Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn meg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle.
De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med.
En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no-live. Det skrives N-E-X-T-O-R-Y.no-live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Annette Dragland, og jeg jobber som lege. Jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, ny, god og ikke minst spennende kunnskap lett tilgjengelig for absolutt alle. Og i dag skal vi ha om lykke og lykkeforskning. Det gjør meg veldig glad. Men før vi slår over, så skulle jeg bare fortelle at etter jul skal jeg begynne med søvnkurs.
Grunnen til at jeg skal begynne med søvnkurs er fordi jeg får så utrolig masse spørsmål fra dere lyttere om hvordan man kan få bedre søvn. Fordi det viser at veldig mange nordmenn sliter med søvn, meg inkludert tidligere sliter jeg mye med søvnene mine.
Og jeg har så lyst til å kunne dele kunnskapen om hvordan man kan få god søvn med de som trenger. Men jeg har sett at det er umulig å få inn alt jeg har lært og alt jeg kan om søvn i en podcastepisode eller to. Derfor har jeg lyst til å dele det i et kurs som man kan ta over nett for bare tre uker.
Så det kurset er ferdig, og vi begynner rett etter jul, men grunnen til at jeg sier det her nå, er fordi at jeg skal ha en liten testkurs nå før jul, der jeg skal bare ha noen få begrensede plasser, hvor vi skal kjøre gjennom kurset. Hele kurset er ferdig, det er blitt kjempebra, jeg er skikkelig stolt over dette kurset, og jeg tror virkelig at dette kan være en veldig god måte å lære seg til å få god og dyp søvn.
Så hvis du har lyst å være med på første runde med kurs, så har jeg noen få plasser igjen, og vi starter opp på onsdag 9. Så frist for å melde seg på vil være på kvelden onsdag den 9. november. Og hvis du kjenner deg igjen i at du sliter med søvn, så har jeg så lyst til å hjelpe deg, så meld deg på, og hvis du hører...
Dette etter at fristen har gått ut, så meld deg på venteliste, for da blir du første som får muligheten over jul. Bare gå inn på annettedragland.no eller trykk på linken i episodeinfo. Om som kurset, så kan man melde seg på. Og med det så setter jeg over til dagens episode om lykke. Lykke
I dag har jeg en veldig spennende gjest i laget meg, for i dag har jeg Ragnhild Bang Næs. Hun er utdannet psykolog og jobber som seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. I 2017 ble hun tildelt psykologiforbundets pris for årets nyvinning for sin innovative forskning på glede, trivsel og livskvalitet.
Hun har forsket på lykke i snart to ti år, hvis jeg har lest det riktig. Hun har skrevet den beste salonsboka Lykkekuren blir lykkeligere på 31 dager. Og så fikk jeg vite at hun, Ragnhild, faktisk er programleder i Summa Summarum. Jeg visste ikke det selv om jeg hørte på podcasten. Hjertelig velkommen, Ragnhild. Tusen takk. Boka di, Lykkekuren, er kjempebra og anbefales varmt.
Og der skriver du jo at vi kan bli lykkeligere faktisk på fire uker. Vi kan, litt avhengig av hva vi tenker på med lykke, så kan vi jo på en måte oppleve lykke bare på fem minutter, eller ti, eller ikke sant? Sette på ny musikk, eller ut på bakken på ski, eller vi også må prate med noen på trikken, for den saks skyld. Ja.
Så det kommer litt an på hva vi definerer lykken som. Men i den graden handler det om positive opplevelser som styrker og ruster oss og som gjør oss glad. Så er det klart at det kan vi få til på kun kort tid. Men det å gjøre store varige endringer i livet, det er jo mer en pågående reise. Ja.
Vi er jo på en måte ikke laget for å være lykkelig og euforisk hele tiden. Men det er mye vi kan gjøre for å få det bedre å oppleve flere glimt i hvert fall av glede eller begeistering eller mening. Disse gode opplevelser og erfaringene som gjør at livet blir rikt og godt.
Og det er jo det vi ønsker, et rikt og godt liv. Og med det hører vi også til de dårlige dagene. Men jeg må spørre deg, hva er forskjellen egentlig på lykke og glede? Vi bruker det kanskje litt om en annen. Eller er det nesten det samme? Jeg tror at i mange sammenhenger så tror jeg vi bruker de nesten som synonymer. Og jeg tror at vi bruker lykkebegrepet litt forskjellig.
I mange sammenhenger så tror jeg folk tenker på lykken som sterk, intense, positiv og kortvarige øyeblikk av fryd, av en keistring av å vinne et eller annet eller oppleve noe veldig fantastisk. Mens andre tenker på lykken som en mer vedvarende, dyp glede som strekker seg ut i tid. Mm.
Så jeg tror det er vanskelig å bli enige om en slags fast definisjon som alle personer, mennesker eller faglige skillelinjer vil stå enige rundt. Jeg har en tendens til å snakke om lykken som et godt liv, og et godt liv handler om flere ulike opplevelser, men særlig dette med å ha det bra.
og det å fungere godt. Så jeg er litt opptatt av at vi snakker om lykken ikke bare som behag, eller glede, eller tilfredshet her og nå, men også om det å utvide seg, utvikle seg, oppleve interessen i skjærlighet, begeistering, det å virke på sitt aller beste. Og det var jo noe som var veldig sentralt innenfor det antikke lykkebegrepet. Selv om lykken i antikken
Ikke var på samme måte en slags personlig eller subjektiv følelse, som vi ofte snakker om det i dag. Men man var opptatt av dette med at et godt liv handler nettopp om å virke på sitt beste leve, i pakt med dyder, fungere godt. Og det har man jo blitt kanskje stadig større grad opptatt av også innenfor moderne lykkeforskning. Så ofte tenker vi på lykken både som det å ha det bra og
Og
Å fungere godt. Være tilfreds med det man har til tross for de vonde siden ved å leve. Ja, for livet er jo utfordrende. Det er vanskelig. Det er jo ikke sånn at vi kan løpe unna tilbakeslag eller utfordringer, noen av oss. Vi opplever nok alle belastninger, enten det er i form av å bli syke, eller havne i konflikter, eller samlivsbrudd, eller oppleve at nære forsvinner eller dør. Livet er utfordrende.
