‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

9/16/2024

233. Lege Sara Nøland følg din biorytme og unngå sykdom , stress, hormonubalanse, vektøkning og søvnløse netter

Biohacking Girls diskuterer døgnbiologi med lege og forsker Sara Nøland. Nøland forklarer kroppens naturlige rytmer og hvordan de påvirker søvn, matlyst, stress, immunforsvar og kreft. Hun understreker viktigheten av å leve i takt med disse rytmene og ikke trosse kroppens signaler. Nøland er forfatteren av boken «Kroppens rytme», som hun presenterer i episoden.

00:19

I denne episoden diskuterer vi kroppens indre klokke og hvordan rytmer påvirker helsen vår, med fokus på døgnbiologi og biohacking.

34:28

Studier viser at lite tid utendørs kan føre til nærsynthet hos ungdom, mens kollagenpulver støtter hudhelsen naturlig.

Transkript

Du, jeg trenger en strømavtale. Barnål, enkelt. Fortum. Så har jeg jo lyst til å følge med på forbruket mitt. Fortum. Noe som er trygt og enkelt, liksom. Fortum. Ok, hvem er strømleverandøren dina? Fortum. Enkelt, trygt og oversiktlig. Det er ikke rart at Fortum er den mest valgte i Norden.

Jeg skrev der boken om kroppens rytme, fordi det var rett og slett en åpenbaring for meg at vi har ikke bare døgnrytmen, men vi har en rytme som er nedlagt i genet våre, og det styrer mer enn sølv. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Monika.

Dette er lettet. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglas på trender og siste forskning og smerter med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking.

Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og med snakke til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! Musikk

Alette, nå er det så herlig for det er høst og jeg er jo her nede i Spania og kanskje det vekker en form for misunnelse for mange, men jeg må bare dele det som er godt da. Og det er at dagen er lys og god og full av sol og vitaminer og natten er mørk så bare det. Og jeg sover jo selvfølgelig bedre for jeg er på en måte inntjent. Kroppen min, organene og cellene og alt har jo en døgnrytme. Og jeg føler at det spiller på lag og jeg kjenner at det er sånn kroppen min har lyst til å leve.

Å, jeg skjønner det så godt, og nå gleder jeg meg sånn til å komme og besøke deg, for det er så deilig, og særlig det du snakker om at det er så mørkt. Vi trenger mørket like mye som vi trenger dagslyset, og det må vi ikke glemme, for det er så mange steder hvor de som bor i byer og sånn, de har lys hele tiden, og det ødelegger jo veldig for døgnrytmen vår. Men visste du at kvinner og menn har litt forskjellig døgnrytme? Det merker jeg nemlig med min mann. Jeg vil alltid legge meg før han,

Og så er det typisk jenter å være de som strekker seg litt lenger og da har litt dårligere søvn.

Hvordan er det å se det? Ja, det er sånn det er, men i alle fall så er det jo sånn at det endrer seg litt med årene også, at mann og kvinne blir litt likere den døgnrytmen sin, heldigvis. Men visste du også at musklene er absolutt på sitt sterkeste på ettermiddagen mellom klokken fire og åtte? For man tror jo egentlig at man alltid bare skal trene på morgenen. Aha, så da må vi kanskje skifte litt på tidspunkten når vi trener, og da...

Alt spiller jo inn på denne døgnryttene våre. Det er jo disse sight-giverne, disse signalene vi sender til kroppen, hvor lyset er det viktigste, og så kommer mat og dette med trening, som alle gir signaler til kroppen, hvor den er og kroppen er.

avhengig av å hele tiden vite hvor på døgnet den befinner seg, ellers så blir vi helt merkelige og klarer ikke så mye. Og særlig nå når vi lever i en verden som er full av teknologi, vi har flyttet livene våre inn i kunstige lys,

Dette gjør veldig mye med den naturlige biorytmen vår. Ja, det har du rett i. Vi har forskjellige biorytmer, men takket være teknologien kan vi kontrollere mye i hverdagen vår. Men vi kan ikke kontrollere at vi har mest stresshormoner om morgenen, eller for eksempel lite urinproduksjon om kvelden, eller at de fleste fødseler skjer om natten. Det kan vi ikke kontrollere.

Nei, det kan vi ikke kontrollere. Men ved å bli litt kjent med vår fysisk og psykiske helse, blir vi også bevisst på denne klokken vår som vi har. Og det er jo det som...

er litt sånn vanskelig nå når vi bare bruker teknologien til å hjelpe oss hele tiden at vi kanskje glemmer å lytte til hva som vi egentlig trenger og går vi i krig med denne biologien vår på alvor så vil vi tape for det går ikke

går ikke. Det som er interessant er at din lidenskap for tiden innenfor biohacking, som har vært i alle fall de siste årene, kanskje to år, er døgnbiologi. Du studerer jo det faget, og jeg holder på å studere hormoner, så vi utfyller hverandre. De henger jo veldig godt sammen, og i boken som vi skriver, så har vi jo skrivet veldig mye om døgnbiologi, fordi det er så viktig å

og kunne forstå hvordan man kan forbedre utbytte av alle de strategiene, de innsatsene, de bioheksene, de litt vanskelige tingene man gjør i livet, enten om det er en diet, trening eller meditasjon, at man faktisk kan få enda bedre utbytte, og at kroppen jobber på lag med oss hvis vi tar hensyn til døgnbiologien.

Det er jeg så glad for at du sier, for det er akkurat det vi må gjøre. Det hjelper ikke å spise den beste dieten eller trene klokken syv om morgenen uten å ha sett dagslys og gjøre disse tingene. Kroppen vår vil ikke. Til slutt blir vi syke, men hvis vi klarer å bare bruke disse små bioheksene som denne døgnbiologien og circadian rytmen vår kan gi oss, så vil vi

faktisk få en helt utrolig mye større optimalisering, og det krever ikke så veldig mye når vi først begynner med det. Så, kjære lyttere, til dagens gjest. I dag er det så interessant for begge oss to med ham hos nemlig Sara Nødløm, som er lege og forsker i medisin.

Doktorgraden hennes handler om kjønnsforskjeller innenfor tørre øyne. Hun har tidligere gitt ut den populære vitenskapelige boken som heter Øye, kroppens fantastiske kamera. Hver eneste celler i kroppen vår har en innebygd klokke. Denne må vi ikke trosse. Disse rytmene er det som lege og forsker Sara Nøland lar oss bli kjent med i boken sin Kroppens rytme. Det er henne vi skal ha som gjest i dag. Vi gleder oss.

Lev i takt med din indre klokke som kommer i midten av september, heter det. Ja, for det har jo vært en eksplosjon av kroniske eller det vi kaller for livsstilsdykdommer de siste 50-70 årene.

Vi har også i den tiden flyttet oss så mye mer inn. Vi er inne i stuene våre, vi ser veldig lite dagslys, og vi lever et helt annet liv enn det våre besteforeldre gjorde. Vi lever ikke lenger i naturen og med naturen. I forhold til døgnbiologien, i forhold til døgnklokken vår, vi lever et kunstig liv. Og hva har dette gjort med helsen vår? Velkommen alle lyttere til ukens episode med oss, Biohacking Girls! Dagslyst

Kjære Sara Nøhland, du er en sister of the community. Vi elsker det du jobber med. Vi har lest boken din fra start til slutt. Hjertelig velkommen til å snakke om den på podcasten vår i dag. Tusen takk. Det er kjempegøy å være her, og jeg vet at dere kan utrolig mye om dette temaet. Jeg føler meg faktisk litt underlegen nesten, så jeg gleder meg til å lære mer av dere. Jeg er veldig spent på hva dere synes om boken, og om dere er...

enig i det som står der, rett og slett. Vi er enige i absolutt alt som står i den boken der, og vi har lært masse nytt også, og vi skriver litt om dette i vår egen bok, og synes dette er så viktig at vi flere som fronter døgn, døgnbiologi, døgnets klokke, kroppens klokke ut. Men bare for å starte litt enkelt da, hvordan har morgenen din sett ut i dag? Morgenen min startet med at min sønn på ett år og åtte måneder vaknet klokka sju, og

Så fikk jeg sove litt videre med nyføtte fordi jeg har hatt mange avbrudd i natt på grunn av amming og sånt. Det er litt rare dager nå for tiden når det gjelder rytmen å ha en nyføtt i hus. Men så kom jeg meg opp og jeg kom meg ut en liten tur med barna i bakhåren. Sist sent frokost før jeg prøvde å gjøre det.

Litt tidligere frokost i dag, fordi jeg ville være litt mer opplagt til podkasten. Men ellers så driver jeg med tidsbegrenset spising. Når du var ute i bakhåret, titter du opp på himmelen? Jeg har ikke praktisert det så mye bevisst, nei.

