Velkommen til Biohacking Girls! Podden for deg som ønsker en reell helsebust. Vi holder oss oppdaterte på siste nytt innen helseforskning og tester ulike dieter, fitness-trender og mentale teknikker. Ja, bli med oss på en spennende reise, der målet er å lære hvordan din kropp kan hiles, hvordan du kan aldres i revers, og hvordan intusjonen din kan styrkes om du tør å stole på egne helsevalg.
Det siste året og vel så det har vi hatt skikkelig fokus på immunforsvaret vårt. Vi har tatt mange vitaminer og tilskudd med særlig stort fokus på vitamin D3 og C-vitaminer og Zinc. Vi har også jobbet med stressreduksjon og optimalisering av søvn.
Ja, og det har vi faktisk. Og vi synes det var så læring å ha med Fedan på forrige episode. Så må vi invitere ham tilbake her til studio. I dag skal vi fokusere på immunforsvaret. Og kanskje vi får noen gode råd fra doktor Fedan Lindberg på hva du selv kan gjøre hjemme. Velkommen til Biohacking Girls! Og du, velkommen tilbake, Fedan! Tusen takk! Så hyggelig at du er her!
Immunforsvaret er kroppens eget forsvar. De små soldatene som skal ta opp kampen mot mikroskopiske organismer. Hvordan forklarer du immunforsvaret?
Immunforsvaret er jo ganske komplisert, så jeg skal prøve selvfølgelig så godt jeg kan å gjøre det enkelt. Men som Einstein sier, gjør det så enkelt som mulig, men ikke enklere enn det, fordi da blir det jo feil. Så jeg skal prøve. Egentlig så er det ikke immunforsvaret bare, det er immunsystemet det snakker om. Fordi immunsystemet vårt har flere oppgaver og består både av celler,
hvite blodlegmer, og det finnes en haug med forskjellige undergrupper av de også.
som har veldig konkrete oppgaver. Og så består det også av slimhinder, såkalt barrierer som vi har, og så finnes det også kjemisk krigsføring som er antistoffer. De blir produsert av en spesiell kategori hvite blodleggermer.
Vi skal begynne kanskje først med den fysiske barrieren som vi har, og den består både av huden vår, så den beskytter oss egentlig mot inntrengere. Og så har vi da slimhinder, og det har vi både i munnhullen, det har vi i hele mage- og tarmsystemet.
Vi har det i bronkiene, altså i lungene, og kvinner har det også i skjeden.
Så dette er altså fysiske barrierer som da sørger for at en del ting ikke går igjennom og kommer inn i kroppen slik at det kan lage problemer. Men selvfølgelig, dette er ikke helt tette barrierer, fordi det er meningen at en god del ting skal slippes inn i kroppen vårt.
Hvis vi tar huden for eksempel, huden vår absorberer veldig mye fra miljøet og det vi putter eventuelt oppi. Og det er spesielt det som er fettløslig som da oppdages veldig. Og derfor så vil du også se at veldig mye av kosmetikk har jo en eller annen form for oljebase eller fettbase.
Så den opptar jo en del ting, og den opptar også tungmetaller, den opptar dessverre også organiske miljøgifter. Så har vi da mave- og tarmslimhinden, hvor den største overflade er jo tarmen.
Den har en overflade som er like stor som en tennisball, og den kommer jo i daglig kontakt med både maten vi spiser og drikket, og alt det som kommer inn med det, fordi det vi spiser er jo ikke sterilt, og det skal det heller ikke være.
Så der har man jo flere flere barrierer i mavesekken så har vi jo magesyre som dreper de fleste men ikke alle bakterier og mikrober og så har vi i neste omgang så har vi selve tarmslimhinden som i det store og det hele er intakt. Hva betyr det? Det betyr at
Denne tarmslimhinden består bare av et lag med celler som kalles enterocyter, altså tarmceller. Og det er faktisk det ene lag av tarmceller som skiller det som er inne i tarmen, som fortsatt er utenfor kroppen. Og det som er inne i kroppen, det betyr at det har passert gjennom tarmslimhinden.
Og det betyr at ideelt sett så skal det som er mening å gå gjennom blant annet næringsstoffer, det skal gå gjennom membranene i tarmceller, og ikke mellom de. Men
Disse cellene, som er et lag med celler, de er ikke limt fast sammen, men de er på en måte bundet sammen med elektriske bindinger. Og de kan jo åpne av forskjellige årsaker, enten fordi noe er farlig og da skal det skylles vekk.
eller fordi det har blitt irritert av et eller annet, og immunsystemet da reagerer, og da får vi denne åpningen mellom, og det er det som kalles lektarm. Det er normalt å ha ca. 2% lektarm, så det er ikke...