Men midt oppi alt det, så er det jo så mye som er godt også. Og jeg tenker det er så viktig å...
De gode opplevelsene styrker oss i møte med alt dette vanskelig. De gjør det lettere å komme hjem om et veldig ugestmilt terreng, som det livet kan være. Så det å både bruke en lyskastere i eget liv og bli klar over det gode, og tilrettelegge for at man har gode opplevelser, det gir helsegevinster og andre positive livsutfall, og gjør at livet blir bra.
gir det oss nesten som en buffer, at vi tåler de dårlige tida litt bedre. Ja, jeg tror absolutt det gjør det. Det visker på meg. Altså, gode opplevelser, selv egentlig små opplevelser, som duften av nytrukket kaffe en lørdag morgen, eller smaken av markjordbær, eller ikke sant? Disse enkle opplevelsene også gjør at vi
virker på en måte som en motgift når vi står i belastningen, både rent psykologisk, men også rent fysiologisk, altså at det demper stress i kroppen.
Og gjennom et langt liv så vil jo det faktisk også kunne gi gevinster i form av bedre helse og lengre liv, ikke sant? Det at vi på en måte får dempet stress, kronisk stress for eksempel. Så det å ha en tilførsel av gode opplevelser er så viktig. Ja.
Jeg snakker mye om stress i denne podcasten, fordi det er nettopp det. Vi har så mye inntrykk og så mye stress i hverdagen nå, og vi kan ikke gjøre noe med denne informasjonsoverfloden som vi lever i, men vi kan gjøre endringer med tanke på stress. Men du nevnte dette med gena, at det har noe å si for lykken. Ja.
Men alt er vel ikke genetisk. Man kan vel endre litt på hvordan man har det ved miljøfaktorer og at man får verktøy.
Ja, til slutt. Alt vi gjør har jo et potensial for å endre hjernen og livet vårt hverdagen. Jeg har jobbet, da jeg startet i Folkehelsinstituttet, så var det jo nettopp for å studere betydningen av gener for livskvaliteten. Og det er klart at med alle menneskelige egenskaper, så har på en måte biologien, genetikken, noe å si. Hvilken hårfarge vi får, hvilke øyefarger, hvor høye vi blir. Men det er jo hele tiden et samspill. Og jeg tror at
Mange kan misforstå de funnene som gjelder genetikken i forhold til livskvaliteten. Det er veldig lett for at når genet blir brakt på bordet, så er det lett å tenke at noe er uforandlet, at noe er stabilt, at det er noe som preger oss eller determinerer livsløpet vårt.
Og så er det jo ikke sånn for hele utviklingshistorien handler det om et samspill mellom miljø og gene. Så det er utrolig mye vi kan gjøre, og vi vet at terapeutiske tiltak, lykkeintervensjoner og grep, verktøy, det endrer hvordan vi har det. Det vet vi. Og vi vet jo også at samfunnsforhold eller strukturelle betingelser er av betydning. Så både de store politiske faktorene som påvirker oss,
legge grunnlaget på mange måter for lykke, men også hvordan vi tilrettelegger i eget liv. Så det er hele tiden dette samspillet. Så det er helt klart det er veldig mye vi kan gjøre, både med politiske grep og med individuelle grep, for å få det bedre. Ok. Hvordan står det til her i Norge da?
Norge hører til et av verdens aller mest lykkelige land, eller har en av de mest tilfredse befolkninger i verden. Hvert år 20. mars publiseres vanligvis verdens lykke-rapport, og den rangerer land i forhold til hvor fornøyde innbyggerne er med livet sitt.
Rundt 150-160 land er med i undersøkelsene. Og i alle de årene som den har vært publisert, de siste 10-12 årene, så har Norge ligget på topp 10. I 2017 lå Norge helt på toppen.
Etter det så har det vært en liten reduksjon, gradvis reduksjon, så vi ligger nå på åttende plass. Men det er noe med de nordiske velferdsstatene som leverer i forhold til hva folk har behov for og som skaper gode liv, helt klart. Så vi har det godt i verdens sammenheng, og det har vi hatt lenge. Og på en skala fra 0 til 10 så har norske gjennomsnittlige lykken, hvis vi skal kalle det det, ligger på rundt 7,5. Ja.
Det har den lenge, og så har den sunket litt gjennom pandemien. Særlig i perioder med strenge smitteverntiltak, og særlig i de byene og stedene som var rammet av strenge smitteverntiltak, for eksempel i Oslo. Og enkelte befolkningsgrupper også, som unge, har vært spesielt rammet.
