å få et godt, stabilt fundament, er emnen din til å videregå

hvile i oppmerksomheten og kanskje øve på mindfulness meditasjon. Refokusere. Ja. Men jeg tenker sånn, for jeg har så lyst til å bare få vite da, la oss si at vi har fundamentet på plass, men jeg har lyst til å utvikle meg, jeg har lyst til å gjøre noe nytt, eller jeg har lyst til å prestere bedre på jobben, eller få det bedre hjemme.

Hvor går dere fra da? Hvordan hjelper du? Da har du nevnt selvsnakk, du har nevnt spenningsregulering, du har nevnt dette med visualisering, det å se for seg at ting går bra, for eksempel at du skal holde det foredraget, det har hjulpet meg mye. Visualisering er et utrolig interessant verktøy, at det kan være så effektivt. Men er det noen andre ferdigheter, mentale ferdigheter, som du skulle ønske at alle hvertfall visste om?

Ja, for det vi har snakket om nå, fundamentet og de fokusøvelsene som er visualisering og selvsnakke, kan spisse det litt mer og regulere spenningen. Og så hvis dette skal vare over tid, for det har jo fått flyet opp i cruising altitude, og det krever litt. Da krever det kraft, og du må lære deg disse teknikkene. Og så for at dette skal vare over år,

for at du kan fly i cruising altitude med minst mulig bruk av energi, så er det viktig å finne ut hvor er interessene mine. Du må jobbe med motivasjon, prøve å forstå hva er det som egentlig driver meg. Og du må også lære lading, og du må også kunne håndtere det langsiktige stresset.

Kan du gå litt inn på det da, hver kort? Motivasjon, hvordan finner man ut av hva som driver? Det er jo, her er det vanskeligst av alt, nesten. Og jeg merker at, jeg er veldig bevisst på at jeg ikke holder motivasjonsforedrag, for det er jo veldig individuelt, hvor folk har interessen sin. Så det er det viktigste, at du har en eller annen sult til det du gjør. Og det kan jo for noen være vanskelig.

Jeg føler jo at, og jeg tipper det er det samme for deg, at du føler deg ganske privilegiert å ha den jobben du har, og at dagene er ulike og så videre, men det er mange som kan møte, og det kan treffe hardt, at du føler at dette er ikke meningsfullt for meg. Men det kan være at det er interessen din allikevel, sånn at du klarer å kjenne, har jeg en sult for det jeg holder på med, din interesse, og det er også knyttet til evnen din, hvor god er det til å øve?

Så det kan hende at du mister interessen fordi at du ikke utvikler det, men kanskje du kan utvikle ferdighetene dine på området du holder på. Og det ser vi i toppidretten, at det er de som vinner på lang sikt, det er jo ikke nødvendigvis de som er de største talentene i teknikken, det er de som har den evnen til å øve. Og med øving så kommer motivasjon, for da kommer det mestringsopplevelser. Og så er det det formålet med hele

formålet med det man driver med, at ikke det bare er knyttet til deg, men at det du gjør, for eksempel hvis jeg jobber med mindfulness, så kan jeg se at det påvirker det rundt meg. Når jeg er mer til stede i samtaler, når jeg har bedre humør, og jeg håndterer stressende situasjoner bedre, så påvirker det rundt meg. Det må jeg huske på når treningen er litt utfordrende. Så jo liksom videre det formålet er,

jo bedre. Og da er vi heldige i oljefondet, ikke sant? Vi tjener jo penger for Norge. Hvor kult er ikke det? Så vi går jo ikke å tenke på det hver dag, men når det virkelig drar seg til, så kan det være godt å vite at det er et veldig, veldig godt formål som går langt utover deg. Og så er det jo at du har det håpet om at jeg kan alltid bli bedre. Og ikke jeg, men at jeg kan være... Jeg styrer jo ikke etter mål. Jeg styrer mer etter verdier. Hvordan kan jeg liksom...

denne onsdagen være mer modig? Hvordan kan jeg være ordentlig til stede i samtalen jeg har? Det kan jeg gjøre nå. Det er ikke et mål jeg skal nå til sommeren om et eller annet løp, for det kan bli fort et jag. Da når du det målet, og da må du ha et nytt mål. Og da blir prestasjonsreisa veldig, veldig slitsom. Det er jo det som provoserer mange.

