En podcast fra Simpel.
Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog. Og i denne episoden har vi tenkt at det er andre juledag, men det viser seg jo at det er tredje denne kommer ut på. Så det får du bare tåle at vi gjennom hele episoden refererer til andre juledag. Men i selve episoden så snakker vi mye om det å diskutere. Og det er jo ikke helt fremmed i romjula. Utenom det så går både jeg og Frida litt dypere inn i våre juletradisjoner.
Kappeskål! Da er andre jul da.
Hei, vi er Julia Becker og Chris Sommer fra podcasten Drinnies. Hunder er jo ikke drinnies, de vil mer enn daglig ut og spille med andre. Det må alle selv vite. Hvem som er så mye på vei, bør også være godt sikret. Tierkrankesikringen av Petolo bidrar til full skyld til dine hunder og katter. Det betyr OP og krankeskyld. Med kodet Drinnies sikrer dere en kostnedsamleitende prøvemonat, med den dere kan bruke alle Petolo-servicene i en måned, og en videospråkstunde ved Dr. Fressnapf, uavhengig og kostnedsamlig.
Alle infos dazu findet ihr auf petolo.de slash trinnis.
Skulle vært i fire år i Rom, og kjent en jente som var nesten fem. Du er blitt litt gromsete du, Frida. Jeg har blitt syk. Alle er syke nå, så jeg ble syk. Smittet sikkert noen, og så ble frisk, og så ble smittet en av noen andre igjen. Ja. Catch on. Catch on. Vi skulle jo gjerne sittet her og fortalt om hvordan julefeiringen hadde vært, om hvordan det hadde vært
Vi har vært ute i ski på første juledag. Hva vi fikk til jul. Hva Frida fikk til jul. Men vi spiller i denne podcasten litt rannetidlig, sånn at vi kan få lov å nyte julestria, alt jeg får si. Juleferien. Juleferien. Vi også. Og da kan dere være glad på mine vegne, for da var det ikke Åh, Frida har blitt syk i jula. Det er ikke jul enda. Psyk. Så jeg håper jeg blir frist i jula. Ja. Vi har noen dager på oss før selveste julaften, så vi satser på det.
Så hvis det har skjedd noe helt syke ting, det har liksom vært en eller annen katastrof, eller det har blitt fred i Midtøsten. Tsunami i Oslofjorden. Så ta oss unnskyld. Åh, det hadde vært så flott det. Ikke tsunami i Oslofjorden, men fred i Midtøsten. Fred på jord. Det var så mange som ønsket seg fred på jord i år. Melko Honning hadde sånn julegreie, så de spurte meg julespørsmål. Og tidligere så ble jeg spurt det samme spørsmålet av...
Rødløper? Og da sa jeg noe så usjarmerende Som at jeg ønsket meg masse skattefri penger Så jeg får pusset opp leiligheten Hva var det jeg sa da? Fred på jord sa jeg Ja, ikke sant? Du sa fred på jord Og jeg sa masse skattefri penger Det er jo så usjarmerende I samme intervju Så da Når jeg fikk muligheten til igjen
muligheten igjen, så sa jeg fred og sist onsdag friday da skulle jeg virkelig sist onsdag var jeg på en sånn min høye hest der jeg snakket om kapitalismen og så helt
I samme slengen sa jeg, ta og kjøp julegave, ta og kjøp billetter til showet vårt da. Ja, da var du... Høy og mørk er det man kaller det. Alle julegaver er ikke en del av det, fordi en kulturell opplevelse vil si at vårt show er... Det er noe helt annet. Ja. Og vi var på stand-up show, og da var det noen på fremste rad der som sa...
de ikke gir guldgaver, så var komikeren litt redd for å spørre hvorfor, for det kan hende at de ikke har råd, ikke sant? Så det blir jo litt sånn ubehagelig plutselig der. Skal man spørre, skal man ikke? Men da sitter du ikke første rad på stand-up og sier, vi gir ikke guldgaver. Da hadde du glatta over det litt. Nei, så da sa de sånn, du kan spørre liksom, ga han tilatelse til det. Og da spurte han, og da var det fordi de donerte pengene sine til Fredbo. Til skattefyrpenger til Øynekrog. De synes de fortjener det. Det
Det synes jeg er sånn Norge, jeg husker når jeg var på sommeruta, og de alltid startet sånn spleis for det parret som ikke vant, som de likte best. Og det var bare pengerulling utenfor verden. Da hadde det vært sykt mye hyggeligere om hvert år, så startet man liksom, det er vanskelig å sette en grense på hvor mange man kan starte, men det er det for alle som ikke har råd til husleie i jula, at vi hadde vanlige folk som aldri i verden
har så lite skam at de lager et spleis for seg selv som er hjelp meg å betale husleie ingen gjør det, ingen gjør det men da hadde jeg lyst til å si at det hadde vært veldig fint om vi kunne gjort det i stedet for de som tapte sommerhytta ja, det er litt sånn åja, dere vant ikke nytte som bare skal være additional til livet deres men sånn, dere tapte heller ikke noe
You never had that cabin. Tappte ti uker med blod, svett og tårer. Det er sant. Som dere gjorde frivillig. Da skal jeg lage en karriere ut av det da. Hæ? Da skal jeg lage en karriere ut av det da. Så viktig TV-exposure. Masse TV-exposure. Kunne du gjort noe med? Det gjorde de ikke. Ingen av dem på sommerita, bortsett fra deg. Det er sant da. Det har vært noen i ettertid da. Og et par før meg også. Jeg vet ikke noe om, for det er aldri sett på sommerita før eller etter. And I will never. Det er faen så kjedelig program. Nei. Jo. Ok.
Det var ikke kjedelig når jeg var med. Nei, fordi du, vennen min, var med. Men jeg spolte over de andre parrene, for det var så kjedelig. Det er sånn, i dag i urtehagen kan man velge en urte. Denne urten stammer fra Eidsberg. Hvem faen bryr seg?
