‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

12/11/2023

186. VAKSINER: virus og vaksinemotstand med Dr. Eystein Hellstrøm Hoddevik

Biohacking Girls podcasten diskuterer vaksiner med patolog Eystein Hellstrøm Hoddevik. De utforsker virus, vaksiners virkemåte, og vaksinemotstand. Hoddevik forklarer viktigheten av velutprøvde vaksiner, men understreker at det er viktig å veie fordeler og risikoer. Han hevder at vaksinemotstand ikke er et stort problem i Norge, ettersom de fleste følger vaksinasjonsprogrammet.

00:00

Biohacking Girls diskuterer optimal helse, vaksiner og virus med ekspert Eistein Helserøm Hoddevik i denne episoden.

04:30

Diagnostisering av kreft er en kompleks prosess der selv kunstnere kan oppdage sykdom ved å se på vevsprøver.

10:17

Podcastsegmentet diskuterer betennelsesprosesser, virusinfeksjoner, vaksinasjon og vaksinemotstand, med fokus på betydningen av immunforsvaret.

19:18

Eksponering for virus styrker immunforsvaret, og vaksinasjon kan påvirke barns fremtidige sykdomsutvikling og helserisiko.

27:48

Rabiesvirus forårsaker 100% dødelighet, men vaksine kan hindre infeksjon dersom behandling settes inn umiddelbart etter bitt.

Transkript

Nevnt i episoden

Biohacking Girls

Podcastens tittel

Eystein Hellstrøm Hoddevik

Patolog og gjest i podcasten

Oslo Universitetssykehus

Hvor Hoddevik jobber

Virus på reisefot

Hoddeviks bok om virus

SARS-CoV-2

Viruset som forårsaker COVID-19

COVID-19

Sykdommen forårsaket av SARS-CoV-2

HIV

Humant immunsvikt virus

AIDS

Sykdommen forårsaket av HIV

Barnevaksinasjonsprogrammet

Norges vaksinasjonsprogram for barn

Svininfluensa

Influensaepidemi i 2009

Pandemrix

Vaksine mot svininfluensa

Narkolepsi

Bivirkning av Pandemrix

Tuberkulose

Smittsom sykdom

BCG

Vaksine mot tuberkulose

Variolaviruset

Viruset som forårsaker kopper

Kopper

Sykdommen forårsaket av Variolaviruset

Verdens helseorganisasjon

Organisasjonen som erklærte kopper utryddet

mRNA

Teknologi brukt i nye vaksiner

Influensa

Årsak til sesonginfluensavaksiner

Spansk syken

Influensaepidemi i 1918

Asia syken

Influensaepidemi i 1958

Hong Kong syken

Influensaepidemi

AstraZeneca

Vaksine mot COVID-19

Rabies

Dødelig sykdom forårsaket av virus

Helvetesild

Utbrudd av vannkoppervirus

Valtrex

Medisin mot helvetesild

Varicella Zoster

Vannkoppervirus

HPV

Humant papillomavirus

Limo-halskreft

Kreft i strupehodet

Forskning.no

Nettsted for forskningsnyheter

Long covid

Langvarige symptomer etter COVID-19

NHI

Norsk Helsenett

Deltakere

Host

Molika

Host

Alette

Guest

Eystein Hellstrøm Hoddevik

Lignende

Laster

Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Molika. Og dette er Alette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.

Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.

Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!

Som biohackere er vi veldig glad i å stille spørsmål. Det er det som skiller oss fra mann i gaten når det gjelder vår egen helse. Ja, for veldig mange stoler blindt på hva legen sier, og som for eksempel hvis du har fått for høyt kolesterol, så hører du selvfølgelig på legen din, hjelper noen og tyr til medisiner. En biohacker vil lese mye forskning først, og ta kontakt med flere leger og fordype seg i faget.

Og derifra, når man forstår tematikken, så vil man kanskje måtte begynne med medisiner hvis det var viktig.

Men det er forskjellen. Og dette gjelder selvfølgelig også da vaksiner. Vi liker å lese oss opp grunnig før vi tar en vaksine. Og vi har så klart tatt noen vaksiner i løpet av livet som har vært helt nødvendig. Ja, særlig reisesammenheng. Ja, men vi kan også innrømme at vi ikke følte oss helt trygge da covid-19-vaksinen kom på markedet og ble tvunget på folk i høy og hast.

Og i kjølvannet det så ser vi at det var fornuftig å være biohacker gjennom disse årene av dette. Vi tenker at en del vaksiner kan være superviktige før det oppstår en alvorlig situasjon. For eksempel smittsom hjernehindebetennelse, rabies, kikoste, TBE og mange flere.

Men vaksiner har blitt enda mer polisert tema under og etter covid, og det har blitt flere vaksinemotstandere verden rundt, og det kan virke som det er en krig der ute. Og i dag skal vi snakke om vaksiner. Når er de livsnødvendige? Hvilke virus som truer livene våre? Og hvilke forhåndsregler bør vi ta? Og dere, følg med helt til slutt. Dermed er det noen gode biohacks som vi tror på.

I dag har vi med oss gjest, det er patolog Eistein Helserøm Hoddevik. Han har doktorgrad i molekylær biologi og neurovitenskap, og han jobber til daglig som patolog på Oslo Universitetssykehus og underviser med det medisinske fakultetet.

Han har skrevet boken Virus på reisefot i 2021. Denne har vi lest, og selv om det handler om et ganske tørt tema, så skriver jeg seg den så godt underholdende at man nesten ikke klarer å legge den fra seg. Så har du ikke lest den, så løp og kjøp den, eller finn den på Lydbok. Den er skikkelig verdt lesingen sin. Det handler om virus og vaksiner. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Musikk

Øystein Hoddevik, velkommen til oss til podcasten. Det er så hyggelig å ha deg her. Tusen takk. Takk for at dere inviterte meg.

Du er overlege i patologi. Kan ikke du si kort hva det innebærer? Du sitter nemlig med prøver fra alle ulike legekontor og vurderer, men vi må vite hva du gjør. Patologi er kanskje den medisinske disiplinen som ingen vet hva er, eller alle har glemt hva er for noe, men som alle i løpet av sitt liv kommer i kontakt med. Som et eksempel stiller vi for eksempel alle kreftdiagnoser,

i Norge. Så hvis dere som er kvinner skulle kjenne en klump i brystet deres, så vil dere kanskje få tatt en mammografiundersøkelse, men dere får ikke kreftdiagnosen da, eller avklart hva det er for noe, før noen har stokket en nål inn i denne klumpen, og de cellene, eller den prøven som da tas ut, det havner på vårt kontor. Og helt konkret så er det jeg holder på med i mitt daglige virke, det er hjertelunge og nyrebiopsier og transplantasjonsbiopsier på Rikshospitalet. Wow! Og

Når du får disse prøvene, hvor lang tid tar det før du ser at noe er galt? Det er ganske raskt. Det kommer litt an på kreft. Det har man forsket på, og der er det faktisk sånn at hvis du tar kunstnere, og så viser du dem et bilde av normalt vev, og så viser du dem et annet bilde av kreft, så klarer selv kunstnere å se at dette er sykt.

Så der har man vist og gitt bilder til mennesker som ikke har noen forutsetninger for å skjønne hva vi ser på, men de skjønner at dette her er uordnet, her er det kaotisk, dette må representere sykdom. Så det kan gå veldig raskt. Mye av det jeg holder på med er betennelsestilstander. For eksempel transplantasjonsbiopsiene våre, så dreier det seg mye om å se om det er en avstøtningsreaksjon.

