Hei og velkommen skal du være til landbrukspodden fra Norges bondelag. Dette er podcasten for deg som er opptatt av norsk landbruk og som lurer på hva som rør seg i næringen vår. Mitt navn er Kevin Karlsen Nornes, og til vanlig så jobber jeg i avdelingen kommunikasjon, medlem og organisasjon her i bondelaget.
Hva skal Norges bondelag jobbe med frem mot 2028? Hvilke saker blir de viktige fremover? Næringspolitisk program er nå ferdig og har vært det i en liten stund. I denne episoden skal vi se litt på hva det betyr og hvordan dette vil prege norsk landbruk fremover. Det er ikke hvem som helst jeg har med meg i studio i dag. Velkommen til deg, første nestleder i Norges bondelag, Bodil Fjeltveit. Takk for det, Kevin.
Du, Bodil, først og fremst, kan ikke du bare forklare de som hører på hva næringspolitisk program, populært forkortet NPP, egentlig er? Ja, det er jo absolutt et stammespråk som blir brukt, i hvert fall når du forkorter det i tillegg. Og det er jo, på en måte så er det kanskje ikke selvforklarende, selv om det ligger litt i ordet. Det er næringspolitikk det handler om, og det er et program. Og bondelaget er jo opptatt av næringspolitikken. Den rammer jo fort inn oss som næring og næringspolitikk.
NPP, næringspolitisk program, det er rett og slett bondelagets politiske plattform. Akkurat sånn som de politiske partiene har sine partiprogram som de forholder seg til mellom valgene, så er vårt program vår politikk for den såkalte programperioden. Hos oss er den programperioden også for så vidt fire år. Her finner du de overordnede politiske prioriteringene til bondelaget. Hvor viktig er dette programmet?
Det er jo helt avgjørende for oss når vi skal prioritere i løpet av den fireårsperioden, og det håper jeg vi kan komme mer inn på i denne episoden. Det skal vi.
Men da må jeg jo også spørre deg, hvem er programmet ment for? Ja, først og fremst så er den ment for organisasjonen vår. Men så vet vi jo at andre enn våre, tillitsvalgte og medlemmer, ser jo også på dette programmet. Og det kan være alltid fra andre organisasjoner og samarbeidspartnere til politikere. Og så tror jeg, sånn erfaringsmessig, at jeg kan si at vårt næringspolitiske program, det blir brukt aktivt av sentralstyret og av fylkeslagene.
Og så er det kanskje litt mindre brukt ute i lokallagene å få enkeltmedlemmer. Men det har likevel en verdi, for hvis du lurer på hva bondelaget mener om en enkelt politisk
saker, så kan du gå inn i næringspolitisk program og se på det. Ja, oppfordring til lokallagerne å bruke det litt mer, kanskje? Absolutt. Og det er masse, det er for så vidt en slags opplæring i landbrukspolitikk i dette programmet og sett sammen med mange av de andre dokumentene som vi har i bondelaget, som du også finner på nettsidene våre, så er det
masse nyttig for lokallaget. Så kan jeg jo kanskje si kort hvordan vi bruker det i organisasjonen. For at hvert år på denne tid så prioriterer jo styret i Norges bondelag hva saker vi skal jobbe ekstra
bare ekstra med det kommende arbeidsåret. Og det gjør vi i auguststyremøtet vårt, det har vi allerede gjennomført. Og når vi prioriterer, så har jo ikke vi hverken kapasitet eller ressurser til å jobbe med alt på en gang. Næringspolitisk program er jo vårt tydeligste styringsverktøy, og når vi prioriterer, så plukker vi på et vis ut fra næringspolitisk program. Det er jo kanskje den tydeligste måten vi bruker det på.
Ikke sant? Og da må jeg jo spørre deg litt, hvordan er egentlig prosessen for å få ferdigstilt dette næringspolitiske programmet da? Det er egentlig opp til styret i Norges bondelag å bestemme hvordan de vil ha prosessen. For den prosessen er initiert av styret. Men den runden som vi har vært igjennom nå, den starter med at styret gjorde et vedtak på at vi skulle ha et utvalg som skulle jobbe og lede prosessen på vegne av organisasjonen.
