‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

6/12/2025

282. Cellegift i endring – på tide å tenke nytt om kreftbehandling? Fedon Lindberg

Biohacking Girls podcasten diskuterer kreftbehandling med Fedon Lindberg. Lindberg kritiserer bruken av cellegift, og fremhever presisjonsmedisin, livsstilsendringer og støttende tiltak som melatonin og faste. Han diskuterer også Anders Håkenstads kritikk av Kreftforeningen og behovet for persontilpasset behandling.

02:36

Debatten om cellegift i Norge fokuserer på kritikk av behandling, bivirkninger og behovet for et mer individuelt tilpasset system.

11:18

Podcasten diskuterer behovet for mer persontilpasset behandling ved kreftforskning, spesielt i forhold til medikamentprøving og kjemoterapi.

23:13

Kreftbehandling må bli mer presis og pasienttilpasset, med fokus på alternative behandlinger og bedre informerte beslutninger.

33:26

Det diskuteres hvordan skyld knyttet til livsstil og kosthold i kreftbehandling kan være problematisk, med vekt på overvektens rolle.

40:51

Det er viktig å få hjelp til å bearbeide kreftdiagnoser og fokusere på metabolsk helse for bedre livskvalitet.

Transkript

Nevnt i episoden

Cellegift

Kritikk mot bruk av cellegift i kreftbehandling, bivirkninger og begrenset effekt i noen tilfeller nevnes.

Presisjonsmedisin

Fremheves som et viktig alternativ til tradisjonell cellegiftbehandling, tilpasset pasientens unike biologi.

Livsstilsendringer

Kosthold, faste, fysisk aktivitet og stresshåndtering som viktige komplementære tiltak til kreftbehandling.

Melatonin

Nevnes som et støttende tiltak med potensiale til å redusere bivirkninger og forsterke effekten av cellegift.

Faste

Forskning på faste som et komplementær tiltak for å redusere bivirkninger og øke effekten av cellegift.

Kreftforeningen

Kritikk mot Kreftforeningens linje og rigide protokoller i kreftbehandling.

Anders Håkenstad

Nevnes som en kritisk stemme mot Kreftforeningens linje, og hans fokus på metabolsk helse.

Kampen mot kreft

Fedon Lindbergs bok hvor han diskuterer presisjonsmedisin, livsstil og støttende tiltak i kreftbehandling.

Immunterapi

Fremheves som et lovende alternativ til cellegift, med fokus på å styrke kroppens eget immunsystem.

Persontilpasset behandling

Viktigheten av å tilpasse kreftbehandlingen til den enkeltes genetiske og metabolske profil.

FlexBeam

Sponsor, bærbar rødlysterapi for smertelindring og raskere restitusjon.

The Solution (Oslo Skin Lab)

Sponsor, kollagentilskudd for hud, ledd og bindevev.

Deltakere

Guest

Fedon Lindberg

Host

Biohacking Girls

Sponsorer

FlexBeam

The Solution (Oslo Skin Lab)

Poeng

Min kritikk handler ikke om at vi bruker cellegift i det hele tatt, men hvordan vi bruker den.

Fedon Lindbergs viktigste poeng om cellegift.

Kreftceller har en veldig stor avhengighet til glukose.

Viktig faktum om kreftcellers metabolisme.

Cirka 40 prosent av krefttilfeller kan forebygges gjennom kost og livsstil.

Viktig statistikk fra WHO.

Pasienten selv er en viktig ressurs som ikke blir brukt.

Fedon Lindbergs kritikk av dagens system.

Det eneste som er helt sikkert når man blir født, det er at man kommer til å dø.

Viktig perspektiv i møte med kreftdiagnose.

Påstander

Cellegiftbehandling er ofte for rigid og tar ikke hensyn til pasientens unike biologi og svulstens profiler.

Fedon Lindbergs påstand om dagens cellegiftbehandling.

Det finnes mye mer man kan gjøre selv i tillegg til annen behandling for å redusere bivirkninger og øke effekten av cellegift.

Fedon Lindbergs påstand om alternative tilnærminger.

Systematisk bruk av tester som kan vise hvilke medikamenter som har best effekt, er ikke tilstrekkelig i dag.

Fedon Lindbergs kritikk av dagens system.

I fremtiden vil cellegift bli brukt i langt mindre grad og på helt andre premisser, basert på tester i kombinasjon med immunterapi og persontilpassede behandlinger.

Fedon Lindbergs prediksjon om fremtidens kreftbehandling.

Overvekt er en av de absolutt mest anerkjente bidragsytere til kreft, mange kreftformer.

Viktig faktum om overvekt og kreft.

Lignende

Laster

They're waking up with the sunrise love Bulletproof coffee

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Ja, dette har vi fått Federn Lindberg tilbake igjen på podcasten. Han er lege, han er forfatter og har en tydelig stemme for en litt mer helhetlig tilnærming til kreftbehandlingen. Og debatten om selvgift har jo tiltatt med kritiske stemmer som blant annet Anders Håkon sa på den ene siden og kreftforeningen som en viktig forsvarer av dagens praksis på den andre. Det har vært litt hett i det siste.

Det har vært litt hett, og det er bra. Vi trenger litt sånn gøtsing, og vi er jo veldig begeistret for nye boken til Fedon, Kampen mot kreft, hvor han da løfter frem hvordan presisjonsmedisin, dette med livsstil og støttende tiltak som kan kombinere denne kontroversielle behandlingen vi nå er inne i, og vi må utdanne den.

Han nevner blant annet melatonin, faste, kosthold og mange av de tingene som Anders også snakker om. Det blir en spennende samtale her nå. Målet er å gi pasienter en bedre effekt av behandling, hvilken som helst behandling, og færre bidirkninger. I dag deler han tanker, både nyanserte tanker, kunnskapsbaserte og etiske.

Selvsagt med pasienten i sentrum. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Kjære Fedon, velkommen tilbake til oss. Det er ikke så lenge siden vi har hatt deg på podcasten, og da snakket vi om den fantastiske boken din, Kampen mot kreft. Det er riktig, og tusen takk for at jeg får komme tilbake.

Og i dag så vil vi veldig gjerne snakke litt om dette debatten som går i Norge nå. Dette med selvegiften som har blitt kritisert, og Anders Håkenstad som plutselig har blitt en ordentlig offentlig person for å være en som ikke veldig mange kjente. Han har fått masse peper, men også veldig mye støtte.

Jeg vet du også har hørt om denne saken, så det første vi ønsker å høre er din vurdering av dette. Hvor kommer denne debatten fra? Det er ganske forståelig at mange er kritiske når det gjelder for eksempel selvegift, fordi spesielt når man

Når man ser på bivirkninger og hvor også i noen situasjoner begrenset eller dårlig effekt det kan ha. Men samtidig er det også viktig å erkjenne at cellegift har reddet og forlenget liv, spesielt ved noen kreftformer.

enten alene eller i kombinasjon med å være seg kirurgi, stålbehandling eller også noe immunterapi. Så jeg tenker at når det gjelder cellegift og hvordan jeg også dekker dette temaet i boken, så vil jeg si at min kritikk handler ikke om at vi bruker cellegift i det hele tatt, men hvordan vi bruker den.