Hvor er betennelsescellene hen? Og så kan det også være at sykdommen som gjorde at vedkommende har fått et nytt nyre, har kommet tilbake igjen. Så jeg har jobbet veldig mye med betennelse, men så har vi også kreftdiagnostikk.

Så noen ganger jobber vi en time med et preparat, andre ganger mye mer. Noen ganger kommer vi ikke i mål. Jeg opplevde en prøve forrige uke hvor vi var seks overleger som så på den, og vi klarte ikke å bestemme oss for nøyaktig hva diagnosen var, men vi var enige om at dette burde ikke være i lungene til denne kvinnen. Ok, så det er ikke alltid du finner det du prøver å finne? Nei.

Nei, folk tror kanskje at det å stille en kreftdiagnose er om det er en som er en maskin. Du trykker på en knapp, og så får du et svar ut i andre enden. Men på veien der, så er det mange vurderinger som er gjort.

Noen kreftsfølster, der kan du stille diagnosen meget lett. Men vi prøver jo å putte ting inn i alle de kategoriene som har noe å si for pasienten, slik at pasienten skal få rett diagnose til rett tid, slik at vedkommende får rett behandling. Men du har skrevet denne boken «Virus på reisefot», som er fengende og interessant, veldig bra lesing. I dag skal vi snakke litt om virus og vaksiner.

Kan vi ikke bare begynne med at du forklarer oss hva et virus er for noe? Jo, veldig gjerne. Fordi i dag tror jeg veldig mange vet det. Der var på mange måter covid-19-pandemien en opplysningstid. Plutselig så vet jo folk på gata hva mRNA er for noe også. Så et virus, jeg pleier å stille spørsmålet tilbake til de som intervjuer meg og spørre dem, er et virus levende eller dødt? Hva tenker du, Monika?

Det er både og, tenker jeg. Ja, jeg er enig. Litt avhengig av hvor det befinner seg rent fysisk.

Fordi egentlig så er det en streng med arvemateriale av den ene eller andre typen, og virusene de klarer ikke å kopiere seg selv opp uten tilgang til celler som er kapable til å gjøre det for dem. Men så bør det være noe liv derfor kunne lage sykdom? Ja, det er nettopp det. Så sykdommer, altså de aller fleste virus, er jo ikke sykdomsfremkallende.

Og de færreste virus, hvis du ser på alle virus, klarer å kopiere seg selv opp i oss mennesker. Så det skal sies at den boka jeg har skrevet, det er en bok med 12 kapitler, som er bygget opp sånn at hvis du leser den fra start til slutt, så vil du ha en god forståelse nettopp av sykdomsfremkallende virus hos mennesker. Og da har jeg valgt ut ca. 12-14 stykker av dem. Men de aller fleste virus lager ikke sykdom i oss,

Og på mange måter så er det helt nødvendige deler av skapeverket og evolusjonen vår. Nettopp. Og så er det også det at noen mennesker blir aldri syke når viruset ikke når målet, ikke sant? Noen mennesker er skapt sånn at de ikke blir syke selv om et virus kommer. Ja, det er morsomt, fordi ved arvelighet så er det faktisk sånn at det er noen mutasjoner inni oss. Vi har cirka 25 000 gener vi mennesker i.

Men det er da sånn at noen av oss har varianter av disse genene, hvor noen beskytter mot sykdomsutvikling, mens andre gjør at sykdomsutviklingen blir mye verre. Så her i Norden spekuleres det i at noen av de mutasjonene vi arvet fra våre vikingforeldre, de beskytter mot virus som sirkulerer i Afrika. For eksempel HIV som kommer derfra, der er det altså 16 prosent av den norske befolkningen,

har en kopi av et gen som gjør at du endrer et overflattet protein, og det er det proteinet som viruset trenger for å koble seg på våre celler. Så hvis du har arvet den genvarianten, en kopi av mamma og en fra pappa,

så kan du faktisk være immun mot HIV. Det er et av mange eksempler. Og så er det skjateringer, så det er få eksempler på at en mutasjon virkelig gjør at du ikke blir syk i det helt tatt. Men som sagt så har vi 25 000 forskjellige gener. Mange av de påvirker også ulike prosesser i kroppen som gjør at man blir syk. Og det er skjateringer da, at det er noen som beskytter ekstremt mye, andre beskytter litt mye.

Og det er kanskje en del av forklaringen på hvorfor noen blir veldig syke av enkelte infeksjoner, mens andre ikke blir det. Verdsfaktorer, kan man kalle det der. Jeg har allerede merket at jeg er veldig fascinert av disse virusene. Men hvordan forløper det da når den som blir syk av disse virusene, hva skjer? Ja ...

Vi skal snakke om vaksiner, og hva er vaksiner? Det er en måte å stimulere immunforsvaret på, og sørge for at immunforsvaret hjelper oss med å beskytte oss mot, og takle disse inntrengerne som prøver å nå inn i oss, inn i cellene våre, for å kopiere seg selv opp. Men det er klart det at når du har betennelse i kroppen,

Jeg har hørt litt på podcastene deres, og betennelse er jo et begrep som på mange måter brukes forskjellig. For meg så er betennelse når jeg ser på et preparat, og så ser jeg

betennelsesceller. Nøytrofile granulositter, eosinofile granulositter, lymphositter her og masse, det er betennelse for meg. Men mye av det dere snakker om, tror jeg ofte er disse signalstoffene som du kan måle i blod, cytokiner for eksempel, som slippes ut da, av disse betennelsescellene. Så jeg tror at vi bruker ...

Dere og jeg bruker nok betennelsesbegrepet litt forskjellig. Men når du har en infeksjon i kroppen, så får du en betennelse der. Det betyr jo i praksis at du får betennelsesceller som går til angrep på de cellene som er invadert av virus. Og disse betennelsene kan bli kroniske, ikke sant? Hvis vi tar HIV som et eksempel, humant immunsvikt virus, og da er det sånn at et virus har et navn,

og sykdommen den forårsaker har gjerne et annet navn. Så koronaviruset SARS-CoV-2 forårsaker sykdommen COVID-19. 19 fordi vi først oppdaget det i 2019. Og så går jeg og venter på når vi skal få COVID-24, altså en mildere form av COVID-19, slik at SARS-CoV-2 har mutert dit hen at det nå bare er et forkjølelsesvirus. Så jeg har gått og gledet meg til den dagen vi ikke lenger kaller det for COVID-19, men kaller det for eksempel COVID-24 eller COVID-25.

Men hvis vi tar HIV, som da har en forkjærlighet for immuncellene våre, som har et spesielt protein på overflaten, så er det sånn at disse virusene er som borrene vi finner i skogen. De av dere som har hund vil være velbekjent med hva som skjer med borrer når hunden har forvillet seg ute i skog og krat.

Akkurat sånn som borrene, klarer virusen å hekte seg mer på noen organismer enn andre. Pels er velegnet, mens en Gore-Tex jakke bare preller det av. Sånn er det med virusene, at alle virus klarer ikke å hekte seg på alle cellene i kroppen vår. HIV-viruset har en forkjærlighet for noen immunceller. Da er det nettopp immuncellene våre

som vårt immunforsvar da går til angrep på, og derfor utvikler du sykdommen ervervet immunsvikt syndrom, også kalt AIDS. Så immunforsvaret ditt går til angrep på sine egne celler som har viruset i seg, og vipps, så har du en reell immunsvikt. Så det er jo en kronisk prosess det der på en måte, og det er jo noen virus du aldri blir kvitt, mens andre virus, der har du en forbigående infeksjon.

