#215. Hvordan økonomi påvirker helsen vår og hvordan vi kan få økonomisk trygghet. Med forbrukerøkonom Silje Sandmæl
Podkasten "Leger om livet" diskuterer hvordan økonomi påvirker helsen. Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer sammenhengen mellom økonomisk utrygghet og fysiske/psykiske helseplager. De diskuterer strategier for å forbedre økonomisk trygghet, inkludert åpenhet, bruk av støtteordninger, og å få oversikt over egne utgifter.
03:15
Økonomisk stress påvirker helse og hverdag, men åpenhet og støtte i samfunnet kan skape trygghet og redusere skam.
10:42
Mangel på økonomisk utdanning fører til alvorlige helse- og livskvalitetsproblemer for både voksne og barn.
14:15
Talen fokuserer på viktigheten av økonomisk forståelse hos unge, og hvordan tidlig læring om penger kan forberede dem på voksenlivet.
23:29
Kvinner tar mer ansvar for økonomi, men menn opplever ofte større økonomisk stress, med høyere risiko for utbrenthet og selvmord.
28:58
Sosialt press og økonomiske bekymringer hindrer familier i å la barna delta i fritidsaktiviteter, til tross for tilgjengelige støtteordninger.
Transkript
Nevnt i episoden
Økonomisk utrygghet
Et sentralt tema; forbindes med dårligere søvn, økt sykefravær, livsstilssykdommer og mental helse.
Silje Sandmæl
Forbrukerøkonom, ekspert på økonomisk trygghet, og gjest i podkasten.
Leger om livet
Tittel på podkasten hvor intervjuet finner sted.
Betalingsproblemer
Diskutert som et tabubelagt tema med negative konsekvenser for helsen.
Stress
Økonomisk stress forbindes med utbrenthet og fysiske/psykiske helseproblemer.
NAV
Nevnes som en ressurs for å få hjelp med økonomiske problemer.
Høntstudien
Helsesundersøkelse fra Trøndelag, viser sammenheng mellom økonomi og helse.
Sunnøkonomi
Silje Sandmæls podcast, nevnt som ressurs for økonomiske tips.
Forbrukslån
Diskutert som en årsak til økonomiske problemer, spesielt blant unge.
Kjøpress
Nevnes som en faktor som bidrar til overforbruk og økonomiske problemer.
Anette Dragland
Utdannet lege og vert for podkasten "Leger om livet".
Hele deg
Anette Draglands bok om sammenhengen mellom kropp og sinn.
Facebook
Nevnt som et eksempel på et sted hvor folk søker hjelp.
Luksusfellen
TV-program nevnt i konteksten av å skape skam rundt dårlig økonomi.
Instagram
Sosial medieplattform hvor Silje Sandmæl deler tips og svarer på spørsmål.
Snap
Sosial medieplattform hvor Silje Sandmæl deler tips og svarer på spørsmål.
Skattekortet
Verktøy for å styre skattebetalingen, bør sjekkes regelmessig.
Samboerkontrakt
Anbefales for å sikre økonomisk trygghet i et parforhold.
Testament
Anbefales for å sikre økonomisk trygghet for arvinger.
Livsforsikring
Nevnes som en måte å sikre økonomisk trygghet for familien.
Gratis fritidsaktiviteter
Støtteordning nevnt som hjelp for familier med lav inntekt.
Bua
Ressurs for å låne utstyr til fritidsaktiviteter.
Sukkertollostiftelsen
Stiftelse som gir økonomisk støtte til familier.
Step by Step stiftelsen
Stiftelse som gir økonomisk støtte til familier.
Deltakere
Host
Anette Dragland
Guest
Silje Sandmæl
Poeng
Halvparten av den norske befolkningen er bekymret for egen økonomi.
Et alarmerende tall som understreker viktigheten av å snakke om økonomi og tilgjengeliggjøre kunnskap om god pengehåndtering.
Økonomisk stress påvirker kroppen på samme måte som stress fra jobb.
Dette understreker at økonomiske bekymringer har reelle fysiske konsekvenser.
Bare tanken på en ubetalt regning kan føre til at IQ-en din dropper 13 poeng.
Illustrerer hvor stor innvirkning økonomisk usikkerhet har på kognitiv funksjon.
Vi trenger tiltak i skolen som dreier seg om privatøkonomi.
Silje Sandmel etterlyser mer undervisning om økonomi i skolen for å forebygge økonomiske problemer hos unge.
Det finnes mange støtteordninger i Norge som ikke alle er klar over.
Viktig å spre kunnskap om eksisterende støtteordninger for å hjelpe de som sliter økonomisk.
Å bruke egne penger gjør deg mer bevisst rundt arbeid og utgifter.
Tips for å lære barn og unge om verdien av penger.
Påstander
Menn føler mye mer på skam rundt økonomiske problemer enn kvinner.
Basert på Silje Sandmels erfaring, men krever ytterligere forskning.
Økonomiske vansker er assosiert med dårligere søvnkvalitet, økt sykefravær og høyere risiko for livsstilssykdommer.
Dette er støttet av forskning fra Trøndelagsfylket.
Det er altfor lett å få forbrukslån i Norge, spesielt for unge.
Silje Sandmel mener dette er et alvorlig problem som bidrar til økonomiske problemer.
Mange nordmenn betaler for mye for forsikringer og boliglån.
Silje Sandmel oppfordrer til å forhandle ned priser og sammenligne tilbud.
Lignende
Laster
Hei og hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland og jeg er utdannet lege. Før vi går i gang så vil jeg bare nevne en ting. For noen år siden så begynte jeg å skrive ned det jeg selv hadde letet etter i årevis. Ikke fordi at jeg nødvendigvis hadde alle svarene, men fordi jeg hadde mange av spørsmålene. For hvordan henger kroppen og sinnet egentlig sammen? Hvorfor blir vi sliten, syke, urolig? Og hva kan vi gjøre med det? Hva betyr det å hele, egentlig?
Det ble til slutt en bok. Den heter Hele deg. Og det er ikke en bok med pekefingre eller fasit, det er heller en bok som inviterer deg til å forstå deg selv litt bedre. Kroppen din, nervesystemet ditt, tankene dine. Og kanskje stille en spørsmål du ikke har stilt før. Hvis du underskjer deg på hvordan kroppen og sinnet ditt er tenkt sammen, og hva du faktisk kan gjøre for å få det bedre, så tror jeg du vil finne noe viktig i denne boka.
Du finner hele deg hos nordlig.no eller i hvordan som helst bokkanal. Link i episodeinfo er det også. Og med det, så setter vi over.
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, er utdannet lege, og er laget av denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag har jeg Osilje Sonmel. Hun er en av Norges mest profilerte økonomer, og er kjent for å formidle økonomi på en enkel og engasjerende måte. Hun har bakgrunn som forbrukerekonom, forfatter,
kjøperefter, foredragsholder og jobber i dag som uavhengig rådgiver. Er det det man kan si, Silje? Uavhengig rådgiver? Ja. Kjært barn av mange navn. Du har jo et stert engasjement for å hjelpe folk å ta gode valg i egen økonomi. Hvorfor det? Ja, hvorfor det? Det har jeg egentlig ikke reflektert så mye over. Helt til jeg hadde en podcastepisode med moren min,
Hvor vi egentlig begynte å snakke om barndommen min, og hvorfor jeg egentlig er så opptatt av at penger handler mye om livskvalitet. Fordi ofte så tenker man at ja, men de som har mye penger er de som er lykkelig. Men selv er jeg jo vokst opp med veldig lite. Men har hatt en helt fantastisk barndom, har ikke savnet noe.
