‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

5/12/2025

274. Kritikken mot biohacking, døgnrytme og hvorfor solen er viktigere enn du tror

I denne episoden av Biohacking Girls diskuterer Siri og Kim døgnrytme, biologi og den nylige kritikken av biohacking i VG. De understreker viktigheten av sollys og D-vitamin, og hvordan moderne livsstil påvirker vår naturlige rytme. De diskuterer også fordeler og ulemper med D-vitamintilskudd vs. sollys, og gir tips for å optimalisere døgnrytmen.

00:24

Biohacking Girls podcast utforsker hvordan teknologi, ernæring og trening kan styrke vår helse og livsstil gjennom selvinnsikt.

05:44

Vi er skeptiske til nye ideer, og må lære å tilpasse oss endringer i livsstil for bedre helse og døgnrytme.

11:01

Forstå døgnrytmen og naturlig lys kan være nøkkelen til helse og balanse i livet, spesielt etter covid-pandemien.

14:27

Søvnproblemer skyldes ofte dårlig døgnrytme, påvirket av lys og aktiviteter som reduserer melatoninproduksjonen, selv under koselige kvelder.

18:37

Solen er viktig for helsen, spesielt for D-vitaminproduksjon og kroppens døgnrytme, men riktig eksponering er essensielt.

Transkript

Nevnt i episoden

VG

Norsk avis som publiserte en kritisk artikkel om biohacking.

Biohacking

Livsstil der man bruker teknologi og naturlige prinsipper for å optimalisere helse.

D-vitamin

Viktig vitamin for helse, og produksjonen stimuleres av sollys.

Sollys

Naturlig kilde til D-vitamin, viktig for døgnrytme og helse.

Døgnrytme

Kroppens naturlige rytme, påvirket av lys og mørke.

Nucleus Supra Chiasmaticus

Kroppens «masterklokke» som regulerer døgnrytmen.

Morgensolen

Viktig for å regulere døgnrytmen og kortisolnivået.

Melatonin

Hormon som regulerer søvn.

Kortisol

Hormon som regulerer stress og våkenhet.

Blått lys

Lys fra skjermer, undertrykker melatoninproduksjonen.

Blålysbriller

Briller som blokkerer blått lys.

Zeitgeiber

Tysk ord for «tidsgivere», faktorer som påvirker døgnrytmen.

Lysrevolusjonen

Bok av Fredrik Paulun om sollys og helse.

Fredrik Paulun

Forfatter av boken "Lysrevolusjonen".

Ray-Ban

Merke som introduserte moderne solbriller med UV-beskyttelse.

Ignaz Semmelweis

Lege som introduserte viktigheten av håndhygiene.

Tristan Scott

Person nevnt i en episode om lagring av D-vitamin.

Siri

En av deltakerne i podcasten.

Kim

En av deltakerne i podcasten.

Monika

En av deltakerne i podcasten.

Alette

En av deltakerne i podcasten.

Josef Pilatus

Oppfinner av Pilatus-maskinen.

Federn Lindberg

Lege nevnt i sammenheng med D-vitamintilskudd.

Torkel Fære

Lege nevnt i sammenheng med D-vitamintilskudd.

Ragnhild Skarøy-Juhl

Lege nevnt i sammenheng med D-vitamintilskudd.

Sofie Hekseberg

Lege nevnt i sammenheng med D-vitamintilskudd.

Erik Hekseberg

Person nevnt i en tidligere episode.

Deltakere

host

Siri

host

Kim

host

Monika

host

Alette

Poeng

Biohacking er ikke farlig, men handler om å ta egne valg og få innsikt for å skape helse.

Et sentralt poeng i podcasten, som svar på kritikk i media.

Naturlig lys er som medisin.

Et viktig budskap i podcasten, som fremhever sollys' betydning.

Kroppene våre syres av en indre klokke (Nucleus Supra Chiasmaticus), og å leve i takt med den gir bedre helse.

Forklaring på døgnrytmens betydning for helsen.

Sollys forbedrer symptomer og øker overlevelse, særlig ved tuberkulose (historisk eksempel).

Illustrasjon på sollys' positive effekter.

Å gå med mørke solbriller midt på dagen forvirrer kroppen, da den får motstridende signaler.

Forklaring på hvordan solbriller påvirker døgnrytmen.

Påstander

Vi kan lagre D-vitamin gjennom sommerhalvåret for å ha nok til vinteren.

Et kontroversielt poeng diskutert i podcasten, og kritisert i VG.

Solkrem hemmer opptaket av D-vitamin.

Et viktig poeng i podcasten, som understreker viktigheten av å vurdere solkrem-bruk.

Det er forskjell på å ta D-vitamin fra en pille og å få det gjennom sollyset.

Podcasten argumenterer for at naturlig D-vitamin er bedre enn tilskudd.

