Hei og velkommen skal du være til landbrukspodden fra Norges bondelag. Dette er podkassen for deg som er opptatt av norsk landbruk og som lurer på hva som rør seg i næringen vår. Mitt navn er Kevin Karlsen Nornes, og til vanlig så jobber jeg i avdelingen kommunikasjon, medlem og organisasjon her i bondelaget.
Denne episoden skal handle om melk, og melk er jo noe som mange har et forhold til. Vi skal innom flere ting som angår denne produksjonen i episoden, men bakgrunnen er at i forrige uke bestemte Landbruks- og Matdepartementet etter møte med Norges bondelag, Norsk bonde- og småbrukerlag og Tine at overproduksjonsavgifter for kumelk settes til kroner null for 2021.
Og det er nettopp dette vi skal gå litt nærmere inn på. Og med meg i studio så har jeg der Solveig Bratting Rønning. Du sitter i styret i Norges Bondelag som representant fra Tine Velkommen hit. Takk for det. Og du er også med Anders Hus fra næringspolitisk avdeling i Bondelaget Velkommen skal du også være. Takk for det, Kevin. Og før vi kan nå starte med deg, Solveig, vi vil jo bli litt mer kjent med deg. Fortell litt om plassen du bor på og hva du gjør til daglig.
Jeg bor i en fin bygd som heter Utskarpen i Rana kommune på Helgeland. Der driver jeg melkeproduksjon sammen med familien min. Vi har et familiebruk.
Nå er jeg faktisk gått inn i mitt 14. år som heltidsmelkebonde, og jeg synes fortsatt at det er forferdelig artig. Du er en routing her i bakgrunnen? Ja, det er litt routing, for jeg har sett på kontoret mitt, og det er i fjøsen. Her har jeg full oversikt over alle dyrene, og så har jeg kjørt ut veldig mange dyr på beite.
Så de som står igjen inne er litt utålmodige på å få komme seg ut. Så det blir litt lyd i bakgrunnen. Det håper jeg går bra. Det skjønner vi veldig godt. Og Anders, hva kan du, eller har du lyst til å si om deg selv? Ja, jeg jobber jo i næringspolitisk avdeling i Norges bondelag. Da har jeg blant annet ansvarsområdet mjølk. Jeg
Erne som sakkyndig i jordbruksforhandlingene, det har jeg vel vært med nå i rundt 25 år, tror jeg. Jeg har også drevet en gård frem til i fjor. Den har sønnen min tatt over nå. På fritida liker jeg vel å
Trener å holde meg i form, så jeg sykler litt og løper litt og går på ski om vinteren og ruller ski om sommeren. Aktiv person du Anders, og nettopp dere to er jo perfekt å ha i denne episoden. Mitt første spørsmål, og vi snakker om dette, det som blir kallet for frislepp da egentlig. Hvorfor er det egentlig nå bestemt at det ikke skal være noe overproduksjonsavgift for melk ut å resolve? Du kan begynne.
Dette er jo egentlig en fantastisk glasak. Det er jo slik at norske forbrukere nå har økt sitt forbruk av norske meierivarer. De putter rett og slett mer norsk meieri i handekorgen, og det er vi kjempeglade for. Vi har jo i Norge i en god del år vært veldig gode å produsere verdens fineste melk, og så har vi ikke vært like gode på å selge det.
Men nå har vi gjennom flere sterke, innovative og kommersielle merkevareselskap i norsk melkbransje klart å skape en vekst og en økt etterspørsel som gjør at vi trenger mer norsk melk. Så det er vi veldig glad for. Anders, har du noe å tilføye?
Ja, litt kanskje. Det er jo som Solveig sier, det er jo kjempedra at forbrukeren vil ha den norske melka. Men det nye her er jo at forbrukeren nå i større grad ønsker norske meieriprodukter. Og denne etterspørselsveksten, den så man ikke...
i like stor grad da man satte disse kvotene i november i fjor. Og så hadde man også en runde i februar hvor man økte kvotene, og heller ikke da så man denne veldig sterke etterspørselsveksten. Den har man nå registrert de siste månedene i større grad,
Og veksten er så stor at vi snakker vel om en manko på rundt 50 millioner liter melk hvis man skal dekke opp dette.