Så jeg tror nok at i dagens samfunn hvor vi sammenligner oss større med andre, og vi ser på det der å ha betalingsproblemer er skamfullt, og det å ha penger, da skal man liksom være lykkelig. Og da prøver jeg å formidle at det er ikke det som er nøkkelen. Det handler om så mye mer. Så jeg føler at jeg kan være en stemme som gjør at folk får det bedre.
selv om de har lite. At man får en trygghet rundt økonomien, selv om man ikke har så mye. Ja, for det handler om det å være åpen, det handler om at vi skal slutte å dømme hverandre, det handler om at vi kan få det veldig bra med menighet,
Mer lite, men selvfølgelig blir man jo veldig bekymret hvis man ikke klarer å betale en regning. Så det sitter jo i deg. Men samtidig så er vi i Norge et veldig raust og varmt samfunn som liker å hjelpe.
Som en gang noen for eksempel på Facebook legger ut at «Vet du hva, jeg trenger noen klær til datteren min eller sønnen min», så er det jo ingen som tenker at «Å nei, det var skikkelig teit». De fleste tømmer jo skapene sine og sender i hver klær. Så det er...
Vi er veldig overtenkende på hva andre tenker. Det er veldig mye skam rundt at de har penger, og egen økonomi. Jeg merker det på legekontoret, at det er et tema som er tabubelagt for mange. Hvorfor er det det?
Jo, fordi veldig ofte så sitter vi kanskje rundt lunsjbordet, og så har man sett en episode av Luksesveggelen, og så sier man «Du, så du på den episoden i går, eller? Er det mulig å være så tjukk i hodet?»
Og hva har du gjort da? Jo, da har du skapt ringvirkninger av skam. For det er klart at ingen ved det lunsjeporet kommer til å si at hei du, jeg har betalingsproblemer. Så det er veldig mye med hvordan vi prater om det å ha dårlig økonomi. Og så er det i Norge, det er halvparten som bekymrer seg, men så har du en halvpart
som har det veldig bra, og de har kanskje ikke den forståelsen for de som ikke har så mye, fordi de syns ikke så godt, de sier ikke fra.
Jeg googlet deg i går, Silje. Du har jo drevet med veldig mye forskjellig, og har jo vært en veldig viktig stemme for dette temaet i mange, mange år. Og du skriver på hjemmesiden at halvparten av den norske befolkningen er bekymret for egen økonomi, og langt flere enn før sliter økonomisk. Hva gjør det med oss?
Det gjør jo veldig mye, både fysisk og psykisk. Fordi det ene er, som vi var inne på, at vi kan føle på skam, og det andre er at
Jeg forstod jo ikke, når jeg begynte å jobbe med de som har bekymringer og betalingsproblemer, hvordan det faktisk påvirker kroppen helt til jeg ble utbrent selv. Fordi at om du blir utbrent på grunn av stressjobb, som jeg ble, eller om det er økonomisk stress, det er ikke noe skilde der. Kroppen reagerer på veldig lik måte. Du orker ikke å stå på morgenen. Det er ganske mørkt.
og tiltaks jeg kunne jo komme til folk hvorfor er det ikke åpne alle regningene det ligger 200 uåpne brev her og det handler jo om flere ting at ikke du vil feise problemet for da ser du det svart på hvitt men det handler også om at man ikke man blir rett og slett utbremt kroppen kollapser og man klarer ikke
Man blir overveldet. Det blir for mye å forholde seg til. Når jeg ble utbrent, så er det som om hele systemet bare kjøtter ned. Du klarer jo ikke å forhandle seg frem til en avtale med kreditorer eller kreditorer.
det offentlige, så skal vi liksom, altså det er helt sinnssykt hvor mange dører du må åpne, og hvor mange dører du får slinkt i trynet. Altså du må til og med, du må skrive ut ting. Hvem er det som er en printer i deg? For du er jo gjerne syk, så du jobber jo ikke. Om du er sykemeldt, eller om du har blitt uført, så har du jo ikke en printer. Og allerede der, så stopper
hele prosessen, for da må du faktisk få tak i en printer. Så det er litt sånn språket er vanskelig. Det er vanskelig og du må være frisk når du er syk, hvis du skjønner. Jeg har jo
I jobben min har jeg sett mange som sliter økonomisk, og hvor mye det går utover helsa vår. En helseinnersøkelse fra Trøndelag, høntstudien, har vist at økonomiske vansker er associert med dårligere søvnkvalitet. Det kan man på en måte forstå, men det er også associert med økt sykefravær, høyere
risiko for livsstilssykdommer. Vi vet det påvirker HPA-aksen, som er på en måte kroppens stressresponssystem. Når man går med forhøyet stressrespons i for lang tid, så vet man at det også fører til økt betennelse i kroppen. Det kan føre til økt risiko for alt mulig av sykdommer. Økonomi henger jo veldig sterkt sammen med helsa vår. Jeg har fått ut
utrolig mange spørsmål om jeg kan ha en episode om økonomi. Og det var jeg som skrev til meg ganske frustrert. Jeg sa til henne, hun sa, jeg ser at du har hatt
Over 50 episoder der stress har vært et tema. Ikke en eneste av de episoderne hadde du om økonomi. Og tror du ikke mange som har stress har økonomiske problemer? Så jeg bare la meg helt langt. Jeg ble helt enig i det jeg burde ha hatt om for lenge siden. Jeg skal få tak i noen. Nå fikk jeg den beste. Silje, du sitter her. Men der ser du hvor...
Det er så lite snakk om det. Det er så lite på radaren til folk. Eller det blir feil å si, for vi tenker alle på økonomi. Det er ikke noen som ikke tenker på økonomi. For vi alle har et bolig vi skal bo i, om vi leier eller om vi har kjøpt. Mange av oss har barn vi skal følge opp. Økonomi er jo noe vi tenker på oss.
Men at det påvirket helsevarets i så stor grad, har det vært veldig lite snakk om. Men det gjør det jo i aller høyeste grad, og det er jo derfor jeg nå har begynt for meg selv å jobbe med økonomisk helse. For nettopp, og det er jo ikke en diagnose,
Men når du for eksempel blir sykemeldt av sykefraver i Norge, det er jo et av de høyeste i hele verden. Samtidig bor vi i et av verdens rikeste land. Så vi er litt sånn...
Vi er den befolkningen som også da blir mest påvirket av den økonomiske situasjonen. For du ser nå etter korona hvor vi har fått dårligere råd, så burde vi for eksempel ha brukt mindre penger, men det gjør vi ikke. Vi tar opp forbrukslån, inkassohjelden øker, og grunnen til det, og i hvert fall som mange unge sier det, er jo fordi at kjøppresset er så høyt. For det er fortsatt mange som har mye penger,
og man har ikke lyst til å skille seg ut. Så derfor blir man med på den ferien, selv om man ikke har råd. Man kjøper de klærne, selv om man ikke har penger til det. Og så baller det på seg helt i den dagen hvor du ikke evner å betale for deg. Og da viser jo, du sier det går utover søvnen, det er jo gjort en liten forskningsstudie på det, hvor at bare tanken, altså du har ikke en ubetalt regning,
Bare tanken på at du har det gjør at IQ-en din dropper 13 poeng, pluss at det tilsvarer en natt søvn. Så du kan jo tenke deg at når du først er i betalingshelvete, så får du ikke sove.
Og da går det utover muskel, skelettplager. Altså jeg har jo hjulpet folk som har gått fra nesten å være sengeliggende, fordi de har hatt så vondt i kroppen, til at de nå løper flere mil. Så det er jo litt sånn, det henger sammen. Det er det ingen tvil om. Ja, og så det er ikke bare oss voksne heller. En stor rapport fra Norge viste at barn som vokste opp i familier med vedvarend slav inntekt,
har økt risiko for helseproblemer. Ikke bare psykiske, men også fysiske helseplager. De hadde høyere skolefravær, lavere selvfølelse og høyere forekomst av overvekt. Så dette påvirker jo også barna. Ja, absolutt. Det går jo nedover i generasjoner.
