Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn meg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle.
De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med.
En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg jobber som lege, og jeg har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og viktig og spennende kunnskap lett tilgjengelig for alle. I dag skal vi snakke om søvn, og jeg vet at mange av mine lytter nå blir glad for jeg får veldig mye spørsmål om det. Og med meg til å snakke om søvn har jeg min gode venn og lege, Herman Egenberg.
Herman, han er utrolig dyktig i noe som heter motiverende intervju. Han har laget podkaster for helsedirektoratet og har sin egen podkast som heter motiverende intervju. Han tar doktorgrad i behavioral medicine. Og er en...
utrolig fin fyr han er så interessert i søvn og har lyst til å intervjue meg om søvn og tenker at det passer jo veldig bra med at jeg er veldig interessert i søvn og elsker å snakke om søvn og
Jeg må si, før vi går rett over til sønnen, så må dere høre til slutten av episoden, for da kommer Herman sine aller beste slomreråd, eller ett sitt beste slomreråd. Er det det det heter? Det er nesten en slomremetode. Slomremetode som du har implementert i eget liv. Ja, det må man ikke gå glipp av. Det er virkelig krutt. Hjertelig velkommen, Herman Egenberg. Takk skal du ha.
Så i dag skal vi snakke om søvn, Herman. Det blir helt fantastisk. Jeg er veldig nysgjerrig på søvn. Jeg kan ikke så mye om det. Jeg tror jeg kan vanlig legekunnskap om søvn. Men jeg tror det er veldig mye å lære av deg. Fordi du har satt deg så grunnig inn i det, og har en lydenskap for søvn, søvnproblemer og hvordan vi kan få bedre søvn. Så dette er jeg veldig spent på.
Og jeg tror det blir en viktig episode også, for det vet vel du bedre enn meg, men hvor mange er det egentlig som sliter med søvn og søvnvansker, og hvor vanlig er det med søvnproblemer? Ja, altså det er et økende problem, Herman. Så når du gikk ut av studiet, så var tallene lavere enn det er i dag.
Så det er et økende problem, som ikke som 15-20% av befolkningen, det vil si en av fem du møter på gata, sliter med insomni, altså søvnløshet, skikkelig store problemer med søvn.
Og tallene er høyere for unge kvinner som er en av tre. Og for barn, det er ganske uroverkende. Noen studier viser at 25 prosent av barn i en viss alder sliter så med søvn og klarer ikke å opprettholde søvn gjennom natta. Søvnproblemer, det er ikke et problem som...
Det blir mer og mer problemer i befolkningen. Så det uroer meg litt. Det er derfor jeg har blitt så veldig opptatt av å snakke om dette. Fordi nå vet vi for eksempel at 470 000 nordmenn fikk utskrevet sovemedisin i fjor. 470 000 nordmenn! Det er nesten en halv million nordmenn som fikk forskrevet sovemedisin. Og det er til tross for at vi vet at ikke...
at ikke medikamentell behandling av søvnlidelser er mye mer effektiv enn sovemedisin. Og en liten fun fact, det er ikke én sovemedisin som har vist seg å gjøre søvnkvaliteten bedre.
Oi, kan du si litt mer om det? Hva er dette med sovemedisin og søvnkvalitet? Ja, for at man har jo forskjellige faser i søvnene si. Man har dyp søvn, man har drømmesøvn, og så har man noen andre stadier. Og man vil jo for eksempel ha nok dyp søvn. Men mange av disse sovemedisinerne som man får forskrevet gjør det motsatte.
Det viser at faktisk på mindre dyp søvn. Ja, så du får sove, og du har kanskje opplevelsen av at du har sovet, men du har ikke hatt den der naturlige variasjonen i søvnen som en vanlig søvn har. Du er liksom bare innom den lette søvnen. Ja, nettopp. Nettopp.
Og det uroer meg så vanvittig mye. Og det er ikke for at leger elsker å forskrive sovemedisin. De fleste leger ønsker jo ikke det. Men problemet er så stort, og det er så vanvittig trykk, og så veldig mange sliter, ikke sant? Å tenke at det er en god løsning, og det skjønner jeg at man tenker at det er en god løsning for en liten periode. Men når man da vet at en sovemedisin gjør at du faktisk ikke får noe med,
med dypsøvn, kanskje heller tvert imot, så tror jeg mange vil heller prøve å få god søvn gjennom andre metoder. Jeg tror det er i hvert fall de gangene i turnus og sånt, når det var søvnvansker som var problemet, så var det jo en sånn der... Jeg skjønner godt at det er fristende å skrive ut sovemedisiner, fordi...
pasienten er jo veldig stresset og veldig det er veldig ubehagelig å ikke få sove man føler at nå går alt skjeis her, man får ikke til noe annet fordi man sover ikke, det er jo grunnmuren i å ha energi og overskudd til å klare livets braser og så sitter ikke den en gang og så er det natt på natt hvor du ikke får sove liksom jeg vet jo hvor ille jeg føler meg bare etter en natt men tenkte jeg å gå sånn tre år på rad, ikke sant det er
helt utkjørt. En sånn typisk setning som man hører fra insomnipasienter er at de føler ikke at de lever, de føler at de bare eksisterer. Og når en av fem går med sånne plager, så er det... Og det er ikke bare det, det er veldig mange som sliter med søvn som ikke oppfyller kriteriene for insomni, men som veldig ofte har plager, og da...
Da har jeg så lyst til at alle skal få vite hvordan man kan få god søvn, for det er ikke så mye som skal telle. Ja, og det skal vi komme inn på masse i denne episoden her, med gode råd for søvn, det gleder jeg meg veldig til. Kan vi før vi...
går i gang med det, hva er løsningene? Kan vi få enda mer forståelse av problemet, og si litt mer om hvor mye søvn trenger vi, hva er det som skjer når vi sover, få det basics på plass? Å, jeg blir så glad. Jeg elsker å snakke om dette. Vi voksne trenger mellom syv og ni timer søvn.
Men det er jo noen få heldige som trenger mindre, og hvis man føler seg helt utvilt og har sovet i 6,5 timer, så kan det hende at du er en av de få heldige som kun trenger 6,5 timer. Men så må jeg også legge til her at de har gjort studier på personer som sier at de trenger bare 6 timer å søve, og så tar man kognitive tester og reaksjonstester, så skårer de en god del dårligere enn når de får 8 timer.
Men mellom syv og ni timer er det vi mennesker trenger, og det er det jeg pleier å si til mine pasienter. Prøv å få innenfor det. Og det er jo noen som trenger ni timer for å føle seg utvilt. Så det er litt individuelt. Jeg tror jeg er litt i retningen der. I hvert fall syv timer for meg er litt lite. Jeg må helst ha åtte, åtte og en halv, da jeg er skikkelig sharp. Merk hva for forskjell. Jeg er mye trøttere etter en syv timers natt enn jeg er etter en.
Men ok, så vi trenger 7-9 timer, og hva er det som skjer i de timene? Du sa noe om at det er forskjellige søvnfaser, men hvorfor er denne søvnen så viktig for oss? Man blir jo veldig opptatt av å
å få disse timene. Men man kan jo sove åtte timer og føle seg helt ferdig neste dag. Så det er her disse søvnfasene kommer inn. Fordi at man har, man kan si det er en en, en to, en tre fase av søvnene di, og
Og så har man REM-søvn, det er drømmesøvner, eller mesteparten av drømmesøvner. Der er det hvor øynene flimrer, og høyvipene flimrer. Rapid eye movement, står det jo for. En-søvner er jo den veldig lette søvner, det er den du går rett inn i fra våkent tilstand når du går inn i søvn. Så den er omlag 5% av sovetiden din. Du skal ha ikke så mye av en-søvn, men det man ser er at med de som har forskjellige typer søvnlidelser, så kan de ha økt
tidlig tilbring i N1 som ikke er så heldig for N1 søvner gir deg ikke så veldig mye men så har man N2 søvner som er den middels dype søvner og den er du i omlag 50% av natta
Og så tenker man, hvorfor er man 50% i et stadie som ikke er dypt eller en viktig drømmesøvne? Men det viser seg at det skjer en god del ting i denne mellomdype søvne. Blant annet så
Det viser seg at der luker vi ut for eksempel minner vi ikke trenger. For eksempel i dag, så har du gjort veldig mange ting. Du har satt koppen din der, du gikk på dop på det tidspunktet. Men hvis du skulle ha lagret alle disse minnene, så hadde jo hodet ditt blitt helt overfylt. Så her skjer det en sånn utluking, som det heter.
