6/20/2024

🎭 Alternativ lederutvikling del 1: Mer impro i ledelsen! Med Helene Abrahamsen fra Det andre Teatret

Helene Abrahamsen, improteaterskuespiller og psykolog, er gjest i Lederpodden. Hun snakker om hvordan impro kan gjøre folk bedre formidlere, håndtere det uventede og bli mer fleksible. Abrahamsen mener at impro kan være et verdifullt verktøy for ledere og at det er viktig å ha tillit til seg selv og være tilstede i situasjoner. Hun deler også sine erfaringer fra psykologyrket og hva som overrasket henne mest.

00:00

Helene Abramsen diskuterer hvordan improvisasjonsteater forbedrer formidlingsevner og personlig utvikling for både ledere og terapeuter.

09:51

Improvisasjon trener fleksibilitet, samarbeid og håndtering av det uventede, som styrker både personlig utvikling og teamdynamikk.

21:56

Foredragsholderen diskuterer viktigheten av tilstedeværelse og tillit for vellykkede møter og interaksjoner med publikum.

27:55

Psykologens overraskelse var behovet for å dele sårbarhet, noe som kan redusere skam og angst.

Transkript

Dette er en podcast fra Exekju. Vi hjelper organisasjonene å utvikle enda bedre ledere og ledergrupper. Lær mer på exekju.no Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Thor Ågeik-Rapun. Jeg jobber som organisasjonspsykolog med leder- og ledergrupputvikling i Exekju.

Og dette her er en podcast om ledelse.

Ledere, de driver å formidle støtt og stadig. Og mange mener at en god leder er jo en god formidler. Det er altså blitt en del av jobben at du må evne å stå foran en forsamling og få folk med deg. Men talentet, det er ganske ulikt distribuert, og for de aller fleste så må de trene og de må legge ned en innsats for å få dette her til.

Helene Abramsen, hun har jobbet med improtheater i mer enn 20 år. Hun er en del av det andre teatret. Som ikke det er nok, så er hun også foredragsholder, psykolog, podcastvert, og hun er en del av det nyoppstartet selskapet Bedre Formidling. Helene, velkommen til Lederpodden. Takk.

Det var en veldig hyggelig start, synes jeg. Så bra, og den var improvisert, for det var avtalen vår, at dette intervjuet skulle ikke være noe manus, ingen spørsmål på forhånd, ren improvisasjon. Så jeg var litt fornøyd med den selv, faktisk. Ja, det synes jeg du skal være. Det var helt topp. Men Helene, du gjør masse forskjellig, og jeg synes det er fantastisk å snakke med psykologer som ikke bare gjør ei.

en greie, og det glemte jeg jo helt å si at du driver faktisk Aume-terapi god, gammeldags, klassisk psykologi, men når jeg hører om folk som gjør mange ting, så blir jeg jo veldig nysgjerrig på hva er det egentlig som er din faglig lidenskap hva er det som driver deg til å gjøre alt dette her? Å, hei for et spørsmål ja, det var bra hva driver meg? når jeg tenker på tvers av alt det jeg gjør da

Så tror jeg jeg drives veldig av å hjelpe folk. Så på den ene siden så hjelper jeg folk gjennom terapi, og så gjennom bedre formidler, så hjelper jeg folk til å bli bedre formidlere.

Og gjennom impro så både hjelper jeg folk til å bli bedre på å håndtere det uventede, og vi holder jo workshopper og sånt for næringslivet også, og jeg hjelper folk til å bli bedre improvisatører. Og så kan jeg trekke det så langt og si at med underholdningen og vi spiller forestillinger så hjelper jeg folk til å ha en bedre kveld. Men ja, det å hjelpe folk, det driver meg veldig. Du er en komplett hjelper. Ja,

Ja, jeg synes det er ganske sånn, ja, det oppleves som veldig meningsfullt. Hvis jeg har vært i kontakt med et menneske, og de har fått noe fra meg som gjør at de kan ta et skritt videre, eller komme seg et skritt lenger mot noe de ønsker seg, da er jeg veldig fornøyd. Da er jeg en bra dag på jobb, uansett hvilken av delene jeg gjør. Hva er det som er utfordringen mellom å sjonglere de her ulike ballene og rollene? Hva er det du kan kjenne på at kan være krevende av og til?

og det er veldig mange ting jeg synes er krevende, med akkurat det der med å jonglere. Så det er jo viktig at jeg holder hatten på plass. Hva er rollen min her nå? Hva er jobben min? Hva er det jeg faktisk skal oppnå eller gjøre i denne kontakten eller i denne situasjonen? For jeg er jo lett for å bli, jeg blir veldig fort engasjert

og da kan jeg fort bli dratt inn i ting som jeg synes er viktige, og så må jeg prøve å huske litt sånn, ok, men her nå skal vi lære om formidlingsglede for eksempel, eller nå skal vi ikke drive med terapi, eller hvor dypt skal jeg egentlig gå i dette her, og nå er det dette vi jobber med. Hender det av til at du er i en veldig alvorlig terapisamtale, og så får du lyst til å ta på deg improhatten? Å, jeg gjør det hele tiden.

Ja, ja, ja. Og jeg synes jo humor er en kjempeviktig del av terapi. Fordi det er så sårbart, og folk kommer inn med så vonde, smertefulle ting, og jeg skal også hjelpe dem inn i det sårbare og det som er skummelt, og ofte skam, som kan være kjempeskummelt for folk. Så det å ha muligheten til å bruke humor innimellom, både for å skape et trygt rom, og noen ganger også for å lette litt, kan være kjempeviktig.