I dag ligger den vel omtrent på samme nivå, litt lavere enn det den gjorde før pandemien. Men vi lever jo med krig, vi lever med klimakrise, ulikhetskrise, høye matvarpriser, strømpriser. Så forventningene til fremtiden, særlig blant unge, ser ut til å ha blitt dempet. Å nei! Jo, dessverre så er det jo litt sånn. Men det er jo også sånn at vi skal på en måte være bekymret når omgivelsene er ...
utrygge. Så det er jo rimelig at vi påvirkes av den verdenssituasjonen som vi lever i. Og skal vi være veldig glad for at vi skårer så høyt og har det så bra her som det vi har. En ting som allikevel er viktig å få frem er at
Den norske lykken, eller livskvaliteten, er veldig skjevfordelt, så selv om vi skårer gjennomsnitt veldig høyt, så er den veldig ujevnt fordelt i befolkningen. Vi har en god del, og majoriteten, som er veldig godt fornøyd, som opplever gode relasjoner, trygge økonomi, som opplever tilhørighet til sted man bor, og så videre. Så på alle måter opplever livet veldig godt. Det er ofte folk som lever i parforhold, som har trygge, sikre jobber, som har god helse.
Og så ser vi at noen grupper faller veldig utenfor, og det er særlig folk som ikke er integrert i studier eller arbeid, altså meningsfullt virke, som lever med funksjonssvikt eller sykdom, særlig psykisk, men også fysisk.
Og så er det definitivt unge som er en ny gruppe som har flere utfordringer enn eldre. Så vi har noen grupper blant annet også, så vi SSBs undersøkelse at skjeve skårer signifikant lavere enn majoritetsbefolkningen på alle 12 livskvalitetsindikatorene. Er det sant? Det er sant. I våre dager så...
De som har økonomiske problemer, som ikke er integrert i arbeid, som ikke hører til den solide norske majoriteten, har de ikke nødvendigvis så bra i Norge. Enkelte grupper som for eksempel, hvis man ser på unge menn, som ikke er integrert i skole eller arbeid, som har dårlig råd, kanskje ikke har en kjæreste eller god kontakt med familien, så skårer de faktisk ikke høyere enn det man gjør i mange utbefolkninger.
i mange utviklingsland som vi aldri pleier å sammenligne oss med. Tenk det. Ja, det er, og det å ha en sånn ulikhet er vi nok ikke tjent med, ikke sant? Det kan denne så mye uro og opplevelse av urettferdighet og noe av det som har karakterisert kanskje de nordiske velferdsstatene når det gjelder livskvalitet, er at vi har på en måte holdt hele laget samlet, pleier jeg å si. Vi har hatt mindre forskjeller mellom
på en måte fattig og rik og ung og gammel enn i mange andre land. Mens vi har nå en tydelig skjevfordel, og kanskje også økende skjevfordeling. Vi vet jo at det er stadig flere som lever med lav inntekt, barn som vokser opp i fattigdom, og så videre. Mentalhelse øker, altså...
Særlig blant unge. Så vi har mye å ta fatt i, og det er viktig å tenke på at vi er ulike grupper i det landet her. Men når du sier unge mennesker, er det flere unge som sliter med
mental helse eller det å ikke føle seg lykkelig bare ti år siden? Ja, de største forandringene har vi sett i psykisk helse eller depresjon, stress, angstligne problemer. Men også når det gjelder livstilfredshet. Og ikke minst dette med fremtidsoptimisme. Hvis vi ser på ungdatatal for eksempel, over de siste årene så ser vi at det har vært en...
En forandring, og at forandringen ikke bare har med pandemien å gjøre, ikke sant? Så det har vært en nedgang i den psykiske helsa og fremtidsoptimismen til unge, og en økning i ensomheten. Det er bekymringsverdig. Veldig.
Men når du kom inn hit, så hadde du, fortalte du om en ganske morsom trikketur du hadde med hit. Og så sa du det at for lykken våre, så er ikke det bare de så nære relasjonene som har betydning. Kan du fortelle litt om det? Ja, altså, det er jo en
Helt klart i både lykkeforskningen og psykisk helseforskningen så er det veldig klart at dette med relasjoner, bånd, er noe av det aller viktigste for at vi skal både oppleve glede og stå støtt i krisen. Og så har det vært veldig mye fokus på de nære båndene, de familiære, de gode venner, de gode, gode naboene, de vi inviterer til jul. Men så viser det seg at
Også de mer løse relasjonene er så viktige for at vi har det bra. De andre foreldrene på klassetrinnet, folk vi møter i butikken, eller de som sitter bak kassen, enten på Rema eller når vi handler kaffe, de andre som vi dumper borti og vi kanskje kjenner litt, eller ikke det hele tatt, på toget. Ja.
Man har gjort en del eksperimentelle studier av småprating over en kaffedisk for eksempel, eller pendletog. Og selv om folk tror at de ikke vil på en måte få et løft av en samtale med en fremmed eller halvfremmed, så gjør de det.
Stort sett. Og så ser man at noe av det som skapes nettopp med sånne type møter er en opplevelse av tilhørighet. At vi opplever en form for fellesskap, at vi er del av et samfunn, en kultur eller et nabolag. Sånne type møter gjør at selv storbyen kan føles litt som en landsby. Så det å fokusere både på de nære, men også de løse,
bondene er så viktig. Og det er kanskje litt sånn skummelt at i mange sammenhenger så handler vi ikke lenger over kassen. Det er så mye som er automatisert, ikke sant? Så kanskje det bidrar litt sånn negativt, rett og slett. Fordi, og jeg, så før pandemien, man har fokusert mye i lykkeforskningen på dette med at pendling, pendling er en liksom ordentlig lykketyve, da. Men
Hvis man ikke pendler sammen med noen man kjenner veldig godt og trives godt med, så opplever de fleste pendling sammen med en livskvalitetsrøver. Men under pandemien begynte folk å savne det. Det var en rapport fra Transportøkonomisk Institutt til dette. Så det er noe vi trenger, og som faktisk er en helsefaktor. Når du sier det, så
så føles det rett for meg også. Bare på min lokale meny, så er det en så utrolig flott fyr som jobber på meny der. Og jeg blir glad hver gang jeg ser han. Vi snakker alltid over, hvis han er i den ene kassa, så går jeg alltid dit, for han er en så utrolig fin fyr. Og så husker jeg for noen måneder siden, så sa jeg det til han at jeg synes du er så...
dyktig i jobben din, og du gjør en så god jobb, og takk for at du gjør dagen min bedre. Og da fikk han helt håret i henne, og så sa han, tusen takk, du vet ikke hvor mye det betyr for meg.