Sånn at du slipper å ha en overfylt hjerne. Og det er litt irriterende så, for her skjer jo sannsynligvis også der du glemmer navnet på svigermor, eller sånne ting som du egentlig burde huske, mens hjernen din sier at det der trenger du ikke å huske. Det er noen irriterende ting som jeg glemmer så mye. Særlig navn, ja. Hvis man holder seg våken, så husker man
Ja, men da får du ikke styrke av ukommelsen, for nå kommer vi til den dype søvnen som er en tre. Og det er her den viktige overføringen fra korttidsukommelse til langtidsukommelse skjer. Ja, selvfølgelig. Blant annet sånn at du faktisk får lagret det at svigermoren din heter Anita. Ja.
som er kjempeviktig både for forholdet deres og for forholdet til syke mor. Så den dype søvnene er kjempeviktig, men ikke bare for rekommelsen. Her i den dype søvnene skjer dette vi kaller utvasking av avfallstoffer, glymfatiske system, som jeg tror det var en danske som fant dette for ikke så mange år siden. Det skjer rett og slett, man kan se på det som om hjernen får en...
en rundig vaskemaskine. Man skiller ut avfallsstoffer hver natt i den dype søvnen. Så det er den dype søvnen som gjør at du føler deg utvilt neste dag.
Ja, for det er rett og slett, sånn jeg husker det, så er det rett og slett sånn mekanisk at hjernen skrumper litt, og så blir det mer plass til den der hjernevesken, og så skylles den ut, liksom. Bra, Herman! Ja, jeg husker det! Du husker det du har lært på studiet, du. Ja. Ja, det er bra. Du har sikkert hatt mye dyp søvn under studiet, og det er litt morsomt, fordi nå kommer jeg bare på en studie, for at nå, når man er student, ikke sant, så skal man jo pugge ut
utrolig mye. På medisinstudiet er det jo vanvittig mye man skal lære på de seks årene. Men de har gjort et studie der de så på en gruppe studenter der de skulle pygge noe dag 1, og så skulle de ta en test etter 7 dager. Og så ga de
De delte opp i tre grupper. Første gruppa fikk en shot, en til to shotter, alltid etter kroppsvekt, første dagen. Med alkohol? Med alkohol. Og så skulle de pygge det her greia. Andre gruppa fikk en shot tredje dagen. Tre dager etter at de pygget stoffet. Og tredje gruppa skulle ikke drikke alkohol i det hele tatt de syv dagene. Vet du hva som skjedde? Nei.
Jeg synes dette er så morsomt. Jeg skulle ønske jeg visste dette på medisinstudiet. Fordi at, ikke overraskende, så glemte jo de som hadde drukket alkohol bare 1-2 shoter da, 50% av det de hadde pugga. Så de som drakk med en gang, selvfølgelig glemte de ting. Ja, for det påvirket jo søvna i stor grad. Og de som
Ikke hadde drukket alkohol. Husker 100%. Så tydeligvis var det ikke så veldig vanskelig test. Men den gruppa med studenter som hadde drukket alkohol 30 dager. Tre dager etter de hadde bruket det. Vet du hvor mye de husker? Nei. Bare 60%. Ja, så det var nesten like ille.
Å ta alkohol tre dager senere etter at du har puka for hukommelsen? Ja. Dette er jo helt vilt. Ja, fordi hele verdens studieteknikk baserer seg jo på å drikke veldig mye alkohol. Ja.
Ja, så tenk hvor mye mer man hadde husket om man ikke hadde drukket alkohol i studietiden. Ja, nemlig. Å, herre min. Men ja, over til dypsøvn. Og den dype søvnene også, der skiller du ut blant annet veksthormoner. Det er masse viktig som skjer under dypsøvn, men det som kanskje er viktigst å huske er at det er den delen av søvnene dine som gjør at du føler deg utvilt neste dag, og den skjer de første 3-4 timerne av søvnene dine.
Og så kommer vi over til remsøvn, og det er remsøvn alle snakker om. Man tenker at remsøvn er denne dypsøvnen, men det er jo drømmesøvnet vårt. Jeg bruker å si at remsøvn er vår indre psykolog. Den er kjempeviktig for vår emosjonelle helse. Og den kommer på slutten av natta. Det er de siste 3-4 timer du har mest remsøvn. Og her, Herman,
Det er jo også kjempeviktig. For det er jo mange som søv for lite, og dermed får for lite remsøn, fordi de våkner to timer før de skal. Og det som skjer er at når de har sett på studier av personer som søv kronisk for lite av for lite remsøn, så blir de mer emosjonell ustabil, mindre kreativ, de blir, de tolker...
De tolker hendelser feil. Det er kjempeviktig for at vi skal føle oss som et helt og robust menneske, å få denne remsøvnen. Jeg skjønner. Det er jo så tette bånd mellom søvn og psykisk lidelse. I veldig mange av de psykiske lidelsene er søvn ikke bare en viktig risikofaktor, men også et av hovedsymptomene. For eksempel hvis man, særlig i depresjon,
Og i bipolar lidelse er jo søvn en av kjernesymptomene som er viktig å følge med på. Men hvordan er det med søvnmangel og psykisk lidelse generelt? Er det store ...
Hvis du sover dårlig, er det mye større sjanser for å bli deppa, for eksempel? Dessverre. Så ser man det at det har en sterk korrelasjon. Og så har det vært litt sånn, hva som kan først høne eller regge, forsykelske lidelser og før til dårligere søvnkvalitet, har mange studier vist.
Men det viser seg også at hvis du går med kronisk for lite søvn, så kan det øke risikoen din for alt fra depresjon, angst, bipolarlidelse. Så søvnene våre er så utrolig viktige for halsen vårt.
Og når vi er inne på det, hvis man går med kronisk for lite søvn, så skal jeg ikke legge alt for mye vekt på dette, for at mange blir bekymret, men jeg tenker det er fint å ha det som en motivasjon, fordi alle fleste av oss søver for lite, på grunn av at vi faktisk velger å søve for lite. Og det er litt interessant, vi mennesker er de eneste dyrene på denne jorda som faktisk søver,
frivillig går med søvndeprivasjon, altså søvnmangel. Det er ganske vanvittig at vi velger å se på Netflix framfor å søvne. Ja, det er interessant. Jeg kan ikke tenke meg et dyr som er trøtt, men som tenker sånn «Nei, jeg må stå opp tidlig i morgen likevel». Eller «Jeg gidder ikke legge meg, for jeg har lyst til å se på de der dyrene der borte».
Leke. Altså, de søv når de skal søv. Men hvorfor tror du det er så stor, at det blir så mye verre, at det er så flere og flere som får søvnmangel? Hva er grunnene til det? Åh, det er så sammensatt. Men det har mye med hvordan vi lever i dag. Og vi...
Blant annet så har det med at vi er jo hele tiden eksponert for informasjon og spennende ting i løpet av dagen. Det er vanskelig å legge fra seg det vi har lyst til å gjøre. Det er vanskelig å kutte en serie på Netflix halvveis fordi vi ser på klokka og bare «Oi, shit, jeg må få den dype søvnen min nå».
Og så har det, man ser en korrelasjon med maten og tarmfloraen våre som søvn. Det er en sterk korrelasjon mellom det å ha irritabel tarmsyndrom og inflammatorisk tarmsykdom og søvnplaga. Så tarmfloraen har faktisk en korrelasjon
på søvnene våre. Dette er ny forskning, så det er helt i spebarns forskning stadig, men det er viktig å vite. Så hvis du spiser dårlig, mye prosessert mat og lite fiber og ikke får utviklet tarmfloraen din godt nok, så kan det gjøre at du får dårligere søvn? Ja, studiet antyder det nå. En annen studie viste at hvis du økte inntak av fiber, så fikk du mer dyp søvn. Så vi har ikke nok studier på det nå, for det er jo
Bare de siste fem årene har de begynt å forske intens på dette, men man ser en sterk korrelasjon. En studie fra Universitetet i Kalifornien viste at det fant de flere ulike typer tarmbakterier som produserte
signalstoffer som gjorde at det promoterte søvn. Men man klarte ikke helt å se mekanisme, men det er et eller annet der som påvirker søvnårets i stor grad. Så det er jo maten vi spiser. Vi spiser jo 60% ultraprosessert nå, det er den norske befolkningen. Det kan ha noe med det å gjøre. Og så er det jo stressnivået kanskje det aller viktigste.
