En podcast fra Simpel.
Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog. Og i denne episoden så snakker vi litt mer om de sårene som du oppdager etter en lang relasjon er over. Jeg har hatt en litt annen opplevelse av å ta blodprøver enn det Frida hadde. Og til slutt så sender vi et skråblikk på det å kommersialisere på kvinnedagen. Kaffeskål! Det er lykke!
Jeg stod opp veldig tidlig, jeg prøver å stå opp tidlig nå Fordi jeg får ikke sove på kvellinga vet du Nei jeg vet, men er det lurt å stå opp tidlig da? Når du ikke får sove på kvellinga? Jeg prøver jo å tvinge meg til å snu døgnet da på en måte Jeg tenkte da får du jo bare ingen søvn i noen ender Akkurat her jeg sitter nå så føles det jo som en dårlig idé for jeg er veldig trøtt Men jeg tenker at kanskje om 3-4 dager Hvis jeg tvinger meg til det Så kommer jeg til å passe klokka 11 liksom Så har det en ordentlig effekt? Ja, jeg tvinger virkelig
Men også fysisk arbeid ute, så kanskje du har noe du kan arbeide med ute? Ja.
Det har jeg hørt at det er liksom, eller jeg vet jo det selv også, når jeg har vært ute og lekt og sånn, vi fant ingenting, jeg ble mer trøtt da. Og sånn trening og sånn, ja, da får jeg litt energi dessverre, da blir jeg faktisk ganske gasset. Når jeg kommer hjem er jeg ikke så trøtt. Nei, så jeg prøver å trene på morgenen nå da, og heller stå opp tidlig tidlig og trene før jeg gjør ting. Men ja, det er jo vanskelig å motivere seg da, når man liksom tenker, fy fader, der er det en kapp og koff på en ny episode av Love Island, skal jeg kanskje det i stedet for jobb?
Altså, gjør du det før du har bestemt deg for å ta det? Ja, det er jo veldig fristende. Så tar jeg den økten jeg kommer hjem igjen. Ta med et treningstøy, så det er lett å komme seg på trening etter jobb. Ja, jeg er en kveldstrener selv. Da føler jeg kanskje akkurat på innspurtene dagen at jeg har kastet ikke bort denne dagen. Jeg har gjort noe skikkelig bra. Skjønner du hva jeg mener? Ja, ja. Du får den liten, uansett hva jeg har gjort, dårlige ting hele dagen, så har jeg i hvert fall avslutningen som er veldig sånn, jeg har jo hatt en bra dag. Ja, jeg liker godt stemningen på trening på kveld. For det er oss som ikke kommer oss opp på jord på morgenen. Det er liksom...
Det er en annen mennesketype som er der på kvelden. Vil du si det er en mer bakoverlent mennesketype? Ja, det vil jeg si, men også kanskje litt mer sånn bakoverlent, men...
Fuck ass, jeg skulle jo trene en dag Jeg må få gjort det Det er jo en disiplin i det også Det å komme seg på treninger helt tatt Og det vet alle som er på treninger regelmessig Det er jo en disiplin Så det er ikke for bakoverlent Men jeg tenker av trenerne Så er de absolutt de mest bakoverlente da I en viss grad kanskje mindre vellykka på den der tidsplanen Ja, men jeg synes det er mer vellykka Jeg synes altså hvis man har disiplin til å Trene og seke fem dager i året Være der klokka syv Da går det ikke bra
Nei, da går det faktisk ikke bra. Helt i starten av denne podden snakket vi om det. Der har vi ikke fått ny innspill som har gjort at vi har endret mening. Vi fikk mange innspill, men det var ikke god nok. Da sa vi bare at... Nei, vi sa bare den der 5AM-klubb, at det er folk som ikke har det bra med seg selv, og det er noen dæmoner, og det er noen greier, og det var liksom... Ja, det trakk vi tilbake. Og at...
Åpenbart er det ikke alle som har dæmoner. Det skjønner vi jo. Det var jo en humoristisk tvist på det, og vi var sånn, de har spisforstyrrelser, og de er gærne. Det var å dra den. Jeg tror det var vi faktisk sier, fordi denne podcasten her er jo på en måte, vi snakker om seriøse temaer, og vi snakker om utrolig useriøse temaer, og vi har mye glimt i øyet. Ja, og ting blir jo også sagt
i et studio helt, helt spontant. Det er jo ikke som at noe er gjennomtenkt på forhånd, så folk må skjønne at det er jo litt sånn som du preiker med vennene dine, og så innimellom så er det sånn, ja, da husker du vi sa det, det er overdriver, liksom. Det er jo det samme, bare vi stoler på at dere ikke skriver ned det vi sier og holder oss til ordet. Men vi ble litt for nærme, vi var i Bergen, og da kom det en opp til oss og sa at når du hørte på podden da, det var ikke en av...
blodfansa, for å si sånn. Nei. Da hadde hun hørt på podden, og så sa hun, ja, det er jo liksom så bra, dere snakker jo bare om tull. Det er jo bare tull, det har jo ikke noen mening i noen ting. Det er deilig å ha det på øret. Det likte jeg ikke. Og vi bare, ja, bare om tull. Da har du ikke hørt etter. Det er ikke bare om tull, åpenbart. Det er om livet, og ja, det er ikke den podden du setter på for å få faglig påfyll. Det er jeg helt enig. Det er jeg heller ikke den du setter på for å liksom
lære sykt mye, men jeg kan heller ikke si at dere ikke har lært noe. Det har dere. Og det er heller ikke den podden du får lattekrampa hele tiden. Nei. Jeg har faktisk åpnet opp noen av de mørkeste tingene i livet mitt i den podden. Bare tull. Det er litt småfornærmende å høre om at det er bare tull. Ja, og det skulle liksom være... Du skulle si det så mange ganger også. Ja, det er jo bare tull, men det er deilig det også. Altså, er det sånn... Vet du hva? Det er levebrødet mitt. Du synes det er bare tull der. Og det er faktisk litt fornærmende. Men det var også...
Vi hadde satt oss litt unna og ble oppsøkt. Hvis du oppsøker noen for å si noe frekt, og si det flere ganger. Vi hadde ikke noen dårlig stemning. Vi bare, ja, ja, ja. Og da er jeg litt sånn, jeg hadde lyst til å si, hva holder du på med? Og du er med i revyen, ja.
Ja, det er bare tull. Skal jeg si det var som er bare tull? Jeg faner meg bare tull. Jeg digger det. Jeg digger det. Men det er bare tull. Ja, nei, det tok jeg personlig. Jeg har jo lært om meg selv. Jeg har jo visst det. Og det går over litt darkere ting også på hvorfor jeg har funnet ut av det. Men jeg vet at jeg er en litt nærtagen person. Jeg kan bli veldig sånn, hvis folk sier til meg kritikk som jeg ikke...
forventer, så kan jeg ta det veldig på meg som min evne som menneske og evne til å være perfekt, at jeg blir veldig lei meg. Jeg blir veldig såret av det og jeg liker ikke så veldig godt kritikk på ting jeg ikke føler er så viktig, ikke sant? Å, skal det være noe som gjør meg til et dårligere menneske? Fordi jeg med en gang knytter all kritikk opp mot at jeg er et dårligere menneske.