Jeg kunne sett en pris på det programmet. Det er du helt alene om. Det er derfor du meldte deg på sommerrytta. Jeg meldte meg ikke på. Nei, kjæresten din. Hvor random er ikke det? Det var stas for meg å vinne en hitte der. Jeg tror igjen, nå har vi holdt på et år her, og det er to episoder i uka, så det er fare for gjentagelser. Men tenk det, når exen min meldte oss på sommerrytta,
Så hadde vi ikke sett programmet før noen av oss Jeg hadde bare sett litt over skulderen Til mamma hjemme Så jeg hadde fått med noe Hvis det er sensen av det Og så endte vi opp da
Med å bli casta. Man kan kanskje tenke at jeg har noe med å gjøre kvotering. Biracial couple, og du med sånn lespesveis. Det var jo mye bra der for TV-en. Og så hadde jeg fått med meg at det var i Enebakk vagt, og det er jo helt utrolig. Vi skal bygge en hytte i ti uker.
Og det jeg har fått med meg er at næringen var ikke et eller annet sted. Jeg har ikke gjort noe research. Vi setter meg inn i bilen med eksen min, og vi kjører til der vi skal være. Og så sier de meg, men guri, her har jeg vært innmari mye. Det huset som TV-produksjonen bor i, og har alle kameraene sine, og alle disse små konkurransene, og når det er dårlig vær, hvor jeg da er og gjør de tingene, det er huset til faren til Frida.
Og mens vi går over den broa, så er det sånn, her har jeg stått og sett på raketter på nyttersaften. Og så, mens vi er der, så får jeg opp et sånt Snapchat-minne av bursdagen til broren din, hvor vi står på bordet, inne på det huset hvor produksjonen er nå, og bare danser med herla i taket, rett og slett. Vi koser oss skikkelig på Nose. Men da tenker jeg, da er det meant to be. Min helt nye kjæreste splitter
Utter nye kjæreste på en whim når han sitter hjemme i Kristiansand, melder han og meg på et opppussningsprogram som gir ingen mening at vi skal være med på. Nei. Jeg gjør ingen research. Jeg tror han vil bli kjendis, jeg. Far for det. Gjør ingen research, men ender da opp
et sted hvor min aller beste venn og liksom... Ja, det er helt fucka. Og det som er med øynene, det er en kvalitet du har, Øyne. Og det er at man kan si noe til deg veldig mange ganger. Og så som nå når hun fortalte det historiet, så sa hun «Å, jeg hadde ikke gjort noe research i antiket, det var bare et sted i en bak». Jeg tror jeg sikkert sa til henne tyve ganger «Det er jo på Nosa, vi er jo på Nosa liksom, Øyne, der har vi jo vært på Nosa». På Nosa! Men...
Men hun, det er som om det ikke er ekte informasjon før hun har opplevd det selv. Da er det ikke ekte informasjon. Nå har jeg blitt bedre på det. Jeg har blitt bedre på det med årene. Så kommer hun dit, så er hun sånn, wow! Frida, da må du også! Og ringer meg og sånn. Jeg bare, jeg vet jo det. Jeg vet jo hvor det her er. Og da var hun bare helt sjokk.
Der er du og Bodd Da fikk hun den som jeg hadde hatt en måned før Og jeg visste da at hun kom til å få den For jeg var sånn, du gir meg sykt lite respons Når jeg sier at det er på Nosa Da var det liksom sånn, ja ja det er på Nosa Nei nei det er på Nosa Og jeg husker så sykt godt da vi skulle gå og se på de der hyttene Før vi liksom skulle velge da Så da gikk vi og så på hyttene Og så var det en hytte som var mye større enn de andre Og så jævlig breiale som vi var Og så delusjonalt Så var vi sånn, denne vil vi ha
Den største hytta. Den største hytta, for det er sikkert ikke liksom som et bad. Pusser opp et lite bad og pusser opp et stort, så er det samme faen, ikke sant? Fordi det er liksom... Styr uansett. Styr uansett. Og det er litt sant i det. Ja. Men det gjelder på en måte ikke en hel hytte. Nei. Så flaks hadde vi at vi kunne ikke bare velge å vrake, for det var nemlig en konkurranse som skulle avgjøre det. Og i den rekkefølgen vi klarte å komme i mål med konkurransen, den rekkefølgen skulle vi velge hytte, og vi...
Tappte, så vi fikk velge sist Og da fikk vi den beste hytta, så det gir jo ingen mening Det var kjemperart, det tror jeg alle synes var rart Som så på denne sesongen Det var det øyeblikket dere vant som hytta Når dere tappte den konkurransen Jeg kan ikke Jeg hadde ingenting med blod, svett og tårer I de ti ukene som vi lade Men denne er egu
Det var veldig rørende etterpå. Mamma var sånn, nå skal min venn ha en hytte der. Jeg er vokst opp resten av livet. Det skjedde ikke. Også når dere hadde den, så var vi ikke der så mye. Nei. Jeg var det mest alene med exen min. Og liksom, ja, suttra. Nei, jeg suttra ikke.
Jeg mener, sørget. Men du skjønner hva jeg mener. Og hadde relasjonsproblematikk på den hytta. Det var liksom, ja. Go to place for å løsne opp knuttene i forholdet. Ja, nettopp. Så jeg fikk ikke så mye glede av den hytta, så jeg gjorde ikke det. Vi var på litt nyttedur da, med minnet våre. Og ikke så god stemning. Og jævlig dårlig stemning. Åh, dere vet det. Når dere har endelig made it out of the group chat, hytteturen er i gang, så er det. Dere vet det.