om det jeg skriver og det jeg kommer med. Nå skal vi slutte å være så opptatt av prestasjon. Og det stikker jo litt hos meg, men jeg tenker jo at det å senke ambisjonene er jo en forlitterklæring. At vi må finne gode måter å leve med høye ambisjoner. Og det trenger ikke å være slitsomt. Men da må du finne balansen. Du kan ikke drive og måle alt du driver med. Og du kan ikke drive... Altså, det evige jaget

om å nå neste mål, det må kanskje byttes ut hvilke verdier er det du skal demonstrere hver dag først da blir det bærekraftig

Jeg liker veldig godt at du sier verdier. Det handler om noe som er viktigere enn det å ta og løpe den mila på 37 minutter. Hvem har jeg lyst til å være i denne verden? Denne tiden vi har fått på denne jorda? Og det er jo klisjé, men samtidig hva har jeg lyst til å få til når jeg faktisk er her? Har jeg lyst til å ha det bra i hverdagen min? Har jeg lyst til å utfolde meg sånn som jeg

som jeg føler at jeg, vi er jo veldig forskjellige, vi har forskjellige talenter, vi har forskjellige egenskaper, men hvem er jeg og hva har jeg lyst til å på til nå? Og det du sier, det der med at, hva kan jeg gjøre i dag på denne onsdagen, som gjør at jeg får det litt bedre? Det er jeg veldig glad for at du tar opp, at ikke det handler bare om det jeg er, og da må vi på en måte gå inn i det. Du må tilbake deg til din veldig viktige jobb, Anders, men jeg er nødt til å spørre deg noen siste spørsmål, og det er

For du jobber jo med kjempe masse dyktige mennesker, men de er også bare mennesker. Og de må jo også ha dager der de er dritlei og har lyst til å ligge under dyna si og si, vet du hva, jeg orker ikke mer oljefond, eller jeg orker ikke ta den her økta, nå vil jeg bare hvile. Hvordan...

Hvordan jobber du med dem når de er der? Eller når de faktisk har blitt utbrent? Hvordan jobber du med å hjelpe dem tilbake? For det er et veldig ukomfortabelt og vanskelig sted å være utbrent. Å jobbe med utbrente, det er ikke min kompetanse. Så vi gjør jo alt for å unngå at vi havner der. Du hjelper dem, du forebygger dem. Det er jo...

ikke ønskelig at vi havner i utbrenthet. Det er jo alvorlig, og det er jo store konsekvenser, og det er en lang vei tilbake. Så vi jobber med at ikke folk blindt løper inn i det. Så det siste vi skriver om i boka er jo den globale stressmestringen. Og da handler det litt om å begynne å finne ut, er det noe, er det for mye? Du kan ikke være god på alt, så du må tenke at her skal jeg være god, og at jeg ikke er så god der, det får være greit.

Og det er vanskelig for mange. Så den jobber vi med. Og så er det jo også å finne ut hvordan, er det noe som kan løse seg? Er det noe vi kan problemløse? Er det ting du gjør som du egentlig ikke trenger å gjøre, men du gjør det for din egen del? Altså litt fornøye på analysene, du driver med 90%, kvalitet i ting som kunne vært levert 60%. Er det noe som kan utleke en? Så vi prøver å finne snarvær ut.

Og så prøver vi også å snu holdningen til stress. Stress er jo en fantastisk ting. Mennesker lever faktisk best med disse svingningene mellom stress og hvile. Altså et liv på hvilepuls, det er ikke spesielt helsefremmende heller. Så de svingningene trenger vi.

Og så står du jo igjen som en prestasjonsutøver og et hverdagsmenneske som det burde vært levert mange medaljer til, faktisk, som vi ikke gir. Men da står du igjen med noe stress du ikke får gjort noe med, som du må forholde deg til. Og da er det disse teknikkene kan også være med å hjelpe deg. Den reisa med å håndtere livet sånn som det er, uten å ta ned belastning, det er jo det gøye vi driver med.

Men en gang du tar ned belastning, så får du jo heller ikke trent på å håndtere det under press. Og helt fundamentalt i alt vi gjør, hvis ikke folk klarer å lade,

så er de på vei ut stupet. For det er akkurat det du sier, du sa svingninger, ikke sant? De fleste er jo her oppe, hele tiden. De får ikke de der svingningene der, de kan få hvile, kan du gå inn på det? Du er opptatt av at vi kan øve på ferdigheten til å hvile.