Så jeg synes det absolutt er... Jeg mener jo helt på alvor at impro har gjort meg til et bedre menneske. Og det er både som person, men også som psykolog at jeg er bedre på grunn av impro. Åh!

Jeg sa det til deg i sted at jeg opplevde jo at du var et slags soundtrack til min studietid, for jeg elsker å gå på Chateauneuf og se på impro, og så etter hvert ble du ikke noe kjempeprofessionell og flyttet til det andre teatret på Lilleborg og ble fancy opplegg, men du har liksom vært der hele tiden. Men kanskje du, til lyttere som ikke skjønner helt hva impro er for noe, og kanskje de mikser det med teatersport som er noe annet, fortell litt, hva er det?

Ja, for det første er det jo, hvis du tenker på teatersport, så er du veldig on point. Teatersport er jo et format som er en måte å gjøre impro på, en improvisert forestilling. Så det at vi driver med impro, vil bare si at vi har ikke planlagt innholdet i en forestilling før vi spiller den. Vi finner det på der og da.

Så vi holdt jo til, som du sa på Lilleborg, vi åpnet dørene der i 2011, da hadde vi bygd vårt eget teater og gjort det helt utenkelig for oss. Vi skulle bygge et eget teater, og så klarte vi å gjøre det, og etter det skulle vi gjøre det umulige, som var å drive det. Og først så tenkte jeg at hvis vi hadde klart et halvt år, så skulle vi være kjempefornøyd.

Nå sitter vi her 13 år senere og har vunnet masse priser. Vi har fulle saler og kjempeapparat. Det er ordentlig stass. Men det er altså det vi er tukta på. Vi improviserer alt innholdet i forestillingene våre. Kan ikke du ta seg gjennom en typisk improforestilling? Hvordan ser det ut? Fra publikumsperspektiv, hos oss blir du møtt med at noen kommer ut på scenen og prater med deg.

prate med publikum og si litt om det som skal skje den kvelden, prøve å skape en trygg og varm atmosfære, liksom her skal dette og dette skje. Og så er det et visst antall utøvere som skal prøve å gjøre det man skal gjøre i den forestillingen. Vi spiller jo veldig mye forskjellig, så noen ganger så kan det være maestro, hvor vi har 13 skuespillere, det var jo det du så for Chateauneuf i sin tid,

hvor man har to regissører som trekker opp tall, og hver utøver har et tall, og trekker man opp et tilfeldig tall fra en hatt, og så skal de gjøre en scene sammen som regissetter opp, og så får man poeng fra publikum, og så kaster man uti med minst poeng, og så står man der med vinner til slutt. Eller så har vi for eksempel improvisert hele aftens musikal, Instant Broadway, hvor vi går ut, vi får noe input fra publikum, og så setter vi i gang og improviserer frem to timer full musikal, hvor musikken er improvisert,

Sangen er improvisert, historien, og det er en historie. Vi har improviserte mordmysterier, vi har gullrekka som er en kjempesuksess, hvor vi skal prøve å overvise publikum at «Jeg har vet hva den beste underholdningen er», og så har hver regissør 20 minutter på å gjøre det. Eller det er kontoret som har blitt en kjempehit, hvor vi spiller ut

det andre, prikk, prikk, prikk, kontoret, og så spør vi publikum hvor de jobber, da tar vi et av deres kontor, og spiller det andre, jeg vet ikke, det andre telia-kontoret. Og så lager vi en slags episode i en sitcom. Så det er alt mulig. Men det er gøy. Og så er jo...

Dette er impromiljøet, det er jo en slags talentfabrikk opplever jeg det er det som, det kommer inn helt ferske folk rett fra gata nærmest og har lyst til å teste ut dette her og så etter noen år så ser du de plutselig på TV eller du hører de på radio eller ser de på en eller annen an-sene uten at de trengte å gå på teaterhøyskolen og likevel men hva er det som kjennetegner en god improskuespiller og hva slags ferdighet er det du trenger? Åh, det er et godt spørsmål

Jeg tror jo ikke nødvendigvis at vi har hatt de ferdighetene i forkant. Vi har jo jobbet beinhardt for å bli gode i det vi gjør. Så vi har tatt mye kurs, og vi har gjort mange dårlige forestillinger, og vi har holdt ut og blitt bedre og jobbet og jobbet og jobbet. Det er noe av det verste jeg vet, er hvis noen kommer og sier sånn «Når skjønte du at du har et talent for dette?»

talent, jeg har jobbet og jobbet og jobbet for å bli god i dette her men de ferdighetene vi trener opp er jo fleksibilitet tilstedeværelse bygge videre på det som dukker opp ikke si nei til forslag ta det som kommer og gå og løpe med det uansett hva det er og hvordan vi kan spille hverandre gode jobber vi jo veldig mye med

Så er det klart du kan lære teknikker, og så er det nok sånn at alle vi som er i ansamlet på Danre teatret, vi er 23 stykker i ansamlet som spiller forestillingene og rullerer på det. Vi er jo også over gjennomsnittet glad i å stå på scenen, eller har hatt noen ønsker om det også, så det har vært en veldig driv inni oss å drive med dette her og holde på.

Men det er jo klart det er noen i ansamlingen. For eksempel Mari kom jo fra høyskolen i Oslo hvor hun jobbet i administrasjonen, og så tok hun kurs hos oss, og så ble hun kjempeengasjert, og så begynte hun bare å gjøre det veldig mye. Så noen kom jo inn og oppdaget det, andre har jobbet hele livet innenfor det feltet. Men det er fine ferdigheter vi trener på som man trenger.