Hva kan du si, jeg er på å tenke på en gjennomsnittlig podcast-lutter her, hvilke vaksiner vil gjennomsnittet av mennesker ha fra barndommen av? Det var et godt spørsmål. Barnevaksinasjonsprogrammet, hvor mange vaksiner er det der? Er det seks eller syv? Jeg tror det er noe sånt da. Så det generelle rådet jeg pleier å gi, og det jeg gjør for meg selv og mine barn, det er å følge det norske barnevaksinasjonsprogrammet som er helt utmerket.

Og så er det i stor grad reisevaner, tror jeg, som dikterer når man kommer opp i spørsmålet «Skal jeg eller skal jeg ikke ta en vaksine?». I nyere tid er det kanskje to pandemier vi kan tenke på som har utløst det samme spørsmålet, og det er svineinfluensapandemien fra 2009, og så er det covid-19-pandemien i 2019-2020.

Men før disse så var det vel stort sett nordmenns reisevaner, og da vi bevegde oss til tropiske strøk, som utløste spørsmålet, skal vi ikke ta vaksiner? Men

Men når du sier følger vaksinasjonsprogrammet, så tenker jeg at jeg har i alle fall en personlig erfaring med at da gutta var 15, så fikk de skikoste, så de smittet til meg og smittet til den lille babyen hjemme da. Og det var ganske alvorlig, for de hadde ikke fått en automatikk i å få nyet denne skikostvaksinen. Den var jo ute, og de var mottakelige for å komme ny bølge med skikoste på den tiden. Hvordan kan man vite når disse vaksinene er ute av kroppen? Det er et veldig godt spørsmål. Interessant nok så er jo et godt eksempel der, er tuberkulosvaksinen.

vaksinen.

som vi alle tre har tatt. Men nå er ikke den i barnevaksinasjonsprogrammet lenger. Og grunnen til det er jo rett og slett fordi det er ikke så mye tuberkulose i Norge. Vi har lyktes veldig godt med å få bokt med tuberkulose. Så da er det ikke lenger grunn god nok til å gi den vaksinen til hele befolkningen. Men da er det mye bedre å gi den målrettet til de som har en høy risiko. Så det er jo et generelt prinsipp.

Den ideelle vaksinen for meg innfører tre kriterier. Og dere vet det dere også egentlig. Skal vi prøve å resonere oss fram til det? Ja. Ok, men en ting dere er bekymret for er bivirkninger. Ja. Det vet jeg. Fordi vi har jo snakket sammen om dette i forkant. Ja. Og vi måtte sondere litt. For jeg er en liten... Hvor er dere prinsipielle vaksinemotstandere? Eller er det ikke det? Så jeg spurte, er dere sikre på at dere vil at jeg skal komme på det? For jeg er jo... Jeg sier ja takk til alle velutprøvde vaksiner.

Det er det jeg sier. Og der er hvert et ord i den setningen, de veier jeg på gulvvekt. Jeg sier ja takk til alle veldig utprøvde vaksiner. Så vi snakket litt, og jeg stilte dere spørsmålet, vil dere virkelig ha meg her på podcasten? Ja, det gjorde vi. Og vi ble enige. Men ok, bivirkninger er dere bekymret for? Ja, det er vi. Og det er jeg også. Jeg tror kanskje veldig mange er det. Så den ideelle vaksinen har ingen bivirkninger. Den vaksinen som ikke har noen bivirkninger, den finnes ikke. For det du gjør her, at du stimulerer immunforsvaret,

og det er bare å rulle tegningene mange nok ganger, og så får du jatser på en måte. Da vil du på et eller annet tidspunkt få en pasient, eller en person som får en bivirkning. De aller fleste bivirkninger er jo ikke alvorlige,

Man sier jo også at rødhet rundt et stikk i armen er en bivirkning, men det er ikke den type bivirkning vi snakker om her. Det er ting som går over av seg selv, og som ikke medfører noen permanent endring, ikke en sykehusinnleggelse engang, hvor det ikke er fare for liv eller helse. Det er ikke for meg en ordentlig bivirkning. Så en bivirkning, et eksempel på en sykdom som da er helt forferdelig, er narkolepsiutviklingen, som ...

noen nordmenn, ganske mange fikk faktisk, etter vaksinasjon med pandemrix-vaksinen under svininfluensapandemien i 2009. Narkolepsi er da en hjernesykdom, så når du først har fått den, så blir du ikke kvinn. De som får narkolepsi, mange av de blir uføretrygdete, og dessverre var det sånn at mange av de som fikk dette etter svininfluensapandemien i 2009 var relativt unge.

Så det var unge mennesker som gikk fra å spørre seg hva skal jeg studere til kan jeg studere noe i det hele tatt. Så den nye vaksinen har ingen bivirkninger.

Ok, det er to ting til. Kan dere gjette? Hva er hele poenget med å ta en vaksine? At den virker. At den virker mot det den skal beskytte mot. Det er veldig viktig for meg i hvert fall. Nettopp der sa du det. Det siste ordet. For meg sa du det. Så den beskytter mot sykdomsutvikling for den som får vaksine. Og den som får en vaksine heter da en vaksinand. En vaksinand? Visste dere det? Nei. Det var et ord som nesten ikke ble brukt i mediene i det hele tatt under pandemien. Men vaksinanden. Vaksinanden.

Det er den som får vaksinen. Ja, enig? Så det er hele poenget med å ta en vaksine. Men det er et siste moment der også. Og den polariserte måten å snakke om vaksinasjon på under covid-19-pandemien lar seg på mange måter forstå ut fra de tre kriteriene. For det skal egentlig ikke bare beskytte deg, men det skal også beskytte de andre rundt deg, slik at du ikke blir smitteførende.

Og der kan vi snakke litt om COVID-19-vaksinene. For nå kan vi sitte her i studio og spille inn en podcast om vaksinemotstand. Jeg tør påstå at for to år siden så lot ikke det seg gjøre. Til og med uten munnbind. Til og med uten munnbind kan vi sitte her nå. Jeg fikk en klem av deg, Monika, da jeg kom opp i stad. Det kunne vi heller ikke gjøre for to år siden. Det var spesielle tider, det var det. Men det var kanskje vår måte å vaksinere oss på da, at vi holdt avstand?

Nå brukte jeg et vaksineord i en helt folkelig sammenheng. Ja, hva tenkte du for da? Nei, at man holdt avstand, man brukte munnbind. Vi var veldig redde. Det var mange som var veldig redde. Jeg var ikke så redd da, men jeg er ikke så veldig redd for noen av disse krypene egentlig. Du kan jo ikke det når du sitter og holder på med dette hele tiden. Nei, det kan du si. Vårt fokus var virkelig å prøve så godt vi kunne å styrke immunsystemet vårt på den tiden der, og tenke at vi skulle være sterke nok.