Solen har mange flere helsefordeler enn bare D-vitamin.

Et poeng som understreker at man ikke skal undervurdere sollys' positive effekter.

Lignende

Laster

Nye episode av Det alle snakker om med Siri og Kim Jeg bare tenker at Giveaways fungerer på den delen av befolkningen som er under 18 år som ikke får Jeg stemmer FRP nå hvis jeg får en ny setning Hvis den er god så blir det FRP på deg til høsten Hør Det alle snakker om Gratis der du hører podcast

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer altforskning.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Kjempegøy med denne serien da, kan man si. Vi kaller det litt for community-episoder hvor vi ønsker å koble på deg og

Alle som lytter, venner og venners venner og familie og barn og hele gjengen til å ta større eierskap til helse. Og det er jo det som er hele målet med biohackingen også. Og da er dette episode to i denne serien på syv episoder som skal gå på mandagene. Fikk du ikke med deg for episode, så det er bare å gå tilbake og finne den. Den handler om hvordan man ser biohacking i 2025, som da har endret seg ganske mye siden vi startet opp for fem år siden.

I dag er temaet døgnrytme og døgnbiologi og alt det naturlige i omgivelsen som påvirker sykelsene våre. Men vi kan jo ikke snakke i denne uken uten å komme inn på all oppmerksomheten, diskusjonen og meddelser som har vært i media siden VG-tiden.

slapp denne debatten om at biohacking både kan være unødvendig og absolutt farlig.

Vi må snakke litt om det, for det som er gøy er jo at nå ser vi at vi bygger et community. Takk for så mye bra tilbakemeldinger. Så gøy at det er flere enn oss som lar seg engasjere av disse stemmene. Det må vi bare fortsette med. Folk hører på oss, og det er veldig gøy. Så det som da skjedde var jo at denne kronikkforfatteren i VG skrev da om...

At biohacking var farlig, at det var helt unødvendig, og pirket borti veldig mye av det vi står for. I forhold til at dette mener jo ikke vi, vi er jo helt på andre siden. Vi mener jo at det absolutt ikke er farlig, for her har vi egne valg, og det å få vår egen innsikt er jo det som skaper helsen.

Da, kjære Luther, du har jo virkelig vært med oss. Det er ikke bare vår stemme, men det er også du som lytter til podcasten, som engasjerer deg i dette. Alt det kommer vi inn på nå i ukens episode i miniserien vår. Velkommen til ukens podd.

Vi kan sitte her og tenke og dele og synes og fremheve masse nye biohacks og

til med forskning, men vi er jo ingenting uten akkurat du som sitter hjemme i stuen og lytter, og vi er heller ingen uten journalister som både vil ta oss og fremme oss, og vi takker egentlig for den debatten der. Vi er ikke redde når vi blir stilt til vekst, eller på en måte litt hengt ut, eller latterlig gjort, eller kritisert. Vi synes det er en gave. For det er jo akkurat sånn vi klarer å nå ut til folk.

Det er akkurat det, for jeg snakket med mannen min om dette også, og han sa, søren Monika er tøff, hun står i ting, og hun holder på, og så sa jeg, ja, og jeg blir litt revet med av henne, for jeg er mer sånn som lar ting gå, og tenker, ja, ja, jeg gidder ikke. Men dette her kjenner jeg på kroppen at det engasjerer, og det er så viktig å få ut bevegelse.

begge sider av saken. Og om det skal gjennom en debatt eller hva, det spiller ingen rolle. Det viktigste er at folk hører og folk får informasjon. Og hvis vi går litt tilbake til historien, sånn som det har vært gang på gang når nye ting og trender kommer opp, når det handler om helse og kroppen vår, og behandling medisinsk, så blir det møtt med

skepsis, og mange ganger kan folk le av det, og noen ganger blir man redd. Det første som skjer er at pekefingeren kommer frem, og vi skal kritisere. Det var akkurat det som skjedde da Ignaz Semmelweis kom med denne geniale ideen at leger skulle begynne å vaske hendene før fødselen, dette var tidlig i battenvottalet. Han ble jo også latt

større gjort og hånet, og så må man fremme den ideen som var bare helt på trynet. I dag er det jo helt utenkelig at folk ikke skulle vaske hendene sine før de skulle få å ta en hvilket som helst medisinsk prosedyre. Så dette er jo det vi sier. Ok, ideen kommer, vi reagerer på ideen, og så kommer forskningen litt etterpå, og plutselig så blir det allemannseie.

Vi har problemer med å ta til oss nye ideer, for vi er vant til å leve på en spesiell måte. Vi er veldig satt i det vi hører. Jeg tror også at det er skummelt for folk å begynne å endre, og «Gud, skal jeg virkelig ta egne valg?» Det var litt skummelt. Det er mye deiligere å bare gjøre det jeg har gjort alltid. Det har jo funket såpass bra som det har.