Det burde jeg sikkert gjøre mer av. Jeg bare tenkte i forhold til å få kontakt med denne fantastiske superarchiasmaticus Nucleus, at man starter tidlig, særlig du som er småbarnsmor, men det kommer vi tilbake til etter hvert. Ja, det er jo i hvert fall bevisst at jeg oppholder meg utendørs relativt tidlig. Så jeg tenkte at øynene får det lyse ved å oppholde seg ute. Men

Jeg burde kanskje se mer mot himmelen. Det går nok veldig bra. Lyset kommer inn overalt, men hvis man skal gjøre det en lille ekstra, så ser man opp mot øst, hvor solen går opp.

Sara, for å begynne, kan ikke du forklare hva denne kroppens døgnklokke er for noe helt sånn basic? Det kan jeg prøve. Vi har jo da du nevnte Nucleus Supra Giasmaticus. I boken kaller jeg den Superklokken. Jeg synes det er et enkelt ord. Den styrer jo rett og slett døgnrytmen. Også alle andre celler har jo

lokale klokker, men det er superklokkenhjernen som samkjører de klokkene. Det kan nesten høres litt science fiction ut at vi har klokker. Det er noen som nesten ikke tror det. Men da kan man gå tilbake til en definisjon av en klokke. Jeg tenker at det er et verktøy som måler tid.

Og det har vi rett og slett i cellene. Og det verktøyet er jo basert på en genetisk mekanisme, hvor vi har gener som har ulike navn, blant annet klokk. Og disse gene instruerer produksjon av klokkeproteiner. Og de heter veldig PR, de mest kjente i hvert fall. PR. Og dette går i en runddans, hvor klokkeproteiner dannes.

Så bryter den ned, og dette skjer i en syklus i cellekjernen. Denne syklusen skjer ca. 24 timer. Det er interessant at vi har en selvgående klokke som er helt uavhengig av ytre stimly. Når det er sagt, må den justeres litt. De studiene som har sett på grupper som bor i bunker og grotter helt uten lys, helt uten klokke, så ser man typisk at døgnet forskyves bittelitt.

Så vi trenger jo lyset og andre tegner for å justere klokken til jordas rotasjon, som er 24 timer. Og hva skjer hvis vi ikke lever i takt med denne rytmen? Ja, det er et godt spørsmål. Det er jo masse forskning som viser at det er forbundet med sykdommer, som angst, depresjon, overvekt, diabetes, til og med kreft.

Det er generative sykdommer også. Det er jo verstefallet hvis man trosser denne rytmen, som man kan merke som for eksempel søvnhormonmelatonin på kvelden. Hvis man trosser det og sitter våken på natta, så vil det ikke bare arte seg i dårlig munnforsvar og dårlig humør dagen etter, men på lang sikt kan det da føre til disse sykdommene. Vet du hvorfor vi har en 24-timers klokke?

Jeg tenker at alt starter med universet. Vi har jorda som roterer rundt sin egen akse på 24 timer. Det fører til mørke, lys, varme og kulle på jorden. Da tenker jeg at organismene her på jorden har tilpasset seg de forholdene. Denne rytmen gjelder jo

Både bakterier og planter og mennesker har jeg lest i hvert fall. Så dette er veldig grunnleggende i vår biologi. Sitegivers, kan du beskrive det begreppet da? Ja, det ble sitegiver på tysk. Det ble jo det første ordet oppfunnet av legen Jürgen Arshoff, som ledet et av de kjente bunkereksperimentene da.

som fant ut at døgnrytmen forskyver seg litt og litt. Han fant på begrepet sightgable, som rett og slett er tegn som klokken bruker for å

Det viktigste er jo selvfølgelig lyset. Det er det vi får gjennom denne jordrutasjonen. Men så finnes det også andre som kan hjelpe oss å holde en god rytme, som for eksempel mat og trening. Vi har jo andre rytmer også, sånn som disse infradiske rytmene. Hva er det for noe? Ja.

Til nå har jeg snakket om den sirkadiske rytmen, som rett og slett kommer fra sirka, som betyr omtrent, og dia, som betyr døgn. Men så har vi jo da andre rytmer, det infradiske, og det er da rytmer som er lenger ut av døgn. Kanskje den mest kjente rytmen der er menstruasjonssyklusen.

på 29,5 dager. Så bare for å oppsummere det, så den sirkadiske rytmen er på 24 timer, men det er alltid noen minutter ekstra der, har vi hørt. Og den infradiske er lengre enn den sirkadiske. Ja. Og hva er den ultradiske rytmen da? Ja, det er jo rytmer som er under et døgn.

som foregår i naturen. Eksempler på det kan jo være pulsen, pusten, nevner jeg også nesesyklusen i boka, som er på to timer, sies det. Slimhinden er tykk og tynn i andre hvert nesebord i andre time.

Da vi lagde vår første podcast på søvn for en del år siden, så syntes vi det var så vanskelig å lære ordet supra-kiesmaticus nucleus. Og vi ble veldig glad når du hadde omdøpt dette navnet til superklokken i hjernen. Kan du ikke bare fortelle hvorfor den er så viktig, og hvilken jobb den gjør? Ja, den...

Jeg nevnte vel kort om det i sted, men det er på en måte mesterklokken. Det er den som samstemmer alle lokale klokkene i kroppen. Hvert system trenger et overhode, og den har vi gjerne. Det er jo studier som viser på særlig dyr, mus og ekornaper, hvor man har fjernet superklokken i hjernen.

Da viser det seg at de mister sin rytme. De mister døgnrytmen, temperatursvingningene og til og med matrytmen sin. Eller når de naturlig spiser.

Så denne er kjempeviktig for oss. Så går vi videre i boken din, og snakker om en av disse zeitgeiverne, og det er da spisemønsteret vårt, og hvordan dette påvirker døgnrytmen vår. Når foretrekker kroppen å få mat? Det jeg har lært basert på å lese disse studiene, er at kroppen foretrekker å innta det største energi-

Den største energimengden når det er lyst. Vi mener det var en metastudie som hadde inkludert veldig mange deltakere, hvor noen spiste det meste tidlig på dagen, og de andre spiste det meste sent etter det var mørkt. Dette er selvfølgelig helt det samme maten.

så viste det seg at de som spiste sent, de fikk en vektoppgang og mer ustabil blodsukkerverdier. Og

Kanskje noe mer som jeg ikke husker, men i hvert fall var det åpenbart mer positivt å spise tidlig. De fikk dårligere søvn også, og det var en veldig interessant studie, for de spiste jo samme kalorimengde, akkurat samme på tallerken, men det var bare forsøvet med 5-6 timer de spiste tidlig, og den andre gruppen sent.

Så dette med å faste, for det har vært veldig populært med intermittent fasting, kanskje det er bedre å legge den fasten på ettermiddagen enn å hoppe over frokost? Hva tenker du om det? Jeg har funnet at det er akkurat det som anbefales. Hvis man skal drive med tidsbyrjen som spising, så er det bedre å spise mellom åtte på morgenen og åtte på kvelden enn å spise fra tolv på ettermiddagen til tolv midnatt.

nettopp fordi det er bedre å spise når det er lyst. Men de samme ekspertene som sier dette, sier at de fordelene ved å droppe frokost er også såpass store i seg selv, at hvis det er det du får til, så anbefaler de det likevel. Og det er det jeg etterlever nå da.

Så å få inn en spisevindu er vel så viktig som at det er tidlig. Det beste er å spise tidligere, men hvis det ikke går, så er det likevel å ha et kortere spisevindu som er bra for biorytmen vår. Det er sånn jeg oppfatter det. Er det også sånn dere har forstått det? Ja, for vi snakker jo litt om at man lagrer mer fett og har lavere toleranse for karbohydrater og sukker på kvelden.

Og dette er jo også bioretmenter i termene, og insulin, og leptin, og sult og grelin. Disse hormonene stemmer det med din teori også? Det viser seg jo at insulinet, det som er nøkkelen for å låse opp døren til blodsukkeret inn i cellene,

Det vi trenger for å senke blodsukkeret, det fungerer bedre på dagen. Og ikke bare det, men bukspyttkjertelen som skiller ut insulin, den er mer aktiv om dagen, så den har en bedre evne til å skille ut insulin på dagen enn på kvelden. Så dette er en viktig del av forklaringen, slik jeg har forstått det da. At man...

At det er bedre å spise tidlig. Og da kan man jo stille seg spørsmålet hvorfor er det slik at man har dårligere, altså det ser ut som man har lavere insulinsensitivitet på kvelden. Så hvorfor det? Og da er det jo en del som trekker frem nettopp melatonin. At det er en interaksjon der mellom

insulin og melatonin, uten at man helt har fortatt akkurat hva som skjer, tror jeg. Ja, og at da lyset har en stor betydning i denne situasjonen, ikke sant? At du spiser mens du har lyst. Ja. Vi som bajerkere, vi liker jo litt sånn opplegg og litt sånn ting å følge, så hvordan vil da en optimal spisedag se ut for oss? Nå vet jeg at dere kan mer om faste enn meg, men jeg har jo satt meg inn i det med tidsbyggen til spising i hvert fall.