Nå vet jeg ikke hvor jeg skal. Dette her er jo improvisert, så det er helt i hånden. Det jeg tenker på er at det ligger et element av noe selvutvikling der. Jeg tenker at mange av de som kommer inn og blir en impro-person, de utfordrer seg selv ganske heftig. Og så er det jo et element av teamarbeid. Skal du nå målet? Skal det bli en bra forestilling? Skal du få folk til å le?

så må du få til noe sammen. Det er jo det som er helt greia.

Det er veldig fint at du sier det. Jeg er veldig glad for at du sier det. For det er helt riktig. Det er jo teamarbeid. Når en vits lander, og nå er jo ikke vi veldig opptatt av vitser, men hvis noe er veldig morsomt, for eksempel, så har jo det vært et teamarbeid, selv om det kanskje var en person som sa akkurat den tingen som fikk oss til å le. Men det er jo alle der som har vært med på å få det til å skje. Når vi klarer et poetisk øyeblikk der publikum gråter eller blir veldig berørt, så er jo det noe vi har gjort sammen.

Så ja, jeg ble så opptatt av det at jeg nesten glemte spørsmålet ditt litt, men vi jobber absolutt veldig med å være sammen og klare å gjøre dette sammen, og det å improvisere

å bygge noe imellom oss så ikke det bare er at en skal ture på med sitt og noen andre bare skal henge med liksom men at vi får til den beste historien eller de beste scenene eller de beste forestillingene er jo når vi alle er veldig tunet inn og klarer å spille hverandre gode da

Men hva var det du spurte om? Jeg spurte faktisk ikke om noen ting, jeg bare reflekterte litt rundt det. Men det jeg tenkte litt på, du sa noe om at du er blitt et bedre menneske gjennom å drive med impor. Så det jeg er interessert i, det er jo hva er det i imporen som har gjort deg til et bedre menneske?

det er jo de der ferdighetene det å være mer fleksibel jeg er veldig glad i system jeg er veldig glad i å bare få vite her er måten vi gjør det på for da kan jeg bare gjøre det sånn

Det synes jeg er utrolig godt. Jeg er jo psykolog, jeg har alltid vært god på skolen. Jeg synes det å gå på skole var veldig deilig, for jeg fikk vite om å gjøre dette, og så gjorde jeg det, og så var det bra. Mens impro har hjulpet meg til mer fleksibilitet, og mer lekenhet, og tilstedeværelse, og kanskje ikke være så redd for alt det der uventet som jeg ikke har kontroll over.

Så alle de tingene som kommer til å skje, som du ikke kan forutse, og de kommer. Det er ikke et spørsmål om det kommer noe uventet, det er jo bare et spørsmål om når. Så det å kunne stå i det, men også være litt sånn, la det gå og gå videre, eller oi, det dukket opp noe jeg ikke hadde sett for meg, jeg tar tak i det, jeg bruker det. Og den type fleksibilitet, det har gjort meg til et veldig mye bedre menneske.

Og så er det jo av og til så kan det jo virke litt sånn tvungent når en skal

når man skal koble sammen to ting som egentlig ikke hører sammen. For eksempel, improtteater, næringsliv, ledelse. Men hvis du virkelig skal tjene penger, så er det veien å gå. Men fortell litt da, du kunne drive med bedre formidler, er ute og trener ledere og andre på formidling. Hva er det du tar med deg inn i det rommet fra improtteateret?

Mitt felt er jo da håndtering av det uventede. Inni bedre formidler er det min spesialkompetanse. Så jeg vil alle generelt drive med formidlingstrening på struktur og tilstedeværelse, og det å bygge forbindelse med publikum og alle disse tingene som vi har en fellesskap i. Men min vei, jeg er veldig opptatt av det der med å håndtere det uventede, og relasjonsbygging og følelser. Det er liksom mine kjernetemer.

Og der går du rett og slett inn i det, uansett hvor mye du forbereder deg, uansett hvor godt du har gått gjennom det du skal presentere, eller si, eller komme med, og det å være seg i et møte, eller på en stor konferanse, eller for et styrerom,

så kan det komme ting du ikke har sett for deg. Du har ikke kontroll over alle faktorene, du vet ikke hva de andre tar med seg inn i dette her, eller hva som kommer til å skje. Så den friheten der til å ha tillit til seg selv, i at jeg kan håndtere det, så jeg slipper å bli veldig redd, og dermed kanskje lukke meg, eller falle sammen, eller ikke klare det, eller ikke gjennomføre det,

Det er liksom det jeg jobber med da. Jeg jobber med da, altså gjennom liksom øvelser og leker som vi bruker i impro, så viser jeg kroppen din at du kan tåle det som dukker opp, uansett hva det er. Og det at det ikke er så farlig å gjøre feil, for eksempel, kan være veldig sånn øyeåpnende for folk. For vi

Nå kommer jeg inn på et tema som engasjerer meg, fordi noe av det vi ser at vi jobber mest med i impronsverden er jo frykt. Vi er alle som mennesker så utrolig redde for å bli avslørt, ikke være gode nok, ikke strekke til, bli forlatt, avvist, være alene. Og den type frykt kan spille inn og gjøre det vanskelig for deg å gjøre det du skal gjøre.

Så siden du skal holde deg en viktig presentasjon, så kan det enda være kjemperedd for at du ikke er god nok til det, eller at du ikke strekker til. Og dersom det skjer noe uventet, så kommer det jeg har forberedt å slå sprekker, og da kommer de til å oppdage at det egentlig ikke er god nok til å stå her, at det er en sånn type frykt som spiller inn. Og det her vet jo du også veldig mye om som psykolog, at når vi blir redde, så er det jo en del ting som skjer, som også hindrer oss i å få tilgang på ressursene våre.