Og så tenker jeg, det gjorde meg veldig godt, og så gjorde han godt at vi har så hyggelig relasjon bare en dag i uka. Men jeg merker jo at det gir meg glad. Og jeg blir glad når jeg tenker på han, for han er så fin, fin i
de gjør en kjempejobb på de og er alltid opptatt av å ta vare på kundene så det er noe med de der småpratene du hadde jo en veldig spesiell prat med en tid på trikken det gir oss historier å fortelle, det gir oss mye glede faktisk så det handler kanskje ikke bare om at man må ha den der nære man kan fortelle alle hemmelighetene til men den den
Praten man har over når man kjøper en kaffe på et bakkeri har jo også mye å si. Det er stimulering og overraskende ofte, ikke sant? Det er også en faktor i livskvalitet eller likeforskning. Dette med variasjon.
Variasjon er kanskje noe av det. Vi har jo en tendens, vi mennesker, til å tilpasse oss det meste. Vi blir lett litt vanedyr. Så det å rykkes litt ut av de vanene, eller den gjengse tralten, for eksempel med å møte en helt ny og annerledes person, eller et artig øyeblikk på et sted man ikke forventer, er et løft i hverdagen. Ja.
Men du var inne på dette med lykketiver og livskvalitetsrøver. Hva er det som er lykketiver, og hvordan kan vi gjøre det om til lykkekilder? Ja, det er nok veldig mye som kan røve det gode humøret vårt.
Men det varierer nok fra person til person også. Noe av det jeg har tenkt er litt viktig, når jeg formidler om lykke, og i denne lykkekuren også, som jeg har skrevet i denne boken, så er det jo det at det finnes ingen lykkekur som virker for alle, for vi er litt forskjellige. Så den må på en måte tilpasses den man er, din preferanse eller personlighet til alder,
interesser og så videre. Men det er jo allikevel noen temaer som er veldig viktige. Så med det som bakteppe, så tror jeg nok det er litt forskjellige lykkekilder og lykketyver vi kan ha. Men stress tror jeg er en veldig stor lykketyv for veldig mange i vår del av verden.
Ikke sånn tidsklemme, at man skal rekke over forventninger om oppnåelser eller status, eller å få til alt på best mulig måte. Jeg lever i en ganske stressende, overstimulert tid. Men det er jo også helt andre type ting man kan føle som er ...
I boka har jeg skrevet om hverdagsopplevelser. Jeg har et kapittel som handler om å omgjøre disse hverdagslykketyvene, som rot og kaos i skuffer og skap, som jeg har, som ikke Siv Jensen eller andre litt ryddere personer har. Men tar det lykke fra oss? Ja, det gjør det nok til synlighetene. Alle de tingene som blir liggende, som en sånn mørre i bakhodet, som vi ikke har ekspedert, ikke sant? Ja, ja.
E-postet man skulle sendt, men har utsatt betalinger som også man ikke har rukket over. Sånne type små ting ligger faktisk ofte som en slags mental kløe i bakhodet, og demper på en måte humør, eller skaper en sånn vedvarende liten...
klø eller stressfaktor. Det man kan gjøre med sånne er jo rett og slett å brette opp ærmene og ekspedere dem. Det er veldig mye lykke i å bli ferdig med ting. Altså få frem den skurebøtta og moppen. Eller å rydde opp i den skuffen, eller å få betalt den regningen. Så akkurat sånne type, selv små, små, hverdagslige lykkerøvere som det, kan gi oss et lite boost
Det gjør oss kanskje litt mer tilfreds da, på en måte. At vi får mindre uro, hvertfall. Ja, og jeg tenker at det er noe med å jobbe med å få flere gode opplevelser i livet, ikke sant? Flere glimter av glede. Men om man fyller livet med morsomme, livsbegjane, gøyale ting halve dagen,
Og så halve dagen driver med ting som gjør en stressa eller trekker en ned, så blir det på en måte samlet sett ikke så mye lykke av det. Det utligner seg på en måte. Så det er noe med å også ha et fokus på det som er lykketyven, det som stjeler humør, særlig disse stressfaktorene også. Det som ...
ligger og spenner litt ben på en rolig, harmonisk, hyggelig eller trivelig dag, for eksempel. Så vi må ha fokus. Skal vi ha det bra, så må vi både se til å skape gode betingelser og gode opplevelser, men også ha et fokus på det som rammer livskvaliteten vår og rydde litt opp i det. Ja.
Jeg synes jeg husker at jeg leste i boka di at du sa at hjernen vår var litt laget til å ønske å fullføre ting. At den ligger i underbevisstheten og jobber med uløste ting eller uferdige ting. Ja.
Ja, det er det mye som nettopp tyder på, så det er veldig mye å hente på å ekspedere mange av de oppgavene som ligger der. Så skal man selvfølgelig, det er noe med å ikke sette lista for høyt.
Så det er noe med å ha på en måte moderate krav også. Det er veldig mange ting jeg ville aldri rukket å rydde opp i alle de skuffene jeg hadde hvis jeg ikke brukte det. Jeg hadde brukt et år, så det er noe med å sette seg i mål som er oppnåelig også. Jeg pleier jo ofte å skrive en liten liste, og det er jo så utrolig herlig å krysse av de tingene som har ligget her i bakhodet, og kvitte meg med dem, ekspedere dem.