Så jeg tror det også er mye av grunnen til at vi er så skeptiske til nye ideer, og tenker at det som har vært alltid er det beste, og det er det jo ikke.

Og derfor må jeg jo også takke journalisten, fordi hun brakte jo på bane en del spørsmål som vi da kanskje får bedre mulighet til å forklare. For eksempel dette med vitamin D og sollys. De postene som har vært ute nå, både på Instagram og de har delt det så langt, det har jo vakt litt oppsikt. Og det hun kritiserte oss for, det var en episode vi hadde med Tristan Scott, som

som mente at vi kunne lagre D-vitamin gjennom året, gjennom sommerhalvåret, slik at vi hadde nok til vinteren, og at vi var mest mulig ute. Og vi vet jo at kroppene våre er designet for å kunne produsere og lagre D-vitamin. Men det betyr ikke at alle skal gjøre det. Det betyr at vi to har lett det. Vi har lyst til å teste dette gjennom et par år nå, og det er jo en investering i tid. Det er jo bare jo hekking. Det krever jo en innsats. Så man kan ikke bare...

Si til folk at de slutter å ta devetamintilskudd og ser ut en time hver dag, da har jo poenget mistet sin verdi. Ja, det er akkurat det som er. Fordi våre liv i dag har forandret seg så utrolig mye på bare de siste 50 årene, hvordan vi lever livet vårt.

Så alle de legene vi snakker med nå, de sier jo det, men kjære dere biohackere, de vi har som pasienter, de har jo ikke D-vitamin om sommeren heller. Det er null, for det er ingen som er ute lenger, og er vi først ute, så er det veldig ofte at vi da er puttet solkrem på hele kroppen,

og da blir det jo ikke D-vitamin. Og dermed er det klart at som en lege så må du foreskrive D-vitamin-tilskudd, for på en eller annen måte så må vi ha det, for det er et veldig, veldig viktig vitamin, eller skal vi kanskje kalle det et hormon som det egentlig er.

Så det er jo de nyansene, og det biohackingen da gjør, den gjør det litt vanskelig for oss. For vi må aktivt gå ut og møte solen, om det er overskyet, om det er sol, hele det halvåret hvor vi har UVB-stråler i sollyset for å bygge D-vitaminlagrene. Og det går, men det er en jobb å få gjort det i det moderne livet.

Så det passer jo veldig fint å diskutere dette i forbindelse med døgnrytme som vi skal ha som tema i dag. Og døgnrytme er jo et viktig kapittel i boken vår, Biohacking, som jeg vet mange av dere har begynt å lese på, og mange kanskje ikke enda har sikret seg en kopi av. Eventuelt så kan man låne den på biblioteket, denne boken.

Og døgnrytme, hvorfor dette er så viktig for oss, det har vi lyst til å bare belyse og gi noen highlights fra boken, sånn at du som kanskje har lyst til å lære mer om det, får en liten teaser på det. Fordi det er jo sånn, når denne journalisten i VG skriver dette, og det er akkurat det vitamin som var tema som hun kritiserte oss for da,

så passer det veldig godt å koble på døgnrytme. Vi har alle kropper som syres av en indre klokke, en masterklokke som heter Nucleus Supra Chiasmaticus. Når vi lever i takt med den og lar det naturlige lyse og mørke få lov til å sende signaler der det er naturlig for oss, så får vi bedre helse.

Det gjør vi, for denne klokken som vi alle har, den regulerer alt fra søvn til forbrenning, når hormonene våre skal slippes ut og ta oss inn, og den går på appetitten vår når vi skal spise, og til og med så er den en stor hjelp for immunforsvaret vårt. Så vi skal ikke kimse av at

Kroppene våre føler uro og ubehag når den er helt i usynk med denne naturlige rytmen. Det er til og med sånn at hver eneste celle og hver eneste bitte lille bit av kroppen din har denne 24-timerssyklusen som må stilles hver eneste dag. Det er derfor vi begynner kapittlet med å snakke om dette med morgensolen.

Vi har faktisk litt spennende gjester på dette temaet. Døgnrødt med biologi, eller døgnbiologi, har vært populært de siste årene. Det var ikke så mye snakk om det i starten på vår biohekkingreise i 2020 og sånn. I 2021 var det egentlig de siste to årene det har eksplodert. Tanker rundt sol og solkremer for å beskytte oss mot det naturlige sollyset.

har bare eksplodert nå i det siste og det er jo fordi som du sier, dette alle disse hormonelle endringene eller de fysiologiske endringene som også spiller inn, for det hvis du har prøvd alt og du kjenner at du liker trøtt, eller du går ikke ned i vekt, eller du finner ikke balanse i det du holder på med, så er kanskje dette det lille ekstravitamine du skulle bruke tid på, nemlig å forstå døgnruten din for å få ting på plass og

Den lille brikken som kanskje skal få plass for at du skal få den balansen du både fortjener og trenger. Så det er litt nytt, men samtidig er det såpass etablert i biohacking-miljøet at det snakkes veldig mye om på kongressene rundt omkring i verden. Så derfor vil det være et helt kapittel på dette. Og vi sier jo at naturlig lys er som medisin. Det er det. Og det er jo derfor vi også ville starte boken vår med det. For det er...