Så problemet er jo egentlig ikke så mye om det skjer feil, eller om vi gjør feil, eller om det skjer noe uventet. Problemet er om vi er veldig redde for det. For det er da vi begynner å få begrensninger, og ikke helt klarer å være til stede, eller gjøre det vi faktisk har kommet for å gjøre.

Så gjennom morsomme leker og øvelser, som er helt farlige og lett å gjøre, så kan man erfare hvordan det er, og legge merke til at kanskje det ikke er så farlig, og jeg klarer det, jeg kan håndtere det, og så begynne å bygge opp den tilliten jeg snakket om, for at jeg kan stå i det. Så når du jobber med for eksempel ledere, så handler det om lek og øvelse og teste ut ting? Det er hvert øyne mine. Hvordan kan det se ut?

Ja, og så det blir jo litt forskjellig. Hvis jeg jobber en-til-en veiledning, så er det jo ikke så mye øvelse for impronsverdenen, for der er man sånn som du sa i sted, vi samarbeider, så det er jo gjerne en øvelse med flere folk involvert. Men lek er alltid noe jeg har med meg i holdningene mine til det vi gjør, og jeg mener at vi lærer veldig godt med å leke.

Men hvis man er en gruppe, en ledergruppe eller en ansatt gruppe, så er det øvelser som er mens vi står i ring, og jeg gir enkle instruksjoner som er kjempelett å følge. For eksempel, nå skal du se på en av personene i en ring, du skal si navnet til den personen og klappe til den personen.

Ikke klappe til, men klappe mens du peker på for de som bare lytter deg. Og så skal den sende den videre. Instruksjonen og gjennomføringen er kjempelett å gjøre. Og så

skjer det jo ting i disse lekene som da blir veldig tydelige for oss, og som kan på en måte skape et bilde av for eksempel frykten for å gjøre feil, eller hva skjer når vi gjør feil, eller hvordan blir vi tatt imot, eller hvordan håndterer vi det, eller når er det vi har det gøy, når er det vi koser oss, og så videre. Og det er masse sånne øvelser som foregår i ring, eller at man jobber sammen to og to med også veldig enkle øvelser og leker, som også er med på å poengtere den type ting.

Jeg holdt nylig en improv-workshop for en bedrift hvor de også sa det at det var så fantastisk for dem at jeg egentlig ikke trengte å snakke business. Det var så utrolig lett for dem å bare overføre det

til sin egen arbeidshverdag. Jeg trenger liksom ikke være ekspert på det arbeidsfeltet en gang, fordi det er så menneskelig da, med frykt og hvordan vi spiller hverandre gode og samarbeid og alt det her. Hva er reaksjonene når folk blir satt i de her litt uvante situasjonene? Masse latter.

Det er kjempegøy. Folk koser seg. Jeg har aldri vært med på at det blir krasj, ikke funker, at det ikke går. Og det fascinerer meg stadig, fordi det er jo veldig mange som synes at det er ubehagelig eller skummelt. Veldig ofte, eller alltid egentlig, så er tilbakemeldingen at dette var mye mindre skummelt enn vi trodde. Dette var jo bare gøy. Jeg gruet meg litt. Jeg visste ikke hva dette skulle være, men det her var jo kjempemorsomt og bare trygt og godt. Og så er det veldig gøy, fordi

Tilknytning er jo viktig for oss mennesker. Vi liker å bygge bånd til andre mennesker, og noe av det vi gjør det gjennom er jo latter, eller det å dele noe sårbart. Så det her er jo leker hvor man kanskje kan kjenne seg litt sårbar, fordi det er noe nytt og noe annet, og noe man ikke er god på å ikke gjøre til vanlig, så man får sett hverandre i en ny setting, men også ha mye latter og glede. Så man ler sammen og sånn. Veldig ofte sier folk at de føler seg som en gjeng. De blir veldig knyttet til hverandre, og

ha hatt det gøy, og liksom ha plutselig fått et eget språk, og liksom noen sånne ting de kan referere til, som gjør at de føler seg veldig sånn nær hverandre etterpå. Kult. Ja, kult. Du er jo mengdetrening, alvorlig mengdetrening på impro. Det er langt forbi de her 10 000 timerne. Men om mye injeksjon av denne type ting trenger hjelp?

en gjennomsnittsleder for å gjøre en forskjell? Åh, det er et viktig spørsmål, tenker jeg, og tema som jeg prøver å være veldig, veldig ærlig på når jeg drar rundt, for jeg holder jo foredrag også, ikke sant, om hvordan håndterer du uventet det? Og det er klart at du kan jo ikke bli kjempegod på å håndtere det uventet bare ved å høre om det, eller ha en sånn to timers workshop med gjengen din. Men

Hvis man virkelig skal lære noe på ordentlig, så burde man jo ha kurs. Vi har hatt det noen ganger. Vi har for eksempel et samarbeid med Eplehuset, og der har vi hatt kurs for grupper som har gått over fem uker

Og da ser vi at det implementeres veldig mye bedre i de. Men jeg leste forskning på impro nå, hvor bare 20 minutter med improleker, som også var bare gjennomført av de som ledet forskningen, det er ikke improvisatører engang som gjør det, det er bare noen som har fått et manus de leser opp og sier sånn, nå skal dere gjøre det. Bare 20 minutter med sånne øvelser gjorde at folk ble markant bedre på å tenke utenfor boksen og være kreative.

Sånn at man kan jo tenke seg at det finnes en eller annen umiddelbar effekt, langtidseffekt vet jeg ikke noe om, men en slags umiddelbar effekt av det. Og for noen så kan jo også sånne aha-opplevelser føre til varig endring, men det er klart at man burde jo jobbe litt over tid hvis man skal lære seg det ordentlig. Sånn med alt egentlig, ja.