Men Camille, Ragnhild har skitt så mye kompetanse, og jeg må bare få ut det meste jeg kan klare på denne korte timen her. Men hva annet er det som gjør oss lykkelig? Hva er det som hjelper oss å ha gode tilfredsstillende liv? Du, jeg har jobbet en god del med noe som vi kaller Hverdagsledens 5, og jeg tenker at de er så fine, så de vil jeg alltid snakke om, fordi jeg nevnte jo det at vi er litt forskjellige.
Det finnes ikke en enkelt lykke, men det finnes likevel noen temaer, noen aktiviteter som er viktige for alle. Og i, jeg tror det var i 2008, så ble en forskergruppe i Storbritannia utfordret til å
komme frem til hva er det som er den psykiske helsen eller hverdagsledens viktigste fem temaer, fem aktiviteter akkurat, som man har fem frukter og grønt for den fysiske helsen. De kastet seg rundt og leste det som var av forskning og rapporter og utredninger og så videre. Så kom de frem til fem temaer. Det skulle ikke være fire, det skulle ikke være seks, så her skulle man ha fem temaer også.
De fem, tenker jeg, er så utrolig nyttige. De er ikke banebrytende, de er egentlig ganske alminnelige type aktiviteter som vi alle på en måte kan drive med å integrere i livet vårt. Det handler om blant annet å knytte bånd. Vi har snakket litt om det allerede. Dette med å investere i båndene og relasjonene sine, enten de løse eller de nære. Det å gjøre gode ting med å få andre å invitere
naboen på kaffe, eller planlegge en piknik til våren, eller sette av tid til folk som betyr noe for deg. Det viser på en måte all psykisk helseforskning, all lykkeforskning. Bondene er så viktige.
Så er det dette med fysisk aktivitet. Det er nummer to her. Det er en mirakelkur. Fysisk aktivitet bidrar både til at vi får styrket kroppen, men også at vi løfter humøret. Og så må man ikke nødvendigvis løpe marathon for å få det til. Det er faktisk forskning som tyder på at selv mikrotrening, eller bare noen få minutter, har effekt på humøret. I form av at man mestrer, at det gir glede, og selv støvsuging tror jeg man har studert.
Så strekt trening som man må ikke nødvendigvis løpe så voldsomt langt, selv om det også gir en ekstra boost. Hva slags trening bruker du å gjøre? Jeg pleier å sykle en del. Og så er jeg egentlig en sånn voldsom tilhenger av tennis.
tennis. Jeg har ikke fått spill på veldig lenge, men jeg synes jeg bare er helt sånn fantastisk i det. Jeg er hele tiden med å lære, og det er liksom en dans med ballen, og jeg begynte ikke å spille før jeg var godt, godt voksen, men det er en lek som er bare helt fantastisk.
Men man kan jo også bare gå en liten tur, ikke sant? Man kan danse på kjøkkenbord eller stugulve, ikke sant? Det er noe med å finne en form for trening eller aktivitet som man trives med, som man har mulighet til rent fysisk, ikke sant? Eller som man kan få til. Og så er det tredje, det er dette med
Det må være til stede, bevisst nærværende i livet sitt. Og det kan handle om både å reflektere over erfaringene sine, fordøye å være til stede i følelseslivet sitt, men også ut av det, til å være oppmerksom på løvet som skifter farge, eller musikken som fyller rommet.
Lukta av jul, eller disse opplevelsene som er tilgjengelige for oss. Som er rett her og nå. Det som er så utrolig ofte, og jeg tror i boka så siterer jeg Prost, som har et sånt sitat som sier noe sånn som at en virkelig oppdagelsesreisen starter ikke med å reise til nye landskap, men å få nye øyne. Og det er så mye av virkeligheten.
som vi ikke er oppmerksom på. Kanskje fordi vi haster av gårde. Jeg har en tendens til å gjøre det. Men om man så stopper opp, ikke sant? Bare ved å «her og nå».
så er det så mye vi kan ta del i, ikke sant? Lydene som vi har rundt oss akkurat nå, ikke sant? Eller smaken av det vi spiser. Så det er noe som er så tilgjengelig hele tiden. Og bærekraftig, veldig billig måte også, å få et løft. Naturen er jo en fantastisk hylde, nettopp til tilstedeværelse. Så det er veldig mye forskning som viser til dette med, ikke sant? Mindfulness,
eller meditasjon, men også, og kanskje er effektene vel så store eller like store av det å være til stede i sitt eget hverdagsliv. Hva som skjer i samtalen man nettopp er i gang med, eller jeg tror i en studie som jeg leste, så var det også dette med å være til stede i oppvasken.
Det er helt alminnelige hverdagsaktiviteter, så det er en veldig god og viktig kilde til god livskvalitet. Det fjerde av disse fem handler om dette med å lære nytt. Vi er jo nysgjerrige, kunnskapssøkende organismer, og det å stimuleres,
Det å lære nytt, det å oppdage helt nye verdener, eller marker, eller bøker, eller oppskrifter, eller hva enn det måtte være, det er noe som er koblet veldig stert til det å oppdage
og føle at man har det bra, og predikere hvor godt man synes livet er i morgen. Det synes jeg var litt morsomt. Fordi jeg har gjort meg noen tanker rundt etter jeg startet podcasten. For å intervjue utrolig masse dyktige mennesker,
som har engasjert seg veldig i et tema. Sånn som deg, du har engasjert deg i lykkeforskninger. Og det som jeg synes går igjen hos gjesterne mine, er at de virker så fornøyde med livet. Og de er alltid i en læringsmodus. De fordyper seg mer og mer i temaet.