Det er veldig kjipt, spesielt når man er i forhold og sånn. Jeg hadde en samtale med Indieprinsen om det her om dagen, fordi jeg ble veldig sur, fordi han sa tre helt hverdagslige ting. Bare sånn, nå skjønner jeg ikke hvem av de her som er pant for den posen her, eller den posen vi pleier å ha de. Du må ikke sette deg sted og innlyse i nærheten av merken min. Det er de mest vanlige tingene å si. Men jeg ble veldig lei meg. Og jeg ble veldig lei meg, for det var innenfor en slags intimestid eller noe.
Og da med en gang, så tenker jeg at du har irritert meg og liker ikke meg som person. Altså jeg sa det, han lo jo bare av at jeg var null irritert på deg, jeg bare snakker til søppelfosen, eller snakker til, ikke sant? Og jeg bare, ja, hvorfor er det sånn? Og da begynner man å være sånn, hvorfor har jeg blitt sånn? Og jeg tror dessverre, og det er skipt også, men hver gang jeg merker at det leier meg for noe i forholdet mitt, så er det på grunn av det forrige.
Og det er det altså, for da blir jeg sånn, jeg tror jeg har bare fått et helt obsessiv nid til å være perfekt i relasjonene mine, for ellers så blir jeg forlatt. Med en gang jeg viser imperfections, så blir jeg forlatt. Og det er jo det jeg knytter det opp mot, ikke sant? At hvis noen er irritert på meg to-tre ganger,
Da er det ikke mye tid igjen på meg før de kaster meg. Jeg føler jeg blir mindre perfekt partner av all kritikk jeg får. Og det prøver jeg jo ikke å gjøre. Jeg prøver å være sånn, ok, det var en helt vanlig ting å si til noen. At det lyset sto i en farlig sted. Det er en helt vanlig ting å si. Men fordi det er jeg som har satt det der, og fordi jeg har fått høre det før, så føles det ut som at jeg er en irriterende person som man ikke burde være sammen med. Ikke sant? Og det var virkelig trist når jeg fant ut av det. Det var sånn, for faen, så dark.
Fordi man tenker jo ofte når man får en følelse, ok, fair enough, men hvorfor har jeg den? Og så må man gå inn i hvorfor man har den, og så skjønner man litt, og så er man sånn, seriøst? Er det derfor liksom? Det er nitrist!
Skikkelig, skikkelig, skikkelig. Jeg vil ikke vokse opp til å bli en nærtagen person. Jeg vil ikke være en nærtagen mor. Jeg har ikke lyst til at barna mine skal si helt casual ting. Mamma, du er jo litt sånn, og så skal jeg begynne å grine. Jeg vil jo ikke det. Men sånn det ligger an nå, så begynner jeg å grine. Hvis barna mine sier til meg at jeg pleier å være litt for sen på å hente dem på håndballen, så tror jeg jeg kunne begynt å grine. Føler du at du setter opp murer for folk, sånn at du gjør det vanskelig for folk å gi deg tilbakemeldinger? Ja, kanskje.
Jeg føler jeg i hvert fall prøver hele tiden å leve opp til det. Jeg prøver, hvis jeg får tilsnakk på en ting, så føler jeg at jeg prøver å være sykt god på den tingen, og bli sykt skuffet av meg selv når jeg har glemt det igjen, ikke sant? For hvis folk føler den skuffelsen, føler at hvis jeg sier frem det her nå, som egentlig er ganske minor, men jeg har behov for å si frem det, så kommer det til å skape en så sykt stor reaksjon for henne personlig, for det kommer til å føre til at hun føler seg misslykket, ikke sant? At hun ikke har levd opp til det.
Så kan det jo også hende at man da velger å ikke si det. Ja, ja. Det er jo veldig naturlig. Fordi man blir sånn, det er jo ikke så big i det hele tatt, så da velger jeg ikke å si det. Men det er jo også at denne personen, da en gang man sier noe da, så er det plutselig viktigere, ikke sant? Fordi man dropper å si alle de små tingene som ikke er noe viktig. Fordi man er redd for at det skal føre til at det blir...
Ja, jeg tror også jeg føler så veldig på, snakket om det i går også, jeg føler så veldig på at jeg alltid har vært så sykt mye bedre enn partnerne mine, som kjæreste da. Det du har gitt i forholdet med tanke på liksom... Ja, og bedre. Jeg har vært mer omtanke, jeg har vært mer lojal, jeg har vært mer til stede, jeg har gitt mer av meg selv, jeg har gitt mer av liksom familien min, jeg har gitt mer av alt, og derfor så føler jeg at all kritikk du har mot meg er så sykt...
Ikke på sin plass i forhold til hva jeg gir deg. At det sårer liksom veldig da. For da er det sånn der at du våger. Da føltes ofte litt sånn. Og det gjør også at jeg har jo jobbet veldig mye med at jeg vil være en skikkelig, skikkelig, skikkelig, skikkelig bra partner fordi jeg ikke vil bli forlatt. Ikke sant? Og så når man da jobber med det 24-7 med å aldri skuffe partneren sin og aldri...
alltid være liksom, da blir små kommentarer veldig sårende for de vet ikke hvor mye du har lagt inn, og det kan jeg skrive noe på for det mener jeg faktisk og om det er sunt eller ikke det kan man jo på en måte, jeg synes ikke det er sunt det er jo ikke sunt, men det merker jeg på deg og du gir helt ekstremt mye av deg selv til partneren din altså på et nivå jeg aldri jeg kjenner ingen andre som gir så mye for det er de små tingene også det er bare de små tingene som at hvis vi er på en fest da
Og du vet at han skal komme, så er du aware hele tiden. Pass på hvor skal han sitte? Det må være plass til han også når han kommer. Så ikke det er ubehagelig for han å komme inn her, for han kjenner jo ingen. Det har du i bakhodet hele tiden. Det er ikke sånn at du da en gang liksom, i det han kommer inn, «Å, det fikser jeg nå!» Nei. Du tenker på det til og med på forhånd. Skjønner du? Du bruker masse kapasitet på å ha lyst til å virkelig gjøre det komfortabelt for denne personen å være i ditt nærvær. Mhm.