Ja, for det er faktisk en ferdighet. Det er det første man må huske på. Hvis jeg er dårlig til å hvile, da må jeg kanskje trene på det. Og da handler det om å prøve å hvile når du minst ønsker det. Det er når du ikke passer, og at du står egentlig midt i noe, du har mest lyst til å gjøre ferdig det du driver med, men du merker at i delverden nå, så burde jeg sikkert tatt en pause. Det er da du skal trene på det.

å hvile. Og da vil det bli litt sånn som du nevnte i mindfulness. Når du legger deg ned, eller setter deg ned og prøver å hvile, så vil det være alt annet enn lett. Så de første gangene så opplever du kanskje at det blir verre før det blir bedre. Og da vil jeg si, glimrende treningsøkt. Da har du på en måte begynt å eksponere deg for det, og sånn er vi fantastiske mennesker når vi eksponerer oss, så tilvenner vi oss. Og da må vi huske på at

Trening og belastning er jo signalet for vekst. Veksten skjer i mellomrommet. Det er da, hvis vi snakker om hodet, det er da ting konsoliderer seg. Alt vi har blitt utsatt for, det skal på en måte gå gjennom systemet. Det skal lages koblinger. Det skjer ikke i det mentale arbeidet. Det skjer etterpå. Så uten mellomrommet, så skjer det ingen vekst. Det vil si at fileperiodene er en viktig del av prestasjonen.

Så vi må skifte mindset at hvile er ikke å kaste bort tid, eller at andre blir bedre enn oss da. Det er de som hviler best, som blir best. Så hvordan øver dere på det i oljefondet? Du får jo litt gratistrening gjennom mindfulness-trening. At ved å sitte til stede der du er, så hviler jo hodet mens du gjør det. Det er jo egentlig en måte å frikople seg på uten å sove. De aller fleste...

hviler ved å switche og gjøre noe annet. Hvis du har vært i et møte eller jobbet med noe, så går du ut og så går du på mobilen. Da får jo akkurat de delene av hjernen du har brukt, de får jo gjøre noe annet, men det går fortsatt strøm ut av batteriet. Så mindfulness, det er jo en frikoblingsmetode, sammen med ting som powernaps, som er mye forsket på, og vi bruker systematisk i luftfarten. Det er jo at du tar 15 minutter

der du legger deg ned, og ønsker søvn velkommen. For søvn er utenfor vår kontroll. Så du legger deg ned med en intensjon om at hvis jeg sovner, så er det fine. Men hvis ikke, så får jeg i hvert fall hvile. Og det er en viktig inngang. Ikke, nå skal jeg legge meg ned og sove 15 minutter, for da blir det sånn, ah, jeg fikk jo ikke tid det en gang. For det er også trenbart. Så Nikolai Tangen bruker jo det. Bruker veldig mye powernap, og han gjør det da midt på dagen, sånn at han får våkeneffekten etterpå.

Vi anbefaler jo ikke å ta powernaps på kvelden, da kan du ødelegge den vanlige søvnrytmen. Så hvordan man øver på lading er faktisk å begynne å hvile når du ikke ønsker det. Da vil det bli mye lettere å hvile i de situasjoner der det er mulig å hvile også. Så hvordan gjør du det? Det er mer en trigger når jeg legger meg ned, så går jeg inn i en mindful tilstand litt sånn automatisk.

Og så lenge nettene mine er OK, så prøver jeg å unngå powernaps. For jeg ser at det ødelegger litt nattesøvn. Eller ikke ødelegger. Da blir den bare litt kort, og det trenger jeg ikke. Men det at jeg tar... Og så har jeg en hundre forskjellige ladestasjoner. Hva vil jeg vel si? Ladestasjoner? Ladestasjoner kan jo være at alt fra å sitte på en kafé, eller jeg kan en sykkeltur hjem. Hvis jeg har brukt hodemasse, så vil jo det å lade hodet kunne være fysisk aktivitet.