Og jeg tenkte at det må være en veldig fin lykkehilde å være engasjert i et tema. Ja, og det er det. Det finnes vel en del studier som på en måte har identifisert en kobling mellom dette med området hjernen, involvert i læring og konsolidering av hukommelse og mindre og kunnskap, og belønningssenteret da.
Så dette med å kunne fordype seg, det gir både en slags mestring og stimulerer rett og slett nysgjerrigheten, men også rent biologisk sett, eller biokjemisk sett, så ser det ut som at det er en effektiv og god kilde. Så akkurat det med, og det er litt derfor jeg ofte snakker om dette med, jeg bare tenker at
Det å hele tiden ta med seg at lykken handler om å ha det bra og oppleve disse behagsopplevelsene, eller gleden, men det å også favne om denne begeisteringen i kjærligheten, ikke sant? Den siden av lykken er så viktig, og når vi har et bredere lykkeperspektiv, så åpner du også for flere veier og verktøy. Så dette med å lære noe nytt, altså, og det trenger jo ikke være at du skal lære kinesisk eller spansk på en uke, ikke sant? Det kan jo være å variere måten du lager ...
spagetti karbonara på. Bruke mer eller mindre stjerneanis. Det er så mange måter å stimulere seg, lære seg, som er lett tilgjengelige og som ikke krever så mye.
Det siste av de fem henger litt sammen med det jeg snakket om først, dette med båndet, dette med å gi og bidra, samarbeide. Mennesker trenger nok både å føle at de har verdi, men også at de tilfører verdi. Så det å være generøs prososial, det må dele, gir både mening og glede. Det er på en måte koblet til at vi opplever oss som en del av verden, at vi opplever oss som betydningsfulle.
Så det å melde seg som frivillig, eller gi oppmerksomhet til noen som trenger det, ta en telefon til noen som du vet kanskje er litt ensom, eller som du ikke har snakket med på en stund, det er en veldig, veldig god kilde til å selv få det bra, så det blir en vinn-vinn-situasjon. Så disse fem er jeg litt opptatt av, for de er på en måte åpne aktiviteter, så man kan flette de inn i det livet man har, man kan gjøre det på litt forskjellige måter,
Det er liksom invitasjoner til å prøve ut aktiviteter innenfor noen sånn brede temaer, egentlig. Og så er det jeg tenker er så fint også, at de kan brukes også av politikere. De kan være inspirasjon for når vi planlegger
byen vår jeg snakket for en om dette langbordet i Svendt, ikke sant? sånne type ting da får vi knyttet bånd så får vi kanskje også hjulpet hverandre vi kan bruke det på veldig mange nivåer, vi kan bruke det som inspirasjon for fotballagets statuetter, ikke sant? eller tjenesten i kommunen så jeg tenker at de fem er så fine for det vi det er lett å huske også
Fem ting, og de er på en måte koblet så klart til, de er jo sprunget ut av kunnskap. Vi driver med flere tiltak hvor vi også tester de ut. Små doser, store doser, med god effekt, og det er utrolig artig. Vi har blant annet bygget de inn i et tiltak, en sånn mini hverdagskledekur,
hvor vi gir et webinar, litt kunnskap om dette, og så følges det opp av tekstmeldinger over noen uker. Her ser vi at det er virkelig solide effekter, selv med en så liten inngripende tiltak. Så har vi også laget kurser,
Den webinareintervensjonen er beregnet for alle. For deg og meg. Folk som føler de trenger et løft, eller synes at de stanger litt i veggen i hverdagen, ung eller gammel. Kursene har vi primært implementert i frisklivssentraler og arbeidsbedrifter og så videre. Gjerne i NAV, det forsøker vi også på. Hvor det er et kurs og en litt større dose. Vi har hatt kurslederopplæring i over 300 NAV.
i 80 kommuner
Her har vi ikke begynt å ta ut resultatene enda, men det lille vi har av resultater viser seg for den andre studien. Mindre ensomhet, mer glede i hverdagen, større tilfredshet, mindre opplevelse av plager, altså fysiske plager. Det ser ut til at folk over tid kommer seg tilbake i jobb. Vi vet ikke om det skyldes akkurat bare kurset, men vi tester det ut i ulike steder.
Ja, behandlingsfarmer, hvis du vil kalle det det da. Med solid effekt og overraskende gode effekter. Så egentlig mest bare ved å dele kunnskapen om de fem, så tar mennesker de bruker i egne liv,
Og da gir det økt livskvalitet. Ja, på en måte. Jeg tenker at noe av det som er så viktig med de fem, for vi vet faktisk, og det er egentlig ganske generelt, helsekampanjer alene virker ikke så bra. Alle vet vi at det ikke er så sunt å røyke eller å drikke seg strydende til frokost på en måte, dag etter dag. Så vi trenger ofte noe mer enn det, og noe er det med å praktisere. De fem er på en måte aktiviteter.