Fordi ofte, for å ikke si som regel egentlig, så er det mer rigide protokoller som ikke tar hensyn til pasientens mer unike biologi og svulstens både genetiske og metaboliske og funksjonelle profiler. Og det er

Her finnes det veldig mye ny forskning, men det tar dessverre lang tid før det blir endringer i et system. Det er jo det som er litt av problemet, og det er jo en systemkritikk. Det er ikke kritikk for hverken onkologer, kreftleger, kirurger eller stråleterapauter og så videre.

Så vi må tenke nytt, rett og slett. Det er jo det som er litt av poenget, fordi ting er i rask endring og veldig mye ny kunnskap. Selvegift er jo langt fra perfekt. Det tror jeg alle vet. Men i

I mange tilfeller er det fortsatt en ganske sentral del av en behandling, og en behandling som kan være effektiv. Hvor effektiv den er varierer veldig avhengig av hvilken krefttype man har, hvilket stadium, og ikke minst pasientens grunnleggende helse.

La meg si at det er noen kreftformer som for eksempel testikkelkreft eller noen lymfekrefttyper som hårdskins og noen leukemier hvor selvegift kan faktisk være helt kurativ og ha stor positiv effekt. Så er det andre tilfeller hvor det kan

forlenge livet i varierende grad skal sies og i noen ganger også bedre livskvaliteten, det er også veldig avhengig av hvilken cellegift vi snakker om det er ikke alle som har de samme bivirkningene men i noen tilfeller så har det også slik at cellegift kan også gi dårligere livskvalitet og alvorlige bivirkninger og senvirkninger ikke minst, så

Det positive, tenker jeg, er at så lenge vi har det systemet vi har, og før det systemet evner kanskje å ta inn over seg og tilpasse seg fortere den kunnskapen som kommer. Så det positive er at det finnes mye mer man kan gjøre selv i tillegg.

til annen behandling for å redusere bivirkninger på denne siden og øke effekten. Og det forklarer jeg i boken min Kampen mot kreft og det er jo faktisk ting som er rimelig enkle å gjennomføre hvor det finnes forskning på og som kanskje der også kreftleger kunne egentlig integrere dette her i behandlingen og gi enkle råd

Vi kan komme tilbake til sikkert med faste 48-72 timer i forbindelse eller rundt selvegift som et eksempel. Her finnes det noen forskning på. Litt tilbake til dette med selvegift, bare for å klarelegge litt. Kan ikke du fortelle, når begynte man å bruke selvegift? Er det lenge siden, og har det vært noen utvikling innen den type gift eller medisin de siste tiden, og når begynte man å ta dette i bruk?

Det er flere tiår. De første selvegiftmedikamentene, og noen av dem brukes fortsatt, er jo faktisk helt naturlige forbindelser, naturlige

som er giftige. Noen av dem er jo precis som naturen har laget dem, og de produseres selvfølgelig ikke av naturen lenger, det produseres i laboratoriet, men medikamentene kan være i utgangspunkt helt identiske med det som finnes i naturens syden. Så har det kommet også en god del løsninger

nye utviklede selvgiftsmedikamenter. Det er en lang rekke med disse, og det som før i tiden så var både dosering, det gjelder også stråling, altså hvordan stråling ble gitt før og nå, det er jo kjempeforskjell

har utviklet seg. Og cellegift har også utviklet seg når det gjelder både kombinasjon av forskjellige ting man gir, dosering og så videre. Imidlertid er det ikke noe tvil om at cellegift har

Det er jo hele poenget med det. Den skal jo drepe raskt delende celler primært, fordi kreftceller deler seg mye fortere. Men vi har også ganske mange celler i kroppen vår som er raskt delende, som er normale, friske celler.

har under, så har det lavskalde. Hvorfor mister man hår? Det er jo fordi nettopp det er celler som deler seg fort.

Så er det jo noe annet som dessverre er også et stort problem, er jo at tarmceller deler seg veldig fort, og dermed kan man få problemer med tarmen. Og cellegift er ikke bare giftig for oss, men det er også giftig for tarmflora, og vi vet nå egentlig hvor stor betydning den har.

Og her finnes det, senest i går så leste jeg en studie på hvordan spesifikke probiotika, altså sånne gunstige bakterier, kan forsterke effekt av cellegift og redusere bivirkning. Så det er mye dokumentasjon. Det samme gjelder melatonin som et eksempel. Så bivirkninger med cellegift kan være alvorlige, og de varierer også fra person til person.

Mange kan oppleve redusert livskvalitet under behandlingen. Det er ikke noe uenighet om. Derfor er det alltid viktig med slike behandlinger å veie nytten mot risiko. Å gjøre det i hvert enkelt tilfelle. Vurdere også støttene og integrative tiltak parallelt. Det er det som ikke gjøres. Det er jo sånn som jeg tenker.

en systemkritikk fra min side. Fordi forskning finnes, men den forskningen tar man ikke innover seg, og man tar ikke konsekvenser av det. Det samme gjelder også med kosthold i forhold til kreft. Ikke minst så mener jeg at det er også veldig viktig å bruke mye mer i Norge enn for de jeg vet brukes mye mer i andre land. Bruke nyere tester som kan vise hvilke medikamenter

Det er ikke bare selvgift, det kan være immunterapi, det kan være det som kalles målrettede terapier, at de kan forventes å ha best effekt og ikke bare følge rigide behandlingsprotokoller. For det som er realiteten er at disse protokollene som man følger baserer seg på kliniske studier som sammenligner

De tar jo, for å gi deg et eksempel, du har pasienter med brystkreft som har østrogen-

avhengig kreft. Og de er, la oss si, stadie 1, som er det laveste stadiet. Så skal man teste et nytt medikament, det er ikke nødvendigvis bare selvgift, men man tar jo egentlig 100 sånne kvinner, deler dem i nesten i to, og så får den ene X medikament, man deler dem tilfeldig, så tar man X medikament, og den andre tar Y medikament.

Og så ser man egentlig om X-medikamentet er bedre enn Y. Sånn som det har blitt nå, så kjører man ikke studier hvor man sammenligner et medikament med placebo. Det har etiske forklaringer. Men selvfølgelig kan man på denne måten alltid se på en relativ effekt og ikke en absolut effekt. Pluss at disse studiene

Disse kvinnene som har delt i to, man antar jo at de er en homogen gruppe, at det er epler og epler med sammenligning. Mens kreft vet vi i dag, det finnes neppe en sykdom som er mer individuell enn kreft er. Det er til og med forskjellige typer kreftceller innenfor en og samme spulst. Så det ...

Er allerede der, så er det et problem.