Så det er jo derfor jeg nesten river av meg håret ved at vi ikke har tiltak i skolen som dreier seg om privatøkonomi. Ja, vi har det litt på timplanen, men det er overhovedet ikke nok. Så det å kunne hjelpe de unge med å klare å håndtere sin egen økonomi, gjøre det som er best mulig,
for seg og sine penger, det er det jo ingen tvil om. Det vil jo hjelpe folk å komme ut av den sirkelen som gjerne fortsetter og fortsetter og fortsetter når det kommer til fattigdom. Og så vil det jo hjelpe den gruppe
som er dessverre i manglende impulskontrollgruppen, som da bruker over evne, fordi de enten ønsker å følge med, altså kjøpepresset blir for stort, de har ikke lært å håndtere impulskontrollmuskelen sin, og faktisk si nei. Og så har du da den siste gruppen, hvor uforutsette ting bare skjer.
Og så vet man ikke hva man burde ha gjort i forkant. Man lærer av smeller. Og det er det jeg blir fryktelig lei meg når folk kommer bort til meg og sier sånn, men Silje, jeg skulle bare visst. Fordi det har så enorme konsekvenser. Hvis det er samlivsbrud da, for eksempel, og du ikke har sikret deg, og så plutselig har
går du ut av det med null og skal komme deg inn på boligmarkedet eller, altså det er en smell som kunne vært unngått da, hvis man hadde hatt dette på skolen og lært om alt som dreier seg om privatekonomi og da får jeg veldig lyst til å spørre deg hvis du hadde hatt en ungdom hvis du hadde hatt tilgang til alle ungdommene i Norge og fikk lov til å lære dem noe, hva ville vært det første du hadde lært dem?
Det er jo så mye. Men jeg var jo også i en ungdomsskole her for ikke så lenge siden på Bekkestua. Og det er klart at jeg sitter jo egentlig, da hadde jeg to timer. Jeg skulle jo gjerne hatt to måneder, i hvert fall. Men jeg sitter og toucher inne på veldig mye. Og prøver, altså du må jo tenke også når du er ung, så klarer ikke de å huske alt jeg har sagt på disse to timene.
og det er ikke meningen at jeg skal skremme de, men jeg prøver egentlig å skremme livskiten ut av de, for å nettopp si, dette skjer hvis du ikke betaler studielånet ditt når rentene begynner å løpe. Dette skjer hvis dere nå, når dere bor hjemme, ikke begynner å spare. Fordi det er så mange unge nå som sier at hvis de bare hadde fått en regning på 20 000 kroner, så hadde de ikke klart det.
Og da er det, hva er neste utvei? Jo, forbruksmann, eller kreditkort. Så det der å ha den bufferen, og når du spør de hvor mye bruker dere på for eksempel i kantina i løpet av et år, så er det langt mer enn 20 000 kroner.
Så det handler jo litt om at de vet ikke hva som møter dem når de flytter hjemmefra, for da har de jo ikke sjans til å spare noen ting. Da er det regninger, og du har liksom ikke råd til å bruke penger på deg selv, som du kanskje var vant til å gjøre når du bodde hjemme. Så for dem er det jo en enorm, plutselig en helt ny verden som de må forholde seg til, som de ikke vet noen ting om. De har jo aldri betalt en strømregning.
De vet ikke. De fortsetter kanskje å ha binduer og ovnen på øynene. Så skal de plutselig begynne å betale skatt. Nei, vi kaster dem ut i ulvene. Vi vil ikke lære dem opp.
Hvordan lærte dine barn om penger? Nei, de... Stakkars barn, nei, det var du. Vi har jo valgt å være veldig åpne om hva ting koster. Jeg startet jo veldig tidlig å ta de med butikken og lære de opp i form av at jeg ga de oppgaver. For det verste jeg vet er mas, mener jeg.
Og ved å gi de oppgaver så unngår du faktisk det. Det er litt sånn, jeg har jo tre barn, så det kunne være å ha en konkurranse. Nå henter du fem epler, du fem apelsiner og du to bananer. Og så må dere se på prisen, den lille prisen, kiloprisen. For det er der du ser hva som er billigst da.
Og det er jo ikke bare det at man skal kjøpe det som er billigst, det er jo viktig med økologisk og ingredienser og generelt hva du er opptatt av. Men det handler jo om å lære de opp i hva er det som er verdt å bruke penger på. For det er klart at de kunne mase om, ja, men jeg vil ha det bladet. Ok, men hvor mange epler får du for det bladet da? Så det er jo litt sånn,
Ja, vi er jo en familie som kanskje bruker alt vi har til det slites helt ut, og så kan vi jo da kjøpe brukt. De er flinke til å selge ting. De har jo liksom skjønt at her gjelder det å få mest mulig ut av pengene. Det har du lært deg opp i.
Ja, og så er jeg opptatt av at de skal bruke egne penger. Det er klart at i dag har jeg jo med datteren min i studio. Ja, det er så hyggelig. Og vi skal ut på shopping, og det skal hun selvfølgelig betale for selv. Men hvis vi skal på sommerferie, eller om det er 17. mai, eller hva som helst,
så er jeg veldig sånn, jeg orker ikke mas. Så da er det sånn, da har de jobbet noe på forhånd, og så handler det om at de må bruke egne penger. Og da blir det ikke mas, og så er det jo noe med at de veier litt ting opp mot hverandre, de trener opp den impulskontrollmuskelen, fordi at å bruke andres penger er veldig, veldig lett. Å bruke egne penger, da reflekterer du...
litt mer. Men tror du det er vanskelig for ungdommen nå, siden vi ikke bruker fysiske penger, men at alt er inne på en konto, det er jo så svevende. Ja, det er veldig svevende, men det er jo når du da vet at jeg har jobbet og gjort dette og tjent 400 kroner, og så skal disse 400 kroner, de skal rekke.
i to uker når vi skal på sommerferie, og hva er det jeg kan bruke de 400 kroner til, og kanskje jeg faktisk har lyst til å spare 50 kroner av dem, fordi jeg ønsker meg noe annet, da får du mye mer bevissthet rundt arbeid og utgifter. Så det er jo sånn i verden at det er ingenting som er gratis, du må jobbe for det før du kan bruke det.
Det tror jeg kanskje var det viktigste for meg, at jeg fikk forståelse for det, var at jeg begynte å jobbe veldig tidlig. Begynte å gå med aviser. Min venninne Ida hadde faren drevet en avis på Sortland. Og så gikk vi rundt med avisene. Og det er sånn klassisk. Men der, da skjønte jeg liksom hvor mange timer jeg må jobbe for å få råd til den der Miss 60-buksa som jeg hadde ønsket meg da. Og det var mange, mange timer. Og da ble det så...
Å, det å få den buksa der etter alt det sliter, da får man en helt annen forståelse for det. Så jeg tror også det å, jeg håper i hvert fall at jeg klarer å sette guttene mine i jobb tidlig.
Ja, ja, det er bare, de kan plukke brun snegler i hagen. Ja, ja, ja, nettopp. Ikke sant? Ja, ja, alt kan gjøres. Ja, ja, ja. Når vi er inne på barn og ungdom, hva tror du om ukelønn og sånne ting?
Ja, det avhenger veldig av barna, rett og slett. Om de trenger, fordi at de roper om alt mulig, eller om de er bevisste. Så jeg har gjort det med alle mine barn, og hatt ukbenger. Men når de nådde en viss, de har jobbet også, nå har jeg store barn, vet du. Så de begynte jo å jobbe tidlig.
Og det var jo som han ene jobbet som håndballtrener, han andre jobber i sykkelbutikk.
og Celia hun driver opp å plukke brunnsneider men er litt ung så du kan enten velge å gi faste lompenger som jeg gjorde en periode med alle barna altså nå er det på en måte greit og du skal ikke få betaling for alt du gjør heller så det er også en sånn grense at du begynner sånn ja, men hvis jeg lager middag i dag så skal jeg ha penger for det nei, det skal du ikke
Så det, nå er det, ja, jeg stoppet vel med det når de var sånn 12-13.
Da begynte det å tjene sine egne penger? Ja, da gjorde de andre ting som ikke var på ukentlig basis. For jeg merket på ett punkt, særlig sånn tenåring, at det kunne bli mer mas. Fordi det ble mye lekser, det var mye treninger. Og da ble det til at, ok, men har du ikke vasket badet? Så ble det mye mer mas enn...