Fordi vi går nå med kronisk, veldig mange går med kronisk lavgradig stress. Før i tida var vi stresset når vi møtte en tiger, og han holdt på å spise meg, jeg klarte å komme meg unna forhåpentligvis, og stresshormonene sank med en gang. Mens nå...
Så går vi rundt fra vi våkner og er skitt, jeg har slumret alt for mye, jeg er for sent på jobben, stresset seg på jobben, hvis man har barn må levere, dårlig stemning fordi man er så stresset, jeg kommer på jobb, må få unna alt, skal hjem, skynd til seg, vi skal skynde oss hele tiden. Så vi sier til binyrene våre hele tiden som produserer stresshormoner, at de må produsere mer og mer og mer. Det er jo en beskyttelsesmekanisme å gå med stresshormoner.
Men når man ikke får skjenka stresshormoner i løpet av dagen, så har det vist seg å ha stor effekt på søvnene våre. Fordi at kortisol skal jo være høyest på morgenen. Da skal den ha sin topp. Men for mange av oss så har man toppen senere på dagen. Ellers så går den ikke ned veldig gradvis i løpet av dagen og kvelden, som at den skal promotere andre hormoner, sånn som melatonin og viktige søvnsignalstoffer. Så
Stress er en stor faktor. Vi får liksom ikke den der, jeg ser for meg i et mer langsomt samfunn, så ville du hatt mye større sjanse til å på en måte automatisk stresse ned, fordi du skulle sikkert gå et sted, og du hadde ikke podcast på øret. Men nå er det liksom alltid noe som skal inn hele tiden, og alt går så fort, og du får liksom ikke et sekund
til å slappe av og få den der roen ned og hente seg inn og gjøre seg klar for kvelden. Det er akkurat det. Jeg hadde en gang en pasient av meg, han måtte han legge, han hadde, han har gitt meg lov til å si det anonymt, han hadde utrolig masse pasienter, alle elsket han, og så hadde han den hver tid en pasient i de to rommene han hadde.
Så han måtte alltid skynde seg fra ene rommet til det andre. For det var alltid en pasient som ventet på neste rom. Og han kom til meg fra en slits, så var han vittig med søvn. Han hadde prøvd, som han sier, absolutt alle midler som fantes for å få god søvn. Men så ikke sammenhengen med hvordan han levde. Det er umulig for han å få god søvn hvis han går utenfor.
ti timer om dagen med så høyt korts i sol som han gjorde. Han hadde høy puls hele dagen. Så for han, det var jo mange ting vi måtte gjøre, men en av de viktigste faktorene for at han skulle få god søvn, var å ta en pause mellom hver pasient. For å fortelle kroppen at det er trygt å være her på jobb, jeg har ingenting å være stresset for, det er ikke en løve i et skap her, det er faktisk bare noen pasienter som venter, og de får vente.
Så samfunnet er ikke tilrettelagt for en god søvn, men det er jo da viktig å ta valg som gjør at du faktisk får god søvn, selv om samfunnet rundt deg til enhver tid ønsker din oppmerksomhet. Så det er mye man kan gjøre. Jeg tror det. Det er jo mye sånn, jeg driver jo med atferdsfag,
Og det er veldig mye atferd inn i det her. Det er jo så fristende å sitte og se på, det vanligste er sikkert Netflix, eller å scrolle på Instagram eller TikTok. Og det er liksom alltid en til. En ting er jo lyset fra skjermen og sånt, men bare det å
Å komme på at man skal gå og legge seg, det blir så vanskelig når man har så mye stimuli. Det er jo veldig mye gøy man skal gjøre på kvelden. Og særlig på kvelden er man ferdig med det kjedelige, eller det tunge, jobben, styre ordene og lage middag, alt er ferdig. Det er da man har tid til å kose seg. Men det blir jo ofte at man blir sittende ekstra. Jeg prøver å si til pasientene mine at
Ikke legg deg for sent for noe du ikke ville ha stått opp tidlig for. Så hvis du ville stått opp tidlig for å se den Netflix-episoden, så kanskje det var verdt det. Men det er ganske sjelden det svaret er.
Ja, det er veldig lite jeg ville stått opp tidlig for. Faktisk. Men ok, skal vi ta, jeg føler dette er en fin overgang til å ta liksom Annettes søvneråd. Bare løse problemet her, nå for en gang for alle. Ok, jeg får altså, Herman, du vil ikke tro hvor mange spørsmål jeg får om søvn. Og jeg hadde
flere episoder om søvn, men det er så vanskelig å få alle råd inn i ett, men det skal jeg prøve å være så effektiv som mulig. Fordi det viser at hvis man går med kronisk for lite søvn, så har man økt risiko for veldig mange sykdommer, og det dobler risikoen for kreft, og det øker risiko for hjertekarsykdom, demens, alt det her. Derfor er det så viktig for meg å fortelle mine lytter at for de som ønsker
frivillig gjør at de får for lite søvn, at man skal prioritere det. Fordi det er så utrolig viktig for helsa vår, ikke minst den emosjonelle helsa, for at vi skal ha det bra. Vi må gå over til råd. Hvor skal jeg begynne? Begynn på råd nummer en. Det vanligste. Det som flest bør høre. For det første, lys er kjempeviktig.
Lys er kjempeviktig for at vi skal føle oss våkne på dagen, men lys påvirker også søvnet vårt i stor grad. Så det å være klar over lysets effekt på våken- og søvnsyklusen vår er kjempeviktig. Det som Charles Scheisler, en lege og søvnforsker fra USA, sier at lys påvirker døgnrytmen vår sterkere enn noe medikament.
Fordi vi har forskjellige bølgelengder av lys, og sånn som før i tida, så hadde vi jo bare det naturlige lyset fra sola. Så på morgenen fikk vi veldig mye av de blå bølgelengdene av lys, og på kvelden blir det mer og mer rødelig.
blå her har vist seg ha stor effekt på vår våkenhetsfølelse. Så når vi blir eksponert for blått lys, så blir vi mer våken. Mens dette røde lyset har mindre effekt på våkenhetsfølelsen og har ikke så stor innvirkning på dette. Men
Nå blir vi eksponert for det blå lyset hele dagen, ikke bare på morgenen. Fordi i LED-blys er det mest av de blå lysbølgene. Og på skjermen du ser på, TV-en du ser på, da blir du eksponert for det blå lyset. Så det som er viktig,
rådet alle til er å prøve å dimme alt av lys hvis du vet at du helst skal søke klokka ti så dimmer alt av lys klokka åtte sånn som oss, vi går rundt i tussmørket fra klokka åtte så det er hjemme hos din familie så er det ganske dunkelt og det er helt greit for vi ønsker å stimulere melatoninproduksjon og melatoninproduksjon kommer i gang når det er mørkere
Hvis det er helt lyst, og du har på flombelysning overalt, og du ser midt på en skjerm, så ser du til kroppen din at det er tidlig på morgenen, da vil ikke den produsere poletonien. Så det er rett og slett lyset som treffer nettina, og som da sender signaler til hjernen, og et eller annet sted der, så ... Nucleosiprokyasmaticus.
sende signaler dit det er der døgnrytmen din er så det å få ned lyset på kvelden er kjempeviktig men også å få masse lys på morgenen det er vel så viktig så jeg anbefaler dette er forskningsbasert, masse studier som vis at du skal helst ha bli eksponert for utelys dagslys
De første 30-60 minutter fra du står opp. Ok, såpass. Og det er nesten sånn at man må komme raskt i gang da? Raskt ut. Og hvis det er full sol ute, eller at det er på sommeren og det er ganske lyst,
så er bare fem minutter, bare fem minutter kan ha stor effekt. Sånn som jeg har en kompis, som går ut i boksen det første han gjør om morgenen, og så står han der med kaffekoppen sin, og er ute i fem minutter, og jeg blir så glad for å høre sånne historier, fordi det har kjempestor effekt på samfunnet,
På søvnene dine. Jeg husker da jeg snakket om kortisol. Kortisol er jo et stresshormon, men kortisol gjør også veldig mye viktigere. Du vil at piken på kortisol skal være tidlig på morgenen. Når du blir eksponert full sollys på morgenen, så øker det sjansen for at piken på kortisol også skjer rundt den tiden der. Sånn at den gradvis kan falle til riktig tidspunkt i løpet av dagen.
Men hvis du ikke blir eksponert for lys på morgenen, så kan døgnrytmen din forstyrres. Det er en kjempeviktig faktor for å nullstille døgnrytmen din, for at hos noen av oss, kanskje din døgnrytme er 24,5 timer, kanskje min er 26 timer, men du skal nullstille den hver dag, så den blir 24 timer, og det gjør man også med å få takknemmelse.