Det krever ingen måleapparater, det krever ingenting annet enn at du bevisst velger å være mer ute. Det eneste du kanskje har lyst til å gå til innkjøpet er en app som forteller deg hele tiden hvor i verden solen er og de forskjellige spektrene av solen, men bortsett fra det ...

så er dette med døgnbjørglig helt gratis. Og hvorfor jeg tror det eksploderte veldig for fem år siden, det var på grunn av covid. Fordi i USA særlig så ble jo alle bedt om å være inne. De fikk ikke gå ut, og dermed så skjønte man jo at dette er jo riv ruskende galt. Og dermed så tror jeg det ble et veldig stort tema, og så har jo det selvfølgelig kommet over til oss.

Men sånn historisk, i gamle dager så var jo solen en slags medisin og på slutten av 1800-tallet og litt tidlig på 1900-tallet så ble det sollysterapi. Det ble kalt for helioterapi og ble brukt i behandlinger av masse type diagnoser som tuberkulose. Og da ble pasientene sendt til fjell eller til kystsanatorier der det var frisk luft og masse sol. Og

og det har vært problem både i Norge og i Schweiz og i Østerrike. Da lå faktisk disse pasientene ute på solterasser i timesvis hver dag og rundt, og ofte var de innpakket i tepper og dyner på vinteren, fordi dette var jo før antibiotika ble oppdaget, og man hadde fått effektive behandlinger. Da så man at sollys forbedret symptomene og økte overlevelse, særlig ved tuberkulose.

Så dette er jo tilbake til de strålene du snakket om, UVB-strålene som stimulerer D-vitaminproduksjonen. Ja, fordi fun fact, jeg bor på min ...

Det blir vel kanskje min tip. Nei, bestefaren til moren min, jeg vet ikke helt hva det heter, han hadde midtstund sanatorium, hvor de drev med dette her, og her bor jeg nå. Så det er litt morsomt å tenke på. Han var veldig tidlig ute med sånne ting, og veldig interessert i helse generelt. Jeg skal ikke gå inn i hans hele historie, det kan vi ta en annen gang, men der var det i hvert fall sanatorium med sol.

Og disse utendørssengene, det er jo bare en liten siderefleksjon hvordan Josef Pilatus også, når han jobbet med Pilatus-maskinen og utviklet de, så var jo dette krigsveteraner som

som hadde blitt skadet i krigen, og de lå på sykehussenger, hvorpå han da brukte fjeren i sengen for å skape mobilitet og øke muskelmasse i maget, og bli giks og få kontakt med musklerne. De så jo at den type sirkulering...

økte sjansene for heling fortere. Så tilbake til det naturlige, det er jo ikke det samme med sykesengen, for den måten at man brukte det man hadde, og hva var mer naturlig da, å enten bruke sammentrekning av muskler, eller bruke lyset?

Ja, så tilbake til dette med døgnrytmen. Den må da stilles hver dag. Og det er veldig, veldig mange som sliter med søvn i våre dager. Det er et stort problem, og mye av det er at vi er ute av synk med vår egen døgnrytme. Så...

Den døgnrytmen vår, når vi da går ut om morgenen og ser på soloppgangen, så vil dette øke kortisolet vårt helt naturlig, og da dempe melatoninproduksjonen, som igjen vil komme på når vi nærmer oss kvelden, og vi skal bli trette, så holder vi oss våkne på dagen, og vi holder fokus, og vi

passe på at vi ikke blir så stresset og mange sliter også med dette med ettermiddagstrettet og det er ikke så rart, for da har de gjerne sittet inne og jobbet foran en maskin kjempelenge og da er det veldig mange som tyr til en sjokolade eller en kaffe men det som også kan hjelpe er jo å komme seg ut i det fullsperrekspektiv det lyset, for selv om du synes det er lyst inne på kontoret ditt så er det ikke riktig mengde av de forskjellige det er ikke riktig balanse i lyset

Nå får jeg litt lyst til å snakke litt om kosen da, koselige kvelder. For du sa det nettopp all dette, det er ikke ting man legger merke til. Du vet nesten ikke hva det kveldslivet gjør med deg. Vi har jo veldig mange koselige kvelder med Netflix og kunstig lys og hygge med kanskje godteri og sånn. Og så sitter vi der i den tro at vi nå lader batteriet.