For kroppen har jeg ikke brukt, så det er hodet som trenger fri. Så en mentalt mindre krevende aktivitet, sånn som å sykle eller løpe, vil jo da lade opp hodet, men sliter ut kroppen litt, men den har jo ikke vært brukt i den situasjonen. Eller det kan være å faktisk gå på mobilen, hvis jeg har vært veldig fysisk aktivt, men ikke brukt hodet. Da er faktisk mobilen en super ladestasjon for meg. Så jeg prøver å ikke...

gjøre skjermen til den store styrkulven, det kommer jo an på hva du trenger. Hvis du allerede er full av impulser, så er det kanskje ikke skjermen du trenger, men hvis du har vært ute i skogen, vært i naturen, bare vært i sansene, det at du er på mobilen og scroller eller

Det har jeg aldri hørt før, Anders. Nei, det er kanskje litt spesielt der da. For jeg er jo kanskje, jeg er ikke akkurat sånn heavy multimedia-tasker. Men hvis Nikolai Tongen kommer til deg, så jeg vet ikke hva, nå er jeg så demotivert. Jeg synes at ting, jeg føler meg tom inni meg. Jeg føler at

Ting går trekt, det er som å være i sirup. Jeg merker at nå må jeg gjøre noen endringer. Hva spør det noen da? Ja, og da er det jo litt sånn noen ganger så må man jo grave litt etter det. Hvis man ser at noen er sliten, og så spør du Nikolai om han er sliten, så vil jo responsen være nei, nei, jeg er ikke sliten. Og så blir man jo trygg etter hvert, og så er man litt ærlig med seg selv og de rundt seg. Da er jo det et tegn på styrke. Og det kan være mye visdom.

i at man kjenner på svakheten. For folk har fått min erfaring at alle, uansett nivå i samfunnet, sliter med de samme tingene. Det er ingen supermennesker. Men det er noen som er bedre til noe enn andre. Men vi har alle store begrensninger. Så da er det jo en inngang til å spørre om, er det noe grunn?

Altså man kan ha en liten dialog rundt det som skjer, men det viktigste er den erkjennelsen at nå er jeg sliten. Og nå kjenner jeg faktisk at jeg har alt annet enn lyst til å gjøre det jeg er satt til å gjøre. Det her får man jo toppledere, toppresultatøvere. Det er jo hva hverdagen svinger. Det er absolutt ikke alle treningsvekter som er like gøy, og det er mange som har lyst til å gi seg. Og det at du klarer å få sluppet ut det trykket,

gjør jo nettopp det. Du slipper uttrykket slik at det ikke bygger seg opp. Og det er ofte at det er noen signaler som sendes. Det kan hende at det er noe i kroppen som gjør at du har begynt å tenke sånn. Så hva er det kroppen prøver å si deg? Fortelle deg. Så jeg prøver jo noen ganger å ta det ut av hodet og så ta inngangen til kroppen. Hvis kroppen er sliten, hva er det han trenger da? Ja, da kan du jo hvile da. Så det prøver å gå litt logisk tilverks.

Hvertfall med det jeg kjenner godt. Hvis en lytter til nå og tenker sånn, vet du hva, jeg har egentlig hatt masse mål og ambisjoner, men jeg kjenner at akkurat nå så kjenner jeg bare på stress og mas, og alt føles tungt, og jeg vet ikke hvordan jeg skal få hverdagen til å bli god igjen. Kjent? Den vanlige kvinnen og mannen i gata. Hva ville du ha gitt de av rådet? Hvor skal man begynne? Ja,

Jeg tenker jo at hele boka beskriver jo en fin reise, og at en sånn følelse og en tanke, det er jo ikke noe quick fix på. Så den største fallgruven er jo at man skal begynne å komme med en løsning. I dag, denne tirsdagen, så skal jeg fikse det. Da blir du jo bare skuffet. Men det kan jo være et signal på at man har lyst. Det er en lyst der.

til å gjøre noe. Fordi hvis man først kommer dit, at noen er åpne om det, så er det jo en mulighet for å ta en prat. Og kanskje vi sammen kan ha en dialog som gjør at de finner ut hvor de vil. Så det er jo på en måte, hvis man ønsker å gå prestasjonsveien, så må man jo finne ut hva er det å prestere eller å få det bedre, hva skal de gi deg som du ikke har i dag? Er det egentlig noe som mangler

Reflekter litt rundt det. Og så finne ut hvilke områder du vil prestere. Avgrensa i tid og rom. For noen ganger er det overveldende at det er for mange ting de ønsker å fikse på. Begynner det små. Ta et enkelt område, 1%. 1% omgangen. Og så spør jeg ofte litt om er det sånn at du måler alle parametre i livet?