å være med på de tingene, og gi, og gi, og gi, og gi da. Det er jo ikke noe sånn her, åh, jeg er bare verdens beste kjæreste, derfor blir det tåleke i kritikk, men det har jo kommet av å på en måte ha blitt slått opp med uten grunn flere ganger, når man ikke får grunn til hvorfor noen ikke vil være med deg, så tenker du bare da om jeg får bedre alt. Men ja, så jeg synes det er veldig interessant, og da var jeg bare veldig sånn,
til Indieprinsen da, jeg sa jo bare veldig sånn jeg vet ikke om du har merket det, men jeg er egentlig ganske nærtagen og han var sånn, åja nei, jeg har ikke merket det helt tatt jeg synes ikke du er særlig nærtagen, og jeg ble det hyggelig da så da måtte vi bare forklare hverandres kommunikasjon han bare, for når jeg snakker til søppelposen da han sa jo ikke noe konkret til meg en gang så tar du det på deg, for du føler det er noe du burde ha fiksa men jeg jeg sa det bare til søppelposen, sånn, å nå er søppelposen sånn igjen det var ikke en sånn, nå er den sånn igjen på grunn av deg i din hore, ikke sant, men det er sånn det var sånn det føltes, ikke sant det betyr jo ikke at ikke
at den andre personen skal gi så mye hensyn, at de ikke skal si fra meg. Ikke i det hele tatt. Det betyr jo bare at det er sånn, oi, du forstår reaksjonen min nå, og du forstår at jeg mest sannsynlig trenger litt mer tid for å... Og det var rom for det uten at jeg følte meg dum, og det er bare det, og for meg hjelper det også om en til å bli mindre nærtanget, fordi da er jeg sånn, oi, nå fikk jeg forklart hele din hjerneprosess på en sykt liten kommentar, som gjorde at jeg fikk veldig trygghet i at det absolutt ikke handler om meg. Og det trenger jeg, for jeg vet at du er en annen person enn eksen min, men dessverre så har jeg responser som jeg sitter igjen fra at
Jeg sier ikke at eksen min hadde dumpet meg for en søppelpose, men det var sånn det føltes. Det føltes ut som at det var ingenting jeg hadde gjort galt, og så var det bare å ha det bra. Ja, og det er jo seksår til å forholde deg til en person i den type relasjon. Det er jo der du har erfaringene dine fra å ha en kjæreste-relasjon. Nettopp. Og så begynte vi å snakke om det og en avmennin i går, så var jeg sånn, ah, fysiøren hennes eks også. Og så var vi sånn, kanskje egentlig det er flere som sliter med de type tingene, men ikke kommuniserer helt, eller skjønner helt at de er nærtagende. Fordi noen ganger kan man bare skjønne at
jeg er skikkelig såret, jeg er skikkelig sur på deg nå, men jeg har ikke helt skjønt hvorfor. Jeg tror det å på en måte ha større reaksjoner enn egentlig situasjonen tilsier, er jo veldig naturlig hvis man har bygd opp, rett og slett bygd opp muret rundt det, og fordi man har blitt så såret, det er jo det det ofte handler om, at du har blitt såret, og kanskje du har vært naiv i andre situasjoner. Jeg har jo snakket mange ganger om det å sette opp muret rundt meg selv, spesielt med tanke på å få
når jeg føler at folk leter etter ting som er feil med det jeg gjør. Når jeg snakker med folk om noe, et prosjekt, eller en mening, en holdning, og jeg føler at deres måte å møte meg på, er om jeg en gang leter etter ting jeg sier feil, eller leter etter måter å motbevise det jeg sier på, i stedet for å lytte, og få det med seg, og så etter hvert kanskje være uenig, for meg er det helt greit. Hvis jeg opplever at de går inn med innstillingen, «Jeg er litt usikker på det du sier der»,
Bare mistenkelig gjør deg. Mistenkelig gjør meg med en gang. Jeg setter opp alle murer. Jeg blir det frekkeste. Jeg blir så lite hyggelig. Og det er jo min forsvarsmekanisme. Fordi det er for meg noe av det vondeste. Fordi den jeg var glad i ofte liksom
Ja, lettete måter å ta meg på. Og det var konstant det jeg levde med, liksom. Det er vel interessant da, lenger man kommer unna et eldre forhold, som man har vært problematisk på forskjellige måter, så er man sånn, shit, det her var jeg faktisk ikke klar over at utgjorde en så stor forskjell på hvordan jeg kom til å ha de relasjonene generelt. Ja, at det kan forme deg så mye. Da forstår man jo veldig den greia med voksendamer som sier de er redde for nye forhold. Man forstår det, fordi det er sånn,
du jobber så hardt med å renske opp i sår, og også sånn, 100% sikker på at han har også sår, selv om jeg tror at jeg har vært en perfekt kjæreste, som jeg har gitt han når det kommer til mine type responser, rett og slett fordi vi ikke var mennesker som skulle være sammen. Missforskjell er rett. Når man er forelsket, så forsvinner man inn i det, så det er ikke det. Men hvis du har en relasjon hvor det er sånn, oi,
Dette har jeg det ikke så bra med. Dette sitter ikke bra med meg, og det får frem veldig negative ting i meg. Sånn som, jeg nå blir jo fort da til en person jeg ikke vil være, fordi det er min type respons på en klent traume, av et visst slag. Traume kan jo være traumatiske i forskjellige grader. Hvis du finner deg i en sånn type forhold, så tenker jeg, pass på at du ikke blir for lenge. Både fordi du liksom, da er det ikke riktig selvfølgelig, men også fordi hvis du blir for lenge i noe,
så kommer det til å forme deg veldig i hvordan du da i ettertid responderer til andre mennesker. Og det er jo noe av det jeg synes er tristest nå, at jeg takler ting så mye bedre før jeg var i denne reaksjonen. Jeg har blitt sterkere også. Alt livet former deg jo på en eller annen måte. Men jeg skulle nok ønske at jeg ikke var i en situasjon hvor jeg følte at noen var på en måte ikke heide på meg noen gang. Mhm.
For det har jo ført til at jeg føler at ingen heier på meg noen gang. Jeg begynner å gride å snakke om det nesten. Jeg stoler ikke på at noen egentlig heier på meg, eller har troen på meg. Jeg tenker at jeg må gjøre alt selv og motbevise alle hele tiden. Ja, men den motbevisingsgreia er jo utrolig slitsom. Det er veldig slitsomt. Men sånn er det jo når du hadde en som bare var sånn, ja, hvordan skal du få til det? Hvordan tror du det kommer til å fungere? Men det er jo ikke det. Hver gang du sa noe, da ender du opp med å være sånn, ok, jeg må bevise alt.
Jeg må bevise alt, jeg må klare alt, jeg kan ikke si noen ting, jeg kan ikke forvente at noen tror på meg uten at jeg har vist noen ting noen gang. Og det er superslitsomt, både for deg og de rundt. Ja, det er helt jævlig. Man blir rett og slett litt hardere av det.