Og da er det jo viktig at vi får et engasjement rundt dette, at medlemmene våre kommer med innspill, at det blir en viktig del av det endelige programmet, de innspillene som de har kommet med. For vi er nå tross alt en demokratisk organisasjon. Og utvalget, det som vi har hatt, det som har jobbet frem dette her, det bestod av to fylkesledere, to fra to fylkestyre og to fra sentralstyre. Og så er det jeg som har ledet utvalget.
og hatt med meg veldig mange flinke folk ellers. Og så har vi selvfølgelig også et sekretariat som er med å skrive for oss. Vi har utrolig mange dyktige ansatte i bondelaget som kan hjelpe oss både faglig og ikke minst det å sette ord på det. Så prosessen har egentlig vært at utvalget startet sitt arbeid i fjor høst,
Og så jobbet vi ganske intensivt frem til desember. Da sendte vi et utkast på høring i organisasjonen. Fikk veldig mange gode innspill, både fra lokallag og fylkeslag. Og så reviderte vi det utkastet og sendte det til styret, som igjen er de som innstiller til årsmøtet. Så det er liksom styret sitt dokument når du sender det til årsmøtet. Og så er det årsmøtet som vetar. Og der voterte vi over ulike forslag som hadde kommet inn, og noe ble tatt inn, og noe ble ikke tatt inn. Sånn at det var alt etter som kastet vekk flertall og ikke.
Det er en ganske stor og egentlig demokratisk prosess da. Absolutt. Det er egentlig, ikke bare egentlig, det er hele poenget. Det er det, ja. Ikke sant? Men så til dette programmet da. Gjelder det til 2028? For det står jo 2028 på det. Eller er det ut 2028? Det gjelder til årsmøtet vårt i 2028. Og da vet vi jo forhåpentligvis et nytt program som skal gjelde for de fire neste årene. For vi har jo årsmøtet vårt i juni, så det er liksom midt i året.
Og det tar jo inne ved seg den situasjonen som landbruket står i. Det er liksom hele tanken i den fireårsperioden da. Ja, for det lurer jeg litt på Bodil også. Det gjør jo også parti for eksempel. Men å på en måte forutse hva som kommer til å skje fire år frem i tid når det gjelder norsk landbruk. Hvordan gjør man det? Ja, det er ikke enkelt. Men når vi har jobbet i utvalget så har vi innhentet
ekstern hjelp. Vi har hatt både politikere og andre organisasjoner inne hos oss, både for å se oss i kortene og for å prøve å sette
ikke legge premiss, men i hvert fall å komme med sine blikk på hvordan en tror den neste fireårsperioden blir. Og det tror jeg er veldig lurt av oss, for vi kan jo fort bli i vår egen boble. Så vi har fått hjelp til det, og så har vi oppfordret våre egne, når vi har hatt det på høring, til å prøve å tenke hva blir de viktigste sakene for den neste fireårsperioden. Du sa egen boble, hva mener du med det? Ja.
Vi har jo litt lett for at vi går inn i grøten med en gang både på landbrukspolitikken og på enkelt element i rammeverket rundt oss som fort kan bli sett på som en boble utenfor. Vi bare tenker på oss selv, men det er jo en verden der ute. Det foregår jo ikke lite der ute for øyeblikket med krig i Europa og det fokuset som vi uten tvil har sett er blitt på matsikkerhet og beredskap. Forsvaret er jo blitt
et viktig stikkord som vi også mener kommer til å prege både tiden vi lever i, men også den neste fireårsperioden. Sjølforsyning er jo helt vesentlig, og den har jo politikerne sagt at skal opp fra 40-50%. Og så vet vi at det foregår jo en del valg der ute etter hvert, så skal det også velges noen i USA til å være ny president, og det vil få ringvirkninger. Alt sånt får ringvirkninger. Masse ytre faktorer som også spiller inn på norsk landbruk. Ja, det er det.
Du, vi skal gå litt inn i dette programmet, og det er jo delt inn i flere kapittel, men i forordet så står det at inntekt er jobb nummer én. Det er ganske stor overskrift, vil jeg påstå. Hva legger man i det?
Altså, egentlig så er det jo bare en bekreftelse for oss alle at det fortsatt skal være jobb nummer en. For det er jo som du sier, Kevin, at det er jo ikke noe nytt. Dette har jo vært vår første prioriterte sak i alle år, helt fra vi startet organisasjonen vår tilbake i 1896. Så i praksis så betyr jo det at i alt som vi foretar oss, så skal bondens sine inntektsmuligheter være fremst i vår pannebrask. Og det tror jeg kan bekrefte at er viktig.
tilfelle i alle fall for min enge del og for ledelsen sin del, og jeg har jo til og med drømt om inntektsmuligheter til den norske bonden. Det er bra at du liker å drømme om det, og da kan vi gå og stille deg det spørsmålet Bodil, hvis du kanskje har drømt om dette også, men hva sier programmet om hvordan man skal jobbe for å bedre økonomien til norske bønder i årene som kommer?
Det var jo nesten spørsmålet, hvor lang tid har du, Kevin? Ikke sant? Du får prøve å korte deg litt ned. Ja, jeg får prøve på det. Men det helt overordnede er jo at for at vi skal kunne levere nok trygg, ren mat til folket som bor i dette landet, så må det være lønnsomt for meg som bonde å gjøre det. Det skal ikke bli gjort på dugnad. Det er ikke vårt ansvar.
Og så gjennomsyrer jo hele økonomi hele programmet vårt, sånn som du sier. Og en ting er jo det helt opplagte, det som går på marked og budsjettmidler, det vi forhandler om i jordbruksforhandlingene hvert år. Men så har vi jo politikk om for eksempel risikoreduksjon for meg som bonde, som også har noe å si på økonomien min. Klima- og miljøvirkemidler, jordvern, eiendomsregelverket, utmarksressursene, og ikke bare utmarksressursene, men totale ressursene på mitt bruk og
i enkeltdeler av landet. Beiterett, råvilt er jo en viktig del for økonomien. Det er jo ikke noen poeng å drive med hustyr hvis råvilten har spist det opp. Det er i hvert fall ikke økonomi i det. Og så vet vi jo at alt dette er med å påvirke inntektsmulighetene. Og så har vi et helt kapittel som er via til økonomiske vilkår og marked. Og det tar jo for seg veldig masse av det som kanskje flere ser på som det helt grunnleggende som går på. Akkurat på det på marked og markedsforståelse og de økonomiske vilkårene rundt.
Hvordan er det da du tenker at det blir oppfattet av de som ikke er bønder at man på en måte sier at inntekt er jobb nummer en?
Jeg håper jo at i alle de kontaktpunkter vi har og i alle de alliansebyggingene vi gir, så blir det tydelig den betydningen som norsk landbruk har for bosetting i hele landet, for det å ha matsikkerhet og beredskap, for det å kunne øke kjølforsyningen. Det er jo vårt arbeid å få dem til å forstå dette og få satt det på dagsorden, at vi blir sett
og som en viktig alliansepartner. Det er jo det ene, og ikke minst at vi er en robust og slagkraftig organisasjon. Og det betyr jo at vi forventer å skal jobbe for å få gjennomslag i forhandlingene fremover. Og da er vi avhengig av at ikke...
Ikke bare landbruket internt, men at verden der ute, eller verden kan være litt voldsomt, men i alle fall innforbi landets grenser, ser verdien av det. Har du selv opplevd noen utvikling de siste fem-seks årene på oppfatning av resten av befolkningen når det gjelder inntekt og bønder?
Ja, jeg tror nok at uten tvil at vi har fått satt det på dagsorden, og vi har jo hatt flere viktige saker som har gjort at, altså gitt oss det momentet, ikke minst det som foregikk i vår med jobben rundt nytt tallgrunnlag, og ikke minst de årlige jordbruksforhandlingene. Og så tror jeg også at
verdien av det å ha et landbruk i hele landet og viktigheten av det, for det får så mange ringevirkninger. Hvis ikke du har landbruk i hele landet, så er det ganske mange bygde og sikkert byer rundt om som ville sett helt annerledes ut. Og da har det jo vært et poeng for oss å peke på at viktigheten av å velge det norske framfor det importerte fra andre land, og det synes jeg at de siste
Fem årene, hvis vi skal se sånn, så har det skjedd en endring der, vil jeg si, blant forbrukere. At vi ser bektigheten av det lokalproduserte og det norske, ikke minst.