Det å ha et langt nattfaste. Og da viser det seg i hvert fall på dyre studier at det egentlig er bedre jo mindre vinduer. Så det er bra å faste i 12 timer, men enda bedre med 8 timer da. Så må man jo se dette i lyset av sitt liv og hva som er mulig å få til, men...

Det er som sagt det beste. Jeg praktiserer nå 12-13 timer faste, nettopp fordi jeg ammer. Det er litt forskjellig som krever i livet, men som sagt det beste er litt mindre spisevendig å ha det

spiser vi den ganske tidlig. Du snakker litt i boken din om ikke hvorfor vi sover, men hvordan vi sover, hvordan vi blir søvnige. Og da er det jo et molekyl som heter adenosin som jobber for å fremme denne prosessen slik at vi ikke står i søvnig gjeld hele tiden. Kan du forklare oss litt dine tanker rundt adenosin? Ja, det...

Som du sier, så er det noe som hoper seg opp gjennom dagen. Jeg kaller det kroppens avfallsprodukt. Når vi beveger oss, når vi bruker musklerne våre, så hoper det seg opp adenosin i hjernen. Når det kommer til et visst nivå, så opplever vi det som et pressende søvntrykk.

Og det egentlig formidler til oss ikke bare at vi er søvnige, men at kroppen trenger å rydde opp etter dagen. Og hvis man ser på det sånn, så er det jo viktig å lytte til dette signalet, og sove søvnig.

Nå vi trenger det.

Og oversiktlig. Det er ikke rart at fortum er den mest valgte i Norden. Vi har jo et annet stoff som ligner på adenosin, som heter koffein, som motvirker denne prosessen. Kan du forklare hva som skjer når vi drikker kaffe i forhold til den prosessen, når vi skal inn i dagen og har energien vår å våkne? Ja, riktig. Så adenosin virker gjennom å sette seg på reseptorer i hjernen, og koffein.

Det rimer jo på adenosin, men det er vist også fordi det har en lignende struktur. Og det gjør at den kan feste seg på de samme reseptorene i hjernen, og dermed blokkere adenosin. Så når vi inntar koffein, så vil det rett og slett blokkere effekten av adenosin, som gjør at vi ikke føler oss søvnige, selv om kroppen egentlig er det. Så det maskerer på en måte tretten da.

Og det kan jo være en fordel noen ganger, særlig på morgenen, når vi uansett skal være våkne. Men absolutt en ulempe hvis vi ikke er koffeine for sent.

og som gjør at vi da ikke sovner når vi dør. Og da har vi et lite biohack, og kanskje du ikke har hørt om det, eller kanskje du gjør det selv, at når du inntar denne koffeinen da, på morgenen, hvis du da tilsetter 200 milligram med L-tianin, aminosyren, og drikker sammen med kaffe, så får du effekten av koffeinen uten å få denne hjertebanken, og du får en balanse, så det er et lite hack for å

starte dagen på en koffein-kikk uten å bli stresset. Kunne du det? Nei, jeg visste ikke om det.

Og så er det jo greit å vente litt med den koffeinen. Ikke ta det som det første om morgenen når kortisolet er høyt. Så trenger vi jo det ikke på samme måte. Men heller også da bruke koffeinen litt strategisk litt senere. Og selvfølgelig, som du sier, ikke før vi skal legge oss. For da får vi ikke sove. For vi mennesker er jo de eneste i dyrerasen som...

tvinger oss til å være våkne når vi egentlig skal sove. Det er jo egentlig veldig pussy. Men vi må snakke litt om hormone melatonin og hvordan dette fungerer. Hva som skjer når vi ikke får produsert nok melatonin. Melatonin er jo det i boken kaller søvnhormonet. Også det kan jo diskuteres om det egentlig bør kalles et søvnhormon. Fordi

Det er så mye andre ting som er viktig for søvn enn melatonin. Men i hvert fall er det tydelig at det hjelper oss med innsomningen. Det er også noe superklokken i hjernen er involvert i. Når vi får lys på øynene, vi tenker tidligere på dagen,

så vil celler i øyet sende signal til superklokken i hjernen, og superklokken i hjernen vil sende signal som blokkerer melatonin. Dette henger jo kjempetett sammen med øynene og lys, som egentlig var min inngang til å skrive denne boken, siden jeg har forsket på øyet. Det kroppen trenger er jo rett og slett mørket på ettermiddag og kveld for å få denne

utskillelsen av melatonin. Her kan man komme innom kjempestore temaer som strukturelle endringer som har skjedd gjennom historien med hvordan vi tidligere styrte livet etter sola, men hvor vi nå har så mye kunstig lys på kvelden. Mange kaller det lysforurensning, eller som Matthew Walker sier «We live in a dark, deprived society».

Vi har ikke nok mørke om kvelden. Du sier i boken din, Sara, at når solen går ned og lyset går av, så kommer en annen aktivitet frem, og det er ofte smarttelefonene som også kan ødelegge melatoninproduksjonen, og i alle fall den optimale nivåen av melatonin. Men i løpet av natten er det et annet hormon som begynner å jobbe, og det er kanskje på sin peak rundt klokken syv på morgenen,

nemlig kortisol. Kortisol er forbundet med stress, positivt og negativt stress. Kan du si litt om mekanismen, hvordan de to overlapper hverandre når melatonin feiter ut og kortisol setter inn? Hva skjer da? Mens melatonin er søvnetshormone, så er kortisol vekkerhormone på kroppen.

Så det begynner å stige allerede fra 3-4 tida, og så piker det som du sa, rundt 7 tida. Det gjør at vi får høyere blodtrykk, og en del andre ting i kroppen jeg ikke husker akkurat nå. Det gjør oss mer våkne, og det trenger vi jo. Dette er jo kjempeviktig, og en del av den geniale sirkadiske rytmen at vi har disse to tingene.

Hormonene som jobber sammen. Så dette trenger vi. Men hvis man har en livsstil som er veldig utakt med den naturlige rytmen, så får vi jo ikke bare denne naturlige piken av kortisol om morgenen, men vi kan også få det høyere nivået av kortisol gjennom dagen. Og det er jo typisk det biologiske språket for kronisk stress.

som er associert med veldig mange sykdommer. Så hva skjer da hvis kortisolet er for høyt og vi ikke får sove ordentlig? Hva skjer med oss når vi sliter med dette gjennom natten og dårlige dager? For dette er jo et stort problem i samfunnet nå, at kortisolet stiger om kvelden fordi vi sitter foran skjermer. Hva skjer med oss i forhold til sykdommer, helsen vår og disse tingene når vi ikke sover ordentlig?

Ja, helt riktig. Vi får denne økningen av kortisol. Som jeg nevnte er det forbundet med veldig mange sykdommer, ikke minst angst, som er også relatert til dårligere søvn. Man har jo sett at i perioder med mye stress, så har man også en raskere økning av kortisol på morgenen.

som gjør at vi kanskje får en tidligere oppvåkning og enda mindre søvn. Så dette er jo nesten en forsterkende negativ sirkel, som jeg forstår det da. Kortisol er jo også forbundet med metabolismen. Det er noen studier som viser at i stressende perioder med mer kortisol, så har man mer sulthormon om kvelden.

Altså det sultremontene som vanligvis går ned om kvelden, fordi vi skal jo ikke spise om kvelden og natten. Det kan få en liten ny topp da, på kvelden, har man sett i

dyre individer som er stresset. Og dette er jo viktig i forhold til metabolismen vår, i forhold til vekt og alle de livsstilsykdommene som kommer når kroppen er mer ubalansert, at man blir sulten på feil tider, som er på en måte inne i en negativ sirkel samfunnsmessig. Og det er så mange innfallsvinkler vi tenker vi må gripe an parallelt. En ting er at vi skal ha søvnhygiene og kanskje blokkere blått lys. Og en annen ting er at vi skal støtte opp av

opp om den klokken som vil gå naturlig hvis du bare mediterer, du tenker tanker som er positive for deg selv, og du beveger deg nok. At man lever da i takt.

Men hvordan vil du gi råd til de som hører på nå om hvordan de konkret kan redusere de negative effektene av sulthormoner som er på feil tid og stress som er på feil tid? Jeg tenker at det beste er jo å ha en fast rytme med alle disse faktorene vi har snakket om. Aktivitet, mat og søvn. Men kanskje det er lettest å begynne med gode søvnvaner.

Og et til aspekt jeg nevner i boken er dette med sosial jetlag, som handler om å forskyve døgnet fra ukedag til helg. Og det er jo kjempevanlig, og ingen tenker at det er feil, men det er det jo egentlig for kroppen, fordi den sirkadiske rytmen, den har jo sin...

sin rytme som sagt i cellen og den tar ikke hensyn til torsdag versus lørdag og derfor så tenker jeg kanskje kan det være stedet å starte ikke push deg gjennom melatonin hva skal jeg si trøtthetsfølelsen på fredag kveld men bare legg deg ganske tidlig da også og resten av helgen så vil ikke mandagen bli like tung

Så det er jo et sted å starte da. Og så vil jo, siden dette henger sammen, så vil jo en god rutiner føre til mer balanse i sult og metasormoner og så videre. Dette med sosial jetlag, det er jo veldig typisk det vi ser blant ungdommer.