Og så er det jo også resultatet på en måte når man skal lage protokollet basert på statistikk at man sammenligner da hvordan det har gått med de som har fått X-medikament og Y-medikament. I utgangspunktet så var de kanskje ikke eple og eple. Og så ser vi ok, kanskje X-medikament har gitt 20% bedre effekt. Ergo så blir jo, og det gjøres flere ganger disse studiene, det gjøres ikke bare en gang, men statistisk så ender man opp med å si at da er det jo kanskje X som skal være, som skal brukes. Men du kan...

Innenfor den testingen og den forskningen, så er det jo faktisk en del som responderer bedre på Y og ikke på X.

Mens når X har blitt et av den nye protokollen, så får man jo alle sammen den X. Vi får ikke Y. Så her finnes det nå tester, både gentester og genuttrykstester og flytende biopsier og så videre, som kan hjelpe persontilpasset behandlinger. Og det er veldig viktig, og det gjøres ikke i tilstrekkelig grad i dag.

Og da er vi jo inne på persontilpasset behandling, men også dette med selvgift som nå har vært så veldig i vinden med kritikker at det skader kroppen mer enn det hjelper denne. Og det er kanskje fint at du kan belyse dette litt for lyttere som blir kanskje litt frustrerte. Skal man ta selvgift? Skal man ikke? Hvordan forholder du deg til denne debatten nå? Med blant annet Anders Håkens da også. Ja.

Det er ikke noe enkelt å få en anbefaling om selvegift og bedømme selv om man skal ta det eller ikke. Det skjønner jeg, det er vanskelig. Og i noen tilfeller kan det absolutt stemme at selvegift kan gi mer skade enn nytte. Det eksisterer. Det er for eksempel ved langtkommen kreft,

hvor pasienten er svekket, hvor målet bør være livskvalitet heller enn til og med kanskje, ja du kan få kanskje et par ekstra måneder, men hvis de månedene er jo utholdelige, så

Det sier seg selv, er det fornuftig? Eller er det fornuftig å ha det best mulig på den tiden man har? Man skal aldri glemme, og det er viktig for alle, det eneste som er helt sikkert når man blir født, det er at man kommer til å dø. Det man ikke vet, det er når og hvordan. Og det som teller er alt det de opplever og hvordan vi har det mens vi er her, mens vi lever.

Så bivirkninger og senvirkninger de varierer jo også sterkt

fra pasient til pasient her finnes det også nye tester som kan forutsi hvilke pasienter kan forvente alvorlige bivirkninger og kanskje mindre virkning av konkrete kreftmedisiner og det er også viktig å anvende slik at man ikke bare problemet er denne one size fits all som gjør det vanskelig å svare helt bestandt på det spørsmålet ja eller nei til selvegift men

Det kan være uheldig med bastante påstander som kan få pasienter til å takke nei til potensielt viktig behandling. Men det er også slik at systemet ikke bruker nok verktøy og tester som kan hjelpe skreddersky. Det har jeg opplevd mange ganger. Personlig tenker jeg at

Hvis jeg hadde vært i en sånn situasjon og hadde da hvor selvegift var en jeg ble tilbudt det så må jeg jo si at jeg ville ha vanskeligheter med å takke ja til en protokoll bare basert selvegiftbehandling jeg ville nok bedt om og hvis ikke jeg fikk det så ville jeg tatt det privat, tatt det

nødvendige prøver som kunne vise hvilke for det første, da viser det flere ting enn bare selvegift, hvilken behandling som kan være effektive eller forventes å være effektive, det er ingen som gir garantier her men i hvert fall som kunne vise hva som kunne ha effekt og hva som

Eventuelt også, veldig viktig, hva som kunne forventes å ha alvorlige bivirkninger. Det finnes alltid flere alternativer som man kan velge innenfor behandlinger. Forskjellige legemidler, forskjellige modaliteter og så videre. Det skal sies at dette forstår jeg kan være vanskelig for folk flest.

Jeg har jo fulgt veldig mye på mye av dette her i nå 15 år. Jeg har brukt fire år, de siste fire årene for å skrive den boken. Så

Jeg har prøvd å formidle en god del av dette i boken og fortelle litt om de mulighetene som nå finnes. Hver dag kommer det nye ting. Nå kom det for eksempel en forskning på den siste verdenskongressen hvor immunterapi, med sånn som CAR-tel-cell-therapy, har blitt brukt med god effekt på blodkrefttyper.

Men at det hadde 40% bedre effekt også på solide svulster som for eksempel bryst, prostata og så videre. Dyktarm, lunge. Så det kommer jo nye ting hele tiden, og litt av utfordringen her er jo nettopp at systemet vi har er for rigid og tregt. Så det å

Det å klare å være mer åpen, og ikke minst for den saks skyld, å være mer åpen for den forskningen som finnes for komplementære tiltak som ikke koster noe, som ikke har en nedside, og som pasientene selv kan gjøre, bare de får

denne kunnskapen og anbefalingen og at det ikke blir skremt i det øyeblikket man nevner. Dette med faste har jeg også tre dages faste rundt totalt, rundt før og etter selvgift totalt.

Det kommer til og med underen til pasienter, ikke til å ha noen store problemer med det, det tror jeg ikke. Men hvis det har en effekt, så er dette et tiltak som kan være veldig fornuftig å ta. Og så er det mye annet med medikament, gjenbruk og naturmidler. Det finnes forskning på naturmidler som hjelper, som viser at du kan få bedre effekt av en cellegift.

Dette er publisert forskning, men i det øyeblikket man nevner noe om naturmidler, min erfaring er i hvert fall ofte, så er det veldig negativt. I beste fall sier man «det vet jeg ingenting om».

eller at man var a priori negativ. Det er ikke bra, synes jeg. Er du lei av smerter eller lang restitusjonstid? Nå har vi funnet løsningen. Vi trener en del og underviser tøffe klasser. Det krever superform og balansert kropp.

Vi har begge hatt utfordringer med både smerter, prolaps og Baker's sister, og noen ganger litt for lang restitusjonstid. Ja, og nå bruker vi FlexBeam og har merket en enorm forskjell. FlexBeam er en bærbar rødlysterapi som har hjulpet oss med alt fra å dempe smerter ved prolaps til å redusere betennelse i hofte og muskler. Om vi har opplevd middelbar smertelindring nesten bedre enn parasett og raskere restitusjon,

etter støle muskler. Dette er rødt, næringsrikt lys uten bivirkninger. Apparatet stimulerer cellene til å produsere mer energi, noe som gir både smertelindring og en god følelse. Så er du på jakt etter en naturlig og effektiv måte å støtte kroppens helbredelse på, da kan du på det sterkeste anbefale FlexBeam. Det er enkelt, det er trygt og det virker. Må prøve det selv.

Opplev forskjellen og sikre deg rabatt med koden BG10 og husk at det er 60 dagers åpent kjøp. Du har lett deg nå som sommer nærme seg er det en ting vi aldri hopper over.