For de som har satt seg mål og liksom skal prestere i alle, synes hele livet er liksom et sånt prestasjonsjag, det er det ingen toppetrester som har. De kan være dønn seriøse på trening, og så er det helt off utenom. Så det er jo viktig å gi de noen kunnskaper om de som presterer på høyeste nivå. De har down time. Og så er det jo å bygge prestasjoner på verdier, ikke bare mål.

Hva er det som kan gjøre at, for min egen del, en verdi for meg er å være modig. Jeg kan være modig her. Jeg kan tørre å si noe som jeg tenker, dette burde jeg kanskje ikke si. Og da har jeg oppnått målet mitt, om å være modig. Mens hvis jeg skal jage mot en eller annen, skrive en eller annen bok, eller hva skal være neste bok, så det å skrive en bok for meg handler jo da om å være modig, og formidle...

Kunnskap, folkopplysning, det kan du gjøre hele tiden, hver dag. Så man blir sjelden skuffet hvis man bygger det på verdier. Og så etter hvert som man graver litt, så finner man ut hva folk har lyst til. Og da må du sørge for at du har lyst til det, men det du prøver å prestere på i dag går i en helt annen retning. Hvis du ønsker å være god til å holde foredrag,

Alt du gjør handler om å sitte og lese om alle foredrag. Du gjør egentlig ting som bringer deg i en annen retning, og det er det masse. Det kan være at du har lyst til å ha den jobben, men alt du gjør, eller ingenting i hverdagen i dag, henger sammen med det langsiktige målet.

Hvis du har lyst til å ha en eller annen drøm eller en eller annen visjon, så må du finne ut hvordan jeg kan gjøre litt av det hver dag i dag, sånn at det går i oppfyllelse. Hvis ikke, så må man kanskje parkere det målet. Og så må du huske at hvile er en del av prestasjonen. Jeg skrev stillhetens rådskap for flere år siden, og jeg føler at det problemet er nesten større enn noen gang.

mens man hviler så lurer man på hva de andre gjør og mister jeg forspranget her og fear of missing out er jo liksom det har nesten aldri vært større føler jeg hos mange og så blir det svart hvitt at man har fått så mye fear of missing out at noen bare blåser helt i det mens det er jo det der hva er det de andre gjør nå det er jo noe nysgjerrighet og noe eksplorativt og noe

innovasjonen ligger jo i det også, å være nysgjerrig på hva andre gjør, men at det er hele tiden at du ikke har mulighet for å hente deg inn, det er ja, og i mitt fagfelt er det jo mange, jeg møter jo mange som er veldig positive, de er utrolig positive, og stor drive, og full gass

Og så ser jeg på utsiden at dette kanskje ikke er bærekraftig. Eller jeg tenker jeg er helt overbevist om at dette kommer til å krasje. Og så blir de så gode på positiv tenkning og positiv selvsnakk, at de er helt blind. Og da blir jo selvfølgelig veien inn i veggen, den blir jo hyggeligere da. Men farta blir så stor at konsekvensene av utbrentheten blir...

blir veldig, veldig store. For de her har jo ofte store motorer, og det er mange av de jeg jobber med. Og jeg ser mange av de i samfunnet nå. At de har store motorer, veldig engasjert, og det gjør at de havner lenger ute i myra. For farten er så stor inni veggen. Så vi prøver jo da å bruke tid på å få de i hvert fall til selv innrømme

at ja, noe må nok endres, men jeg vil ikke endre det akkurat nå. Det er fine. Men at hvordan kan vi sammen

Fikse opp i det. Det ble kanskje veldig sånn dramatisk. Nei, men jeg har ikke hørt det blitt forklart på den måten. Det var en skikkelig fin forklaring, og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det. Man har bare kjørt på og kjørt på, og så tenker man at det skal ikke bli så bra, for at det føles så bra. Men hvis man ikke har evnen til å hvile, som du sier, så... Ja, så tåler vi jo veldig mye mer enn vi tror også.