De er lenge oppe i helgene og har et kjempeproblem i løpet av uken, og så er det pån igjen. Og det er jo ikke så veldig lett å si til de at de ikke skal gjøre dette her. Men det er kanskje et sted å starte, som du snakker om. Så hva da med blålysbriller? Her sitter jeg med mine oransje. De bruker jeg veldig mye på dagtid når jeg holder på med innspillinger av podder og sånne ting. Men

fungerer de, Sara? Er dette et lurt biohack? Det er et veldig godt spørsmål, og et kjempeaktuelt spørsmål, og noe som virkelig trigget min nysgjerrighet, som har skrevet en bok om øyet, og hvor jeg også kommer innom blålys. Jeg synes det har vært en del forvirring rundt det der, for det finnes jo blålysfilterbriller, og så finnes det blålysblokkerende briller, som egentlig er et mer presist ord, da.

Hvis man vil blokkere lyset, så bør man ikke kalle det blålysblokkerende briller. Det er jo de som brukes i studier. Disse brillene som har til formål å virkelig blokkere det blå lyset, om de fungerer, så er egentlig den forskningen jeg har sett litt tvetydig. Store metastudier viser at en del studier finner at de fungerer, og de

fremmer en raskere utskillelse av melatonin, som er det vi ønsker, mens andre studier ikke finner en effekt. Og den meta-studien som kanskje er størst og mest kjent, som samler

samler effektene av alle disse, viser at det har en effekt med at den er liten. Men du som da har studert dette med øyet, og man kommer jo nå frem til at det er utrolig mye nærsyntet og sånne ting når barn sitter foran skjerm hele tiden. Er det da det at de ser på ting som nærmer, eller er det det blå lyset? Det er også et godt spørsmål. Dette med at

å se nærmere at det skader synet eller fører til synsvekkelser. Det er jo litt omdiskutert, men det er jo etablert at det gjør det i hvert fall en fremtid man er ung voksen. Og så sies det at etter 24 år så er man egentlig ikke så påvirkelig av sånne ting.

Man har jo aldersendringer i synet, men at det egentlig ikke handler om nærlesning og sånn. Men spørsmålet litt som var om ungdommer som leser mye nært, om de blir mer nærsynte, så virker det som at det er riktig. Og da har det jo vært studier på både bøker og skjerm, og man finner at begge deler fører til mer nærsynthet.

Kanskje dere vet mer om det, men jeg har ikke forstått det som at det må være det blå lyset. Eller jo, det kan være. Denne nærlesningen er jo forbundet med å sitte inne. Det kan godt være det dere spør om. At det er mangel på blått lys som gjør at man blir mer energisk. Det kan være det.

For solen inneholder jo masse blått lys, men da får vi det jo akkurat i riktig perspektiv i riktig tid på døgnet, så det blir jo noe helt annet. Det er jo ikke det vi skal blokkere, det er jo det kunstige inndørslyset som vi snakker om her.

Ja, og dette er jo kjempeinteressant. Man ser det jo i hvert fall strukturelt. De landene som ungdommen sitter veldig mye inn og gjør lekser, som for eksempel de asiatiske land, så er det jo veldig mye mer nærsynte. Der er det nærsyntetsbuen blant unge mennesker. Jeg tror det er sånn 80-90% av unge er nærsynte.

Mens i noen europeiske land som det sammenlignes med, som tradisjonelt har mindre leksetid inndørs, de er mindre nærsynte. Så det er absolutt en veldig aktuell teori at det handler om at lite utendørstid fører til mer nærsyntet.

Hva er egentlig kollagen? Jo, det er et protein vi har mye av i kroppen, og det hjelper oss med å holde oss sterke og smidige, og det er en av de viktigste byggeklossene i alt bindevev hos mennesker, dyr, fisk og fugl. I huden finner vi kollagenet i det midterste laget dermis, der kollagenfiberne gjør huden fast og glatt. Vi tar tilskudd fordi kroppens produksjon av kollagen går nedover når vi blir eldre.

Vi tar egentlig mindre og mindre kosttilskudd, særlig om sommeren når vi får mye næring av å være utendørs.

Men kollagenpulveret, det er solusjon, det har vært med oss i hele sommer, ja helt siden vi startet å ta det tidlig i vår. Ja, for vi søker naturlige tiltak til god helse, og dette pulveret støtter hudhelsen vår, og vi har sett resultater på fine linjer, elastitet og cellulitter. Kollagen er i vinden som aldri før på helsekongresser over hele verden snakkes det nå mye om det nyeste innen forskning på kollagenter.

Det føles som mat, og pulveret er 100% naturlig. Det er bare å blande i favorittdrikken din, og la det virke fra innsiden og ut. Drømmer du om strålende hud med ungdommelig glød, kan du gå inn på osloskinlab.no og bestille. Biohacking 60 gir deg 60% på første kjøp, og 30 på de neste.

På engelsk kaller vi disse brillene for blue light blocking glasses. Så det er jo akkurat det vi sier på engelsk da når vi bruker dem i vårt miljø. Men siden du snakket om ungdom nå, jeg synes det var utrolig interessant å lese de reguleringene som er gjort i Florida og i Kalifornien og også i Norge, som kommer med hensyn til unge som sliter litt med å komme seg opp om morgenen. Og vi snakker jo om døgnbiologi og at når det er ungdom så...

så lever klokken. Det er en differensiering på tre til fire timer når du allerede begynner å bli 10-åring og går inn i pubertalet. Kan du snakke litt om det? Ja, riktig. I boken kommer jeg også inn om kjønns- og aldersforskjeller. Det er jo en kjempetydelig aldersforskjell her at ungdommer har en senere rytme enn eldre.

De som er mellom ungdom og eldre, de har en mer middelsrytme, og så får man en tidlig rytme når man blir eldre. Så denne kunnskapen, som kanskje ikke har vært så veldig, i hvert fall ikke en bevissthet rundt dette før nylig, så har dette ført til...

mer holdningsendringer at de ungdommene som står opp sent og legger seg sent de ser man ikke bare på som late men man forstår at dette handler om biologi og at hvis man trosser biologien så taper man dette viser seg også på skoleprestasjoner at de som blir tvunget til å

stå opp tidlig og prestere på en prøve. De presterer dårligere hvis de må gjøre det tidlig enn sent. Så det beste er åpenbart å følge rytmen i større grad, og det har man begynt å gjøre gjennom disse politiske endringsforslagene med senere skolesart. Vi har innført et lovpålegg om å ha senere skolesart i

i Kalifornien og Florida. Så det blir jo spennende å høre mer om. Og så har de også begynt med noen prosjekter i Norge, som du sa. Ja, det er kjempespennende. Og du, bare si, når lytterne hører, kanskje en liten baby i bakgrunnen her, og bare si at Sara er jo nybåkt mamma for andre gang, og den lille der er tre uker, og så har du en halvårentåring. Og jeg kan godt tenke meg at som mamma, i tillegg til å være lege og forsker på dette feltet, så må jo det gi så mye mer

kunnskap og glede i forhold til å forstå dine egne barn og deres rytme, for det er jo litt spesielt, men det er jo ikke på dette stadiet med nyfødt, så er jo døgnrytmen ikke ferdig utviklet før de er under et år eller noe sånt, så nå kan du følge barn og dine som et eget lite studie hjemme, eller hvordan er det? Ja, du trapp virkelig godt der, for det er akkurat det jeg har gjort. Jeg begynte jo å gjøre mye research på dette temaet da jeg var faktisk nybakt mamma for

Litt under to år siden. Og da merket jeg jo for det første hvilke konsekvenser det fikk for meg selv når rytmen var helt ut av kontroll. For mitt første barn var det veldig sånn flipp av den rytmen. Han var våken hele natta. Og det å bare stå der midt på natta klokka fem og kjenne at man bare stritter imot alt hva kroppen sier, og man nesten kjenner at man eldes i nåtid, så...

Så ja, det var spesielt. Og også en slags bevisstgjøring for meg selv med dette med vaner. At jeg fikk en mye mer strikt forhold til koffeininntak for eksempel i den fasen der. Vi begynte å drikke koffeinfri kaffe og hadde mye mer bevisst kaffekraft.

tidsrammer og en del andre ting. Så ja, og ikke minst å se han utvikle seg. Hvordan han gikk fra å være helt av en helt kaos rytme til å få en rytme som en klokke. Han våkna jo klokka sju hver eneste morgen nesten mer precis enn en alarm på mobilen. Jeg har jo ikke hatt alarm på mobilen på kjempe lenge. Så

Men det er faktisk noe jeg har tenkt på, at når det gjelder barn, så er vi veldig flinke til å pleie rytmen. Når det gjelder barna våre, så steller vi dem gjerne et kveldsbad, og vi har akkurat samme leggetid, og vi gjør alt riktig. Da kommer jo biologien til sitt skikkelig rette element også, og de får denne

gode rytme som fungerer som en klokke. Så der forstår vi verdien av...

av regelmessighet og nøyaktighet, men ikke når det gjelder oss selv. Hvorfor skal vi på en måte respektere klokken til en ettåring så mye høyere enn vår egen, når de egentlig fungerer på samme måte da? Men når er egentlig barnets rytme, biorytme, ferdig utviklet? Nå kan man si at barna skulle være klare til å sove på natten, uten mer unntak selvfølgelig. Ja, så ...