Man blir hardere, og det sikkert kan hjelpe deg i noen situasjoner. Det er jo bra å bevise ting og føle at du har noe strekk i deg selv. Ja, det er jo også bra å ikke bare preike og vise det man skal gjøre. Ja, selvfølgelig. Det er sant det. Men det er ikke så veldig mye vits egentlig. Jeg har jo alltid vært en dør. Jeg har jo aldri vært en person som ikke har gjort ting. Så det er veldig kjedelig når det er noen som gir deg en rolle du ikke har engang. Ja, jeg tror bare intimitet er jo veldig mye på bare det nærmeste.
nivå som er der jeg er i hjernen min akkurat nå, at jeg akkurat kom på det for fem minutter siden, og jeg ville dele med deg fordi jeg stod så mye på deg, og det er jo en slags form for tillit og intimitet, jeg vil bare fortelle deg en idé jeg fikk nå, og så er det godt mulig at det aldri kan skje, eller noe, men jeg vil bare at du på en måte egentlig skal gi meg ros for at det er
var en veldig kul idé. Bare det, i seg selv. For det er der det er nå. Vi er ikke i stedet å gjennomføre. Det er mange steg fremover i tide. Veldig rart at folk har et behov for å på en måte, det er jo ofte av at man føler seg trua og sjalu, fordi det er jo ikke så veldig grunnen til å motbevise en idé, for den vil jo motbevise seg selv, om den ikke lar seg gjøre. Så da vinner jo du av seg selv, hvis du tenker umiddelbart innholdet, det tror jeg aldri kommer til å gå. Ja.
Det er veldig rart å si. Jeg husker min ex sa til meg når det var slutt, så sa han at nå trenger du på en måte ikke være redd for å fortelle meg noe igjen, for jeg kommer ikke til å være kritisk. Fordi jeg er ikke den posisjonen. Du er på en måte ikke den jeg elsker, og den er liksom min partner. Så jeg føler ikke det ansvaret at jeg må være ærlig med deg. Oi. Så nå kan jeg jo bare heie. Det er jo omvendt. Det synes jeg bare er en veldig rar strategi. Fordi jeg vil jo selvfølgelig ha en kjæreste som er ærlig, men
Hvis min partner kommer til meg med en idé som jeg skjønner er helt i en startfase, altså jeg er jo som du sier, den nærmeste, og sperrer sammen. Jeg har vel alltid tenkt, hvordan kan jeg på en måte dyrke dette? Det betyr ikke at jeg ikke kan se ting jeg kan tenke er utfordringer, men allerede nå er vi jo ikke der. Det er jo ikke der at jeg skal peke på alle de tingene, hvis det er helt synssykt obvious. Så er det jo en ting, men
Det er ikke at jeg lyver. Nei. For parten min har ikke spurt meg, tror du det kommer til å la seg gjennomføre? Nei. Det er ikke et spørsmål jeg har fått. Det er et annet spørsmål. Det er et annet spørsmål. Det er veldig, nei, jeg synes det er interessant. Jeg ønsker å skape et rom for å dyrke hverandre. Og det er jo omvendt å gjøre det. Og det betyr ikke at man lyver.
Jeg husker jeg syntes det var kjemperart, for jeg syntes jeg tenkte, så trist at du har hatt evne hele veien, men du, og jeg har bedt deg om det, jeg har bedt deg om å ikke være negativ, men du har valgt å være deg likevel, for det er sånn du vil være mot partneren din. Det synes jeg er ordentlig rart, jeg synes det er en si tårlig personlighetstrekk. Jeg tror det er veldig mange som svart på hvit tenker at det er det vi har, men så tenker jeg det er en veldig rar måte å se på verden.
Noe av det som gjorde at jeg trivde så godt i det forholdet, var at jeg følte at han var min absolutt største heier. Det kunne være så abstrakt som en følelse. At jeg kunne si sånn, jeg har lyst til å gjøre noe som føles litt ut som en spiss. Jeg kunne si noe så abstrakt, hvis du skjønner. Det var veldig en interesse med en gang og en slags...
trust i at jeg mest sannsynlig kommer til å få til noe som ikke han helt skjønner enda, men jeg kommer til å få til noe, og den trusten satte jeg så pris på at jeg fikk så høy selvtillit på ting jeg... Skapelsesevnen min på grunn av det. Det var med på å bidra og gjøre selvtilliten min ganske høy. Heldigvis var jeg jo jævlig sterk da, så jeg kjøkket bare på meg alt det jeg ville, men apropos å si noe positivt, jeg har et behov for det jeg også. Det er jo, kanskje jeg har sagt det før, men...
Noe jeg savner i livet mitt er jo den, som min ex var veldig tydelig med når vi gjorde ting sammen, at han var veldig uredd, sånn som meg. Vi var veldig modige begge to, vi satsa veldig mye. Ja, dere var veldig dures begge to. Veldig dures og veldig sånn uredde, så det hjalp jo at vi forsterket det enda mer hverandre. Så det synes jeg var en helt fantastisk egenskap. Han var helt rå på å bare liksom sette i gang og gønne på. Ja.
Ja, det var bare litt overtaling til om vi skulle gjøre det først. Ja, om vi skulle gjøre det først, når vi først gjorde det, ja. Ja, ja, da var den all in. Og det var derfor vi vant sommerrytta. Ja, ja. Det var jo derfor vi liksom, med våre hjerner sammen, jeg er dritstolt over det, og det gjorde vi sammen. Vi kunne aldri gjort det med noen andre. Jeg hadde ikke vunnet sommerrytta med noen andre, og det hadde ikke han heller. Jeg tror du hadde vunnet med noen andre. Men ja. Du var i hvert fall en veldig, veldig, veldig godt team der da, selv om følelsesmessig så var det også en hel enorm reise. Ja.
Ja, fy faen, det var beintøft. Men allikevel også utrolig givende. Og det var da også det forholdet som hadde skillen i at det var. Voksne skjønner at det er alle relasjoner. I mitt tidligere forhold så visste jeg kanskje at det ikke var det sunneste hele veien. Det var jeg klar over. Men jeg visste nok ikke at
jeg kom til å for eksempel slite med kritikk. Å være nærtagen. Ja, det tror jeg ikke jeg skjønte da i det hele tatt. Jeg tror jeg tenkte på helt andre ting. Ja, ja, ja. Som kom til å være en etterfølger, men ikke det. Og trust, god!
Det går bra! Så det er jo litt random også, hva man plutselig... Hva som egentlig kroppen din har på en måte lagret av forsvarsmekanisme. Ja, og det er sikkert med psykologi å gjøre, sikkert er det psykolog som kan høre på det og være sånn, ja, men det er alt det her med barndom å gjøre, for det er alt det med barndom å gjøre. Skjønner du? Sikkert det jo. Det er most likely, altså. Men jeg synes det er veldig spennende å være menneske da, når man tar seg selv sånne dager at man finner ut ting og er sånn, klarer å komme til en ish logisk forklaring på noe da.