Og da har man vært nødt til å gjøre noen grep, så den norske forbrukeren skal få muligheter til å få norsk melk, og den norske melkebånden skal få muligheter til å produsere den melken som forbrukeren ønsker. En manko på 50 millioner liter melk, er det mye? For de som ikke forstår dette helt.
Ja, det er jo ganske mye. Vi produserer jo da rundt 1450 millioner liter melk, og 50 millioner på 1450 er et ganske stor endring. Det som jo er helt spesielt da, er jo at det er en positiv utvikling på andre
alle meierivarer også drikkemelka og drikkemelka er jo det produktet vi har
dessverre sett at det har gått ned de siste årene. Vi skal inn på disse positive bringvirkningene skal du si etterpå, men Solveig, jeg bare spør deg, du som sitter i fjøset med skyret, mange av de som produserer melk har jo sagt at frislepp, det er fint, men mange sier jo også at det er jo ikke bare å skru på en bryter og produsere mer melk. Forklar hvordan man tenker rundt dette? Nei,
Nei, det er vi jo veldig klare over, og det er jo derfor det som produsentene ofte etterspør, er jo tidlige signaler. Og så er det sånn at vi som setter oss skal prøve å treffe den her markedsbalansen, for det beste for både forbruker og produsent er jo at markedet er en sånn høvelig balanse, altså at vi produserer det som blir etterspurt, og hverken mer eller mindre. Men så er det jo også sånn at fra en...
En kukalv blir fødda, og til den begynner å produsere melk, så går det to år. Sånn at vi som setter i råvaruproduksjon, vi har jo enormt langsiktige prognoser egentlig. Så det er helt rett at det ikke bare er å skru på en knapp. Det tar faktisk ganske mange år å bygge opp en god og stabil melkeproduksjon.
Så det er derfor det er viktig for oss å være tidlig ute nå og si at dette er et økt behov. Og så er det, vi klarer at det ikke er alle som kan svare på frisleppet, og det er ikke alle som, noen ligger og produserer på maks, for det er noe en gang...
I hovedsak grase som utgjør hovedrasjon til melkekua. Og da er det noe av det grase du har og det fore du har tilgjengelig i stor grad som avgjør produksjonen din. Men vi vet at det finnes noen som har mulighet til å øke produksjonen. Og dette er jo for å gi de som har muligheten rett og slett en sjanse til å kunne svare på denne økte ettersprosjellen.
Ikke sant? Og vi vet jo, for det er jo ikke så mange måneder siden vi hadde denne diskusjonen om importerte melkepulver i mat som egentlig var merska norske. Er det noe dere kan si, hva skjedde egentlig der og hva var grunnen til dette?
Det som er forskjellen på i år og i fjor, er at nå ser vi den økte etterspørselen tidligere på året. I fjor kom den veldig sent på året, og da ville ikke et frislepp hatt så stor effekt. For et kvoteår går jo fra januar til januar. Det importeres jo en del mejeri til Norge uansett.
Og det som skjedde i fjor når vi måtte ha inn litt melkepulver i de yoghurtbægerne som var merket med NytNorge, det var en svært uønsket situasjon. Og vi har jo vært veldig ærlige på at de her
Da bommer vi rett og slett på prognosen. Men det her er også en konsekvens av å være så tatt på markedet som vi er, og det er et marked som svinger utrolig fort. Men da tenker jeg for brukeren sin del som kjøper merke nytt Norge, og så blir man enig om at da kan vi ha litt importert melkepulver. Forstår du at de kan føle seg litt lure av forbrukere da?