Ja, pluss at når du har, jeg husker jo selv på den alderen, hvor jeg hadde ekstremt mye å gjøre, så skulle jeg i tillegg gjøre sånne ting. Det ble litt mye, rett og slett.
Så da får de heller andre oppgaver, som jeg da ville betalt for. Så det er jo en grunn til at han begynte i sykkelbutikk. Han var jo veldig god til å fikse sykler, for det var jo hans oppgave. Ja! Ja, for det er jo det man ønsker. Man ønsker å gi barna sine og barnebarna sine en forståelse av hvor mange timer man må jobbe for å få råd til den buksa der, eller til den dataen. Og
Det kan jeg synes er vanskelig å gi, men guttene mine er ikke så store enn da de er fem og ti år, men gi dem en forståelse av det, for alt er inne på en konto som de har fått fra i bursdager. Det er ikke noe av den ti-kroningen som jeg husker jeg sparte og var så fornøyd med da jeg fikk 50 kroner som bestemor når jeg var på sommerferie. Det blir en litt annen måte å få forståelse for penger på, kanskje.
Ja, men likevel så vet du jo da hvis du får 50 kroner på 17. mai, altså på konto da, så vet du jo da også at du kan få kjøpt sånn og sånn og sånn. Og så hvis du henter til klokken tre, så får du det på halvpris. Ok, men det er mange spørsmål til deg, Silje, fordi jeg har fått mange, mange spørsmål fra lytter da. Først og fremst, ser du noen forskjell på hvordan
kvinner og menn håndterer sin økonomi og håndterer økonomisk stress? Ja, det er et veldig godt spørsmål, for det er absolutt stor forskjell på kvinner
på kvinner og menn når det kommer til håndtering av økonomi. Det er mer i dag at kvinner tar ansvar. Nå har jo de siste 5-6 årene har jo kvinner virkelig kommet inn for eksempel på fondsparing og sparer jo der. Vi tok til og med igjen gutta på ikke hvor mye vi hadde i fondsmarkedet, men antall som startet å spare. Så der har vi vært medlemmer
rå, og vi er jo flinkere til å spare i aksjemarkedet enn gutter når det kommer til avkastning i urolige perioder, fordi vi velger å bli i båten når det svinger som verst, mens menn er litt sånn at de skal ta i med markedet og sånn, og det taper de penger på. Så der er vi, vi er nok roligere, og kanskje ikke så stresset
Så jeg har ikke lest noe forskning eller sett noen spesifikke tall når det kommer til økonomisk stress, men hvis jeg skal tenke på min erfaring i 25 år i bransjen, så vil jeg jo si at menn føler mye mer på skam og ser på selvmordstall,
så ser vi også at det er i mye større grad menn. Og så vet vi jo av svenske og finske studier at i Sverige for eksempel så er det jo en av fem som har betalingsproblemer som har tenkt på å ta sitt eget liv. Så vi vet at det henger tett sammen. Og hvis det er først noen som har blitt rammet virkelig av økonomisk spillegjeld
hva som helst, så er det mye mer sannsynlig at en mann tar livet sitt enn en kvinne.
Så det er, ja, jeg vet ikke om det er fordi at menn føler fortsatt på kanskje et forsørgeransvar. Det er ikke så, det er en del år siden jeg gjorde en undersøkelse på det, men da var det veldig mange menn som følte fortsatt på, selv om ikke det er sånn i dag. Kvinner og menn er jo i arbeid begge to, men de føler fortsatt på et forsørgeransvar. Åh, det er så ingrainede i det.
i det? Ja, det ligger nok litt sånn i genene at man skal ta vare på familien og ha det ansvaret. Så hvis først det begynner å velte, så og jeg vet jo også om veldig mange menn, fordi jeg får mange meldinger, det gjør jeg jo på Instagram og Snap, og der er det veldig mange menn som har blitt blant annet utbrent på grunn av økonomisk stress.
Så det er mens vi kvinner kan bli utbrent på grunn av vi har så mange roller, og vi føler liksom å tilfredsstille alt og alle, så vil jeg nok tenke at menn får heller økonomien som en sånn hodepinne enn vi kvinner som har veldig mye annet vi tenker på. Så det er
det er oftere en bekymring hos menn. Men jeg vet jo at det er veldig mange kvinner også som bekymrer seg for økonomien. Ja, men jeg...
Men igjen, det er ikke noe forskning på dette her, som jeg vet om. Men hvis man hadde hatt en forskningsstudie med folk som er utbrennte, så vil jeg anta at det er langt flere menn som sier at de er utbrennt på grunn av økonomi, enn kvinner. Fordi kvinner har, hvis du ser på undersøkelser da, som sier hvem er det som har ansvaret for familiens økonomi, altså betaler regninger, har liksom kort på bolånsrente,
og så videre og så videre, så er det langt flere menn som sier at de er hovedansvaret. Så når du har det hovedansvaret, og vet og ser at ok, her går det seg, nå har renta gått opp, og vi har ikke de pengene, så er det jo mannen som ofte sitter med den oversikten, og med den bekymringen. Hvis vi kvinner bekymrer oss mer over barna og
Og igjen, alle disse rollene som vi har. Hva er de største økonomiske tabbene du ser vi gjør?
Når jeg var i luksusvelden, så var det veldig mange guttermenn som var med. Og mye av de tabbene gikk igjen i bil. At man kjøper noe, så tenkte man ikke over for det første alle de uføresette tingene som kan skje med en bil. At den går ned i verdi, men alle kostnadene.
Det er jo ikke bare prislappen for bilen, men det er jo alle kostnadene i tillegg, forsikring, velikål, bompenger, alle de tingene der, så har man ikke regnet på det, og så går man minus, og så prøver man å lappe litt, og så går man enda mer minus, og så lapper man litt til, helt til man har liksom mistet kontrollen. Så,
Så bil er nok en årsak på forbrukssiden, men ellers er det jo uforutsette hendelser. Skilsmisse, død, sykdom, disse tingene som rammer veldig, veldig mange. Som også bare velter Lasse. Ja, ja.
Det er skikkelig vondt. Jeg husker så godt en pasient som fortalte meg at hun var alene med to barn, og hun hadde en helt normal gjennomsnittslønn.
Og så hadde bilen hennes blitt dødlagt. Bare en morra. Det var kaldt i nord. Og så sa hun at hun ikke hadde råd til å reparere bilen. For at reparasjonen kostet mer enn selve bilen. Og så skulle hun levere ene i barnehage, andre på skolen. Og bare livet hennes ble så vanskelig. Hun kom til meg på grunn av andre ting, men dette kom jo opp.
Og så sa hun bare at jeg har ikke råd til hvis min vaskemaskin skulle brutt sammen, så hadde ikke jeg råd til å kjøpe en ny. Altså, det er så stress for meg dette. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg an på. Jeg tenker fremdeles på fordi at man får så omsorg for sånne mennesker. For det føles så urettferdig. Ja, men det er akkurat det. Og det er den bekymringen der da. Den blir jo til en sånn klo rundt hjertet ditt.
som gjør at vi har angsten banke på døra, som gjør at man blir deprimert, og som gjør at man blir rett og slett veldig engstelig. Og det er jo veldig forståelig. Fordi du går og er bekymret, og spesielt når du har barn.
Men der er jeg også veldig opptatt av å nettopp si, for eksempel med støtteordninger. Det finnes veldig mange støtteordninger i Norge som ikke alle er klar over. Som for eksempel hvis barna går på en fritidsaktivitet, så har man rett i Norge på en gratis fritidsaktivitet. Det har regjeringen skrevet under på. Så derfor er det viktig at idrettslag rundt om, og det er det kallesomt,
Det er ikke alle som kommuniserer det, det er ikke alle som har de gode ordningene, men kommunene har satt av penger til dette her, så man kan gå til idrettslaget sitt, eller foreningen, eller hva enn man måtte ha fritidsaktivitet, og si at «Vet du hva, jeg har ikke penger til å betale».