Jeg har tenkt veldig mye på det hvorfor jeg veldig ofte føler, det tror jeg alle mennesker kan føles på annerledes skap, liksom, og utenfor skap, på en eller annen måte. Og jeg føler meg jo, nå har jeg jo så gode kollegaer, jeg har så god jobb, jeg trives godt i den, men...
Og på en måte være en outsider, i og med at du er et kjent ansikt som folk forholdsetter, så blir du nesten i enhver sammenheng jeg kommer inn, være en viss outsider. Fordi folk kjenner meg, og jeg kjenner ikke dem, ikke sant? De har en eller annen tanke om meg, jeg har ikke noen tanke om dem. Og det tror jeg har hatt fra jeg var liten. For jeg har jo alltid, enkelt ting vi har sagt her før, gått på en annen skole. Levde i et lite tett miljø, hvor alle kjenner alle, og jeg har gått på en annen skole i en helt annen by. Og det har vært liksom mitt liv, jeg har aldri vært en insider.
Jeg tror det kanskje har vært med å gjøre deg så modig Fordi modig er jo veldig en av dine sterkeste Tydelige personlighetstrekk Når man blir kjent med deg Og jeg tror det er en veldig tydelig På en måte sånn pekepinn til det Frie tøyler av mom og pappa 100% veldig frie tøyler
tre eldre søsken som jeg bare alltid har gjort ting så jeg har bare kastet meg ut etter dem og det å bare egentlig alltid vært alene å være komfortabel utenforskap det gir en modighet altså som er ganske sånn fordi jeg har alltid følt meg som en insider det skaper en veldig mye mer frykt for å falle utenfor for hvis jeg plutselig hadde følt meg utenfor da så tror jeg det hadde vært en følelse jeg ikke helt vet skjønner du? ja for jeg er sånn når jeg er en insider plutselig og skjønner at jeg er det så får jeg helt sånn der imposter syndrome for da er jeg liksom sånn what the fuck
Tror du det er vanskeligere for meg å kommitte til en type gjeng? Fordi jeg har aldri hatt det på en måte. Som jeg også kjenner på i jobben min i dag, med tanke på at jeg har så mange føtter i så mange forskjellige leirer. For da er jeg en outsider i alle leirene. Ja.
komikeleier, når man kan si det, det miljøet det er, som jeg får lov å være en del av noen ganger. Ikke at jeg er komiker, men det er mange av vennene mine som er det. Men jeg får liksom lov å være med, så er det litt outsider i det der veldig influencer-sminke, veldig sånn der klassisk beauty-blogger, liksom. Men jeg er også en del av det, for jeg setter jo pris på det. Ja, så jeg har liksom... Og politiske landskapet, får lov å være litt i det. Ja, men jeg tør aldri å gå helt inn igjen. Nei.
Fordi det synes jeg er skummelt. Jeg synes det er skummelt å være en insider. Jeg liker å være en insider. Det er litt gøy. Det er veldig interessant. Jeg har ikke tenkt på det så mye sånn. Men det gir mening når du sier det. Vi har snakket om at vi er så glad i det managementet vi er i. Det tror jeg er litt fordi jeg føler at her er jeg litt hjemme. Ja, her er det veldig sånn følelse. Her er du veldig insider, da vil jeg si. Ja, her er jeg veldig insider. Men det føles så riktig. Da har jeg truffet riktig sted å være insider på. Ja, men også når man skal tillate seg selv å være en insider.
insider da, så krever det veldig mye tillit. Man må stole veldig på folk for å komme til det nivået av å få en plass som insider i uansett hvilket miljø, eller gruppe, eller vennigeng, eller klasse, eller noe. Og det er jo også noe da som kan, hvis man har tidligere dårligere erfaring med å gi tillit til mennesker i unge alder, blir en defensmekanism på aldri være helt insider hos folk. Ja, det er jo veldig naturlig. Det er jo 100% når jeg gikk på skole...
Etter videregående også, så klarte jeg ikke helt å komme hit i dag heller. Jeg var nok livredd. Jeg fikk venner, og jeg har fortsatt venner fra de skolene i dag, og jeg var helt klart en del av gjengen. Altså, jeg har alltid fått lov til å være en del av gjengen.
Men det handler om det mer spirituelle ved det da, som er sånn insider, det er jo mer enn... En følelse av at du gir deg hend til det på en måte. Ja, og at de vet at dette er ditt innerste lag, og det vet de at det ikke er, og du vet at de ikke har fått det, og det gjør at det aldri er helt insider, selv om du er inkludert i alle de sosiale tingene. Det er jo egentlig mer enn en mer sånn fysisk ting, om du er der fysisk, ja, men det handler mer om sånn der, om dere er etter,
Ja, og om jeg tillater det dere sier til å egentlig påvirke meg. Ja, ja, ja. Det er litt der. Det gjorde jeg ikke hverken på danseskolen jeg gikk rett etter videregående. Jeg gjorde det ikke da jeg gikk på danseskole i Stockholm. Og jeg gjorde det ikke når jeg gikk på Vesterdals her i Oslo. I det hele tatt.
Ja, det blir spennende å se om jeg noen gang klarer det igjen. Jeg tror første steg er å klare det kanskje med en relasjon da. Men det var jo jævlig dårlig timing at jeg skulle ha den erfaringen i livet og synes det hadde vært veldig skummelt. Unnskyld. Og så er vi opp med den karen. Uff, det var helt grusomt. Ja, det var ikke bra timing. Folk har ikke så for gjerne mye verre. Men akkurat i min situasjon så var det ordentlig kjedelig. Det var liksom bare veldig uheldig akkurat det altså. Ja.
Jeg er helt enig.
Jeg tror det er bare fordi jeg har så langt hår. Å, stor puper. Jeg sa faktisk til læreren min, sa jeg til legen min, men min venninne betalte jo bare det og det. Jeg digger at du gjorde det. Ja, og da sa han, ja, men det var fordi den legen har gjort feil. Ja, for det var noen greier da. I hvert fall så var det jo alle disse blodprøvene. Min lege...
Hadde bedre taktikken din som visste at du har skrekk for blodprøver, og begynte å snakke om hvor bra pump det er å gjøre det? Det er jo alt det du har forbi mot. Jeg tar blodprøver ganske lett. Jeg synes det er ubehagelig. Åpenbart, ja. Men vet du hva? Denne damen her kjente vi ikke. Vet du hva første hun sa var? Hun sa da at det er bra du er dame.
Fordi menn er alltid så redde når de skal ta blodprøver. Hun leser Roma, altså. Hvordan visste hun at det var... Jeg er en som digger kvinner, og er litt sidenfor menn. Hvordan visste hun at det var den beste motivasjonen for å få meg til å være tøff der inne? Jeg hiler. Jeg synes det var helt hysterisk. Ja, hun traff spikeren på hodet. Hun traff spikeren på hodet. Min respons hadde vært, jeg er ikke...