En doselys, men altså å få dagslys er jo ikke nødvendigvis så enkelt for alle, og særlig hvis man bor i Nord-Norge, så er det jo knapt dagslys på vinteren, men i Oslo også. Ja.
Hva er det da, bruker sånne lamper og sånt? Jeg vet at bipolar pasienter ofte har solbriller på kvelden, røde solbriller på kvelden, og så har de sollyslamper på morgenen. Og det blir jeg så glad for. Jeg blir så glad for at de får de rådene, for det kan ha stor effekt.
Så for de som sliter med søvn, men nå er det jo ikke alle som blir så påvirket av det, men for de som sliter med søvn, så anbefaler jeg det. Særlig de som bor øverst i Nord-Norge, og som ikke blir eksponert for dagslys før, det er jo i 11-12-tida, så er det jo relativt lys, og det vil ha effekt, det trenger ikke å være sol på himmelen. Men for de som sliter med søvn, så anbefaler jeg å kjøpe en sånn dagslyslampe, for det kan ha kjempegod effekt på søvnene for mange.
Ok, så å få en slags sånn naturlig syklus med så mye som mulig lys på starten av dagen, og ganske lite på slutten av kvelden, og da med sånne mobiltelefoner og PC-skjermer og sånt, det er jo ganske mye lys, det finnes
Du kan jo både skru ned lyset, men du kan også sette på sånne røde filter og sånt. Har du troa på det? Ja, jeg har veldig troa på det, fordi lysbølgen fra det røde lyset påvirker oss i mye mindre grad enn det blå lyset. Så hvis man har mulighet til å ta på filter, det finnes noe som heter Lux, som man kan få på datan. iPhone har i hvert fall muligheten for å få ned det blå lyset. Så alle disse ...
Vil jo gi en viss effekt. Men så må jeg jo si at det er flere studier som viser at hvis du ser på skjerm, særlig iPad, ikke enn tett inntil nett hinna før du legger deg, vil hindre melatoninutskillelsen. Det vil ta lengre tid for deg å sovne. Og det kan ha effekt både på den dype og rønn søvn. Og ikke bare den natta, men natta etterpå.
Så det å sitte med en iPad veldig nært ansiktet, eller en mobil veldig nært ansiktet, før du skal legge deg, er kjempeuheldig for søvnene. Det å scrolle på senga, jeg er sikker på at 95% av oss gjør det. Men etter at jeg skjønte at når jeg driver og scroller sånn, så kan det hende at jeg får mindre dypsøvn, eller mindre remsøvn, så
så slutter jeg med det. For da vet jeg grunnen til det. For man hører jo hele tiden, å du må bare slutte å scrolle på ungbyen på kvelden. Men nå når jeg vet årsaken bak, så gjør jeg det. Og det er blant annet en studie fra Finland, der de testet barn. Vi setter jo ofte barn framfor skjermen rett før de skal gå og legge seg. Og det viste at jo mer barn så på skjerm, jo mer søvnforstyrrelse hadde de. Direkte sammenheng. Ja, dessverre.
Så lyset påvirker oss i stor grad, også dagslyset på morgenen. Og så må jeg bare få inn her at vi har noe som heter nadir. Nadir er det tidspunktet på døgnet der du har lavest kroppstemperatur. Og den er gjerne cirka 1,5-2 timer før du våkner. Så hvis du står opp i snitt klokka syv, så er din nadir cirka klokka fem.
Og hvis du blir eksponert for... Hvis du har hørt på podkasten min, og så hadde du nettet sagt at jeg skulle få dagslyse med en gang jeg sto opp, og du sto opp plutselig en dag klokka fire, så vil jeg absolutt ikke at du skal få dagslys så tidlig. For hvis du blir eksponert for stert lys...
før nadiren din, altså mellom en til to timer før nadir, så vil du forskyve døgnrytmen din, som du blir mer til som et bemeneske. Mens hvis du blir eksponert for lys rett etter nadir,
så kan du forskyve døgnrytmen din, så du blir mer som et annet menneske. Ja, nemlig. Men nadir hos de fleste er to timer før man vanligvis står opp, før døgnrytmen. Ja, men det er mange ungdommer her som får beskjed, og de har hørt at de må bli eksponert for lys med en gang de våkner, sånn at de kan bli mer som et annet menneske. Men hvis det mest naturlige nadir er klokka åtte,
på morgenen, og de går ut klokka syv, så vil de bare gjøre det enda verre det problemet. Ja, nemlig sånn døgnrytmeforsyving burde egentlig skje litt gradvis. Man skal ikke gå rett fra å være klokka tolv på morgenen i hele sommerferien, og så boom. Men det blir jo vanskelig å styre da, for sola er jo der når sola er der, liksom. Ja, ja, men i hvert fall for oss nordmenn så er vi jo heldige at på sommeren så er det jo
Halvdelen av året har man greit med dagslys på morgenen. Men dette er veldig greit for de som er naturlig b-mennesker. Samfunnet er til rette lagt for a-mennesker. Vi begynner på jobb klokka åtte og slutter klokka fire. Men for et b-mennesk er det genetisk ikke helt heldig. Men man kan hjelpe b-mennesker ved at de blir eksponert for dagslys tidligere.
etter at de våkna. Men da må man også vite demes nadir. Og hvis de våkna veldig jevnt og trutt klokka syv, så vil nadiren demes være cirka klokka fem. Men hvis det er en person som står opp plutselig klokka tolv en dag, og så klokka fem på morgenen en annen dag, så må man teste litt. Da må man tenke litt. Så det er ikke sånn, det er ikke automatisk, du kan ikke si sånn, alle skal ha på lyslamp klokka syv på morgenen, ikke sant? Nei, og så anbefaler jeg jo alle, uansett området,
Det er tips nummer to, som er det neste viktigste tipset, å stå opp til samme tid hver dag. Det er det hypeste rådet jeg kan gi, men det er det viktigste, nest viktigste. Jæren din går gjennom en søvnsyklus i løpet av natta.
Og for at den skal vite når du skal dype søvn, når du skal remme søvn og alt det her, så er det viktig å stå opp til samme tid hver dag. For man kan tulle med hele systemet hvis man plutselig, hvis man står opp igjen klokka 6 om morgenen hver dag og så søvner du til 12 i helgen, så blir hjernen din helt på en snur. Du vet ikke når du skal ha den der dype søvn og remme søvn av deg.
Så det å stå opp til samme tid hver dag vil ha kjempe stor effekt for veldig mange som sliter med søvn. Hvor stor slingringsmån har man da? Rundt en time. Får jeg en time ekstra i helgen? Ja, en time ekstra i helgen. Hva med soving på dagen og middagslur og sånne ting? Hvis du ikke sliter med søvn,
så er det ikke et problem for deg. Hvis du kan søve på dag 10 i en halv time, og du ikke sliter med å sovne,
Null stress. Men hvis du sliter med å søve, hvis du sliter med å sovne, eller at du våkner på natta, eller at du sliter med å våkne veldig tidlig og ikke får søv igjen, så er det å søve på dagen no-go. Og grunnen til det er at fra du våkner, så bygger du opp et søvnbehov gjennom dagen. Og det bygges opp noe som heter admosin, som gjør deg veldig trøtt etterpå.
etter ca. 14 timers våkenhetstid. Det bygges gradvis opp. Men hvis du søv midt på dagen en halvtimes lur, så vil det søvnbehovet gå ned litt igjen. Man ønsker at det søvnbehovet skal være stert på kvelden for de som sliter med å søv.