Men det er med en gang man har en veldig utviklet evne til å tenke positivt og konstruktivt, men ikke ta med den hvilebiten, da er det farlig. Det er litt sånn selvfornektelse, sånn, jeg skal fortelle deg. Og da blir man jo litt redd for å kjenne etter også. For da vil man egentlig ikke kjenne, for da kan man jo kjenne at det er noe galt også. At det er for mye spenninger, og det er vunter, og

For hvis du da virkelig åpner for det, så kan du jo finne noe galt. Og da må du deale med det. Eller hvis du kjenner at, å shit, livet mitt er ikke bra. Men hvis jeg setter meg ned og tenker på det her, så må jeg jo faktisk også gjøre noen kjipe valg som jeg ikke har lyst til å... Jeg har jo lyst til å fortsette med alt. Jeg har jo ikke lyst til at noen skal ut. Og dette går sikkert fint. Jeg er jo en av de som liker høy belastning og...

Det kan vi sikkert kjenne oss igjen begge to. Ja, og så tror jeg at veldig mange blir motivert av å høre på deg, ikke sant? Tenker sånn, åh, jeg får ikke lyst til å kanskje gjemte unna i skuffen det målet man egentlig har hatt i mange år, og så får man lyst til å bare, kanskje jeg også kan klare det, eller kanskje jeg kan få til å lære meg den egenskapen, eller ferdigheten, eller skrive den boka, eller hva som helst, ikke sant? Vi vil jo så forskjellige ting, og det synes jeg er fantastisk. Ja.

Så mitt siste spørsmål til deg, Anders, er hvis den som lytter på sitter her og tenker sånn, vet du hva, jeg har skikkelig lyst til å nå noen mål. Hva er veien til å nå målene sine? Ja, det er et stort spørsmål. Men ja, vi har liksom et sånt performance mindset som jeg og Bjørn bruker i alle fall nå, og det er å ha fokus på det du har kontroll på,

Som også henger sammen med prestasjonen du prøver å få til. Å jobbe i små steg, 1% om gangen, og tenke at den beste prestasjonen ligger hele tiden foran deg. Og underveis må du virkelig jobbe med å gjenkjenne det du får til. Bør man skrive det ned? Eller er det noen sånne triks de gjør de beste som når målene? Ja, der er man veldig forskjellig. Det kan være bra triks å skrive det ned. Jeg gjør ikke det selv.

Og det handler litt om at det må være enkelt nok til at jeg kan huske det. For det er veldig fort når man skriver det ned at det blir mye. Det blir for mange ting, og det blir for komplisert til at det integreres i hverdagen. Og det handler nok litt om at jeg ikke styrer så mye etter mål, men jeg vet at det jeg har kontroll på er hva jeg gjør i dag, og jeg kan, uansett hva jeg skal gjøre i dag, så kan jeg være modig, jeg kan være til stede, og jeg kan være nysgjerrig og lærende.

Og så vil jo, hvis jeg gjør det, så vil jeg nå mange av målene. Ja, på veien. Ja, det er på en måte driverne. For at hvis jeg er modig, og så har jeg lært meg at styrkene mine er faktisk ganske gode å formidle, jeg er god å skrive, så da vil nok det utspille seg i hverdagen av seg selv. At jeg som rådgiver vil få brukt de ferdighetene. Og så manifesterer det seg en bok. Det var ikke noen mål.

Men hvis jeg skal drive folkeopplysning, så skjønte jeg at det er jo en smart ting. Så da må jeg være gjennom det arbeidet, må jeg være modig hver dag. Tørre å orke å sette meg ned og gjøre alle de tingene. Men noen dager så hadde jeg bare lyst til å ligge under dina, og sånn har jo jeg det også. Og da gjør jeg det med et smil, for det er også modig. Ja. Det krever karakterstyrke hos meg. Ikke å bare gønne på å gjøre mer og mer, det er veldig lett for meg. Men det å ta mellomrommene...

Når jeg kjenner at alt annet skriker etter å gjøre noe annet, så har jeg lært meg det. Det er trenbart. Jeg tror ikke jeg er født sånn. Tusen hjertelig takk for at du ble med i dag, Anders. Det har vært utrolig interessant. Jeg har så mye mer jeg har lyst til å spørre deg om, men nå runder vi av. Hvor kan mine lytter finne deg og nå deg kjøpboka di?

Bøkene finnes på alle bokhandlere frisk forlag også, og du finner meg på LinkedIn og Facebook.

fantastisk. Og til de som lytter til, og som tenker at «Åh, dette har jeg lyst til å dele videre, her var det noen gullkorn som jeg bare tenkte hadde vært veldig nyttig for min tante eller venn», så send den det sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og meg kan dere nå på doktoranette.dragland, og med det så ønsker vi dere en skikkelig fin dag. Ha det godt! Musikk