Ikke noe tøffere enn det, man. Jeg er helt for jævlig redd. Og så hadde jeg blitt hyggelig. Jeg sa, de er piser, sant? Hun sa, ja, ja, ja. Og fra det punktet skjønte vi at vi to, vi kommer overens. Dere var i bag. Kanskje dere skulle ta til en kaffe? Ja, fordi det her var liksom, legekontoret mitt, hva skal jeg si? Ja, det er ganske enkelt legekontor. Så det her skjer da inne på hennes kontor, og hun er hun som jobber i resepsjonen, og tar alle blodprøver og sånn, ikke sant? Det er ofte det samme. Men det her skjer i resepsjonen, på en måte. Men du kan ikke gå inn der. Men det
Men det er hun som åpner døra av alt sånn fallet. Du har et lite legekontor? Jeg har et lite legekontor. Mens jeg satt der, så roper hun plutselig navnet til en annen lege som prøver å snike seg ut.
Og så sier hun at jeg må hente i barnehagen. Bare men du er ikke ferdig med all jobben du skal ha gjort. Nei. Jeg lover å gjøre det i kveld. Og så sa hun at jeg må passe på, de får ikke lov å gå før de har gjort all jobben. Jeg digger det. Hun var veldig funny. Ja, hun var veldig funny. Og så ser hun blodårene mine da, og så sier hun at jeg bare ser bort til eieren og armen og ser bort, ikke sant? Men så ser hun blodårene mine og sier at de var veldig tynne. Og da sa jeg at det er fullt klar over, og det er faktisk flere som har slitt på å stikke meg. En gang så ble jeg stukket syv ganger for å finne... Og da sa hun...
Nei, nei, nei, nei, nei. Jeg kan tappe blodet av en vegg. Dette er ikke noe problem. Så da...
Var det ingen problem, og det gikk veldig fort. Hun klarte seg vel på første forsøk. Så du hadde ikke digge, juicy veins hos meg? Overhodet ikke. Jeg har tynne, vene vener. I alle fall. Så sa hun... Så skal vi ta den EKG, er det det heter? Ja. Hvor hun tar sånne der ledninger. Hjertelismen. På forskjellige steder i kroppen. Og da må du ta sokkene. Jeg måtte ta belte, for det var metall på. Og så måtte jeg ta av...
Beånd. Beånd. Så hun drar opp beånden min der jeg ligger, og i det hun gjør det, så sier hun Åh, så pen du er! Jeg hadde virkelig truffet different om det var en mann. Jeg synes det ikke var... Vet du hva? Jeg synes faktisk det var litt ubehagelig. Det er jo litt ubehagelig. Ja, jeg synes det. Hun er allerede veldig mye. Det hjelper. Hun har jo en personlighet som man skjønner at det er sånn... Det passer inn i personligheten. Ja, det passer inn i personligheten. Men hun bare, du er så pen! Og det var bare, du er 28!
8 år og ser sånn her ut og var bare helt hyggelig at du fikk kompliment på puppene henne ja det var det jeg tenkte og jeg tenkte sånn denne dame her vet ikke hvor mye de puppene har blitt hengt ut så det er bare ironisk at det er det hun skal se og så si hvor utrolig vakre jeg er og så sikkert uprofessionelt det er helt insane og så sier hun er du single? nei
Og så sier jeg, ja, og så sier hun, åh, jeg skulle anbefalt deg til mine sønner, jeg skulle anbefalt sønne mine til deg, men de er akkurat faste kjæreste begge to. Og så sier jeg sånn, ja, nei, hun spør hvor jeg bor, og sånn, da jeg sier at jeg bor på Grønland i en leilighet jeg kjøpte egentlig med eksen min, men så ble det slutt, og nå bor jeg der alene og har det egentlig veldig bra. Og da sier hun, jeg har vært single i 21 år, og jeg elsker deg. 21 år? Ja, for hennes mann. Det er
That could be you Ja, og så sa hun sånn, for hun har barn Hun får nærhet og kjærlighet fra barna sine Det gir mening Hun sa for det, og ingen passer på meg Ingen bryr seg, ingen er sur og grinte når jeg kommer hjem Altså, hun var veldig morsom Og hun ga gode grunner Og hun bare, jeg er det bra på jobb Jeg er det bra med familie og barn Alt er bra
Ikke sant? Og så sier jeg sånn, ja, ja, men jeg har lyst på barn da, så da må jeg finne noe for barn, hvertfall før jeg kan skille meg. Og det var hun enig i. Og hennes mann hadde dratt tilbake til hjemlandet og giftet seg med en annen. Ja. Og nå var han død. Nå var han død. Han fikk hjertefark. Karma.
Det var min opplevelse fra å ta disse testene. Alt var fint. Jeg skulle teste lungekapasiteten. Først må man blåse inn og ut i en sånn maskin. Så ta astmamedisin, doping som hun kalte det. Nå med doping. Så gjør det samme for å se om det var noe veldig endring i effekten. Hun var bare så misfornøyd. Det virker som hun synes jeg gjorde så dårlig resultat hver gang. Hun følte jeg virkelig ikke presterte.
Og så kom jeg inn til legen og sier, ja, var det dårlig med rungkapasiteten? For så beskymret du, du bare, nei, nei, nei, dårlig. Igjen, igjen, sa han hele tiden. Så sier han, nei, du har helt topp rungkapasitet. Du skårte kjempebra på prøven. Du følte bare at du underpresterte. Hun var ikke fornøyd med meg, hun ville at jeg skulle være liksom superhuman, altså. Ja, virkelig. Ja.
Men de puppa deg, tenker jeg. Så burde det vært bedre lungkapasitet. Ja. Snakket vi litt om negler og sånne ting da, mens vi ventet på resultatene? Det var veldig til girlhood på dere to. Ja, og når vi gikk så fikk jeg klem. Du fikk klem? Ja. Jeg skulle gå og sa hun: "Nei, nei, nei, jeg må ha klem!" "Nei!" "Jo!" "Det er rart!" "Ja!" "Jeg er død!" Vi ble best, vi ble virkelig, altså, sisters vi. Det er litt sånn to typer helsefagarbeidere, hvis jeg sier sånn. Og det gjelder leger og sykepleiere og alt. Det er liksom den...