Dere merker det allerede på veien opp dit. Her er det guffen stemning. Det er guffen stemning. Det er ikke top notch number one. Det er en som har bestemt seg for å dra hjem på kvellinga, i stedet for å overnatte og dra hjem neste morgen. Så de går hjem, husker du det? Ja, jeg husker det. De gikk hjem! Og det var en vektetur, vi hadde to. Jeg husker faktisk et ganske godt minne, det var faktisk ganske lettest. Jeg og eksen min, fordi han fikk sånne to paddleboard til jul, så da jeg kom hjem fra farmen, så overrasket han meg med å ha kjøpt utenfor,
Utegrill og disse to paddleboardene Som jo var litt gøy når man først er på hytta Man kan plutselig ha grill og paddleboard Så da hoppet vi på disse paddleboardene I klær, vi hadde på oss klær Og hadde glass rødvin hver Og så padlet vi ut for vi hørte noe festmusikk På vannet
Så padlet vi og padlet og padlet, og til slutt så vi en flåte. Det er partyflåtta. Hvor det var party. På lyseren er det en partyflåtta. Fordi på lyseren er det opp til flere partyflåtter, altså. Ja da. Hvor det er rett og slett de lokale som har bygget seg en flåte, som bare er for å feste på. De lokale er da de har gått i klasse med hele livet. Stemmer. Så det er liksom... Og det var gøy da, for da hører vi... Er det øynene? Da hører vi borti der. Ja!
Og så får vi kommet på da, vi liksom hala i land på denne flåten og bindt fast disse paddleboardene bak. Og så startet festingen, og da er det et eller annet sprit ritt ned. Der kan de drekke. Ja, fysjøren. Og da var det også flere som selvfølgelig jeg hadde møtt tidligere,
på litt bygdefester da, når jeg har vært med deg. Så det var jo veldig gøy. Så det var veldig gøy helt til vi endte opp med å invitere alle på narsj på hytta. Jo, så alle var på narsj på hytta. Men jeg var så full og sliten at jeg gikk og la meg. Så de narsja på hytta mens jeg gikk og la meg. Kan jeg tenke meg. Ja.
Jeg er faktisk skikkelig flau over den episoden jeg hadde siste onsdag. Nei, hvorfor det? La meg bare i senga og tenkte over den i går kveld og fikk litt pekkern. Jeg husker ikke hva du sa som var så ille. Det var altså bare kasta ut meg, patriarkiet og kapitalismen. Det var mye svære ord, ja. Å, det var så store ord!
Og det var noe slør, det patriarkiske slør. Ja, og det var slør, ja. Og det var briller. Det var metaforer. Det var en litt abstrakt beskrivelse, men jeg forstod. Ja, takk. Og jeg følte. Oi, oi, oi. Jeg følte da. Det kan jeg ikke si. Man kan ikke gjøre sånn aksang. Nei, det kan man ikke. Når man ikke har sånn aksang. Tror du kan si jeg følte da? Ja, men jeg sa noe jeg følte da, og da sa jeg det kan jeg ikke si. Nei, nei. Du avariserer deg selv. Det må jo det før du gjør det.
Jeg skal akkurat høre at min verste egenskap var å være moralpolitikk. Men det visste du jo fra børja. Jeg var full klar over det. Og jeg har jo vokst opp i en familie hvor jeg er den som er liksom... Minst. Minst moralpolitikk. Men tror du ikke også du er mindre moralpolitikk fordi de er det mer, og når du ikke har dem til å være det mer, så er du det mer? Selvfølgelig, det er sånn det er når man diskuterer med foreldrene sine.
- så er man jo helt uenig. - Helt tvertimot når man er med foreldrene sine, så kommer man ut av huset og så er det altså... - Så er du den sak du kjøper. - Da serverer du poengene til foreldrene dine på rad og rekke. - Hvorfor gjør man det? - Men det er jo egentlig ganske en sånn naturlig overlevelsesinstinkt. Og da vil jeg tenke sånn... Jeg synes bare det er gøy at man ikke kan være humble nok i minuttet til å si sånn: "Dere er helt rette. Dette kommer jeg til å ta videre." Man skal liksom være sånn: "Åh, åh, åh!"
Og så etterpå ta det videre. Men det styrker jo argumentet til foreldrene dine at du gir deg motstand. For da vet du at du vet allerede den motstanden de argumentene kan få, når du da tar med deg de i innelomma og går videre ut på byen. Det er lurt, ja. Jeg får øynene like å diskutere på byen.
Nei, det gjør jeg ikke. Ut på byen og snakke om diskusjoner. Nei, det gjør jeg faktisk ikke. Nei, det er jeg ikke så glad i, altså. Å diskutere ut på byen, det er jo så mye dumme folk. Ja, og vi blir så sykt engasjert, og så er det en sånn, da må jeg gå hjem, hvis det blir dårlig. Det sa jeg jo en gang. Det var noen som begynte å si, jeg var på et fors, så sa en person, ja, men det er faktisk veldig mye om entrasisme.
Og da sa jeg, oi, nå har vi to valg. Nå kan vi gå ned den veien her, og det, sorry, jeg vet jeg skulle ønske at jeg kunne klart å love nå, at jeg kunne diskutert det uten at det ble dårlig stemning. Men det blir det ikke.
bare på den uttalen som du hadde nå, så kan jeg love deg at det blir ordentlig ampert. Så nå kan vi velge, nå går vi ned denne veien, og da er det fare for at det blir tårer, slenging med dører, og at jeg ikke blir inn på byen. Sorry. Ellers så kan vi droppe det tema, bare vite at vi mest sannsynlig er fundamentalt uenige når det kommer til det, men vi kan klare å kose oss for det. Ja. Velkommen valgte å kose seg. Det har jeg valgt da.
Å, bra da, Eivind. Ja, men det er også litt sånn, jeg skjønner at man burde kunne klare å snakke om sånne ting uten at man blir sykt opprørt, men det er litt det når du sitter liksom, og det kommer bare blunt uttalelse på uttalelse på uttalelse. Burde ditt, og burde, man burde så mye, altså det er, sånn er det ikke. Du blir opprørt. Jeg hadde alkohol i blodet også, jeg var sånn, jeg vet jo hva som kommer til å skje nå. Jeg blir opprørt uansett, jeg kan ikke ha noen diskusjoner, jeg har ingen...