For alle oss andre er det å ta en halvtimmes lur før klokka to på formiddagen helt greit, men for de som sliter med søvn, ikke søv på dagen. Og når vi snakker om adenosin, for adenosin er et veldig viktig stoff å vite om. Fordi at
Kaffe, vet du hvordan det fungerer, Herman? Ja, det er noe med adenosin. Koffein minner om adenosin, fester seg på samme reseptor. Ja, bra, Herman! Og det er jo derfor mange følelser våker med en gang de har tatt seg en kopp kaffe. Fordi den, enkelt forklart, tar plassen til adenosin. For adenosin gir jo signaler om at du er trøtt og du skal sovne. Men hvis du tar kaffe og drikker kaffe,
Så tar den plassen, og så sier den, å nei, du er ikke trøtt, du er kjempevåken. Så det er jo det veldig mange av oss går rundt og gjør. Vi drikker koffein hele dagen for å holde oss våken. Og så mister den litt effekt, og så tar man en ny kopp kaffe.
men det som er veldig viktig å vite er at koffein som er i kaffe har en halveringstid på 4-6 timer. Så hvis du drikker kaffe klokka 4 på ettermiddagen, så kan du ha så mye som halvparten av koffeinen i kroppen fremdeles klokka 10 på kvelden når kanskje du skal rett inn i din dype søvn. Så det å
Kutte ned på kaffen hvis du sliter med søvn er også et kjempeviktig råd. Jeg bruker å si til de som sliter med søvn at kuttet kaffe etter klokka 12. For da vet man at det meste av koffeinene har gått ned. Men vi er jo ulike, Herman. Vi har et enzym i leveransjettet, cytokrom P450, som bryter ned koffein. Mens du kan ha mye av dette enzymet, mens jeg vet at jeg har veldig lite av det, så jeg tåler ikke kaffe så godt.
Jeg er også mega sensitiv for kaffe. Da har du sikkert lite av det. Jeg tror jeg har veldig lite av det. Jeg tar en kaffekopp, det er nesten som ekstasi.
Jeg blir helt Euforisk Og så kan jeg gå virkelig i kjelleren Dagen etterpå Hvis jeg, ja nei, så kaffe er vanskelig for meg Og mange går i kjelleren Noen timer etter kaffe For de får en sånn skikkelig low Og de fleste av oss Vi drikker kaffe, ikke sant Og de fleste har ikke noen tenkt over Hvordan koffeinen faktisk fungerer Nå kan jo
Koffein har også mange heldige effekter, men for de som sliter med søvn, så er det å strippe bort koffein noe av det viktigste jeg kan anbefale dem, i hvert fall før klokka 12.
Ok, takk. Hva med alkohol da? Å, herregud, hvor skal jeg begynne med alkohol? Jeg har ikke lyst til å fortelle noe sånn bra. Jo, men vi skal gå over til det veldig positive etterpå. Hva vi kan gjøre som er veldig positivt for sjøen. Men altså, alkohol har vist seg å være en av...
faktisk den aller mest potente undertrykkeren av remsøn som vi vet eksisterer. Så hvis du drikker alkohol, så vil det påvirke din drømmesønn nesten helt sikkert. Ja, for det er noen som sier sånn, ja, men jeg tar meg et glass for å få sove. Ja, og da er de helt rette.
De får sovne fortere av å drikke alkohol, veldig mange. Men de får mange flere oppvåkninger, de får mye dårligere søvnkvalitet, og de søver i snitt færre timer. Så jeg skjønner den, jeg skjønner, hvis du sliter skikkelig med å sovne, du er mye rolig, og du klarer ikke å roe ned, så skjønner jeg pasientene mine som kommer til å si, «Jeg trenger to glasser vin for å få roen ned.»
Men det er så mange andre ting man kan gjøre for å roe seg ned om en vin. For vin vil ikke gjøre søvnkvaliteten din bedre, heller mye, mye bedre. For mange er alkohol veldig viktig, så det er litt tung beskjed å høre hvis man sliter med søvn og er veldig glad i alkoholen. Men da må vi over til de som du teaser litt om, hva man kan gjøre for å være positivt for søvn.
Ja, og det er jo mye vi kan gjøre som er positivt for sjøvna. Blant annet så snakker jo jeg en del om dette med stressmestring, og det vil være positivt for hele livet vårt, ikke bare for sjøvna, at vi får ned stresshormonene i løpet av dagen, for alle vet
Alle vet hvordan det er å gå med for mye stress. Det føles skikkelig ubehagelig. Man kan føle seg nesten uvel. Man kan føle seg wired, yet tired, som man sier på engelsk. Man blir veldig giret med en fremdeles følelse av utslitt. Så det å få ned stresshormonene i kroppen vil ha kjempegod effekt på søvnene dine, hvis det er en av faktorene som gjør at du ikke får søvn.
Og da er det veldig greit å vite at så lite som 20 minutter gåtur ute i naturen har stor effekt på stresshormonene. Det vil senke stresshormonene i kroppen din.
Men her er vi ulike, sånn som din kjæreste, Kristi, hun driver med yoga. Det har jo vist seg å være kjempeeffektivt for stresshormoner. Så hun er jo veldig heldig at hun driver med noe som hun elsker, og som gjør at hun får det bedre når man tenker på stress. Jeg kan fortelle deg også om Kristi, fordi hun har jo hatt litt søvneproblemer før. Hun har nå vært på vikestasjon,
Vi var på Bali sammen, hun var på yogalærerkurs der i fire uker, og hun sier hun har aldri sovet så godt. Ikke sant! Og ikke bare med at yoga senker stresshormoner, men her kommer vi inn på trening. For hun hadde jo et ganske intensivt opplegg, har du skjønt? Der hun trente mye, brukte muskulaturen. Og en annen faktor som kan øke adenosin er faktisk trening.
Hvis man trener, kan man få oppbygd enda mer søvnbehov, som gjør at du er trøttere på kvelden, og gjør det lettere for deg å sovne, og kan bidra til mer dyp søvn. Det er sikkert de effektene Kristine har opplevd. Det å få nok bevegelse i løpet av dagen, kan ha kjempestor effekt på søvnet.
Fantastisk. Ok, hvis vi skal oppsummere da, så er det trening, stressmestring og riktig lyseksponering er veldig viktig for søvnen. Og så er det de på en måte synderne, det er alkoholen, koffeinen og skjermtiden på kvelden. Og nikotin. Nikotin også, ja. Snusing, ja, det er
Det ønsker alle å kutte nikotin Fordi det gjør det vanskeligere å sovne Og gir mer oppvåkning Og kan gjøre at man våkner tidligere Fordi man trenger en ny snus
Jeg har en snushistorie om, det er kanskje ikke direkte relatert til søvn, men jeg hadde da, det er lenge siden, jeg hadde sluttet å snuse, men jeg var på en rockekonsert, og så var det ekstremt høy lyd, ikke ørepropper å få, så jeg fikk litt panikk, så jeg tok og spurte kompisen om jeg hadde snus, han hadde sånn ekstra sterk snus med porsjon, smukk en i hvert øre for å beskytte ørene.
Tenkte ikke mer over det Og så Så er jeg på den konserten Og det er gøy og god stemning og føler meg bra Og har de der i kanskje to timer Og det har jeg sluttet å snuse for Flere måneder siden, så jeg har ikke noe Toleranse Og det er jo veldig tynne slimhinder Inne i øregangen også Så jeg blir så, jeg har aldri vært så dårlig Og så kvalm Og
Hvorfor tenkte jeg på det sammen med søvn? Jo, i hvert fall. Jeg tror ikke jeg sovner dårlig noe godt den natta heller. Men det var litt sånn samme følelse som hvis man har sovnet med en snus i leppa, liksom, og våkner opp sånn skikkelig kvalm og uggen overdose. Anbefaler ikke. Hvis du skal bruke snus som ørepropp, så fungerer det ganske bra da. Så hørselen gikk det fint med, men da ville jeg anbefale nikotinfri snus eventuelt. Å, Herman, altså du, ja. Ok.
Ok, men det var en fin historie. Ikke bruk snus i ørene. Ja, det er ikke anbefalt. Hvis du vil ha effekt, så kan du jo gjøre det. Du kan like godt ha det der som under leppa.
som snustips liksom, men jeg er helt enig med deg at jeg tror det er best å slutte med det. Hvis du har kommet til det stadiet at du begynner å putte dine ørene, så må du kanskje revulere en ting eller to. Veldig bra, Herman. Jeg er veldig glad for din historie, for det var sikkert viktig for en person å høre det der. Har du noen flere søvntips? Ja, jeg har så mange. Ok,
Vi har vært innom lys. Jeg er opptatt av at dette med temperatur. Fordi det viser at vi trenger å gå ned så mye som nesten en hel grad for å sovne. Kroppstemperaturen vår fall, og det gjør det lettere for oss å sovne. Så hvis man
Alle vet hvordan det er å dra til syten, og så er det for varmt, og så blir det veldig vanskelig å sovne. Det har med kroppstemperaturen å gjøre. Den trenger å senkes for å få den gode dype søvna. Så optimal soveromstemperatur er 18,3 grader.