Men det er så flaut for mange. Ja. Så de tør ikke, og de vet ikke omordningen. Men som jeg sier, jeg har jo startet et eget håndballag, og som jeg sier til alle foreldrene, og nå vet jeg jo hvem det gjelder også, så jeg gidder ikke å spørre en gang. Jeg bare får regningen betalt. Og det skal være gratis hos oss. Vi skal ikke dra på en køpp. Vi skal ikke gjøre noe sosialt med mindre jenter i jobbet for det, og tjene penger, og så gjør vi det. Ja.
Vi skal ikke betale oss en krone. Og da slipper man jo den bekymringen der. Det er jo mange som for eksempel, både barn som ser at foreldrene har dårlig råd, som sier at de ikke vil spille fotball for eksempel. Der har de gjort undersøkelser av barn som nettopp sier, jeg vil ikke gå i bursdagen, jeg vil ikke spille fotball, for de ser at foreldrene har dårlig råd. Og det er grusomt.
Og det er foreldre som også da selvfølgelig at man må ta ut barnet sitt av idretten fordi at pengene strekker ikke til. Men der kan man få hjelp, og man kan få hjelp av bua til helt gratis. Man kan låne telt, stormkjøkken, sykler, skøyter, ski.
Alt mulig av bua som også finnes rundt om i hele landet, eller midt skattekammer. Man kan bruke Sukarellostiftelsen, Step by Step stiftelsen. Mange steder man kan søke om å få hjelp til å få råd til sommerferien, eller andre ting. Bil har til og med Step by Step gitt ut en bil til en familie.
Så jeg prøver jo å kommunisere disse ordningene og dette her hele tiden, men der tenker jeg jo også at har du hørt om noe, så bare fortell det til din nærmeste. Fordi at her må vi bare jungle telegrafen med å fortelle om de gode ordningene. Ja.
Ja, for det skal ikke være sånn at barn ikke har råd til å gå på idrett. Det er det siste vi som samfunn skulle ha tatt fra andre mennesker, det er idrett. Tenk hvor forebyggende det er på alle arenaer. Ikke bare på det fysiske, men også på det psykiske. Det er så utrolig viktig for barn at de får lov å være med på idrett. Sånn som du sier, det kan være kjempedyrt å
å ha barn på forskjellige idretter. Jeg ser jo bare nå kjente to barn på SFO, eller man er inne og sluttet, men en skal begynne på SFO nå, og så har bæren fått en ny ordning der man kan ikke velge hvordan dager, så du må betale for alle fem dagene, uansett om de skal på fotball-SFO, to av dagene. Og da blir det jo bare alltid tillegg, en ny ordning i år. Så det blir dyrt. Ja, det der er ikke greit, faktisk.
Den tar vi opp. Jeg, jeg, jeg. Bare give it to me. Jeg merker jo det er jo en av de tingene jeg setter pris på nå ved å være selvstendig, er jo også å kunne være politisk. Så den noterer jeg meg neste kaffe jeg tar på Stortinget. Ja, takk
Takk, Silje. Ja, for det der er ikke greit. Nei, nei, det er kjempeviktig at man har råd til å ha barna sine på SFO, men også hvis de ønsker å fære på fotball-SFO, at man kan dele det opp, hvertfall de kostnaderne. Så det var jo et tema på første foreldremøte her, og med god grunn. Ja. Ok, så de vanligste økonomiske tabbene er jo...
At man tar på seg for store kostnader og ikke ser hvor mye kostnader det kan bli på sikt. Men hvis man ser bort fra bil, vi vet jo at forbrukslån er jo blitt vanlig. Har det flere og flere forbrukslån, eller har det gått ned? Nei, det er flere og flere. Og det som jeg synes er mest bekymringsverdig, det er den unge befolkningen vår. Fra 18 til 29 år. Der er den største økningen.
Og sånn skal det ikke være. Fordi det handler egentlig ikke der om at man trenger de pengene for å leve. Noen selvfølgelig, men veldig mange tar av forberedelsen for å følge strømmen.
Og det er der jeg tenker at de som er over 29, der sier man for eksempel at livskvaliteten, den reduseres hvis man har usikkerhet i hjel. Men for de unge så er det reduseres den dobbelt så mye. Nei.
Ja, og så snakker jo politikerne om mental helse for unge, at den har forverret seg. Det er langt flere unge som blir uføre, og det er langt flere som sliter mentalt. Og så har vi ingen tiltak på økonomi, når vi vet at det er en så stor belastning for den mentale helsa for de unge. Og det er da jeg blir, vi var også inne på det der med selvmord,
Det er flere nå, det ser man av statistikken at når økonomien går dårlig, spesielt her i Norge, så går selvmordstalene opp. Og så har vi 61 tiltak i Norge mot selvmord. Tror du ett av de tiltakene handler om økonomi?
Nei, tenkte jeg. Så det er litt sånn på høy tid at vi tar dette her på alvor. Fordi at det er et såpass viktig element i livet vårt. Det er ryggraden vår, er økonomien. Fordi den mentale helsa, det er klart den blir påvirket av veldig mye den. Men jeg trenger ikke å ha problemer med økonomien min, selv om jeg kanskje sliter mentalt fordi jeg er ensom, for eksempel.
Eller hvis det handler om at jeg sliter med det mentale på grunn av noe annet. Det kan være veldig mange enkelte elementer du sliter med. Men hvis først økonomien din ryker, så sliter du med alle elementene.
Så det blir på en måte en sort toke som bare mørklegger hele atmosfæren din. Og da er det klart at da må man jo ha noe hjelpemidler når det kommer til økonomien. Hvis ikke så kommer man seg jo ikke ut av det. Tror du det er for lett å få forbrukslån? Alt for lett. Alt for lett å få forbrukslån. Og du får alt for høyt på løp. Så her er det jo selvfølgelig fra de som gir ut forbrukslån. Nå har vi fått
nå ser man i hvert fall din økonomiske situasjon, hvor man kan se hvor mye usikkerhet gjeld du har. Det hadde man jo ikke før. Nå har vi jo fått et gjeldsregister som viser dette her. Men likevel så tenker jo jeg at når du er 18 år da, så har du jo et plettregister
fritt økonomisk rulleblad. Så derfor så kan du bare gønne på å få forbrukslån, eller få en kreditgrense på kreditkortet ditt, og du kan ganske fort
Og det verste som jeg ser nå er jo klarene. Fordi at det der er så lett å bare kjøpe nå og betale senere. Jeg vet. Det er så vanlig. Og det er så vanlig blant unge. Det er kjempevanlig. Jeg kan bare betale et lite beløp i måneden i to år. Og så ser det ut som 129 kroner. Det var jo veldig billig i stedet for å betale 1500 kroner akkurat nå.
Og så blir jo det beløpet veldig mye større. Ja, det som jeg pleier å si til de unge, det er at hadde du kjøpt den ferien eller de klærne, hvis det hadde stått pluss 50 prosent. Eller betal dobbelt pris. Ja. Nei, du hadde ikke det.
Men det er jo fordi at de aner jo ikke hvor mye renter de betaler for å bruke kreditkort og forbudslån og klærne. Og når du regner på det, så skjønner du at det er ikke verdt å betale over 20 prosent ved å bruke klærne eller kreditkort.
Eller forberedelsen som kanskje er under 20%, men likevel, da får man litt sånn, ok, jeg kan bruke det for å få den vaskemaskinen nå, men da må jeg jobbe, gjøre et eller annet, for å få de pengene så fort som bare det, sånn at ikke den vaskemaskinen blir ekstremt mye dyrere. Men hvis man tar og sier at jeg skal betale så og så mye hver måned i to år, kan man betale det fortere enn jeg?
Ja, ja, du kan betale hele beløpet i morgen. Men der også blir folk litt lurt, fordi man lager en nedbetalingsplan, og så tenker man at ja, ja, men det kan jeg håndtere. Og noen har selvfølgelig ikke noe valg og er nødt til å ha den nedbetalingsplanen, fordi man er et avhengig av den vaskemaskinen og har ikke andre steder å hente penger.
Men for mange så handler det rett og slett om at de ikke tenker over at du blir ekstremt dyrt. Og det er litt sånn med boliglån også, som jeg synes er veldig merkelig. At det er så mange i Norge som har annuitetslån, for eksempel, som er mye, mye dyrere fordi at du betaler mer renter over samme antall år enn et serielån, for eksempel. Så det er noe med at vi ikke har
ikke har den der... Men hvorfor blir vi tilbudet annuitetslån da? Nei, men det er det. Det kan du si. God jul. Men det er jo... Dette er en helt egen episode. Men... Og det snakker jeg jo veldig... I mine sosiale medier så prøver jeg jo å gjøre økonomi enkelt. Jeg prøver jo å forklare folk at ja, serielån betaler du litt mer i begynnelsen, men det vil jo koste deg mindre
over 30 år du sparer jo liksom en halv mil så da kan det være kanskje verdt å betale litt mer i begynnelsen men man får liksom ikke den regneøvelsen heller man bare gjør uten å regne over konsekvensene fordi rente er jo det er jo en kostnad det er en utgift ja, en stor utgift veldig mange men
Vi skal gå inn på dette med hva det er viktigst for å få mer trygghet. Det handler ikke om å prøve å spare seg rik her, men hvordan man kan få en økonomisk trygghet, for vi vet at når vi er utrygge, når det kommer til det økonomiske livet vårt, så påvirker det nervesystemet vårt, det påvirker livskvaliteten. Vi har mange rapporter, flere studier, på at økonomisk utrygghet
påvirke helsa vår. Så det er bare viktig at vi sånn er det bare, og det er kjempeviktig at du prater om det, Silje, som har så mye kunnskap om dette. Jeg er veldig glad for at du deler det. Fordi får vi ut dette mer til folket, at din økonomiske utrygghet, den påvirker helsa di, så kanskje man også gjør de tiltakene for å få en mer trygghet. Og det kan man få. Det har jo du vist over mange, mange år, at
Man kan gå fra å være veldig utrygg, stå veldig utrygt i økonomien sin, til å få en trygg ramme. Så hvordan kan vi få det til? Jeg tror det er flere ting, og det avhenger litt av hvor du er i den utrygge verden. Hvis vi begynner med de som er sliterne, den halve millionen i Norge som sliter,
så trenger man ikke bare å kutte kaffelatten, fordi man har ikke penger til å kjøpe kaffelatte. Og der handler det egentlig om å få noen som kan holde deg i hånda. For det er vanskelig å kanskje komme seg gjennom dette her alene.
Så her anbefaler jeg det som jeg startet litt med, å være åpen og bare tørre. Og jeg vet at det føles utrykt bare det å fortelle om det, men jeg har ikke vært med på en eneste person.
gjennom mine 25 år, som har fortalt det til noen, hvor du har blitt dømt, eller, og hvis det er så er det den du har fortalt til, det er ikke en god venn, eller et godt familiemedlem, så da har du på en måte bevist at, ok, du kan ikke være en del av mitt liv,
Så fordi det er vanskelig noen ganger å navigere seg gjennom et system, og spesielt hvis du har fått virkelig store betalingsproblemer, så er det bare det der å poste et brev kan være vanskelig nok i seg selv. Så det å ha noen som heier på deg, ikke nødvendigvis gjør jobben, men som heier på deg, kan være veldig, veldig godt og trygt. Og så handler det også om å bruke for eksempel NAV, det er en gjeldsrådgiver der,
for å komme i gang og komme seg ut av jeg må bare bruke ordet helvete igjen fordi det er helvete det første er å faktisk snakke med noen om det det som Brene Brown sier at det du får delt av ord fjerner skam, bare for å dele det med noen vil gjøre mindre skam belagt for deg, det er det første steget finn en eller annen trygg person å snakke med og så er det
så du kan få hjelp på NAV gratis? Ja, NAV tilbyr gratis hjelserådgivning-
Hvis du går på NAVs sine sider, så er det en helt egen seksjon som handler om betalingsproblemer. Der står det alle sider du bør gå på for å få oversikt over gjelden din, og så videre. Så det er en veldig god start å få den hjelpen. Så kan du da ha en trygg person, om det er partneren din også, for mange forteller du ikke til partneren sin heller.
Så det kan være en søster, bror, partner, venn, veninne, hva som helst. Bare noen som kan hjelpe deg litt, og holde deg i hånden og heie på deg. Og så er det jo også selvfølgelig noen...
Noen som ikke er helt i det mørke på betalingsproblemer, men som trenger bare å, skitt, klarer jeg å betale neste månedsregning, at det er ikke noe usikrethjel som er involvert. Og da er det det der å sette av tid. For er det noe vi ikke setter av tid til, så er det økonomien vår. Vi bare går og tenker på hva vi skulle, burde, måtte ha gjort,
Når du skal trene for eksempel, så er det jo mange som hopper over det også, fordi man ikke setter av tid på en mandag, men hvis man klarer å sette av en tid på en mandag, så løper du det en tur, og bruker kanskje en tid på det.
Men med økonomi så gjør du liksom ingen av delene. Du bare tenker på at jeg skal gjøre det. Og det er derfor veldig mange ikke går gjennom forsikringene sine. Jeg hadde jo nettopp en challenge i mine sosiale mener på boliglånsrente. Og jeg vil jo bare anta at tusenvis av mennesker nå har klart å få en lavere risiko
Fordi at jeg åpnet opp det rommet og fikk alle til å dele boliglånsrenta si. Og flere og flere slangte seg på. Og flere og flere så, shit, jeg betaler jo 20 000 kroner mer i året enn jeg må. Tenk det. Det er helt sinnssykt, men bare det at det var litt sånn i starten, folk turte ikke helt. Men så turte man. Og det er sånn jeg tenker, prat om det rundt lunsjbordet.
Hvorfor prater man ikke om det? Du, var du i boliglånsrente? Du, hva tjener du egentlig? Hvorfor kan vi ikke bare åpne opp det rommet sånn at vi kan hjelpe hverandre? Du, den bilforsikringen du har, hva betaler du? Jeg har ikke vært med på en eneste person som jeg ikke har fått med enten rente, forsikringen, strøm, eller da om det er telefon eller TV-abonnement eller hva som helst, uten at du kutter noen abonnement, men at du bare får forhandlet ned prisen.
Jeg har jo spart folk for 50-60 000 i året, bare fordi du betaler for mye for noe du ikke trenger å betale så mye for.
For dette gjelder jo oss alle. Du ser at halvparten av den norske befolkningen er bekymret for egenøkonomien. Halvparten, det er veldig, veldig mange mennesker. Men jeg typer at nesten alle i Norge ønsker jo å kunne spare for en vinterdag, eller kanskje begynne å investere i fond hvis man har litt...
ekstra rutt, men hvis man er så heldig, så de fleste av oss ønsker jo å få litt kontroll over egen økonomi. Så det du sier, bare sette seg ned og ta, bruk litt tid på det. Jeg ble jo litt sånn inspirert, jeg visste at jeg skulle intervjue deg, så i helga så tok jeg og skrev ut hver eneste måned hva jeg brukte pengene våre mine på. Ja.
Og det var veldig, veldig nyttig, fordi det å ta kontoutskrift fra januar og ut til i dag, var veldig, veldig nyttig å se hva er det jeg bruker mine penger på. Det ble mye mer oversiktlig for meg. Skal ikke vi gå for dypt inn i det, men det jeg så var at jeg bruker veldig lite på interiør, og ikke så mye på klær. Bruker jeg egentlig ikke, men jeg brukte ganske mye på kafé.
Altså det er bare, altså den der kappertskina, det unner meg. Og det er helt greit at jeg kan unne meg, men bare det at jeg har oversikt over det, gjør det så mye, for meg så var det en sånn, det var veldig godt.