Så det er noe med å praktisere det også. Så både i kurset og i det andre tiltaket, så oppfordrer vi folk til å prøve ut, ikke sant? Prøv å være aktiv. Gjennom for eksempel tekstmeldinger og minne folk på. Har du husket på å gå turen du planer? Så jeg tror at det er en veldig viktig faktor. Det er viktig med kunnskap. Altså vi skal ha helsekunnskap. Det er utrolig viktig. Men vi må omsette det
til å bruke det i livet vårt også. Skal vi på en måte bygge muskler, så må vi være aktive. Sånn er det litt med den lykkemuskelen, livskvalitetsmuskelen. Vi må ut der og gjøre noe, rett og slett. Det likte jeg veldig godt. Så man kan trøne seg opp til mer lykke, sier du? Absolutt. Det tror jeg man kan gjøre på veldig mange vis, både ...
ved å gjøre disse aktivitetene som jeg snakket om, noe jeg synes er så viktig med å trene også at noen ganger kan det være nesten provocerende å få tilbakemelding eller råd om å tenke positivt, se lys på livet. Det er ikke så lett alltid. Men det å på en måte gjøre, på en måte ta del i sånne aktiviteter, så kan man kanskje, altså det å jobbe med aktiviteter, så opplever nok mange at de får det bedre.
gjennom aktivitetene. Jeg tenker at aktiviteter er så utrolig viktig, og at gode opplevelser ofte er som et slags resultat av, eller biprodukt, av sunne, meningsfylte aktiviteter. Jeg tror at når det gjelder dette med å trene, så er det klart at
Men hver eneste hverdag er jo full av hverdagsritualer, plikter og oppgaver. Vi skal lage middag, vi skal hente, vi skal levere, vi skal ha ringt en telefon, vi skal ha vasket gulvet. Det er mange, mange helt vanlige ting som skjer hele tiden. Og noe av det er ganske kjedelig, og noe er på en måte stressende. Men midt oppi alt dette så er det også alle disse utrolig fine opplevelsene. Det kan være små ting.
som hun som smilte til deg da du satt på bussen, eller noe annet fint du opplevde. Og det å trene seg opp til å legge merke til det, kaste en lyskaste på de små og store positive opplevelsene som lett kan på en måte overskygges av hverdagslige gjøremål eller utfordringer,
det er en fin måte å trene seg opp til å få det bedre, ikke sant? Det å vende en lyskasse mot alle disse tingene som er der og som er lett å overse. Men ved å legge merke til det, så gir vi de mer plass både i hverdagen og i hjernen.
Så det er helt klart at vi er utrolig mye vi kan trene på å få det bedre. Vi kan trene på lykke. Det synes jeg er veldig motiverende å høre. Så man kan trene på å ha et generelt høyere lykkenivå i hverdagen. Ja. Du har jo forsket på dette kjempe, kjempe lenge. Hva har du implementert i eget liv?
Jeg prøver å implementere ganske mye av dette. Og så er det jo noe med at ting er ofte en sånn fersk vare også. Sånn at også jeg kan glemme verktøyene mine. Jeg hadde en periode nå i øst hvor jeg var både sånn forkjølet og jeg hadde sånn ...
Det hanglet skikkelig etter å gjøre covid i sommer. Og jeg skulle arrangere konfirmasjon, og det var deadlines og deadlines og deadlines. Og da kjente jeg at jeg liksom... Da var livet skikkelig surt. Og jeg hadde veldig lite optimisme og overskudd. Og plutselig så ble jeg liksom klar. Jeg har virkelig... Nå har jeg lagt bort alle disse verktøyene. Så jeg kan også...
Jeg kan også, på en måte, glemme å ta i bruk det jeg kan. Det kan vi nok alle sammen. Men jeg prøver nok å få min daglige dose med fem om dagen. Prøver å få til en hyggelig prat med noen, enten det er på bussen, toget eller hjemme. Prøver å være litt aktiv. Ikke alltid får jeg tid til en sykkeltur, men kanskje kan jeg løfte litt på handleposen når jeg handler, og kjenne at, ok, muskler.
De fungerer. Ja, sånn mikro trening. Det er kjempefint. Gå til tog, ja. Jeg tror jeg har et øye for å legge merke til vakre ting omkring meg.
Jeg blir veldig fanget av en vakker soloppgang, eller høstfargene som fyller gater og bakken til og med, og løve som ligger der. Så jeg får nok en del av, altså jeg får trent på oppmerksomheten. Det går ganske enkelt. Jobben bringer jo en del sånn læring, og så har jeg veldig, altså jeg vet så veldig godt akkurat dette med jobb,
å gjøre noe godt for andre er så godt for meg også. Så jeg prøver nok, jeg tror jeg får med meg en liten dose fem om dagen. Hver dag. Så jeg tror det også. Det er veldig fine fem. Så hvis man tenker over det i løpet av hverdagen, så
Så er det dette med å prate med noen, ha noen gode relasjoner eller noen gode samtaler, kanskje bare med en person du møter på trikken. Det trenger ikke være de sånne dype samtalene. Det å være litt i bevegelse, det er en sånn mirakelkur. Det å gi til andre. Og hva var de andre to?
Det var nettopp det å være til stede. Være til stede, ja. Stede her og nå. Og så var det det å lære nytt. Å lære noe nytt, ja. Å lære noe nytt gjør jeg hvertfall hver eneste dag. Ja, ikke sant? Bare, ja. Så det, ja. Kanskje den vanskeligste av de alle er det der med å være i nuet. For vi blir så tatt av stresset.
Ja, for meg er det nok ofte det. Akkurat det med å legge merke til noe vakkert omkring, eller musikken, men særlig dette med å virkelig stoppe opp og tenke gjennom hva er det jeg egentlig opplever nå, eller fordøye en del erfaringer, eller
reflektere over hvor jeg skal. Det er ikke jeg så god på ofte i den daglige, så jeg har to timer hver tirsdag
Hvor jeg rusler opp i den gaten jeg bor til hemsen til en som heter Hanne. Og hun serverer da til en liten gruppe av oss en sånn guidet kroppsreise. Vi ligger på en måte på gulvet i to timer. Og for meg er det en utrolig fin opplevelse. For da setter jeg av tid til noe som jeg ikke er så god til i hverdagen. Til rett og slett å bare stoppe helt fullstendig opp. Og så blir jeg liksom...