De begynner å grine uansett. Så fort jeg diskuterer, for jeg liker ikke å diskutere, så da gråter jeg fordi jeg ikke liker å diskutere. For jeg vil bare at dette skal være over, og jeg ser ingen utvei, fordi folk som liker å diskutere bare fortsetter. Jeg liker når du roter deg inn i diskusjoner. Jeg la meg til sovehverdagen, og da var du og Indeprinsen i stua, og da rotet dere dere inn i en diskusjon, og han er litt sånn som meg. Han liker å diskutere.
Og da merket jeg at nå vil Frida ut av diskusjonen her. Og jeg var sånn, jeg står jo ikke for det jeg har sagt en gang, jeg har bare sagt en helt random kommentar når vi så på TV, som noen gang, og det synes jeg er interessant med diskusjonspersoner, fordi noen gang kan man si en kommentar og alle ler. Alle er sånn, ja, lol. Eller whatever. Andre ganger så vakner de opp, plutselig er det sånn, nei!
Og så skal de ta det du sa for sånn sykt god fisk, og så er det sånn, nei, jeg bare sa noe. Jeg hadde ikke sagt det her på podden, men jeg bare sa noe sånn random til dere, noe som var litt funnig. Og ikke så gjennomtenkt. Det var ikke sånn, det her skal jeg stå for til dødens skyld. Så føles det veldig ubehagelig når man må diskutere det. Jeg var halvveis inn i søvnet, og det å...
å bare observere noe sånn utenfra. Det var bare så tydelig, og jeg tenkte bare, nei, nei, nei, nei. Jeg vil ikke det her. Nå vil hun bare at dere skal legge det fra dere. Jeg brenner ikke for det engang, jeg bryr meg null. Det var det som jeg sa til henne etterpå. Jeg kunne sagt, sekunde du sa, er du enig?
Enig med deg. Fordi jeg er enig med deg. Jeg er ikke enig med meg selv engang. Jeg bryr meg ikke hvem siden vi har. Jeg vil bare ikke diskutere det. Du kan godt være helt rett. En av de tingene jeg synes er veldig bra med deg, som du på en måte har lært meg litt, er når man sier sånn, jeg kan være uenig med meg selv i morgen.
Altså det jeg sa i dag, kan jeg være uenig i morgen? Jeg kan det. Det er en del av å involvere som menneske. Så når folk står for det du sa, så er det sånn, nei, men jeg har jo fått ny informasjon, og mener at det ikke står for det. Jeg er enig med deg, jeg har byttet mening. Det er en bra ting, det er en fin ting. Det er helt enig. For folk er så opptatt av å ha den samme meningen i år og dag, da blir man bare dum til slutt. Du får masse ny informasjon, og du bare, nei.
Jeg mener det jeg mente i sjuene. Bro, get with the program. Jeg synes det er det morsomste, for jeg husker faktisk når jeg var liten, og jeg ikke kunne, dette er helt sant, jeg var liten, jeg kunne ikke fatt og begripe hvorfor mamma og pappa valgte å være så skipet foreldre. Hvorfor valgte de at det bare var godteri i helgene, når man kunne velge godteri hver dag? Jeg kunne ikke forstå
Og så har jeg fått ny informasjon når jeg har blitt eldre, og skjønt hvorfor mamma og pappa tok denne avgjørelsen, som nå gjør at jeg forstår det. Jeg kan ikke da holde fast ved den meningen. Det var jo fordi jeg skjønte ikke. Og det er folk så stolte av. Det har jeg møtt hele livet. Ja, det er ikke noe jeg er stolt av. Du burde ikke mene noe hele livet. Du burde virkelig evolve. Fra du var liten, liksom.
Ja, det er vanskelig, for jeg kan... Hvis jeg vet at jeg skal inn i en diskusjon, da vil jeg gjerne tenke meg igjennom hva jeg skal diskutere, og være sånn, ja, men det er noe jeg kan stå for, alle de punktene her, og den her siden kan jeg argumentere. Ikke sant? Men hvis det skal bli en spontan ekte diskusjon ut av noe jeg ikke bryr meg om, da føles det så sykt feil, for da skjønner jeg at sjelen min er ikke i det her, jeg bryr meg...
Jeg bryr meg ikke om det jeg sier selv en gang. Jeg argumenterer en sak jeg ikke tror på selv. Du prøvde på en måte mer å forsvare det du sa, enn egentlig argumentere for at det er riktig. Nå argumenterer jeg bare for å forklare hva jeg prøvde å si, samtidig som jeg prøver også å belyse hvor lite viktig det egentlig er for meg. Og at jeg egentlig er enig med deg. Og jeg skjønner at det er irriterende for folk som digger å diskutere, for da blir de sånn, ja, men da har de ikke noe de kan si. Da blir de bare sånn, ja, ok, så du var...
Du mente det ikke? Nei, egentlig ikke så veldig liksom. Det var bare, jeg bare sa noe. Ja, men det er jo det mest provoserende for mennesker generelt, at hvis de er sånn, aha, jeg tok deg, og du er sånn, du tok meg. Det er sånn, åja, men jeg vil jo... At du skulle si... Jeg vil jo ha en note, jeg vil ikke at du skulle være enig. Jeg vil jo aldri, jeg vil alltid, at hvis jeg tar noen og de sier, ah, ja, du tok meg. Ja, det er jeg helt enig. Og så vil jeg... Men det er ikke sånn folk er. Nei, du er...
noe jeg bare ikke forstår det er det jeg føler meg mest på spektret på av å ikke forstå hvorfor folk gjør ting for jeg føler ofte så er det sånn man snakker om folk på spektret som at ja, de har noen ganger sånn vanskelighet til å forstå hvorfor vi holder på på en måte hvorfor gjør vi ting når det ikke trenger å være sånn hvorfor gjør vi det mer vanskelig for oss eller hvorfor lyver vi med sånne samfunnsnormer og hvorfor skal vi være så høflige når begge vet at det ikke er sant og sånne type ting det kan jeg forstå alle de tingene forstår jeg fordi det er for å ha god stemning
Men når det kommer til diskusjon, der er jeg helt sånn, hvorfor gjør vi det her? Hvorfor setter vi oss ned og ødelegger en hyggelig kveld med høyt volym på stemmene våre, og intens øyne, og framoverlent prat, når vi kunne ha bakoverlent utrolig hvilepullesprat, som vi akkurat...