Overly Alt på plass Helt korrekt Rolig Veldig monoton Sånn her Som er sånn her Hele tiden Ja, hvis du tar armene fram Ja, og så sier du Jeg er redd Åja, ok Sånn Altså de gir deg ingen research De er bare helt døde Ja Og så er det de ekstreme personlighetene Ja Leggen min også er jo sånn Som hun er bare i mannversjon da Ja Som også kan si sånn Bare du minner meg om min kone Og så sykt mye random shit Liksom sånn der Jeg er sånn der Sykt funny Han gjør jo alt med veldig mye glimt Og er veldig
Han kødder med meg nå og var sånn du skal få prøv mye, helt der. Men det er enten de sykeste personlighetene, eller så er det bare den mest monotone du kan finne. Og de velger å bli helsefagarbeidere. Jeg liker egentlig begge deler, det skal være helt herlig. Så lenge jeg er frisk, så er det vår refer på en måte. Men jeg synes jeg setter mer pris på litt større personligheter, fordi jeg vil veldig gjerne... Det er på at du spiller på det. Nei, og når jeg er redd, så vil jeg veldig gjerne ha litt research. Jeg vil se i øynene dine at dette går veldig bra. Jeg vil ikke bare ha en helt dav-vegg når jeg er redd. Det gir meg ingenting. Nei, jeg skjønner hva du mener. Du vil ha litt sånn...
Ja, eller i hvert fall, eller lol, at han ler av deg. Nei, kjerp deg! Jeg vil heller ha det også, enn liksom en sånn der, ok, bare i med armen. Ja, det går bra, det går bra. Jeg klarer ikke å lese det, jeg får ikke noe ut av det. Denne episoden her, den blir spilt inn rett før kvinnedagen, det er kvinnedagen i morgen, men den kommer jo ut etter da. Vi må forhåndsinspille noen episoder nå. Det er bare snakk om en uke eller to vi ligger bak altså, da.
Uansett, fordi vi er jo invitert på et arrangement som skal dele ut en kvinnepris på kvinnedagen. Og jeg tenker jo at det er helt fair å ha en kvinnepris på kvinnedagen, men jeg er også kommet til et punkt, jeg i hvert fall, i min syn på hvordan vi burde gå videre med kvinnekamp og likestilling, til at kanskje ikke de rommene med bare kvinner er like viktig lenger i Norge. At det kanskje er viktig for kvinnekamp og likestilling at vi åpner opp
på fellesskapet en kvinnepris jeg vet ikke lenger hvordan det hadde vært å vinne den
Ja, altså du er best av kvinnene. Jeg er veldig mot, eller veldig for, at vi ikke skal ha beste kvinnelige, beste mannlige skuespillere, eller beste kvinnelige artist og mannlige artist, men at det er beste artist og beste skuespillere. Beste hovedrolle, beste byrolle, of course, skjønner du. Men at det ikke skal skille på kvinner og menn, at vi er i to forskjellige kategorier i ferdigheter. For det er jo ferdigheter man måler. Og det samme kjenner jeg litt også på beste kvinnelige entreprenør. At det er kvinnelig foran.
For meg røsker det litt i det. Det får du til å føle seg som litt mindre viktig. Det får du til å føle seg som at det er sånn der, ja, i spesialklassen så var du smartest. Da er det sånn, ja, men jeg vil vite hvordan jeg var i forhold til hele klassen. Jeg vil vite det i forhold til alle. Det føles litt sånn, jeg er enig i det. Selvfølgelig, det er det samme hvis noen sier at jeg skulle ha hatt en mannepris da. Nei, det er ikke det samme, for vi har faktisk hatt at halve blefolkningen har opp til å bare få...
Det er ikke mange tittals år siden vi begynte å få samme mengde rettigheter i samfunnet. Så selvfølgelig, det har jo vært en grunn til at man har trengt å løfte kvinner og kvinnepris, ikke sant? Og den grunnen har ikke vært der på samme måte som menn, for de har alltid vært inkludert. De har aldri vært ekskludert. Men jeg er nok på et punkt nå hvor jeg tenker sånn, jeg hadde jo reagert veldig stert hvis det hadde kommet til en mannepris.
jeg hadde jo syntes det hadde vært unødvendig, med tanke på historie selvfølgelig, og det er jo derfor vi har en kvinnepris, men på et eller annet nivå tenker jeg at kanskje ikke det er det jeg ønsker å være med videre da, og liksom det fokuset på hvem er jeg til å si også, for jeg har jo så mye rettigheter, og for eksempel, man kan jo ha woman of color, det er så mange grupper som fortsatt måtte, kanskje er
veldig avhengig å ha de rommene hvor alle andre er ekskludert for å kunne snakke. Og det finnes jo veldig mange sammenhenger hvor kvinner er avhengig av de rommene også, for eksempel når det kommer til vold i nærrelasjoner. Der ser vi at det kan være veldig viktig. Det betyr ikke at det ikke skal finnes grupper som burde få lov å ekskludere uten at det handler om at vi er et ekskluderingssamfunn. Men en kvinnepris, der er det nå, på et eller annet sted inni meg, kanskje
Ikke det er like stor behov for det lenger At det fører til noe mer likestilling Er det litt usikkert? Jeg har ikke tenkt så mye over det Jeg vet ikke helt hva de skal kåre heller
Nei, nå har det seg sånn at vi skal... For de misforsker meg rett og. Jeg synes det er et kjempeinitiativ. Jeg er ikke her for å kritisere. Det er ikke det. Det er bare at jeg stiller noen spørsmålstegn, for det synes jeg er viktig i en utvikling. Jeg vet ikke hva vi skal kåre. Det er litt relevant utenfor hva jeg synes. Vi skal kåre året kvinne, og finalistene er Elskikos Fureset, Emma Steinbakken, Eveline Karlsen, Hilde Volland, Jenny Skavlan, Kristin Harila, Lise Klavenes, Martine Halvorsen,
Mye Lansheim, prinsesse Mertha Louise og Tinasje Vilhamsom. Masse flotte damer, ikke sant? Skal du kåre årets kvinne? Jeg synes det er kjemperart å ha en prins som heter årets kvinne generelt. Årets kvinne er jo liksom ikke i den kategorien der i det hele tatt. Det er jo liksom en eller annen...
supermom som vi ikke heller vet hvem er, for hun har faen ikke tid til å være influencer. Det er jo ikke noe, jeg synes ikke det, jeg vet ikke, jeg synes det er random å ha en årets kvinne. Jeg vet ikke, jeg synes kanskje... Det er litt surt å ta på oss til prinsessalen. Jeg vet ikke, det er noe i meg som bare tenker at dette her, jeg synes ikke det er helt heldig, og så er det også noe med at dette er en kommersiell aktør som arrangerer. Og dette er en klesbutikk som arrangerer en kvinnepris for å kåre årets kvinne. Missforstånd er rett, jeg bruker jo klær.