Lektar er ikke nødvendigvis noe skadelig eller problematisk. Hvis det blir mer av det, så blir det det. For da kan du få også inntrengere, du kan få bakterier, du kan få også matproteiner som ikke er helt forløyd inn, og da kan immunsystemet begynne å reagere. Det kommer jeg tilbake til. Sånn at vi har altså disse barrierene. Det er de fysiske. Og så har vi da celleimmunitet. Hvis du ser på immunforsvar i neste omgang, så
så består det av både det medfødte immunsystem og det ervervede immunsystem. Så når vi blir født, så blir vi født faktisk med et immunsystem. Men det immunsystemet er jo utrent, fordi når vi er inne i livmorden, altså som embryo som foster, så er det jo et sterilt miljø.
Så det betyr at immunsystemet får et slags sjokk ved fødselen, og med en vanlig vaginal fødsel så kommer det også i kontakt med masse bakterier som barnet arver fra moren.
Det skjer ikke på samme måte selvfølgelig med kaisersnitt. Derfor er det jo også viktig og best selvfølgelig å bli født med vanlig fødsel. Men immunsystemet kommer da automatisk ved fødselen, så kommer det i kontakt med bakterier, og da begynner det å jobbe.
Og i tidlig barndommen så skjer en veldig viktig del av treningen av immunsystemet, både i forhold til å lære å angripe det som kan være potensielt skadelig, men ikke minst det å lære å tåle det som ikke er det.
Så toleranse er jo veldig viktig for immunsystem, så immunsystemet vårt skal ikke helt siden angripe, og hvis det går galt å begynne å angripe hele tiden, så begynner du å angripe egen kropp, og da får vi autoimmunesykdommer og allergier. Så da har vi altså det medfødte immunsystemet, og det er en livslang læring.
Den går i skole kontinuerlig og lærer å akseptere noe, og tåle noe, og angripe noe annet. Det medfødte immunsystemet består av celler, og det er jo en haug med forskjellige celler.
hvite blodlegmer, som har veldig spesialiserte funksjoner. En veldig viktig gruppe i så måte er det som kalles T-celler, T-linfosytter, og de har mange undergrupper. Sånn at det er fotsoldatene våre, når det kommer noe nytt, altså en ny bakterie, som for eksempel nå med covid, eller virus da, i så måte, så er det de som på en måte skal
kjenne igjen at her er det noe som ikke burde være, og da vil de gå til angrep hvis alt fungerer som det skal. Og for at alt skal fungere som det skal,
Dette er celler, så de trenger jo næring, og de trenger masse ting som også resten av kroppen for så vidt trenger, for at det skal fungere normalt. Og de kan også bli påvirket negativt av andre ting. Et eksempel, og det finnes spennende forskning på det, det er hvilken akutt effekt har cellene.
sukker i kostene på immunsystemet. Da har man sett at etter et sukkerrikt måltid, så har man målt evnen til disse T-cellene til å angripe, og sett at de blir redusert i flere timer etter et måltid. Så vi påvirker jo immunsystemet vårt med alt vi gjør til.
Men vi reagerer jo veldig forskjellig på et type virusangrep, noen blir veldig syke, men noen blir litt mindre syke. Hvordan virker disse tilstede så forskjellig i alle kropper, altså uavhengig av sukker som du snakker om, men generelt sett?
Selvfølgelig finnes det alltid genetiske forskjeller som kan gjøre at noen er mer mottagelige enn andre. Når det gjelder for eksempel covid nå, eller det gjelder influensa, det finnes en viss prosent som faktisk ikke engang kan bli smittet. Det vil si at du kan bli utsatt for masse...
det som kalles for virusbelastning, eller virus load på engelsk, og likevel ikke bli smittet i det hele tatt. Vi har det til og med i vennekretsen her, hvor vi vet at for eksempel en mor har to barn. Et barn ble smittet og ble syk, ikke alvorlig syk, men i hvert fall syk, og de andre to ble testet hele tiden i flere og flere omganger, og ble aldri smittet, selv om de bor jo tett.
Og så noen måneder senere så ble det andre barnet smittet, mens moren aldri ble smittet. Så det er mye mer komplisert enn det blir presentert, og sånn er alltid sannheten dessverre. Det er sammensatt. Så det finnes sikkert både genetiske årsaker til det, og det finnes definitivt også...
miljømessig eller vi kaller det epigenetisk, det vil si ting som skjer som på en måte skrur av og på gener og som gjør at man reagerer på forskjellig vis. Men det har også utrolig mye å si. En ting er å ikke bli smittet en gang, men når du blir smittet, hvorfor blir noen nesten ikke syk, altså ingen sykdommer? Det er de fleste heldigvis.
hvorfor blir noen syk og får symptomer, og hvorfor blir noen alvorlig syk.