Vår daglige dose kollagen, selvfølgelig. Vi snakker ikke om et hvilken som helst kollagen. Vi snakker The Solution fra Oslo Skin Lab. Det har jo blitt en litt sånn fast del av morgenrutinen i kaffen eller i smudien, i vannflasken. Det er enkelt og smakløst, og huden elsker det.

Vi har brukt det lenge nå, og det er ikke bare innbildning. Vi merker en stor forskjell. Glød, spens og en mykere følelse i huden. Ja takk! Og vet du hva? Kollagen er ikke lenger bare en kjønnhetstrend. Det er forskning i ryggen, og derfor en internasjonal biohacking-movement. Folk over hele verden bruker hydrolysert kollagen for å støtte hud, ledd og bindevevde.

Så, hvis du vil gi kroppen din et forsprang nå før sommeren, er tiden inne. Det er aldri for sent å begynne å bygge opp kollagene. Sjekk ut det solution for Oslo Skin Lab. Vi digger det, og huden vår gjør det også.

Bruk rabattkoden BIO60 for 60% på første kjøp. Hvis jeg nå har fått en kreftdiagnose, så kommer jeg til deg, for jeg vil ha litt råd. Er det da noen du vil ha anbefalt å ikke tatt selvgift?

Jeg vil absolutt anbefale å ta enten B om å få tatt, eller ta prøver som kan hjelpe så mye som mulig skreddersy behandlingsregime.

Jeg vet at også, og det er veldig leit selvfølgelig, jeg vet at det vil ikke nødvendigvis føre til at kreftleger følger, altså tar innover seg. Det er

Ikke alltid. Det er situasjoner hvor til og med også onkologer henviser, de tar også noen molekylære genetiske tester som dette, men det er også henviser til tester som typen Foundation One og Caries og litt sånn forskjellig til utlandet, til USA. Men

Men overordnet har jo den tendensen i Norge litt sånn uniformert behandling. Det må jeg si at jeg har litt problemer med. Men jeg vet også at det er veldig vanskelig å få gehør for dette. Men man må prøve likevel. Ikke minst fordi jeg har opplevd en veldig nær venn som egentlig

helt unødvendig mener jeg, døde nylig og ung av spiserødskreft, hvor prøver helt fra starten av viste at et medikament som brukes primært på det som kalles herd-positiv brystkreft, at det ville ha veldig god effekt.

Han prøvde å få gehør for dette. Han fikk jo ikke det. Så gikk det to år med egentlig i prinsippet misslykkede forsøk på forskjellige andre ting. Til en dag, han hadde tatt det opp veldig mange ganger, til en dag så fortalte legen at nå hadde det kommet, det er en studie,

som vi har som skal teste nettopp dette medikamentet, fordi det har vist seg at det kan hjelpe også ved spiserødskreft hos noen. Og så fikk han dette her egentlig i siste liten, det var for sent altså. Så det er litt sånn at systemet må jo bli bedre og mer. Altså hvis du spør oss onkologer i dag, hva mener du

på en måte kreftbehandlingen i fremtiden kommer til å være, så kommer det til å være presisjonsmedisin og persontilpasset. Men det gjøres ikke til sterk grad i dag, på tross av at det finnes mulig, altså det finnes verktøy for å gjøre det. Så jeg ville nok sagt at ...

Hvis jeg skulle gi et råd, det er at prøv i hvert fall at det valget med selvegift eller ikke, at det for det første forventes større kost, altså at det er nyttig enn kost, og at det baserer seg også på eksisterende tester som er mulig å få tatt. Det forklarer jeg ganske detaljert i boken, velvitende om at allerede i morgen kan det komme nye ting i tillegg.

Så det er det jeg ville sagt, for det ville jeg også gjort selv hvis det var meg. Og jeg ville kanskje også frarådet selvgift når gevinsten er veldig usikker og bivirkninger er veldig alvorlige. Det er jo selvfølgelig ofte hos eldre eller svake pasienter som har langformet kreft. Og da må man tenke mer på palliasjon og livskvalitet.

Til syvende og siste må beslutningen tas i samråd med pasienten og pårørende og med nøkter og ikke minst ærlig informasjon. Det er veldig viktig når man skal ta en sånn beslutning. Det er ikke lette beslutninger å ta, men det er heller ikke slik at det er umulig å, hva skal jeg si, det er ikke alltid at den eneste veien er selvegift. Og jeg mener også at vi vet andre ting som er viktige med selvegift, det er at

Når det gjelder kreftceller, så er det alltid, det er ikke en og samme pasient, så finnes det flere forskjellige kreftceller. Og en del av disse cellene har uttrykt som det heter gener, som da fører til det som kalles for multidrug resistance, altså at de er resistente mot mange cellegiftsmedikamenter.

Så en viss andel er nesten alltid resistent. Det er også litt av årsaken for at man ofte gir flere cellegiftsmedikamenter samtidig i håp om at man skal også adressere den problemstillingen. Men det som skjer veldig ofte dessverre, det er at man gir cellegift, man klarer å drepe de kreftcellene som er ufinnelige for den cellegiften man har gitt,

Parallelt kan immunsystemet dessverre ofte bli negativt påvirket. Etter en sånn behandling kan man ha en sånn "handleimmunperiode" som det heter, hvor man ser på CT-bildet at det har blitt en minskning av svulsten. Det betyr at cellegift har virket.

Det er sant nok at den har virket, men det man ikke ser, det er at det du kan sitte igjen med, kan være mer av disse mer aggressive, multiresistente kreftceller, og et ødelagt immunsystem. Så jeg tror, hvis jeg skal si i hvert fall selv noe om fremtiden, og hvordan det kommer til å se ut med kreftbehandlingen, så tror jeg at

selvegift på den måten man bruker det i dag ikke kommer til å brukes på samme måte. Det er jeg ganske sikker på. Parallelt, eller samtidig så vet jeg at

Det mest lovende og mest sannsynlige som kommer til å erstatte i stor grad selvegift, kanskje ikke fullt ut, men i hvert fall i stor grad, så kommer det til å være immunterapi i vi forstand. Immunterapi er veldig mye forskjellig. Vi kan sikkert ha ikke bare en time, men mye mer om å forklare hvordan

hva betyr immunterapi, hvilke og ulike typer det finnes. Det skjer veldig mye med vaksiner for eksempel, behandlingsvaksiner, og det er veldig lovende. Hvis man tenker på pasienten her igjen, prøver å sette den personen som faktisk skal ta disse valgene, og det er jo mange som velger bort selvgift i tillegg, men hvilke tiltak kan redusere bivirkningene og forbedre effekten av selvgift? Har du noen konkrete ting der?

Ja, og selvfølgelig har jeg et boken, Kampen mot krefter, delt i tre. Så den første delen er jo kunnskap om både hva krefter er, hvordan vårt immunsystem fungerer, hvordan avgiftningssystem fungerer, hvordan vi kan forebygge kreftkost, og selvfølgelig det mentale, søvn, alle disse tingene. Og så har du selvfølgelig et stort kapittel om forebygging, som vi vet...