Og så færre er jo litt sånn, du kan jo dra det lengre, for jeg tenker jo at det er, ok, vi snakker om det her litt sånn klisjeen, verden endrer seg, men det er jo sant, og i veldig mange organisasjoner så blir man utsatt for vanvittig mye endring, og det høres jo ut som noe av dette her med å håndtere det uventet er en ferdighet som der kan ha kommet til sin rett.

Ja, absolutt. Og så er det kjempeendring i arbeidslivet nå, så det moderne arbeidslivet er jo ikke preget av rutinarbeid lenger. Du må være fleksibel, og du skal inn i møter. Selv om du er utdannet til å programmere datamaskiner, så er du nødt til å samarbeide med andre mennesker.

Og jeg tenker jo alt, hver gang du skal inn i et møte med et annet menneske, så kan det skje uventet ting, fordi du aner ikke hva det andre mennesket har med seg inn. Og det er jo noe av det folk synes er mest skummelt, ledere, de der vanskelige samtalene, og den der ansatte der som jeg ikke vet hva, som jeg ikke kanskje forstår helt, alt det her vi ikke har kontroll over, så kan være veldig, veldig skremmende, eller ubehagelig bare, om det ikke er skremmende, men det er bare sånn, ah, det liker jeg ikke.

Og der kan jo trygghet til at du kan håndtere hva som kommer uansett, det kan jo være med på å skape bedre møter, eller større trygghet i deg selv, eller tillit til at du kan håndtere det. Absolutt. Jeg hører jo selv at jeg hører som om jeg er frelst, at jeg prøver å frelse folk. Men det er jeg litt. Det synes jeg bare er fint, og jeg bor jo i Kristiansand her på Sørland, og her er vi veldig godt vant med frelste folk, så det er en null problem. Jeg kjenner det ganske godt. Ja.

Men du har stått enormt med på scenen og det er klart det er en spesiell kontekst der folk har noen forventninger som er skrudd på de vet litt hva de kommer til

Så det er ikke nødvendigvis det samme som at en leder skal stå foran en ansatt gruppe, eller en potensiell kunde, eller hva det skal være. Men hva er de beste triksene som du har i din verktøykasse når det gjelder det å stå på scenen, det å engasjere et publikum, det å få et eller annet halveis magisk til å skje? Halveis magisk? Tilstedeværelse.

Og det er jo et sånn kjedelig svar, for det er jo ikke et konkret verktøy. Det er ikke sånn, åja, nå skal jeg gå ut og gjøre til stedeværelse. Det er jo en...

Jeg har jo også ikke klart det. Jeg har også stått og ikke fått til å være foran et publikum. En, det har vært veldig mange dårlige forestillinger i Impro, heldigvis for veldig lenge siden. Det kan være dårlig nå, altså. Men for eksempel hold og foredrag som har gått skikkelig dårlig. Det jeg synes jeg er som fellesfaktor når ting går dårlig, klart jeg plutselig skal si det ordet, dårlig, er

At jeg blir på en eller annen måte redd, stresset, enten har jeg satt meg feil målsetting for hva jeg skal prøve å få til med det jeg skal gjøre, eller det er for viktig. Det er den type folk, eller de spesielle menneskene, eller det er veldig viktig at akkurat i dag så må jeg få dette bra, for eksempel. Det blir veldig mye press. Og da mister jeg som oftest evnen min til å være her og nå.

som gjør at jeg ikke klarer å se det som faktisk skjer. Jeg klarer ikke å se at publikum faktisk sitter og lener seg litt frem, eller smiler, eller er her med meg. Jeg blir bare oppe i hodet mitt. Til og med jeg kan gå utenfor meg selv og se meg selv utenfor, så jeg mister total kontakten med publikummet. Og da klarer jeg heller ikke å koble meg på de, og klare å formidle det jeg skal si. Og det her snakker vi mye om i Bedre formidler, at budskapet skal inn, ikke ut.

Det viktigste er ikke at du får sagt det, det viktigste er jo at de sitter og har forstått det, at de tar det med seg videre, og der trenger man nok også litt stedværelse, for det holder jo ikke å bare si det på en viss måte, noen ganger er det jo det som holder, og det er jo helt topp, men andre ganger må man jo liksom inn og være der sammen med de folkene da.

Så det er jo det samme på scenen. Hvis jeg mister kontakten med meg selv, så mister jeg kontakten med publikum hvis jeg blir for redd eller for stresset. Og da blir jeg en dårlig improvisatør. Og det samme når jeg skal formidle. Da blir jeg en dårlig formidler. Og er de største tabbene som ledere og andre gjør på en scene? Du har sett mange grønnskålinger komme inn på improscenen og prøve seg på diverse ting. Så du har sett mye rart opp igjennom, men er det noen gjengangere?

Ja, det er ideen om hva som er bra, kontra hva som faktisk er bra. Hvis jeg skal ta ligningen til impro, så er det jo det at vi holder kurs gjennom hele året, og da kommer jo folk inn, og veldig ofte så har de jo sett forestillinger hvor de har kost seg, de har lett, de synes det er levende og gøy, og så har de lyst til å lære seg å gjøre det samme. Og så kommer de inn i kursrommet, og så tar de med seg en antagelse, for eksempel en antagelse om at vi prøver å være morsomme.

Fordi du ler veldig mye når du ser på impro. Men vi prøver ikke å være morsomme. Vi prøver å fortelle historier sammen. Det at det er morsomt, det er en bieffekt for de vi improviserer. Så den antagelsen om hva de skal prøve å få til gjør at de da prøver veldig hardt på for eksempel å være morsomme. Som igjen gjør at de oppe i hodet sitt ikke legger merke til partneren sin, ikke gjør helt sånn vanlige ting, og det blir vanskeligere for dem å improvisere.