Ok, så, presist. Wow. Det var veldig deilig med sånn klart svar. Men alt mellom 20 og 15 grader er jo supert, og jeg har det jo, jeg er sikkert 12 grader på rommet. Ikke såpass, ja. Jeg elsker det, men jeg er kjempehyktig nå. Ja, men lykke til med parforholdet da. Og det, når du sier parforhold, parforhold har veldig mye å si for seg selv, nå visste du det.
Det visste jeg ikke. Hvordan er det det henger sammen? Relasjoner generelt, ikke bare parforhold, men det viser at de som sliter med relasjonene sine har større sønnplager.
Det er mange ulike studier her som er morsomme å ta opp, men en studie som jeg synes er litt artig er at de følte 29 par, og så skulle de skrive en dagbok hver dag. De parrene som hadde veldig mange fine interaksjoner i løpet av dagen, opplevde utfordringer.
markant bedre søvnkvalitet enn de parrene som ikke hadde positive interaksjoner gjennom dagen. Så det å si noen ekstra positive ting til kjæresten sin vil kanskje hjelpe din søvn. Mhm.
Så jeg sier noe hyggelig til kjæresten, og så får jeg bedre søvn? Ja, det kan det skje. Win-win! Ja, fantastisk. Så relasjoner har en stor effekt på søvnene våre. Også kjent relasjoner indirekte. Hvis man går med dårlige relasjoner, så går man ofte med forhøyet stresshormoner. Så alt spiller inn på hverandre. Så har vi vært innom dette med tarmbakterier og
Derfor kan jeg ikke komme utenom å snakke om mat og tarmbakterier. Litterand er sikkert litt lei av å høre meg snakke om dette, men det er fordi det er et så viktig tema. Tarmen vår har en sammenheng med søvnene. Sliter du mye med magen, kan det være en bidragsyte til dårlig søvn. Da må man ta tak i det. Det er veldig mange ulike faktorer til hvorfor man ikke får søvn. Man må finne ut akkurat de faktorene som gjør at du ikke får søvn.
For det kan være helt ulikt fra de faktorene som gjør at jeg ikke får søvn. Så søvnproblem er liksom ikke ... Det er litt sånn samme approach som man gjør med mange sykdommer. Man må gjøre litt sånn grunnig utredning, finne ut hva er det egentlig som er problemet her, og så angripe det, i stedet for å bare prøve alle mulige råd. Ja, ja.
Blir det for mye at du plutselig skal endre på hele livet ditt, så kan det bli stress det også. Vi vil velge å ha mer stress. Det er jeg veldig enig i, og det er jo et kjernesak for meg i atferdsfaget. Det er at endring er en prosess som er ganske vanskelig for mange, og for å lykkes med det så gjelder det å virkelig prioritere en ting av gangen og
Hvis man skal gjøre en endring, så gjør den ordentlig på en måte, i stedet for å spre energien sin ut på masse forskjellige prosjekter, og så misslykkes du litt med alle. Så å finne det rådet av de som du har sagt nå, som er det som du tror det er mest å hente på, og så virkelig gjøre et prosjekt ut av det, i stedet for å prøve å bli helt perfekt med dine søvnvaner alt på en gang. Ja, og det er så godt sagt et veldig viktig poeng.
For at hvis du prøver å endre på alt samtidig, så kan det hende at det bare blir rot, og at man ikke holder ut med det i mer enn to dager. Men jeg har jo, blant annet i dag, søvnproblemet er så stort i Norge. Og i dag så var jeg på tur med guttene mine, og så møtte jeg på en mor, som jeg måtte bare si at nå skal jeg dra, for jeg skal spille en episode om søvn. Og så sa hun bare, ah!
Jeg sliter så med søvnene mine. Jeg sliter så vanvittig med søvnene. Nå tar jeg sovemedisin. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så sliten. Jeg får så medfølelse for henne, for jeg vet hvor ille det er å gå uten søvn. Jeg har jo slitt voldsomt med min egen søvn for ti år siden, og måtte lese alt jeg kunne av forskning for å komme hit her i dag. Det er en veldig god søvn. Men ...
Det er litt sånn med sønnplager at det er multifaktorelt. Det er flere faktorer som sannsynligvis har ført deg til de plagene. Så da må man se på flere faktorer. Hun fikk en fortnøst opp i at hun scrollet på mobilen på senga. Hun var gjennom en tøff periode i livet. Så det økte stress. Hun slitt med magen. Det var mange sånne faktorer som jeg så med en gang at ...
Dette kan vi gjøre litt endringer på, så vil du få det bedre. Men det er jo et sammensatt problem, og mange som ønsker å få god søvn, vil oppleve at de første uken vil de kanskje få litt dårligere søvn, fordi de må gjøre noen endringer. Men så vil de få god søvn igjen. Det jeg har så lyst til å si til alle er at hjernen din er laget for å søve. Det er ingenting galt med hjernen din.
Du kan søve kjempegodt, men man må bare få de verdiene som passer akkurat for deg, slik at du får søve godt. Ja, det tror jeg er veldig bra. Det er noe med den, hvis man går og tenker veldig mye på å få sove, så kan det bli en tanke når man ligger der, og så kan man stresse seg selv opp over at nå får jeg ikke sove. Jeg tror de gangene jeg ikke har fått sove, har jo vært de gangene hvor
hvor jeg begynner å stresse, nei, nå er det for sent, og nå får jeg dårlig søvn, og så blir det en sånn selvoppfyllende profeti nesten. Hva gjør man da? Hva skal man tenke da? Det er så fint at du tar opp det, fordi det blir jo stress, men det er ikke bare stresset som gjør det, for at man har særlig tre stoffer som man vet påvirker våkenhetsfølelsen din, og det er dopamin, histamin og orexin. Og
Gjerne når du går og legger deg og tenker på alt du har gjort den dagen, tenker på alle de tingene du ikke har gjort, hva skal jeg gjøre i morgen, så begynner dopaminet å sirkulere. Det vil du skal senke seg for søvnene. Så da handler det om å prøve å finne en metode som gjør at du ikke driver og tenker på at du må søve. For det vil virke mot sin hensikt.
Så ikke telsøe, blant annet. En studie har vist at telsøe virker mot sin hensikt. Men pustøvelser har vist å ha god effekt. Det er forskjellige ulike avslappningsteknikker. Dere kan søke på Herbert Benson-metoden. Det er så mange forskjellige metoder man kan prøve, som gjør at du... Yoga Nidra hjelper for mange. Bare...
Google det så finner du en podcast om det. Men det handler om å få ned disse stoffene som gjør deg våken, og få opp de stoffene som gjør deg trøtt. Og da har jeg et godt råd til alle de som våkner på natta eller ikke på sjø, er å fokusere på pusten. Bare inn og ut. Og det er dritkjedelig, og det er akkurat det det skal være. For når det er kjedelig, så blir du trøtt.
Og hver gang tankene går et nytt sted, så skal du gå tilbake til pusten. Bare akseptere at de er der. Dette vil kanskje ha god effekt. Det er jo mange, for dette er jo litt meditasjon, ikke sant? Og det er jo mange som tenker sånn, jeg har aldri tid til å meditere i hverdagen. Men når man da en gang iblant har en søvnløs natt, gyllen anledning til å få meditert litt da. Ikke sant? Fantastisk! Så kanskje ikke det gjør noe. Og så må jeg jo si at man
Jeg tror ikke man skal gå rundt og være redd for å ikke få søv. Vi er robuste mennesker, vi tåler ikke å få søv. Sånn som i dag hadde jeg veldig dårlig natt med to gutter som begge var våkne. Og jeg tenkte at det går fint. Jeg kan godt spille denne episoden og ha masse på planen i dag. For at kroppen min tåler det.
Det er viktig at man ikke tenker på seg selv som sjø. Vi har noe som heter placebo-effekten, og det er den effekten man får når man tror at noe er bra for deg, så blir det enda bedre. Men man har også noe som heter no-cebo-effekten. Hvis man tror noe er farlig, så blir det enda farligere, og den effekten vil vi ikke gå rundt med. Blant annet hvis du sliter med søvn, så vil jeg kanskje ikke anbefale deg å bruke sånne effekter.
for eksempel Aura Ring som jeg går med, eller klokken. For det kan hende at det bare stresser deg mer. Det er mye bedre å bruke i en periode av livet ditt der du har ingenting på stell, og du har greie søvn. Fordi man må også huske på at det er ikke helt...
heller. Det viser at det kan være så lite som 50% nøyaktig, denne klokka her. Så for meg som har god søvn, så er den mer nøyaktig. Det viser at jo bedre søvn du har, jo mer nøyaktig er det. Men hvis du er i en periode der du har veldig dårlig søvn, eller småbarnsmor eller småbarnsfar, så er ikke det første jeg vil råde deg til. Ok, jeg håper at
Dette har vært nyttig for folk å få lære masse om søvn og få dine beste søvnråd. Men jeg tenker at nå skal vi gå og fortelle om det som jeg gleder meg veldig til å høre mer om, og det er da doktor Annette søvnkursen.
Fordi jeg vet, og jeg vet at du synes det er litt ubehagelig å reklamere for ditt eget hjertebarn og produkt, men dette må vi snakke om, fordi du har laget et søvnkurs som starter nå, når er det det starter? 15. februar. 15. februar, og
Det er et kurs hvor du får lære alt det du trenger å vite om søvn, og sammen med de andre kursdeltagerne deltar og interagerer og virkelig tar tak i dine søvnproblemer. Det vil jeg gjerne høre mer om fra deg som har laget det. Hva er dette søvnkurset? Hvorfor bestemte du deg for å lage et søvnkurs? Hva kan man forvente hvis man deltar på dette søvnkurset?
Åh, for jeg har så lyst til å si enda flere råd her, og jeg har lyst til å gå i dybden på hver og en sine plager, men det kan man ikke gjøre i en podcast. Så derfor har jeg tenkt, hvordan skal jeg få hjelpt flest mulig med søvnene når det er så utrolig mange som sliter, og derfor har jeg laget dette søvnkurset. For jeg vet selv hvor vanskelig det er å gå rundt med dårlig søvn. Nå var det mange ting jeg ikke fikk sagt her i episoden, men det går vi inn på i søvnkurset.
som jeg har kalt dette kurset. Fordi det er flere ting som en bør se på hvis man sliter med søvn, og disse rådene ikke hjelper. Blant annet har man noe å si til stimluskontroll, for noen er søvnrestriksjon viktig, men ikke for alle. Søvnkurset startet 15. februar, og jeg har så lyst til å være til hjelp her, for jeg vet at
Når mine pasienter får god søvn, så vet jeg at det ikke bare går over. Da har de fått de verktøyene og teknikkene som hjelper akkurat for dem. Da slipper de sliten med dette år etter år. Det er veldig mange som har gått ti år, fem år med søvnplager før de har kommet til meg og tar det opp som et tema. Vi vet at søvn er så viktig for så utrolig mange faktorer i livet.
Så ja, hva var det du spurte meg om egentlig? Jeg spurte om først, det har du jo svart på nå da, hvorfor vil du lage dette søvnkurset? For jeg vet at du brenner sånn for søvn, og du ser på det som din oppgave å kurere Norges insomni. Ja! Og det er veldig røyst av deg. Men, ok, så hvis man melder seg på dette søvnkurset, hvordan ser det ut? Hvor lenge varer det? Fortell oss litt om detaljene. Ja, ok. Kurset varer i tre uker.
Der har vi en lukka gruppe der man kan stille alle slags mulige spørsmål. Inne i den gruppa som jeg vil svare på, så har man muligheten til å stille meg spørsmål. Og så får man også kursmateriale inne på nettsiden min. De som er med i kurset får materiale der jeg forteller om alle de faktorene som spiller inn på søvn. Hvordan søvn virker, hva man kan gjøre for å få god søvn. For alle.
Som vi har vært inne på, det er jo ulik hva du trenger og det jeg trenger. Derfor har jeg dekket veldig mange temaer som man kan velge og plukke litt imellom. Så det er innspilt videomateriale der jeg forklarer om de forskjellige faktorene.
Og det må jeg bare si, både kursheftet, det skriftlige, og de videoene, jeg blir altså så imponert over hva du har fått til deg. Det er som å ha deg inne i stua sin når man ser de videoene. Det er det beste jeg har sett, og kvaliteten på alt er virkelig nydelig produsert, og det er ingen som kan formidle
vanskelig informasjon på en ganske enkel, lettfattelig måte. Det er helt sånn up-to-date forskningsbasert på helt de nyeste studiene, og med den der varmen, det er veldig gode videoer og kursmateriel. Å, Herman, du er grei! Så bare for det, så tenker jeg det kurset er fantastisk for å få tilgang til det. Men kan du si litt mer om den der Facebook-gruppa som man blir medlem av? Eller er det Facebook-gruppe? Ja. Ja.
Fordi det må jo være hovedverdien her. Fordi som du sier, en ting er å få råd om søvn, men det er jo ditt søvnproblem som kan ha masse forskjellige årsaker. Og kanskje du har noen blinde flekker, du vet ikke helt selv hvorfor du ikke får sove. Så det å kunne delta og interagere med andre, tenker jeg er nøkkelen her. Hvordan er det du får til det? Jeg føler at en ting er å ha...
episoder der jeg forteller om teorien, men det å gå gjennom disse ulike verktøyene og gjøre det i praksis, det er så mye vanskeligere når man gjør det alene og bare har en brosjyre framfor seg eller en podcastepisode som forteller hva du skal gjøre. Jeg er så opptatt av at vi heier på hverandre og at vi kan få litt mer tilpasset individuelt tilpasset plan for å nå det målet som er å få god og dyp søvn.
Så jeg er veldig glad for at vi har denne gruppen, så vi kan snakke med hverandre og støtte hverandre, og så kan man skrive til meg da med disse ulike plagene. For det er jo forskjellig. Noen står på noen medisiner. Og jeg er veldig imponert over deg, for du er altså, det kommer jo mye spørsmål, og du svarer på alt. Ja, på kurset så svarer jeg på alt. Jeg har ikke mulighet lenger på Instagram og på mailer, for jeg kan få hundrevis av mailer etter en podcastepisode, så jeg har
Jeg kan ikke svare på alle nå, men alle som er med i kurset, de får svar. Ja, så da har du satt deg hele måneden? Jeg har satt deg hele måneden faktisk, og jeg er så utrolig glad for at jeg har lagd dette kurset. Jeg har en produsent i lag med som heter Olav, som har spilt inn alt og redigert for meg, og
Jeg håper jo, mitt mål er jo at disse 470 000 nordmenn som stod på sovemedisin i fjor kan få slutte med det. Mitt mål er å ta litt og litt folk og hjelpe de som de kan hjelpe videre. Å få den informasjonen ut er så viktig at man slipper å stå på sovemedisin. For det er så mye mer man kan gjøre enn å stå på sovemedisin.
En ting jeg også tenker er viktig, er jo at for å få til den effekten, at både det at folk kan stille deg spørsmål, men at folk kan interagere med hverandre, og svare på hverandres spørsmål, og kommentere på hverandre, og man liksom heier hverandre fram, og det blir et sånt felles prosjekt,
og da er det jo litt begrenset antall plasser. Men kan du si noe mer om hva det koster, og når er det påmeldingsfrist, hvordan melder man seg på? Ja, det var bra du sa. Det koster 3.900, og det varer i tre uker da. Man får et kursmateriale pluss et 16-siders hefte der jeg også skal være med å se råd, og så ...
Vi starter 15. februar, men påmeldelsesfristen er kvelden 14. februar. Men hvis du er for sent ute, så havner du på en venteliste, og så har du første retten til å komme på neste kurs? Ja, men jeg vet ikke om jeg rekker et nytt kurs i år. Ok. Fordi det er jo enormt mye jobb for deg. Ja, det tar så mye tid. Men jeg tenker at jeg må bidra der jeg kan. Så jeg satt av en måned etter dette. Ok.
For å virkelig reklamere for dette, jeg tenker at dette her er en skikkelig investering i noe som betyr mye for folk, og hvis man kan få gjort en ordentlig dyptykk i søvnen sin og få rettet opp et søvnproblem,
det gjør man mye for sin fysiske helse, for sin mentale helse, og i lang tid fremover. Så dette kan virkelig være, jeg har veldig tro på dette, hvis du har et søvnproblem, så er dette her en skikkelig god investering, og som virkelig tror du kan være glad for at du har søvn.
Sjekket ut. Så håper mange melder seg på det kurset. Og nå, det alle har gledet seg til, nå skal jeg fortelle Hermans slumre-metode. Takk, Herman. Jeg gleder meg veldig til å høre om det. Ja, men fordi det er jo mange som har søvnvansker, men det er også mange som har slumre-problematikk. Og det temaet har jeg tatt alt for lite opp. Så det er kjempebra at du kommer med det. Ja, men fordi det løser vi bare her og nå, for jeg har en
helt idiotsikker metode for å kurere slomring. Og da snakker jeg ikke om de av dere som slomrer med vilje. Det er jo en del som synes det er veldig deilig å slomre, og gjerne vil fortsette med det. Det er helt fint. Jeg er ikke motstander av slomring. Men for den gruppa, og den er ganske stor, som slomrer ufrivillig, og som ikke klarer å stå opp, som jeg var en del av tidligere, ja,
Der finnes det nå en måte å slutte å slumre. Er du klar? Ja, jeg er veldig klar. Denne her, den funket på meg, og den har funket på 100% av de jeg har hatt et prosjekt med å gjøre. Jeg hadde en på podkasten, min motiverende intervjupodkast. Ida vil slutte å slumre. Da brukte vi også denne metoden. Så nå skal jeg fortelle deg den, og hvis du har lyst til å slutte å slumre, dette er oppskriften. Den har tre deler. Del 1 er
Er du klar, Annette? Ja, jeg er veldig klar. Jeg har en litt tullete stemme nå, men jeg mener virkelig at dette her fungerer. Del 1 er å lage en oppvåkningsrutine, designe en oppvåkningsrutine. Hva skal skje fra vekkeklokka går til du står opp?
Fordi grunnen til at det er fint med en oppfogningsvurdering, eller hovedproblemet med slomring, det er at man på kvelden legger seg, og så har man kanskje bestemt seg «Åh, jeg har lyst til å ha litt god tid i morgen, jeg har lyst til å lese aviser, bla bla bla», så setter man alarmene på sju da, og tenker «Ja, da får jeg god tid. I morgen skal jeg ikke slomre, koste hva det koster vil». Det gir man en sånn beskjed, og på en måte tenker at man skal viljestyrke seg opp av senga dagen etterpå.
Og så slår det alarmen ut klokka syv, og den søvnige, halvsovende varianten av deg, den har jo ikke den villestyrken i det hele tatt, så for den er det bare de tankene som går, ja, men jeg kan ikke bare ta syv minutter til. Og så slår man på slumre-knappen, det blir så deilig å sove litt til. Og så skjer det igjen og igjen, og så vender man seg til at den alarmen betyr jo ikke stå opp, det betyr nå skal du sove syv minutter til. Og det som man må gjøre er å...
I stedet for å prøve å bruke viljestyrke på å få seg opp på morgenen, så må man trene seg inn og delegere oppgaven til den underbevisste, til kroppen liksom. Så det første du gjør er at du designer oppvåkningsrutinen din, og det er jo det som alle rådene mot slomring går jo på det å ha den perfekte oppvåkningsrutinen, men det er ikke så farlig.
Det viktigste er at den er bestemt. Så for meg er det at jeg trykker på alarmen, så reiser jeg meg opp av senga, og så klapper jeg på hele kroppen. Med en gang den går? Ja, med en gang den går, slår av, opp, og så klapper jeg på hele kroppen, og så streker jeg meg litt, og så kler jeg på meg klærne. Ja.
Og det er ikke noe sånn at det ene er bedre enn det andre. Det kunne like så godt hatt at du slår av alarmen og går i dusjen, det er det mange som gjør, eller at du slår av alarmen og så tar på morgenkåpet og ...
og sette på kaffetrakteren. Hva du vil. Det er ikke noe sånn at man må ha en vekkeklokke heller enn mobiltelefon, at man må ha mobiltelefon eller alarmen langt unna senga. Det har ikke noe å si. Eller det er faktisk, mobiltelefon er litt dårligere enn alarm, fordi det som kan skje med en mobiltelefon er at det er en tekstmelding der, og så blir liksom morgenrutinen brutt av det da. Men oppvåkningsrutinen, det eneste som er med den, at den skal være på en måte definert.
Det er del 1. Det har de fleste hørt fra før, så dette er liksom ikke noe nytt. Men det som er nytt er del 2. Og det her er jeg sikker på at ingen av dere slomrere har prøvd før. Og det er dette som virkelig er nøkkelen. For det du skal gjøre nå, når du har definert din oppvåkningsrutine, det er å øve.
Og det tidspunktet du skal øve på, er på dagen når du allerede er våken. Så det du gjør, er at du simulerer søvn. At du legger deg midt på dagen, selv om du ikke er trøtt. Kleder deg klærne, eller tapper opp pijamasene, eller det som er vanlig for deg med søvn. Og så setter du på alarmen et eller to minutter senere. Og så legger du deg ned og later som du sover. Og når den alarmen går, så gjennomfører du hele oppfokningsrutinen.
Så om det er å sette på kaffetrakteren, eller om det er å gå i dusjen, du gjør hele veien til du skruer på dusjen. Du trenger ikke å dusje hver gang. Ja, for da lager man det. Ja, du gjør det. Grunnen til det er at du skal trene det inn i kroppen. Fordi på morgenen, når det virkelig gjelder, så vil kroppen gjøre det kroppen er vant til. Den har ikke lyst til å gjøre det som du har overbevist den om i går. Så du må trene det. Hvor mange ganger skal du gjøre det? Du skal gjøre det tre ganger.
Det tar cirka et kvarter. Ok, altså du forsker på sånn her, så du har peiling. Ja, dette er ikke forskningsbasert, men det er jo basert på det jeg vet om atferdsendring. Ja, ja, ja. Så ...
Jeg lærte om denne metoden på en eller annen blogginnlegg for 100 år siden, og jeg lover at det funker. Hvis du har et skikkelig innarbeidet slummering, så er kanskje tre ganger en gang ikke nok. Da må du kanskje gjøre det flere dager. Ok.
Men for de fleste så vil bare du gjøre det tre ganger, så er det innarbeidet i kroppen, så da neste morgen når den vekkeklokka går, så kommer det ikke til å koste deg noe virkelig styrke engang, du kommer bare til å gjøre det automatisk. Så for meg så alarmer går, trykk på den, og så klaps, klaps, klaps, klaps, og så på med klærne, og så er det som om jeg våkner da og bare, åja, nå var det ikke noe vanskelig.
Og det her er jo selvforsterkende, for med en gang du har kommet inn i det, og du begynner å klare det, så blir du mer og mer vant til det. Og det som ofte skjer er at, la oss si et år senere, og så er du på ferietur, og så kommer du litt ut av det, og så plutselig er du ut av rutinen, da er det bare å gjøre den der gjennomgangen en gang igjen, med tre set av sånne simulerte oppvåkninger, og så er du inn i det igjen.
Så det er del 2. For å få den til å sitte, så skal du helst klare det en uke på rad. Så du skal ta den første dagen, ta den økta på dagtid, hvor du gjør det tre ganger, og så neste morgen, og de seks neste morgenen skal du klare det. Så del 3 er at neste uke skal du sette alarm på så sent som mulig, så du egentlig ikke har muligheten til å slomre.
Skjønner du hva jeg mener? Så del 1, du har satt opp din rutine. Del 2, du har øvd på det. Og del 3, første uka så setter du alarmen på så sent som mulig, sånn at det blir umulig å la være å gjøre akkurat den rutinen. Og når den rutinen er da, etter en uke har du gjort det hver dag, da er du ferdig med slommelige. Dette er så bra. Hadde jeg ikke hatt barn som er min naturlige oppvåker, så hadde jeg prøvd den metoden. Ja.
Veldig bra Herman, jeg er så glad for at jeg får litt av den kunnskapen din inn her Dette her er erfaringsbasert kunnskap, ikke forskningsbasert Det er erfaringsbasert kunnskap Og så må jeg bare si til dere at hvis dere ønsker å lære mer om motiveringsintervju og lære mer om vane og adferd Så sjekk ut podcasten til Herman Egenberg som heter Motiveringsintervju Skikkelig bra!
Takk skal du ha, Anette. Vær så god, Herman. Takk for at du var så interessert i søvnene og ville lære mer av meg, og for at du reklamerer så fint for mitt søvnkurs. Det blir helt varm om hjertet, Herman. Ja, men det er velfortjent. Du jobber altså så hardt med denne podcasten, med formidlingen din, og det er en glede å få lov å være med og følge med på hva som skjer, og...
Den formidlingen du driver med, den tror jeg faktisk betyr mye for lytterne og for hele landet. Vi smører på her. Det er veldig fint hvertfall. Tusen takk for at du vil være med i podcasten min, Herman. Ha en fin dag videre alle sammen. Og hvis dere tror denne episoden er til nytte for noen,
Og særlig for de som har slumreproblemer, send den til dem. Og med det så sier vi takk for oss i dag. Ha det godt! Ha det!