Men så vet man jo da at det blå lyset undertrykker melatonin og hemmer produksjonen, slik at søvnen vår blir dårligere. Og det forstyrrer hele rytmen, slik at du ikke sover, du får ikke de lengre strekkene med dypsøvn og kanskje remsøvn, drømmesøvn som vi trenger.

Og så har det jo også noe å si for restitusjon og for immunforsvar. Så selv om den kosen på kvelden føles avslappende, så er kroppen skrudd skikkelig på. Så det er skjulte sannheter og signaler under det som skjer mens du bare koser deg. Men man kan jo finne gode teknikker for å gjøre dette uten å ødelegge eller offre kosen da.

Det kan man, for kvelden er jo også en viktig tid i forhold til denne døgnrytmen og døgnbiologien vår. For de to siste timene før du skal legge deg, så bør du ikke ha mer blått lys, for det vil trigge kortisolet ditt, og melatoninproduksjonen går ikke i gang. Så du kan likevel kose deg, men ta bare forhåndsregler.

Bruk blålysbriller, det er kjempeenkelt. Sett filterer på maskiner slik at de er helt røde på kvelden. Det kan man gjøre på TV også, hvis man har lyst til å være sammen med hele familien. Jeg har hørt, jeg har ikke TV selv, men at den innstillingen er på TV også.

Og så er det jo det å kunne dempe belysningen. Vi må ikke ha det lyst som midt på dagen, når det er mørkt ute. Vi kan klare oss med litt mindre lys, da kanskje vi naturlig roer litt ned og gjør litt mindre. Så det er bare å tenke litt nytt. Og jeg må bare si, det funker.

Vi skriver jo om den geniale masterklokken og noe som heter tidsgivere, zeitgeiber på tysk. I boken får du litt mer detaljert beskrivelse av alle disse forskjellige tidsgiverne, men den viktigste er lys. Masterklokken i hjernen styres mest av lyset.

Så er det de andre som går på trening og hva du spiser. Det er mange andre som kan hjelpe kroppen å orientere seg i døgnet. Men alle de tingene henger sammen, så det er

Det er ikke sikkert det er nok å bare jobbe med lyset. Det kan godt hende at du må tenke på når treningen er optimal for deg, og når skal jeg spise mitt siste og mitt første måltid. Og disse her lysforstyrrelsene som skjer rundt omkring i huset på natten, så du kanskje blir utsatt for å gå og hente deg et glass vann på kjøkkenet eller noe. De tingene som forstyrrer, ikke bare søvnen din, men det gjelder jo fordøyelsen din, det gjelder cellerfornyelsen og hormonproduksjonen.

Og dette kan jo også påvirke andre ting, livsstilssykdommer som kommer etter hvert og i forhold til fedd med diabetes, mange ting, blodsukker som blir utfordret. Så zeitgeibere, altså tidsgivere, det er noe å lære mer om, tenker vi.

Det er det, og det kan du lære i boken vår. Og så tenker vi litt stort på det, og sier sol er helse. Den gir oss ikke bare lys, og den gir oss ikke bare D-vitamin. Jeg tror ikke vi er nærheten av å vite alt solen hjelper oss med fremdeles.

Men vi vet jo at er du på stranden hele dagen, under solens lys, så blir man ikke så sulten. Sånn at det er klart at dette er næring. Selv om det ikke er forsket veldig mye på det, så vet vi det. De fleste av oss har også følt på det. Men noe av det viktigste med solen som vi kjenner den nå, er jo dette med D-vitamin.

For det er kjempeviktig å få til seg. Vi begynte jo litt innledningsvis å snakke om det. Og vi mener jo at vi alle kan i hvert fall prøve å optimalisere opptaket av D-vitamin fra solen. Og selv om det er å må ut, må kle av meg, litt stress...

Så prøv å kjenne på hva det gjør med kroppen din. For D-vitaminen fungerer som et hormon i kroppen, og hjelper også disse andre hormonene i balanse. D-vitamin er veldig viktig for kalsiumopptaket og benhelsen vår, ikke minst. Og så er det jo dette med immunforsvaret. Vi vet jo at vi blir syke hvis vi ikke har høye nivåer av D-vitamin.

