‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

2/25/2025

#189. Mat, helse og veien til bedre livskvalitet. Med Gry Hammer.

Leger om livet podcast (#189) intervjuer Gry Hammer om mat, helse og livskvalitet. Gry, tidligere journalist, har skrevet 11 bøker om fermentering og bærekraftig mat. Hun diskuterer fordelene med tradisjonell mat, som langtidskokt kraft og fermenterte produkter, og viktigheten av å bruke hele dyret. Samtalen fokuserer på helhetlig helse, bærekraft, og å finne livskvalitet i nåtiden.

00:00

I dagens episode diskuterer Anette Dragland og Gry Hammer om betydningen av tradisjonell mat for helse, livskvalitet og bærekraft.

03:38

Podkasten diskuterer hvordan media skaper drama og hvordan personlige erfaringer med yoga har påvirket speakerens liv.

06:44

Fra matlaging og blogging hjemme, har Gry utviklet seg til å bli en anerkjent forfatter innen bærekraftig mat og livsstil.

14:06

For å lage sunnere mat fra bunnen av, kreves bare vilje og enkle metoder som baking av surdejsbrød og koking av kraft.

29:00

Lær hvordan du kan bake enkelt med surdeig uten spesialutstyr, og finne glede i matlagingens utfordringer.

Transkript

Nevnt i episoden

Gry Hammer

Forfatter og tidligere journalist, intervjuobjekt i podkasten. Hun er ekspert på mat og helse.

Leger om livet

Podcastens navn. Anette Dragland er programleder.

Anette Dragland

Utdannet lege og programleder for podcasten.

Fermentering

En metode for matkonservering og forbedring av fordøyelsen, et sentralt tema i intervjuet.

Langtidskokt kraft

En næringsrik buljong laget ved langsom koking av bein, diskutert for helsemessige fordeler.

Bærekraft

Et viktig tema, Gry Hammer vektlegger bærekraftig matproduksjon og forbruk.

Fra jord til bord

Tittel på en av Gry Hammers bøker, relatert til bærekraftig mat.

Den moderne jeger

Tidligere tittel på en av Gry Hammers bøker, nå relansert som "Fra jord til bord".

NRK Sogne og Fjordane

Gry Hammers tidligere arbeidsgiver, nevnt i konteksten av hennes journalistkarriere.

Universitetet i Bergen

Universitet hvor Gry Hammer studerte.

Universitetet i Tromsø

Universitet hvor Gry Hammer studerte.

Sigdal Mølle

Nevnt som kilde for økologisk mel.

Rema 1000

Matvarekjede, nevnt i konteksten av tilgang på økologisk mat.

Kiwi

Matvarekjede, nevnt i konteksten av tilgang på økologisk mat.

Finn.no

Nettside for kjøp og salg av brukte varer, nevnt i konteksten av å finne en brukt fryser.

YouTube

Plattform for å lære å partere dyr.

Eckhart Tolle

Forfatter og spirituell lærer, nevnt i sammenheng med å være tilstede i nuet.

The Power of Now

En bok av Eckhart Tolle, nevnt i sammenheng med å være tilstede i nuet.

Gryamme Podcast

Gry Hammers egen podcast.

gryhammer.no

Gry Hammers hjemmeside.

Instagram

Sosial medieplattform hvor Gry Hammer er aktiv.

Facebook

Sosial medieplattform hvor Gry Hammer er aktiv.

Fermentering og kraft med Gry Hammer

Facebook-gruppe dedikert til fermentering og kraft.

Deltakere

Host

Anette Dragland

Guest

Gry Hammer

Poeng

Ingen diett har gjort meg mer robust enn våre forfedres matskatter.

Et sitat som fremhever næringsrikheten og helseeffekten av tradisjonell mat.

Vi er oppdratt som forbrukere til å kjøpe raskt, trygt og billig, og kaste oss inn i priskrigene og jakte etter det billigste.

Et kritisk perspektiv på dagens forbrukervaner.

Livskvalitet handler om å verdsette at jeg klarer å dra pusten.

Et eksempel på å finne glede i det enkle og tilstedeværelsen.

Vi tåler å ha det vondt.

En oppfordring til å akseptere og bearbeide vanskelige følelser.

Påstander

Et surdeigsbrød inneholder mye mer komprimert næring som er lettere tilgjengelig enn et kjøpebrød.

Et påstand som fremhever fordelene med hjemmebakt surdeigsbrød.

Vi har et stort fordøyelsesproblem i Norge.

En påstand som peker på et utbredt helseproblem.

Å fermentere et korn gir bedre tilgang på mineraler som sink, selen, magnesium og jern.

En påstand om fordelene med fermentering.

Stress er en av mine Achillesheler.

En personlig erkjennelse som understreker betydningen av stresshåndtering.

Lignende

Laster

Musikk Musikk

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege, og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag har jeg Gry Hammer. Hun er en tidligere journalist med bakgrunn i litteraturvitenskap, statsvitenskap og kulturfag fra Universitetet i Bergen og Tromsø, og hun har fordypet seg i matens betydning for helse og livskvalitet. Og

Og denne lidenskapen har ført til at hun har skrevet hele 11 bøker, blant annet de beste vennlønnesbøkene Fermentering, Fra jord til bord og Glare mage, glare deg. For sitt arbeid har hun blant annet mottatt matprisen og bygget en stor og engasjert følgerskare. Hun brenner for å formidle kunnskap om tradisjonell mat som kraft og melkesyre gjør av de produktene, og hun er opptatt av å se mennesket og jorda som en helhet. En sammenheng hun mener avgjøres for både helse og

og bærekraft. Hjertelig velkommen, Gry. Tusen takk for en intro, milde måned. Det er like for å flyre opp av stolen. Jeg skulle egentlig si langtidskokt kraft, ikke bærekraft, men jeg fikk det ikke til. Ikke bærekraft, det blir bærekraft. Ja, det ble for mange ord, men jeg gleder meg skikkelig til du skal komme hit i dag, Gry. Jeg også. Jeg møtte deg i sommer, og

Og det var så fint, jeg fikk møte til og med dyrene du hadde rundt deg, de fire hønene dine som spankulerte rundt. Var det ikke fire? Det kan hende det var fire da, nå er det blitt seks. Oi, har du ikke fått flere? Det var så utrolig fint å komme hjem til deg og se hvordan dere hadde det. Det var urter overalt og planter og de sånne hønene som spankulerte rundt der de ville. Det var veldig hyggelig å komme til Tyrefjord. Takk.

I dag skal vi snakke om ganske mye forskjellig. Vi er engasjert i veldig mye av det samme, og du har jo virkelig fordypet deg i det over mange, mange år. Men først må jeg spørre, hvordan gikk den reisen fra å være journalist til å bli en person som har, du har jo engasjert deg voldsomt i dette med helhetlig helse og bærekraft og mat. Hvordan gikk den reisen der?

Det er litt interessant. Journalist, det henger veldig igjen, men jeg har jo vært veldig lite journalist i mitt liv. Det var en veldig kort karriere i NRK Sogne og Fjordane som radiojournalist. Og da var jeg veldig ung og uerfaren. Og det var jo det som var springbrettet til at jeg følte meg så kunnskapsløse i møte med disse bastionene som hadde suttet der i 30 år og var på vei i pensjonsalderen. De hasjelerte litt med meg også da.

Sånn at jeg skjønte jo at jeg var både ung kvinne og kunnskapsløs. Det fikk jeg jo på en måte mellomlinjen en forståelse for. Ikke blant alle, men det var noen et par sånne tøffinger. Så da kjente jeg veldig på at jeg ikke kunne nok å forstå sammenhengene. Så da begynte jeg å studere statsvitenskap.

Og jeg synes det var grusomt kjedelig, men det har gitt meg også en forståelse av hvordan hele samfunnet fungerer og er strukturert og bygd opp. Selv om jeg synes det var dritkjedelig, så har det gjort at jeg ser system fort. Og så studerte jeg videre litteraturvitenskap, som jeg synes er mye mer spennende. Medievitenskap er jo spennende, men jeg er ikke så veldig sånn...

populistisk, altså veldig sånn ikke så oppsatt av dette drama og alt dette her som utspilles, sånn som media er blitt i dag så handler det mer om bare å skape drama hvis du går inn på Dagbladet så lærer du mer om hva det er som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som er det som

Og nyhetsbildet som du får presentert i Norge er jo veldig norrkifisert og seksifisert versus bare å få med det nyheten i et annet land, så er det mye mer internasjonalt orientert.