Og i denne sammenheng så må jeg si at jeg har opplevd det sånn utrolig skuffende over hele den pandemien, hvor ensidig fokus har vært på å unngå å bli smittet, som vi til syvende og sist egentlig er nesten umulig et eller annet sted, hvis ikke du skal stenge samfunnet helt, som vi har gjort med ganske stor kostnad, og ikke på hvorfor og hva man kan gjøre for å styrke smittet,
vår evne til å stå imot, eller når man først har blitt smittet og ikke blir alvorlig syk. Og her finnes det masse forskning som dessverre ikke kommer videre, og det har vært også veldig lite interesse fra pressen, synes jeg er veldig rart, og det har også vært litt bastante meninger fra
IMSE-eksperter som har uttalt seg og sagt at det er ikke noe du kan gjøre for ditt immunsystem, og det er jo egentlig fullstendig feil. Det er feil, for dette er jo en av våre kampsaker. Veldig kampsaker, ja, absolutt. Nå har du vært litt inne på det, men hva er egentlig årsaken til at immunforsvaret svekkes og at det ikke kan gjøre jobben sin? Nå har du jo snakket litt om sukker, blir det svekket, men hva er andre årsaker til at
immunforsvaret vårt plutselig ikke vil mer? Immunforsvaret vårt opererer ikke noe vakuum. Jeg nevnte allerede fysiske barrierer. Det består egentlig av slimhinder eller celler, det også. Og så har jeg snakket om det medfødte immunsystemet som har celler.
Og så finnes det ervervede immunsystemer, som betyr at det finnes noen andre hvite blodlegemer som får oppdrag fra disse T-cellene etter den første gangen de har blitt eksponert for noe, og lager antistoffer for å angripe neste gang vi kommer i kontakt med samme potensiell fare. Og det som kan da påvirke...
immunsystemet negativt er både ting vi mangler over lengre tid, eller ting som belaster kroppen vår. Og det er kroppen vår, fordi immunsystemet er jo en del av kroppen, så den trenger jo alle essensielle vitaminer og mineraler. Det krever jo masse forskjellige stoffer fra kostholdet som vi får, og
Og samtidig så blir det utsatt for alle belastninger vi har. Og det er jo både belastninger som vi får via kosten, belastninger fra luften vi inn og ned, og forurensning fra vannet vi drikker, som også er belastet. Og det kommer også belastninger fra måten vi lever, altså når vi ikke sover nok så har vi en belastning. Når vi stresser mye så har vi en belastning. Når vi ikke er fysisk aktive så har vi en belastning.
Eller hvis vi er ekstremt fysisk aktive, det er også en belastning. Så det er akkurat den balansen alltid mellom belastninger vi har, genetisk og miljømessig og livsstilsmessig, og evnen til å bære den som avgjør helsen og også immunhelsen.
Du, la oss gå litt tilbake til det du sier, at hvis man da blir syk, og du tenker at det er noen ting man kan gjøre for å ikke bli så syk, hvilke tips, er det tilskudd, er det behandling som er utover det som vi trenger å vite da, som ikke blir anbefalt av HelseNorge?
Veldig tidlig i denne pandemien så jeg allerede på hva som var publisert av forskning, og det finnes masse. Vi har ikke engang egentlig touchet andre områder som er veldig viktige, som er allergier, itemyre, sykdommer og kreft. Fordi alt dette har med immunsystemet å gjøre.
Og så så jeg at det var publisert av det ganske tidlig, så har det kommet en oppsummering blant annet fra Kina, publisert forskning i vestlig anerkjent tidsskrift, som oppsummerte alle de forskjellige tiltak som kunne hjelpe immunsystemet fungere bra i forhold til virusinfeksjoner. Siden så har det kommet selvfølgelig masse forskning som er veldig spesifikk for covid også.
Og jeg kan si at grunnleggende så er det alltid slik at det er ingen tilskudd, kanskje med unntak av vitamin D, som egentlig er litt misforstått, for det kalles vitamin og det burde ikke hete vitamin, for det er et hormon. Men det er alltid slik at du må ha i bunn et fornuftig levesett.
Så du kan ikke erstatte på en måte, du kan ikke sove tre timer og fire timer og fem timer og se på en skjerm hele tiden og så tro at du kan bare ta noen tilskudd og da har du liksom løst problemet. Så du må jo også ha et sånn rimelig fornuftig kosthold.
og sørge for at du ikke belaster kroppen med for mange ting, og du må også se på stress, mesteparten av stresset vi har, vi mennesker, er egentlig unødvendig. Så det må være i bunn, så man kan ikke bare si, ok, da tar jeg bare x-y-z-tilskudd, da er det halvt løst. Så vi har jo et ansvar og muligheter selv å gjøre noe.
Men når det gjelder mikronæringsstoffer, for å kalle det det, så er det noen som er ekstremt viktige. Og da er jo kanskje vitamin D, ikke kanskje, men vitamin D er nok det viktigste. Vitamin D er som sagt ikke et vitamin. Hvis den hadde blitt oppdaget nå, så ville det ikke hete vitamin. Det var en misforståelse. Men vitamin D, som vi da kaller det nå vitamin, er jo et viktig hormon.