Cirka 40 prosent ifølge WHO kan forebygges gjennom kost og livsstil av krefttilfeller. Så er det en del, nummer to, som er for de som er under en behandling, og hva det er som kan støtte opp. Da forteller jeg veldig mye om disse forskjellige medikamentester som finnes, og hvilke tiltak som kan brukes i tillegg til en behandling.

Og bare for å nevne noe som vi i hvert fall ikke engang trenger å ta noen prøver for å gjennomføre, det er jo dette faste i 48-72 timer rundt cellegift. Det har vist både i dyrestudier, men det har kommet også noen tidligere kliniske studier, pasienter, altså menneskestudier, som har vist å beskytte friske celler og gjøre kreftceller mer sårbare. Så det er jo et eksempel.

Og jeg har også i appendix i boken, så har jeg også hvordan en fornuftig, sunn fastedag kan se ut. Og så er det jo dette her med høydosen melatonin. Altså melatonin er et utrolig spennende kroppseget stoff.

som da produseres 20% inni hjernen vår, noe som heter epifyset, men det produseres 80% i tarmen vår. Melatonin er ikke bare søvnhormon, som det er kjent som, men melatonin har utrolig spennende immunpåvirkende effekter, og har

Veldig mye dokumentasjon som komplementær behandling, både underkreft og etter at man har ferdigbehandlet. Og der er doseringen noe helt annet enn det som man tar hvis man har soveproblemer som kanskje et par milligram. Men da kan man begynne med 20 milligram. Det finnes også tre, i hvert fall publiserte, forskningsstudier fra Italia.

hvor de har testet melatonin i stadig økende doser, opp til 150 mg, hos pasienter med langt kommende kreft, flere typer, og så ganske frapperende positive effekter i tillegg til landbehandling. Så melatonin er jo også et eksempel på noe som man kan ta, og som ikke har egentlig, sånn som jeg ser det, noen nedsider, spesielt når du tenker egentlig at

Når det gjelder bivirkninger, hvis man skal være liksom... Selvegift har jo bivirkninger, og man gir det likevel fordi man forventer eller håper på en virkning. Så man skal være forsiktig med å være altfor negativ til ting som er i utgangspunkt ganske lite toksisk, som for eksempel høydosamelatonin. Og den forsterker også effektet til stråling og bidrar til færre bivirkninger. Og så har du hele dette med...

Det har noen medikamenter også, metformin, et sånt diabetesmedisin, gammelt diabetesmedisin med veldig kjent bivirksprofil, og som har vesentlige antikrefteffekter og sånne type antialderingseffekter også, kan være et ting som man kan vurdere, spesielt hvis man på toppen av det hele er overvektig, og det er også noe annet. I det øyeblikket man begynner å snakke om kosthold og kreft, så kommer det alltid opp dette her, og en ting er at du skal ikke...

Det forstår jeg. At ved å snakke om koster og livsstil og så videre, at man påfører skyld. Dette er, synes jeg, et veldig, veldig dårlig argument. Det er veldig mye som er årsaker til kreft som er på en måte utenfor vår kontroll. Jeg skjønner ikke at vi skal ha skyld, eller noen skal føle seg skyld. Så er det også en del ting som vi velger i livet vårt.

Og det er også, alt det vi gjør kan ha konsekvenser, positivt og negativt. Og det å vite at noe for eksempel som man har gjort tidligere, kanskje ikke var så smart, og at man må gjøre det annerledes, det synes jeg at man skal være så...

at man ikke skal gi den type informasjon fordi man skal påføre skyld, det tror jeg er et dårlig argument. Det andre som jeg også ser ofte når vi snakker om kostnader i forhold til kreft, det er at pasienter skal ikke gå ned i vekt og så videre. Faktum jo er

Det finnes situasjoner hvor du har pasienter som har blitt undervektig, langkommen kreft, har svelgeproblemer, spiseproblemer og så videre. Det er opplagt. Da må man jo skreddersy og så videre. Men man skal ikke glemme også at statistisk så er jo halvparten av befolkningen overvektig, så halvparten av de som får kreft er jo overvektig. Og overvekt er jo en av de absolutt mest anerkjente bidragsytere til kreft, mange kreftformer.

Ved overvekt har man økt inflammasjon og insulinresistens. Det finnes også norsk forskning som viser at man får dårligere prognoser. Prognosen blir bedre hvis man går ned i vekt. Det er ikke sånn at alle kreftpasienter har spiseproblemer og fordøyelsesproblemer.

I forhold til tiltak, jeg nevnte jo faste, jeg nevnte melatonin, jeg kan jo selvfølgelig nevne kosthold. Det bør være anti-inflammatorisk og også være absolutt redusert når det gjelder karbohydrat. Alt fra...

litt mer moderat under 100 gram, altså vanlig karbohydraten takker 300 gram i befolkningen om dagen, og i hvert fall under 100 gram, og en god del kreftformer, da bør man gå enda lenger ned til ketogen under 50 gram.

Fysisk aktivitet, hvis formen for øvrig tilsier det, er positiv. Det er ikke der man skal begynne med superhevig trening og sånt. Det er veldig avhengig av den enkelte situasjonen. Tarmflora er veldig viktig å passe på, fordi veldig mye av behandlingen som gis er på den ene siden veldig

for også tannflora. Og fordi det finnes også forskning som viser at det er en absolutt sammenheng mellom både risikoforkreft, men også behandlingseffekt når man har en syndere eller størker for et syndere tannflora. Og så er det jo...

Det finnes mange naturmidler med betydelige antikrefteffekter, og hvor forskning også kan antyde at de kan forsterke behandling og respons. Det finnes studier som har gjort for eksempel kombinasjon av kurkumin som kommer fra gurkemeie, pluss X bestemt cellegift, og hvor man ser at det har en tilleggseffekt. Sånne ting håper jeg at det tas frem.

mer hensyn til den type forskning og informasjon. Så jeg håper også egentlig at denne boken jeg har skrevet også blir lest med åpen sinn av kreftleger og helsepersonell generelt. Og utover naturmidler så har man jo også disse det som kalles repurposed drugs altså på norsk kanskje medikament gjenbruk. Og hva er det

Det er jo gamle medikamenter som ble godkjent og fortsatt brukes for helt andre ting. Medformin nevnte jeg som er et antidiabetesmedikament. Statiner er ganske spennende fordi statiner brukes for å redusere risiko for hjertekarsykdom. De virker ikke

bare fordi de senker kolesterol som de er mest kjent for, men i alle fall så poenget er at det finnes også forskning som viser at statiner, noen spesielle typer statiner, kan ha positive effekter i forhold til kreft under behandling. Og så finnes det noen antibiotika, det er noen antiparasitiske midler. Altså, i hvert fall det å vite at en god del ting finnes, og vite også når det er, følger forskning, når det er ok å bruke

kanskje sammen med en annen behandling eller ikke, det håper jeg at det blir litt større diskusjon og oppmerksomhet rundt, slik at man tross alt får inn tiltak som både er trygge og rimelige, som en naturlig del av behandlingsopplegget, og ikke begrenser verktøykassen til det vi har i dag.