å få oversikt, for at jeg er ikke den som går inn på nettbanken og ser hva jeg har brukt den måneden, det har ikke jeg vært så god på. Men nå føler jeg at jeg virkelig har en oversikt over hvor er det jeg bruker mine penger, og jeg brukte veldig mye penger på mat. Jeg var veldig opptatt av kvaliteten på mat. Men der hadde jeg også ting jeg kunne hente inn. Og så så jeg også at
Er det flere av telefonregningen som skal gå på bedriftene, hadde det gått på min private konto. Så måtte jeg endre det. Det var sånne små ting som jeg fikk plutselig kontroll over, som jeg ikke tydeligvis hadde hatt kontroll over. Så det var veldig deilig. Veldig deilig. Det tok meg kanskje en time da. Ikke mye. Nei, og det er jo det jeg anbefaler, det at du starter noe. Bukker for eksempel en time hver eneste uke. En økonomitime.
Med deg selv, hvis du ikke har en partner, og har du en partner, så er det en økonomi-date. Og det er bare første møte med deg selv eller partneren, det er jo hva skal vi nå gjøre de neste ukene for å føle at vi har en trygg økonomi.
Og en trygg økonomi er jo nemlig det at du vet hva du skal betale i regninger. Du sjekker at du ikke betaler for mye for alle disse avtalene dine, som bare er tull. Og så sjekker du hva du bruker penger på og ser om det er noe å hente. For det er klart at det er 8 av 10 nordmenn, 8 av 10 nordmenn, vet ikke hva de bruker penger på. Og det er et klikk unna. Du printet jo et kontoskrift i, det er kjempebra, men det er flere måneder
mobilbanker som har dette her helt ferdig oppsett for deg. Du trykker bare på en knapp, og så ser du hva du har brukt i mat da, eller på restaurant, eller i kantina i løpet av siste måneden, tre siste år. Så det ligger liksom til rette. Det er bare å trykke, og så kan du da vurdere, er det verdt det, eller ikke. Ja, for jeg tror mange veier, man har egentlig ikke lyst
Og hvitt hvor mye man bruker på papir. Nei, men jeg tenker at 6 av 10 nordmenn har dårlig samvittighet for pengebruken sin. 6 av 10. Og når du har dårlig samvittighet for noe, så går det også ut ved helsen din. Ja, det er klart. For da går du liksom og bare, å nei, jeg skulle jo ikke gjort det.
Og det er jo ikke, hvorfor kan man ikke bare bli kvitt den følelsen, ved å heller få den oversikten, og se, sånn som med deg nå da, nå vet du jo hva du bruker på kafé, og så kan du tenke, er det verdt det, eller har jeg lyst til å bruke de pengene på noe annet? Og hvis det er sånn, nei, det er verdt det, ok, da slipper du å ha dårlig samvittighet da. Men hvis du tenker sånn,
nei, ok, halvparten av det, så kan jeg heller dra på en ferie eller et eller annet, så kutter du det da, og så slipper du å ha den dårlige samvittigheten. Så det er jo noe med det der med en oversikt.
så kan du ha god samvittighet. Ja, men det er akkurat det. For du får oversikt. Så du anbefaler en time i uka, faktisk. I begynnelsen, men så når man da, fordi at når man først, du skjønner, når man først er i gang, det er litt sånn som med de challengeene jeg har hatt nå, hvor på denne
på en måned nå, så har folk måttet ta for seg matbudsjettet sitt, forsikringene, og lånerenta. Og grunnen til at jeg har tatt alle de tre tingene, det er fordi at det er litt sånn, når du først er i dialog med banken, når du først liksom har sett hva du bruker på ting, så går det litt sånn sport i det. Du blir litt sånn sulten og gira på å bare nå skal jeg virke
valuta for pengene. Så det er jo de tre postene vi bruker aller mest penger på, er mat, forsikringer og bolig. Og det er de tre postene det er mest å hente. Men hvordan kan man for eksempel se på forsikringer? Finnes det oversikt på nett der man kan sammenligne? Nei, det er veldig, veldig dårlige sammenligningstjenester. Og grunnen til det er fordi forsikringen
Forsikringer er litt sånn, det er egentlig ikke så komplekst, men veldig mange forsikringsselskaper gjør det ganske komplekst. Og det er jo fordi at de priser jo individuelt. Det er jo litt samme som med bolån også. De gjør det jo komplekst ved å bare ikke si at alle får denne bolånsrenten her ferdig snakket, men du kan drive og forhandle.
Så forsikringsselskaper, veldig ofte da, hvis du kjøper deg en ny bil for eksempel, så får du en kampanjepris, og den varer et halvt år eller et år, og så skrur de opp den prisen og håper at du ikke vil legge merke til det. Så når jeg har tatt pristester på bil, så har jeg sett, jeg gjorde det for tre uker siden, bare på min egen bil,
Og da var det høyeste tilbudet 32 000 i året, og det laveste på 17 000. Nei! Så det er så mye å hente, spesielt på bil. Og der er det ikke så veldig vanskelig å forstå vilkårene. Er det med leiebil, uten leiebil, fullkassko? Det er ganske rett frem. Mens på innbo, for eksempel, så må man jo sjekke beløp,
og så er det litt sånn, er det forsikret ved, hvis du bor i et stormfylt område da, eller noe som er litt spesielt for det området, så må man jo kanskje mye skogbrann, eller ikke vet jeg. Så er det jo, det er veldig viktig å lese vilkårene, for du kan jo få tilbud om en forsikring som er kjempe mye billigere, men som dekker mye mindre. Så med forsikringer så må du rett og slett bruke litt tid, gå gjennom hva har jeg, og
og så se om det er tilstrekkelig. Og kanskje har du noe på jobb også, som du trenger kanskje ikke en privat reiseforsikring, fordi du har det på jobb.
Du trenger kanskje ikke ulykkesforsikringen, for du har det på jobb. Så det er litt sånn viktig å bruke tid på hva har jeg, hva trenger jeg. Og når du har funnet ut av det, så er det det beste er egentlig å ta telefonen og ta en ringerunde til de fire største. Ellers så kan man logge seg inn på siden deres, og så kan man chatte. Men da må man bruke bank i det.
og selv har jeg gjort dette mange ganger og den chatten kan de har så mange spørsmål så noen kan det bare være det letteste å ringe, men be om å få tilbudet skriftlig på mail for da når du har fått
fått fire forskjellige tilbud, så ser du, ok, hva er det billigste her? Og så tar du en bruttrunde. Og den runden kan du ta en, to, tre ganger. Da ringer du, eller skriver du, eller? Da skriver man. Ok, dette, kjemper det her? Tror jeg ganske få nordmenn gjør. Ja, fordi når du får det på mail, da får du nemlig mail fra en rådgiver. Ok.
Så da kan du bare si, hei du, jeg fikk da et tilbud fra den og den forsikringsleverandøren her, og så kan du gå til sende da, liksom bare vil du matche dette. For da har du på en måte fått de prisene som er i markedet. Ok, så her er det ganske mye å spare bare på forsikringer. Herregud, hvor mange forsikringer man har på en måte. Ja, du har masse. Du har jo, hvis du har dyr, altså det er, og det er, prisene er så forskjellige.
Nå ble jeg motivert. Så finn de fire største, og så tar du en runde rundt der. Ja, det gjør du. Og lykke til, for det er veldig gøy når du får litt sånn «Ok, shit, kan jeg spare så mye?»
Ja, artig. Den challengeen der, den tar jeg, Silje. Så skal jeg oppdater det. Men hva andre tips har du? Hvis man ønsker å få mer... Du sa at 6 av 10 har dårlig samvittighet for hva man bruker penger på. Og halvparten av oss har store bekymringer rundt økonomien.
Hva er andre tiltak vi kan gjøre for å få mindre bekymring rundt dette?
Nei, nå har vi jo vært igjennom det som går på forbruket vårt, ved å få den oversikten, ved å kanskje ha et budsjett for å få litt sånn, ja, men nå har jeg jo penger da, til regninger. Fordi veldig ofte så glemmer man jo regninger som man kanskje ikke får hver eneste måned, og så har man ikke helt sånn oversikt. Og så er det jo noe med at...
Skattekortet, jeg må bare presisere, at for at du skal slippe å bekymre deg over når skattemeldingen kommer, om du får baksmelding eller ikke, så må man bare vite at skattekortet, det er det som sier hva du skal faktisk betale i skatt det neste året, og så er skattemeldingen fasiten. Så det er veldig mange som ikke...
ikke endrer skattekortet sitt som man får i desember, og tenker ikke på at det er liksom styringsverktøyet. Så der er jeg veldig opptatt av å si til folk at det må du sjekke i desember, og du må legge inn fradrag der, akkurat på samme måte som skattemeldingen, fordi det er jo speilbildet. Så der må man legge inn foreldrefradrag, reisefradrag, man må sjekke at oi, jeg har jo faktisk ikke boliglån lenger, eller oi, jeg har jo tatt opp
Skatteboliglån, renter har masse å si for fradragene våre. Så det er skatteetaten, de bruker jo bare prognoser og to år gamle tall.
Ikke sant? Så du må sjekke skattekortet ditt, og da slipper du å bekymre deg over det også. Og så handler det mye om parøkonomi, som er veldig sånn, folk går og irriterer seg, bekymrer seg, og det der å bare sette seg ned, snakke om det, hva er rettferdig, hva er ikke rettferdig, og hvis man i tillegg da er litt sånn redd for, hva hvis det skjer noe med foreldrene mine, hva hvis det skjer noe med partneren min, så få
bare skrevet alle avtaler. Det er ikke noe vits i å vente med å skrive fremtidsfull makt eller samboerkontrakt eller testament. Det er bare å gjøre det. Og så kan det oppdateres en gang i år eller oftere om man vil det. Men det er bare å få, vi er veldig sløve på, det er bare to av ti som skriver samboerkontrakt, en av ti som har testament. Vi er veldig sånn, ja, ja, men det må ordne seg. Nei, det gjør ikke det.
Gjør ikke det hvis det skjer noe. Du må sørge for å ha det sikresnettet, og livsforsikring også, hvis det skulle skje noe. Så bruk en av disse økonomiteamene på å finne ut av hva er det vi trenger av avtaler for at vi ikke skal havne i et økonomisk ufører i tilfelle noe skjer. Det er ikke noe gøy å prate om det, men da er man forberedt, og man slipper å tenke hva hvis det så måtte skje.
Det er en ting mindre bekymrer seg for. Det er det roe nervesystemet, rett og slett. Og roligere nervesystem trenger vi alle. Da sover du bedre om natta. Hva skulle du ønske at vi leger og vi som jobber i helsevesenet visste om økonomi? Nei, altså det som jeg skulle nok ønske, det var at det er sikkert mange som stiller spørsmålet.
Men jeg har også erfart at mange ikke stiller det spørsmålet, fordi at man har ikke noe tiltak. Det er ikke sånn at hvis jeg som pasient kommer til deg, og så sier jeg, så kommer jeg dit da, på grunn av hodepinne eller et eller annet, så er det ikke nødvendigvis kanskje, har du økonomiske problemer, legen stiller spørsmålet om.
Og hvis jeg da sier ja, jeg har økonomiske problemer, så er det jo ikke sikkert om det tiltaket, vi har jo ikke mange tiltak her i Norge. Vi har NAV, som er veldig, veldig bra, men det er ikke nødvendigvis det som gjør at du heller kommer ut av betalingsproblemer, for de har jo ikke mulighet til å følge opp alle eller holde de hånda på vei til postkassa. Så det er jo det jeg jobber med nå da. Jeg jobber jo med å få virkemidler som faktisk kan
kan hjelpe folk til å komme ut av det økonomiske uføret. Så da kan det jo hende også at leger, psykologer, at arbeidsgivere, at flere snakker om det, fordi man vet at her finnes det tiltak. Bare det å snakke om det, at det blir mindre tabubelagt, vil ha kjempe stor verdi i folks liv. Man kan snakke om det.
Men jeg skjønner jo at, for det er som lege eller psykolog, så har man jo ikke, man kan jo ikke si, ja, men da må du gjøre sånn og sånn og sånn og sånn. Nei. Så, men jeg oppfordrer alle til å stille spørsmålet, og så oppfordrer jeg jo også politikerne til å, akkurat det samme som når jeg var utbrent da, så ble jo jeg sendt på stressmestringskurs.
Da ble jeg enda mer stresset bare for å ha sagt det. Så det var ikke noe for meg. Men hele poenget er at hvis det er noen som kommer og sier de har økonomiske problemer, så er det ikke i dag. Kan ikke du sende den personen på et økonomisk kurs? Nei. Men det burde vært et tiltak. Det burde man hatt.
Hva gjør du selv for å kjenne deg trygg i egen økonomi? Jeg hater jo å betale mer enn jeg må. Både forsikringsselskap og banker hører jo fra meg titt ofte. Jeg går gjennom avtalene våre en gang i året, noen ganger hvert halvår, hvertfall på strøm, hvis jeg har tatt og kjøpt en kampanjepris på strøm.
Og så er det jo det der å ha oversikt, og så har jeg spart hele livet, nettopp fordi jeg vokste opp med lite, og mamma var litt sånn, du må alltid ha noe ekstra, fordi det kan skje noe. Så den sparekontoen min har jo aldri vært tom, fordi jeg har vært opplært til at der må det stå noe, for du må ha en sikkerhet. Og det er jo fordi mamma har erfart at det var veldig viktig,
Så jeg tror at det har hjulpet meg i at jeg har et sikkerhetsnett som gjør at jeg føler meg trygg. Hvis du kunne gi alle oss en, to eller tre siste tips for egen økonomier her på Tampen, hva ville det vært? Det er å
å si til folk at for eksempel det finnes ingen dumme spørsmål, så ikke være redd for å stille spørsmål. Ikke være redd for å stille naboen eller kollegaen din hva de har i rente eller hva de tjener. Og så er det det der å bukke økonomi i tid, slik at man får gjennomgått det som er viktig å ta tak i i egen økonomi. Og så det siste er egentlig å...
Ikke liksom, tenk, altså har du hundre kroner å spare i måneden, så er det bedre enn ingenting. Ikke tenk at du må ha så veldig mye for å kunne for eksempel ha en spareavtale i fond. Fordi at det å spare til fremtiden, om det er til barna eller om det er til deg selv, det er gull verdt når den fremtiden faktisk kommer. For den kommer jo.
Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å bli med i podcasten min, Silje. Bare hyggelig. Håper denne episoden også når ut til hun som skrev til meg og fikk meg til å hanke deg inn. For jeg er veldig, veldig glad for at jeg fikk lov å få deg inn i studio, Silje. For dette er noe vi må snakke mer om. Og jeg tror at når vi får litt mer trygghet i
hva vi bruker pengene våre på. Så det er akkurat som kunnskap om egen helse. Når du får kunnskap om hvordan kroppen fungerer, så tar man automatisk bedre valg for den. Det samme tror jeg er med økonomien våres. Så tusen takk for at du ble med i dag, Silje. Hvor kan mine litterne nå deg? Jeg har jo en egen podcast som heter Sunnøkonomi. Der kan man jo få veldig mye tips. Det er jo råd for å få en økonomisk råd for en høyere livskvalitet.
Og så er det Silje Sandmael på Instagram. Der svarer jeg på så mange spørsmål jeg bare klarer. Og så har jeg en Snap-konto som også er Silje Sandmael, hvor man kan følge meg og mitt hverdagsliv, hvor jeg også svarer på masse spørsmål. Supert! Og hvis du lyttet til denne episoden og tenker, åh!
Denne hadde vært til nytte for noen du er glad i eller bryr deg om, så del denne sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og med når dere på Dr. Anette Dragland på Instagram og nettsiden min anettedragland.no. Og hvis du tenker at podcasten er noe som gir deg påfyll i hverdagen, så blir jeg veldig takknemlig for ratings. Det gjør at podcasten kan nå breie deg ut, så tusen takk. Og med det så ønsker vi dere en kjempefin dag. Ha det godt!