Det produseres i kroppen vår, eller huden vår, når vi får sol, og den solen, altså spesielle solstråler, eller lystype, reagerer da med kolesterol på huden vår, og det fører til produksjon av D-vitamin.
D-vitamin i neste omgang går gjennom forskjellige prosesser i leveren og i nyrene, og ender opp da det er et hormon, og det regulerer nesten tusen svært viktige gener som vi har, og som har veldig mye, de fleste av dem har faktisk med immunsystemet å gjøre. Så det er veldig, veldig viktig å huske også at vitamin D er
er ikke noe som vi skal primært få via kosten, som mange tror. Det er noe vi skal primært lage selv ved å få sol. Mennesket kommer opprinnelig fra Afrika, som alt, fra Etiopia-området, og vi er skapt for å ha mye mer sol, og årsaken til at vi i Norge, de fleste, de som er etniske nordmenn, har jo lysere hud,
Det er jo en evolusjon de neste kanskje 10-15-20-tusen, i hvert fall 70-tusen kanskje til og med år, hvor man gradvis har fått lysere hud for å kunne absorbere mer vitamin D, etter hvert som man beveget seg nordover hvor det var mindre sol deler av året. Så D-vitamin er ekstremt viktig, og det har kommet også mye forskning bakover.
Det eksisterte mye forskning fra før på immunsystem, og det har både med forsvar, allergier og kreft. 7000 av de vanligste krefttilfeller, ifølge professor Mohan fra Radiumhospitalet, kunne på årsbasis blitt unngått hvis alle hadde optimale vitamin D-nivåer.
Og det har man ikke i Norge. Altså vi har lest at hvis du har nok optimale nivåer, så får på en måte T-cellene og B-cellene briller, sånn at de kan detekte virus på en litt bedre måte. Det er helt riktig sagt. Det vil si at D-vitamin regulerer som sagt viktige gener som gjør at immunsystemet kan gjøre jobben sin bedre.
Og så er det jo, på den andre siden, for dette er en krig, det finnes en del viruser blant annet, men også kreftceller, som produserer stoffer som forsøker og til dels klarer å redusere den evnen som T-celler har. T-cellerfunksjon og en undergruppe av T-celler som kalles NK-celler, eller NK-cells på engelsk, eller natural killer cells,
Det er en veldig viktig funksjon i forhold til immunsystemets evne til å forsvare oss. Og det kan måles, men det er mer avanserte prøver som sendes til laboratorier blant annet i Tyskland. Og det er ikke... Det er spesielt viktig, vil jeg si, spesielt, vil jeg si, for mennesker som opplever å ha hyppige infeksjoner. Øhm...
kroniske betennelsestilstander som man ikke finner årsak til, men ikke minst i forhold til kreft. Og da finnes det også prøver som kan da finne ut
hvilke naturlige stoffer som kan hjelpe, styrke evnen til disse T-cellene og NK-cellene til å fungere mer optimalt, slik at det kan skreddeskys. For det er jo ikke alt som hjelper alle. Bare for å oppsummere det da, så det betyr at hvis man da fikk COVID eller en annen influensa lignende, så gå ut for sol, styrke hormonet D,
Er det andre ting? Det skal man helst gjøre før. Ja, men hvis man da blir syk eller... Jo, det kan man også gjøre, fordi når det gjelder D-vitamin, det vi kan si er at nå har det blitt litt mer oppmerksomhet rundt vitamin D, men det er fortsatt mange som ikke vet noe om det, eller som ikke tror at de selv mangler det. Også en stor mye forståelse er at man får nok vitamin D i Norge ved å ta trane, og det er det ikke.
Og da gjelder det bare å få det målt. Det er to muligheter her. Det er å gå til fastlegen og betale egenandel for så eventuelt å få fastlegen med til å henvise. For så betaler man jo ingenting. Eller rett og slett å få det målt. Fordi det er, nordmenn vet ikke at det er fullt mulig å betale selv og få tatt hvilket som helst prøve egentlig fra et i hvert fall private laboratorie og
jeg kan nevne Fyrst, som er veldig vanlig i Norge, det er et privat laboratorium, så du kan jo ringe og si at jeg vil bare gjerne få målt vitamin D-nivået mitt og betale for det, og der tror jeg du kommer ikke så veldig langt unna hvis du tar med også egenandelen.
Heldigvis har du mange tester inne på hjemmesiden, fedon.no, så dere aner oss å få tatt disse testene. Det er veldig bra at de som vil sikre seg litt mer, de kan få muligheten til det. Da er det viktig at D-vitaminnivå er på et optimalt nivå. Blodverdier for det er jo, det som er normalt, 50-150 nanomål per liter.
Men "normalt" er jo et latinsk ord som betyr "vanlig". Og "vanlig" er ikke nødvendigvis bra.
Vanlig er jo i Norge å være overvektig, men det er ikke bra. Vanlig er det å ha relativt høyt korrestronnivå, det er ikke nødvendigvis bra. Så det er mye av det som er vanlig som ikke er bra. Og derfor så er det spørsmålet hva som er optimalt. Og optimalt blir jo, man finner hva som er optimalt nettopp ved å se hvilket nivå gir for eksempel bedre beskyttelse i forhold til immunsystemet.
Og da er det mye som tyder på at det må ligge gjerne mellom 100 og 150 nanomål per liter, altså i øvre tredjedel. Og det skal også veldig mye til før man har et nivå som er giftig, toksisk. Det er altså over 250, så over tid. Så det skal mye til selv med relativt større doser tilskudd før det blir problematisk og farlig. Eh...
Så da, mitt råd er å få det målt, og det som er spesielt med vitamin D, det er et fettløselig vitamin, så det fjernes ikke fra kroppen som vitamin C eller B og så videre, hele tiden, sånn at det akkumulerer, det samler seg i vev, men det blir jo også fjernet gradvis, sånn at du heller ikke kan fylle kroppen en gang og si «ok, nå trenger jeg ikke gjøre det igjen».
Men hvis man finner ut at man har veldig lavt vitamin D, så kan man ta faktisk ganske store doser i starten samlet. Jeg har skrevet ganske tidlig flere artikler om dette her i podcasten.
På hjemmesiden vår, så hvis man går på fedon.no og rett og slett bare skriver COVID, det er det enkleste kanskje, så vil man finne alle disse artiklene, og da står det også egentlig hvordan vi kan styrke både immunsystemet og doser med D-vitamin, og hvordan man kan ta det, og så videre og så videre. Så det er viktig, hvis man finner at man har lavt vitamin D, så må man få det, viktig å få det opp fort.
ikke vente med tran eller en liten dose, for da kommer man aldri opp til det optimale nivået. Så om man først har kommet opp til det optimale nivået, så må man finne ut hva som man trenger. Og det finnes også veldig store variasjoner hvor mye som skal til, men
Jo større kropp, altså vekt man har, desto mer trenger man. Vi vet at eldre begynner med ekstremt lave nivåer ofte, og trenger sånn sett mer for å komme opp i riktig nivå. Og de er også veldig lite ute. Det gjelder også egentlig mørkhudede mennesker.
I Norge har vi jo mange nye landsmenn som kommer fra land hvor man har mørkere hud, og når de flytter til Norge så er de ikke klare over at de plutselig får vesentlig mindre sol, og de får ikke nødvendigvis informasjon om at de må ta bryllup.
mye mer D-vitamin. En person som har veldig mørk hud trenger syv ganger mer sol enn en etnisk nordmann for å lage like mye vitamin D. Altså, vi har en egen episode på de tre eksperimentene vi gjorde, og vi ligger rett under 200 begge to nå, og nå er vi på en vidt like stor hoste, med doser, på 5000 international units som vi tar hver dag. Men vi er jo ulike, så vi måler gjennom en måned, så målet er å ligge over 150 for oss.
Ja, altså det vet jeg ikke. Jeg har ikke sett forskning som viser at over 150 er det optimale. Så det er også viktig å være litt klar over at bare mer av alt er ikke nødvendigvis bra. Og jeg som lege kan ikke... Dere kan godt eksperimentere og ta ansvar for det. Men jeg kan jo ikke anbefale dette
Vi var oppe i 400 da. Ja, det kan jeg definitivt si at det var for mye. Og husk også at når du begynner å ta mer D-vitamin, så er det viktig med mer K-vitamin, det er viktig med A-vitamin, så det er jo liksom... Vi tok alle de, ja. Men så man skal vite hva man gjør,
Og måle ikke minst hvis man skal gjøre noe sånt. Men det er ikke nødvendig for folk flest. Så folk flest, hvis de ligger rundt 100-120 og så videre, så er det jo veldig bra. Men det som er interessant da, at i forbindelse med vårt eksperiment, så har vi fått mange tilbakemeldinger på folk som hadde 17, 30, 20. Altså så lavt som det er. Du vet at vi har jo, i vår klinikk så har vi målt D-vitaminnivået på 80%.
alle nye pasienter siden 1999. Vi har en av de største databaser i Norge på D-vitaminnivåer, og det har publisert tre forskningsartikler i samarbeid både med Radiumhospitalet og med Universitetet i Tromsø på akkurat dette, fordi vi har så stor database. Jeg må si at det hele begynte, og jeg visste jo allerede at vitamin D hadde andre veldig viktige effekter som har også på metabolisme og diabetes og vekt,
Men det her med autoimmunesykdommer og med kreft og med infeksjoner. Så derfor var det viktig for oss å få det målt, og det fikk vi mot oss alle. Og vi ble jo sjokkert over hvor lavt nivå de fleste hadde.
Og har. Og i begynnelsen så trodde jeg, eller jeg tenkte kanskje så var det helt feil, noe feil med laboratoriet, og jeg tok jo kontakt, husker jeg, med hormonlaboratoriet på Akers sykehus, der de ble analysert, og så sa jeg at dette må jo være noe galt med prøvene de analyserer.
Men nei, det var ikke det. Og det finnes jo mye forskning også i Norge, blant annet når det gjelder dette med innvandrere og folk med mørkere hud, som bekrefter at de har mye lavere nivå av vitamin D. Og for meg så er det også ganske fantastisk, nylig så har det vært en del oppe i media og så til og med NRK-debatten, angående dette at pakistanske...
de med pakistansk opprindelse som ble født i Pakistan spesielt, at de hadde 24 ganger større risiko for å bli syk av covid. Og den eneste forklaringen som man klarer å prestere og nevne, det er at de bor tett og så videre, og det er jo
Det er jo helt, ikke sant, hvor dette med vitamin D og innvandrergrupper, finnes det allerede mye publisert forskning, blant annet fra både England og USA, hvor de ser det samme. Og det er fordi de som har født i Pakistan,
De har også helt andre vaner enn andre og tredje generasjon innvandrere. Så de er mye mer hjemme. Kvinner er mye mer tildekket. De får mye mindre sol, og de er ikke vant til å ta tilskudd. De tar ikke tran, det er ikke vanlig enda hos dem. Så der vet vi at det er veldig lavt nivå. Så for meg så er det jo helt utrolig at sånne ting ikke blir nevnt.
Men det er jo ikke bare D-vitamin. Nei. Og kolesterolet, det henger jo sammen med D-vitamin, ikke sant? Ja, kolesterol er jo egentlig råvare for at vi kan lage D-vitamin, jo. Og nå har vi lest en bok av Dr. Stephen Hussey som heter Understanding the Heart, og han snakker om da...
at faktisk høye kolesterolverdier er bra for immunforsvaret. Hva tenker du om det? Nå tenker jeg jo da, hvis du i bunn har et skikkelig kosthold med lav karbo og sånne ting, og likevel har høyt LDL-
Det er kolesterol og totalkolesterol. Det er et helt stort tema. Det er ikke nødvendigvis bra å ha høyt eller lavt eller normalt kolesterol. Det er veldig avhengig hvorfor man har det man har. At kolesterol er livsviktig,
Hele kroppen vår består av kolesterol. Våre cellemembraner består av kolesterol. Så uten kolesterol ville vi vært to-dimensjonale. Vi ville vært som pannekaker. Kolesterol er kjempeviktig, og alle unnetyper av kolesterol er kjempeviktig.
Det er når de blir skadet, og spesielt LDL-kolesterol, når det blir oksydert at det kan være et problem. Og kolesterol kan være forhøyet ikke bare av arvelige årsaker som ikke nødvendigvis betyr at det er farlig.
Men det kan øke av veldig mange årsaker, fordi kolesterol er kroppens plaster, la oss kalle det på den måten. Hvis det oppstår en skade til en sted, hvis du kutter deg, hvis du slår deg, så vil det bli en inflammasjon der, en betennelse. Og så hele poenget med betennelse er å reparere. Og for å reparere så trenger du byggesteiner. Du skal lage nye celler, og du skal reparere eller lage arvev for eksempel, hvis det er kutt.
Og da må jo kolesterol komme inn, fordi kolesterol egentlig er byggestein, så de må jo få byggesteiner for å reparere og bygge nye celler, og da er det helt normalt og naturlig at LDL-kolesterol blir fraktet til det stedet.
Men hvis dette foregår på innsiden av vårene våre fordi vi røker, og da skader vi innsiden av vårene hele tiden, eller du sover lite, så vil du få en kontinuerlig skade og en kontinuerlig reparasjon. Og hvis LDL-kolesterol på toppen av det...
er oksidert skadet, så skaper det problemer. Så det er et stort kapittel, og faktisk vitamin D-mangel kan medvirke til at kolesterollivet blir høyere, faktisk. Nemlig, ja.
Ja, veldig interessant. Vi tenkte at vi skulle teste ut en nebulizer, for vi er jo på jakt da hele tiden etter ting som kan optimalisere helsen, og hvis man skulle få covid eller bli syk av andre grunner, teste det. Har du hørt om nebulizer?
Nebulizer, engelsk ord for norsk forstøver. Det er et forstøverapparat som brukes både på sykehus og pasienter som har astma eller kronisk brankitt. Det er en måte å få i lungene medikamenter som kan hjelpe.
Noen kan også bruke forstøver bare for å få mer fuktighet inn og så videre, men det blir primært brukt for dette formålet. Nå er det også interessant nok, kan jeg si, når vi først snakker om ting som kan hjelpe i forhold til både covid og andre luftveisinfeksjoner, så er det jo et naturlig stoff, mens i Norge så er det
Det er registrert som medikament og selves på apotek som heter selve stoffet heter N-acetylsystein. N-A-C. Og det er utfolket over hele verden. Ja, det er helt utsolgt. Og det er gode grunner for
som forklarer dette. Men det er ikke utsolgt å ha på tek i Norge, og det heter bronkyl og bronkylforte. Bronkyl er 200 mg, bronkylforte er 600 mg. Og så finnes det også tilsvarende noe som heter mykomyst. Det er det samme. I Norge så er dette her brukt ganske mye ved kronisk bronkytoemfysiom, delvis også når det gjelder astma, og det har også en annen
Ikke i tablettform, men det har et annet anvendelsesområde, intravenøst ved parasetamolforgiftning.
Og så brukes det ved noen spesifikke sykdommer som sykdommer med systisk fibros og så videre. Det som er poenget med det, som å forstå, det er at dette er et viktig stoff som i kroppen er forløper i
gir råvaret slik at kroppen kan lage et svært viktig enzym som heter glutation. Og glutation kalles ofte som the master antioxidant, og det har stor betydning for å besytte våre celler, men også for avgiftningssystemet vårt.
Sånn at det som skjer når man enten, man kan også inhalere mykomis, det finnes inhalasjon som man setter i forstøver, og det blir brukt ved kronisk bronkit og enfysium blant annet, men man kan også ta det i tabletform, i Norge er det brusetabletter, men i utlandet så kan man kjøpe det som tilskudd faktisk i tabletform, og
Og det hjelper egentlig det lokale immunsystemet i bronkene. Det er det det gjør. Det demper betennelse, og det øker glutation. Sånn at hvis man har, og det finnes også forskning på covid og bruk av enacetylsystein, så de som har allerede type astma og bronkene,
allergier og bronkite og så videre, det er kanskje enda viktigere å bruke dette her, mens også andre kan bruke det rett og slett som tilskudd, det er derfor det er utsolgt mange steder, fordi det kan hjelpe det lokale immunsystemet,
Og det har en all parallell veldig viktig effekt, at det er ved å hjelpe kroppen lage bruttation, så er det veldig viktig for avgiftningsfunksjonen. Så det brukes jo også i regimer for langsom avgiftning av tungmetaller, eksempelvis. Kjempebra. WHO, altså Verdens helseorganisasjon, sier at innen 2030 vil depresjon og stress være største kjeldete sykdommer.
Du snakket litt om stress i forbindelse med immunforsvaret, men er det noen råd du kan gi oss? Hele landet er reddet, hele verden er reddet, og det blir jo bare verre for det hele totale systemet vårt. Jeg vet at det jeg skal si er enkelt sagt, men vanskelig å gjøre noe med, det er at retsel løser intet. Bekymring løser intet. De fleste ting av det som vi er bekymret i livet skjer aldri.
Og det skjer en del ting som vi aldri har vært bekymret for eller tenkt, og de kan skje. Sånn sett så er jo dette her egentlig på mange måter dreide seg om å for det første
hva som er viktig og viktigst i livet, og fokusere på det. Så er det jo også egentlig der hvor det er ting man kan gjøre for noe som man enten er ikke fornøyd, eller vet ikke er som det skal, som skal være bedre, så bør man egentlig, og hvis det er viktig, så bør man gjøre noe med det. Hvis det ikke er viktig, så skal man heller ikke bruke så veldig mye energi på det, punkt 1. Og så er det den andre delen som er egentlig det
det som man ikke kan gjøre noe med. Og det er mange ting vi ikke kan gjøre noe med. Og det å være redd og bekymret og lei seg for ting som man ikke kan påvirke, ikke kan gjøre noe med, det løser ingenting. Det bare skaper mye mer uhelse. Så det er jo akkurat dette her med å gjøre noe med det som er viktig og man kan gjøre noe med, og det å akseptere det som man ikke kan gjøre noe med, det er kanskje de to viktigste tingene. Og det er jo
Den avstanden mellom det vi vil og det vi har, det er det som skaper veldig mye stress. Og så er det jo også dette her med at stress i stor grad blir også påvirket av våre nære relasjoner. Og vi har alle sammen kjenner egentlig i vårt nærmiljø, så kjenner vi til både batteriladende personer og energityver. Så det er egentlig å spørre seg selv,
Øøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøø
Selv egentlig i nær familie, det å være en mor eller en bror eller en søster, så er det ikke licensed to kill. Man må jo selv bestemme, ja, vi arver tross alt familie, vi velger våre venner. Det er egentlig å prøve å omgås med mennesker som lader våre batterier, ikke det motsatte.
Veldig, veldig bra tips. Dette bør vi egentlig alle ta til oss. Og nå kan jeg tenke meg at veldig mange har lyst til å lese seg litt mer opp på immunforsvar, alt dette her. Har du noen gode tips på litteratur som vi kan lese? Som sagt, jeg har flere saker på fedna.no, men jeg har også et foredrag som er på litt over en time, som
på fedon.no nettbutikk som man kan kjøpe for veldig rimelig beløp og som oppsummerer veldig mye av dette her går mer i detaljer og ikke minst hva man kan gjøre og det er flere tilskudd jeg kan bare nevne apropos covid melatonin
som på mange måter betyr også søvn, men melatonin har totalt sett over 6000 publiserte artikler for veldig mange viktige helseeffekter. Men det har kommet nå også ganske bra med forskning på melatonin og covid-19.