Hva med lys, sollys og sånne ting i kreftbehandling? Jeg tenker, inne på et sykehus er det jo ikke et særlig bra miljø.

Jeg har ikke sett spesifikt forskning på akkurat det spørsmålet du sier, men vi vet jo at lys er jo ekstremt viktig for oss mennesker som det er egentlig for alle levende organismer i verden. Så det jeg kan i hvert fall si, det er alt dette som dere har skrevet i boken deres, Biohacking. Lys

kosthold, fysisk aktivitet, søvn, det må vi skrive med, det kan ikke understrekes nok, stresshåndtering, nære relasjoner, alt dette er ekstremt viktig. Når det gjelder stress, som jeg også skriver i boken,

En ting er hvordan man får en kreftdiagnose. Her har jeg dessverre også eksempler. Jeg sier ikke at det er det vanlige, men jeg har også eksempler fra nære venner som har fått formidlet den diagnosen på en veldig umenneskelig måte. Som

Det er veldig enkelt. Hvis man selv tenker, hvordan ville jeg ønsket å få en sånn diagnose formidlet, så tror jeg nok at den ville blitt formidlet på denne måten. Men det første er det min mening som man burde møte etter å ha fått en sånn livsendrende diagnose. Det er jo det det er. Så mener jeg at det burde være en...

psykoterapeut, psykolog, kanskje kreftpsykepleier som har fått litt påbygging og forstår dette her. For det første,

få hjelp til å samle seg på en måte til å forstå at det finnes som regel, ikke alltid noen ganger kan det være så langt kommende og håpløst og selv da så må man få hjelp for å sette enda større pris på livet man har og kvaliteten, ikke sant? Men heldigvis så er det jo ganske, det er en stor flertall som kommer til å overleve og

og det er jo tross alt 330 000 nordmenn som lever i dag etter å ha hatt en kreftdiagnose. Noen av dem er virkelig kreftfrie, andre kanskje ikke det. Men dette med å få samle seg og få hjelp til å bearbeide både sjokket og ...

Og stresset og sorgen og alt mulig som kommer, det er det viktigste. I stedet for så føler jeg at i mange tilfeller disse pakkeforløp som har kommet nå, får deg bare alt for fort inn i en behandling. Og noen ganger kan det foreligge gode

gode årsaker for å sette i gang veldig fort. Men i veldig mange så er det jo ikke nødvendig å bare få haste seg alt for mye. Jeg sier heller ikke at man skal forsynke det unødvendig, men det er veldig viktig at pasienten på en måte klarer å henge med, klarer å bearbeide dette her, fordi som regel så har man, når en diagnose blir stilt, så har man hatt kreft veldig lenge.

Så poenget er ikke bare å gjøre ting fort, men å gjøre det riktig, og ikke minst å ha med elefanten i rommet som er pasienten selv, som representerer en viktig ressurs som ikke blir brukt.

Det er klart at når vi er i en sånn situasjon der dette blir en debatt, og identiteten, personene rundt som står aktivt oppi det med sykdom, kan bli påvirket og kanskje enda mer bekymret, så er det greit å snakke litt rundt det som Anders Håkens har fremmet nå i det siste, og på en måte sparket litt mer ball på rundt dette med metabolisk helse, alt det du snakker om nå også.

Hva tenker du rundt hans uttalelser? For det virker jo på oss som det ligner veldig mye på det du sier også. Men også i forhold til hva som skjer med selvegiften da, for eksempel vil den være i bruk om 5-10 år. Hvordan ser du dette fremover? Altså

Jeg støtter Håkenstad fullt ut når det gjelder fokuset på metabolisk terapi og metabolisk side av kreft. Og det er en stor del av boken.

Jeg mener at akkurat dette med selvegift eller ikke selvegift, det er viktig å nyansere. Og det samme gjelder også egentlig med betydningen og viktigheten av både screening og tidlig diagnos. Der er jeg ikke helt enig med en del av det. Håkens er veldig kunnskapsrik, skal sies, når det gjelder mekanismer og sånne ting, så det er jo faktisk...

imponerende mye kunnskap han har når det gjelder fysiologi. Han er jo idrettsfysiolog selv. Men kanskje ikke alle sluttinger er noe som jeg vil i hvert fall nødvendigvis være helt enig med han i.

Det er heller ikke sånn at det er veldig mye som kreftforeningen gjør som er riktig og viktig. Jeg vil også gi honnør til kreftleger og sykepleiere og strålingsterapeuter og

alle de som jobber hver dag, vil det beste. Det er ikke noe tvil om. Jeg tror at alle som jobber der ønsker å hjelpe. Men det kan være nødvendig med noen systemendringer, og metabolsterapi er en av dem. Så jeg støtter Håkenstad fullt ut. Vi vet at kreftceller har stor avhengighet til glukose, og noe som heter glutamin, som er en aminosyre.

Det siste, glutamin, kan vi enn så lenge ikke gjøre så mye annet enn å ikke ha et altfor høyt inntak av protein når man har kreft. Men man må ha tilstrekkelig fordi kroppen vår og ikke minst immunsystemet og tarmsystemet trenger jo glutamin også. Så der kan man ikke gjøre så veldig mye, men når det gjelder glukose kan man absolutt. Fordi kreftceller har en veldig stor avhengighet til glukose.

minst 18 ganger mer glukose trenger de for å frigjøre like mye energi som en frisk celle gjør. Kreftceller har også langt flere og mer aktive insulinreceptorer. Kombinasjonen av de to gjør at det vanlige kostholdet vi har med 300 gram i snitt karbohydrat om dagen er veldig problematisk.

Og da er det jo veldig viktig å få den debatten videre, fordi akkurat det jeg sier nå, dette er fakta, av fenghet til glukose, er fakta, at

ved å redusere, man kan aldri få null glukose for i kroppen vår produserer også ca. 30 gram selv med null karbohydrat i kosten så poenget er i hvert fall at det er stor forskjell på 30 gram karbohydrat og 300 som man får i seg

Så det er litt sånn besinn på bålet med å fortsette å ha det kostholdet som er vanlig. Så det å få dem, mange pasienter, min erfaring har, og ikke alle, når de første ting de spør når de har fått en kreftdiagnose, så er det jo er det noe jeg kan gjøre selv? Bør jeg gjøre noe annerledes? Bør jeg spise annerledes? Og

Jeg har ikke erfart at noen har fått annet enn det var uflaks og du bare levde som før. Så det er jo faktisk feil. Så da må man jo gjøre ting, og det er jo denne metaboliske teorien til kreft.