Full forståelse for det. Jeg tror vi må forstå at alternativene var ikke så veldig mange. Vi hadde jo emballasjene produsert på lager, og det tar ganske lang tid å få nytt. Og alternativene var jo ikke å levere noe norsk produkt i den yoghurthylla.
Så hvis alternativet var et yoghurtbæger med 1% pulver, eller et yoghurtbæger med 100% importert vare, så er jeg helt sikker på at både den norske melkebånden og den norske forbrukeren vil være enige om at et bæger med for så vidt uønsket import for en kort periode er bedre enn et rent importert produkt.
Ikke sant. Vi skal gå litt videre hvis det ikke er det vi gjelder på det. For melk har jo vært en prioritet fra bondelaget i de seneste jordbruksoppgjørene, og mange kaller melkeproduksjonen selv ryggraden i norsk landbruk. Her er spørsmålet til begge dere to her, men Solveig, først du, hvorfor har man egentlig prioritert melk?
Det er jo sånn at melkeproduksjonen i Norge er spredd ut over hele landet. Og det er jo fordi at melken må produseres ut av gras, og det grase må produseres og høstes der det gror. Og det er på små og store teiger på øye og fjor og fjellområder i hele landet. Og denne melkeproduksjonen har en veldig stor andel heltidsbønner.
Det er kanskje en del av årsaken til at vi kaller for ryggraden. Men for de som driver med melkeproduksjon, så må vi i fjøset to ganger om dagen. Det er vanskelig å hente inntekt utenfor, så vi har også veldig mange fulltidsbønder i denne produksjonen.
Når man sier at melkeproduksjon er ryggraden, så handler det ikke om å sette næringen opp imot hverandre. Tvert imot handler det om hva som skal til for å styrke landbruket i hele landet. Derfor mener vi at melkeproduksjon er bunnplanken. Den bærer bunn i veldig mye av infrastrukturen i norsk landbruk. Avløser dyrleger, kraftfôrbiler, maskinceller. Veldig mange av disse er avhengig av
Og ikke minst er også industrien avhengig av volym i hele landet. Og Anders, du er jo tett inne i disse jordbruksoppgjørene. Hva tenker du om den prioriteringen av melk de seneste årene?
Det er jo veldig riktig det Solveig sier om melkeproduksjonsbetydning for et landbruk i hele landet. Men det som har vært helt spesielt er at melkeprodusentene har blitt hardt rammet
av denne veldig sterke kostnadsveksten som vi har hatt de siste årene på de aller fleste innsatsfaktorene de har.
Noen produksjoner blir rammet på én innsatsfaktor, men på melk er det på nesten alle innsatsfaktorene som er viktig i melkeproduksjonen, så har kostnadene økt mye. Det siste året, særlig gjennom 2023, er det rentekostnaden som man har sett vokst mye. Dette slår særlig inn på melkebruk,
som har investert ganske nylig i løsdriftsfjøs, hatt to sifra millioner i lån. Det vi har registrert er at melkeinntekten har gått ned i 2023.
Dette har man da tatt på alvor, og representantskapet i bondelaget, på bakgrunn av alle de innspillene vi fikk til jordbruksoppgjøret, sa det at melk er den produksjonen som skal prioriteres høyest i årets jordbruksoppgjør. Og det har man da gjort. Og så har jeg egentlig lyst til å legge til litt, Kevin, på dette...
Når det kommer til å forrige spørsmålet om denne bryteren. Vi har egentlig to bryter. Vi har en langsiktig bryter og en kortsiktig bryter. Og denne langsiktig bryteren er jo da antall mordyr, egentlig. Drektige mordyr. Og det er jo vanskelig å se for seg at det er mulig å få noe særlig flere drektige mordyr for 24 år.
Og da er det mer den kortsiktige bryteren som man kan skru på. Og der vil jeg tenke at det har mølkeprodusentene i hvert fall to gode muligheter. Det ene er jo at man holder de produksjonsdyra lenger i produksjon før man sender dem til slakt. Og det andre er o-ringa.