Jeg kan jo kanskje starte enda før da. Når det gjelder fosterlivet, så ser det ut som at barnet har en viss rytme som ligner på morens. Men når barnet blir født, så mister det helt sin rytme. Så det virker som at de ikke har en selvstendig evne, men at de på en eller annen måte smittes av morens rytme i fosterlivet.

Og så blir det kaos i varseltiden, og så får de en viss melatoninproduksjon da, når de nærmer seg tre måneder. Man pleier vel å si at rundt tre måneder så har de litt melatonin. Og det gjør jo at det er lettere å få dem til å ha bedre søvnrutiner allerede da da.

Og så er jo dette noe som har utviklet seg, for dette er jo et veldig komplisert samspill med både syn og hjerne og hormonsystemer, og alle disse er jo under utvikling. Så ja, det tar tid som sagt. Det er noen som sier at rundt ni måneder er dette ganske godt utviklet, og de kan typisk sove gjennom natten, men alle foreldre vet jo at dette er kjempeindividuelt.

Ja, det er det helt klart. Jeg husker når jeg hadde småbarn, så var vi veldig på det å få dem til å bare skrike seg i søvn. Det var det som var intuitivt hos meg, det var helt forferdelig, så jeg var ikke så veldig god på det. Men det er veldig godt å høre at det er helt naturlig for barn å være våkne og ikke følge den rytmen. Men du skriver også i boken veldig spennende om

hvordan denne døgnbiologien forandrer seg gjennom livet vårt, og også det der med at det er forskjell på kvinner og menn. Kan ikke vi snakke litt om det? For det ser jeg hjemme hos meg.

Ja, det er sånn at du blir trøtt før mannen din, eller? Ja, det er jo interessant. Det var noe som sto i flere vitenskapelige studier, at gjennomsettelig har kvinner en tidligere rytme enn menn, som vil si at de blir trøtte tidligere enn menn, og våkner før. Så det er jo viktig å si at dette er på gruppebasis, og at det er individuelle forskjeller. Så

Men det er jo kjempespennende å stille seg spørsmål om hvorfor det er sånn. Hvis man skal tenke mer sånn sosialt sett, så gir det jo kanskje mening. Vi var inne på barn, ikke sant? Kvinner er kanskje de som må oppåstelle med barn, amme og sånn. Men hvis man er ute etter en mer fysiologisk årsak, så må man jo inn i hormonens verden da. Og når det gjelder kjønnsforskjeller, så kommer man jo uungåelig innom kjønnshormonene, testosteron og estrogen da.

Så det er jo åpenbart at vi har både østrogen og testosteronreceptorer i superklokken. Så det er jo mange holdepunkter for å si at det er

Det er noe som skjer der, at det er en del av forklaringen, uten at man har helt forstått hvordan. Hvis vi går litt inn på dette med trening, det liker jo vi som biohackere, og vi er jo også veldig opptatt av når på døgnet er det best å trene.

Fordi styrketrening, kanskje en tid på døgnet, kondisjonsen annen, litt roligere på en tredje. Hvordan vil du lagt opp en treningsdag, Sara? Oi, nå kjenner jeg at jeg blir utfordret her. Jeg er en veldig teoretiker, ikke så veldig praktiker, som følger ikke alltid alt jeg sier. Men jeg tenker i hvert fall at hvis man har styrketrening, så...

så er det jo forskningen viser at man presterer best på ettermiddag og kveld. Det samstemmer med når temperaturen i kroppen er høyest, kjernetemperaturen. Så hvis man vil prestere godt i muskeløvelser, så er det best da. Men så er det også andre fordeler ved å trene tidlig. For eksempel hvis man vil gå ned i vekt, så er det jo veldig effektivt å trene på tom mage da, med bare vann.

Det er også litt avhengig av kronotype, om man er A- eller B-menneske. Hvis man er veldig A-menneske, så kan man prestere bedre på trening tidligere, og tvertom for B-mennesker. Akkurat sånn forskjell på...

Ja, styrke og kardio og sånn, det klarer jeg ikke å svare på. Kanskje dere gjør det? Har dere noen ting? Ja, men du sa det egentlig ganske godt i boken din at den treningen du får til, den skal du gjøre. Og det er jo uansett lys ute, og vi kan bruke og benytte, men at musklene da kanskje får optimal vekst på ettermiddagen, ikke sant? Ja.

Så personlig liker jeg best å trene på morgenen, for jeg vet at hvis jeg kommer dette middagen, så er det mange andre ting som gjør at det ikke nødvendigvis er musklene mine som snakker til meg da. Da er det alle plikter og sånne ting. Så gjennomføring er jo kanskje det viktigste her. Skal vi gå over til et litt mer alvorlig tema som kreft? Fordi i boken din har du et kapittel om kreft, og at timing er essensielt for vellykket kreftbehandling.

hvorpå kreftcellene også har en døgnrytme. Kan du forklare litt hvordan de deler seg, og på hvilket tidspunkt, og når eventuelt denne cellegiften er mer effektiv i behandling, og hva man kan lære av det medisinsk? Ja, så kan jeg gå litt grunnleggende frem, at kreft er jo i bunn og grunn ukontrollert celledeling.

at celledelen kommer ut av kontrollen rett og slett. Og hva er da kontrollert celledeling? Jo, det er jo noe som skjer rett og slett med en sånn... Cellen har en egen oppskrift på når den skal dele seg. Cellesyklusen rett og slett. Og den har et tidspunkt på døgnet når den deler seg mer enn andre. Ja.

Så celledeling er veldig forbundet med timing og med den sirkadiske rytmen. Så hvis denne evnen har til deling til riktig timing, hvis den forstyrres, som det kan oppstå hvis man lever veldig urytmiske liv, som for eksempel skiftarbeid gjennom mange, mange år,

så ser man at cellene deler seg mer ukontrollert, og kreft oppstår. Hva kan man lære med det medisinske? For det handler jo om flere ting, type smerter, lindring, inflammasjoner, at det er mer av det på natten enn på dagen. Hvordan forklarer man det i forhold til døgnbiologien vår? Riktig, så inflammasjon, det henger jo også sammen med kreft, at

Når kroppen har mer, eller vevet har mer informasjonstilsann, så vil det også forstyrre celledelingen. Og informasjon er jo også noe som knyttes til den sirkadiske rytmen. Immunforsvaret vårt har en egen døgnrytme. Veldig generelt kan man si at immunforsvaret fungerer bedre på dagen enn på natten. Så når det gjelder celledelingen,

og reparasjon av DNA, så er det vel litt forskjellig tids... Det skjer litt forskjellige ting til ulike tider av døgnet, men jeg mener at reparasjon av DNA skjer vel på natten. På en annen side er immunforsvaret best på dagen. Men i hvert fall, siden vi har celledeling på et spesifikt tidspunkt på døgnet, så vil jo dette være veldig relevant for kreftbehandling. Fordi kreftbehandling fungerer best når det er mye celledeling. Vi ønsker jo å stoppe

opp celledelingen av kreftcellene. Nå er det litt ulike tidspunkt for når ulike celler deler seg, som jeg har forstått det. Men i hvert fall studier som så på metastaser på brystkreft, så skjedde denne delingen veldig mye på natta. Og at det da kan være aktuelt kanskje å ta i med behandlingen til senere. Her er den lille guttungen der. Kan vi si noe om klamydia? Jeg synes det var så morsomt det du sa. Ja.

Jeg måtte le litt når jeg leste om tankene dine rundt klamydia, når du ikke skal få det fortelt, Sara. Mye humor i den boken også. Ja, det er jo en kjempeinteressant studie som undersøkte klamydiainfeksjon. For som jeg sa, så ser det ut til at immunforsvaret virker best på dagen, og da har de infisert mus med klamydiainfeksjon i skjeden. De infiserte både på deres

når de har nettopp stoppt opp og rett før de skal legge seg. Nå sier jeg dette fordi mus har en sånn flipp av døgnryss, men også, ikke sant? De er aktive på natta og sover om dagen, men i hvert fall hvis man oversetter det til vår kveld og vår morgen, så så man at de hadde en mye bedre bekjemping av chlamydia på morgenen enn om kvelden. Og dette viser seg både ved, altså jeg målte

men også i rent hvordan vevet så ut. Morfologisk at det var mye mer skade enn når dette skjedde på kvelden. Det er jo kjempeinteressant. Det er jo ikke nok en musisk studie og alt kan ikke overføres til mennesket, men vi vet jo at mennesket har en

en rytme når det gjelder immunforsvaret, og vi vet at noen får rammes mer av klamydien enn andre uten at man helt klarer hvorfor. Så dette kan jo være en litt sånn øyeåpne studie, tenker jeg da. At man bør heller la seg smitte på morgenen.

Å!

Og oversiktlig. Det er ikke rart at fortum er den mest valgte i Norden. Du skriver jo i boken din mye om Satchin Panda Sara, og han er jo en av de fremste professorne på området som driver og forsker på kroppens rytmer.

Han snakker jo veldig mye om forståelsen av dette, det som du også nå fremmer i din bok, at dette her kan nøkkelen til veldig mye av denne sykdommen ligge, at vi kan bruke all denne informasjonen til å kanskje bli litt friskere. Hva tenker du om det?

Ja, jeg tenker det er kjempe interessant. Og så er det noen ganger jeg stiller meg spørsmål selv, men hva er det som er egentlig nytt med denne kunnskapen? Vi vet jo en del om søvn, og vi vet en del om døgnet ut med, men det jeg tenker er det nye, viktige poenget er timing. Fordi

Tidligere har man kanskje tenkt at det viktigste er at jeg sover nok. Så jeg kan legge meg kjempesent så lenge jeg sover ut dagen etter og får de antall timene jeg vil. Men det er ikke nok. Vi må ha søvn til riktig tid også. Fordi det å trosse kroppen signaler, det er nettopp det som har skade. Så timing betyr alt. Det viser seg med søvn, det viser seg med kost. Og også

Jeg ønsker ikke bare å formidle helseråd, gjør ditt, gjør datt, men bare formidle denne kunnskapen om at dette er så grunnleggende. Dette ligger i gene våre. Dette er helt ustoppelig. Vi kan ikke gå til krid med kroppen vår. Vi ønsker kanskje å tenke at vi kan styre kroppen, men jeg vil jo formidle at det er kroppen som styrer deg. Hvis man virkelig får det inn, så vil det kanskje

Man får større respekt for kroppen sin. Man vil få en større motivasjon for å leve rytmisk. Kanskje vil det også få politiske endringer som det vi så med skolestart. Men også håper jeg at det kan endre litt med skiftarbeiders tider for arbeidsforhold. Dette er jo

veldig skadelig på lang sikt. Ja, og tilbake til melatonin da, og vi snakket jo tidligere om kreft, men melatonin også har jo en kreftbremsende egenskap. Vil du bare fortelle litt om de studiene der også, helt sånn på tampen her?

Ja, riktig. Man ser at melatonin har den kreftbrennende egenskapen, og så lurer man på hvorfor det egentlig handler om lyse, om at melatonin er en antioxidant. Det er litt ulike modeller for hvorfor dette er bra, men det er viktig med en fast melatoninskyldelse for kreftbrennende.

på kreftforbygging rett og slett. Også når det gjelder kreftforbygging snakker man jo om blålysblokkerende briller og alle disse tingene vi har vært innom. Så jeg tror absolutt at det blir mer snakket om

Supert! Da synes jeg kanskje vi skal gå på slutten inn litt på hukommelse og kognisjon. Hvordan virker hjernen vår best? Når på døgnet virker den best? Og hvilke tiltak kan man eventuelt gjøre i forhold til det å bruke lyset og naturen for å få det litt klare i toppen, og få med oss litt det som skjer? Ja, god spørsmål. Når det gjelder studier, så

som måler opplagthet, så måler de oftest oppmerksomhet gjennom en sånn teste man kan trykke på knappen når man ser visse ting og sånn. Og det viser seg gjennomgående at man presterer bedre midt på dagen enn på kvelden. Og så kan man jo si sånn, ja, men handler ikke det bare om at man er mer våken og har sovet? Det gjør det, men det handler også om rytmen i seg selv. Fordi

disse prestasjonene på testene går typisk ned gjennom natta. Selv om vi ikke sover en hel natt, så går denne evnen litt opp på dagen. Så dette har en åpenbar sirkadisk rytme. Dette vil jo også variere litt med kronotype, om du er A- eller B-menneske. Men gjerne prøv å bli kjent med din kronotype, bli kjent med når du presterer best, for da kan man oppnå

nå den der synkronitetseffekten da at man lever i takt med sine, hva skal jeg si der man har best evne til å prestere så bør man gjøre de mest kognitivt krevende oppgavene da hvis det er klokka ett, så gjør det da og heldig svar på kjedelige e-mails på kvelden og så spurte de om lyse blått

Blått lys er jo kjempebra på den måten at det gjør en mer opplagt og kvikk i hodet. Det viser jo også studier som sammenligner personer som omgir seg av lys under arbeidstid versus de som ikke gjør det. Så ja, omgir deg med lys på dagen, og vinduer er også mye bedre enn ikke vinduer, så ja.

Det er mitt tips. Interessant det med fokus da, for jeg føler liksom at fokus midt på dagen er veldig bra som meg, men så får jeg en peak på kvelden. Men det eneste negative konsekvenseren jeg får peak på kvelden, er jo da at da står vi jo dårligere. Men der kan jeg gjerne sette i gang på nytt.

Men jeg legger meg jo tidlig, så kveld er jo relativt i forhold til mange andre. Sånn, det er jo utenfor tid. Ja, jeg har det samme. Jeg har veldig kognitivt mye på lager om morgenen, og så går det sakte nedover utover dagen. Men du, Sara, jeg må bare si at du har nå tatt litt tid. Du har hatt en liten baby du ammer, og jeg kan godt tenke meg at døgnrytmen din er litt out of whack for tiden.

Men det er en fantastisk bok du har skrevet, og vi skal virkelig oppfordre lytterne våre til å kjøpe boken og følge deg. Og tusen takk for all kunnskapen du deler med oss. Det er virkelig verdt lesingen fra start til slutt. Tusen hjertelig takk. Ja, tusen takk. Jeg må bare slenge meg på, og det å sitte ved siden av deg med denne lille babyen, og at du klarer å fokusere så godt som du gjør. Jeg tar av meg hatten. Du er helt rås her, altså.

Tusen takk! Tusen takk selv. Det er kjempespennende å snakke med dere som virkelig brenner for det samme. Takk for at jeg fikk komme med. Det er veldig godt at vi blir flere og flere som brenner for dette.

Ja, så dere, da har vi snakket med Sara Nøland. Hun er lege og forsker i medisin, og hun har doktorgrad innenfor kjønnsforskjeller for tørre øyne, men hun har nå fordypet seg i biorytme. Og dette var lærerikstalletet. Ja, dette var kjempegøy, og jeg er så glad det kommer en hel bok på dette temaet som vi brenner så veldig for. Og jeg er helt enig med henne, og det hun skriver om Sartre sin panda, at

Dette må vi bare bruke for å få opp folkehelsen, for noe må skje her. Vi hadde med oss doktor Stephen Hussey på Biohacking Weekend i fjor, altså i 2023, hvor han hadde et helt tema på foredraget sitt om circadian rhythm med våre biohacking-briller. Han snakket mye om en del av disse temaene. Det var selvfølgelig på engelsk og kanskje ikke så håndgripelig, men det som går igjen er at cellen i kroppen har sin egen rytme.

Det er en innebygd liten schedule, en timeplan, og den kan man bare ikke trosse. Du må bare følge den akkord som du vil følge timeplanen på crossfitten din, Alette, eller på treningsstudio på Core Balance. Bare følg timeplanen, så skal du se at det går bra. Ja, jeg er helt enig. Jeg tror bare at det at vi tror vi kan overvinne naturen og bygge liv rundt teknologi og leve av det,

Jeg tror vi kommer til å gå på en smelt hvis ikke vi gjør noe. Det ser vi allerede tydelig nå. Ja, vi ser det. For de siste 50-70 årene har det vært en eksplosjon av livsstilssykdommer og autoimmunetilstander. Fordi vi bor inne med alt for mye inne. Vi beveger oss ikke ut nok for å få det naturlige lyset. Så med denne kunnskapen her om døgnbiologi, om biorytme, om oss selv og hvordan disse klokkene, disse superklokkene, lever inni oss uansett.

Bare å vide i oppmerksomhet, så kan det hende at vi alle får det bedre. Så tusen takk for at du var med oss og lyttet på podcasten. Gå inn og følg Sara Nøland, og vi legger link til boken, så du kan kjøpe. Og så håper jeg at du vil dele episoden med alle som ønsker å lære mer om lysets helne kraft. Happy biohacking!

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Kom da! Ja, kom da! Du skal få ligge her i sofaen. Ja, men kom da!

Hvis du har noen som vil si nye lekkere sofaer fra bare 167 kroner i måneden, null rente, null gebyr og null kroner i etablering. Shop smart hos Scheidar.

Nevnt i episoden

Sara Nøland

Lege og forsker i medisin, spesialist på døgnbiologi og forfatter av boken «Kroppens rytme»

Kroppens rytme

Nølands bok om døgnbiologi og hvordan man kan leve i takt med kroppens naturlige rytmer

Superklokken

Enkeltnavn på Suprachiasmatic Nucleus i hjernen, som styrer kroppens døgnrytme

Nucleus Suprachiasmaticus

Område i hjernen som styrer kroppens døgnrytme

Melatonin

Søvnregulerende hormon som skilles ut om natten

Kortisol

Stresshormon som skilles ut om morgenen

Angst

Psykisk lidelse som kan være forbundet med dårlig søvn og høyt kortisolnivå

Depresjon

Psykisk lidelse som kan være forbundet med dårlig søvn og høyt kortisolnivå

Overvekt

Helseproblem som kan være forbundet med dårlig døgnrytme

Diabetes

Helseproblem som kan være forbundet med dårlig døgnrytme

Kreft

Sykdom som kan være forbundet med dårlig døgnrytme

Intermittent fasting

Spisemønster der man faste i perioder

Insulin

Hormon som regulerer blodsukkernivået

Leptin

Hormon som regulerer sultfølelsen

Ghrelin

Hormon som stimulerer sultfølelsen

Adenosin

Avfallsprodukt i hjernen som stimulerer søvn

Koffein

Stimulerende stoff som blokkerer adenosin

L-theanin

Aminosyre som kan kombineres med koffein for å motvirke hjertebank

Sosial jetlag

Forstyrrelse i døgnrytmen som følge av forskjellig søvn- og våkenmønster i ukedager og helger

Blålysfilterbriller

Briller som reduserer blått lys fra skjermer

Blått lys

Lysbølgelengde som kan forstyrre døgnrytmen

Florida

Stat i USA som har innført senere skolesart for ungdom

Kalifornien

Stat i USA som har innført senere skolesart for ungdom

Klamydia

Seksuelt overførbar infeksjon

Satchin Panda

Professor som forsker på døgnbiologi

Kollagen

Protein som er viktig for hudens styrke og elastisitet

Oslo Skin Lab

Merke som selger kollagenpulver

Biohacking Girls

Podcasten som episoden er en del av

Core Balance

Treningsstudio

Scheidar

Møbelbutikk

Deltakere

Host

Monika

Host

Alette

Guest

Sara Nøland

Sponsorer

Oslo Skin Lab

Scheidar

Lignende

5/13/2024

Biohacking Girls

216. Børge Fagerli om idealkroppen, trening, hvile, stress, biorytme, vekt og tankene våre

Børge Fagerli er en stor stemme innenfor trenings bransjen i både Norge og resten av verden. Han er hyppig gjest også på utenlandske podder. Han har skrevet mange bøker og artikler om trening og helse gjennom sin mangeårige karriere. Han har vært opptatt av trening hele livet og brenner for å hjelpe deg og meg med å finne frem til en god helse og god fysisk form. Treningsekspert og businessleder Børge er stadig i utvikling og det vi skal dykke ned i idag er det Børge kaller "det siste programmet". I dag jobber Børge med en mer holistisk tilnærming til helse. Vi må ha med oss hodet og tankene. Med mange 10 års erfaring som trenings ekspert møter han helse gjennom en veldig autentisk, ærlig og høyst effektiv metode som vi tror vil hjelpe deg som lytter til å oppnå dine mål også. Børge er grûnder av og Product Manager i MyRevolution, en kjent leverandør av sports ernæring og tilskudd.i dag vil du lære om:Det Siste Programmet - Børges siste 25 års erfaring er samlet, noe for alle, hvordan stress ødelegger for fremdriften vår, ett overordnet sett med referanser, vi er alle forskjellige.Hvorfor vi ikke må gjøre altfor mye? Hvorfor vi ikke kan kopiere andre? hvorfor starte på lavt volum? Hva er hardt nok?Hvorfor det er lurt å ha et stort bilde, ikke dykke ned i små detaljer?Hvordan ser ideal kroppen ut idag? Hvordan dette har forandret seg gjennom tidene? Hva med genetiske forutsetninger?Hva er gode verdier når det kommer til kropp? Hvordan verdier gir oss drivkraft? Hva betyr det å akseptere seg seg? hvordan blir vi påvirket av SOME?Hva er Børges kvaliteter når det kommer til å få folk til å høre?Hvordan kan vi bli bedre på å finne våre egne mål? ikke bare følge trender? hvordan kjenner vi etter?Holder folk på vaner og endringer over tid? Hvordan få ting på automatikk?Hva er Myo Reps?Hva skjer med ledd og bindevev når vi løfter tungt? Hvordan er muskler bygget opp og hvordan virker de?Hva skjer under hvile/restitusjon? Hvor mye er nok?Hvilke rolle spiller hormoner når det kommer til trening? Børge referer til en studie med tilskudd av testosteron.Hva skal vi spise når vi trener? Hva er nok mat? Hva er god næring? Hvorfor spise hel mat? se til våre forfedre? Hvorfor spise etter biorytmen vår? Hva med trenden med mye protein? Hva er glykogen? hva er Keton legemer? Hva er best å trene på?Hva er biorytme? Hva er Nucleus suprachiasmaticus? og hvordan spiller dette inn i vår helse hverdag?Vi avslutter podden med å snakke om Børges bakgrunn, hvordan han var som barn, hvordan han har det nå. Vi kommer inn på Børges hjertelidelse som han driver å hacker nå. Hvordan han har redusert LDL kolesterolet sitt.Du finner Børge Fagerli her: https://borgefagerli.noinstagram: https://www.instagram.com/borgefagerli/?hl=nbPodcast: https://podcasts.apple.com/no/podcast/egentid-med-b%C3%B8rge-fagerli/id1554321601https://open.spotify.com/show/2TXq385egtRXD6IM5eF8BXThe Solution finner du her: www.osloskinlab.no - Rabattkode: Biohacking60 - 60% rabatt første måned - 30% rabatt følgende månederSkinome finner du her: www.skinome.com - Rabattkode: BIOHACKINGGIRLS20

Se mer

3/23/2021

Leger om livet

#19. Søvn og hormoner. Og litt om hvorfor du er trøtt etter en natt borte.

I dagens episode går vi inn på søvn og hormonsystemet vårt!Vi går også inn på temaet A- og B mennesker. Har vi faktisk forskjellig døgnrytme, eller er det bare noe vi har funnet på for å slippe å ha dårlig samvittighet for å stå opp om morgenen?Og hva skjer egentlig med søvnen vår når vi sover i uvante omgivelser?Til slutt gir vi gode råd for hvordan du ikke bare skal få sove nok- men også godt! Send meg gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller tanker du har på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivet Ha en fin uke! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/19/2023

Helsetipspodden

23. BIOHACKING. For å bremse din aldringsprosess og optimalisere din fysiske, psykiske og mentale helse. Gjester: Biohacking girls Monica og Alette

Gjester: Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert fra Biohacking girls Aldring er den største risikofaktor for helseplager og sykdom. Den fysiske aldringsprosessen innebærer at celler dør eller mister funksjonsevnen, noe som rammer alt av vev og organer i kroppen. Vi har en kronologisk alder ut fra når vi er født, men vi kan redusere og reversere vår biologiske alder. Biohacking handler om å bremse aldringsprosesser og optimalisere din fysiske, psykiske og mentale helse. I denne episoden får du blant annet høre om: - hva biohacking er - opprinnelsen til biohacking - tips til hvordan du kan måle - hva som øker din biologiske alder - hvilke biohacking-rutiner Alette og Monica har - til til nybegynnere - Allette og Monicas beste biohackingtips Du finner biohacking girls her: Alette & Monica (@biohacking.girls) • Instagram-bilder og -videoer Informasjon, program og påmelding til Biohacking weekend: BIOHACKING WEEKEND 2023 (kongresspartner.no) Du finner Annette her: Annette Løno I Vagus og bærekraftig helse (@annette_loeno) • Instagram-bilder og -videoer Annette holder foredrag om vagus, stress, nervesystemet og bærekraftig helse. Forespørsel kan sendes til [email protected] Har du ønsker om tema og/eller gjester kan du sende det inn her: Helsetipspodden av Annette Løno (@helsetipspodden) • Instagram-bilder og -videoer Det settes stor pris på en god anmeldelse av Helsetipspodden på din podcastapp og at du deler når du lytter. Takk for at DU lytter! * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du medisinske spørsmål ta kontakt med din fastlege eller anne kvalifisert helsepersonell. Reklame: Superstate.no Helsekostbutikk av god kvalitet på nett. 10% avslag med koden NERVUS. Min største favoritt er cymbiotika magnesium l-threonate som gir en mer våken hjerne. 30 dagers gratis lytting på lydbokappen Storytel. Over 500.000 lyd- og ebøker innen alle kategorier for alle aldre.