Ja, det er et interessant spørsmål, for hva betyr det? Da må jeg sette meg litt på Anne Spurklund som er professor i anatomi, hvor jeg tok doktorgraden min. Hun bruker jo ikke ordet styrkeimmunforsvaret. Hun sier at du skal ha et velregulert eller kontrollert immunforsvar. Det er et interessant spørsmål. Hva kan man gjøre hvis man ikke bruker vaksiner for å hjelpe immunforsvaret sitt? Du skal ikke ha mangel på

Vitaminer og sånt, det skal du ikke ha. Men å bruke kosttilskudd for eksempel, det har ikke jeg noe tro på. Men kan jeg fortelle dere noe morsomt? Dere har jo barn, så dere har opplevd barnehagetiden. Min opplevelse da jeg jobbet

som lege på sykehus på innre medisin, det var at jeg var nesten aldri syk. Selv om jeg hadde massevis av smittsomme pasienter foran meg hele tiden. Du ble eksponert. Jeg ble sjelden skikkelig syk, egentlig. Nå jobber jeg på en lab, jeg blir jo eksponert via mine barn som går i barnehage, men min fornemmelse er også at barnehageansatte og lærere, det er sjelden at de er hjemme

Ok, de blir slitne og trette, og noen av dem får jo kreft for all del. Men smittsomme sykdommer, så hadde jeg en klar fornemmelse at da jeg kom tilbake fra ferie, så hadde jeg en tendens til å få litt vondt i halsen. Men så resten av året, så var jeg ikke syk i det hele tatt.

Så det er klart at hvis du eksponeres i små doser for massevis av forskjellige virus hele tiden, så vil jo det sørge for at immunforsvaret ditt, at noen av disse generelle målene som immunforsvaret reagerer på, de er aktivert hele tiden. Vi hadde en forretningside da covid-19-pandemien kom, og det var at vi skulle rett og slett begynne å selge forkjølelsesvirus på spreiflaske, slik at du kunne bare selge det. Her har du litt koronavirus, men ikke SARS-CoV-2.

En av de fire-fem andre som sirkulerer. Fordi faktisk er det sånn at hvis du er syk med ett virus, så er det ganske sjeldent at du blir syk med et annet virus samtidig. Du aktiviserer, altså du setter immunforsvaret i sving, og da har du en god del forsvarsverk som vil gi deg en ganske god beskyttelse. Det er absolutt ikke kosttilskudd som kanskje dere var på jakt etter. Men vi har sagt på denne måten at hvis nesa ditt renner hele tiden, så er det litt vanskelig for et annet virus å renne opp i den fossen der.

Det var litt morsomt da vi hadde covid. Vi fikk jo mange meldinger om folk som lurte om de kunne få, om de kunne hoste inn i en klute og legge i postkassen så de kunne komme og hente av de vaksinemotstanderne, alle de som ikke ville ta vaksiner, som hørte på postkassen vår. Så det var... Men jeg lurer på en ting, og det er alle disse barnesykedomene, vannkopper og kusma og alle disse her. Nå når alt dette blir vaksinert mot...

Hva skjer med utviklingen til barn i forhold til sykdom senere? Vet vi noe om det? Det er kanskje litt på siden. Det var et veldig stort spørsmål. Også var det mange sykdommer og flere virus i en og samme setning. Hvis du bare blir vaksinert mot alt mulig, og det er jo ikke noen dødelige sykdommer,

Vannkoppet blir vel ikke vaksinert? Nei, det er nettopp det. Vet du hva jeg pleier å si? For det er jo da Varicella Soster som er i herpesfamilien. Når man skal formidle kunnskap til folk flest, så må du finne gode formuleringer. Om herpesvirus, så pleier jeg å si at du kan ta av deg gifteringen, men herpesviruset som foræres deg gjennom et kyss, det gir bare livet ut.

Så i likhet med herpes simplex, som gir deg forkjølelsesår på leppene, så er det vannkopper som du kommer ut av vannkoppene.

og så vil du på et eller annet tidspunkt møte dette viruset. Det er et herpesvirus, og det ligger i kroppen din, i nerverøttene, livet ut. Og når man da blir gammel, så vil en viss andel, nå husker jeg ikke nøyaktig hvor mange prosent, men jeg tror det er i størrelsesorden 7-10 prosent, vil få det som heter reaktivering i, hvor viruset da klarer å blomstre opp, tross for immunforsvaret vårt,

Og typisk da, så blomstrer det opp i en nettopp nervegren, og gir deg det som heter helvetesild. Som er et ganske treffende begrep, fordi det gjør jo da veldig, veldig vondt. Og noen av dine i deg får kroniske smerter etterpå. Så helvetesild, det bør man ikke ha. Og nå finnes det jo vaksiner som man kan ta når man har blitt tilårskommen, om vi skal si det sånn. Så kan du vaksinere deg for nettopp å beskytte mot utvikling av helvetesild. Altså det har jeg faktisk gjort, Øystein.

Så bra. Ja, så jeg har tatt varicella-soster-virus-vaksine, fordi det er jo et vannkoppevirus, så det kan reaktiveres, som du sier. Så det er faktisk en av de vaksinene jeg har lest meg opp på, at det er fornuftig å ta. Men hvilken fra de to varianter? Du har den levende svekkete, som jeg vurderte å gi den til mine barn, for de var blitt ganske gamle. Og da, amerikanerne, de vaksinerer nemlig med denne vaksinen her. Og grunnen til at de gjør det, hva tror dere det er?

Fordi vi vet enda ikke om den levende svekkete vannkoppervaksinen vil beskytte mot utvikling av helvetesill. Til det så har den ikke vært brukt lenge nok. Det må jo da bokstavlig talt en manns alder til før du får det svaret. Men da blir ikke disse amerikanske barna syke av vannkopper?

Og dermed så trenger ikke foreldrene å være hjemme med dem. Og i USA så har de ikke den type sosiale støvnader som det vi har. Er det grunnen? Ja, det mener jeg i hvert fall. De amerikanerne jeg kjenner som har vaksinert sine barn med det, de sier det. At nei, da slapper jeg å være syk hjemme, for jeg måtte være på jobb. De har ikke egenmeldingsdager i USA. Det er en helt annen verden. Men vi?

I Norge, takket være vårt sosialdemokrati, det har vi. Så i Norge så vet jeg ikke, jeg har ikke gitt den vaksinen til mine barn, men der er jeg litt i tvil. Altså jeg ga ikke den til mine barn fordi de fikk vannkopper. Men hvis de hadde blitt litt eldre, så hadde jeg vaksinert alle sammen, nettopp fordi de var blitt gamle og ikke hadde hatt sykdommen. Men selv om man har hatt sykdommen, kan man få helvetesild?

Jeg har hatt varicellisoster en gang, og det var akkurat det du sier i nærmene. Men jeg var sentutiv, og jeg kjente det med en gang. Så da tok jeg, hva heter medisin? Valtrex, tror jeg. For jeg var på samme døgn. Jeg hadde lest meg opp og visste det. Og da fant jeg ut at jeg ikke tar sjansen en gang til å få det, for det kan komme opp i stressete situasjoner. Så da vaksinerte jeg meg. Og det gjør du en gang, og så er du ferdig med det.

Ja, det er også et godt spørsmål. De to vaksinene du snakker om er relativt sett ganske nye. Så der må du bruke matematiske modeller for å si hvor lenge beskyttelsen av dette varer. Dere stilte et spørsmål i stedet for hvor lenge er man beskyttet. Tuberkulose, altså BCG-vaksinen som vi fikk,

Den har jeg lest meg opp på. Du kan regne med en beskyttelse på cirka ti år. Jeg fikk den da jeg var tolv, tror jeg. Samme som dere. Det betyr at etterfylte 22 år, så ga ikke den så god beskyttelse lenger. Når er det nordmenn pakker i sekken og drar ut i verden, det er... Og takker at da. Ja, det er lett opp det. Så BCG-vaksinen, den...

det å gi den da du var 12 år, det var kanskje ikke helt rasjonelt, men våre reisevaner har jo også endret seg dramatisk siden 70-80-tallet da vi vokste opp. Så svaret på hvor lenge det beskytter, det vil jo være avhengig av hvilken vaksine du gir. Og så vil det selvfølgelig også være avhengig av hvem du er. All biologi er det som heter normalfordelt. De færreste vet kanskje hva det betyr, men kort sagt så er det sånn at

Verdens høyeste mann er hvor høy? Jeg vet ikke. 22? Ja, enda tre meter. Men den korteste, jeg vet faktisk ikke, men hvis vi tar langlevdhet, verdens eldste person, noe sånt noe, og så kan du jo da dø i fødsel også. Poenget er at du har et gjennomsnitt der, og så har du på beviset

På begge sider så har du det ekstreme. Så en vaksine vil kanskje gi lengre beskyttelse hos enkelte enn hos andre, og så har du et gjennomsnitt i midten. Og veldig mye av det som gis av generelle råd er jo da regnet ut fra den generelle befolkningen.

La meg si det sånn at hvis 10% av Norges befolkning stemmer på hvit valgallianse, så betyr ikke det at risikoen for at jeg skal stemme på hvit valgallianse er 10%. Er dere med på det? Det som karakteriserer en folkemengde, du kan ikke overføre det direkte til en risiko for den enkelte. Satt litt på spisen.

Var det forståelig på en måte? Det var forståelig. Men så hvis vi skulle oppsummere da, hvilke vaksiner ville du revaksinert med da, som voksen? Nei, alt er avhengig av hva du utsettes for. Ja, hvis du skal reise og alt dette som vi snakket om. Så for eksempel, et av kapitlene i boka mi er rabies. Ja, nettopp. Den historien er jo helt anvittig med den norske damen. Ja, første gang på, gud nå vet hvor lenge, mer enn 100 år at vi hadde rabies på fastlandet i Norge. For bare noen få år siden, ja. Ja.

2019 hun kom hjem fra trofere på Filippine, hvor hun hadde kommet i kontakt med en forkommen valp, som ikke var rabiat heller. Så det er jo en tragisk historie. Veldig trist. Og så døde hun da det. Og rabis er da et virus som blir transportert

inn i nervecellene våre. Altså du bites i fingeren, og så trenger viruset seg inn i nervecellene våre og blir transportert inn til ryggmargen. Og så deler det seg opp. Det finnes celler som det kan kopiere seg opp i, og trenger inn i hjernen. Og når du da først har fått en rabiesinfeksjon, så er dødeligheten et hundrede prosent. Helt rart.

Du kan gi vaksine, og du gir også antistoffer. Så løpet er ikke kjørt når du blir bitt. Men da må du anerkjenne det at nå kan jeg ha blitt smittet med rabiespiruse. Og løpe. Da må du ikke vente i to uker. Og det var det mest lærerike for meg i det kapittlet der, fordi at denne damen hadde jo ingen symptomer der og da, og et lite overfladisk sår. Ja.

men bare ta den vaksinen en gang for da vil den virke. Ja, og hvis du tar vaksinen i forkant, så vil du vel ha en større grad av beskyttelse også. Så poenget da er at i Norge, apropos Disney, jeg elsker tegneserier og tegnefilmer, men i Disney-filmene så blir hundefangeren demonisert.

Han er den slemme skurken som skal fange de 101 dalmatinerne. I realiteten er hundefangeren løsningen på den mest dødelige viruset vi har sett. Han fanget inn de rabiate hundene, og takket være nettopp oppfinnelsen av rabisvaksinen, så kan vi jo vaksinere hunder mot dette i dag. Og dermed har vi ikke rabismaskur. Bortsett fra et sted.

Det vet du, for du har lest kapitlet. Det er et lite sted langt mot nord, hvor det av og til rasker rabiate russiske polarrever over isen fra Russland. For der er det da ikke gjennomført storskala vaksinasjon med sånn Otsel-vaksin i. Så i Russland så finnes det fremdeles rabies.

Så i Longebyen så vet jeg at de har rabis både vaksine og medisin liggende i tilfelle. Så der passer de skikkelig på, ja. Men du må jo komme i kontakt med dyret da. Ja. Og rabisviruset det rammer da alle pattedyr. Genialt virus, egentlig, hvis du tenker på det. Det er så smart. Jo, men jeg mener det helt seriøst. Og så er det spesielt det at det viruset når det først kommer inn i hjernen til den som da har blitt syk, så endrer det adferden til...

til verden da, til å fremme den adferden som gjør at viruset sprer seg videre. Det kan også gjøre at du blir mer aggressiv, og så får du munnfråde, og i munnfråden er viruspartiklene, og så biter da reven eller hunden neste offer, og vips, så går infeksjonen videre. Der er navnet Rage. Ja, la rage. La rage, sinne. Ja.

Det er skummelt, men det er jo veldig mange som har fått alvorlige konsekvenser av forskjellige vaksiner også. Så det har dukket opp i kjølvannet av særlig COVID-19, så synes jeg at vi har sett en enda mer polarisert tendens til å...

Da Sinte og Fartila og disse to leirene som er så veldig, som vi nesten ikke kan snakke sammen lenger på grunn av vaksine. Men heldigvis, jeg lagde da en Instagram-konto da jeg skrev boken. Og det er jo fascinerende, for før det så var ikke jeg på sosiale medier i det hele tatt, så nå har jeg observert litt hvordan disse tingene fungerer i to år.

Det blir jo alltid sånn, av de menneskene som følger meg, det er vel noen som synes at det er interessant å lese det jeg skriver. Men når jeg da spurte dem, er vaksinemotstand et problem i Norge i dag? Så sa jeg interessant nok at cirka 50% av de som svarte, de sa ja. Og så var det 30% som sa vet ikke, og 20% som sa nei. Og det...

Jeg tok meg bry med å, i stedet for å synse, så er Norge et fantastisk land fordi vi har så lett tilgjengelig statistikk. Så det er bare å gå inn på Folkehelseinstituttets sine sider, og så ser man hvor mange av toåringen i Norge for eksempel, er det som følger barnevaksinasjonsprogrammet.

Nå har ikke dere sett statistikken, men da kan vi gjette. I 2022, i prosent da, hvor stor andel av landets toåringer var det som fikk vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet? Jeg tipper over 90. Ja, jeg skal tøye seg det samme. 90. Ja, 97 prosent. Hvis du går ti år tilbake, så var det cirka 90. Ja.

Og det var det jeg lærte på doktorskolen. Jeg tok embedseksamen i 2004, at det var omtrent i den størrelsesøren. Og nå er det 97 prosent. Det var høyt. Og der har du også svaret på det spørsmålet jeg stilte på min Instagram-profil. Er vaksinemotstand et reelt problem i Norge i dag? Og da tror jeg påstått at det er det ikke. Det er klart at når du da blir eldre, så vil du få tilbud om noen, for eksempel sesonginfluensavaksine,

Men hvis du er, altså hvem er det som dør under en influensasesong? Det er stort sett de eldre og de som har andre sykdommer. Sånn er det med de aller fleste infeksjøse sykdommer, at de tåler det dårligere enn andre. Så jeg skal ikke si at det er fasiten på hvordan man skal gjøre det, men

Jeg tør påstå at hvis 97 prosent av norske toåringer følger barnevaksinasjonsprogrammet, da kan det nesten ikke bli bedre. Fordi de tre prosentene som er igjen der, der vil du også ha flere som ikke får vaksinene fordi de for eksempel er allergisk mot noen av de komponentene som finnes i disse vaksinene.

Eller at de har reelle medisinske tilstander som ikke gjør det mulig for dem å gjøre det. Så de tre prosentene, det er heller ikke den reelle vaksinemotstanden. Men da synes jeg det er rart at 50 prosent svarer at det er ja på vaksinen.

at vaksinomostånd er et problem. Ja, og det er nettopp det. Så jeg tenkte, hvorfor svarer de det? Så hvor kommer det fra? Nei, det må jo være fordi denne debatten får så ekstremt stor synlighet. Men når du dissekerer det ned til, men hva er det det faktisk betyr, så tror jeg at den får veldig mye mer mediedekning enn det den liksom skulle tilsi da, av praktisk betydning. Hvorfor er det, hvorfor reagerer man så mye da, på dette her? Og da...

Gjettokonkurranse. For vi har hatt tvungen vaksinasjon i Norge. Når forsvant lovverket? For når ble loven endret? Jeg var sikkert så liten da at jeg ikke helt vet, men jeg tipper på 70-tallet en gang. 1976. Sist gang vi hadde tvungen vaksinasjon i Norge, det var imot sykdommen kopper, som var forursaket av det som heter variolaviruset.

Rett før vi gikk inn i studio her nå, så nevnte jeg variolaviruset og koppefordere. Da sa dere, hva var det for noe? Og det at dere ikke vet eller husker hva det er for noe, det er selve beviset på at moderne medisin og vitenskapen har lyktes eksepsjonelt godt. Fordi variolaviruset som forårsaker sykdommen koppe blir altså erklært utryddet av Verdens helseorganisasjon på frigjøringsdagen den 8. mai i 1980. Åh!

Helt utrolig. Og det er det første sykdomsfremkallende viruset, eller det eneste sykdomsfremkallende viruset hos mennesker, som vi har klart å utrydde. I hele verden? Ja, så det finnes frosset ned hos stormaktene, daværende Sovjetunionen og USA. Så de fikk beholde kopier av viruset som er nedfrosset.

med tanke på eventuelt å kunne forske på det og lage vaksiner. Det var også USA og Russland som i stor grad finansierte Verdens helseorganisasjonen sin kampanje, som startet i 1967. Og som jeg har lest, så var det faktisk Russland som tok initiativ på 50-tallet og sa «Denne sykdommen kan vi faktisk kvitte oss med».

Og det var mulig. Og det er ganske interessant, da synes jeg at kopper er et kjempegodt eksempel på å forstå hvordan man kan bruke vaksiner for å kvitte seg med viruset. For ganske tidlig under covid-19-pandemien så stod det klart for alle at dette viruset her, det er kommet for å bli. Men det som jeg synes er interessant, det er å prøve å forklare hvorfor det er sånn.

En av de store forskjellene mellom variolaviruset og koronaviruset SARS-CoV-2, det er at koppeviruset var veldig stabilt. Det muterte sjeldent. Så når du da først hadde klart å lage en vaksine mot det, så var det den vaksinen. Det var omtrent den vaksinen vi brukte helt fram til vi kvittet oss med det. Mens koronaviruset,

Der var det jo, som jeg pleide å si, det eneste som ikke var velkommen da det ble organisert verdensmesterskap under covid-19-pandemien, det var SARS-CoV-2-viruset. Så da lagde det sine egne olympiske leker, ikke sant? Og da hadde du han-viruset i indre banene, og så delta-varianten, alfa-varianten og omikron. Så variantene kom på løpende banen?

Så det var et virus som muterte veldig kjapt. Og det er klart at da vil du få varianter som lager sykdom, eller som klarer å smitte, til tross for vaksinene som eksisterer. Og da er vel det samme med influensavaksinen også, at vi henger jo hele tiden etter disse nye variantene, så vaksinene funker jo ikke like bra som da på koper. Ja, for nå har vi, vi har kanskje glemt det, men de virkelige pandemiske virusene,

Det er influensavirusene. Med spanske syken i 1918. Det har ikke vært så mange pandemier. Spanske syken i 1918, er det Asia syken i 1958, Hong Kong syken, nå husker jeg ikke året, og så er det svininfluensa-pandemien i 2009. Men var det en pandemi? Svininfluensa? Ja, det må du si.

Det kan ikke jeg huske at det var. Jo, det var overalt. Så det blir mer enn en epidemi, synes jeg. Det må vi kalle en pandemi. Men tilbake til litt sånn skepsis og retsel for vaksinen også. Siden de da har mutert så mye og endret seg så mye i karakter i COVID-19, så kan man jo kanskje skjønne at folk blir mer skeptiske. Ja, altså i pandemiens begynnelse, vaksinene som kom

Vi satte verdensrekord i vaksineproduksjon. Jeg var så stolt av å spille på hjemmelaget når det gjelder medisin.

Det var helt enormt å se hva vi mennesker klarer å gjøre når vi bare bestemmer oss for noe. Hvis dere tenker den tiltakslysten vi hadde, vi stengte ned verden, men sånn rent vitenskapelig, så gjorde vi også nyvinninger, blant annet da med mRNA-teknologien. Hvis ikke den blir belønnet med en Nobelpris på en eller annen gang, så vet ikke jeg hva det er, fordi ...

Ja, nå digger jeg dere litt, men det jeg prøver i boka mi å fortelle, det er jo det at dette her er noe vi mennesker har kjempet mot siden tidenes mål. Virusene var her før oss, vi blir utsatt for dem hele tiden. Det som er interessant med oss mennesker er at vi har vitenskapen på vår side. For eksempel, da du fikk helvetesill, så kunne du ta en medisin. Men hva er den medisinen? Jo, det er jo da medisinen vi har laget

som forhindrer viruset i å lage sykdom. Og det er klart at når du først har funnet opp en sånn medisin,

så har vi den for alltid. Det er det samme med medisiner som vi smører på forkjølelsesårene våre. Og tilsvarende, mRNA-teknologien nå, for å gi disse vaksinene, det der er jo en teknologi som vi kan bruke for å programmere nesten hver en celle til å lage hva vi vil. Det er jo helt fantastisk teknologi. Men det kan du se på etterpå nå, sant? Nå kan du tenke litt i historisk perspektiv allerede. Men når vi står midt oppi det,

så skaper det mye angst og uro også. Man vet ikke konsekvensene, men så ikke vi med til den første kvinnen som fikk COVID-19-vaksinen? Ja, altså, det er klart AstraZeneca-vaksinen i Norge, det var jo det som var interessant, at det var mange vaksinekandidater. Og etter hvert så hadde vi flere velfungerende vaksiner. Så da AstraZeneca-vaksinen ble gitt, hvem var det som fikk den? Det var helsepersonell, i stor grad. Det var de som hadde høyest risiko for å bli alvorlig syke.

Så var det helsepersonell. Så av de som da døde som bivirkninger etter AstraZeneca-vaksinen, så var det unge, friske helsepersonell. Sykepleiere, jeg husker ikke alle, men det er jo en tragedie, en sann tragedie. Det er klart det. Og det var jo uventet. Men takket var i det faktum at vi hadde flere vaksiner. Og der merker jeg at det ofte syndes, for man snakket om koronavaksinen. Men det var jo ikke det. Vi hadde jo flere varianter vi kunne bruke. Og etter hvert så var det mRNA-vaksinene vi har endt opp med å bruke.

Men det er klart at folk frykter bivirkninger. Når skal man da ta en vaksine, og når skal man ikke gjøre det? Og da må det jo være sånn at

du vinner mer enn du risikerer. Så det er klart det at hvis du har, sånn som kopper for eksempel, jeg skulle likt å møte den såkalt prinsipielle vaksinemotstanderen, som takker nei til vaksine mot sykdommen kopper når dødeligheten er mellom 30 og 40 prosent. Da er du en prinsipiell vaksinemotstander. Men det er klart at hvis du har en sykdom som har en dødelighet på mindre enn 1 prosent, 0,3 prosent kanskje,

Hvor du riktig nok kan få senvirkninger, long covid er en reell sykdomsstørrelse som jeg tror de færreste ønsker seg. Så vil jo svaret hos den enkelte ligge i å veie for og imot.

I pandemiens begynnelse, da det var Wuhan-viruset og alfa-varianten som sirkulerte, så ga vaksinene beskyttelse også for andre. Det var et altruistisk element i det. Det som var fascinerende var at med delta- og omikron-variantens ankomst, så forsvant altruismen. Plutselig var det som å blåse ut et lys. Plutselig var ikke ordskiftet like polarisert lenger. La dere merke til det.

Jeg kan ikke huske det. For min del så gjorde jeg det, for plutselig var det rett og slett en individuell beslutning. Men siden pandemiens begynnelse så tok du en for laget. Ja, jeg skjønner hva du sier. For det var et altruistisk element i det. Og da må jeg si at selvfølgelig takket jeg ja til vaksinasjonen da, for å beskytte alle rundt meg som jeg måtte komme i kontakt med. Og så var det mange som ikke ville det og følte seg veldig presset.

Det var det nok, men det var ikke tvang da. Jeg merkte i introduksjonen så brukte du det ordet og sa at vi ble tvunget til, men det ble vi faktisk ikke. Det føltes sånn. Det kan godt hende. Vet du hva? Det føltes sånn. Vet du hva? Det var faktisk i 2009, altså med svininfluensa-pandemien, da bodde...

Jeg og min kone er delvis i Berlin, så jeg pendlet mellom Berlin og Oslo, og opplevde da mediedekningen i Tyskland, samtidig som jeg opplevde mediedekningen her hjemme i Norge, og det var to vitt forskjellige verdener. I Tyskland så ble det ikke nevnt med et ord, og så da du kom hjem hit, så var det jo som om, altså på mediene så ble det lest av hvor mange som skulle dø av dette, og det var ikke få, altså, det var mange.

Så jeg tok svininfluensavaksinen. Jeg hadde nok faktisk allerede vært syk med svininfluensaviruset, tror jeg. Men jeg tok det likevel, for da jobbet jeg som lege på Oslo kommunal legevakt i Storgata 40, hvor vi ytterst hadde et rom hvor vi tok inn alle de som trodde at de var syke eller som ønsket medisin i. Så det kalte vi ... Ja, det er ikke så farlig hva vi kalte det, men ...

Det var svininfluensaromet hvor alle som sagt kom. Så jeg takket ja til den vaksinen da. 2,2 millioner nordmenn takket ja. I etterkant så var det 801 personer som sendte inn søknad til Norsk pasientskadeerstatning.

og ba om erstatning for bivirkninger de hadde fått. Av de 801 søknadene, så var det 151 som fikk innvilget erstatning. Blant dem, og dette er da den sykdommen vi snakket om i sted, som heter narkolepsi, blant dem så er det relativt sett unge mennesker. Jeg har lett etter en samlende rapport, jeg har sendt også meldinger til Norsk pasientskadeerstatning og spurt om å få innsyn i vurderingsgrunnlaget, og det må jeg ærlig innrømme at

Det, på mange måter, så var det det som motiverte meg for å skrive denne boken her, for jeg synes at vi fremdeles har en liten vei å gå i Norge når det gjelder åpenhet rundt disse problemstengene. Dere husker fregatten som sank utenfor Bergen. Det er spydspisen i Kongelig Norsk Marine som krasjer inn i et nærmest stillestående tankskip og synker. Hvor mange millioner norske kroner bruker vi på å prøve å forstå hva som skjedde da?

Jeg vet ikke, men det er mer enn 10-20, 30-40. Det er ganske mye. Og så har vi Havarikkommisjonen som intervjuer absolutt alle. Det er rettsaker, og det er ikke måte på. Under svininfluensapandemien, når vi da i praksis gir erstatning til 150...

normen for bivirkninger. Men 650 har ikke fått det. Da lurer jeg på, hvorfor skriver vi ikke en rapport? Hvorfor setter vi ikke inn like store ressurser på å gjøre opp status? Hva kan vi lære av dette? Som det vi gjorde da Helge Ingstad sank utenfor Bergen. Og jeg mener at det er en reell forskjell i hvordan vi behandler disse tingene.

Det skal også sies ned at når det gjelder smittsomme sykdommer, så faller disse problemstillingene litt mellom forskjellige stoler. Hvem er det som skal skrive det? Mens vi har havarikommisjonen. Hvis det er en ulykke, da vet vi hvem som skal gjøre det. Det er et maskineri som settes i sving.

Nå foreleser jeg for dere, men det er faktisk en forskjell i hvordan dette håndteres, synes jeg. Men hva er alternativet da? Jeg mener jo det at alle tenker jo sånn, hvis du har en vaksine som kan forhindre sykdomsutvikling hos mange, når skal du og når skal du ikke vaksinere? Det er en vanskelig beslutning for enkelte.

Og det igjen kommer tilbake til oss, det må vi selv faktisk ta stilling til, men vi må også kunne gjøre det da uten å bli dømt den ene eller den andre veien, for det valget vi tar.

Det er min mening da. Jeg vil liksom ikke den der vaksinemotstanden. Nei, det må være en aksept for det valget den enkelte tar. Det må være en aksept for at noen tar de valgene. Ja, men samtidig hvis du som helsepersonell under pandemien avstod fra å ta vaksine, og så smittet du, det var jo eksempelet på det. Og så blir gamlemor på gamlehjemmet, hun dør av covid-19, og så klarer du faktisk å spore deg tilbake at ja, det var et helsepersonell som ikke var vaksinert, og som dermed må ha smitteførende.

- Men som helsepersonell stiller du litt annerledes, synes jeg, enn å være en vanlig biohacker. Fordi du har valgt et yrke som faktisk er å hjelpe andre mennesker på en litt annen måte enn det vi har gjort. - Hva med bussjåfører da? Er det det som er problemet da? Hvis du tenker i pandemiens begynnelse, så var det nettopp det. Plutselig så ble det hvilken kontaktflate du hadde med andre.

Nei, det var ikke lett. Men i det øyeblikket kun er en individuell beslutning. Apropos at siste elementet er jo nettopp dette med intensivplasser. Fordi vi stengte jo ned Kongerike egentlig fordi vi var bekymret for at vi ikke klarte å behandle, altså at vi ikke hadde kapasitet nok for landets intensive avdelinger.