Og nå er det jo gråfor og kraftfor. Og i år så ser det jo ut til at hvertfall starten på denne gråfor-sesongen har vært veldig god mange steder i landet.
Det rapporteres jo om rekordtidlig slott av god kvalitet og greit volym. Mange steder i landet er det noen unntak, selvfølgelig, men mange steder rapporteres om dette. Der hvor man kanskje har bare tatt en eller to slotter, kan man nå ta to eller tre slotter, tror man. Sesongen er ikke ferdig, men det som Tine skal ha veldig ros for er at nå var man
veldig tidlig ute med å fremme denne saken overfor departementet. Og da har jo man muligheter til å
og respons på det frisleppet som nå er. Så jeg tror mange melkeprodusenter vil kunne få muligheter til å ha en kortsiktig tilpassning her, og dermed kunne hente ut bedre økonomi gjennom denne økte produksjonen nå i 2024. Er du enig, Solveig? Jeg er helt enig.
Det er veldig bra, og så er det jo veldig gunstig med tanke på det storfødselagre vi har, at bønder nå utsetter slakting av melkekyr og kvige, for å kunne produsere mer melk. Men nå er det en gang sånn at frisløpet er vedtatt, og vi trenger mer melk i landet. Du var litt inne på det i begynnelsen, Solveig, men hva sier dette egentlig? Vi trenger mer melk i Norge.
Nei, for meg som råvaruprodusent så er det jo fantastisk gode signaler. Vi vet jo at norsk melkeproduksjon står over et voldsomt løft. Vi har fremdeles sånn at 30 prosent av...
at 40 prosent av volymet produseres på båsfjøs, og vi er klare over at i 2034 skal alt over på løsdrift. Og hvis det er noe vi som står, nå har jeg for så vidt investert på min gård, men hvis du står i det, og som han Anders sier, at du skal investere mange millioner i en produksjon og i en næring, så trenger du jo signaler på at det du har lyst til å produsere trengs i markedet.
Så det er veldig gode signaler og en god sak. Men så må vi også være klare over at det er et marked der ute, og det har ikke et vedtak. Selv om vi nå i år ser en voldsom økt etterspørsel, så er ikke dette et vedtak. Vi må kjempe for den plassen i handlikorgen hver eneste dag, og det krever at vi har gode kommersielle selskap som sørger for at produktene våre er relevante hele veien inn i kjøleskapet.
Så det er mye å tenke på der, og Anders, jeg må jo stille deg samme spørsmål. Etterspørselen av melkevokst, det må da være positivt.
Det er jo kjempepositivt. Ingenting er bedre enn det. Vi har jo de beste forutsetningene i dette landet for å produsere verdens beste melk. Det er klart at når etterspørselen vokser, så gir det økte muligheter. Det er jo sånn at det er...
Det er mye bedre å kunne få en inntektsvekst gjennom et marked i vekst enn det motsatte. Ikke sant? Så dette er jo kjempepositivt. Og så hører jeg jo at Tino sier at de tror også at dette vil...
Det er ikke bare et sånt lite blaff i 2024, men at dette er noe som de tror vil vedvare fremover. Og når da kvotene skal gjeninnføres fra 2025,
Så sier ikke jeg bort fra det at da vil vi ha et forholdstall som melkeprodusentene vil synes er bra. Ikke sant? Og jeg må gå litt videre her, for det settes jo også prognoser for hvor mye melke man skal produsere. Hvor vanskelig er det å egentlig spå inn i fremtiden akkurat når det gjelder melk? Er det noen av dere som føler dere truffet til å svare på det?
Det er ganske krevende å svare på. Det så vi jo i fjor. Da tror jeg det var første gang på veldig mange år gikk ytelsen ned per melkeku i Norge, og det fikk store utslag. Vi så at det var på grunn av økte kostnader, så var det en manglende produksjonsvilje. Det er ikke så lett å legge inn alle de ekstreme kostnadsøkningene, svingningen i...
klima og vær har påvirkning på det vi gjør, så det er ganske mange ekse i prognosen. Og når du da i tillegg har et marked som er relativt krevende å predikere, så skal det godt gjøres å treffe 100% innenfor den planken at du har 100% balanse. Så
Så det er ikke enkelt, men man må gjøre så godt man kan. Og det gjør vi. Men vi ser jo for eksempel denne proteintrenden som har tatt veldig av nå i sosiale medier. Det er jo ikke kampanjer som er lagt av industrien. Og da er det vanskelig å legge det inn i en prognose når sånne virale trender plutselig slår direkte inn i salgstalene. Du tenker for eksempel på cottage cheese her? For eksempel. Ikke sant? Ikke sant.
Du Anders, jeg må spørre deg. I fjor ble forholdstallet på 1,02 bestemt i kvotedrøftinga i november i fjor. Og allerede i februar i år så ble den satt opp til 1,04. Det høres jo ikke så mye ut. Men hvor feil er egentlig dette? Ja, altså...
Selv om man har satt opp til 1,04, så mangler det når man har rundt 50 millioner liter melk. Der kommer de 50 millionene, ikke sant? Ja, så du kan jo si at man måtte ikke valgt grepe frislepp. Man kunne også brukt forholdstallet, og da måtte man antagelig bli satt et forholdstall som var på minst 1,10.
altså 6 prosentpoeng opp minimum for å få inn så mye melk som man da
Hvor man kan få inn med dette. Men så er det jo som Solveig sier, at det er jo alltid en usikkerhet i disse prognosene. Men det som er positivt, det er jo at melk er ikke bare drikkemelk, men det er også lagringsdyktige produkter som ost og skommamjørkpulver.
Det gjør at når man har et reguleringslager av dette, så har man muligheter til å forsyne markedet selv om man skulle bomme på prognosene, eller eventuelt legge noe mer på lager hvis man bommer andre veien. Men det som har vært utfordringen nå har vært at lagrene av disse lageringsdyktige produktene har vært så små.
Det var grunnen til at Pine ba om å få åpnet opp for import av skogsbjørnpulver, som du var innom tidligere i denne podden.
Ikke sant? Det er viktig å legge til at nå i 2025 når vi har økt forholdsstallet både til 1,02 og 1,04 så har også innveienget økt. Så norske melkeprodusenter har respondert og de jobber på for å svare ut denne etterspørselsøkningen. Men så har etterspørselen økt mer enn
det vi så når vi satt forholdsstart til 1.04. Det er både positiv innveiing, men det er også veldig positiv etterspørsel. Og vi har jo konkludert med at større etterspørsel er egentlig bare positivt. Jeg skal bare gå litt tilbake til dette frisleppet og hva det vil egentlig føre til. Jeg tror at det vil føre til at færre melkekyr vil bli slakta i år, og det kan jo kanskje være positivt for de som driver med rent storforskjøtt. Hva tenker du, Anders?
Jo, det er helt riktig det. Og Solberg var også innom dette. Vi har jo storførkjøtt på reguleringslager som riktig nok bygges gradvis ned. Men jo raskere det reguleringslaget kan bygges ned, jo raskere kan også da Nortura sette opp prisen på storførkjøtt.
Og det vil jo være positivt både for regne storfyrkjøttprodusenter, men også melkeprodusentene som jo borer fram dyr til slakt og vil ha positiv effekt av det. Vi må også innom samvirkerne i denne episoden. Det synes jeg bare er på sin plass. Anders, du kan få fortsette. Hvorfor er egentlig disse samvirkene så viktige?
De er jo viktige fordi bonden er jo da eier av disse samvirkene, og jo bedre disse samvirkene går, jo større vil inntektsmulighetene være for den enkelte bonde. Så bønnene som eier samvirkene er avhengig av...
av at samvirkende lykkes. Tine er jo et samvirke, og melkebøndene er avhengig av at Tine lykkes i markedet.