Se mer

10/17/2022

Biohacking Girls

91. SØVN: med supplementer

Vi snakker mye om søvn og får stadig spørsmål om dette temaet. Det er helt klart et stort problem for mange dette med søvn. Noen sover for lite, noen våkner mange ganger om natten, noen får ikke sove om kvelden, og noen våkner for tidlig. I dag vil vi gå igjennom noen supplementer som man kan teste for bedre søvnkvalitet. Magnesium - Lavendel - Melatonin - Pasjonsblomst - Glycine - Tryptophan - Ginkgo Biloba - L-theanine - Kava Vi snakker rundt disse og deler våre erfaringer. Men vi vil også understreke at det er viktig med god søvnhygiene før man begynner å teste ut supplementer. Så dere får også en liten oppsummering av gode rutiner rundt søvn. Søvnproblemer kan fikses! Kilder: https://www.healthline.com https://veientilhelse.no https://ayurved.no https://thesleepdoctor.com Boken: Why we sleep av Mathew Walker Husk at vi bare gir info, snakk med din lege før du gjør store endringer eller begynner å ta supplementer.

Se mer

12/19/2022

Biohacking Girls

101. MINDFULNESSTRENDER: 2023

HRV - hjertevariabilitet - balansert nervesystem - pust - natur - og ikke minst sosial tilhørighet er noen av Mindfulnesstrendene som kommer i 2023. Vi digger det som kommer og snakker om "Ditt trygge sted" som aller helst er hjemme med røkelse, dagseng, hjemmekino og hjemmesnekret restaurant for å stimulere sansene dine og føle deg hel og trygg og inspirert. Vi kommer til å omfavne menstruasjonssyklusen med følelser og tilstedeværelse og vi kommer til å lære den å kjenne, vi skal tracke, lese symptomer, kjøpe bedre produkter og være mer kjærlige og positive til egen kropp. Vi blir mer mindfulle når det gjelder maten vi spiser og øke kvalitet og tilstedeværelse rundt måltidene. Vi ønsker " the real deal" og vil fremme det ekte og naturlige, mindre juks og retusjering med gode og sunne verdier som øker selvbilde. Vi kommer til å ha enda mer fokus på døgnrytmen og søvnen vår da søvnkvaliteten har så mye å si for god helse, vekt, energi, konsentrasjon, immunitet og humør. Vi dropper "FOMO" og trives med mindre men med kvalitet og takknemlighet. Foresth bathing og utendørseventyr er i fokus mer enn noensinne fordi vi ønsker å redusere stress og nyte natur og ro. Vi kommer til å sette tydeligere grenser for oss selv, si mer nei og slutte å lide og slite i stillhet. Immunstøttende tiltak i form av massasje, egenpleie og mer fokus på livsstil og rutineendringer som støtter immunsystemet, gir styrke og beskytter oss mot sykdom vil bli stort i 2023. Håper du finner et par tips du kan manifestere for deg selvom gå med kraft inn i året som kommer. Kilder: Art of Healthy Living Daily Stamina Womens Fitness

Se mer

9/7/2023

Biohacking Girls

163. GOD HELSE: walkman, high tech, natur og autofagi

I denne torsdagsepisoden snakker vi om litt av hvert. Her går det i den gode gamle walkman, hightech biohacking , Circadian Rythm og ancesteral living.Vi deler med dere vår visjon med podcasten vår. Hva vi ønsker å få ut av den og hva vi ønsker at dere som lytter skal sitte igjen med. Vi er så glade for at dere engasjerer dere, kommenterer og kommer med mye bra tilbakemeldinger og gode forslag til temaer fremover.Gjennom podcasten har vi møtt veldig mange kunnskapsrike mennesker og det var det som gjorde at vi ville arrangere Biohacking Weekend. Kongressen som vi hadde for første gang i fjor.. Vi ønsket en helg hvor vi kunne samle alle disse menneskene vi har vært så heldige å bli kjent med, som dere, lytterne våre, også kan treffe dem og høre dem live. En ting er å høre en podcast, en annen ting er å faktisk høre disse legene og biohackeren live og få mulighet til å mingle og stille spørsmål.Vi var så heldige å bli kjent med Christin Foss i Kongresspartner, vi har holdt noen foredrag på hennes kongresser. Her ble det vennskap og samarbeid. Vi hadde ikke greid dette uten Christin, med all sin kunnskap om å arrangere kongresser. I år er det andre gang vi arrangerer Biohacking Weekend. Vi er så stolte av å arrangere kongress med Biohacking og helseopptimalisering i fokus.Vi er glade for at vi har med oss Easy Choice som hovedsponsor i år igjen.Vi har ett stjernespekket program:-Leslie Kenny, Founder and CEO, Oxford HealthspanSkal snakke om The immune system - the key to healthy longevity-Lege Sofie Hexeberg skal holde foredrag - Biohacking av hjernetåke-Dr Mindy Pelz er fasteekspert og hennes foredrag er:Critical Fasting Hacks everyone needs to know. Hvordan skal du legge opp fasten?- Lege Ragnhild Skari Iuell skal med sitt foredrag gi oss resepten på ett langt og friskt liv med Intermittent living-Lege Leiv Bjørndal skal holde foredrag om ADHD og siste forskning på Omega 3-Maria Borelius, vitenskapsjournalist og forfatter skal snakke om sine studieturer til De Blå sonene og hvordan livsstil og mat kan dempe eller øke inflammasjon-Dr Stephen Husseys foredrag blir hans personlige reise med hjerteinfarkt og hvordan han nå bruker solskinn og Circadian Rythm for hjertehelse-Lege Erik Hexeberg vil opplyse oss om det siste innen kolesterol og hvorfor en lipoprint test kan være veien å gå for å få større forståelse for tallene bak kolesterolverdiene-Lege Torkil Færø vil holde foredrag og lære oss alt om HRV, dette verktøyet for at vi kan ta målbare grep om egen helse-Silvany Bricen og Laila Fure vil snakke om alt det nyeste innen Beauty biohacks med avansert teknologi-Joel Greene, en skikkelig old school biohacker, vil holde sitt foredrag om fettforbrenning. Han vil forklare mekanismene bak dette med fettceller og hormoner og hvorfor dietter slutter å virke-Weekenden avsluttes med en nydelig kakaoseremoni med Marie Alette Sangnes. En nydelig sløyfe på helgen.Mellom slagene er det fritt frem å besøke stands, utstillere og techlab. Mye fristende og nytt. Vi skal trene i naturen og vi vil tilby kuldebad og Wim Hoff pust med Erling Johanessen.Vi håper vi ser dere på Sørmarka konferanse hotell 23. og 24. september 2023Påmelding:https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2023Sjekk Omega 3 flytende og kapsler her:https://easychoice.mystore4.no/categories/omega3Følg oss gjerne på:@biohacking.girls@biohacking_weekendhttps://www.facebook.com/profile.php?id=100066643657788https://www.facebook.com/events/sørmarka-kurs-og-konferansesenter/biohacking-weekend-23-24september/215545217769455/

Se mer

3/21/2021

Biohacking Girls

2. SØVN: munntape og gode hacks

Vi begynte å biohacke fordi begge hadde søvn utfordringer. Vi var nysgjerrige på å forstå hva vi kunne gjøre for å optimalisere søvnen. Vi prater om vår indre døgnklokke, the circadian rythm, hva søvn er og hva som skjer med kroppen når vi ikke sover tilstrekkelig. Vi står overfor mange utfordringer i samfunnet, stress, jag, altfor mye tid bak skjermer, lite sollys og uregelmessigheter. Få med deg gode hacks - hvilke supplementer som er smarte, hvordan hormonene virker og hva som skjer med oss når vi Biohacker CBD olje. Blir søvnen bedre? Vi håper du finner gode hacks for å optimalisere søvnen din. Shownotes: Boken "Why we sleep" av søvnforsker Matthew Walker Boken "The power of when" av Dr. Michael Breus Sjekk din kronotype: www.thepowerofwhenquiz.com CBD - Melissa Thelwall www.melspremium.com instagram: melissa_spania Magnesium - www.superstate.no instagram: superstate.me See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/28/2025

Leger om livet

#185. Hvordan det å leve i takt med døgnets ulike rytmer kan gi deg bedre helse og mer energi. Med lege Sara Nøland.

Hvordan påvirker kroppens indre klokke oss, og hva skjer når vi jobber mot den? I denne episoden gjester lege og forsker Sara Nøland. I episoden dykker vi inn i hvordan kroppens rytmer påvirker alt fra immunforsvaret og fordøyelsen vår til stresshormoner og søvn - og hvordan vi kan leve bedre ved å forstå sammenhengene. Vi snakker blant annet om: Hva skjer når vi lever mot kroppens naturlige døgnrytme? Hvordan påvirkning kronotype har.Hvordan er kronotypen til kvinner og menn forskjellige?Når på døgnet jobber immunforsvaret best? Kronoernæring og hvordan tidspunktet for måltider påvirker vekt, blodsukker og helse. Hvorfor timingen på når vi blir eksponert for lys er avgjørende. Når på døgnet er hukommelsen best? Når bør du ikke bli smittet av klamydia?Hvordan stresshormonene blir påvirket av døgnrytmen.Til slutt deler Sara sine beste tips til hvordan du kan leve mer i takt med kroppens rytmer, og hvorfor forståelsen av døgnrytme kan være nøkkelen til bedre helse. For mer fra Sara Nøland: Boken Kroppens Rytme https://www.instagram.com/saranoeland/Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster