‹ Tilbake til podkaster ‹ Lederpodden

6/28/2024

💃🏻 Alternativ lederutvikling 2: Dans deg til bedre relasjonell ledelse – med Tone Erlien

Podkasten utforsker relasjonell ledelse med fokus på dans. Tone Erlien Myrvold, som har skrevet en masteroppgave om temaet, argumenterer for at pardans kan styrke relasjonelle ferdigheter i ledelse. Gjennom danseøvelser blir ledere utfordret på å være til stede, kommunisere, og bygge tillit med kolleger. Forskning viser at dans kan bidra til økt trygghet og forbedret samarbeid i arbeidsmiljøet.

00:24

I denne episoden utforskes hvordan pardans kanBerike lederutvikling og styrke relasjoner i ledelse.

07:38

Dans bidrar til relasjonell ledelse ved å fremme kommunikasjon, tilstedeværelse og fellesskapsfølelse i grupper.

11:58

Psykologisk trygghet er avgjørende for effektivt samarbeid og selvinnsikt i både dans og arbeidsmiljø.

17:22

Dans som øvingsrom styrker relasjoner og lederferdigheter i team, og fremmer trygghet gjennom dialog og samarbeid.

21:54

Sammenheng og stemning på arbeidsplassen kan forbedres gjennom samarbeid, deltakelse og trygghet, likt som i dans.

Dette er

Transkript

Dette er en podcast fra Execu. Vi hjelper organisasjonene å utvikle enda bedre ledere og ledergrupper. Lær mer på execu.no.

Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Thor Åge Eikerapen. Jeg jobber som organisasjonspsykolog med leder- og ledergrupputvikling i XRQ. Og dette her er en podcast om ledelse.

Samverdsdans er dans brukt når folk møtes for å være sammen og hygge seg i lag, stender det i store norske leksikon. Men hva kan ledere lære av å danse?

Tone Erlind Myrboll, hun har nettopp levert en masteroppgave i organisasjon og ledelse på NTNU med spesialisering i relasjonell ledelse. Forskninga til Tone utforsker hvordan pardans kan påvirke lederutvikling, egenutvikling og relasjonelle ferdigheter i ledelse. Velkommen til Lederpodden, Tone! Tusen takk!

La oss starte med din faglig lidenskap. Hva er det?

Ja, mange lurer jo på om det er å danse. Og jeg sier jo det til ungene at jeg er en danselærer, bare for å ha noe enkelt å si. Men samtidig så tror jeg egentlig jeg er mer glad i å prate om dans. Jeg har blitt i hvert fall nå etter hvert. Og det å prate om dans så mye og så stert at folk tror at de også kan danse, det er kanskje det artigste da. Å skape den relasjonen.

til det å være i dansen og det det kan gi. For det å være i dansen gir veldig mye. Og det øyeblikket, å kunne bruke dansen som en slags meditasjon, mer eller mindre kan man si det. Og det er også, så har jeg tenkt mye på noe det siste, at det å være i dansen med en partner, med musikken, med dansegolf fylt av dansere,

Det gir noe som ikke er så veldig til stede i dagens samfunn, men som var veldig sterkt til stede før, og var en del av ryggraden til det norske folk. Også andre kulturer, det er jo universelt, det må ha den sosiale dansen. Og i dag, når vi ser så mye ensomhet, depresjon, veldig mye individfokus,

I dansen er det så heldig du får individfokuset og du får flokken. Og det å skape de rommene der begge faktorene får lov å være sammen, tror jeg de kan gi noe i fremtiden som vi må ta med oss og huske å ta med oss nå. Og da hører jeg at vi snakker om en annen type dans her enn det vi ser på skal vi danse, som nå har tatt en pause.

Ja, skalvidansedansen har jo også vært sosialdans en gang i tiden. Før det ble det her med å opptre være på scenen, trene for noe veldig spesifikt, så var det også de sosiale dansene som folk bare danset på kjøkkengulvet, lærte av bestemor, danset i skolegården, og ikke minst denne festdansen på lokale festene som var fredag og lørdag.

Også søndagen etter kirka. Det var noe som var så vanlig, og som var en stor del av det sosiale livet til folk før. Og har endret hva man har danset opp gjennom tiden. Og kanskje min mentor i dans, han Egil Bakka, som nå er professor i Meritus, han sier det at kanskje det er på tide å begynne å samle inn hiphopen som folkets dans nå. Det har endret seg over tid.

Ja, jeg husker selv oppvekst i Vennesla, da sendte min mor meg på svinkurs opp til flere ganger. Det var noen tvang involvert i det, men jeg fikk litt bruk for det senere. Ja, ikke sant?

Husker du noen gode minner av dette? Ja, det var noe staselig, og det handler jo litt om læring, det å lære et eller annet, repetere et eller annet, og merke kanskje at det var noen progresjoner. Selv om jeg følte aldri at jeg fikk det helt til å sitte, det var vist et eller annet med rytme som de mente manglet. Ja.

Ja, men det er det som du sier, det er øvingsrommet da, å øve på det, og så ser man om man finner rytmen til slutt. Jeg tror alle er klare. Men det som du har gjort her, det å koble din interesse for dans med din interesse for ledelse, hvordan kom du på den ideen?

Ja, det er et godt spørsmål egentlig. Det handler vel egentlig om at jeg tok en dansutdanning. Jeg jobbet mye på museum som formidler og omviser med opplevelsesbaserte guidinger, med sang og dans og litt sånn forskjellig. Når jeg gikk på videregående, så ønsket jeg egentlig å bli rådgiver. Så det har logget i bunnen, det her ledelse, psykologi, det har logget der i bunnen.

Når jeg begynte etter utdanning i jobb, ble jeg tillitsvalgt og tok etter hvert litt små kurs på NTNU videre, et og et fag. Til slutt hadde jeg endt opp med hele graden, unntatt den masteroppgaven. I tillegg, høsten før jeg begynte på masteroppgaven, så testet vi ut i et fag som heter kurs.

Relasjonel lederutvikling og teamutvikling. Og der fikk jeg med meg gruppa mi på det å teste ut hvordan det var å isenesette en liten dansøving for en gruppe ansatte.

Vi spilte dette ut på Trøndelag Teater fordi veilederen og professoren jobbet litt der og hadde tilgang på den scenen. Det ga mer smak. Det var veldig positive tilbakemeldinger både i den gruppa som utspilte dette sammen med, og deltakerne som var andre ledere som også tar lederutdanninger.

Og jeg så effekten allerede da, og da ble det masteroppgave. Og så har det jo vært et sånt prosjekt som har blitt til på si av alt annet, og så har det tatt litt tid, men det var veldig gøy å få lov å mikse, og det å teste ut sin profesjon på et helt nytt felt. Kan ikke du fortelle litt relasjonell ledelse? Hva er det for noe i dag? Mange snakker om det, men jeg tror vi mener kanskje ofte litt forskjellige ting når vi bruker det begrepet.

Ja, det kan du godt si. Det som jeg legger i det, det er jo det menneskefokuset versus å ikke ha så mye fokus på oppgaver, strategi, fremdrift hele tiden, men å faktisk se hele det mennesket og bygge de gode relasjonene som skal til for å få fremdrift. Godt samarbeidsklima, kommunikasjon, og det å være bevisst kommunikasjon. Men ikke minst det som jeg har lært mye av

Litt sånn selvreise i det studiet også, og lært veldig mye om meg selv, og det er jo de teknikkene og de metodene man kan bruke som leder for å få innsikter i både seg selv og andre. Det å se seg selv utenfor, se den andre innenfor, den andre utenfor, og veksle mellom det,

Det å være til sted og tørre å kjenne på det, de metodene som vi har blitt tvunget til å teste ut i studiet, det er det som har suttet seg mest som det mest...

Det som har mest effekt, kanskje, når man skal møte mennesker, uansett om man skal overbevise noen eller samarbeide med noe teknisk, så tror jeg det er viktig i bunn. Men er relasjonelle ledelser en sekk-kategori, eller er det det motsatte av noe? Eller befinner det seg i et sånt ... Det finnes jo så uendelig mange ledelsesstile og konsepter rundt dette her. Ja.

Det er jo veldig mange lignende konsepter som har mange navn, både støttende lederskap, veldig mange ulike navn. Men at det har kanskje blitt en litt større sekkepost som mange lener seg mot, selv om man også kan spesialisere seg innenfor andre retninger, så er det en faktor som likevel kommer igjen. Det er en universell faktor også i det å være menneske og det å være sammen.

og ikke minst noe som gjennom dansforskninga min så jobber litt med det her er sosial bærekraft og folkehelse man kan jo relatere det inn mot der også og jeg tenker jo at relasjonell helse er det som man må ha som sånn sydspiss egentlig i fremtiden

Og så heller ha den her underkategorien som andre mål. Men dansen, det du har skrevet om, det er jo at dans kan være en måte å styrke ferdighetene på innen relasjonell ledelse. Kan du forklare litt sammenhengen? Hva er det dansen bidrar til?

Ja, hva bidrar dansen til? Når du er i dansen, så er du til stede. Du får en oppmerksomhet på deg selv.

Du er nødt til å tørre, og det har også mange av informantene mine snakket om, det med å faktisk bli tvunget til å tørre. Samtidig så er du i en gruppe sammen med mange, du blir like stilt med dem du danser med. Det handler veldig mye om å kommunisere, å gi og ta, det å tørre å lede, eller også versus da, det å tørre å bli leda.

Og den øvingen det her er i kroppen din, det gjør jo at du får en kroppslig læring og kunnskap som er lett overførbart til arbeidslivet generelt.

som gir en mulighet til å fokusere og gi tid og trene på ulike viktige ferdigheter i relasjonell ledelse og det å være en god relasjonell leder. Men snakker vi nå om å lære å danse eller å bare kaste seg ut i det? Hva er den viktigste faktoren ligger? Ja,

Det er jo tosidig det her. Det å lære å danse er et mål i seg selv. Og det å gå gjennom den utviklingen og faktisk være likestilt og se at dette er noe også min leder ikke kan. Nå er vi sammen. Vi skal lære noe nytt sammen. Og den fellesskapsfølelsen som også gir en god stemning. Og det å kjenne hverandre på den måten. Man er jo sosial på en egen måte i dansen. Og

Det er jo en faktor av det hele, men det å få faktisk være i dansøvinga og danse sammen med en partner, uansett om det er en mengdetrening eller om du er på fest, så er det en øvingssituasjon i kommunikasjon med kroppen. Å se andre, se seg selv, oppleve å være der, lytte, tørre å være trygg med noen andre, og ikke minst det å møte veldig mange andre.

mange forskjellige mennesker da, som du gjør. Så du får øvd på så utrolig mye. Det er en god treningsarena som setter deg litt ut av den vante kontorsituasjonen, der du har avstand, du har en trygg avstand. Og nå må du øve deg på å komme nærmere, på å holde hender, på å ha øyekontakt, på å bevege oss sammen. Og det er noe magisk der da, som jeg tenker...

både er veldig utviklende og godt verktøy for utvikling og for selvrefleksjon,

men også for det å faktisk bestre å være i bevegelse i enkle former. Den samverdsdansen, hvis man skal sette den opp mot scenedansen og scenekunsten, så er samverdsdansen trygg ramma, for det er en oppskrift du skal følge. Du skal høre på musikken, du skal gjøre trippelsteg dit, du skal gjøre et backstep dit, du skal gjøre en valsesnu, som er vel sånn sett OK å lære seg for det i riktig tempo.

I versus det her med å skulle være så kreativ og fri, for mange kan jo det være uttrykt også. Og derfor tenker jeg at å komme og mestre de her trygge rammene, kan gi noe for fellesskapet og for du som person. For din trygghet, din selvinsikt, men også for å forstå den andre, hvordan den opererer i de her rammene.

Hei, jeg heter Bård Fyn. Jeg er nørdeduktatt av samarbeid. Og det er fordi jeg gjennom mange år i forsvaret har kjent på hvor utrolig givende det er når samarbeid på jobb fungerer, og hvor utrolig slitsomt det er når samarbeid ikke fungerer.

Noe av det jeg har kjent på er hvor avgjørende min psykologiske trygghet er. Både for at jeg selv skal kunne ha det bra på jobb, men også for at jeg skal kunne gjøre det bra på jobb. Denne psykologiske tryggheten viser seg viktig for at vi skal kunne jobbe effektivt sammen mot de målene vi setter oss.

Her på NHN, Norges handelssyskole, har vi de siste årene hatt gleden av å forske på dette temaet. Til høsten skal jeg delta med en modul på ledeprogrammet, og der skal vi dykke ned i hva denne psykologiske tryggheten er for noe og ikke er for noe, hvorfor den er viktig, og hvordan vi kan lede til psykologisk trygghet i praksis.

Det er gjort masse god forskning på dette her feltet, og jeg brenner for å gjøre den tilgjengelig og anvendelig for folk flest. Så vi skal se på hvordan vi kan bygge økt trygghet i arbeidsmiljøet, og bygge økt trygghet i lederrollen. Jeg håper å se deg der. Mer informasjon på ledeprogrammet.no Du forteller litt, når du forsker på dette her, hva...

Hva fant du ut da? Hva gjorde du ikke for noe? Og hva sa respondentene dine, eller de du forsket på, om de her intervensjonene, hvis vi kan kalle det for det? Ja, de sa jo det at når vi hadde opplegget da, så hadde vi to ansøkt. Da startet den på Barebakke.

De fikk oppvarming, det å være på gulvet og høre på musikken, det å se hverandre stå på linje, gå i blinde, ulike øvelser som vi også hele tiden reflekterte over. Det var en kontinuerlig refleksjonsdialog mellom meg som instruktør, både dem mellom seg og dem med meg. Den dialogen ble brukt til å skape denne rammen.

Og også gjøre dem bevisst på at nå skal vi lære noe, nå skal vi være i noe sammen. Både mentalt og sosialt og fysisk. Nå skal vi problemløse sammen som et mål. Det å lytte til hverandre og de andre dansepartene. De opplevde jo det som de svarte på i etterkant, at de var et sted før de dansetime. Og så endte de opp et annet sted.

Oppgaven var jo at de skulle sette i relasjon til hvordan de så på seg selv som leder, før og etter. De lærte ganske mye interessant, for de svarte veldig tydelig på det vi øvde på, og det å ta det ut i en virkelig ledelseshverdag. Det å vite hvor vanskelig det er å være tydelig, og også med kroppen, hvor mye kroppsspråk har å si,

Hvor ubehagelig det er å være i en prosess som du ikke har kontroll over, for eksempel. Det å bli presset, sånn som jeg sa at ja, men supert, dere får til regnleineren, sånn helt greit. Men vi går videre. Og det følte de som ubehagelig, fordi at de ble presset videre uten å kunne det godt nok selv. Fordi at prosessen var målet likevel som det å faktisk lære seg å danse godt.

De sa også at det tar tid å både bli trygg i dansen, bli trygg som leder, og det å jobbe opp trygghet med de andre. Det tar tid, og at det trengtes øving. Det var noe av det de satte ord på. De ble bevisst at de var på en læringstid. De så seg selv på en læringstid. Det var også ganske interessant funn.

Samtidig som de brukte det som et free space, som et pusterom. Bare det å være her og nå, puste og danse og bli utfordret på det personlige planen. Min form for meditering er å danse og få flyten i dansen, være på en dansefest. De var veldig bevisst i den egen utviklingen og den læringsprosessen de var i.

Hva slags ledere var dette som du forsket på? Er det folk som skårer ekstremt høy på åpenhet, begynner jeg å lure på? Ja, og de var reflekterte unge ledere. Et styre på sju stykk som hadde sine undergreiner og undergrupper med ganske mange underskjed.

De var unge, de var ikke ledere profesjonelt, men de hadde viktige lederroller over tid, uten å avsløre hvem de er. Så de var absolutt en gjeng med engasjement og vilje, og bevisst sitt ansvar, for det er utpekt av en stor mengde folk. Min assosiasjon her, det er jo at for meg så høres det ut som at dette her er

Jeg begynner å se for meg hvordan dette kan brukes i praksis. Og jeg ser for meg at hvis du skal jobbe med et team, det kan være en ledergruppe eller et annet type team, så høres dette ut som en effektiv måte å få noe til å skje i det teamet når det gjelder for eksempel å bli tryggere på hverandre. Det høres ut som det er masse ting som du kan profitere på ut av dette. Og så hører jeg at det er et individuelt forhold

fokus her. Altså at det kan både fungere som en intervensjon for å utvikle et team, men også for å utvikle individuelle lederferdigheter, ledermodenhet. Men hva ser du for deg? Hvordan kan vi bruke denne kunnskapen om den positive effekten

Hvordan kan det settes ut i livet? Hvordan skulle det ha sett ut? Jo, jeg ser jo for meg at det er viktig, både med denne dansøkten som en øving, og det å faktisk fokusere på at nå skal vi danse, men også gjennom dialogen med den som leder økten, også bli vant med hvordan man kan gjennom dialog lede andre til trygghet,

Det tror jeg er et viktig poeng i selve økta. Alt det her man kan snakke om at man lærer om seg selv, det er veldig fint. Å høre på og faktisk se at de opplever det, og at de opplever læring. Men også den rollen de kan da komme tilbake på sin arbeidsplass og ta det gjennom dialog, gjennom å lytte, gjennom de her øvelsene og metodene man finner i relasjonel ledelse, så kan de få andre til å føle dem seg trygge. Og der handler det jo om at

Jeg reflekterte litt over min rolle som dansinstruktør med dem her, for å gi dem hvordan man kan bevisstgjøre hele tida situasjonen. Og hva det jeg gjorde som gjorde at du ble trygg. Og det handler jo om lederansatt også. Og ikke bare det selv som leder, men også hvordan du kan gi. Er du trygg i noe? Har du turt noe? Har du gitt slipp på kontrollen? Så kanskje det er lettere å bygge opp det rommet for...

de gode relasjonene. Hva har forandret seg mest i ditt syn på dans og ledelse gjennom denne prosessen? Du hadde sikkert noen antakelser på forhånd før du dykket ned i materialet og gikk inn i dette her. Jo,

Det ble mer konkret for meg at dansen er et øvingsrom, et mulighetsrom for å lære alle de her fine tingene. Og du lærer på det her perspektivbevegeligheten fordi at man er i rolla, man gir og tar. Man skal samdance, det er et samspill, det er et teamarbeid, både i par med det selv og med hele gruppa.

Selv har jeg nok lært den opplevd selv, hvordan det er å lære andre å kjenne gjennom det å være i dansen. Du møter jo en ny person for hver gang du rullerer partner, hver gang du byr opp en ny person til dansen,

du ser en annen person, du blir ydmyk, du lærer tilpassning, fleksibilitet, alle de her tingene som informanterne mine også nevnte var viktig å øve på. Og hvordan man vil være ny partner, så måtte man begynne på scratch. Og det er jo litt sånn, du må ha en individuell relasjon med alle dine ansatte.

å bygge opp det det var flere som sa det at en ny dans, en ny partner åh, du må begynne på skreft igjen for alle kropper er ulike er det du eller jeg som leder hvor ekkelt det rommet der å være i den usikkerheten også følte til at den ble bedre kjent og det sosiale, det bygde opp noe godt der da

Men også det å, som vi snakket litt om i sted, den her kraften i stemninga, å bruke stemning som en faktor på å endre noe i en arbeidsplass, da.

Få kunnskap nok om seg selv og de andre til å klare å be overbevisning, gjøre andre trygge og endre en stemning og en situasjon og samhandling deretter. For du når så mye da. Du må avstemme med virkeligheten, dine egne følelser i kroppen. Det sitter så reelt, det er så virkelighetsnært på en måte. Så jeg tror det er en opplevelse...

i seg selv, å være i et sånt opplegg, men også det å faktisk reflektere om det etterpå, det å prate om det, også kan skape gode bånd mellom deltakerne. En mot da, til å være til stede.

Vi må jo snakke litt om motforestillingene, for hvis jeg skulle invitert inn noen ledere jeg jobber med på et sånt opplegg, så ville jeg jo møtt noen motforestillinger. Det må vi jo være ærlige på. Og hva tenker du det ville vært?

det er jo som at jeg kan ikke danse jeg har ikke danset før nei, jeg har bare sett på å danse nei, jeg danser ikke noe jeg gjør den er en vanskelig situasjon jeg har ikke danset men jeg har også opplevd det

enn de andre situasjonene, hvordan jeg har fått min egen far til å danse for første gang på 30 år, ved å overbevise, ved å ha noe å se på. Det å bruke filmmaterial og god musikk, det å lure og lokke, det er en overbevisningsprosess. Det å bare tørre litt, og så handler det om å ufarliggjøre noe. For det som vi snakket om innledningsvis, det med flokken,

Det er ikke du som er individet som er det veldig viktige i denne samdansen på gulvet. Du blir nesten usynlig for at du står der og danser med en annen person. Ingen andre bryr seg om hva du gjør, for de er opptatt av seg selv. Det tror jeg er en trygghet som jeg også har sett i tiende klassingene som jeg har hatt nede på Rockheim. Et undervisningsopplegg med dans og formidling der. Når du får en gruppe på 20-30 personer

tiende klassinga, der har du alt fra den kule til dem i midten som er med på alt, og den veldig, veldig beskjedende. Og det å få alle de her ulike menneskene inn i en samdans, og delta der, der har du den som virkelig, ja, det her har jeg gjort før, det er så kul og sånn, og så har du den som er veldig beskjedende og egentlig ikke tørr å si at den har vært med på det her, helt tatt.

Og det å bruke de øvelsene som du vet er ufarlig, men som også er lærerikt. Det kan være så mye som at de heller hender i en ring,

med ansiktet ut for å prøve å kjenne på hvor er du, hvordan rytmer du det å gå på linje det er vanskeligere enn man tror det å holde en annen person i hendene og den ene personen lukke øynene det handler ikke om dans, det handler bare om ok, vi prøver da, vi leker oss litt men det er en sånn åpner for å bli med, og så kan man si ja, nå skal du ta et steg frem og tilbake så plutselig har han danset av oss, uten å vite ja

Det virker jo som at det er jo en annen assosiasjon til dans som du ikke har nevnt her, og det er jo det romantiske aspektet, som handler om nærhet, flørt, ting som vi liksom har et litt komplisert forhold til på en arbeidsplass. Hva tenker du rundt det? Oi, ja, det var et godt spørsmål. Jeg tenker jo at

Det å ha gode relasjoner til sine medarbeidere og kollegaer, det kan jo være gode, positive følelser i det. Om ikke romantiske, så er det jo det å få glede av hverandre. Og det ser man jo i dansen også. Man har jo gjerne en partner, men i dansen kan man jo like veldig godt danse med andre, fordi det er et gøyalt samspill. Og hvis man bruker denne både til dem sammen,

som er på en lederutviklingssession med dans, eller tiende klassingene som også skal lære om seg selv og dans, og si det. Nå ser det ut som dere har det gøy. Dere kan jo bare viske litt til hverandre. Det å bruke det som et verktøy, tror jeg også gjør at skuldrene blir lavere, det er en artig stemning, man...

Man har noen greper som gjør at man kan endre stemningen. Og det er det som du sier, ikke dra det for langt til at det blir noe romantisk seksuelt, men at det er den der nærheten til en annen person som er en positiv, god velvære, folkehelse i det å være sammen, å skape gode øyeblikk sammen. Tone, er det noe du vil lyst til å fortelle til leder på Den Slyttere som jeg ikke har spurt om?

Nei, det tror jeg vi har vært inne på mye. Men det å tenke tilbake til det med flokken, det som har vært en del av oss før, og det å være sammen, det er jo litt sånn trend da, nå foreldre blir anbefalt å være mer med barna, legge bort mobil, vær til stede, gå tur, gjør ting som får deg til å kjenne på de ekte verdiene dine igjen. Det å være fysisk sammen,

Kjenne på gleden av å være i bevegelse, høre på musikken, og at vi har en slags kulturell bagasje som kan brukes til noe nyttig, og det blir kjent. Ikke være redd for å prøve å oppsøke de her arenaene, som samverdstansen sitt felt. Kan det være ganske trygge arenaer hvor du nesten kan gjemme deg, men likevel være med i en flokk.

og det gir jo noe til deg selv som individ Tone, tusen hjertelig takk for at du kom til Lederpodden Takk for at du ville prate om dans og ledelse Det var veldig gøy Det var på høyt tid, og som jeg ønsker deg en god sommer

Lige med det. Den er rett rundt hjørnet nå, endelig. Og til deg som lytter på, hvis du har lyst til å holde deg oppdatert på alt som skjer i vårt lederunivers, da kan du komme deg inn på lederpodden.no Trykk på den rette knappen og legg igjen din e-post, og du vil få vårt ferske nyhetsbrev hver eneste fredag, bortsett fra litt sommerferie. Det skal vi faktisk ha. Hvis du har lyst til å

Lære mer om ledelse hvis du har lyst til å bli en tryggere leder og lære nye ferdigheter, få oppdatert kunnskap og i det hele tatt utvikle det, så har vi altså noe som heter Lederprogrammet. Oppstart 3. september, begynner å nærme seg veldig utsolgt, men det er fremdeles en plass eller to igjen, tror jeg. Og hvis du vil vede mer og melde deg på, så gjør du det på lederprogrammet.no.

Enda. Forløpig har vi ikke lagt inn dans som en del av det programmet, men det kan hjemme meg komme i fremtiden. Det er jeg helt sikker på. Takk igjen for at du hører på Lederpodden. Vi høres igjen om en uke. Lederpodden er gitt til deg av Execu.

Nevnt i episoden

Tone Erlien Myrvold

En forsker som har skrevet en masteroppgave om hvordan pardans kan påvirke lederutvikling.

NTNU

Et universitet der Tone Erlien Myrvold studerte og leverte masteroppgaven sin.

Relasjonell ledelse

En lederstil som fokuserer på å bygge gode relasjoner mellom mennesker i arbeidslivet.

Pardans

En type dans som involverer to personer og brukes for å styrke relasjonelle ferdigheter i ledelse.

Lederprogrammet.no

En nettside som tilbyr et lederprogram med fokus på psykologisk trygghet.

NHN

Norges handelsskole, der Bård Fyn forsker på psykologisk trygghet.

Bård Fyn

En ekspert på samarbeid og psykologisk trygghet som jobber på NHN.

Rockheim

Et museum for pop- og rockmusikk hvor Tone Erlien Myrvold har undervist i dans og formidling.

Execu

En organisasjon som hjelper organisasjoner å utvikle ledere og ledergrupper. De er sponsor for podkasten.

Skal vi danse

Et norsk tv-program som har brukt sosialdans som format.

Egil Bakka

En mentor i dans og professor emeritus som mener at hiphop kan være folkedansen i dag.

Vennesla

En kommune i Norge hvor Tone Erlien Myrvold vokste opp.

Trøndelag Teater

Et teater i Trondheim hvor Tone Erlien Myrvold testet ut danseøvelser med en gruppe ansatte.

Lederpodden

En podcast om ledelse som er vert for Tone Erlien Myrvold

XRQ

En organisasjon hvor Thor Åge Eikerapen jobber med leder- og ledergrupputvikling.

Thor Åge Eikerapen

En organisasjonspsykolog og vert for Lederpodden.

Norges handelsskole

En skole som tilbyr et lederprogram.

Barebakke

Et sted hvor danseøvelsene ble holdt.

Den Slyttere

En organisasjon hvor ledere kan jobbe.

Lederprogrammet

Et lederprogram som tilbyr oppdatert kunnskap og ferdigheter i ledelse.

Lederpodden.no

En nettside for Lederpodden.

Deltakere

Guest

Tone Erlien Myrvold

Host

Thor Åge Eikerapen

Guest

Bård Fyn

Sponsorer

Execu

Lignende

Laster