Så i første gang må vi rydde vekk alle disse antakelsene og ideene. Så det tror jeg også at hvis du tror at du må være veldig formell, eller du tror at jeg må være veldig korrekt, eller jeg tror at ... Nå skal jeg snakke på styret, så nå er det veldig viktig at jeg legger frem fakta. Det skal ikke være noen følelser eller noen farging. Det skal ikke være noen fargelegging. Det skal ikke være noen skildringer her. Det er bare fakta, for dette er viktige mennesker. Jeg tror vi bomber, fordi vi er alltid sammen med folk.

Og uansett hvor viktig et møte er, eller hvor viktig det du skal få til er, så er det mennesker du sitter sammen med. Så så lenge du klarer å oppnå kontakt, og du klarer å nå inn og etablere noe sammen, så kan du få til hva som helst. Men hvis vi blir for opptatt av at det er så viktig nå, at jeg er veldig korrekt for eksempel, da tror jeg vi mister den kontakten.

Så det tror jeg personlig er den store bøygen å komme over, den der antagelsen du har om hvordan du må være når du kan være mer ekte, kanskje. Du nikker veldig. Ja, dette her traff veldig godt, og det tok meg inn i noe litt annet, og det er litt sånn psykologrollen, at du sjonglerer mellom de ulike rollene. Hva

Nå er det jo en stund siden du var ferdig psykolog, men greier du å huske hva som overrasket deg mest? For da hadde du gått veldig lenge og sett for deg at du skulle ende opp et eller annet sted, og du må legge ned en innsats for å komme der. Og du hadde jo flere alternativer, mange av de som du har jobbet med sammen opp igjennom, de har gått til skuespilleri og freelance-liv og diverse. Husker du hva som var litt annerledes enn det du hadde sett for deg?

med å bli psykolog den dagen du sto der med diplomet i hånden og skulle ut og finne ut hva du skulle bruke det til

Hva sa overraskende da? Da tror jeg jeg var i et vannskap jeg fort kan havne i, som er den flinke-pike-aktige. Jeg er ikke så veldig glad i det uttrykket, for gutter kan også være flinke, og jenter kan også være ikke flinke. Men at jeg ble opptatt av å gjøre det riktige. Jeg skulle komme meg inn på DPS, og jeg skulle bli psykologspesialist. Jeg skulle gjøre det løpet der som er veldig vanlig å gjøre. Og jeg fikk meg jobb på DPS.

Men den største oppdagelsen jeg har gjort er jo at det ikke var den rette veien for meg. At jeg ikke skulle jobbe med den type, jeg skulle ikke være psykolog på den måten da. Men det var egentlig noe annet jeg tenkte på når du sa, var det første overraskelsen, og jeg vet ikke om det er egentlig det du spør om, men jeg fikk så lyst til å si det, så jeg gjør det likevel. Det var at når jeg satt der i terapirommet på DPS, og da jobber du med moderate og alvorlige psykisk syke, alle må ha en diagnose, og du utreder og setter diagnoser, og så behandler du de lidelsene etterpå.

Også er det ganske dårlige folk, og det var så mange, jeg tror nesten alle, sa «Dette har jeg aldri sagt til noen før». Også var den andre tingen som var så påfallende for meg, hvor lyktig de fortalte meg var.

Og da var mye av min lidenskap, og mye av det jeg har gjort etterpå, ble vekket. For jeg ble sånn, men hvis vi hadde snakket om disse tingene. Og det her er jo da folk som bor i samme kommuner og miljø, og de kjenner hverandre og noen av disse og sånt. Hadde bare dere to snakket sammen, så hadde det vært så mye mindre skam i dere. Og skam er jo så nært knyttet til psykisk lidelse, det er så nært knyttet til alle symptomene de utvikler seg.

Det ble så viktig for meg at vi som mennesker må prate mer og dele mer av det som er sårbart og smertefullt og vondt. Fordi vi går rundt og bærer på så mye av det samme. Og det tror jeg overrasket meg mest da jeg ble psykolog, og også følte til at jeg hadde lagd podcaster og prøvde å være veldig åpen om sårbare og ærlige ting som er vonde og vanskelige. Veldig godt svar.

Takk! Nydelig! Det er jeg veldig glad for at du sier det. Veldig, veldig gøy. Er det noe som du har lyst til å melde ut til leder på den sluttere, som ikke jeg har spurt deg om? Melde ut? Jeg liker...

et sånt budskap, det er noen sånne budskap som særlig Jan Svein som er han som startet Bedre formidlere pleier å snakke om, som jeg tenker er sånn som er så gode, det er at vi er jo ofte veldig gode formidlere allerede, selv om vi er ledere eller vi har vært yrkesaktive en stund vi har vært utsatt for mange situasjoner vi har stått og holdt for, ikke sant? Vi har presentert masse, men vi kan alltid bli bedre det er jo derfor vi heter Bedre formidlere, du kan alltid bli en bedre formidler

I det landskapet ligger det muligheter for å bli bedre formidlet, men også kanskje håndtere ting man synes er vanskelig bedre, fordi formidling i så stor grad handler om kontakt med de menneskene du skal formidle til den salen.

Og der finnes det verktøy og muligheter som både er gøy å jobbe med, men også gir veldig, veldig mye. Det var en slags reklameaktig... Du har lyst til å gjøre litt reklame? Det er lov, ja. Så lenge det er improvisert. Ja, det er det. Helena? Ja?