Hvis du vil lære mer spesifikt om enda mer enn det vi skriver om i boken om sol, så anbefaler vi å lese Lysrevolusjonen som Fredrik Paulun har utgitt. Den er på norsk nå. Han snakker om at solen holder oss i livet,

solen er sunn på grunn av D-vitamin i forhold til strålene. Han snakker også om lyshudet, om de lever lengre, og hvorfor og hvordan du skal sole deg når du drar sør over, hvis du drar på ferie. Så det er masse gode tips i den boken om den sunne solen. Ja, for solen er sunt, og det er ikke noe vi skal frykte, men vi skal bare være...

forsiktig med den, og jobbe med den, og ikke mot den, for det som ofte skjer er at man du ser det jo, hvis du er i syden så ser du de som er sykt solbrente, de har antakeligvis eller det er lett å se at de er gjerne litt sånne gjenger som er på fest, de har sovet til klokken 12-1, og så

og så ut i solen, og da er ikke kroppen din klar for å få den sterke midday-solen, for da har den ikke fått med seg døgnrytmereguleringen på morgenen, så da blir man veldig mye fortere solbrent. Og det som da skjer er at man tar masse solkrem på,

Da er det jo bare å døve det problemet i stedet for å ta det inn. Solbrent er jo tegn på at du har vært for mye ute i solen, og da bør man jo enten kle på seg eller gå i skyggen. Men et hack hvis man er solbrent,

er jo å gå i solnedgangen, det infrarøde og røde lyset der, få det på solbrønt kropp, det hjelper. Så det er en veldig kul tekst. Ja, for nå er du jo inne på spektra her, fargespektra på himmelen, så er det enormt stort og mye. Det er ikke bare det gule lyset fra solen som såler ut, det er forskjellig på morgenen, midt på dagen, på ettermiddagen og på kvelden. Og jeg snakket med en nabo her nede, han er jo også fisker,

Han fisker bare hobbyfisking, men han er veldig mye ute. Så snakket jeg med han og sa «bruker du solkrem?» «Nei, han gjorde ikke det». «Men jeg gjør ikke det heller». «Å, gjør du ikke det? Du er jo veldig lys, liksom nordisk». Så sa jeg «ja».

Men jeg har aldri vært solbrent. Å nei, da så. Nei, men da er det greit. For det hadde ikke han heller. Han er veldig mye ute, og mørkehuden har aldri vært solbrent. Og det er litt sånn på folkemunnen her da. Hvis du ikke blir solbrent, så trenger du ikke solkrem. For da har kroppen bygget opp denne her naturlige beskyttelsen, solar kallelsen. Så man kan selvfølgelig starte med hvilken som helst alder. Og det er ikke sånn at vi sitter her og sier at du ikke skal bruke solkrem.

Vi sier bare at solkremen hemmer opptaket av D-vitamin. Da kan du i alle fall vurdere hvor mye krem du skal bruke, hvor ofte og når du absolutt må ha det. Det passiviserer også. Hvis du smører deg inn med masse krem, så klarer ikke kroppens naturlige signaler å fortelle deg at du har vært nok i solen. Men det gjør du hvis du ikke bruker solkrem. Da liker du ikke å grille deg. Da merker du det ganske godt.

Og så er det en forskjell på å ta D-vitamin fra en pille og å få D-vitamin gjennom sollyset via huden din. Det blir aldri det samme. En pille er ikke like godt som det naturlige, og det er også vanskelig å få det gjennom mat. Men igjen, vi sier ikke at du ikke skal ta tilskudd av D-vitamin. Det er et eget valg. Men vi vil bare opplyse om at det er andre måter å få D-vitamin

i seg D-vitamin på. For når sollyset treffer huden din, da starter kroppen den prosessen med å omdanne kolesterolet til D-vitamin. Når du får det igjennom en pille, så får du det ferdig prosessert på en måte, inni kroppen. Den jobben via huden blir ikke gjort. Da blir denne ferdig prosesserte D-vitaminet tatt opp i leveren med en gang.

Så det går glipp av det ene leddet. Det er veldig forenklet sagt. Ja, og så har vi jo hatt noen leger, Federn Lindberg, Torkel Fære, Ragnhild Skarøy-Juhl, flere som mener det er lurt å ta tilskudd. Sofie Hekseberg, altså det er flere som mener det er lurt å ta tilskudd.

Så det må jo du bare finne ut av selv, og det er jo fordi vi har det som vi har i Norge uten tilgjengelige UVB-stråler. Men hvis du tenker da, det er fordeler og ulemper på begge deler, jeg kan ta den lille listen da. Fordeler med D-vitamin fra solen er at kroppen produserer sin egen aktive form av D-vitamin gjennom disse UVB-strålene, og stimulerer den naturlige døgnrytmen som vi snakker om i dag. Og det koster ingenting, og du trenger ikke noen produkter.

Ulempen er at det ikke er nok UVB i vinterhalvåret i Norden, og det er jo da fra oktober til slutten av mars. Det er i Oslo, men hvor det er mørkt på vinteren, så er det kanskje enda kortere tid. Og det kan du jo sjekke hvor du bor da. Og ulemper også er risiko for solskader og hudkreft ved for mye eksponering, mener noen.