Og det er klart at med et marked i vekst som vi ser nå, så er det jo lettere å lykkes i det markedet. Ikke bare for tiderne, men også for konkurrentene vil jo det være mulig. Å slåss i et marked i vekst er mye mer gunstig enn å slåss i et marked som skrumper.
Et sterkt samvirke vil være gunstig for bøndene, men på en annen side er det også viktig for samvirket å ha noe å strekke seg etter. Å ha andre aktører som gir samvirkende konkurranse, det er også positivt for de bøndene som leverer til samvirkende.
Ikke sant? Og Solveig, samme spørsmål til deg egentlig. Hva har du å si om samvirken? For meg som melkeprodusent er jo Tine og Mortura, som er jo varumottakerene mine, de viktigste forsikringene jeg har om at mine produkter skal finne veien til markedet. Det er jo samvirken som gjør det mulig for meg å ta ut verdi av foredlingen av råvarerene mine.
Det er også det verktøyet jeg har til å ha makt i verdikjeden.
Så for meg som råvaruprodusent på Helgeland, som egentlig er bare 50 mil nord for Trondheim, men er i Nord-Norge og langt unna det store markedet, så kunne jeg aldri ha drevet med matproduksjon uten de. Men samvirken er også Storsamfunnet sitt viktigste verktøy for å oppnå målet om landbruk i hele landet. Fordi det at eierne er spredt utover i hele landet gjør at samvirken henter råvarer der de produseres.
Så de er utrolig vektige, både for bonde og for bruker. Men hva er alternativet da, Solveig, til samverket? Nei, jeg må vel være så brutalt ærlig og si at jeg tror med så langt unna som jeg bor, det store markedet, så er jeg ikke sikker på om det hadde vært en alternativ her hvor jeg bor.
Nei, Anders, hva du tenker? Alternativet er jo privateide bedrifter som ikke er eide av bønder. Med det alternativet går bøndene glipp av den verdiskapingen som ligger i foredningen av råvarene som bøndene produserer.
Så hele den verdiskapingen som ligger i Tine Industri vil jo da bønne på glippa. Og etterbetalingen som man nå fikk i mai, var det vel Solvei? Det var vel på 78 øre eller noe sånt, var det ikke det? Ja.
17. juli-april. Ja, og det er jo en verdiskaping som bøndene ikke ville fått hvis det ikke var et samvirke. Fordi at da ville den verdiskapingen hamne hos aksjeeire i de selskapene som da måtte være der. Og så er det andre elementet hvorvidt de selskapene hadde vært interessert i å reise ut
til gården til Solvei for å hente melka. For det kan jo godt hende at man heller ville hente melka mye nærmere det meieriet man da hadde drevet. Det vil ikke bare gjelde Solvei, men veldig, veldig mange melkeprodusenter spredt rundt omkring i Norge. Det har vært et stund, så du vil si noe, Solvei? Nei, jeg er helt enig i alt det andre skjer, men det er litt vektig å presisere at samvirken er også private. De er eidabønner.
Absolutt. Jeg skal bare stille et spørsmål, Solveig. Du sa at på en måte samvirken ga deg mer makt i verdikjeden, hvis jeg forstod det riktig. Kan du utdype det? Ja, det kan jeg utdype. Vi har jo... Tidene har jo...
er jo en av Norges sterkeste merkevarer. Og det at norske bønder gikk sammen en gang på 90-tallet og ble enige om at vi skal samle oss under en felles merkevare, det tror jeg gir meg mye mer makt i verdikjeden enn om jeg skulle ha prøvd å salte mine produkter for meg selv, rett og slett. Riktig takk.
Denne episoden er nå ved veis ende til uka, altså 12. og 13. juni, så det er årsmøte i Norges bondelag. De som ikke skal dit kan følge med på streamen på bondelagets nettside, bondelaget.no. Ha en fin dag videre, vi høres!