Og jeg vet at de fleste forstår det. Men for meg er det faktisk som at noen sier sånn, vil du være ekstra lenge på skolen? Ja eller nei? Sånn er det det føles. Det er det mest åpenbare å ikke ha en diskusjon. Jeg synes jo ikke det er ubehagelig. Jeg synes jo det er interessant, spennende å gi meg liv. Jeg synes det er en positiv ting. Så når folk som deg... Men det sier alltid diskusjonsfolk. Men så er de så sinte når de sier ting. Å være sint trenger ikke alltid være negativt. Det kan være passion og engasjement som fører at du blir...
ekstra intens i stemmen, at du brenner for noe, kan føre til det. At du ikke klarer å holde deg helt rolig. Og så sier det er derfor...
Da synes jo jeg mennesker som deg er de mest irriterende, som er sånn, ah, kan ikke dere bare stoppe? Men vi koser oss. Vi synes det er gøy, begge to. Det synes jeg, men alle andre i rommet har det jævlig. Nå sitter vi og prater, da får vi gå og prate om noe annet rolig etterhvert. Det er vanskelig når det er en intens stemning et sted i rommet, mellom to mennesker. Det synes jeg er gøy. Jeg har en venn som heter Arash, vi diskuterer veldig, veldig liksom, men vi koser oss begge to. Og vi har det så, vi digger det. Når vi går hjem, så er vi sånn, haha, koser oss, gir meg en klem og er litt sånn...
Det var digg. Ikke rast fra oss, liksom. Jeg har ikke det rasseriet. Ikke sant? Så det er jo det. Det er jo mennesketyper, da. Men likevel, man må jo selvfølgelig... Det her tenker jeg er begge deler, da. Man må jo kjenne sin plass. Man må jo være sånn...
lager dårlig stemning. Nå øver det dette for mye for hele rommet, og så må man også noen ganger være sånn, oi, men nå er du bare litt omfintlig, vi andre koser oss, det er du som synes at dette blir for mye for deg. Da må du nesten bare godta. Så det er liksom, man må jo bare ha sosial intelligens. Når passer det seg, når passer det ikke? Noen ganger så blir man litt forevet med, og klarer ikke å forstå det. Og andre ganger så er man fullt opp på en ikke, og tenker at, ja, nå legger vi den her. Jeg synes ofte at det
Det er hyggelig å ha en prat. Jeg skjønner, Frida. Jeg føler også at man kan ha en prat om ting. Sånn er det. Vet du hva jeg har tenkt på? Så kan andre si. Ja, jeg har tenkt på det, ja. Men jeg føler egentlig... Så er det sånn...
Sånn liker jeg å ha en diskusjon. Det synes jeg også er gøy. En prat. Jeg synes også det er gøy, men det er jo ikke det samme. Jeg føler ofte for motargumenter som er sånn der, ja, men da lar man ingenting, da blir man aldri smartere hvis man aldri skal diskutere. Jo, man kan ha noe som heter en prat, og da forveksler man også meninger og tanker og ord uten at det er så utrolig vemmelig stemning i rommet. Og det er liksom det jeg føler at mange diskusjonspersoner
den tingen som heter å ha en samtale. Det skjønner jeg. Ja, ofte er samtaler på byen for eksempel en diskusjon. Samtaler er ordentlig. Fordi jeg orker ikke å gå inn i en diskusjon. En diskusjon skjer mye, i hvert fall for meg, et sted jeg er mye mer komfortabel, ikke sant? Mens på byen så vil jeg ha samtaler eller hjemme hos andre eller sånne ting. Men det som ofte skjer da, Frida, når den litt dårlige stemningen kommer, hvorfor den dårlige stemningen kommer, er ofte fordi ting blir satt litt på spissen, du blir konfrontert. Og folk blir...
Nesten alltid personlig også, det er det. Og da blir det veldig hittet. Men i hvert fall, det som ofte er resultatet av det, er jo at du også starter fordi den setter seg.
stemningen setter seg litt, det starter en tankeprosess, og det starter en refleksjonsprosess som kanskje det er vanskeligere å få ut av en sånn samtale, fordi det er faktisk litt at det setter seg litt i deg i kropp og sjel, som gjør at du velger at du må bearbeide det litt, og det er det som gjør at du også endrer opp med å gå noen steg videre jeg sier ikke at det skal skje hver gang men jeg tror nok at noen av de største gjennombruddene jeg har hatt hvertfall, har vært på grunn av at det liksom har vært litt ubehagelig akkurat så ubehagelig at jeg er nødt til å finne ut hvorfor det har vært ubehagelig
Og det har gjort at jeg har vokst Ja, det kan du ha rett i Det kunne også jeg vokst på gjennom en samtale Det er bare det, uten at det var roping Det er forskjell på krangel og diskusjon Nå snakker vi om intensitet Og at man hever stemmen litt Ikke at man står og skriker til hverandre Det er jo bare redanelt rev av folkeskikk Og hersketeknikker Jeg vil fullt klare hva som er en god og en dårlig diskusjon Jeg kan se det liksom Jeg ser hva som er liksom At nå er vi ufine mot hverandre på en måte Ja, men dere bare er veldig passionate
rundt dette temaet. Jeg liker ingen av dem for det. Det må vi bare godta. Du er en personlighetstype som ikke liker når det blir sånn intenst, fordi du synes det blir for brått og for ubehagelig. Jeg liker ikke...
liker ikke hva det gjør med lufta og det påvirker meg i større grad enn ordene, så ordene blir nesten at jeg ikke hører dem, fordi jeg er så vil bare vekk fra situasjonen så det blir en større følelse av dette må jeg escape enn noe jeg må prøve å høre og lære og så blir jo balansen å finne ut av når det er egentlig et felles problem og når det er et deg-problem
Ja, men jeg føler jo uansett at det alltid er et meg-problem, for det er jo uansett, jeg har jo ikke noe å si om det, jeg har det ubehagelig hele tiden uansett, så det er jo alltid mitt problem. Noen ganger kan man si sånn, faktisk det var dere som mødla hele scenerommet, mens andre ganger er det sånn, nå er alle andre med på denne visa. Jeg synes ofte det var alle andres skyld, det synes jeg, men det har jo ikke noe å si hva jeg synes, så lenge det er jo mitt problem at jeg har det.