At dosen er vanskelig å kontrollere, for det handler jo om hvor mye prosessert mat du spiser, hvilken hudtype du har, hvilken tid på året eller dagen du er ute, hvilket værforhold det er. Men hvis du tar D-vitamin fra tilskudd, så er det også noen fordeler. For deg som søker tryggere rammer, så er det mer stabilt og presist.

Da mener jeg at noen av disse legerne sier at du skal ta lik dosering gjennom hele året, en sånn type 2000 internasjonale units for de som vil. Det er trygt og tilgjengelig, særlig når man har lite sol.

Og det er jo heller ikke risiko for overdosering med en så liten dose. Ulempen er jo da at kroppen foretrekker vitamin D laget fra huden selv, og at opptaket varierer veldig av formen og om tettentaket ditt er høyt nok. Og så er det genetikk som spiller inn her, og tarmhelse, og disse kofaktorene du trenger i tillegg til vitamin D som jeg ikke må glemme.

Så ideelt er det kanskje en kombinasjon at du er ute og får fra solen så mye du kan og tilskudd når du må. Men så er det jo det, den største ufordelen med en pille er jo dette at sollise har så utrolig mange andre gode effekter på oss enn D-vitamin. Det må vi ikke glemme. Det er ikke sol du putter i munnen.

Det er en pille, men solen gir deg utrolig mange andre helsefordeler i tillegg. Jeg synes det er viktig å poengtere det, for det er så lett å ta en pille for noe i stedet for å gjøre jobben. Men du, Alette, jeg har noen fun facts med solbriller, som jeg fant. For sånn som vi kjenner solbrillene i dag, de ble jo kommersielt tilgjengelige rundt 1920- og 1930-tallet. Og da var konseptet å beskytte øynene mot sollys

Men i antikken var det også blitt brukt, innvittnene brukte snøbriller, så de lagt av bein eller tre, med smale spalter for å beskytte mot snøblindhet. Og i Kina hadde de røykfargete kvartseiner som ble brukt. Og det var ikke så mye for sollyset, men for å skjule øynenes uttrykk under rettssager.

På 1800-tallet i Europa brukte man fargede linser. Dette var brukt mot lysømfintlighet og en del øyesykdommer. Men Hollywood populariserte solbryllene for «dobbede fashion». Både for å beskytte mot studiolamper inne i studio, og mer som stilgreie. I 1936 kom Ray-Ban med aviator-solbryllene, som vi har hatt alle i enten kopior eller originalform.

Og det regnes som starten på de moderne solbrillene som hadde UV-beskyttelse. Ja, og nå...

har jo vi faktisk sluttet med solbriller. Det er selvfølgelig, sitter jeg i bilen, så bruker jeg solbriller. Hvis jeg har vinduene lukket, da kan det være litt kul, for de farligste rollene kommer jo ikke inn i bilen uansett, og så ser man litt bedre. Og er jeg på sjøen hele dagen, så bruker jeg solbriller. Er jeg ute og går ski på en bred, så har jeg selvfølgelig på meg solbriller. Men sånn i hverdagen, så har jeg helt sluttet med det, og jeg trodde jeg hadde skikkelig omfintelige øyne, for jeg klarte nesten ikke å gå utenfor. Men

Men gud, så man bygger opp den toleransen. Så nå ble jeg veldig lei meg når jeg var ute og ga min morgentur veldig tidlig, sånn halv syv, og så går de med solbriller på, tenker jeg bare.

Du trenger det jo ikke! Nå trenger du lys i øynene! Og det er jo det vi snakket om med døgnrytmen da, for det er lys som regulerer og påvirker både hormonene og døgnrytmen, som indirekte spiller en rolle i denne D-vitamin-metabolismen. Så det er jo... Nei, man kan ikke sikkert si at solbrennet ødelegger for opptaket, men det hindrer et optimale opptaket.

Ja, det gjør det. Og så er det jo det at når du går med mørke solbryller på stranden, så blir kroppen igjen forvirret. Den skjønner ikke at du er ute i høyt UV-lys, for den får motstridende signaler gjennom øynene og via huden. Og da husker dere at de tidssiderne våre, den viktigste, det var lyset. Så med mørke solbryller midt på dagen, da skjønner ikke kroppen hvor den er i tid.

Men det er jo veldig mange fine og gode heks for bedre lysbruk. Så vi har allerede snakket om dette med å gå tidlig ut og få noen minutter på morgenkvisten. Og man trenger ikke gjøre det ekstremt. Man kan ta bare noen få minutter, kanskje til og med ett minutt, bare å få sol eller lys i øynene så tidlig du kan. Og så kan du bygge det opp etter hvert hvis du har lyst til å ta litt mer av de morgenrutinene utendørs.