Det faktumet understrekes. For eksempel PET-undersøkelsen baserer seg på nettopp at kreftceller tar til seg mye mer blodsukker. Det er en av de mest empintlige tester for kreft.

Så man gir isotopmerket glukose, og så tar man bilder etterpå. Kreftceller tar jo så mye mer av isotopmerket blodsukkeret, og dermed blir det avbildet mye mer. Det er faktisk en ganske viktig måte å kunne fortelle hvor avhengig av glukose en krefttype er, for de får man

Ser man dette her på PET, så er det jo absolutt viktig å gå mer drastisk tilverks i forhold til å kutte ned kraftig på karbohydrat, for eksempel ketogenkost.

Periodisk faste og tidsbegrenset spising er også fornuftig. Det går både på den metaboliske teorien og effekten det har på immunsystemet. Også målrettet bruk av medikamentgjenbruk som metformin og melatonin. Dette er ikke noe

Det er ikke kvakksalveri, dette er forskning som bør tas på alvor av både onkologer og kreftforeningen, særlig når det gjelder tiltak som ikke har en betydelig nedside. La meg si det på denne måten. Hvis man spør, spiller det en rolle hva jeg spiser og hvordan jeg spiser?

Hvis svaret er egentlig ikke, du kan bare leve som før, eller leve normalt, hva det nå enn betyr, for mye av det vi gjør normalt har betytt vanlig. Mye av det vi gjør normalt kan være feil og skadelig. Men hvis man får det svaret, nei, du trenger ikke ta hensyn til dette, det spiller ingen rolle. Ok?

Men da kan du si at hvis det ikke spiller noen rolle, så velger jeg å gå på lav glukemisk eller ketogent diet. Da er det jo ikke et logisk argument. Norges aller første bok om biohacking er ute i butikk, og vi er så utrolig takknemlige.

Den gikk rett inn på førsteplass hos Ark, og nå ligger den på andreplass på den nasjonale bestsellerlisten. Dette er jo helt magisk. Og det er takket være deg, du som lytter på podcasten vår, gjestene våre, du som kommer på kongressene våre, og du som deler reisen med oss. Det er derfor det ble bok.

I boken får du våre beste verktøy, biohacks og hverdagstips, så du kan få mer energi, bedre søvn og mer balans i livet ditt. Så løp og sikre deg biohacking der du kjøper bøker eller du kan låne den helt gratis på biblioteket.

Vi heier på deg!

Nei, jeg er ganske sikker på at vi ikke kommer til å gjøre det. Det er ikke sånn at all selvegifts kommer til å forsvinne, men jeg er ganske sikker på at selvegifts kommer til å bli brukt både i langt mindre grad og på en forskjellig, altså veldig på helt andre premisser. Og

både basert på tester i kombinasjon med immunterapi og persontilpassede behandlinger ikke minst vaksiner det kommer til å spille mye større rolle det skjer allerede veldig mye der og veldig lovende så presisjonsmedisin og kunstig intelligens vil også gjøre det mulig å kombinere i mye større grad både biologiske og genetiske og kliniske data for å velge riktig

så fremtidens klesmehandling vil være både mye mer målerettet og mer skånsom og bygge veldig på naturlige forsvarsmekanismer som kroppen normalt har og som man kan styrke og dermed bli både mer effektiv og med færre bivirkninger, så jeg er ganske sikker på at det ikke blir, altså selvegiften som vi bruker den nå kommer ikke til å være brukt om, si om ti år hvor fort det skjer

Det er veldig mange ting som avgjør, og jeg er ingen konspirasjonsteoretiker, det må jeg si, men det er ikke noe tvil om at det finnes ganske sterke interesser her som gjør at det er først når noe har blitt godkjent og har en rimelig pris slik at myndighetene kan akseptere det og innlemme det, at det er først da det skjer å innleve.

Til det skjer kommer tidligere behandlinger, selv om de kan være mindre effektive og kanskje med større bifringer, det kommer til å fortsette å bli brukt. Det er veldig leit.

Men nå har vi hørt litt på den siste episoden hvor Håkenstad debatterer litt med kreftforeningen, og det vi sitter igjen med er at jeg tror den som er kreftsyk kanskje ikke ble så opplyst, men mer forvirret og usikker. Og hva er da ditt råd til lytterne som nå sitter og kanskje er litt forvirret med alle disse ulike meningene og alternativene som er ute og går? Kan du gi oss noen gode råd?

Jeg kan sammenligne dette litt med politiske debatter. Man blir sjelden veldig mye klokere enten når man har en monolog hvor man sier ting og står i umutsatt. Det vi gjør i dag er at jeg forteller det jeg...

på en måte vet det jeg mener og basert på den bakgrunnen jeg har og det jeg har selvfølgelig også research jeg har gjort og så videre men jeg er også sånn, det er ikke sånn at jeg står der egentlig og mener at jeg eier sannheten og det er jo det er ingen annen som kan altså, det er

Det viktige her er at man begynner å få noe kunnskap og få også... Altså ordet kontrovers på norsk er jo... Kontroversielt er jo det veldig negativt ladet. Det har jeg alltid tenkt egentlig at det er litt synd av egentlig at ordet er så...

negativt ladet, man bruker det er bare kontroversielt, men ting blir ikke annerledes hvis ikke man har også uten kontrovers, så det er veldig viktig å ønske det velkommen å ha en konstruktiv dialog rundt dette her og det er ikke så veldig lett selvfølgelig å gjøre det enten på fem minutter på Dagsnytt 18 eller til og med større type podcast som dette, så

Og i den grad, det kan virke nesten som noen ganger, også sammen med politikk, at man lever i helt forskjellige verdener. Og da blir man kanskje forvirret. Jeg håper virkelig at etter fire års intens jobbing og arbeid,

at i hvert fall min bok ikke er ment verken til å skape det er ikke skapt for å

for å gå til krib mot noen, men samle i hvert fall den informasjon og kunnskap som finnes, men som dessverre ikke blir formidlet, med mindre det finnes interesser bak. Det er det som er litt av problemet. Forskning som går på naturmidler, på kosthold og så videre, det er ingenting patenterbart som du kan selge neste omgang, som det er med medikamenter. Så jeg håper at det vil gi bidrag til både kunnskap,

og også inspirasjon, og ikke minst formidle at det er...

at pasienten selv er en viktig ressurs. Og man har et valg å bruke både kunnskap og en selv gjennom våre valg, og bruke den eller la være. Det er også helt legitimt å la være. Det er jo beslutning. Det er jo tross alt også lov i Norge å begå selvmord for den saks skyld for å trekke det litt sånn i det ytterste konsekvens. Man har en beslutning man kan bestemme. Så