Skal klare å te seg, eller hvordan man burde oppføre seg i sosiale råd. Men jeg kommer aldri til å sette dem på plass uansett. Jeg kommer aldri til å si til dem at dette var dere. Det skjønner jeg, Frida. Det er nok noe jeg kommer til å synes er irriterende til den dagen jeg dør. Men det tenker jeg er noe av det viktigste i diskusjonsreglene, om jeg kan si det. Som jeg kanskje har skjønt mer og mer når jeg har blitt eldre. At du aldri kan presse noen til å ha en diskusjon. Det er sykt ubehagelig. Det husker jeg opplevde også. Jeg husker at jeg bodde med en av mine beste kompiser og eksen. Og de skulle ofte presse meg.
til å mene ting om ting som jeg ikke brøy meg om. Det blir litt den situasjonen du var i. Presse meg til å mene om barnefilmer. Helt random shit. Og jeg fikk ikke lov til å si at jeg ikke hadde lyst til å ha denne diskusjonen. For hvis ikke jeg sa noe, så skulle de fortelle meg hva de andre tingene jeg hadde sagt betydde og at jeg mente. Men jeg ville ikke ha denne diskusjonen. De ville bare ha en diskusjon. De ville bare ha en diskusjon. Og det kan jeg forstå veldig godt. At man blir presset opp i et sånt hjørne.
for det er jo det som ender da at det kan du ikke gjøre du må være sikker på at den andre har virkelig vært med på å fremprovosere diskusjonen da kan de ikke bare ta avstand hvis de har virkelig bygget under det eller at de bare er med på å vise at de også ønsker å liksom det
dele sine holdninger og meninger da. Men det tenker jeg er et positivt tema at vi er bestvenner da. Og det hender jo noen ganger at vi kan ende opp i at liksom jeg ønsker å diskutere noe og du ikke ønsker å være med på det. Altså det kan jo hende ytterst sjelden. Så da kanskje vi hjelper hverandre litt med at du viser meg at man kan gi mer faen og bare la det ligge og jeg viser deg at jeg også vet da faen hva jeg vil si nei. At det ikke nødvendigvis folk ikke liker deg for de er uenige med deg da. Ja.
Det er jo romhjul nå. Du skal vel feire litt julete ting med Indefrinsen, skal du ikke det? Kom og sove hos meg på julaften. Tenk det? På kvelden. Vi skal feire jul. Nei, det er ikke det. Vi skal feire jul, liksom. Vær for oss ganske nære. Så da er det naturlig, egentlig. Ja, det er egentlig kjempenaturlig. Å sove sammen. Og så, jeg vet ikke. Og så er det helt vanlig etter det. Bare henge med dere og dra ut i ski, kanskje. Det er liksom ting vi pleier å gjøre faktisk på julaften. Jeg tenker meg om, eller første juledag, eller er det andre juledag? Jeg vet ikke. Ja.
Men det er noen venner, jeg har jo fått, det høres jævlig trist ut, men jeg har jo gått på skole langt, langt unna der jeg kommer fra, for jeg gikk på Sternskolen. Så da gikk jeg på skole i Moss, som vi sier at jeg tok tog til skolen hver dag, et godt stykke unna, og så gikk jeg på videregående ski, som også var tog. Så jeg har jo på en måte et miljø i Ås hvor jeg kommer fra, men det er jo begrenset med tanke på at jeg aldri har gått på skole der. Ja, ja, selvfølgelig.
Men jeg har noen kompiser, blant annet han ene som vi har ringt i gammel flamme. Han var ikke min gammel flamme, men han var din. Og de pleier vi å liksom møtes da. På lille julaften, er det ikke? Tror det er lille julaften på kvelden der, ja. På Ås stasjon? På Ås stasjon. Lille julaften, ja, ja. Da tar vi noen pils da, vet du. Jeg dør. Der nede. Så det synes jeg faktisk er sykt hyggelig, for det er jo sånn jeg ser dem ikke en gang i året.
Det er riktig glede, men rart at det er Lille Julaften. Ja, det er kanskje litt rart, da. Jeg kunne aldri ikke vært med familien Lille Julaften. Så hvis det hadde vært en tradisjon i Trøndvaks, hadde jeg aldri blitt at jeg var med. På Lille Julaften pleier vi å kjøre til gravene,
Altså der hvor familiemedlemmene våre er gravlagt. Det er litt forskjellige graver rundt i Oslo. Og så tenner vi lys og synger sanger. Og danser og hopper og sånn. Og danser og hopper og sånn på grava. For å lage en koselig stemning. Det er dritvennig. Ja, så vi synger sånn. Jeg gikk meg over sjø og land. Vi synger rundt juletreet. Det er sykt vennig. Ja, og så drar vi hjem. Og da pynte vi juletreet. Og da er det annet hvert år.