Så jeg synes ikke det var så interessant. Jeg er veldig for sånn at hvis ting blir uinteressant, så bare går jeg videre, og det er kanskje en svakhet i karakteren min, men det er jo også at jeg har lært ganske masse om ganske masse forskjellig. Så jeg jobbet jo kort tid som journalist, og så jobbet jeg som bibliotekschef og kulturkonsulent i Loppen.

i Finnmark i et par år. Og så begynte jeg å føde alle disse barna mine. Jeg fikk fire barn på syv år, og i den perioden tok jeg også yogautdanning i Sverige. Så da har jeg en sånn sertifisert yogautdanning i gravidyoga, vinyasa-yoga, medisinsk yoga. Praktiserer du det fremdeles? Ikke sånn som jeg gjorde da. Og det er jeg veldig glad for at jeg ikke gjør, for da var jeg fanget litt av denne her

Altså, jeg er hypermobil, som ikke er så veldig helsemessig bra, men det ser veldig bra ut på en yoga-matte når du er 30 år og kan gå dypt inn i masse stillinger og skal være flink pike. Men det gjorde jo også at jeg fikk veldig vondt i hoftene mine. Jeg har jo hatt en slags betendelsestilstand i kroppen min, jeg kan ikke si det var lite, som et resultat av alle de antibiotika-kurene jeg fikk når jeg var lite. Ja.

Og når jeg da skulle være flink pik og vise hvor svære jeg var på yoga-matta, så fikk jeg vondt. Og det er jo det motsatte av yoga, som handler om å være i balanse og lære deg å styre energien din etter formålet, og være i kontakt med ditt innerste og det gudommelige samtidig. Det er jo det som er det egentlige yogiske budskapet. Jeg var jo langt borti fra det når jeg bare skulle...

bevise hvor god jeg var og hvor mange sanskrite ord jeg kunne på de ulike stillingene. Så du kan bli fort fanget i dette perfektidealet som vi dessverre har i vår tid da. Så det tok meg noen år å avlære meg å forstå og bli klokere på hva det egentlig var jeg prøvde å formidle og

På et tidspunkt så fikk jeg jo også et alvorlig hjertesykt barn, og jeg praktiserte jo som yogaleirer fra, hva det var da, sånn 2006 til 2012, det var jo vel det jeg primært levde av da, i de årene.

Men så gikk det isak i 2007, og sakte men sikkert så fikk jeg en veldig dreining mot kosthold og ernæring. Hvor leis kan jeg ernære han best for å gi han best mulig livskvalitet, siden han ikke kan bli frisk nok en gang, men hvor frisk kan han være? Hvor bra kan han ha det? Ja.

Og da ble jo mat veldig konkret for meg, og som en sånn kreativt menneske så var det også en arena jeg kunne utfolde meg på når jeg ikke kunne være så mye ute i arbeidslivet, fordi han krevde jo veldig mye tilstedeværelse av et omsorgsmenneske, og da valgte vi selvfølgelig at mannen min var i jobb, for han tjente mest penger, som det dessverre fremdeles er i de fleste heimer, at mannen tjener mest.

Og jeg var hjemme med han, og fikk være kreativ, lage mat på kjøkkenet, og så begynte jeg å blogge, og sakte, men sikkert så tok hun av maten over også

For jeg mast og gnog så mye om det på familie og venner. Jeg var ikke interessert i det. Og så tipset kusinen min meg om at du, Gry, kanskje du begynner å blogge. For da tiltrekker du deg andre som er opptatt av det samme. Så slett, da blogger jeg også. Ja, får litt resonans i stedet for denne tomme blikken av dette ja-ja. Ja-ja, Gry. Hør hva du sier, men ikke så interessert i det, liksom. Så da begynte jeg med den der bloggen min. Og så har jo den maten tatt over. Og så publiserte jeg noen bøker på egenheter.

Eget forlag, sier det de store forlagene, da jeg ikke var interessert i Gryhammer og budskapet henne, for jeg visste jo ikke hvem jeg var. Så da ga jeg det ut selv, og så kontaktet vel Kaplenda meg i 2014, eller hva det var, og spurte om jeg ville gi ut mer eller mindre samme boka jeg spurte om jeg ville gi ut et par-tre år før. Ja. Så da hadde jo jeg banet veien for et publikum. Ja.

Så siden jeg har laget alle disse bøkene, visste ikke at jeg hadde skrevet 11 bøker. Det må kjekt å få et tal på. Jeg bruker seg, jeg tror jeg kan lage en sånn 7-8-9. Jeg tror det var det jeg tellte, men det kan jo være at det er feil. Nei, nei, stol opp, du er sikkert god til det, så det tror jeg det på. Ok, og så ble det bare dypt inn i det universet der?

Ja, og så har jeg jo alltid vært opptatt av for eksempel eterisk olje. Helt fra jeg var 19 år så har jeg syntes det har vært veldig spennende og interessant som tema, og så har jeg jo brukt det veldig mye så aktivt. Så ble det jo bare, ja, å skrive bok om det, det er jo morsomt. Og så

du kommer litt djupere inn i et tema når du skal skrive en bok om det. Men det ble en semi-bok av min personlige subjektive erfaring med ettereskolen, og selvfølgelig også å pløye seg gjennom det som finnes da, vitenskap og litteratur, og andre sine forfattere og terapeuter sine erfaringer med ettereskolen, og lage en bok om det. Så det har jeg skrevet om. Men det har vel gått mest i mat. Ja, for jeg husker så godt når jeg hørte om deg, da fikk jeg

Jeg har en bok som du har skrevet som heter Den moderne jeger. Hvordan skrev du den? Det var et kompromiss, for etterkappelen ville ha en bok om fermentering, og så sa jeg på en betingelse at jeg får lov å gi ut en bok om det temaet, for det er det jeg vil ha for de heiligheten. Og den kom da

Jeg lurte på om fermenteringen kom i 2016, og da kom vel den året etterpå da? Ja. 2017, kan det stemme? Ja, det kan stemme. Så fikk jeg den boka, og så begynte jeg å lese opp, og så synes jeg det var så utrolig fint hvordan du forklarer det, og hvordan du ...

Dette om mat og bærekraft. For jeg skjønte at du tidligere har vært vegetarianer. Ja, 20 år. Og så har du, som du sier, hjertet ditt er fremdeles en vegetarianer. Men du begynte å bruke kjøtt i matlaging etter hvert. Ja, etter isak. Ja, og...

Derfor er du veldig opptatt av å bruke alt som er på dyret, ikke sløse med det. Det synes jeg var en fin måte du formidlet om det. Så ble jeg veldig interessert i det, og synes det var kjempespennende. Kan du forklare litt mer, hvorfor er du så opptatt av dette med bærekraft, og at vi skal være moderne jegere?

Jeg synes det er bare synd fornuft. Akkurat det begrepet moderne jeger, den boka er faktisk relansert som under titlen Fra jord til bord. Så hvis du vil ha den boka i dag, så heter den Fra jord til bord. Så det er mulig å ha gitt ut ti bøker da, hvis begge de titlene står. Vi må telle etterpå. Men det var nesten som å skrive den på nytt, fordi når jeg skrev den moderne jeger, så skulle det være den ultimate guide til et bærekraftig liv. Så det var veldig mye referanser til hvor er det du kan få tak i den maten.

det skulle være sånn, kjøp ned boka, og så finner du ut av dette her, da vet du hvilke nettbutikker som selger hva, hvilke Facebook-grupper, og så lærer det deg opp i, hvis ikke du finner denne maten på Rema og på Kiwi, som vi for så vidt

fremdeles ikke gjør da, i alle fall ikke hvis du vil ha tak i norskprodusert kjøtt av bønder som slakter på gar for eksempel det kjøttet får ikke du på Rema og Kiwi og de store kjedene så det var en sånn bok der og hvordan kan du gjøre det på et lov av budsjett, ikke alle har så mye penger

Så det var den guiden der, og det er dessverre sånn at de som satser på økologi og bærekraft som business, veldig ofte går konkurs, fordi det er ikke nok å kjøpe kraft i Norge, fordi vi er oppdraget som forbrukere til å kjøpe raskt, trygt og billig, og kaste oss inn i priskrigene og jakte etter det billigaste med våre kjempedyre biler.

og dyre kli for det er det vi prioriterer å bruke penger på og ikke på maten, den skal være billig vi har en slags oppdratt til den ånden i Norge da, og misstemme er jo en slags motvekt til den, så den er jo litt sånn upopulær og useksy i så måte, sier jeg ikke henge med i tidsånden med raskt, kjøpe raskt, dykt og billig

Boka og den moderne jegeruttrykket, tanken min var at hvis ikke du kan være jeger og sanker sånn som du var i gamle dager, så kan du være en moderne jeger. Altså kan du bruke moderne duppedingser som iPhone din og gå inn på Facebook og finne kreft.

hvem er det som dyrker den maten du vil ha? Kan du jakte på en jegerp og finne noe? Du finner jaktgrupper der, der du kan få tak i innmaten og hjertene, fordi at de kanskje ikke vil ha det selv. Spør om du kan få kraftbeina, fordi at de bare hiver deg likevel.