Og det legger jeg også merke til at mange av mine venner som ikke har noe tilknyttet til landbruket, de er faktisk mer bevisst på å velge norsk, så det er jo veldig positivt. Det er vi veldig glad for. For utenom forordet som på en måte sier at inntekt er jobb nummer en, så er jo dette næringsprogrammet delt inn i fire bolker, kapitler eller satsingsområder for å si det på den måten.
Norsk matproduksjon i en verdenlig endring er første kapittel. Kan du si noe om hvordan man skal jobbe med norsk matproduksjon i en verdenlig endring?
Da skal vi først og fremst sikre en høyest mulig norsk matproduksjon fordelt i hele landet, fordi det er uten tvil den beste beredskapen landet vårt kan ha. Og da må vi jo rigge oss for det, og vi må også rigge oss for det uforutsette. Og det kan jo gjelde både klima- og miljøendringer. Vi ser jo det, så vi skal ikke gå langt inn i det. Men akkurat her jeg sitter nå i Bergen, så har vi snart nådd 600 millimeter regn i august. Det er jo ikke normalt for oss å gjøre sånn. Jeg har sett videoene du har lagt ut. Ja.
Ja, det er viktig å være best i noe, sier jeg. Men det gjelder jo også andre alvorlige hendelser som vi har vært innom, med krig og konflikter, og det sirkles jo ofte rundt mat og tilgang på ressurser. Og så er vi jo ikke først og fremst redde for at det skal bryte ut krig i Norge den neste fireårsperioden. Det tror jeg bare må understreke, det er ikke det utvalget har tenkt på. Men alt som skjer ute i verden, det påvirker også våre forsyningslinjer. Og jo mindre vi satser på å produsere vår egen mat,
jo mer sårbare blir vi jo når det blir urolig i det internasjonale markedet. Og så skal jo vi levere på masse, men det er først og fremst et statlig ansvar å sikre mat til sin egen befolkning, ikke min som bonde. Og da må vi jo sikres gode rammevilkår, som gjør oss i stand til nettopp å kunne bidra med det.
Ikke sant? Og det sier jo i siste del av setninga, i en verden i endring. Er det vanskeligere å være bonde i dag enn det var for 50 år siden? Ja, på et vis så tror jeg at jeg må kunne si det. Men på et annet vis, det var jo nok mer krevende for min bestefar å drive gård for 50 år siden på mange områder. Det var veldig masse håndarbeid, hardt arbeid. Det som måtte gjøres, det ble gjerne gjort for hånd eller med små maskiner.
Og der har det jo vært en enorm utvikling, særlig på maskin- og teknologisiden. Vi har byttet ut hendene med teknologi og maskiner.
Men det vi ser nå, og som gjør det kanskje enda mer krevende, mener jeg, det er jo det som vi var inne på i sted, ekstrem vær. Vi har kortere tidsvinduer å få gjort helt essensielle arbeidsoppgaver på, som får så store ringvirkninger gjennom resten av året, og særlig på bunnlinjen min som bonde. Både i form av at den kan få lengre perioder med tørke, får også mer uforutsigbart med tørke,
nedbør på kort tid. Og det er jo sånt som vi må rigge oss for, rett og slett. Ja, og da må jeg jo bare spørre, hvordan gjør man det? Ja, det er jo et altomfattende arbeid, hvordan vi rigger oss for det. Men vårt næringspolitiske program peker jo på flere sider ved det. Både dette med å
klimatilpasset jordbruket. Det å ha en egen beredskap på gården, det å grøfte, bare det å grøfte, altså drenere jorden vår for å få vekk vann, er jo et sånt tiltak. Og så ikke minst ha gode ordninger som er med å redusere risikoen til bonden. For det er en stor risiko å være bonde i dag. Så vi trenger for eksempel naturskadeordning og produksjonssviktordning som vi har i dag, men vi trenger å forbedre de også. Og så trenger
Så tror jeg også at en viktig del av dette med å se inn i fremtiden, ja, det kan bli enda mer krevende. Det kan godt hende at noen vil si at det er det liten tvil om. Men vi vil jo fremdeles at vi skal ha noen etter oss som også ønsker denne jobben. Så rekruttering er også en viktig bit, tenker jeg, i akkurat det. Hvis vi skal ha matproduksjonen i fremtiden.
Hvis vi går litt videre for kapittel 2, økonomiske vilkår og marked. Økonomi har vi jo vært innom. Det er jo jobb nummer en å bedre økonomien til den norske bonden. Men kan du si noe om hvordan vi skal jobbe med markedet fremover? Ja.
For det første så tror jeg, eller håper, at flere og flere bønder og, ikke bare forbrukere, men bønder ser sammenhengen mellom det å få solgt varene sine i et innlandsmarked og økonomien på det enkelte bruk. Og der skal vi være gode og spre den kunnskapen og jobbe for å utvide det norske markedet. Og så skal vi bruke, altså vi skal skape den forbrukertilliten som vi snakket om i stad, som gir at forbrukere forstår at når du velger norskprodusert vare, så gir det
mer enn bare penger til, altså bare i hermetegn for å si det sånn, penger til bonden, og så er det en hel historie om makten i dagligvare. Det er det. Men det at en velge norsk produsert gir jo også økt selvforsyning, matsikkerhet, eller kan jeg få være med å gi, beredskap, bosetting i landet rundt, og så
Har vi jo sett de siste vekene at det har kommet nye kostråd. Der har vi jo en god podcast-episode, så vi kunne reklamere for den, Kevin. Absolutt. Men det går an å høre. Men der har vi vært tydelige i vår kritikk av den prosessen rundt det. Og så er det viktig for oss, til tross for det, å løfte frem og ha åpenhet om hvordan vi produserer maten vår. Hvordan dyrene har det, hvordan vi tilpasser oss, og hvordan vi jobber med økte krav. For eksempel
som er knyttet til bærekraft. Hva konsekvenser, ikke minst, hva konsekvenser det får om vi ikke får utnyttet de helt marginale ressursene som vi har i dette landet, som først og fremst er grasareal. Og graset må jo gjennom nødvendigvis en dyremage hvis det skal bli til næringsstoff for oss mennesker.
Så forbrukertillit og det å være åpen og drive kunnskapsbygging, det er viktig. Og så tror jeg at det blir viktigere i den perioden vi går inn i at vi er enda mer spissa og markedsretta. For vi har ikke sjans hvis vi ikke jobber tett med de som kjenner markedet best. For vår del er det jo markedsregulatorene våre. De kjenner pulsen på dette hver dag, og vi trenger at de blir sterkere
Og da trenger vi å styrke samvirkeselskapene våre. Og det er vi veldig tydelige på i programmet, det er sikkerheten for at vi kan ha et landbruk i hele landet. Det at vi har tiende som henter melk i alle kriker og kroker i landet. Det at vi har norturer som henter egg og kjøtt rundt om og har en struktur rundt det. Det tror jeg er alt for få bønder som er bevisst på. Så vi trenger å øke oppslutningen av disse, og så trenger vi å jobbe for å bedre de betingelsene som de har.
som de har da, disse markedsregulatorene. Og så er det jo, jeg kan ikke nevne, altså vi kan ikke snakke om dette kapittlet uten at vi har sagt at importvernet, det er ingen sak som vi har lagt død, vi jobber for å styrke dette i mange, mange år med overgang fra kroner til prosenttolk på flere produkter. Men da går vi jo litt inn i detaljen her, men det er det tror jeg er helt
essensielt, og så er det jo, det ser vi innom i sted, dette med makten i verdikjeden. Hvem er det som skal sitte igjen med største del av denne kaken? Av de pengene som vi betaler for maten i butikk, da. Du snakker om detaljer, og jeg liker å henge meg opp i detaljer fra det som gjesterne i Landbrukspodden sier, og du sa vi må jobbe spissere med dette fremover. Hva legger du i det?
Nei, altså, jeg tror kanskje det handler mest om det at vi må være tydelige i vår kommunikasjon og når vi snakker om verdien og viktigheten av for eksempel samvirkebedriftene våre. Så det er jo en fin setning, men vi må få fram konsekvensene av at disse samvirkebedriftene blir svekket hver eneste dag. Vi må få fram konsekvensene av at norske bønder velger å
og leverer til andre enn samvirkebedriftene våre, og det står vi jo fritt til å gjøre, sant? Og det jobber ikke bondelaget imot, men vi må allikevel få fram konsekvensen det får for det å ha landbruk i hele landet. Og så er det en stor diskusjon det, altså. Men det handler om det, da. Det kunne vært en egen episode, nesten. Ja, ja.
Men vi har jo en tidssjema å forholde oss til her, så vi hopper nå til kapittel 3 i dette næringspolitiske programmet, som er en velkjent setning fra bondelaget. Landbruk over hele landet er overskriftet der. Hvorfor er dette så viktig? Du har vært litt inne på det.
Ja, vi har vært masse innom det. Men det gjør jo at vi kan øke selvforsyningen, sikre beredskapen, sikre det at det bor folk i hele landet, utnytte ressursene våre best mulig, og så kunne vi fortsatt det. Men det har altså enorme ringvirkninger langt ute ved landbruket selv. Og det står jo spesifikt der at vi skal prioritere distriktsvirkemidlene kraftigere. På hvordan måte tenker du man gjør det?
Vi har jo ikke vært konkret i programmet annet enn at vi skal styrke det. Og tanken vår er at det ligger til de årlige jordbruksforhandlingene. Der har vi jo vår prosess med studiearbeidet og lokallag og fylkeslag prioriterer inntil oss som sitter i forhandlingsutvalget. Og det skal vi gjøre i fortsettelsen også. Men vi er tydelige på at det har en helt grunnleggende verdi å sikre at vi har gode distriktsvirkemidler. For det er en del av det som er å holde oppe landbruk i hele landet også.
Absolutt. Kapittel 4, vi hopper rast her. Si bærekraftig landbruk for bonden og miljø. Dette høres jo veldig fint ut. Er det så lett? Det er jo absolutt et kontinuerlig arbeid, og det hadde vært lenge før jeg ble påtenkt. Men så har det kanskje strammet seg litt til de siste årene. Jeg tror i hvert fall at det føles sånn for veldig mange bønder som får nye miljøkrav.
Og vi har jo kunnet fulgt diskusjonen om CO2-avgift her i landet, men Danmark innfører det jo nå. Vi har diskusjoner rundt avrenningsproblematikk, ny gjødselforskrift kommer, og så har vi mye som vi skal få til i årene fremover også, og overordnet er jo for eksempel for klimaarbeidet vårt, så ligger jo klimaavtalen som vi har med staten, den forplikter vi oss jo til å redusere våre utslipp i landbruket, og
og det er frem til 2030. Det er bare to år etter endprogramperioden. Så for oss inne i dette kapittelet, så har vår egen klimaplan, landbrukets klimaplan, vært viktig å peke på. De har jo mange gode tiltak som er i gang og som skal i gang. Og så har vi vår egen bærekraftstrategi. Og jeg vil jo si at kanskje i særlig gjeldighet så handler det jo om at fremtidens jordbruk
skal kunne bli produsert på en måte som ikke ødelegger eller forringer ressursene våre, men som nettopp ivaretar det som vi lever av i økosystemene og som bidrar til å redusere den globale oppvarmingen. Det
Det er litt sånn, kan vi si, overordnet. Ja, ja, absolutt. Og vi må jo gå litt overordnet inn i akkurat denne episoden, og på det som vi skal jobbe med fremover. Vi kunne jo ha snakket veldig lenge om dette næringspolitiske programmet. Det snakket jeg og du om, Bodil, før vi begynte med denne episoden. Før det inneholdt så utrolig mye viktig menn.
Vi må også innom noe som ganske nylig ble vedtatt, nemlig prioriterte saker, Bodil. Er det det samme som næringspolitisk program? Jeg var jo så viktig innom det helt til starten. Jeg forskutterte det. Men det er sånn at styret i Norgesbondelag prioriterer kommende års viktigste saker hvert år i august.
Og da er vi helt i starten av et nytt styreår, for et nytt styre blir valgt på bondetinget i juni. Og da bruker vi augustmøtet til blant annet å prioritere innforbi næringspolitikk og organisasjon. Og kanskje innforbi organisasjon tror jeg man sier at det er særlig med fokus på
hverdagsbondelaget. Og så er disse prioriterte sakene på en måte en liten oppskrift, ikke helt i detalj det heller, men mer i detalj i næringspolitisk program. Og vi vet jo at det skjer saker underveis som vi også må prioritere, men det er en liten oppskrift på hva vi skal oppnå det neste året, og hvordan vi skal få gjennomslag. Og så er det egentlig rett og slett det handler om å prioritere. For i en sånn fireårsprogram som næringspolitisk program er, så vil det være ting som en jobber
særlig med i slutten av perioden, og noen ting som jeg kanskje kan ta tak i helt i starten av perioden. Ikke sant. Men kan jeg spørre deg da, for du har jo sett disse prioriterte sakerne. Er det noe du tenker for deg selv da, du er glad for å bli prioritert? Jeg er veldig glad for at vi fremdeles er så tydelige som vi er på det som går på inntekt. Og så skal jeg ikke legge skyld på at vi trenger et samlet landbruk hvis vi skal få gjennomslag fremover. Så alt det som går på
en ting er organisasjonsbygging, men hverdagsbondelaget som gjør at vi kan kjenne at vi er på samme lag, og at vi kan få lov til å bryne oss på hverandres meninger, samtidig få lov til å peke i en retning. Det er
har jo jeg veldig sansen på, og så er jo jeg skal jo ikke legge skjul på at det er sånt når vi diskuterer dette styret uten å referere for masse av hva som skjer i styrerommet så kan jeg si at vi har jo veldig mange av våre hjertesaker som vi liksom ønsker å få inn i sånne prioriterte saker, og så blir det jo til slutt en sånn vurdering på hva har vi faktisk ressurser til å få gjort noe med her da
Og du sitter jo som første nestleder i styret i Norges bondelag. Hvem er det egentlig som følger med at disse prioriterte sakene, altså følger med at de faktisk blir prioritert? Ja, det er sikkert mange som lurer på. Først og fremst er det styret sitt hovedansvar, og vi har stopppunkt gjennom året i ulike styremøter, der vi blir oppdatert på, for det er klart at det er vanskelig for meg, selv for meg som er ganske inne i lupen på det aller meste som skjer i bondelaget, så er det vanskelig å ha en oversikt over hva har vi gjort her og der. Men
Men vi følger det tett fra styrelsens side, og så har vi jo, som jeg sa tidligere, veldig mange flinke ansatte som jobber med dette hver eneste dag. Det er jo for å sette organisasjonen i arbeid at vi prioriterer. Og det handler om alle de tillitsvalgte, og så handler det også om at vi har mange ansatte som skal gjøre den beste mulige jobb for oss. Ikke sant? Det er et stort apparat der også. Prioriterte saker er i alle fall på 9 av 4 arksida. Er det noen saker da som er mer prioriterte enn andre, eller hvordan fungerer det?
Nei, ikke i utgangspunktet. For det er jo litt sånn tematisk bygd opp, og hvis en leser dette her nysiders dokumentet, så vil en kjenne strukturen, tror jeg, ganske igjen i den kapittelindelingen som vi har lagt.
i næringspolitisk program. Men det er klart at det er jo noen saker som kanskje seiler opp som viser seg at blir viktigere enn andre. Nå vet vi jo for eksempel at ny dyrevelferdsmelding, og det var et vanskelig ord å si, men ny dyrevelferdsmelding kommer i løpet av året. Det har vi jo blitt varslet. Det er jo klart at vi kan jo ikke unngå å prioritere det. Gjødselforskriften, den har vi allerede fått, og den skal jo behandles ute ved. Det er også en prioritert sak for oss.
Og så kommer de årlige jordbruksforhandlingene litt på siden av dette, som alltid er prioritert. Så her er det egentlig bare å brette opp ærmene, tror jeg vi må kunne si. Jobben er på langt nær ikke gjort, og det får bli siste ord fra deg i dag, Bodil. Som vi har hørt i denne episoden, så er det mange viktige oppgaver for norsk lønnbruk å ta tak i fremover, og enkelte saker er utgitt.
Kanskje mer prioritert enn andre, eller ikke? Har du lyst til å lese vårt næringspolitisk program i sin helhet, så kan du finne det på vår nettside, bondelaget.no. Takk for at du kom i studio, Bodil Fjeldfeit, første nestleder i Norges bondelag. Mitt navn er Kevin Karls Nordnes, og vi høres igjen neste gang.