Da skal det sies det at hvis du tar sånn gjennomstilt overlevelse av de som blir lagt inn på en intensivavdeling, så er ikke det en 100%, altså. Jeg tror det er omtrent 30% som dør eller noe sånt. Det er ganske høy. Så du vil helst ikke komme dit hen. Men kapasitet for helsevesenet var jo også et argument. Og det var nok reelt det, altså. Nei, det er ikke lett da å diskutere disse tingene, ikke sant? Men i det øyeblikket kun er det selv det er snakk om, så er jeg enig med deg at da må vi respektere valget til den enkelte. Men

Men så på slutten her nå, Øystein, hva er det noen tall i forhold til COVID-19-vaksinene? Har du et tall på hvor mange som tok det til Norge til syvende og sist? Tallene har jeg ikke sjekket før jeg gikk inn i det. Men den statistikken her, det var ekstremt høyt. Og det var jo det som var fascinerende. Husker de tabellen ute i Norge? Vi hadde jo i Norge mye, hva skal vi si, det var mange flere som tok vaksine i Norge enn i andre land hvor det var innført ved lov omtrent.

og straffbart. Så, nei, summa summarum, fordi jeg forberedte meg før jeg kom inn hit og stilte meg spørsmålet, er vaksinmotstand, er det et reelt problem i Norge eller ikke? Jeg tør påstå at det er vi ikke. Vi har i stor grad tillit til

til helsevesenet vårt og til de rådene vi får. De rådene er godt tuftet, de er tuftet på vitenskap. Så er det klart at mannen på gata får ikke nødvendigvis innsikt i alle de avveiningene som gjøres. Tidvis er det ekstremt vanskelig. Når skal helsenorge trykke på den røde knappen og si «Nå kjøper vi inn ekstreme mengder med vaksiner».

som kanskje ikke er utprøvd sånn som vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet er det. Når skal vi, og når skal vi ikke gjøre det? Det er ikke lett, altså. Nei, det er ikke lett. Det er veldig interessant å snakke om, og vi kommer nok ikke til noen sånn konklusjon på dette, men

utrolig spennende og veldig opplysende. Så vi får sikkert både glade og provoserte lyttere av denne samtalen her. Det liker vi. Og det er jo kanskje når man tenker litt holistisk på helsen vår at man ser det store bildet man jobber med kosthold og med trening og alle andre strategier for å styrke oss for å stå litt støtere i oss selv. Ha god helse, det er jo det vi er ute etter hele tiden.

Men det var hyggelig at du kom og delte all din kunnskap. Husker du hva jeg sa, hvis jeg får lov til å oppsummere? Jeg sier ja takk til alle velutprøvde vaksiner. Det er mitt generelle inngangsargument i møte med vaksinasjon. Men det er klart at god helse er også bra hvis du blir alvorlig syk. Så vil jo den helsen du har i det øyeblikket du havner i sykesenga, den vil jo kunne absolutt avgjøre hvordan det sykdomsforløpet blir.

Jeg tror det er vanskelig å se for seg noe annet enn vaksiner hvis man skal på en måte hacke denne problemstillingen her. Her er det hele virusene som hacker oss, fordi de endrer seg jo. De er villige til å endre seg, for å ha livets rett.

Det er en vanskelig problemstilling. Tusen takk for at dere inviterte meg. Jeg synes det var kjempe tøft av dere å gjøre det, egentlig. Det er ikke bare å snakke om vaksinemotstand for alle som vil høre på. Nei, det er det ikke. Vi får se hvordan det går, da. Vi får kanskje optimere med litt vår egen refleksjon. Tusen takk for at du kom, i alle fall.

Spørsmålet vi stiller her er jo om vaksinemotstandere er et reelt problem i Norge eller ikke, og vi er vel enige om at det ikke er et så utbredt problem som mange andre steder. Jeg valgte å avstå. Noen sier ja takk til alle velutprøvte vaksiner, og det viser seg jo at det kan være lurt, som for eksempel med rabis og noen andre, for virusene de hekker oss fordi de endrer seg.

og man har ikke svaret på alt enda. Nei, jeg joiner Øystein på den veldutprøvde vaksinen. Den går jeg for, men jeg er også veldig skeptisk. Jeg tar ikke vaksine bare for å ta det. Nei, jeg har som sagt tatt den varicella-soster-vaksinen, det vil si den som er en vaksine mot utbrudd av varicella-soster, helvete til, men ikke den som er mot selve vannkoppene, for det hadde jeg jo som barn, og det er jo derfor man får det utbruddet. Så det synes jeg var en grei vaksine å ta.

Ja, og da er det gjennomtenkt og veldig, veldig greit. Og jeg kommer helt sikkert til å ta flere vaksiner hvis jeg skal driste meg for eksempel på reiser til land hvor jeg vet det er rabies og sånne ting. Så synes jeg det er dumt å ikke gjøre det. Så man må ta disse valgene ut fra hva man driver med. Men vi ønsker jo stadig dette med...

Heller tenke på at kroppene våre må være sterke og tåle disse sykdommene. Jeg tror at hvis du er ute, lever litt mer ancestral, spiser råvarebasert mat, så tror jeg faktisk at vi tåler ganske mye mer enn det vi tror. Vi kan ta blodprøver, sjekke verdier, det er ...

Alt det vi kan måle og sjekke, det synes jeg vi også skal gjøre. Er du i en farezone, så tror jeg vaksiner er viktigere enn hvis du er ganske sterk og robust. Dette med å se sollys, det har vi jo hatt veldig mye fokus på de siste årene, og kanskje ikke tenkt så mye på før. Det å kutte det blå lyset på kvelden, å ikke starte morgenen med mobiltelefonen,

bruke såp og droppe antibak og kanskje eksponere deg litt mer for verden slik at immunsystemet skal være på jobb. Ja, og vi håper dere har glede av å lære litt mer om vaksiner, få litt mer for og imot, og på NHI sine sider så står det dette.

Vaksiner beskytter enkelt individ mot smittsomme sykdommer. Ved hjelp av vaksinasjon er det også mulig å utrydde sykdommer. Så hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet uten å måtte gå gjennom sykdommen først. Men ikke alle ønsker å vaksinere seg, og sånn må det bare være. Vi er forskjellige, og på forskning.no deler vi dette inn i to kategorier av folk som ikke ønsker å vaksinere seg. Det er den ubeslutsomme sykdommeren,

som veier potensielle fordeler og ulønter av vaksinen opp mot hverandre. Og dersom det er mye motstridende informasjon, så kan hun eller han slite med å gjøre seg opp i en mening. Og man kan også være en gratis passasjer og tenke at det går nok bra så lenge andre tar vaksinen. Det er den ubesluttende. Og på forskning.no sin side er det den andre typen som er den overviste. Og han tror, han eller hun, at vaksiner ikke virker eller er skadelige.

Da stod man ikke på helsevesenet eller myndighetene, man har tatt et aktivt valg om å ikke vaksinere seg, og man lytter gjerne til vaksinemotstandere og er allergisk mot at vaksiner blir tvang eller at det er normen i samfunnet. Vi har jo akkurat vært gjennom dette med covid. Mange har tatt veldig mange vaksiner. Jeg tror mine foreldre har tatt fem doser av dette her. Og

Så strides man jo om dette med long covid, om det er noe eller ikke, men det er veldig mange som rapporterer om bivirkninger etter disse vaksinene mot covid. Mange blir syke likevel, så har de virket, jeg vet ikke.

Men her og igjen må man ta sine egne valg i forhold til dem. Jeg skal ikke ta flere covid-vaksiner har jeg bestemt meg for. Jeg føler ikke at jeg trenger det. Nei, det blir opp til hver og en, og vi dømmer ingen. Tusen takk for at du lyttet. Vi har en tidligere episode med doktor Eisein Hellstrøm-Podvik, som da handlet om vårter og HPV.

og limohalskreft. Vi legger link til den under, så du kan gjerne gå tilbake og høre. Vi har vært veldig inspirert av hans fantastiske bok som heter Virus på reisebot. Vi vil anbefale at du låner den på biblioteket, låner den av noen, hører den på lydbok eller kjøper boken, og du kan følge han på Instagram. Vi legger link under. Ha en ny uke, og tusen takk for at du har lyttet. Happy biohacking!

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.