Og blant annet så en veldig god studie som viste at de som tok tilskudd av melatonin fikk mer enn halvert sin risiko til å bli mer alvorlig syk av covid. Så hvis du tar for eksempel sykehjem, nå er jo de fleste der vaksinert, men
Vi er ikke ferdige med hverken covid eller nye viruser som kommer til å komme. Vi kommer til å få nye varianter. Vi kommer alle sammen til å bli tilbudt nye vaksiner for covid veldig snart. Så jeg tenker at dette her med å hjelpe immunsystemet, det burde være noe som, blant annet spesielt på sykehjem, fordi
eldre har jo svakere immunsystem. Når vi blir eldre, så blir vårt immunsystem dårligere. Det er statistisk sånn er det. Og da gjelder det egentlig, da er det da man trenger mest hjelp. Det er også derfor man får mye mer kreft med økende alder. For
fordi kreft er i prinsippen immunsvikt og fremtidens kreftbehandling. Allerede i stor grad, men i fremtiden, det er ren immunterapi, det dreier seg om. Cellegift kommer til å forsvinne fremst.
helt etter hvert. Immunterapi. Ja, immunterapi. Og immunterapi kan være veldig på en måte spesifikk og medikamentrevet, men det er også veldig mye av generelle tiltak som vi har snakket om delvis da bare har i dag, og som man kan lese mer ved å blant annet se på det foredraget. Men du, Ferdinand, det er spennende for du har et nytt produkt som da kan bistå i å styrke immunsystemet vårt. Kan du si litt om det?
Ja, altså etter å ha lest selvfølgelig veldig mye forskning og ting som har god dokumentasjon, og som til og med har blitt godkjent av EUs organ som heter EFSA for helsepåstander og
Det er en prosess som krever veldig mye dokumentasjon. Så har jeg satt sammen et tilskudd som består av ti forskjellige bioaktive stoffer som kan bidra til bedre immunfunksjon. Det kommer en immunbooster som kommer ganske snart, om noen få uker i hvert fall, hos Norge. Immunbooster?
Du må si disse gradiensene. Nå ble jeg veldig nysgjerrig. Ja, det er mange. Du har jo vitamin C, og dette er meningsfulle doser av disse, fordi du har veldig mange. Det som er litt av problemet med mange tilskudd også, det er at de kan inneholde mange ting, men i såpass liten dose at det egentlig er mer kosmetisk. Det virker som noe er veldig bra, og når man begynner å se på mengden av de tingene, så er de ikke tilstrekkelig for å ha effekt.
Så det er vitamin C Det er 200 milligram
Det er vitamin C, det er vitamin B12, folat, det er zink, selen, det er probiotika, altså gunstige tannbakterier. Det er noe som heter en ut som heter andrographis paniculata.
Det er vitamin D og der er det 50 mikrogram, så det er en ganske bra dose med D-vitamin. Det er beta-glukan som har kjempebra dokumentasjon på dette med immunsystemet.
Og så har vi også et veldig viktig stoff som heter laktoperin, som da også har viktig effekt på immunsystem, samtidig som det også bidrar med jern på en veldig absorberbar måte. For jern er også veldig viktig for immunsystemet. Så det er jo et veldig viktig...
gjennomtenkt tilspill. Men hvis du da tar en multivitamin som de fleste gjør, og tar litt omega 3, de fleste har noen sånne basics. Kan man ta den i tillegg? Ja, det kan man. Og hvor mange piller per dag? Det blir en pille per dag som forebyggende, og hvis man har en pågående infeksjon, så er det to per dag. Spennende, og alt dette, det var utrolig interessant. Takk for praten, Fedan. Du er et leksikon, det vi elsker å snakke med deg. Vær hyggelig. Og
Og tusen takk til dere der hjemme som har lyttet på. Vi håper at dere har fått masse gode tips. Vi gleder oss i alle fall til både foredraget og Fedon på hjemmesiden der. Det var jeg inne om å titte på. Jeg har lettet det en time, så det må vi sette oss ned til å studere enda mer. Og masse gode preparater ellers. Vi bruker multivitaminen som også kan kjøpe oss Fedon. Og probiotika og i det hele tatt så har vi fått noen nye tips da også. Og NRC skal oppskjøtt inn i husapoteket vårt igjen.
Tusen takk til dere der hjemme. Håper dere fikk masse inspirasjon, og vi legger som vanlig linker under podcasten her. Happy biohacking! Vi minner om at dere må snakke med egenlege eller kostholdsveileder om dieter eller andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjonen vi deler kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.