Denne butikken lager klær til kvinner. Jeg liker jo å kjøpe brukte klær, men jeg kjøper også nye klær. Og jeg reklamerer jo for både brukte klær og nye klær. Og jeg får ofte kampanjer eller brifer som skal på en måte bygge på et eller annet kvinnefrigjørende i en kommersiell brief. Og det er noe jeg har blitt mer og mer skeptisk til i løpet av min karriere. Jeg har gjort noen av de samarbeidene, helt klart, og lært å liksom...
feilet og lært og sånne ting. Det er markedsføring, og markedsføring vil jo alltid spille på følelser i en viss grad. Og det å kle seg er jo veldig knyttet til følelser, og knyttet til femininitet og maskulinitet og kjønnsroller og så videre. Så selvfølgelig, men akkurat når det kommer til frigjøringskamp av kvinnen, er det sånn at en klesbutikk skal arrangere en kvinnepris på kvinnedagen, hvor vi skal møte opp alle sammen og stå foran en bildevegg hvor den logoen som selger masse klær
Skal det være printet overalt på en måte? I rosa. I rosa, for kleskoden er også et hint av rosa.
For meg så er det noe som lugger altså. Ja, det er veldig sånn der branding av kvinne... Det er veldig sånn brand-oriented kvinnedag på en måte. Ja, det er veldig sånn kommersialisering av kvinnekamp. Kvinnekamp. Ja. Hvis det er random at det ikke er noe mer konkret. Hvis det har vært sånn der... Årets stilikon. Ja, eller hvis det var sånn her årets stemme av kvinnelige stemmer som har sagt viktige ting eller noe sånt. At det er en eller annen konkret ting. Men hvis det er på en måte årets...
årets dame som er dame, liksom. De har jo på en måte nominert folk som snakker mye om kvinner. Ja, men da må de si det da, for jeg synes det er litt random med årets kvinne. Nå leste jeg bare, jeg tror de sier det i beskrivelsen. Men jeg tenker jo, hvem er det som er avsender da? Det er jo ofte kommersielle partnere som lager prisutdeling og sånne ting, for det må jo være noen med penger som kan arrangere det, ikke sant? Det må ha penger i bånd. Men deres motivasjon, jeg skal ikke liksom svartlegge det og si at jeg ikke tror på at de er veldig opptatt
tatt av kvinnekamp, for det tror jeg på. Vi er jo invitert, og vi har tenkt å dra, men det betyr ikke at jeg kan stille meg skeptisk overfor noen av motivasjonene, for de vil jo også selge klær, og det er et ganske nytt varemerke som har lyst til å få publisitet og blest. Det er jo ikke noe tvil om. Og de bruker jo på en måte kvinnedagen til det.
Vi utnytter kvinnedagen til det. Og samtidig så, da blir jeg jo enda mer nysgjerrig på, ok, hvordan fabrikker har det? Hvordan har de ansatte det på de fabrikkene? Fordi nå skal vi stå på en eller annen måte, det er ikke pinkwashing, men det er kvinnewashing da, på kvinnedagen. Da! Burde det være sturent, ja. Det er sturent, med tanke på hvordan de som jobber på fabrikken, og de kvinner som sitter og syr der. Ja, det blir jo litt sånn. Da blir det litt sånn. Ja, men...
Ja, men åpenbart. Jeg synes det er litt random, men vi får se da. Vi må dra oss og sjekke det ut. Dette her er som sagt før vi har vært der, ikke sant? Og kanskje det er dumt å gå ut og... Jeg kommer ikke til å gå med Tinta Rosavard, det er helt uaktuelt. Nei, og det er før vi har vært der, og jeg tenker sånn, kanskje det er dumt å på en måte være så skeptisk til noe, men jeg tenker at det er jo sunt da. Det er sunt at vi er skeptiske til ting. Det betyr ikke at du skal boykotte alt. Jo, boykotte noe. Snakker om liv og død her. Det er en annen...
konflikt, krig, mener jeg. Men det er sunt å være litt sånn småskeptisk og i hvert fall tillate seg å være litt ærlig med seg selv, for jeg tenker jo de tankene. Tenk jo det når jeg møter dere på kvinnedagen. Dette er kommersialisering. La meg se hvordan dere gjør det. La meg se hvor jeg sitter igjen etter jeg har vært her. Sitter jeg med en god følelse, eller sitter jeg at jeg føler at jeg egentlig bare har misbrukt noen som er sykt viktige for samfunnet vårt? Jeg må innrømme også at som kvinne i samfunnet, så innen må jeg innrømme at jeg synes det er litt kjipt å bruke kvinnedagen min på å gå på event. Jeg vil egentlig ikke det.
Nei, så vi får se da om vi ender opp med å gå for i dag. Bare fordi akkurat på kvinnedagen så synes jeg det er en veldig fin dag. Og jeg pleier å gjøre noe fint på den dagen. Jeg pleier å gå ut og spise og sånne type ting. Men det føles litt rart som kvinne at jeg skal da på kvinnedagen...
ikke gjøre det jeg vil, at jeg skal på jobb. Også sånn pressevent, random shit. Det er jo en feiring av kvinner, det er jo det de ønsker. Jeg skjønner det, men det er jo en feiring av kvinner å gjøre hva faen man vil på kvinnedagen også. Ja, ja, ja. Nei, jeg tenker for at dette skulle hørt enda bedre ut, kunne jeg sagt sånn, ja, jeg fikk den innbyggelsen og tenkte bare, ja, gøy, feiring av kvinner. Jeg gjorde ikke det med en gang. Jeg tenkte, nei.
Er dette et klesmerke som inviterer til en kvinnepris for å kåre årets kvinne på kvinnedagen? Det var reflektert. Det jeg tenkte var, det skjer ikke at jeg går et sted hvor det er røstkode rosa. Det var det første jeg tenkte. Det var det første jeg tenkte. Det var oppriktig det eneste som vi har. Etter vent, vi må gå med rosa. Det blir nei. Nei.
Det er jo ikke noe tvil om at jeg er veldig opptatt av at vi kvinner skal ta den plassen vi fortjener, og at det skal være opp til oss, vi skal ha samme muligheter som menn. Men jeg tror ikke, jeg vil jo også at vi skal samles oss som et folk.
Og jeg har jo veldig troen på menn nå. Og det å fortsette å ekskludere dem i en så stor gruppe som er alle kvinner da. Nå skal vi jo bare ekskludere dem fra en event som hedrer kvinner på kvinnedagen da. Det hadde vært enda viktigere at de var der. Ja, men de har jo imitert. Ja.
Vi skal ha en egen pris Pris for bare kvinner Ja, sånn ja, det forstår jeg Jeg tror det var bare kvinner invitert Ja, jeg skjønner ikke helt Det hadde vært naturlig hvis det var en pris for Snakke kvinners sak Kvinnehelse At det er flest kvinner som er nominert Jeg vet ikke, jeg er helt åpen for Jeg vet ikke, men hun er kritisk Ja, men jeg er helt åpen for gode argumenter Som kan hjelpe meg til å forstå Og kanskje ikke være så skeptisk lenger
Vi går ut på den frida. Yes, kaffeskål. Hei! Hei! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!