Du går. Nei, jeg vil bare si takk for at du kom til lederpodden. Tusen takk for at jeg fikk komme. Det var veldig hyggelig. Du kan jo reklamere for noen av podcastene dine hvis du har lyst til det.

Å, herregud, nei, det vet jeg ikke om jeg tør. Apropos å dele sårbare ting, jeg har, fordi den ene podcasten jeg lagde, men den ene podcasten jeg lagde som var bakgrunnen var i det der med at vi må dele mer, heter Litt seks og mye singelin, så det er jo en gjeng damer, både fra det andre teateret, men også gjester, som snakker om temaer innenpå seks. Vi har tenkt at når vi er en gjeng som faktisk kan prate om disse tingene, så skal vi gjøre det, og jeg vet at den har vært viktig for veldig mange. Ja,

Vi har også en podcast som heter Hjemmebane, som er for familievernet, hvor vi snakker om hvilke temaer familievernet ofte kommer over. Det snakkes mye om småbarnstiden, og det deler jeg en del selv også, som småbarnsmor, og hvor vanskelig det kan være. Så det må man gjerne gå og lytte til hvis man vil. Det kan bli perfekt sommerpodd for folket som nå skal på ferie.

Ja, absolutt. Og så må du jo høre på lederpodden da, selvfølgelig. Men det gjør de kanskje allerede når de er... Helene, tusen hjertelig takk for at du kom til lederpodden. Jeg er blitt veldig nysgjerrig på improgreier, og jeg kjenner litt sånn skam for at den ledergrupputviklingen vi driver med er litt for kjedelig av og til. Så jeg ser ikke bort ifra til du færer en telefon ganske snart. Å, det håper jeg. Det hadde vært gøy.

Dette er det som lytter på. Takk for at du gjør det. Hvis du er nysgjerrig på alt som skjer i vårt lederunivers, kom deg inn på lederpodden.no Trykk på den rette knappen og legg igjen din e-post, og du vil få vårt ferske nyhetsbrev i din inbox hver eneste fredag, bortsett fra sommerferien kanskje.

Og hvis du har lyst til å utvikle deg som leder til høsten, 3. september starter lederprogrammet, fremdeles noen ledige plasser, og du melder på på lederprogrammet.no. Igjen takk for at du hører på Lederpodden. Vi snakkes igjen om en uke. Lederpodden er gitt til deg av Execu.

Nevnt i episoden

Det andre Teatret

Teatergruppe som Helene Abrahamsen er en del av.

Chateauneuf

Improtheater i Oslo, hvor Helene Abrahamsen tidligere var involvert.

Bedre Formidling

Selskap som Helene Abrahamsen er en del av, som tilbyr formidlingstrening.

Aume-terapi

Type terapi som Helene Abrahamsen driver med.

Lederpodden

Podcast som intervjuet er en del av.

Exekju

Sponsor for podcasten, som hjelper organisasjoner med lederutvikling.

Instant Broadway

Improvisert musikalforestilling som Helene Abrahamsen er involvert i.

Gullrekka

Improvisert forestilling med 20 minutters opptredener.

Kontoret

Improvisert sitcom-forestilling basert på kontorsituasjoner.

Telia

En bedrift som nevnes som eksempel på en kontorsituasjon.

Eplehuset

Bedrift som Helene Abrahamsen har hatt samarbeid med for improkurs.

DPS

Distriktspsykiatrisk senter, hvor Helene Abrahamsen jobbet tidlig i sin psykologkarriere.

Hjemmebane

Podcast for familievernet, som Helene Abrahamsen er en del av.

Litt seks og mye singelin

Podcast som Helene Abrahamsen er en del av, som handler om temaer knyttet til seksualitet.

Lederprogrammet

Et lederutviklingsprogram som nevnes i podcasten.

Jan Svein

Person som er grunnlegger av Bedre formidling.

Kristiansand

Byen hvor Helene Abrahamsen bor.

Sørland

Regionen hvor Helene Abrahamsen bor.

Sommerferien

Tidspunkt for ferie, nevnes i forbindelse med nyhetsbrev.

3. september

Dato for starten av lederprogrammet.

Deltakere

Host

Thor Ågeik-Rapun

Guest

Helene Abrahamsen

Sponsorer

Exekju

Lignende

9/27/2023

Shifter

Nettbil: Fra product market fit, til salget til Finn og en rettssak som endte i Høyestrett. Med gründer Anders Espelund.

Ukens gjest er Anders Espelund, medgründer av Nettbil. Selskapet har blant annet vært gjennom en rettssak som endte i Høyesterett. Der vant de! Hør hvorfor de vant, om hvordan de fant "product market fit", og om å hente penger fra et medieselskap, samt salget til Finn.no.Tema: 0:02:20 Anders' interesse for bilbransjen og leasing0:05:10 Lanseringen av det første selskapet som feilet0:08:42 Tvilen om årsaken til problemet0:09:12 Søking etter riktig forretningsmodell0:17:05 "Early traction and satisfied customers"0:19:27 Å bygge tillit og finne nye forretningsmodeller 0:23:54 Verdien av å få mest mulig penger til selskapet0:26:49 Starten på dialogen og behovet for å være top of mind0:33:21 Rettssaken mot Konkurransetilsynet0:36:28 Diskusjon om definisjonen av samme marked og ulike behov0:39:27 Valget mellom Finn og Nettbil0:47:40 Fokus på å hente penger og skalere produktet0:50:04 Fra fokus på pengehenting til fokus på lønnsomhet0:53:00 Day-to-day løsninger og utfordringer i bedriften0:55:57 Bruk av komplementære ferdigheter og eierskap til problemerProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/28/2024

Lederpodden

💃🏻 Alternativ lederutvikling 2: Dans deg til bedre relasjonell ledelse – med Tone Erlien

Hva kan ledere lære av å danse? Tone Erlien Myrvold har nettopp levert en masteroppgave i organisasjon og ledelse på NTNU, med spesialisering i relasjonell ledelse. Forskningen hennes utforsker hvordan pardans kan påvirke lederutvikling, egenutvikling, og relasjonelle kvaliteter i ledelse. 🙋🏻‍♀️ Lederutvikling trenger ikke koste et sekssifret beløp og kreve at du tilbringer flere uker på hotell. Lederprogrammet er et 12 ukers hybrid lederutviklingsprogram skreddersydd for travle ledere med ønske om utvikling. Høstens utgave starter 3. september og er i ferd med å fylles opp. Du kan sikre deg din plass nå.