Det er mange måter du kan jakte på den beste maten på, men det krever jo en viss innsats, og at du vet hvor du skal jakte hen, og det var det meningen med den boka. Og når du først har finnet de, så har jo du forskjellige. Ja, da har du jo oversikten og kan gå tilbake år etter år, og så er det jo da veldig lurt å ha en djup fryser, som ikke nødvendigvis trenger å koste masse, og den kan du også finne på finn.no.

og mate den med mat som du har tilgang på deg i råvaren året rundt da, når du først får tak i et lite lass. Så det er litt sånn som vi spiste før i tiden? Ja. Da har vi jo nødt til å ta i bruk alt. Ja, vi hadde ikke noen valg, eller så hadde vi svolt ihjel, for da hadde ikke vi kiwi og mango og avokado året rundt.

På bekostning av andre sine næringsgrunnlag og livsgrunnlag. Men når du sier dette så tenker jeg at mange tenker sånn, oi, men det høres veldig vanskelig ut og komplisert ut. Hvordan skal jeg ta i bruk hele dyret? Må jeg filetere den hjemme? Og sånne ting. Det kan du gjøre hvis du vil. Jeg gjør ikke det. I høst har vi gjort det, men det er første gangen på veldig mange år at vi har partert et land. Forbausene er enkelt. Og YouTube lærte jeg det mest utrolige.

Så hvis du vil, så får du det til. Og det er ikke vanskelig. Du trenger ikke noen doktorgrad i noen avanserte greier for å portere en sau eller et lam. Men du må ha en vilje til å gjøre, og en vilje. Ja, og det høres litt vondt ut når du sier det.

Ja, du kjenner det. Det er derfor folk er litt sure på meg. Fordi de tror at jeg er sånn perfekt, men jeg sitter faktisk nå med ånde av hvitløk avokado. For det åtte jeg på skjeva mi til frokost. Det er surdeskjeve. På norsk mel, men det var også avokado på oss. Jeg sitter ikke her som noen sånn perfekte eksemplar av et parteringsmenneske som bare sitter og gjør alt. Jeg er jo et moderne menneske, jeg tror.

Ja, det er derfor du kalte deg moderne jeger. Ja, og jeg er ikke perfekt. Aldri verdt, og kommer aldri til å bli. Jeg synes det var så fint i et intervju så hadde du skrevet at, for du har jo gjennom helsereisa di testet mange dieter i jakten på bedre helse, men så har du sagt at ingen diet har gjort meg mer robust enn våre forfedrets matskatter. Hva legger du i det? Den er veldig næringstett og komprimert. Hvis du...

Hvis du tar for eksempel surdeisbrød, hvis du velger å bake og bestemmer deg for at, ok, jeg skal bake mitt hverdagsbrød med fullkorn, norsk urkorn. Og så kjøper du, for eksempel ifra sigdalmølle.no går inn, og så bestiller du 25 kilo med emmer og 25 kilo med spelt. Og så har du det ned i en skuffe eller ned i en fryser eller på en bod eller i garasje. Og det er det du baker med. Det brødet er så tungt sammenlignet med et kjøpebrød. At

At det blir sånn, oi, hva er det som er i det brødet? Og mine døtre, ofte når de var på skolen, så fikk de høre at de kunne ikke skjønne hvordan det ble mett på nista si. For de hadde et tynt surdere skjeve med godt med pålegg på. Men den skjeva mettet jo minst like masse som den der dobbelt så tjukke kneip.

skiva til veninde, skuleveninde, ikke sant? Så det er så mye mer mat i et sånt surdesbrød, og i tillegg så er en del av karbohydraterne et opp, sånn at du får et mer stabilt blodsukker ved å velge det brødet versus kjøpe brødet. Men du må bake det, og du må velge det riktige råvarene for at det skal bli sånn. Og du må ta deg den tiden det tar å

sette deg igjen, for eksempel om morgenen, baker du ut når du kommer igjen fra jobb, setter deg igjen på kvelden, baker den ut om morgenen, steiker det. Så det er bare at du må inn i et sånn nytt mindset om hvordan du tenker mat. Det samme med kraft, ei kraftgryte, eller det å koke kraft på ei høne, eller ei hane, eller noe kraftbein. Det tar jo ikke lang tid, og det er overhovedet ikke vanskelig, men du må...

tenke at når du har hevet opp begge gryter og kokt opp, så må du stå. Og du trenger ikke stå og se på at det småkoker, men du må la det stå i deg i timen det tar at du får næringen ut av det. Men kan du forklare meg hvordan man koker kraft? Nei, si for eksempel i går, så kokte jeg kraft på en kylling som jeg kjøpte på butikken. Ok. Og da kokte jeg den i en time. Altså, hva koker du?

Da koker jeg hele greia, fyller det med vatten sånn at det dekker hele kyllingen, og så koker jeg det opp. Skummer gjerne av etter at det er kokt opp, for det kommer litt sånn proteinskum på toppen. Så hvis ikke du vil ha det, det er jo ikke farlig å ete det, men da blir det litt sånn greutete farge på kraften, hvis ikke du tar det av. Men du fjerner kjøttet? Nei. Nå koker jeg opp vannet, og så setter jeg lokk på, og så lar det stå i en time. Så tek jeg ut kyllingen, og

og enten så har jeg med hvis jeg har skrelda en løk så har jeg med skrelde av alt mulig av grønnsaker for da får du en masse ekstra kalium for eksempel som vi ofte har litt for lite av og så gir det jo smak til kraften alt det her reste greiene som vi hiver det hiver jeg opp i kraften og koker med du får ekstra næring og ekstra smak gratis i stedet for å hive det og så teker jeg ut kyllingen og peller av kjøttet før det blir for tørt for jo lenger kjøttet koker jo tørrere blir det i hvert fall på en kylling

Plukker det av, setter det til side, og så fortsetter vi å koke på beina.

Og da kan du lage for eksempel en hønsefrikassé, du kan lage samtidig en kyllingsalat som du kan ha til brødskiva av det kjøttet som du oppheller av. Og så har du gjerne litt kraft til overs når du lager enten en taigryte eller en karrygryte eller en hønsefrikassé eller whatever. Så har du gjerne litt kraft igjen som du kan kose deg med til kveld, så får du litt lysin og glysin og alle disse aminosyrene som gjør at du søver godt.

og få vakker hud, smørledder, så vi høyer om i reklamen. Og så får du det alltid et i stand for at du må kjøpe alt mulig rart, som vi gjerne vil at vi skal kjøpe. Ja, nettopp. Så veldig enkelt, du bare koker opp en kylling med kjøttet på og alt. Ja, og skinnet inneholder jo masse kollagen, ikke sant? Så det er jo et poeng å få i seg det, du trenger ikke så mye.

eter det, men koker det inn i kraften, for da blir det jo den ekstra gelatinerik. Ja, nettopp. Og så tar du ut hele kyllingen, tar av alt av kjøttet, tar tilbake beina, og koker det videre. Hvor lenge koker du det da? Nei, så lenge jeg har lyst, eller tid, det varierer. Det er på lave temperatur? Ja.

Så tre timer er det nok? Ja, ja, ja. Men kylling er det mer enn nok. Det kommer litt an på størrelsen på beina. Hvis det er en liten skapning med små ledd og liten kropp og tynn kropp, så er det fort gjort. Og hvis du skal koke kraftvis, så er det å få tak i store kneledd og sånn fra en elg.

Så må du jo koke lenge for å få ut alt det som, at du kommer helt inn i kjernen og får ut den næringen som er. Du kommer på størrelsen på dyr og hva det dyr det er. Ja, for sånn har min mor alltid drevet på. Hun har kokt over natta, bare på kjempe lav varme. Kjempe lurt. Og det smaker jo så

Godt av den kraften. Nydelig. Hvis du skal koke kraft på et torskehode for eksempel, som også, hvis du går hos fiskehandleren, så får du det gjerne, for de får ikke selv det, ikke sant? Hvis du skal koke kraft på det supernæringsrikt, men det skal ikke stå med en sånn 20 minutter, halvtime. Nei, er det sant? Og det er viktig, fordi det er så små beina, at det trenger ikke mer tid, og så er det noe med at det blir sånn limkonsistens, hvis det står for lenge. Ja, nettopp. Ikke sant, sånn her, bare man kommer i gang,

Så har man det med seg resten av livet. Og jeg gjør ikke dette hele tiden. Det er ikke sant. Jeg står på kjøkkenet min og styrer med alt mulig hele tiden. Men si at du har tatt en gjerne raptus og kokt opp litt kraft, så kan du også fryse det ned, og så har du det. Til senere. Det samme med brød. Hvis jeg baker gjerne tre brød i slengen, og så har vi ett oppe, og så gir vi to andre i frysen, og så hoper det seg opp sånn at hvis det skal være vekk i ei veke, så kan jeg bare ta opp et brød og så...

Og så ligger det der, klart. Det er bare en litt sånn planleggingstankegang bak her. Men det er ikke mer strevsomt det enn å måtte gå ned på butikken og kjøpe et nytt brød hver eneste dag. Det tar jo lengre tid. Og så sveier vi ihop noe på trekkingbenken og steiker, fordi jeg har et lager med mel til en kvartid. Ja, men det er veldig... Altså, for meg som...

Min mor er jo kokk. Hun er kjempegod med mat. Hun lager alt fra bunnen av. Kraft og fermentert. Hun er så god på det. Jeg har ikke arvet min mors gode egenskaper på kjøkkenet. Men kanskje du ikke synes det er så morsomt heller? Nei, jeg synes ikke det er så morsomt. Mine tre brødre synes det er kjempeartig. Men jeg har jo fått heldigvis inn det at det er bra for meg å lage maten fra bunnen av. Så det gjør jeg alltid.

Eller nesten alltid. Men for meg så er det, det å begynne med noe nytt, det krever veldig mye. Jeg kjenner at det krever veldig lite for meg å spise sunt, men det krever veldig mye å begynne med noe nytt. Sånn som å koke kraft. Det har jeg lært meg nå. Men det å fermentere, det er noe jeg hele tiden har sagt, nå skal jeg begynne å fermentere. Men er det fordi du synes det virker så voldsomt? Komplisert, komplicert.

Du er jo lege, det er jo... Hva du har pløyd deg igjennom av kompliserte saker. Men jeg kan skjønne alle de som ikke kommer i gang, for at jeg er en av de som synes det der er tungt. Men når jeg først har begynt, sånn som jeg lager egen syltetøy og brød og alt det der, når jeg først har begynt å få det inn, så er det kjempeenkelt. Da bruker jeg 20 minutter på å slenge sammen de havre rundstykkene mine, så har jeg det til halve uka. Men jeg kan forstå hvorfor folk...

vegrer seg fra å begynne. Så derfor har jeg bare lyst til å si det at når man først har begynt, man trenger ikke å begynne med alt samtidig. Dette har vært en lang reise for meg, men det å begynne litt etter litt med én ting da, sånn som for meg var å begynne å bake egne brød og rundstykker, det føles så utrolig godt. Og

Og derfor synes jeg det er så bra sånn som du forklarer det nå. For at nå blir jeg kjempemotivert å gå og kjøpe en hel kylling og faktisk koke kraft på den også. For at du sier det på en så enkel måte. Ja, for du får så mye mer mat ut av det også til en billigere pris enn om du skal kjøpe, jeg vet ikke hvordan det er nå, du kan kjøpe ferdig stekt og krydret og sleisa kylling i ferdig portionspakke. Og så kan du vel kjøpe fond, sånn kylling, fondkraft i noen glasfond.

Og så kan du kjøpe ditt, men med summene av alt så kan du kjøpe sikkert noen hønsegryter eller kyllinggryter fra Fjordland, men summene det blir mye dyrere enn om du kjøper en heilkylling og gjør det her selv. Pluss at det er billigere og det er

for deg, for du slipper alle tilsetningsstoffene som matindustrien har puttet inn i deg for at det skal holde seg veldig lenge i hylla. Det kan selvfølgelig være helt topp kvalitet på, men det kan også være fylt med masse rart, så vi kanskje bør la være å ete alt for mye av i alle fall. Men dette er jo du helt rå på, så når vi først er inne på dette, fermentering, hvorfor er du så opptatt av fermentering? Jeg er opptatt av fermentering fordi av

Det handler om å behandle basismaten vår mest mulig optimalt. For jeg vet at det er veldig mange som sliter med sitt daglige brød og sine daglige veteboller og vetebakst, og får veldig opplåst og trass i magen av det. Og det er fordi vi fordøyer det dårlig, og hvis du ser på innholdslister på de aller fleste kjøper brød, så er det egentlig ikke noe jeg anbefaler noen å ete. Det er veldig mange rare ingredienser.

Og et korn, hvis du skal velge full korn for å få i deg mineralene som er i et grovt kornprodukt, så vil du ta det bedre opp hvis du fermenterer kornet. Du vil få bedre tilgang på de mineralene som sinker, selen og magnesium og jern som skal finne på å være i det kornslaget. Vil du få lettere opptak av ved å fermentere det.

Fordi det ikke er bundet til de antinæringsstoffene. Og dette er sporstoffer som er kjempeviktige for oss, og som vi vet at veldig mange er kanskje i nedre grenser av hva som er det vi ser som normalområde. Og for noen så trenger de mye av det. Og det er for at

maten vi spiser er mindre næringsrik enn det var tidligere. Ja, og det er mange årsaker til det. Det er for eksempel det som er saist da, at mitt surdeis, tunge surdeisbrød, inneholder mye mer komprimert næring som er lettere tilgjengelig enn en stor luffe eller en stor kneip som du kjøper på butikken.

Så du får i deg mer næring. Hvis du fermenterer et korn, så får du tak i mer næring. Hvis du fermenterer melk, og vi blir jo oppfordret til å spise grovekornprodukt og melke mat i Norge.

Og da er min kjepphest at da må du ete den maten som du blir oppfordret til å ete, og som vi har en sterk kultur rundt, at du eter den i den formen det er lettest fordøyelig, og der du får tilgang på de næringsstoffene som er i den maten, uten å belaste fordøyelsen din mer enn høgst nødvendig. Fordi at vi har et stort fordøyelsesproblem i Norge. Sånn en av fem i hvert fall sliter veldig mye med fordøyelsen. Sikkert flere. Ja.

Ja, det tror jeg er flere. Men en av fem får diagnosen, ikke sant? Ja. Men hvordan fermenterer man kornprodukter? Du tar for eksempel å sveive i gang en brødeg og tilsetter surdeg. Og da lar du det stå i...

helst 8-12 timer for å få optimal nedbrytning. Så over natta? Ja, eller mens du er på jobb. Og så står du og da er du ferdig hevet ned i bakebollen, og så heller det over i, eller drufser det over i tre bakeformer, og så får du hevet litt til, og så steker det. Og da har den, altså den melkesyreproducerende bakterien som er i surdeien, har da

nøytralisert og klippet opp glutenpeptidene til mindre peptider, sånn at det er lettere for deg, eller? Glutenprotein er lettere for deg, eller? Og det har også brutt ned deg antinæringsstoff, det er bindingene, sånn at du da får mer opptak av de mineralene som skal finne på å være til stede i det brødet. Det vil du ta lettere opp.

Og i tillegg så er det en del av karbohydrat, altså jo surere det er, jo mer stivelse er det spist oppi, ikke sant? Så jo surere et brød er, jo mindre karbohydratet er til stede, så det belaster blodsukkeret litt mindre. I tillegg så vil jo syren i brødet bidra til det her, akkurat som hvis du tar en eddikshot før et måltid, så vil det også bidra til blodsukkerbalansen, bare den syren som er til stede i det måltidet. Så kan du si kort, hvordan ville du ha bakt et brød? Hvis du skulle ha bakt et brød, så

enkelt som overhodet mulig, hvis dette er for å motivere litt for å komme i gang. Jeg har en oppskrift på hverdagsbrød på bloggen og i sikkert flere av bøkene mine. Da anbefaler jeg å bake tre brød i gangen hvis du har en fryser. Hvis du ikke har en fryser, så må du bake et av et. Men hvis du har en fryser eller en stor familie, så tar du 1,5 liter vatten, tilsetter

fire spiser seg i surdeistarter, du må jo ha den aktiv og i sving. Ja, for den er i kjøleskapet. Ja, den er i kjøleskapet, og den kan du lage selv, eller du kan kjøpe ferdig pulver og aktivere, som jeg har på hemsiden min. Sånn, du må jo ha den tilgjengelig, sånn at du måtte ha en gjer klump i kjøleskapet tilgjengelig. Så må du ha den surdeistarteren klar.

Så tilsetter du den, og så tilsetter du litt salt, og så har du oppi to kilo mel. Så en og en halv liter vatten, en spiser seg salt, fire spiser seg surrestarter, to kilo mel. Da bruker jeg veldig ofte sikta, nei ikke sikta, men finmalt, sammalt finmalt spelt og eller emmer bruker jeg.

Og så giver jeg i gang, blir en perfekt deg. Det tar meg ett minutt å gjøre det sammen, fordi at det er mer jeg er så samarbeidsvillig når det er veldig... Jeg kjøper alltid fra Sigdalmølle.

Og så står det, tar jeg lokket på, og du kan sveive deg i gang i en stor kasserolle og bare sette lokket på, eller om du kjøper deg en bakebolle. Ofte kan du bruke kasserollen din uten at du trenger å kjøpe så mye spesialutstyr. Vi henger oss veldig ofte opp i, vi må kjøpe alt mulig i Norge for å lykkes. Ja, også skal det være litt sånn komplisert. Ja, det er ikke det. Du bare rører deg ihop, og så står det. Enten over natta, eller mens du er på jobb. Og så...

har du da forhåpentligvis hevet og gjort jobben sin, jeg tror med det jeg sa før, så er det bare å helle opp i formen, og så må du etterheve litt til, sånn at du ser at du begynner å ese opp, og så hiver du deg om den. 200 grader i en time. Ferdig.

Jeg elsker at du gjør det, det er enkelt. Det gjør meg motivert. Det gjør meg veldig motivert, og jeg tenker at dette gjør at vi prøver å gå litt utenfor vår egen komfortzone. For vi har jo forskjellige områder, ikke sant? Noen er veldig god på å søve. Noen er veldig god på å være i laget venninne og ha de gode relasjonene tett. Noen er kjempegod på kjøkkenet med mat.

Men vi vet jo at det er jo disse fem faktorene, mat, søvn, bevegelse, ro og relasjon, de fem påvirker oss i størst grad, helseværes. Og så har vi, hver av oss har vår egen kjernefaktor da, som vi er best på. Og jeg tror at du er veldig god på mat-delen. Og det er på en måte enkelt for deg. Ja, det er enkelt for meg, og jeg elsker det, jeg synes det er morsomt, og det gir meg energi, og for meg er det, det er ikke sånn, det gir

Gi meg sånn ekstremt meningsfylde i livet mitt, og vite at jeg kan gi mine, som jeg er glad i, mat fra det jeg lager. Altså, det er et kjærligt språk for meg. Ja. Åh, jeg blir glad i noe når du sier det. Men noen er jo kjempegod på søvn, og på å være i lagevenninde, eller noen er kjempegod på å trene. Jeg er ikke god på hverken å sove eller være lammevenninde eller trene. Men du har en stor flokke rundt deg. Heldigvis. Men jeg bare tenker at...

For de der matdelen er vanskelig, så er det veldig, veldig motiverende å høre at det kan gjøres enkelt. Du kan bruke egen kasserolle, som du sier. Du bare sveiver alt sammen. Du trenger ikke engang en bakemaskin. Ja, du kan bruke hendene til å sveive med. Du trenger ikke noe å sveive med, men den handen din. Denne bruken har jeg sett den deigen. Jeg bruker handene mine ferdig på 1-3, og den deigen er ikke klisjet heller, så jeg går bare bort i vasken og skyller handene og så er jeg ferdig.

Men kjente, du kommuniserer dette på en så fin måte, jeg tror det er derfor at du har fått en så stor følgerskare som følger deg og er blitt så engasjert selv. Jeg får jo litt sånn frustrerende mailer fra sånn lidenskapelige surdeisbakere, og så lurer på hva jeg holder på med, fordi at du kan gjøre det til en vitenskap, ikke sant? Med bretting og folding, og så må du ha den og den temperaturen, og så må du...

autolyse, det er ikke en måte på alt du må gjøre, men du må ingenting. Du kan gjøre det veldig enkelt, og hvis du har lyst å begynne med surdei og å vite at du har litt kresende familie, så er det også veldig lurt å begynne gradvis. For det gjorde ikke jeg. Det var slagvåpen. Du må være forberedt på å misslykkes, og du må være forberedt på at livet ikke er perfekt. Det kommer aldri til å bli perfekt, og du kommer til å misslykkes noen ganger, og det må du tåle. Og så er det på en igjen. Så det var en del triste eksemplar før jeg

fikk dreisen på, sier jo deg spaksen min. Og det anbefaler jeg for at ikke du og dine skal lide like masse som meg og mine i starten av det der prosjektet. Det er jo mange år siden også. Jeg vet ikke om ungene mine har glemt det, om det ble et trauma med det. Tror ikke jeg. Men hvis du har lyst til å lære av mine feil, så kan du begynne med å ta 50-50 grovt og fint, for eksempel, med mel. Trenger

trenger ikke å være fullkorn hele veien sånn som jeg er nå. Det kan være halvparten sikte og halvparten sammalt. Og så kan du også ta mindre surdeigestørsten, og så

tilsette deg et lite hjørne med blågjer, en sånn fersk blågjer, eller kanskje en kvart t-skjerm med tørka, hva heter det, tørgjer. Bare for at du vet at du får en heving på det. At du er sikker på at det ikke blir slaget våpen, men et brød. Også vil det også smake mindre sur deg når du har mindre...

sur deg med, og at du tar litt, og så kan du ta den gradvise tilvendingen. Du vet jo at du lykkes, det vil heve, og du vet at det ikke smaker så intenst surt at

at noen vil velge å ikke spise det. Og så kan du gå gradvis til verks, for vi utvikler jo smaksløkene våre også i møte med maten. Hvis du er vant med å ete veldig mye ultraprosessert mat, og går over til et råvarebasert kosthold, så vil du i en periode kanskje være fysen på ostepoppen og pepsimaksene og alt det tjafse som du har etet. Men sakte men sikkert vender jo smaksløkene seg til at oi, det her er

smaker jo, det her eppelet smaker jo søtt. Jeg har aldri tenkt på at et eppel er en kilde til søt snacks, liksom. Før måtte jeg ha snikkers, nå er det greit nok med apelsin eller et epple. Og det der er jo blitt forsket på, ikke sant? De som går fra et kosthold som er i stor grad ultraprosessert til et råvarerbasert, så tar det tid, men de får økt

smaks som de blir forsterket, de smaker det søte etter hvert, og synes at det de ikke syntes var søtt før, er søtt nå. Det synes jeg er så fascinerende. Det er kjempefascinerende. At de har tilpasset seg. Jeg har aldri tenkt at mandler er søte, men hvis det er noe å putte en mandel i munnen og tygge den, så kjenner jeg jo at den er søt. Aldri skjønt det her at en mandelsmak blir beskrevet som søt. Nei, det har jeg ikke skjønt. Men det er jo det. Ja.

Hvis du har en smaksløk som klarer å fange det. At det ikke er helt nednummer av intense smaker av cocktail, av disse her tilsetningssmakstoffene. Jeg bare tenker for å bare få den siste oppskriften her i denne episoden, for jeg er

Jeg føler at dette blir en veldig fin episode for å bidra til at mine littere har lyst til å lage noe fra starten av. Du fermenterer jo også grønnsaker og sånn, og det har jeg fått mange spørsmål om. Jeg hadde jo blant annet lagt ut en oppskrift fra min mor, hvordan man fermenterer kål. Og så fikk jeg en venninne som hadde prøvd å skrifte, og så syntes hun det var så forferdelig, for det var så salt.

For du hadde brukt en type salt som tydeligvis var mye mer salt enn vanlig, og så mistet du det helt og tenkte, ja, men nå har jeg prøvd, nå orker jeg ikke mer. Men du sier, nå skal jeg prøve litt til, så finner man den løsningen som er bra for akkurat deg og din familie. Men hvordan fermenterer du for eksempel kål? Sikkert sånn som ordet. Jeg har ikke sett en oppskrift som du har delt, men jeg kutter kål i tynne biter, og hvis det ikke gidder, så hiver jeg det opp i kjøkkenmaskinen og spiser.

Treser rundt, så blir det masse små biter. Og så har du oppi en bolle, tilsetter salt, et oppskrift. Det er jo cirka en matskjei per kålhaud, men kålhaud kan være litt lite og kjempestort. Så det er sånn normalstorte. Og så må du jo begynne å kna og maske, og så har du en sånn stampegreie som du kan smesje med, dunke med, for å få ut safta av kålen. Mhm.

Hvis du vil jobbe mindre, så bare tilsetter du salt, og så lar du det stå en time, for da vil det saltet naturlig trekke ut væsken fra kålen, så da trenger du ikke jobbe så hardt. Hvis du har en tid av å vente, da vil du kname ikke mindre for å få ut den væsken. Og så har du det over i et glas. Ta gjerne vare på det ytterste skallet på kålen,

eller blade på kålen, og så legger du det opp som et låk, for melkesyregjering er en lufttett prosess. Så for å få i gang melkesyren, melkesyreproduserende bakterier, så må det være lufttett. Og for å forhindre at det kommer dumme bakterier inn og skaper mygg og dårlig smak, så

Og så legger du gjerne et... Da finner du et eller annet du har på kjøkkenet, enten det er et glas eller et eller annet som er tungt nok, som du kan legge opp og der igjen for å holde det bladet nede, og at den kålsaften hele tiden ligger over den kålen som skal fermenteres. Så du tar for eksempel et glass oppå, og så fyller det med vatten, eller setter en tung bok oppå, eller et eller annet. Så står det der i...

Kanskje i begynnelsen bare en uke, og etter hvert så blir det litt tøffere i smaksløkene. Så kan det stå i 14 dager. Forskning har vel indikert at for at du skal få ut

få tak i alle de bakteriene og godsakene i en surkål, så må du stå i 28 dager, men jeg tror det er bare en studie som det stemmer, eller ikke, det vet jeg ikke. Jeg tenker bare 5-6 dager er greit i starten, og så kan du etter hvert la det stå lenge. Åh, jeg synes det er så godt. Min bror lager verdens beste kimchi, og han vet at jeg ikke er så glad i å gjøre det her, så han bruker... Men det lukter jo også helt grusomt med kimchi i

i fermenteringsprosessen. Og det er jo en av de tilbakemeldingene jeg får oftest. Å, det lukter så forferdelig, kast deg det. Men kjære, du må ikke kaste det. Fordi når du har fermentert hvitløk og løk og alle sånn her, å, det lukter jo... Men det blir så godt! Det blir veldig godt. Tusen takk for alle disse oppskriftene, Gry. Jeg tror mange nå blir motiverte til å prøve en av de. Men Gry, i det siste så har du vært...

opptatt av dette med livskvalitet de siste årene når du snakket en del om det. Hvorfor er du så opptatt av det? Fordi at jeg tror vi er litt sånn vilfarende i vår kultur. Jeg tror vi har en veldig sånn hedonistisk, kanskje litt avansert ord, at vi har en veldig sånn fysisk

nytelsesorientert, seksualisert idé om hva glede og nytelse og livskvalitet er. Det er veldig knyttet opp imot det med nytelse, fysisk nytelse, materiell nytelse. Og det er naturlig for oss i vår kultur å tenke sånn om livskvalitet. Og vi blander det kanskje med det her med

med materiell velstand blander deg begrepet. At vi tror at livskvalitet handler om at hvis du får en ny bil, ny kone og hytte på fjellet, så får du livskvalitet. At vi tror at livskvaliteten handler om at der fremme, hvis vi bare der fremme får det og det, skaffer oss det og det, så får vi livskvalitet. Og da vil vi alltid gå glipp av

den livskvaliteten som kan oppstå her og nå, når vi lever, for det er nå vi lever, akkurat her og nå. Ikke der fremme, og også hvis den klarer å ikke knytte det livskvalitetsbegrepet opp til fysiske materielle ting, så blir du mye friere i din livsanskuelse, eller livsglede, livsnytelse da, tenker jeg. Og jeg vil nok

at det var noe som jeg ikke... Altså, jeg har jo vokst opp i denne kulturen, og jeg har jo både festet og drukket, og drukket og herjet nok rundt, og nytt nok cola og Pepsi Max og alkohol, og frest rundt i mange forskjellige senge, halma, da jeg var ung. Men det ga meg ingen livskvalitet. Så jeg tror at...

Jeg tror ikke vi får mer livskvalitet av å lære oss en ny seksstilling fra Dagbladet+. Jeg tror vi får livskvalitet hvis de stopper opp og sitter stille nok til å kjenne etter hvordan vi egentlig har det, og hva er det jeg egentlig kan være takknemlig for. Jeg takker jo for at jeg lever hver måned. Så jeg har jo også dette her med min læremester, alvorlig sykdom, har jo lært meg at livskvalitet handler om noe helt annet. Det handler om...

Her og nå. Det handler om å verdsette at jeg klarer å dra pusten ut din. At jeg faktisk kan gå på føtten min og opp trappen her til deg. At jeg kan nyte en kopp til at jeg er varm. At jeg har fire unger som lever. Tenk hvor heldig jeg er. Jeg har fire barn. Alle lever og har det bra akkurat nå. For en gave. Det er livskvalitetet.

Og det er på tross av at jeg har kreft, og sånnen min har hjertefeil, og systren min har kreft, og moren min har kreft. Det er et eldorado av alvorlig sykdom i min familie. Men jeg mener virkelig at jeg har et kjemperikt liv med masse livskvalitet. Men det er jo fordi at jeg ikke identifiserer meg med...

Jeg ser ikke på meg som et offer for livet mitt. Å, stakkars meg som har opplevd så mye forferdelig. Hvis du hekter deg på fortiden din, og minner banken din, og tenker at det er det som skal definere

hvordan du har det akkurat nå, da kan jeg plukke masse sorg og liv til så beven hvis jeg vil. Men det har også vært veldig masse bra i den mine banken. Og da er det liksom selektiv persepsjon. Hva velger du å dra opp av denne hatten? Jeg velger bare egentlig i den graden greie å være bevisst. For det handler jo om bevissthetstilstanden din. Hvor du er hen. Jeg velger egentlig bare å lukke litt den døra. Det som har vært.

uten å bli historieløs selvfølgelig, men ikke sitte og degge om fortida mi, og heller ikke tenke at hvis bare derfra, for jeg vet ikke om jeg lever i morgen, kanskje jeg krasjer på vei hjem igjen herifra. Jeg har ikke peiling. Dette er en meteor nedi oss herpå. Vi vet jo ingen verdens ting om det som skjer med. Så heller prøve å være litt sted i livet da, nå når vi er her. Det er livskvalitet for meg. Prøve å fange den takknemmeligheten og fange livet mitt her og nå.

Var det litt rart, kanskje? Det var så fint sagt. Det er så sant det du sier. Og jeg tror at hvis vi klarer å sitte stille med vårt... Sånn som jeg om dagen sa, det er en veldig vanskelig dag. Det var mange ting som skjedde. Og så får jeg lyst til. Jeg får lyst til å bare...

Gjør noe annet. Hør på en podcast, eller jobbe, eller fær på trening og hør på musikk. Men jeg er blitt bedre på, og når jeg kjenner at den der veldig vonde følelsen setter seg i brystet, at jeg bare setter meg ned og sitter med det. Og det er helt imot det jeg ønsker å gjøre. Men det gjør også at de sånn veldig vanskelige følelsene som vi alle har,

kommer til å gå gjennom, nå og da. De forblir ikke på samme måte. De går gjennom meg. Så jeg satt der, og så prøvde jeg å få kontakt med det. Og det er vanskelig å få kontakt med de vanskelige følelsene, for tankene dine prøver hele tiden å få deg ut av det. Ja, hele kulturen vår prøver å få oss ut av det. Vi skal bare klikke oss videre, eller kjøpe oss videre. Ja, nettopp. Men så sett det der, for nå har jeg gjort det i så mange år.

og bare kjenne det bølget opp i brystet hvor vondt det er og kjenne at tårene renner og når jeg sitter med det så er det akkurat som at det løsner også det blir ikke så farlig jeg sier alltid til guttene mine vi tåler å ha det vondt vi tåler å ha det vondt også

Og det å tåle å ha det vondt, tror jeg er en av de viktigste tingene vi kan lære barna våre og oss selv. Fordi at det gjør oss til oss å friere mennesker, for vi blir ikke så redd for å misslykkes, vi blir ikke så redd for at veldig vanskelige ting skal skje, for vi vet at vi tåler det.

Men da må man tørre å sitte stille med det. Og det er vanskelig. Det er kjempevanskelig. Og det har tatt meg mange, mange år, og jeg er ikke perfekt på det. Men det er jo fordi at du lever et liv. Ja, og det er mange ganger flyktøy. Ja, vi er jo bare mennesker, og vi lever et liv, og det består av positive og negative opplevelser. Og sånn er det bare, for oss alle. Og så er det jo å møte det, eller vel å ignorere,

ignorere det, men du vil jo møte deg selv i døra på et eller annet tidspunkt enten i form av fysisk eller psykisk uhelse, eller i form av dårlige relasjoner og det kan man jo oppleve på nytt og på nytt og det er det der perfeksjonsidealet vårt som vi har vi er veldig fort ute å dømme noen som misslykkes i det offentlige rom

enten er det du er tykk, du kan ikke snakke om sunnhet fordi du er overvektig og da passer ikke du til det jeg kan ikke snakke om helse fordi jeg har fått en kreftdiagnose så det er jo ok, se på deg da du har spist sunt i alle de årene og likevel fikk du kreft ha ha liksom vi har jo en sånn kultur og det er jo fordi vi har et perfeksjonsideal det er derfor alle damer på min alder går rundt om med innfylt leppe

leppe og strutt og stratt her og der. Alle ser jo at man driver og manipulerer på et eller annet, men det er jo fordi man er livredd for å bli gammel, eller livredd for døden, for vi har en kultur der vi skal være noe om det ungdommelige, og jeg er jo veldig glad for at ungdommen og barna våre er jo vårt håp. Men vi trenger ikke så ut som deg, men det er noen min oppfatning om det. Vi strever hele tiden etter å være et annet sted enn der vi faktisk er.

Jeg er bare så steikeglad for at jeg får lov å ha rinke. Det er jo bare fordi at jeg får lov å bli 50 år. Det er derfor jeg har rinke. Takk Gud, liksom, for det. Men akkurat det der med å være her og nå. Noe jeg har begynt med de siste årene er at jeg

ofte lukker øynene, og så spør jeg, where am I? Og så må jeg kjenne, åja, jeg er her. Så spør jeg, where am I? Here. What time is it? Now. Og da får jeg sentrert meg på ett halvt sekund. Og så går jeg videre. For at det er det å...

kunne være bevisst, det å kunne ta disse matvalgene som du er så lidenskapelig opptatt av å formidle om, det å ta gode helsevalg for seg selv, det å verne om de du er glad i, komme fra kun en plass, og det er bevissthet. Man må ta de bevisste valgene. Ja, og du må jo, hvis du har en far eller mor eller veninde som har gjort noe hårreisende, det har jo sikkert gjort sitt aller beste utifra det bevissthetsnivået de er på.

i det jeg utfører denne handlingen og når jeg selv går inn og inngjør en konflikt med mine kjære nære som jeg godt kunne ha latt være så er det jo fordi at jeg ikke har vært påskrudd eller bevisst nok der, jeg har ikke tatt det der mikrosekundet, jeg har vært midt inne i det narrativet og ikke klart å få den distansen til det bare blitt fanget av egoet mitt ikke sant, og det er vi jo alle hele tiden, det er ingen slar hver del jeg satt nettopp og hørte han godeste Eckart Tolle som har skrevet The Power of Now og alt dette her

han er jo en såkalt opplyst mann. Og han har jo nettopp fjernet en del av tarmen på grunn av kreft. Vi har en sånn idé om at

hvis du har skjønt så mye som har ekvatort, så kommer du til å være frisk og leve til du er 110 år. Vi har sånn vrangforestillinger om det da. Han snakket jo om, jeg vet ikke om jeg kommer inn på han da, men det var fordi at han er jo virkelig talspæret for å snakke om her og nå. Det var det han har snakket om i 40 år. 30 i alle fall nå.

Følte du at det var vanskelig å få kreftdiagnosen fordi at du er så opptatt av helse og du følte at du burde være frisk når du er så opptatt av det? Nei.

I min familie så har det vært veldig mye kreft. Jeg har vokst opp med sånn skrek-historie fra barndommen min, når jeg fortalte at mine oldemor og oldefar døde av magekreft begge to, og de kunne høyere smerteula derifra nabogående, for de låg å vreie seg i smerte og døde tidlig. Så jeg tror at jeg har prøvd, så lenge jeg kan huske, i alle fall ifra jeg var...

midt i 20 årene, så var jeg opptatt av å leve på et antikanserkosthold. Og så skjedde denne ironien da at det var det siste sykdommen jeg trodde jeg skulle få. Skjønner du? Og

Det er noe med der energien din og oppmerksomheten din går, der går alle energi også. Så jeg tror nok at jeg har vært litt i overkant opphengt i å ikke få kreft, hvis du skjønner. Brukt veldig mye, vært litt opphengt i det der. Vært redd for det, og vært veldig opptatt av at jeg eter nok brokkoli, jeg eter nok ditt, jeg eter nok datt. Litt tvangsmessig. Og det blir ikke du frisk av, å ha et tvangsmessig forhold til mat.

Det skaper stress, og stress tror jeg er en av mine Achillesheler. Den frykten som jeg hadde med meg for å få kreft i min fortid, altså i min oppvekst, og det stresset som jeg alltid har bært på. Jeg har veldig anlegg for å stresse, overtenke. For meg har yoga som verktøy vært gull for å håndtere og regulere meg selv.

det å be, det å ha i tru, ha gull for meg for å kunne regulere det der, sånn at jeg ikke tar av, og hjelpe meg å være her og nå, og hjelpe meg å kjenne på at det er noe jeg har livet. Og for meg var jo nesten, altså det å få kreft gjorde jo at jeg slutta å være så redd, for jeg var sånn bring it on, liksom, hva er det noe, hva er det du vil, hva er det jeg skal forstå her, liksom. Nå har du fått det du har vært redd for. Nå har jeg fått det jeg har vært mest redd for, å jobbe hardest for å slippe å få, og

ok, da sitter vi her da. Her og nå. Hva skjer da? Mer livskvalitet nå enn når jeg har drevet å ete masse brokkoli for å være livredd for å få kreft. Skjønner du? Så det blir litt sånn skjebnens ironi. Jeg vet ikke. Det er ikke morsomt med kreft, så jeg håper at jeg ikke fremstiller det som at det er flåsøter og er djupt tragisk og har en lille søster og en mor som også sliter med den samme

Med det samme problemet. Så det finnes det ikke morsomt, men det hindrer ikke oss i å ha masse fine møter og gode samtaler og masse latter. Åh, det virker jeg går sydd over hele meg. Det er veldig godt å høre deg snakke om vanskelige ting. For livet er jo vanskelig for veldig mange. Hvorfor kan ikke vi snakke om det? Hvorfor skal vi bare snakke om hva vi må gjøre for at alt skal bli bra?

Det er ikke sånn livet er. Men vi kan ha det veldig bra, mens vi har det veldig vanskelig også. Hva gjør du for å ha det bra i hverdagen? Søren Kirkegaard snakket om Guds bevegelsen og det å være i den. Og for meg er det veldig viktig for å klare å være til stede i livet mitt. Og det kan folk gjøre på mange forskjellige måter. Jeg kaller det for Gud, og andre kan kalle det for univers eller whatever.

Så en bønnende praksis for meg, og jeg våkner hver morgen og takker Gud for at jeg lever. Og hvis jeg ikke gjør det, så har jeg på en måte ikke sentrert meg om det som er essensielt. Skjønner du? Hvis jeg bare våkner her en dag, da får sove meg med sånn grusom ringeklokke, og jeg får sånn kjempehjertepulse, feuk ut, og på bad og ned, og sånn. Og så mister jeg meg selv, ikke sant? I det kaoset, på at det skulle rekke et eller annet. Men hvis jeg bare har det der

lille minutter der jeg skrur meg på og melder meg på å være i den guttsbevegelsen, så er jeg der. Så jeg er i kontakt med en kjerne som jeg må ha kontakt med for å være god mor, for å behandle mannen min med respekt og ikke slenge ut av meg etter andre drit, som jeg selvfølgelig også gjør. Så det er viktig for meg å sette av den tiden

Det trenger ikke å være i en time, det kan være ett minutt hvis det er livet mitt har muligheten til å gi meg. Hvis det kan sette meg ned og be Rosenkrantzen som tar 20 minutter, så er det gull. Det hjelper deg å være i kontakt med deg selv. Å Gud. Å Gud. Hvis du tenker yoga, så handler det opprinnelig om å komme i kontakt med ditt innerste, og samtidig være i kontakt med alt det. Ja.

Og ikke de fragmenterte, moderne, materielt orienterte greiene som vi gjør. Skal du være flink, så må du ha den utdannelsen, så må du ha det, og så må du ha ditt for å på en måte ha livskvalitet. For meg er livskvalitet å kjenne at jeg er her, at jeg har kontakt med det som er, og mitt innerste.

Og det er det allermest bønn til Gud som gir meg den følelsen av i langt større grad enn å sitte på yogamatta. Så for meg er det et nyttigere verktøy. For andre er det kanskje yogaen som er et nyttigere verktøy. Sånn har jeg endret meg over tid da. Så det gjør jeg. Og så er det jo selvfølgelig den kunnskapen jeg har om at hvis jeg ikke drikker kaffe etter klokka to, så vet jeg at jeg søver bedre.

Hvis jeg vet at jeg har på meg mine oransje briller fra klokka åtte, så vet jeg at jeg søver bedre. Hvis jeg vet at jeg lever på råvare og ikke smågott og ultraprosessert ferdigmat, så har tarmen min det mye bedre, og da får jeg mer energi. Så det handler jo om for meg livskvalitet å ta vare på meg selv, og ta vare på mine. Og jeg har aldri vært så god å ta vare på meg selv. Jeg har alltid vært flinkest å ta vare på andre. Så når Isak

ble alvorlig syk, og jeg begynte med maten for han, så så jeg at det forplantet seg til noe veldig positivt for oss. Det var også en veldig stor læring i at den kjærlighetshandlingen til han bar frykte på både meg og deg jeg er glad i. Og det synes jeg også er veldig viktig å formidle her. Vi gjør veldig mye for oss selv, og for oss selv, og for oss selv, for å på en måte degge med våre ego. Jeg tror at veldig mange av oss har veldig godt av oss.

komme oss ut av oss selv. Jeg tror ofte vi er snillere med oss selv hvis vi også er snill med andre. Kom oss litt ut av vår egen navle. Det tror jeg er viktig. Jeg tror at det er så mye god helse i det. Å være til hjelp for andre. Og det at du gir til andre gir jo også deg. Men det er jo selvfølgelig nyanser der at man ikke bare hjelper alle andre og ikke

å ikke hjelpe seg selv, for det er en grense der. Men jeg tenkte på det i morges, når jeg var på treningssenteret, så hjelpet jeg en jente med noe på senteret, og så kjente jeg bare på så utrolig god følelse jeg får når jeg får hjelpe andre. Det gir meg så utrolig mye. Det er fordi vi kom på jord for å være her for hverandre, ikke for å sitte alene og...

Å få muskler alene. Og jeg tror vi blir veldig ensom i det. Vi blir så ensom hvis vi ikke klarer å se ut og se hva er det alle, hva er det de rundt meg trenger. Eller bare han som sitter i kassa på Kiwi som er der hver dag når du handler. Hvis du sier noe fint til han. Eller i det minste gidder å møte blikket hans og gi han et bitt lite smil. Ja, det har så stor betydning for deg selv også. Og jeg

Tror at ved å bli mer bevisst, ta de der to minutteren, bare kjenne at ok, jeg er her og nå, så gjør det også at du klarer å se andre.

Men da må man også klare å sitte med seg selv, og det der har jeg vært kjempe... Jeg måtte lese fem bøker før jeg klarte å sitte med meg selv i ro i bare to minutter. For jeg synes det var så vanskelig og smertefullt, og jeg ble så... Jeg fikk mark i hele meg. Jeg måtte bare komme ut av den stolen. Men jeg tror det er så mye livskvalitet i det også, å bare klare...

klar å sitte, og du sitter med deg selv i bønnen din, ikke sant? For andre er det å være ute i naturen, for andre er det å være der for bestemoren sin, ikke sant? Vi har forskjellige måter til å finne den der indre roen, men det å oppsøke det, vi må oppsøke det for at vi

Vi lever i et samfunn der man får ikke tid til det hvis man ikke oppsøker det. Bevisst. Nei, du blir i hvert fall ulykkelig og kjenner på mye mindre livskvalitet hvis ikke du gjør det. For du må ikke gjøre det, men da velger du et liv der du kjenner på langt mindre livskvalitet enn om du...

bevisst sette av tida til å koble det på. Du har fått en diagnose, kreft, som du har gått gjennom behandling for. Du er kreftfri. Nei. Du er ikke kreftfri. Nei.

Det er ikke jeg. Og det må jeg leve med. Hvordan lever du med det? Jeg lever med det ved å jobbe med det beste av det beste. Det tar mye av min tid å følge protokollet og hele tiden oppdatere deg, ta nye blodprøver. Jeg jobber mye med Fedan Lindberg, han har hjulpet meg veldig masse i disse årene.

Det gjør at jeg må være veldig mye mer bevisst på kostholdet mitt, men da blir det bare en slik beslutning du tar, ikke sant? Det er sånn jeg velger å leve livet mitt nå, for det gir meg mest mulig livskvalitet, og har jeg mest mulig stabil energi, og holder meg friskast mulig. Ja.

Det beste for meg er nok å henge meg til at jeg trenger en tru for å kunne, det tror jeg kanskje er det mest helbredende for meg i livet mitt. Det å innsjå at jeg trenger noe som er større enn bare meg selv og protokollene mine også, hvis du skjønner. Og kosttilskuddet mine og den der perfekte maten. Vil du si at du har god livskvaliteten uten tross før alt du har gått i? Jeg har aldri hatt bedre livskvalitet.

Det er sterkt. Det er skikkelig sterkt gri. Jeg kan da bli veldig rørt. Så jeg tror at vi må omdefinere hva et godt liv er. Fordi hvis det et godt liv skal være, selvfølgelig er det beste å fravære sykdom, fravære psykisk og fysisk sykdom. Selvfølgelig er det bedre enn å være syk. Selvfølgelig er det det. Men når livet er sånn som det er,

Så må du ingenting, men jeg tror ikke jeg har hatt det så bra jeg som nå. 50 år! Jeg jobber med det jeg synes er det viktigste å gjøre. Jeg har muligheten til å gjøre det jeg synes er viktig. Jeg har materiell velstand nok til å slippe å være god og mett og ete god mat og sove trygt og ikke ha krig. Ikke sant? Det er

Men jeg har det veldig, veldig fint. Dette blir rørt, jeg. Jeg synes det var veldig, veldig fint å snakke med deg, Gry. Det er mye kloke ord her, mange kloke ord. Så tusen takk for at du kom helt dit til Fornebu og delte tankene dine og kunnskapen din. Jeg har et siste spørsmål som jeg har stilt mange av mine littere. Og du har kanskje tenkt på det, men...

Hvis du fikk beskjed om at du måtte reise fra denne jorda i dag, men så fikk du lov å viske i øret til alle mennesker på denne jorda tre ting. Hva ville det vært? Oi, tre ting? Ja, eller råd, eller sitat, eller noe du skulle ønske at alle hadde med seg.

Jeg har ikke forberedt meg på dette her. Er det sånn du spør alle om? Neida, det er det nå. Nei, det første som kom når du sa det, det var å ta vare på hverandre. Det hadde jo kviskere da, ta vare på hverandre. Hvis alle tar vare på hverandre, så blir det bra. Og så tror jeg det er veldig viktig at vi må ta vare på jorda, dyra og naturen. Og tenke litt mer sånn...

generasjonsperspektiv. For nå bruker vi opp ting og lever veldig rart. Så jeg tror nok jeg hadde bedt om å ta vare på dyrene og naturen. Hva det siste skulle vært da? Forstå at det ikke er bare du og deg selv. Kobbel deg på Guds bevegelsen. Be, så skal du opp.

Så skal du få. Tusen takk for at du ble med. Hvor kom du inn og lyttet deg nå da? Jeg har en podcast, der du også har vært gjest. Den heter Gryamme podcast. Og så har jeg en heimeside som heter gryamme.no.

Og der finner du jo nettbutikken min, og børste først i blogginnlegg av større eller mindre kvalitet, for det er jo, jeg tror, over 500 blogginnlegg, så det står sikkert mye røft der som jeg ikke husker. Jeg blogger ikke så mye lenger, jeg blogger mye før. Bøkene mine finner du der.

Du finner alt på gryhammer.no. Sentrert der. Så er det vel på Instagram også som heter Gryhammer, og på Facebook som Gryhammer. Og så har jeg et kjempekjekk side for deg som vil lære seg mer om kraft og fermentering. På Facebook som heter Fermentering og kraft med Gryhammer. Jeg tror det er over 20 000 der på den gruppen. Så der er det jo et nettverk av folk som også kan hjelpe hverandre. Jeg klarer ikke å hjelpe 20 000, men

den er en veldig fin gruppe som også slår jeg ned på når folk blir for opptatt av å fortelle andre hvordan jeg skal gjøre ting perfekt, for det perfekt finnes det ikke. Du må pelle med deg just. Ja,

Tusen takk, Gry. Og til deg så litt da, hvis du føler at denne episoden har til nytte delt denne sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og meg når dere på doktorannettet dragland rundt omkring. Og med det så sier vi tusen takk for i dag. Tusen takk til deg som abonnerer, så gjør du det mulig for meg å lage denne podcasten. Og så ønsker vi dere en kjempefin dag. Ha det godt!