Jeg mener at det er viktig med kunnskap. Man kan fokusere på å bli forvirret. Forvirring er kanskje et viktig stadium for oppklaring. Kanskje jeg skal si det på denne måten. Hvis du tror på A, mens realiteten er kanskje C, så må du gå gjennom en

gjennom B, og i hvert fall gjennom en prosess hvor du fra å høre noe og tenke «Åh, hva er det for noe?» Du kan velge å forbli forvirret, eller

tilegne deg kunnskap og høre forskjellige det er ikke bare en du skal lytte til ikke meg heller det er jo sånn det er også for å komme til en oppklaring det som er det verste det er egentlig enten å være uvitende eller å være kronisk forvirret det tror jeg ikke er bra

Det er veldig fint det du sier, og det var derfor jeg hadde lyst til å ha deg tilbake en gang til på podcasten og snakke om dette. Det vi minst ønsker er å skape frykt og fremmedgjøring. Derfor var det jo veldig betymelig at boken kom ut, Kampen mot kreft, og på baksiden står det at

Litt om at denne boken kan hjelpe deg til tidig diagnostikk og persontilpasset behandling, hvordan livsstilsendringer kan få bedre effekter av medisinske tiltak, du får praktiske verktøy, kostholdsplaner, naturmidler og strategier for avgiftning med ett mål, å gi deg håp, styrket helse og en mer aktiv rolle i din egen behandling og forbygging.

Og det, vi bare sier jo også at den er jo inne på bestsellerlisten igjen og igjen, og den fortjener sin plass der. Og helt på slutten her, for å runde dette av, så lurer meg jo lettet på om du kunne gi oss dine sånne forebyggende livsstilsheks som du jobber med daglig i ditt liv. Fordi alle vil jo holde seg så friske mens vi har dette fine livet vårt. Ja.

Selv om du gjør alt riktig, så er det veldig viktig å si at vi lever dessverre i et miljø som har blitt så til de grader belastet på så mange forskjellige måter. Også ut...

utover det som vi kan påvirke selv. Det forklarer også i stor grad hvorfor dessverre kreft øker så veldig hos yngre. Vi kan være bevisst, det er det første. Vi trenger kunnskap. Vær bevisst.

Begynne med søvn. Det er helt vesentlig å sove både nok og sove dypt, altså i hvert fall

ha høy kvalitet, det vet jeg, har også samme fokus, og nå finnes det også enkle hjelpemidler, eller verktøy for å måle søvnkvaliteten. Det er helt essensielt. Og er det ikke bra, så vil jeg tenke på melatonin i uke på sovemedicin.

Så er det dette med å se på livet generelt. Har man positive mennesker rundt seg? Jeg har jo bevisst valgt bort mennesker, og jeg har veldig bevisst valgt

Og pleie de nære relasjonene som betyr utrolig mye. Og hvor du kan få støtte, ikke sant? Og ikke bare å ha masse bekjente. Og det er også litt sånn, på en måte litt problem med sosiale medier, ikke sant? Og man har masse kontakter og så videre og så videre. Men til syvende og siste så tror jeg nok, når det kommer til stykket, så har vi jo få...

gode venner og dem skal man pleie og det samme gjelder også med familien der er det også slik at familie arver man mens venner velger man sånn at i familie er man heldig og har veldig positive mennesker så er det bra hvis ikke så må man jo det er ikke noe gitt at fordi man har arvet en viss familie så skal man på død og liv

fortsette å ha kontakt hvis dette er negativt. Så søvn og takknemlighet er ekstremt viktig.

Jeg har kommet også dit, i hvert fall i livet mitt, hvor jeg tenker hele tiden at jeg for det første har, jeg mener at jeg har nok. Jeg er som vi har flere rik, jeg er hverken rik eller fattig, men jeg har nok. Og det å jage etter og etter mer og mer og mer er

dumt, og det skaper mye mer stress. Så jeg prøver å være veldig takknemlig for alt det jeg har både opplevd og så videre i livet mitt. Jeg er ganske fornøyd, veldig fornøyd også med nære relasjoner nå. Det har ikke alltid vært lett. Jeg har jo også hatt min reise og mine problemer. Men

opp igjennom, men det er noen grunnleggende ting. Så prøver jeg å velge så mye som mulig naturlige matvarer. Jeg elsker jo å lage mat, det er jo sånn sett veldig positivt. Og så er et område som jeg absolutt har forbedringspotensialet, det er å være langt mer fysisk aktiv. Så

Sånn er det jo. Jeg er ikke perfekt, jeg lever ikke noe perfekt liv, jeg er utsatt som alle andre, og man kan gjøre alt i anførselen perfekt, for så vidt ingen vet hva er, helt unødvendig.

og så likevel bli rammet av sykdom. Så det man kan gjøre så godt man kan, det er jo... Vi er mennesker, og vi kan ikke leve perfekte liv, men når det gjelder også når man er i en situasjon hvor man har fått den alvorlige diagnosen, så er det veldig viktig å uthove de tingene

det som leger kan foreslå og anbefale, så er det å vurdere livsstil og støttetiltak parallelt med medisinsk behandling. Viktigst, føler jeg også, er å sørge for å bli møtt som et helt menneske, og ikke bare som en diagnose.

Hei, det var veldig fint at du delte din stemme og hva du gjør, og det tror jeg mange av oss kan identifisere oss med. Takk for all god prat rundt dette litt vanskelige temaet, og takk for at du har skrevet boken, Fedran.

Tusen takk. Tusen takk. Jeg synes det er fint at Fedon både er faglig, forskningsbasert, men også personlig. For den dagen man eventuelt får kreft, så er det ikke noe som skjer over natten. Det har pågått i lang tid. Derfor er det veldig viktig for oss to biohackere her å snakke og hente inn stemmer som

Så vi kan i alle fall inspirere så godt vi kan med å jobbe med forebygging. Og selv om man ser at kreftbehandling er i en rask utvikling, og vi vet ikke helt hvor veien går, hvor selvgiften er om fem og ti år, og vi ser også at synspunktene kan sprike, så viser i alle fall debatten mellom sånne profiler som Håkensdal og kreftforeningen at engasjementet er kjempesort og nødvendig.

Det er det, og det var jo utrolig bra at Fedon Lindberg kom ut med boken sin akkurat i disse dager, fordi det er jo helt på sin plass at vi snakker mer om dette, og hvordan ser fremtidens behandling ut?

Vi må jo gjøre noe, og vi må passe på at det ikke bare er et alternativ mellom det ene eller det andre. At dette er utrolig sammensatt, det går vi veldig inn i. At vi er enkeltpersoner, og at kreft er komplisert, for det er utrolig mange forskjellige former, og cellene er forskjellige. Nå må vi passe på at dette kan bli forent, og at vi ønsker i Norge også en litt mer sammensatt behandling og litt samfunn.

større rammer rundt hva vi kan velge oss. Så tusen takk for at du lyttet til dagens episode, og vi gjør som alltid legge linker til hvor du finner Fedon, kjøp boken hans, engasjer deg i Anders Håkensau også, og ta litt eierskap til kunnskapen. Så ønsker vi dere en fin uke. Track it, hack it!