Ikke gjør det så vanskelig. Start i det små. Får du til litt, så er det kjempebra. Og så kanskje du kjenner på det, og så får du til mer neste gang. Og så prøv å unngå det sterke, kunstige lyset og skjermene de siste to timene før leggetid. Nå er det kjempedeilig i Norge på denne tiden av året.

vi har ikke på lys i det hele tatt vi trenger ikke å skru på lys, det er lys hele tiden så det er veldig deilig en annen ting som jeg tenker litt på det er den automatikken når man alltid skrur på lysbrytere overalt, for det er

Vi har på en måte lært at vi bare skruer på og bryter. Det er automatisert. Mange i min familie gjør det i alle fall. Så jeg prøver å trenge meg. Ja, jeg trenger meg å ha på til lysene og bare tenke litt på det. Jeg trenger å ha alle de lampene på. Kan jeg ha en på dempet belysning? Og til og med erstatte til noen røde lysbærer som man kan få kjøpt på Amazon. Det kunne jo vært fint. Men det å dempe belysningen hjemme om kvelden og bruke små lamper og litt varmere lys er i alle fall også et veldig godt hack.

Og så prøve å holde lyskildene lave, ikke ha de flesjene ned som vi har spotter i hele taket, og ikke ha de flesjene ned der, for da tror jo min kropp at det er midt på dagen, men hvis du kan ha lys litt lenger ned, så blir det som at man sitter rundt et bål.

Vi får jo veldig mange tilbakemenninger fra dere som følger oss i både Instagram og på podcasten. Det var en som skrev at hele familien sover med gardinene oppe og helt lyst og ingen øyemaske. De sover kjempegodt og våkner utviltet.

Så det er jo klart at selv om vi snakker om dette, at det er den naturlige rytmen vår, så er vi jo skapt forskjellig tilbake til den individuelle biologien vi har hver og en, vår egen fysiologi. Og jeg tror jo også at vi som bor i Norge, vi har en litt annen døgnrytme, fordi det er virkelig stor forskjell på sommer og vinter. Det er jo ikke en eneste dag hvor vi har samme soloppgang og solnedgang i dette landet.

Vi sover jo både om sommeren og vinteren, så vi er nok mer rustet for å tåle litt mer lys om sommeren, og også sove i det. Ute i verden nå snakkes det mye om circadian eating, circadian lifestyle, circadian fashion, biohacking.

at det er veldig mange innfallsvinkler når det gjelder maten og rutinene våre. Vi er veldig nysgjerrig på hvis du har en spesiell circadian rutine du holder på med som du vil dele med oss. For vi vil stadig lære noe nytt. Enten om du har lest noe, eller om du har hørt noe, eller om du er i gang med noe spesielt, så del det gjerne med oss.

Ja, det ønsker vi. Og følg oss også gjerne på Instagram for flere daglige hacks. Ja, for vi har et voksende community av biohackere i Norge, både med kongresser og mange som...

etablere seg som biohackere, og vi vil gjerne være på lag med leger og være på lag med deg, og det er viktig, særlig når det blir debatter ute, og man får kritikk, eller folk er redde, eller skeptiske. Vi har vært der selv, og jeg husker da vi startet dette, det var mange av mine veninner som sa at de ikke så glad i hundar-biohacking, Monika. Nei, nei, men så kommer de krypende etter hvert, og nå synes jeg det er ganske gøy. Så det vil være motstridende tanker og kritikk, men

Vi ser at fellesskapet vokser, og det er på grunn av deg, og det er på grunn av mange andre som er bidragsyttere, for vi ønsker jo bedre helse. Og hvis du tenker litt på det Erik Hekseberg sa til oss i en av de tidligere episodene, at det er mange som sliter med noe de kaller for MOPS, altså litt sånn udiagnostiserte symptomer som de ikke får en diagnose på.

de er like syke og like plakete og det finnes ikke forklaring på hvorfor de har det sånn som de har det, de må også få oppmerksomhet og da kan biohekkingstrategier være veldig nyttige. Helt klart.

Da høres vi i neste episode. Da skal vi dykke dypere inn i nattens magi, nemlig vi skal innom søvn og restitusjon. Hva skjer egentlig i kroppen når vi sover, og hvorfor er søvn helt avgjørende for at du skal ha energi, fettforbrenning, immunforsvar og mental klarhet?

Ja, også dele med en del hvordan søvnen vår har forandret seg etter at vi begynte med biohacking. Og dele personlig både heks og gode tips på å kunne sove dypere og litt lengre og være litt mer utvilt når vi våkner. Så denne episoden vil du heller ikke gå glipp av. Men inntil vi høres igjen, så ha en mye lykke og del med oss alt det du tenker på. Skriv til oss, vi svarer. Alle må klare å se meldinger fra.

Takk for at du lyttet til oss.