et helt nytt menneske etterpå, når jeg går derifra. Mye mer tilstedeværende, mye mer bevisst på hvor jeg er, hva jeg trenger, hvor jeg skal gå,
I mer metaforisk forstand kanskje, men det er å passe på å sette av tid, og kanskje særlig tid til det man er dårligst på. For jeg tror at det er lett å gjøre de tingene vi har et talent for og naturlig dragning mot, hvis det er tennis for eksempel, eller det å knytte vann med andre. Men det å vise litt ekstra tid til det man ikke er så god på. Så vi blir på en måte helere. Hvis man trener en muskel, så kan man bli litt sånn,
Det er lett å velte i en retning. Så gjerne tren litt mer på det man kanskje er dårligst på. Det er
Det har jeg merket selv. I de periodene jeg mediterer, så er det mye lettere for meg å komme tilbake til en tilstand der jeg er i nuet. Det er rett og slett en muskel som man trener. Så det å begynne med det, jeg husker for en stor forskjell det var i starten, jeg hadde ikke vært i nuet på 20 år, og det har vært utrolig bekymrende.
viktig for min egen mentale og fysiske helse så det er en muskel og så høres det så kjedelig ut, jeg husker når andre fortalte meg å kanskje du skal prøve meditasjon da var jeg, å snorka, hold på ikke liksom men så det var en periode der jeg hadde lyst til å se på det selv og når jeg prøvde det selv så ser jeg at det virket på meg og vi har alle våre ting, sånn som bestemor, hun har jo vokst opp i en helt annen generasjon
Hun sitter og ser ut av vinduet etter middag. Jeg tror det er en meditasjon for hun. Å bare se ut av vinduet og se på naturen. Vi har veldig mye å lære fra den generasjonen der, for de er mye mer i nuet. Jeg synes dette har vært en kjempespennende prat, Ragnhild. Jeg har et siste spørsmål til deg. For nå har du gitt dine beste tips.
En del av det. Har du noen tell du vil komme? Nei, jeg har... Nei, jeg er ikke sånn jeg tenker på noe, men jeg har jo litt... Altså dette med å ta i bruk naturen, tror jeg er... Og det kan man jo gjøre. Naturen som en setting rundt alle de fem. Enten må være aktiv eller til stede, ikke sant? Altså vi er liksom tropiske dyr som...
Som henter næring også, og mental næring, av å være i det grønne. Det ser man i mye forskning i dag også. Dette med hvordan vi gjennomstår eller restituerer når vi er aktive eller bare tilstedeværende i naturen. Så det er litt viktig, tenker jeg.
På søndag hadde jeg en dag der ting føltes overveldende, og så gikk jeg en tur med mine gode venner til nye. Det var helt utrolig, en halvtime ute i skogen, hva det gjør med mental helse. Jeg har et spørsmål til deg, Ragnhild, som jeg bruker å stille mine gjester på slutten. Det er, hvis du ...
måtte forlate jorda i dag. Og så ble alt du hadde sagt og gjort visket bort. Utenom tre ting. Tre råd eller sitater du ønsket skulle stå igjen etter deg. Hva hadde det vært? Det første måtte jo ha noe å gjøre med dette med bondene. Det må investere i relasjonene. De gode relasjonene. Og de løser bondene. Altså det å...
med innenforskap og prososialitet. Så det må være noe med, ikke sant? Det må bli stående som det er viktig. I boka min så har jeg et et sitat av Albert Camus og jeg vet ikke helt hva man ville oversatte til norsk men det handler om at midt på vinteren
så oppdaget jeg en uovervinnelig, ukulig sommer i meg. Og så fortsetter det noe sånn som at det gjør meg lykkelig, fordi det betyr at uansett hvor belastende og hvor mye verden dytter og skyver på meg, så er det noe i meg som skyver rett tilbake. Og det er jeg så opptatt av, dette med robusthet, at i oss alle så er det en sånn kraft, en vilje, det er en sånn ukulig sommer,
Det synes jeg er så viktig å ta med seg, så det er noe jeg tror jeg ville minnet mine barn på hvis jeg skulle vandre. I tillegg til akkurat dette med relasjonene. Og så vil jeg ha plantet et treet.
Kanskje på en stor og åpen plass. Det vil jeg ha som en tredje sak. Et tre, for jeg er så opptatt av dette med lykken og et godt liv, som det med å gro, å vokse og utvikle seg. Noen ganger kan det til og med gjøre vondt, men det er så viktig å vokse.
Det er også noe jeg nevner i den boken min, da faren min skulle dø. Det er noe jeg har tatt med meg hele tiden, siden han visste han skulle dø. Det var en fortvilelse over det, en oppgitthet. Det var så mye mer han ville i livet. Men jeg husker han sa, vi må jo bare prøve og prøve og prøve. Prøve å få noe til å gro.
Og jeg tenker at det er så viktig i livet, dette med å få noe til å gro i møte med de utfordringene som livet faktisk uansett byr på. Og så treet, tenker jeg, er veldig fint, for det minner også om dette med at vi er natur, og at ...
at naturen også er en utrolig kilde til god livskvalitet, altså en helt sånn fantastisk kilde. Så båndene,
Den indre kraften, den indre sommeren og det treet. Jeg synes det var kjempefint. Det var sportig at du klarte å komme på de fine der på slutten her. Tusen hjertelig takk, Ragnhild. Takk for at du tok deg tid. Takk for invitasjonen. Hvis du tenker at dette er en episode som kan være til nytte for noen, så send den til det.
Og hvis du har noen spørsmål angående episoden eller tilbakemeldingen, så kan du bare skrive under på kommentar på Instagram eller Facebook. Og takk til deg som abonnerer. Veldig hyggelig at du lyttet på. Ha en kjempefin dag.