at mamma får lov å bestemme hvordan juletreet skal pyntes, og det andre året skal pappa få bestemme hvordan juletreet skal pyntes. Fordi mamma vil ha sånn
ordentlig sånn... Lekker tre. Lekker tre. Altså, det er ikke snakk om sånne der sløyfer. Nei. Fy søren, den der videoen av det parret som pynter juletreet sitt med sløyfer. Jeg tror vi har fått tilsett den 500 ganger her, Frida. Ja, det er så mye sløyfesending og tagging. Etter Frida fortalte at hun ikke kunne få dra sløyfer, og jeg fortalte i episoden etter det igjen, at etter hun sa det, så var det som om hun hadde liksom... Jeg kunne aldri ønske det. Nei, nå er det så mye sløyfer. Og nå er det så mye sløyfer, og vi får...
og blir tagget i sløyfevideoer. Ja, det er helt crazy. Utrolig mange ganger om dagen. Men i hvert fall, det er ikke noe sløyfetre, men hun har et ganske stilrent juletre, med at fargene matcher i en eller annen form, at det ikke er noe glorete, det er bare koselig og hjemmelaget, men...
hjemmelaget på den riktige måten. Veldig fint juletrett, rett og slett. Mens når pappa og Erlend, min storebror, er ansvarlig for å pynte, så er det Manchester United julestjerne. Det er Liverpool-kuler. Jeg dør. Fordi familien heier på Manchester United, men sønnen til broren min heier på Liverpool. Altså moren hans sin familie heier på da. Han sier også at han skal feire jul med oss. Han har liksom en jul hos moren og en jul hos faren. Og han sier at
At det er den delen av familien han liker minst. Det er helt sykt. Han sier det hele tiden. Åh, må jeg feire med den dårlige delen? Det er oss.
Det er ikke rart han er det eneste barnet, men siden andre siden er det masse kvitter og kusiner og søstre og brødre. Det er veldig forståelig. Og så er han den eneste kiden. Jeg er nest yngst. Jeg er rævst av moren din å la den pynte treet i det hele tatt, når hun har så god smak. Jeg hadde ikke klart andre hvert år engang å se på et sånt tre. Nei, men det har blitt en deal da. Ja, det er drit. Det synes jeg er skikkelig rævst av moren din. Da snakker vi marriage compromise. Når du er så flink å pynte juletre og la...
Mannen din driver jo uedelig guletri på den måten. Ja, for da er det glitter
og norske flagg. Jeg har sett det juletræ. Og det er så mye slags, og det er bare juletrækuler, det er en pølse, ikke sant? Glittepølse juletrækule. Og så har de det gøy da med at hvert år så har de vært og kjøpt en ny julepynt. En støgg pynt hvert år. Så det blir liksom adda på en støgg julepynt hvert år. Og da er det liksom Det er litt koselig. Når vi kommer hjem da så åpner du opp dem og så er det sånn Ååå, dette er en ny julekul! Og så er det en gørstegg. Det er veldig koselig. Det har blitt en meme på en måte da. Ja.
Og pappa koser seg så mye også, det er verdt altså. Han ler. Og han ler, og han ler. Når han begynte å gjøre juletreet så hadde han aldri gjort noe annet. Men i hvert fall etter vi har vært på gravene så drar vi faktisk innom et sånt hus i oss som er et gammelt, gammelt ektepar. De var på NRK nå om dagen. Ja, julehuset. Masse lys, og da har vi med stjerneskudd og frukt champagne.
Hva er det du snakker om? Og så stopper vi bilen, og så tenner vi på stjerneskudd og drikker frukt-sjampanje og ser på det julehuset. Lille julaften? Lille julaften. Hvorfor gjør dere det? Så kjører vi igjen. Det er kjempe rart. Opp 5. juletre. Det er noe av det rareste jeg har hørt. Det har du aldri fortalt. Det gjør vi. What the fuck? Vi startet for sånn fire år siden. Det er sykt rar tradisjon. Det er ettergrader. Hvorfor har dere med stjerneskudd? For å gjøre... Det var en brand om pappa og søsteren min et år overrasket hos andre med at
Sitt i bilen litt til, stoppa de bilen og vi bare, hva skjer nå? Hvorfor skal vi stoppe? Vi pleier bare å kjøre forbi. Og så kommer de rundt, og så er de tenne på stjerneskød og popper en frukt champagne. Det er helt useriøst. Det er ordentlig useriøst, men jeg synes det er en veldig utrymmende tradisjon.
Lattis, det er det. Og det er når vi kommer hjem da også, så er det mandel i grøten. Og da har mamma alltid glemt hvor hun har gjemt gaven. Så det blir ikke noen gave etter den som får mandel. Men den er i huset et eller annet sted, og så finner vi den i løpet av romhjula da. Å, da var den fiskposen til de som hadde mandel i grøten.
Har dere mann? Har dere grøyt Lille Ulaften? Grøyt Lille Ulaften, ja. Med spekemat ved siden av da. Ja, det er nice. Og så pynte vi juletre, og så drar jeg ut og tar en pils, ja. Det var jo med oss i gjengen. Utrolig spennende Lille Ulaften-feiring. Ja, vi tenkte over det før jeg sa det nå. Det var jo en innholdsrik aften det. Ja, det er veldig sånn.
Det her er min del eldre enn jeg har vokst opp med, som jeg føler kanskje kan være litt ekstrem i sin vinkel også det nå, men ikke sånn morro på den måten. Det er at da skal vi ha, fordi jeg er fra en familie som lager alt julepålegget fra bunn. Å siff. Så det vil si, de lager sylten, de lager lammerull, og liksom står og legger den i press, og binder den og legger den i noe saltlak og alle de tingene her. Og fenalåret blir, det har vi skippet,
Klippa fra 100 og helvete, egentlig en gård oppi gunga, og vi må ha det fra den gården, for ellers blir det ikke jul. Det er litt sånn det har vært. Og så lille juløftene henger vi opp det låret i taket, for da er det liksom... Det er jo sære det. Ja, da har vi det låret, yes, da var det det, og så begynner vi å skjære av det, og så lager vi sånn svært, hva er det det heter? Charcuterie board, eller hva det heter? De der som bare pynter rett og slett. Ja, på en måte bare at vi lager sånn her fat med all spekmatten som har da blitt lagd.
i desember så da skal liksom lille julaften skal være at vi erklærer julen for åpnet og nå kan vi begynne å smake på julepålegg som da er lagd ikke sant?
Så det er alt julepålegget der, og pappa pleide å steke en ribbe i tillegg, og kunne ha den i litt lefse med noe sendnep og sånne type ting. Og så pynte jultreet, og så se på kvelden for kvelden, den der håpemesteren og opplegget der. Tror jeg er veldig standard procedure hos folk å gjøre. Og så begynner det å bli litt kjærlig, og så går jeg og pakker inn julegaver. Og så når jeg var liten så husker jeg at det var ett år for Joachim han hadde fått Playstation 3.
Og da husker jeg at da var jeg nede med han og spilte tekken etter maten. Så sa ikke mamma hva var fra at nå var det grevinne og hovedmesteren, fordi de tenkte at jeg ikke ville det året. Og det har aldri skjedd igjen, for å si det sånn. At ikke de har sagt det fra. Det ble en dårlig stemning. Jeg ville jo ikke spille tekken! Det var når foreldrene lot deg sove forbi borgertoget når du var liten på 17. mai. Ja, sånn der. Hæ? Fordi de plutselig får...
De bestemmer for deg. Nå er du ferdig med det. Du synes ikke det er kjedelig, du må nok røve inn i håndmesteren. Ja, det synes jeg jo. Det er jo kjempekjedelig, synes jeg fortsatt. Men jeg vil jo se det. Jeg vil jo sitte der og se det, så jeg satt og spilte tekken i stedet for. Det kommer jeg aldri til å komme over. Det er jeg faktisk fortsatt litt sint for.
veldig sånn tradisjonell gårds opplegg. Vi skal fære jul på Grønland hos tante min. Veldig city Christmas. Veldig. Sånn skikkelig city Christmas. Og jeg kom på en ting, fordi, ok, hør på det her. Da kommer liksom begge tantene mine, farmor, hun er rett under 100, så der kan dere tenke...
Hvor trekt det går. Og så kommer da pappa, mamma, sikkert noen venner. Vi pleier ofte å ha venner av pappa og mamma som ikke feirer jul med noen andre. Eller da tante mi og sånn. Jeg tipper to voksne til da. Ikke sant? Og så kommer vi fire barna som er voksne alle sammen. Det er mye voksne mennesker. Vet du hvor mange som har bil? En. En person. En person i familien vår har bil. I hele familien. Det er så rart det. Vi er sikkert ti.
10 voksne da, den eneste som er kid er jo liksom sønn til Han er 11, han kan ikke ha bil Han er 11, og så er det sønn til søsteren min også for hun har også fått en sønn som vil si at, men han er 1,5 liksom i hvert fall ikke har bil Det tok meg liksom bare sånn, shit ass så jeg tenkte jeg skulle prøve å få lånt meg noe bil Så du kan være den andre Så jeg kan være den andre designated driver så ikke pappa må ha alt i ansvaret Det var snilt
Frida, er det en ting jeg er så er det altså så snilt. Ja, det var snilt. Men jeg tenkte at det hadde vært kanskje litt praktisk fordi folk skal jo komme seg hjem fra den julaften. Veldig praktisk. Hadde dere ikke det? Jo. Har du sett den episoden av Friends hvor de sier sånn «There's no selfless good deed»?
At nesten alle good deeds kommer fra at du vil det selv fra et sted. Er du enig eller ikke? Jeg er ikke enig i det. Jeg er på en måte uenig i det, fordi jeg opplever at jeg har sett mennesker som har gjort helt selfless good deeds flere ganger. Det betyr ikke at jeg kan ofte innrømme at det er ofte jeg gjør som jeg vil tenke er win-win.
Ja, jeg er enig. Ikke sant? At det er win-win, men også fordi det er sånn win fordi jeg trengte å føle at jeg var litt i nytte nå. Det er også et win. Men jeg har virkelig opplevd at mennesker har gjort ting som jeg ikke kan se at de kan få noe annet utbytte enn at de blir glad av at andre blir glad. Ja, og det er ikke å være selfish. Det er å være selfless. Jeg er helt enig. Jeg synes det er...
Men man skjønner jo Joey sitt poeng, han mener at gleden man får er betalingen. Og det er det jo på en måte, og det er jo umulig å gjøre en god gjerning, og da prøver Phoebe å finne en god gjerning hun blir sur av å gjøre, og det å donere penger til noen som har behandlet henne jævlig dårlig, men som gjør noe sykt bra for andre. Ja.
Men så ender det jo opp med at man føler seg bra da også, ikke sant? Ikke sant? Så det er jo akkurat det, og det tenker jeg, det skal man ikke kjimse av, at det må være... Det er greit, det er silver lining. Silver fucking lining. Jeg tror det er sånn vi er skrudd sammen. Jeg kom på det nå, for jeg tenkte det er statsfor deg å kjøre noe som du akkurat har fått lappen. Åja, ja, ja. Men den diden der er ikke bare for dem. Den er litt selfless, den er selfish, altså. Ja, ja, ja.
Det betyr at jeg kan få lånt meg bil, og jeg får kjørt litt rundt, og øvd litt, og kos meg med det, og også føle at jeg er en voksenansvarlig som hjelper til. Men ja, jeg tror også det ville lettet på trykket. Det ville det! Det er virkelig good did! Det er det! Det er altså vår...
Da fikk vi gått enda litt dypere inn i julefeiringen vår. Det er mye julepreik, disse juleepisodene, men hva faen skal vi snakke om da? Det er jo det eneste folk gjør nå. Jule rundt, liksom. Og når det er Hanukka, da skal vi gå ordentlig dypt inn i... Det er vel nå, det? Er det nå? Ja, folk feirer Hanukka, og jeg liker det som jul. God Hanukka! God Hanukka! Merry Christmas! Kaffeskål! Vi høres på selve søndagsaften. Kling, kling! Kaffeskål!
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!