Nye episode av Relasjonspodden, ute nå. Relasjonspodden tar ikke sommerferie. Vi svarer på allskens spørsmål om relasjoner som kommer inn til oss. Det kan være problemer med svigers, mordatterforholdet, den kjipe kollegaen, den sure naboen, eller den håpløse kjæresten. Ferske utfordringer for alle og enhver. Hver torsdag i hele sommer. Hør Relasjonspodden gratis, der du hører podcast.
Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt.
Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Vi har med del informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast!
Det er ikke så veldig mange år siden at økologisk begrepet på mat ble innført. Jeg husker jo godt tiden før dette her, det var ingen som tenkte på det. Men kjennetegnet på økologisk mat var og er fortsatt at det brukes minimalt med tilsetningsstoffer og plantevernmidler.
Nå er vi veldig vant til å se dette ø-merket på mat i butikken. Ord økologisk har en positiv klang, og vi føler at vi gjør noe riktig når vi velger økologiske produkter fremfor de konvensjonelle. I dag kommer vi til å snakke litt om mange av ordene og begrepene og merkelappene som blir brukt for å vekke kjøpeløsten til oss forbrukere.
Det er en ren markedsføringsstrategi, og den spiller på følelsene våre. Ordene skal vekke assosiasjoner på at vi foretar noen gode handlinger, selv når vi shopper. Industrien gjør det meste for å få oss til å føle oss litt bedre som konsumenter. Men med kunnskap kan vi nok både føle oss bedre og ta klokere valg, men det gjelder å vite hva som er hva. Velkommen til ukens episode!
Hva betyr det egentlig å være bærekraftig, å være miljøvennlig eller miljøbevisst?
Kan vi stole på butikken, kan vi stole på bedriften at de har helt rett når de påstår at et produkt er mer miljøvennlig enn et annet? Jeg er skikkelig forvirret her selv, Monika. Det er en jungel og det er masse å ta tak i. Hva er det som er ekte og hva er egentlig bare grønnvasking?
Vi lar oss lett friste av ord som naturlig, grønt, plantebasert, vegansk, resirkulert, regenerativt, biodynamisk og økologisk. Ja, dere skjønner. Listen er lang med nye ord som skal friste oss til å kjøpe produkter og mat. Hva ser du etter, Monika, når du er ute og handler? Hvordan navigerer du i denne junglen?
Ja, forst må jeg bare si at jeg mister nesten pust når du leser opp alle de der. Og hvis du går inn på en hjemmeside som jeg skal legge link på etterpå og ser hvor mange typer sertifiseringer det er. Altså jeg kan ikke halvparten, og jeg er ikke opptatt av halvparten, og jeg lurer på hvor mange av de er bare svaret. Men jeg ser ofte etter et godkjenningsmerke som er den øen, bokstaven ø, for økologiske produkter. Og det er jo et rettsbeskyttet begrep.
Og man kan føle seg trygg på at varen da er økologisk, så det er greit å se etter. Dette merket brukes også på biodynamiske produkter, og alle norske bønder kontrolleres jo nå etter disse økoreglene. Reglene er basert på en felleseuropæisk regelverk som ble innført i år, i januar, men den trådte i kraft nå i sommer, 26. juni.
Så du ser det på den grønne sirkelen, altså står økologisk over og under, og i midten så står det ordet debio. Debio er da garantisten for at varen er produsert på den økologiske og bærekraftige måten. Så det liker jeg å se etter, men jeg er også oppmerksom på type glutenfri,
sukkerfri, vegansk, altså alle andre sånne merker, og sånn 100% naturlig. Altså jeg kjøper gjerne disse produktene også, men jeg er ekstra oppmerksom på å lese på labelsene, for det jeg ønsker å unngå for mange skadelige eller fremmede elementer og ingredienser, som ofte blir tilsatt i stedet for de rene varene i produktene.
Men også plastfri for eksempel. Jeg ble oppmerksom på det for mange år siden da jeg var på Formentera, som ligger på alle harene ved siden av Ibiza. Og det er jo en plastfri øy, og den gang så var det ganske kult med sugerør, og spesielt med sugerør av stål og tresje og sånn. Dette er jo blitt helt naturlig her hjemme nå. Hva med deg? Hva sa du etter dette? Jo,
Jeg er jo, som deg, veldig glad i det økologiske merket. Det kjenner vi jo godt, og det stoler jo jeg 100% på. Men jeg er faktisk blitt mer og mer bevisst på disse, som du sier, vegansk 100%, ikke tilsatt sukker, alt det der er jeg veldig skeptisk til. Jeg ser også etter norske produkter.
Så godt som mulig, særlig når det gjelder mat. Det er jo ikke alt for mye av andre ting. Og så ser jeg etter kortreiste produkter. Nå tenker jeg også mer om mat, at det ikke er fraktet jorden rundt. Jeg tenker at vi gjør en god jobb hvis vi handler lokalt,
Og så prøver jeg også å handle uten mat, uten så mye emballasje. Prøver å kjøpe mest mulig som ikke er i plast. Det har jeg faktisk holdt på med her i sommer. Her har de torv. Her hvor jeg er på ferie har de torv, og da kan du bare plukke grønnsaker ut. Det er ikke plast i det hele tatt. Du merker det på søppelet. Og så føler jeg også at Norge er ganske...
Dette er jo bare en følelse og en synsing fra min side. Jeg føler at vi kan stole på de norske produktene. Kanskje jeg også blir lurt, jeg vet ikke, men det er dette vi har lyst til å snakke litt om i dag. Alle disse forskjellige begrepene som vi alle lar oss lure av. Det er så mye nytt.
Ja, og så jeg var forleden innom på Gimble økologiske parfymeri fordi at jeg hadde så lyst til å kjøpe en maskara og jeg fant en maskara som man kunne refille da
Nå husker jeg ikke hvilket merke det var. Det burde jo vært Juice Beauty. Men i alle fall, nå holder jeg på å bruke opp de kremene jeg har, og så har jeg lyst til å teste Juice Beauty. Og da ser jeg på de labelsene at noe som heter Cosmos Organic og Svanemerke, sånn som Rudolph Care, som jeg liker veldig godt, har jo Svanemerke. Det er også fornuftige ting å se på på hudpleie da. Så jeg tester litt nå. Jeg har lyst til å teste ut litt nye ting, men i alle fall velge med omhud. Men
Men for dere der hjemme kan dere lese mer om merking på MatTilsynets hjemmeside, og vi skal legge flere linker under. Men vi kan jo kanskje begynne litt på disse ordene. Grønnvasking, det betyr rett og slett at et produkt eller en bedrift markedsfører seg som miljøvennlige uten at de egentlig er det. Dette er faktisk noe som øker i omfang i takt med at vi som forbrukere blir mer og mer bekymret for klimaendringene og klimakrisen vi er oppe i.
Det er krevende for oss å sette oss inn i alt dette. Det er nesten helt umulig, og egentlig så burde vi det heller ikke. Men det burde ikke være vår oppgave å sjekke at en bedrift snakker sant. Det synes noen av meg i alle fall. Det burde vært regulert, og det blir det sikkert også nå.
altså etter hvert i alle fall, foreløpig er det såpass nytt og vanskelig å sjekke påstander både for deg og for meg. For brukerne kan flekse med god moral og gode ideer om en mer sirkulær og bærekraftig fremtid. Og virkemidlene brukes ofte i form av estetikk, det var fargen grønn, kanskje noen hjerter, emojis eller bilder av en vakker natur. Og dette påverker selvsagt oss som går og handler, for vi ser noe som
som appellerer på en positiv måte. Så vi anbefaler å være skeptiske til påstandene, ikke ta alt av markedsføring for god fisk, stille spørsmål, og ta gjerne en titt på hjemmesiden.
som heter oslomet.no. De har faktisk en del tips på hvordan du kan avsløre. Ja, det trenger vi, for det er mye av det nå. Og jeg vet at jeg kan la meg lure selv. Når jeg går forbi en butikk eller ser noen produkter med grønne skoger, idyllisk natur, i hjernen min tror jeg automatisk at dette må jo være bra.
Tenk på for eksempel melkesjokoladen. Det er et veldig godt eksempel. Den er jo da vakker natur på første tiden, kuen, alt dette som vi associerer med rent og økologisk. Men så er det jo rett og slett rent sukker, og ikke er det noe ø-merke på denne sjokoladen heller, men vi får jo tak i økologisk sjokolade, heldigvis.
Et begrep som vi har hørt mye i det siste er dette biofilia, og det er jo det dette spiller. Det begynte faktisk å dukke opp når det kommer til dette med miljøet. Det er et ord som stammer fra gresk, filia, og det kan oversettes med kjærlighet eller lyst og glede til levende ting.
De som støtter denne hypotesen mener at vi ikke bare elsker den naturlige verden fordi den ser så fin ut og den er så flott, men det er også fordi vi rett og slett genetisk er kodet for å elske naturen. Det å ta vare på naturen er jo rett og slett nøkkelen til vår overlevelse som art. Så dette ligger i oss. Det er jeg veldig glad for egentlig, for det kan jo være med på å redde oss ut av dette her.
Men vi har noen som ser ut til å være mer påvirket av biofilia enn andre. Hvis du er bonde for eksempel, da kan du ikke synes at alle kalver er dødssøte og ikke vil...
ikke ville ta livet av noen som helst, da tenker man kanskje litt mer nøktert, og denne nyfødte kalven er faktisk ikke bare søt, men også et produkt. Mens andre trives best utendørs, og synes alle babyer er helt nydelige, og da tenker jeg på babydyr og mennesker, for den slags skyld, og vil absolutt ikke skade dem.
Det viser seg at det å ta naturen inn i moderne bygninger, som fontener med rennemann, masse grønne planter, hele vegger som er grønne av planter, og store vinduer som kan ta naturen inn, dette øker trivselen til de fleste mennesker. Det kan vi vel alle skrive under på. Det har vi kjent i bymiljø, hvor viktig det nå har blitt
Jeg synes det er så kule de der bygningene som har planter fra topp til tå, grønt og fint. Man kjenner jo at det gjør noe å men og få denne
Ja, ikke sant? Og at man bruker da yrter som dekorasjon, altså ting som er funksjonelle. Men biofilia-begrepet, jeg vet ikke om det er et begrep i Japan, men det er jo veldig typisk i Japan da, å ha sånne springmann og hager og anlegg. Så jeg vet ikke om det kommer derifra, jeg. Helt sikkert. Japanerne er fremme på dette. Mhm.
Det er jo faktisk sånn nå når det er så mange av oss som bor i byer, så trenger vi det jo. Det er jo virkelig noe vi må, det er jo en grunn for at det blir sett på. Men vi kan også bruke dette biofilia som markedsføring i produkter som kremer og såper og sånne ting. For her kan man også kjenne igjen naturen i lukter, sånn som oljer og essenser fra bark, blader, røtter og blomster.
Dette kan få oss faktisk til å føle en sånn liten minidose av forest bathing, når du tar det på huden. Og det liker vi jo alle sammen. Så det å gi oss følelsen, særlig når vi bor i store byer, og av å komme inn i naturen, det tror jeg er viktig. Så dette kommer det til å bli mer av. Ja, jeg blir alltid litt fascinert når jeg ser bedrifter og store shoppingcenter, og til og med kontorlandskap som fokuserer på det grønne og det naturlige.
Og mange ganger kan det være feike planter, så det er mer følelsen og illusion av at noe er grønt. Men mange ganger er det også levende grønne planter, som jeg nevnte med urter og nedbak og brygge, så jeg har sett en stor urt-installasjon, som det kanskje er en restaurant som markedsfører seg. Hos oss på Core Balance har vi fra dag 1 og i mange år hatt alle rommene fullt med palmer.
Disse er da kunstige, men sammen har en sånn kokosnatur, ja det er ekte kokosnatur, og bladene er resirkulerbar plast, og noen er av en silke. Så det vi ønsket der var å skape den følelsen av å være på en reise og hente litt California til det kalde Oslo.
Men nå til et helt annet begrep, og det er B-Corp, eller B-Corporation. Dette er da selskaper eller virksomheter som balanserer fortjeneste og veldedige formål. Og de oppfølger de høyeste standardene når det gjelder sosiale og miljømessige resultater. Offentlig åpenhet og juridisk ansvarlighet. Denne definisjonen har vi hentet da fra Wikipedia.
Og tanken bak er at når man handler fra en B Corp virksomhet, så tar man ett lite steg mot en bedre verden for alle. For å få sertifisering som B Corp, så blir hele bedriften strengt fordert og må gjennomgå en kontroll på alt fra det operasjonelle, hvordan virksomheten påvirker de ansatte og samfunnet, miljøet rundt og kundene.
De vurderer altså hele produksjonsleddet, og selvsagt valger materialer, donasjoner og fordeler for ansatte. Misjonen er å binde sammen mennesker, planter og planeten vår gjennom den utrolige kraften i økologiske planter på en mest mulig bærekraftig og etisk måte.
Alt dette høres jo veldig bra ut, og det er klart det er selve å ha et B Corp-sertifikat. Men vi vil jo alle være med på å gjøre jorden vi lever på grønnere ved å kjøpe produkter som ønsker akkurat det samme. Merking kjenner du igjen med en B, og den har en sirkel rundt seg og ordet Certified på toppen og Corporation på bunnen.
Men det er en ting med disse sertifikatene som jeg synes er litt negativt, og det er at det kan være ganske dyrt å binde seg opp til å få disse sertifikatene. Så for små bedrifter, kanskje i andre land, så har de ikke alltid råd til det. Selv om de er veldig økologiske, så har de ikke råd til å gjøre den siste delen for å få dette merket. Og det skal man faktisk også være litt oppmerksom på.
Ja, det er et veldig viktig poeng av dette. Jeg har en del produkter med dette B Corp-merkingen, og de er fine og holdbare og estetiske. Men nå skal vi over på et annet begrep som vi hører veldig mye av om dagen, og det er nemlig regenerativt. Det kan virke som alle har blitt veldig glad i dette ordet de siste årene. Et skikkelig bøssord innen økologi.
Å regenerere, det betyr i biologien å gjendanne noe som er skadet, bygge det opp igjen. For eksempel kan vi se skadede organer som bygges opp igjen, for eksempel leveren vår. Dette med regenerativt landbruk, det er en landbrukspraksis som vil bygge og reparere naturens naturlige kretsløp.
Her brukes det dyrking og beitemetoder som binder mer CO2 enn det det slipper ut. Dette innebærer å tilbakeføre organisk materiale til jorden samt minimere pløying. Her bidrar det også til å øke det biologiske mangfoldet.
ved å tilføre kompost, bruke dekkvekster og grønn gjødsel. De bruker andre metoder, kanskje litt mer tungvin, men vi hjelper jorden vår å heles. En bonde som velger regenerativt, må også kunne vise til at jordhelsen blir bedre år for år, og at karbonet bindes. Dette er jo kjempefint. De tar jo prøver, ikke sant? Ja.
Det å bygge opp igjen jorden er en del av løsningen når det gjelder tap av mangfold, forurensning av vannet, matsikkerheten og helseutfordringer som er knyttet til mat.
Det høres jo fint og flott ut. Er regenerativt bare en drøm? Er det et ideal, en idé? Ordet blir i hvert fall brukt for alt det har vært i markedsføring, og alt fra mat til kosmetiske produkter, da ingredienser i kosmetiske produkter. For mange år siden var jeg på Jark i Bordeaux, på en vingård som heter Ponte Canet, hvor jeg intervjuet vinbonden for K&K for å skrive litt for dem.
Han var en av de første med biodynamisk vinproduksjon. De hadde dyr på vingården, de hadde ikke maskiner. Jeg måtte sjekke status i dag på nett og fant ut at de var først ute i Medoc vintestriktet. Det står her på hjemmesiden at Chateau Pont-de-Carnier var det første Grand Cru av Medoc til å konverte til organisk og biodynamisk. For nå er
Det er en egen landbruksmetode som ligger under paraplyen økologisk.
Biodynamisk tar avstand fra bruk av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel. Det som særlig skiller biodynamisk og økologisk er at det biodynamiske legger vekt på å se landbruket i et større og helere perspektiv.
Gården ses som en levende organisme, og så langt det er mulig skal det ikke tilføres midler utenfra. Biodynamisk kultiverer biomangfold og jobber i takten i jordens rytme. Her ser vi et stort fokus på jord, på dyr og planter som en symbiose.
Dette ordet som også er brukt mye i markedsføringen av produkter, alt fra ingredienser i krevene vi bruker, skjønnhetsprodukter til te og kaffe, og vin som vi snakket om, som er dyrket biodynamisk. Men vi må ikke la oss blende, men sjekke kildene.
Jeg må bare si at biodynamisk, det blender meg litt. Jeg kjøper ikke en vin som ikke er biodynamisk. Jeg føler at det er veldig sunt. Så der blir jeg veldig blendet av faktisk det ordet. Jeg er klar over det. Da må du sjekke den vinpontet kanet. Ja, spennende.
Men nå skal vi til et annet og en ny trend, nemlig dette som heter upcycling, oppsirkulering. Det er vel egentlig bare et nytt og litt mer fancy ord for resirkulering og gjenvinning. Det betyr i hvert fall å bruke materialer eller gjenstander på nytt,
men til et annet formål, eller på en annen måte, enn den opprinnelige tingen. Det blir altså resirkulert til et nytt produkt, som har en større verdi enn det det hadde da det bare var søppel og avfall. Og jeg må si, Monika, at jeg synes du er skikkelig forbilde for meg her. Du er altså så flink,
til å samle på ting, bruke alle disse fantastiske stenene du samler nede i Spania, og lave vegger og trapper, og jeg vet ikke hva og alt det nydelige du putter inn på Core Balance. Så dette har du holdt på med lenge. Ja, det har du altså, det må jeg virkelig si, og du er veldig forbilde for meg. Flink er du.
Det er så hyggelig at du legger merke til det. Jeg synes jo dette er meditasjon for meg, å gå i naturen. Du lager jo ting, du lager mat og den pestonen til Eva, så du lager det, ikke sant? Så det er jo litt det samme. Det er litt det samme, men jeg liker dette med å resirkulere. Dette kan ha utrolig fordeler for å spare på råvarer, og det må vi jo gjøre.
Det er jo helt nydelig at vi kan redusere volymet vi har på avfall og søppel som hver enkelt av oss produserer. Dette er en ny e-sirkuleringstrend, og bare fantasien setter begrensninger for hva som kan oppsirkuleres. Alt av emballasje har vi sett en stund nå som oppsirkulert og gjenbrukt.
Det blir heftig markedført på krokker til kremer og sånne ting når du kjøper opp sirkulerte ting. Det blir selvfølgelig brukt for alt det er verdt. Og en annen trend som er ganske i vinden en stund, det er jo dette med gamle klær. Her har vi jo masse å hente på opp sirkulere. Det kan skapes nye klær eller lage stoffer som kan brukes til andre ting.
Dette har vi vært vant til en stund, og her hjemme har vi blant andre Jenny Skavlan i spissen. Hun har gjort en kjempejobb med å fornye klær. Hennes og Maurits har også kastet seg på denne bølgen i sin markedsføring. Her føler jeg at det er veldig markedsføring, og ikke så mye ad bak, men det er fordi jeg er skeptisk til hennes og Maurits i utgangspunktet.
De markedsfører med at vi kan levere inn gamle klær, og så lages de om til nye. Slogan deres er «Let's close the loop», og på hjemmesiden får du god informasjon på hvordan du som forbruker kan delta på en trend de markedsfører som den eneste trenden verdt å følge. Vi skal legge en link på hvor du kan gå inn for å se det.
Ja, det er jo spennende. Jeg må innrømme at jeg ikke har testet det, så her kan jeg ikke dømme før jeg har vært inne og sett og prøvd selv. Det kan ikke vi skal gjøre, dette. Finne noen klær som kan res... Ja, kanskje vi skal gjøre det. Gå foran som et kort testeksempel. Men jeg har en høy med klær som jeg skal sy opp til et stort pledd, sånn lappepledd. Men uansett, la oss gå over til en ny terminologi, nemlig grønn bioteknologi.
Bioteknologi i sin bredeste definisjon er bruken av avansert molekylær biologi på mennesker og dyre helse, jordbruk og klima.
Regjeringen vår har lansert en satsning på et grønt industriløft som skal skape jobber og kutte klimautslipp i Norge. Grønn bioteknologi er et sentralt element i dette. Dette er en viktig satsning fordi alt fra antioxidanter, peptider, dufter, duftmolekyler til avanserte klimatiltak i stor skala skal lages med grønn bioteknologi.
Dette er nok et felt i sin spedbegynnelse som vi kommer til å se mye mer av etter hvert, og det blir spennende å følge med. Ja, denne teknologien som kommer til å rase. Det er sikkert masse vi ikke vet enda som kommer til å redde oss også. Og det er sikkert mange andre begrep enn de vi har snakket om i dag.
Det er jo en hel hev, men disse er i hvert fall noen som vi har bedt oss merke i, som blir mye skrevet om av det vi leser og følger med på. Så var det dette vi følte var gøy å kunne oppklare litt, og at vi forstår hva det betyr når vi bruker begrepet. Litt for min egen del, og din del også, at vi setter oss inn i det. Og jeg tenker også at når du skal ut og kjøpe noe, hva som helst, skal du begynne med nyhutserie, skal du kjøpe vaskmidler, skal du kjøpe emosjonsmiddel,
emballasjer. For det første er det greit å gjøre research, men du kan jo også spørre noen som du vet er litt mer opptatt av dette. Vi har jo da Camilla Kjeldrup, som jobber for Brutal Care.
og jeg tror ikke jeg kjøper noe uten å sende henne en sms først, hvordan er dette testet hun kan alt om svarenermerking og ha det fokuset og spørre noen, tørre å gå en ekstra runde for å bare sånn spontant kjøpe det første og det beste du ser det tror jeg er veldig lurt det er alltid godt å ha noen i
i nærheten som man kan bruke som kan dette her. Vi har jo den Oh Yes nettbutikken også. De som står bak den, de vet vi jo har gjort masse research, så da kan vi på en måte stole litt på det og bruke de. Jeg tilgir masse bra produkter av OhYes.no, og vi har jo hatt Elisabeth og søsteren på en podcast tidligere, så dere kan spole tilbake og høre mer.
om hvilke verdier de har legget til grunn. Så det er mye å hente, mye informasjon der ute, og personlig så har jeg da det siste året, altså i hele 2022, hatt fokus på å bytte ut alt som har kjemikalier, og dette har vi jo snakket til det skjedde somlig om på påskresten også, med lavendelitteresk oljer under armen i stedet for det og et cetera.
Men det er mye bra å finne på matbutikken også. Prøv å butte ut litt og litt, bruk opp det du har, og se om du kan refylle i så stor grad det er mulig. Og lese på de labelsene igjen. Noen spesielle tiltak. Ja, og ikke fortvile. Vi kan alltid bare forbedre oss. Ikke gå i den følgen at folk til orker ikke, og så bare gi opp. Bare tenk deg en ting av gangen, og jeg prøver igjen. Dette er gøy.
Kanskje du gjør bare en endring, kanskje du bare bytter ut et produkt. Er det noe spesielt du er opptatt av på denne biten her akkurat nå? Jeg er faktisk veldig opptatt av økologiske hudpleieprodukter om dagen jeg også. Jeg vil ikke ha mer kjemikalier på meg, og i sommer snakket jeg med en som, vi vet jo dette med eddik,
Hun brukte Edvik både på hår, på pigmentflekker, og det funket som bare det. Og hun brukte jo selvfølgelig også til å vaske hele huset med, og det ble jeg så inspirert av at det skal jeg teste. Altså vi har en del ting vi må teste nå, både når det gjelder tannpuss med gurkemeie, og man må ha noe bikarbonat på huden, altså vi har en del prosjekter. Men en ting er sikkert, det er at still det gjelder for et spørsmål når du går og kjøper et nytt, når du er ferdig med krokket med hva som helst,
Tenk nøye over, så du ikke bare går ut av den repetisjonsfellen og kjøper det samme du alltid har hatt. Men det er spennende. Tusen takk for at dere lyttet til podcasten vår. Vi legger mange linker under her, så dere kan lese mer og studere mer. Og vi blir jo veldig glad alltid for en liten kommentar. Kanskje du har en evaluering av episoden vår. Kanskje du har noen tips på andre produkter eller ting eller merkinger vi bør se etter.
og rating. Vi vil aller helst ha femmeret. Men vi håper i alle fall at du gir litt lyd fra deg. Da gjenstår det bare å si Happy Biohacking!
Når du forestiller deg et innbrudd, så ser du for deg drama. Kaos. At noen tar på det som er ditt. Invaderer det du har nærest. Det som bare du og kjæresten din vet om. Men sannheten er at mens et digitalt innbrudd pågår, så merker du ingenting. For sikkerhetens skyld inkluderer vi sikkerhetstjenester i våre abonnement. Bli tryggere på Telenor.no sikkerhet.