Se mer

5/24/2024

Lederpodden

⌚️ Slik skaper du en bærekraftig arbeidsplass med puls og pust

Stadig flere organisasjoner eksperimenterer med nye metoder for å skape et helsefremmende arbeidsmiljø som legger til rette for økt motivasjon, prestasjon og bærekraftige liv. Noen tar det lenger enn andre! I samarbeid med Lars Christian Larsen har Hydro Energi kjørt et pilotprosjekt som involverer pulsklokker, pusteøvelser og fokus på stressregulering. I denne episoden deler de hva de har lært og gir deg konkrete råd til hvordan du kan skape en mer bærekraftig arbeidsplass.🙋🏻‍♀️ Ønsker du å utvikle deg som leder? Lederprogrammet er et 12 ukers hybrid lederutviklingsprogram med noen av landets fremste eksperter på psykologi og ledelse. Oppstart 3. september. Mer informasjon og påmelding.

Se mer

7/12/2024

Lederpodden

🖼️ Kampen for Kunstsilo – med Reidar Fuglestad [ønskereprise]

Norge og Kristiansand har denne våren har fått en helt ny attraksjon. Kunstsilo huser Oljefondsjef og podcastkonkurrent Nicolai Tangen sin kunstsamling og har fått massiv internasjonal oppmerksomhet for sin storslåtte arkitekttur og kunst. Nå er det lett å glemme den politiske kampen og den massive motstanden som spilte seg ut på mer eller mindre konstruktive vis på veien mot at bygget ble en realitiet. I januar 2020 intervjuet jeg Reidar Fuglestad som hele tiden har frontet prosjektet, hvor han deler sin opplevelse av å stå i stormen. 🙋🏻‍♀️ Lederprogrammet er utsolgt! Men toget har ikke gått. Vi har satt opp en ny gruppe med oppstart 4. september. Få ledige plasser... 👉 Sikre deg din plass.

Se mer

4/25/2024

Lederpodden

👺 Psykopat spesial – med psykologspesialist Pål Grøndahl

I urovekkende mange av sakene jeg har jobbet med som omhandler konflikt på jobb, mener flere av de involverte at er det hele egentlig handler om en psykopat. Psykopat-diagnosen er velegnet til å demonisere og spille ut den andre parten i alle typer konflikter. Men hva er egentlig en psykopatisk personlighet? Pål Grøndahl er psykologspesialist, forfatter, forsker og sannsynligvis den i Norge som vet mest om psykopati. 🙋🏻‍♀️ Ønsker du utvikling som leder? Lederprogrammet er skreddersydd for ledere med full kalender. 12 ukers hybrid lederutviklingsprogram hvor du lærer fra noen av landets fremste eksperter på psykologi og ledelse. Last ned brosjyre for å lære mer.

Se mer

4/11/2024

Lederpodden

🕯️ Jobb mindre - lev mer? Med Hege Hellvik

I 2019 gikk konsulenten Hege Hellvik til fastlegen og sa at noe var galt. Alle varsellamper lyste rødt. Legen ville sykmelde henne. Hege svarte at hun ikke hadde tid til å være sykmeldt for det var så mye å gjøre på jobb. Nedturen gav henne innsikt som inspirerte til å skrive en bok om hvordan vi ser på jobb og livet i et samfunnsperspektiv. For kanskje er det ikke slik at utbrenthet bare handler om den enkelte som må fikse livet sitt på en bedre måte?🙋🏻‍♀️ Ønsker du utvikling som leder? Lederprogrammet har oppstart 3. september og påmeldingen er nå åpen. Kun 20 plasser og flere har allerede sikret seg sin plass. Meld deg på her: https://www.lederprogrammet.no

Se mer

2/28/2019

Shifter

Andreas Thorsheim: Hvordan Otovo skal skalere hurtig for å erobre det europeiske sol-markedet

Tema i denne episoden: Energimarkedet i dag og i fremtidenHvorfor har vi så dyr strøm?Hvordan skalere fra 0 til 50 stk på tre årHvordan hente nesten 200 millioner kroner fra investorerHva er det investorene vil se?Er for mange norske gründere for lite opptatt av fart og skalering?I studio: Andreas Thorsheim, gründer og daglig leder i Otovo.Lucas Weldeghebriel, gründer og journalist i Shifter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/19/2024

Shifter

Karen Dolva om å bygge No Isolation fra idé til utrulling i flere land. Dette har hun lært.

Ukens gjest er Karen Dolva, medgründer og tidligere daglig leder i No Isolation.Tema: Oppstarten av No Isolation: Karen deler historien om hvordan No Isolation ble startet i slutten av 2015 med mål om å bekjempe ensomhet .Kommunen som kunde: Utfordringene med å selge til det offentlige.Ledelse og kultur: Dette har Karen lært fra å være gründer og leder.Programleder for episoden er Lucas Weldeghebriel, gründer og journalist i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster