En podcast fra Simpel.
Du hører på Kaffeskål med Holle Nåkrag, og i denne episoden så snakker vi om good luck, guys. Vi svarer også på spørsmål fra dere, så utfyllene som er overhodet klare. Kaffeskål! Det løks! Å, herregud. Frida? Ja, vi har jo vært utrolig hemmelighetsfulle i denne podcasten. Men nå er the news out. Yep.
Vi har vært i Malaysia. Det var vi. Vi var i Malaysia. Og spilte inn. Reelt i TV. Good luck, guys. Stemmer. Skal jeg være helt ærlig? Ja, vær det. Ja, for jeg har blitt spurt tidligere om man på Good Luck Guys, og det har vært veldig enkelt for meg å si nei til. Denne gangen så ble det et offer we couldn't refuse. Ja. Jeg vet ikke hva som gjorde at vi gikk fra refusal over til å si ja, sånn veldig, men...
Vi gjorde det. I fjor så endte det jo på en måte å si at vi ikke kunne være to jenter og sånn. Ja, at vi måtte være på lag med noen andre. Ja, og da var det snakk om litt om honorare og det, og så smalt de til. De oppa. Oppa, og da fikk vi lov å være på lag. Det er klart det frister. Og vi fikk noe spenn, og det er noe greier da, ikke sant? Ja, ja, ja. Studielån, tjekk. Og vi tenkte også sånn, ok...
Eventyr da? Herregud! To venninner i Malaysia. Let's do it for the plot. Let's do it for the plot. Vi trengte ikke det til plottet vårt. Ja. I retrospekt. Ja. Eller det tror jeg kanskje, hvis du skjønner. Fordi det er ofte det beste i filmer, når det skjer helt syke ting. Så jeg tror kanskje i livsplottet så tror jeg vi kommer til å se på det som en veldig funny ting. Men å måtte være i livsplottet en stund. Det var ikke... Det kjennes...
grufelt men i hvert fall så jeg husker før vi skulle dra så var jeg sånn, da må jeg jo se på det her, jeg har jo prøvd å se på det litt sånn før, sporadisk, men jeg har falt av så jeg måtte begynne sesongen tre ganger på det stedet for jeg falt av nå har jeg glemt nå må jeg gå tilbake og se nå følte jeg ikke meg likevel og så prøvde jeg igjen
Å nei, nå gikk jeg glipp av den konkurransen her. Hvorfor gikk de ut nå? Da var jeg tilbake og ble distraert av mobilen min her. Jeg skal se om jeg skal prøve igjen. Det er ikke så lett, Hård. Det skal jeg helt enig. Jeg hadde også et forsøk.
Nå kan det være litt mer spennende å se på for meg, fordi jeg er der. Så da kan det være at jeg klarer å motivere meg ut av selvskading. For det tror jeg det blir selvskading for meg å sitte og se på. Ja, vi kan jo innrømme såpass mye at vi gleder oss overhovedet ikke. Jeg har aldri hatt så mye nerver i kroppen min av en ting før, og det mener jeg inkludert liveshow. Ja, hvis jeg kunne fått valget sånn, jeg ville at det ikke skulle gå på TV, ja.
Jeg gruer meg så mye, så mye, så mye til å stå i og se meg selv sånn. Og jeg kan si så mye, som at det kommer sider av meg,
jeg ikke er særlig stolt av, og som er veldig, veldig intime, som kun familie og veldig nære venner får se, som er styggesider. Og nå bretter du det ut på Prime. Ja, vonde sider. Sånne sider vi alle har, som vi er sånn, det er jeg glad ingen så, ikke sant? Når man er i sosiale settinger, så kan man gjøre en slags prestasjon, og så kan man gå derfra og tenke, ah, vellykket suksess, ikke sant? Nei, det er ikke det jeg føler nå. Ikke en vellykket suksess? Ikke en vellykket suksess i den sosiale settingen jeg var i, og heller ikke da for Norges øyne.
Så det er rett og slett å putte meg selv i en veldig compromising position som jeg må stå i. Og det kommer til å gråtes, ja. Det kommer til å koste deg mye. Det blir mye gråting i oktober-november. Det er det ingen tvil om. Det er det faktisk ingen tvil om. Og jeg kommer til å gråte! Men jeg kan vel si såpass mye som at jeg har gjort litt av hvert av TV nå de siste årene. Og egentlig alltid sittet igjen med en følelse at jeg gleder meg til dette kommer på skjerm. Mm.
Og at jeg hadde det veldig gøy underveis, for jeg har jo aldri takket ja til noe før som ikke jeg hadde hatt lyst til å gjøre, også hvis det ikke kom på TV, og også hvis det ikke var betalt. Jeg har takket ja på grunn av lyst. Dette har jeg lyst til å gjøre, dette høres gøy ut. Vil jeg kanskje si at dette var den første gangen jeg gikk litt på kompromis med den følelsen, og var litt mer sånn, ok, det her er gøy.
Dette er jo en mulighet jeg ikke kan si nei til, på en måte. Jeg får dra til Malaysia, jeg får oppleve å bo på en øy, øde øy. Som en jobb, det er jo en veldig spennende jobb. Som en jobb med min aller beste veninne. Og så er det jo også...
forskjellige reality-konsepter har jo forskjellige deltakere, forskjellige typer folk de caster og sånne ting. Og de var jo sånn, eller de solgte vel kanskje inn en litt annen cast enn det vi endte opp med, i tanke på at de skulle gå en veldig annen retning, og det vil jeg jo ikke si de egentlig har gjort.
Nei, det er veldig samme retning. Kanskje bare sterkere. Og det er jo grunnen til at jeg ikke ofte ønsker å være med mennesker jeg føler at her blir det skikkelig clash. Her blir det skikkelig klinsj. For det første fordi jeg ikke trenger å menge meg med mennesker jeg klinsjer med. Og for det andre også fordi jeg tenker at det får jo frem ting i meg som jeg kanskje ikke har lyst til at det skal få frem. Så da i det vanlige livet kan jeg bare velge å
Da henger ikke vi. Nei, det kan du ikke på nødøy. Det kan du ikke. Da har jeg ikke valget. Og nå fikk jeg plutselig en sånn der dripp av savn. For det var noen veldig hyggelige stunder. Det var det? Ja, som jeg bare...
Ingen andre enn oss som husker Som var der Og det er faktisk veldig random at jeg fikk det nå For jeg gruer meg ekstremt Men så plutselig begynte jeg å bare se for meg selv når jeg går der Og liksom rundt og våkne på morgenen Og bare, hei hei Adrian Og så fikk jeg bare litt en god følelse Fordi vi var så sykt sammen om det Ja
Og det var et rent helvete sammen. Og det er et eventyr, det er det ingen tvil om. Og det er også det jeg ler av nå, at vi skal virkelig måtte stå og være veldig flaue alle sammen. Det var det jeg tenkte på, og så fikk jeg sånn, ja, i det minste. Men ja, jeg husker at det ideet jeg satt meg ned på strandkanten, og kameraet gikk av for første gang foran ansiktet mitt, og det var «go».
Og det var, hei, mitt navn er Frida, jeg er 29 år og kommer fra Ytterøyen. Så kjente jeg hele kroppen min, nå har du gjort noe. Nå har du gjort noe, Frida. Nå har du satt deg i saksa. Nå har du gjort noe du ikke kommer deg ut av. Jeg skjønte det på flyet på vei til fredag. Og du kommer til å angre. Og i det jeg satt der, så var jeg sånn, å dette skal du få kjenne meg på. Dette her er en av de. Du vet, man ser de andre menneskers liv, så ser man det så tydelig sånn, åja, når du gjorde den ellen der. Ja.
Dette er min L. Dette er min største og fremste L, og det må jeg faktisk stå i, og jeg håper det gir meg noe vekst.
Jeg bare tenker på det sånn. Og jeg håper når det kommer til andre utfordringer og ting jeg gruer meg til, som bare rent bare sånn ser meg selv på en TV, som jeg gruer meg også ekstremt til, så håper jeg det kan faktisk være terapautisk for meg. Og det tror jeg det kan være. Fordi man får veldig perspektiv på hva som betyr noe for deg. Man blir veldig sånn, jeg er kjempesliten, kjempesolkrent, kjempesulten. Jeg bryr meg veldig lite om hvordan jeg ser ut nå. Og det er en veldig fin ting da.
Så jeg håper at det hjelper meg i retrospekt også, og at jeg ikke bare skal sitte og se på det og vri meg i vrede. Men ja, vi får se. Og det er jo liksom, nei det er interessant, jeg husker når jeg var der, så var jeg sånn, når det var ferdig, var jeg sånn, ah deilig, da kan jeg legge det tilbake meg. Det kunne jeg ikke. De andre gangene jeg har vært på TV, så har jeg jo gledet meg. Denne gangen, så har det jo påvirket hele, vil jeg jo si at det har påvirket våren ganske kraftig, i at dette...
Jeg har hjertepank nå, jeg sitter og snakker om det. Ja, etter at ikke hyggelige følelser. Ja, ja, ja. Det er jo kjipt å være med på noe, men det var bare tydelig at det var feil. Vi skulle ikke sagt ja til det her. Jeg fikk en flashback nå igjen til når vi bestemte oss for å si ja på det her, så satt vi på lakka på braud, og så bestemte vi oss for å si ja da. Dette må vi bare gjøre, og da hadde vi tanker om hvordan det skulle bli, og da var jeg i glorifiseringsfasen, for da skulle jeg bikke meg selv over. Og da, hvordan vi...
trodde på ekte at vi kunne komme unna med å gå mye med shorts og t-skjortene og genser og skjorte i 45 plussgrader og briktig sånn ja, men det blir jo ikke perla så til jeg skal ikke gå rundt i bikini hele tiden 24-7 ha, ha, ha det var 60 varmegrader i solen
Prøv å gå i bukser og t-skjorte. Nei, t-skjorte. Det var ikke bare det, Frida. Det som var verst, det var sand. At du kunne ikke ha på deg klær. For det la seg sand overalt. Så du måtte bare ha bare hund. Og så jobbet vi med en god andre grad forbrenning over hele kroppen. Og det man da gjorde, når man tok denne tykke solkremen, var å smøre en slags peeling mask inn i solbrentheten. Du har regelrett å smøre salt i såret. Ja, det er helt jævlig. Månen, kveld, ja. Og få en sånn lilla shine. Så det...
Det blir godt altså å se Og det var så gøy for jeg Jeg ville ikke være på bikiniteve Men heldigvis, jeg kommer unna meg Jeg kommer bare til å gå med en lett skjorte Lett skjorte, ja! Den er ikke særlig lett når den klister seg inn til kroppen din Fordi du er så luftfuktet Det er i regnskogen Det er literally i regnskogen Du puster inn vann Det er som å sitte i en sauna Hele tiden, det er som å sitte i en sauna konstant med klær Gå inn i en sauna med klær Sånn er det
Ja, det var ganske jævlig. Det ble bikini! Bikini party! Bikini party. Ja. Det er bare å stå i. Da kan man si at man tror det er jævlig, og det var jævlig, varmt var, men det var jo liksom hele opplegget da. Jeg kan ikke si at jeg har veldig mange nye venner, heller. Noen? Ja. Noen? Nye venner. Noen på? Ja. Ja, og så handler det jo selvfølgelig litt om hvordan liksom menneskeværet da, hvordan du er vant til å bli behandlet av og
Da har du kanskje møtt på litt nye måter å bli behandlet på, som ikke falt helt i god jord hos meg. Det var rett og slett en veldig annerledes type jobb. Jeg har hatt veldig mange forskjellige jobber, og nå har jeg hatt enda en. Jeg må se på det sånn, det er veldig spennende. Jeg har gjort mye drittjobb, som jeg synes er dritt og stress. Og jeg har gjort mye jeg synes er greit og gøy, og jeg har gjort det folk ser på som veldig utfordrende, som telefonsalg. Folk synes det er det mare ditt jobb. Jeg kan trygt si at jeg hadde gjort telefonsalg 24 timer i døgnet, tre uker på natt.
på nødøy uten å bli filmet i stedet for. Ja, og jeg har jo gjort like jobb med TV, synes det er veldig gøy. Dette var en ny TV-opplevelse, en ny type måte å bli behandlet, for meg i hvert fall, og jeg skjønte plutselig at jeg har grenser, og at jeg reagerer utrolig dårlig hvis noen tråkker over de. Og jeg føler at jeg er et dyr i bur, og ikke et fullverdig menneske.
Men det er bare å glede seg! Det er bare å glede seg. Vi kommer assa på skjermen, kaffeskål tar skjermen. Å fy faen. Også på den måten nå, nå så jævlig har vi fri nå. Og hvis dere trodde vi var jævlig annoying, pick me fitter og mean girls og dritt og dratt nå. Bare, bare, venn. I første synk intervju vårt, og vi sier hva vår største frykt er for det her. Det var det som skjedde. Ja.
For det var det for meg også. For da sa jeg at det er å føle at jeg gjør det rett og slett ikke bra nok. Og det er det jeg sitter igjen med. Så den er god. Den er god. Ja, jeg er jo veldig lite glad i når folk blir litt sure for at de lar meg bestemme. Men så bestem selv da. Jeg sier jo bare det jeg føler, og så velger du selv om du hører på meg eller ikke.
Vi hører allerede at dette blir veldig gøy. Og så må jeg bare si når dere skal se det her, det er viktig å legge til at vi deltakerne, vi var sammen tre dager før innspillingen skjedde på andre siden av jorda. Vi hadde allerede følelser towards each other. For å si det sånn. For å si det sånn, og de tre dagene, det er vel de jeg sitter igjen og føler mest på i ettertid, faktisk. Ja, jeg skjønner. Eller det var da jeg syntes det var skjønt at det her burde jeg kanskje...
Ikke takket ja til. Jeg tror det jeg sitter igjen med som verst, er at jeg føler at jeg har, selv for at du er en hund, og du har gredd håret ditt feil vei i tre uker. Jeg har gredd meg selv feil vei, jeg har gjort noe som stritter imot alt inni meg hele tiden, hver dag, og følt hele tiden
jeg følte veldig mye at jeg strittet med meg selv men ikke hadde noe valg og det har man jo ikke, for jeg har jo sagt ja og jeg gjør jo en jobb og jeg vil jo gjøre det bra, men jeg skjønte så godt at nå har du gjort noe du ikke liker på en måte, og prøvde å psykisk stå i det og hele tiden prøve å overbevise seg selv om at jo det går bra det var litt vanskelig, synes jeg ja, og det var det sosiale vi snakker om nå ja
Ja, ja. Kun det sosiale. Yes, da går vi videre. Kanskje når dette går på TV, så kan vi få inn noen av de andre deltakerne og ha en sånn... Om vi skal, og det skal. Det er tid, det er tid, det er tid. Det skal virkelig. Jeg kommer til å være brutal. Jeg gir faen i overskrifter. Jeg kommer til å si alt det jeg følte. Flott. Frida, jeg stiller meg alltid bak deg når du er saklig.
Og det er jeg absolutt ikke i det programmet her. Så det blir veldig spennende. Vi har ryggen til hverandre. Men det er kanskje litt interessant når man går inn i noe sånn som bestevenner, så kan du virke veldig truende for alle andre. Og det er det som er litt provoserende også, fordi jeg og Frida er egentlig ganske gode på å sette hverandre på plass og reflektere rundt det. Vi er veldig lite sånn samlet front som alltid har ryggen kompromiss.
kompromissløst. Vi støtter hverandre, men vi er ærlige når vi er uenige. Og det synes jeg er litt sånn cheap da, for da blir det sånn at dere to fitner sammen, så er det sånn, nei, faktisk ikke, vi er uenige der, liksom. Ja, og det er mange settinger hvor man er sånn, ja, nå overreagerer du, liksom. Og det er helt greit. Det er ikke problemet. For å si det sånn. Det er det minste problemet.
Dette spørsmålet kan du hende at vi kommer med et svar litt for sent på, fordi vi spiller inn på forskudd. Men vi svarer likevel, og så håper jeg at det kan hjelpe uansett om det kommer nå. Jeg trenger hjelp. Klokken er nå 03.20, og jeg ligger hjemme og har nettopp kommet fra byen. Nå ligger jeg og gråter veldig mye, fordi jeg fant nettopp ut at en av mine langvarige veninner har ligget med min fyr fire ganger bak ryggen min. Ok, bakgrunnshistoria.
Jeg lå med en fyr for mange år siden, og vi har ligget i lag mange ganger etter det. Denne venninnen min har til og med hentet meg hos han dagen derpå. Ja, jeg skjønner. Så var vi med de guttene på narsj, og en gang også introduserte jeg dem for venninnen min. Etter det så finner jeg henne flørtene bak i hjørnet, og at hun snapper med han. Jeg har snakket med hun, og sier at det er greit så lenge hun er ærlig med meg, fordi jeg setter vennskapet vårt over en gutt. Da forteller hun meg at hun aldri kunne gjort noe sånn mot meg, og så videre.
Vi har hatt et par diskusjoner om det, og hun har alltid sagt at hun aldri kunne gjort noe sånt fordi hun respekterer meg og vennskapet, og at jeg er den fineste personen hun noen gang har møtt. Så får jeg vite når jeg er med han igjen, at de har ligget mange ganger i løpet av et år bak ryggen min. Dette er jo veldig uheldig da.
Vi kan jo kjenne oss igjen i noe av det Veldig vak da Hvor gamle er de? Jeg vil si at dette gir videregående Ja, det gjør det Jeg vil si at hun går på videregående Jeg vet ikke, for hun har ikke skrivet alderen sin Men utenomessig vil jeg si videregående Og henter, så de har lappen Så de har lappen, ja Så du vil si tredje videregående Ja, de har sluttende videregående Starten av
Ferdig med videregående. Det som er problemet her, vil jeg jo si det at dere har hatt disse samtalene, hvor hun har løyet. Det er mange problemer her da. Det er jo et problem å ligge bak ryggen til... Ja, og lyve om det. Ja, ja. Det er jo et problem generelt å gjøre det og være ærlig om det. Det er jo ikke greit. Kan du ikke ligge med en... Som en annen ligger med? Som en annen ligger med. Nei, det var ferdig da. Åja, ok, det var ferdig. Ja. Ok. Sånn som jeg forstod meldingen, så er dette en jente som har ligget med en gutt,
og hatt en greie med han, så er det ferdig. Men likevel så er det fortsetter litt å ligge og sånn. Og så introduserer på et narsj denne jenta også han til en venninne av seg. Som venner. Og så skjønner hun at de plutselig begynner å flirte. Og tar det opp med henne. Og da spør hun. Og spør henne og sier at det er greit. Men jeg vil bare at du skal være ærlig med meg om det. For det føles jo utrolig ubehagelig at jeg skjønner bak ryggen, ikke sant? Selvfølgelig. Og da denne venninnen igjen og igjen sier
Nei, jeg ville aldri gjort noe sånn. Jeg ville aldri gjort noe sånn. Hun tar det for god fisk. Så hukker hun opp med karen igjen etter en periode. Og han forteller at vi har ligget mange ganger bak ryggen min i løpet av et år. Det er problemet. Jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn at det er ikke så mye du får gjort. Det er liksom gjort er gjort.
Gjort er gjort, og jeg tenker jo at dessverre så er det ikke da denne venninnen noe å samle på lenger. Nei, det høres jo ikke ut som en veldig god venn. Med tanke på at dette har foregått over så lang tid, så er det en litt for aktiv avgjørelse å velge å sette at du skal bli veldig såret. Det er hun fullt klar over, at du kommer til å bli veldig såret. Og det godtar hun på en måte da. Jeg tror jeg bare hadde sagt det, egentlig. Jeg hadde sagt ta det bra, ja.
Jeg trenger ikke sånne mennesker. Nei, jeg vet ikke hva hun spør om råd til å gjøre, for det sier jo litt seg selv. Hun sier bare at hun trenger hjelp. Ja, hjelp, ja. Jeg skjønner at du er lei deg, men jeg tror ikke hun magisk kommer til å bli en bra person. Ja, eller fikse det, liksom. Det er jo ikke noe å fikse. Hun har gjort det hun har gjort, og hun har gjort det lenge, og...
Du fikk vite det på den måten du fikk vite det, og ja, den er lei liksom. Jeg tror jeg ville tenkt, jeg ville i hvert fall tenkt at hvis du savner henne da, for jeg tenker at her er det jo, jeg vet ikke om han har jugget til deg, det virker jo som om han egentlig kanskje ikke har jugget til deg, men at han trodde at du visste det, det vet jeg jo ikke.
Han er litt irrelevant i denne settingen på en eller annen måte. Fordi hvis din venninne har sett deg under liv flere ganger og visst at det jeg gjør nå sårer deg, og jeg velger å fortsette å gjøre det, så tenker jeg at da er det for det første ikke en god venninne. Og du kan finne så mange mennesker som verdsetter deg så mye høyere enn det.
Og så tenker jeg at hvis du da bare trenger ikke å være så dramatisk, men bare er sånn at da trenger ikke vi å henge. Hvis du savner henne, og skjønner at du er klar for å tilgi henne, så er det også helt greit. Ja, hvis det ikke føles...
så ille for deg, liksom. Lenge? Av en eller annen grunn, fordi du ikke egentlig liker han, eller ikke egentlig, et eller annet. Eller at det er sånn du skjønner at det kanskje var noe som fremprovoserte dette, og kan forstå det bedre da. Et eller annet. Så er jo det deg om det. Altså, jeg har ikke noe... Hadde jeg gjort det mot deg, hvordan hadde du reagert da? På den alderen da, om jeg husker det. Ja, ja. Nei, jeg hadde jo blitt sur, liksom. Så hadde jeg mest sannsynlig vært sånn, det er dårlig, liksom, du er bitch.
Du sa du ikke gjorde det, og du gjorde det. Jeg hadde blitt skuffet, men jeg hadde nok ikke mistet det helt, mest sannsynlig. Jeg hadde blitt lei meg. Ja, men hva hadde du gjort om for meg? Jeg hadde nok ikke sett på deg i sånn
som en veldig god venn videre. Eller jeg tror jeg hadde tenkt, og da vet jeg at jeg ikke kan stole på deg med gutter, så hadde jeg bare tatt, jeg tror jeg kanskje til og med egentlig hadde vært venn med deg, bare vært sånn, da stole jeg ikke på deg med gutter fra nå. Nå har vårt endskap endret seg drastisk. Ja, jeg tror bare jeg hadde følt sånn, jeg kommer aldri til å stole på deg med gutter igjen, og det er helt greit. Men det opplever jeg jo, jeg har jo venner jeg tenker at som har gjort ting på en måte, som gjør at jeg har måttet skifte hvordan jeg ser på vennskapet, hvor jeg har tatt liksom en
oppgjør med meg selv da, vil jeg fortsatt ha dette menneskelivet mitt, men da må jeg velge å for eksempel vite at
Hun her kan jeg ikke fortelle hemmeligheter til. Ja, ja. Eller, her må jeg være, men jeg vil fortsatt, jeg får fortsatt masse gode ting ut av dette vennskapet, og jeg har masse å gi. Det er mange sånne relasjoner, føler jeg, at jeg har, ja, det er noen ting som bare, det er også sånn, de får ikke noe ut av seg selv. I det hele tatt, det bare er negativt. Ja, da er det knut. Ja, i denne typen setting, så det er sånn, ja, å snakke med deg om følelsene mine, for eksempel, noen venner snakker jeg ikke med følelsene mine om, for det er sånn, jeg får aldri noe bra input. Null.
null, liksom, whatsoever. Og de hører ikke etter, ikke sant? Men jeg liker det, jeg synes vi har det gøy og koselig, men det blir aldri et så dypt vennskap. Men det er veldig hyggelig å ha det i livet for det, og jeg gidder ikke når jeg faktisk føler på noe og prøver å ta det opp der, ikke sant? Sånne type ting. Og så er det sånn, med deg så føler jeg at det funker ikke når vi prøver å dra på ferie sammen, ikke sant? Sånne type ting, at man har forskjellige... Og så bare...
Og med gutter så stoler jeg ikke på deg. Jeg synes du er litt shady med gutter, fordi jeg vet om det her. Så for alltid så kommer jeg ikke til å stole på deg med gutter, men hvis du digger henne som person utenom det, så det går jo greit liksom. Men det er altså fordi jeg ser på at nå dette skjer i en sånn, ja, mellom 18-19-20 års alder, hvor man er... Ja, for det tenker jeg også da, det har faktisk noe å si. Jeg synes det har ekstremt mye å si. Hvis det her skjer når du er 28 da, 29...
Da er det et galt menneske. Da er hun gal. Da snakker jeg aldri med deg igjen. Hadde du gjort det mot meg nå? Eller fra jeg var 22. Aldri, aldri. Da hadde jeg bare tenkt ingenting på deg igjen. Ha det. Det har veldig mye å si.
Hvor gammel du er. Ja, jeg synes det. Jeg synes 10-årene, altså som man er i, versus 20-årene, akkurat når det kommer til å kysse hverandre kjærester eller hva enn, det er faktisk en radikal forskjell. Jeg er helt enig. Og det høres sikkert siktirriterende ut når du står midt oppi det nå, og føler at det er veldig, veldig altopp sjukkende, for det er det jo. Men jeg tror...
Jeg tror du mest sannsynlig kommer til å være enig. Ja, men det kan være en litt trøstende tanke også, fordi jeg tenker på den tiden, det er et like stort svik misforstånd, for det er fortsatt den som blir på en måte offer i situasjonen, står jo fortsatt ovenfor samme situasjon. Men problemet er at det er en tid hvor folk finner ut av ting, og tar valg, lærer av dem, for første gang begynner å liksom
Man må jo være moralsk sett, men man må gjøre noen moralske feil. Det er en tid hvor man rett og slett også utforsker det. I retrospekt er jeg glad for at jeg hadde en større evne til å tilgi da, enn det jeg har nå. Nå skal du ha funnet ut av det. Og det er jo også gjerne kverdigutviklet. Man har ikke konsekvensanalyser på samme måte. Det er noe helt annet. Du vil...
hvis det hadde skjedd i voksen alder, så ville du ikke engang vurdert å tilgi personen. Nei, det er det. Og det betyr ikke at det ikke er like ekte for deg, men det betyr kanskje at det ikke er like ekte for den personen som faktisk utfører det, på en måte. Veldig mye mindre despise har kunnet blitt puttet inn i det, liksom for å være slem. Og veldig mye mer også fordi man
Man er i en usikker alder, man har aldri fått bekreftelse, man har kanskje aldri hatt kjæreste, man har kanskje alle de tingene det spiller inn som veldig viktige faktorer når du kommer til å få oppmerksomhet fra en mann, uansett hvem mann det er, om det er noen andre sin mann, babababababa. Så ja, man kan godt si at sånn burde det ikke være, det burde jo ikke det. Men sånn har det plutselig blitt innimellom, i denne situasjonen, og da...
synes jeg ikke du er helt psykotisk for å enten ikke bry deg så mye om det, eller å bry deg veldig mye om det. Begge deler det helt. Hvis du skjønner. Og en ting jeg tenker er viktig å tenke på, det er også en tid hvor det gjør veldig vondt, men det er jo liksom, det er også vondt fordi du føler at du valgte han henne, og så lå han alle de tingene der. Det er en tid hvor folk er utrolig søkende. Det handler ikke så veldig mye om at en er bedre enn den andre, det er en søkende tid. Ok,
Nytt spørsmål. Kjære kaffeskål, jeg er en jente på 18 år som siden februar har hatt kontakt med en fyr på 21 år. Han er en veldig fin fyr og utrolig overraskende for meg enn Swifty. For øyeblikket er han militære. Noe som betyr at han bare har perm 10 dager hver femte uke. Dette gir oss minimalt med muligheter til å treffes. Etter dimittering i høst begynner han å jobbe offshore, så situasjonen med sjeldne treff vil ikke endre seg.
Vi har det veldig fint sammen når vi møtes. Men så langt har vi bare fått det til tre ganger på fem måneder. Dette gjør meg usikker på hvordan vi står og hva han egentlig ønsker. Vi er også ganske dårlige på å holde samtalene gående over melding, snap, spesielt når han ofte jobber nattskift. Jeg begynner å like han godt og vil vite hva han ønsker seg videre. Hvordan anbefaler dere at jeg tar opp dette uten å virke desperat, i tillegg til å opprettholde kommunikasjon bedre? Håper dere kan hjelpe. Beklager dårlig formulering og skrivefeil. Hardest leksikk.
Det tenkte jeg ikke over, fordi jeg også var det. Ok!
Jeg har et veldig innspill der. En viktig ting å legge fra seg er at man virker desperat. Det er det viktigste her. Jeg skulle også si, du bare spør om det, og ikke er redd for å virke desperat. En ting vi jenter alltid har blitt fortalt, føler jeg da, veldig ennå om romcoms og sånn, er at de desperate jentene er de som ikke får seg noe. Problemet er at jeg har egentlig litt opplevd det motsatte. At de jentene som er veldig lite redde for å si hva de vil ha, setter krav,
og vise hva de vil. Det er jo ikke desperasjon, det er å være tydelig. De jentene er de som får seg typa. Jeg synes å være tydelig og å være desperat, det veksler det veldig. Du er ikke desperat fordi du er tydelig, det er omvendt. Du gidder ikke å bruke tid på å bare loke rundt. Hvorfor skal du være sammen med en person som ikke har lyst til å være sammen en gang, og du er kjempeforelsket av å bruke masse mer tid og kreft på det, når du bare kan si helt tydelig sånn «Jeg ser egentlig for meg dette fremover».
Og jeg skulle ønske at det var den veien vi gikk, men jeg er egentlig litt usikker på hva du føler, for jeg synes vi har litt dårligere samtaler, eller litt lite samtaler om sånne type ting. Kanskje fordi jeg er redd for å tale opp, eller kanskje fordi du er ukomfortabel på å snakke om det. Eller fordi du ikke vil være med meg, men jeg bare lurer på det, kan vi snakke om det? Rett frem, liksom. Ja, jeg tror også rett frem er en veldig god løsning. Og jeg tror en ting du fortalte meg, og du og Indieprinsen gjorde, som jeg tror er en veldig fin ting, som jeg prøvde å gjøre litt med Snakkeprinsen nå, er bare den der, en litt sånn forventningsavklaring, som bare handler om at det er sånn, ok, akkurat,
akkurat nå trives jeg skikkelig godt med å bare bli kjent men jeg vil bare vite om sånn hvis dette fortsetter å være bra kan du godt hende at du ikke gjør det men hvis det er den retningen ser du for deg at vi skal bli sammen da eller er det sånn at du ikke er interessert i å bli sammen uansett ja for det er veldig relevant for det er super relevant og det synes jeg er en veldig fin ting å si sånn jeg liker dette nå
Det er ikke jeg som prøver å bli sammen med deg nå. Men jeg trenger å vite om det er det du også ser for deg i en halvtårsperiode, at vi ender opp som kjærester hvis dette fortsetter og går den retningen. Fordi hvis ikke gidder ikke jeg, for det er det jeg ser for meg, og jeg gidder ikke å holde på et halvt år og så finne ut at du bare sånn «Åja, men det ville jeg ikke uansett». Det er bare veldig waste of time. Ja, og da kan man også si sånn «Jeg har ikke bestemt meg enda heller».
Nei, det er jo veldig lite desperat, for det er jo bare rett og slett å spare litt tid. Det er jo bare å være også veldig tydelig. Noe man burde være, for jeg føler gutter alltid også sier sånn, ja, hvordan skal jeg vite det, hvordan skal jeg vite det? Nei, de skulle jo ikke vite det. Man må jo si det. Ja. Man må si det. Hvordan skal de vite det? Hvordan skal de vite noe som helst? Så derfor så, ja, er det bare lurt å si sånn der, ja.
Jeg har en forventning om at hvis dette fortsetter sånn her, så blir vi kjærester. Og det kommer jeg nok til å ha lyst til å begynne å bli, om ikke så alt for lenge. Kanskje om fire måneder kommer jeg til å begynne å kjenne at jeg vil være kjæresten din, hvis dette har fortsatt hele veien. Og hvis ikke, så...
Har det avsluttet på en eller annen vis, men sånn det går nå, så kan jeg se for meg, jeg kjenner meg selv, du kjenner jo deg selv godt nok, du kunne gjøre den spådommen. Herregud, om fire måneder, hvis jeg har det akkurat sånn her, vil jeg bli kjæreste? Det tror jeg jeg kjenner meg selv, man vet jo det. Ja, og i hvert fall det tenker jeg er ekstra viktig når man har et sånn langdistanseforhold, fordi da skal man tilbringe mye tid fra hverandre, og da er det veldig slitsomt å ikke vite hvilket, liksom,
hvilke forventninger andre har til relasjonen. Det er veldig slitsomt, både for at du blir usikker på hvordan du burde oppføre deg selv, og du er usikker på hvordan andre oppfører seg når du ikke er der. At man kan bare være sånn, ok, for det første, etablere om man er eksklusiv eller ikke. Ikke.
Ikke en veldig farlig ting, egentlig. Det er bare et spørsmål. Jeg vil bare vite om du føler det. Er det sånn at du har lyst til å ligge med andre nå? Eller er det sånn at du er fortsatt interessert i å bli kjent med andre? Fordi det trenger jeg å vite. For jeg gidder ikke å sitte her stille og rolig i båten og gå glipp av masse andre mennesker å bli kjent med hvis du ikke gjør det. Nei, det er ikke noe. Det er jo helt fair. Det er bare det mest rydde vanlige spørsmålet ever. Hva forventer du fra denne relasjonen? Jeg forventer det. Det er så sykt rart å ikke spørre om når man holder på med noe.
Hvis du skjønner, det er jo helt unaturlig. Og jeg synes det er et ekstremt rødt flagg hvis han blir stresset av det. Ja, da er det ikke noe å satse på. Det er en relasjon. Du må være mindre redd for å skremme bort folk. Vær mindre redd for å skremme bort noen. Det er veldig rart å leke at ingen har forventninger til reaksjonen. Han har jo åpenbart forventninger til den han har. Enten så venter han sammen som deg, typ. Ellers så kan han forvente at vi skal aldri bli sammen. Det er en forventning om at dette skal...
Og da er det jo veldig deilig å vite hverandres forventninger. Ja, og så kan du ta stilling om du fortsatt har lyst til å flørte med han og møte han de gangene han er fri. Eller om du tenker sånn, åja, nei, men da legger jeg egentlig det fra meg. Rett og slett være litt modig. Det vi sier er, gå inn for det.
Vær tydelig. Vær tydelig. Og ikke vær for unnskyldne når du tar det opp. Bare vær sånn at du trenger å vite. Og ikke pynte på det, liksom. Det er ikke noe å pynte på. Det er bare... Det er ikke sånn du frir. Hva ser for deg? Spør om det, liksom. Jeg trenger å vite hva du ser for deg, liksom. Vi kan bli hvis vi fortsetter sånn her. Ja. Og om du synes dette er levedyktig, denne relasjonen hvor vi ser hverandre så lite, det er jo også ganske... Veldig fair point. Ja. Tenker jeg at det er en fin ting at du også kan si sånn, hvis han da spør hva tenker du, da er du helt ærlig. Ja. Helt ærlig. Helt ærlig. Sånn, ok, jeg...
synes at det er litt vanskelig at vi ser hverandre så lite. Så hvis vi skal fortsette med det, så må vi i hvert fall være flinkere til å kommunisere. Ikke sant? Da må vi i hvert fall være flinkere til å si hva vi vil. Ja, det er tipset vårt. Vi har altså så gode relasjons... Ikke vært. ...terapeuter, altså. Ja. Ok, Frida, vi tar en av spørsmålene i denne episoden. Dette blir en spørsmål-episode. Mhm.
Hei, da jeg skulle på byen i går opplevde jeg noe litt rart. Jeg lurer på hva deres tanker rundt dette er. Jeg skulle på kulturhuset og ble nektet inngang fordi de mente jeg var for full. Jeg var ikke enig i dette, som han sikkert aldri er, men jeg hadde et håp. Og spurte om jeg kunne snakke med en annen vekter for å se om han var enig i det. Den andre vekteren sa at de må være strengere med jenter enn med gutter, fordi vi kan bli utnyttet når vi er fulle. En vinn av meg var med i den samtalen, så var det ikke hjernen min som hadde funnet på dette fordi jeg var for full.
Jeg skjønner jo hva de mener med det, men det virker samtidig veldig urettferdig at vi skal ha en lavere terskel for at vi slipper inn på et utsted på grunn av hva gutter kan gjøre mot oss. Ja. Heller enn at det er de fulle guttene som ikke slipper inn. Ja, det er veldig rart. Det er, altså... Fordi her er det farlige gutter som voldtar, og det kan vi dessverre ikke gjøre noe med. Ja, sett til dere for. Og vi kan ikke gjøre noe med det. Det er ut av våre hender, gutter som voldtar. Men... Jenter?
som blir holdtatt, det kan vi gjøre noe med. Jenter som mister kontrollen, det er for farlig. Det er jo bare det problemet vi har i samfunnet generelt, hvor det er sånn at man må passe på å ikke gå med kortskjørt da blir man voldtatt. Når vi var russ, så sa en eller annen politiker, husker jeg, at det var lurt å gå med sykkelskjorts under russedressen for å passe på at man ikke ble voldtatt. Og det fikk jo
Altså oss til å kunne da på den tiden til å reagere, fordi det er jo en helt syk ting å si, å legge ansvaret på jentene. Hei jenter, og da kan folk være sånn, ja men det er jo bare for å si at de må ta de forhåndsreglene for å gjøre det tryggest mulig for seg selv. Problemet er at hvis du som politiker, eller du som en vakt da, du som har ansvaret, på en eller annen måte velger
Å legge reglene og restriksjonene, og da også ansvaret over på de som blir utnyttet. Jeg synes også man ufarliggjør voldtekt. Ekstremt! Det gjør terskelen for andre menn å voldta lavere. Fordi det er allerede et så useriøst statement. Og den useriøsiteten signaliserer til unge menn at
at det kommer til å skje, det er en ting vi har allerede tatt, akseptert at det kommer til å skje, og når den aksepten finnes, og puttet der ute, og noen er fulle og bruset, og er i ferd med å stå for valg om de skal gjøre noe så grusomt, så finnes den aksepten allerede, som gjør det lettere, enn hvis det var en helt utenkelig ting for hele samfunnet, at noen skulle gjennomført. Men nå har det allerede til og med kommet med anbefalinger,
med anbefalinger til jenter, fordi det er en så tilstede ting, og da kan man si ja, det er ikke så uvanlig, da blir det den ikke så uvanlige rettferdiggjøringen som går gjennom hjernen på voldtekt mann. Og det, ja, det er bare helt sinnssykt. Ja, det er helt sinnssykt. Og jeg tenker også sånn, det er så gøy sånn hvordan det er sånn,
Vi får ikke lov å ha masse pepperspray, men vi skal gå med sykkelskjorts. Ja, det er jo på en måte litt det den dørvakten sier her inne, at her inne er det greit å volte, for det har vi gjort en aksept for her, at det kommer til å skje. Hvis du ikke har kontroll. Hvis du ikke har kontroll. Så derfor må vi passe på at ingen eneste som ikke har kontroll kommer inn i stedet for at man ikke har den aksepten. Ja, det er en utrolig provoserende påstand. Jeg er helt enig med innsender av spørsmål, at det selvfølgelig skulle vært omvendt. At her dessverre, gutter, så ser vi at... Her har du foreslått...
ekstremt overtramp av menneskerettigheter, så her kan vi ikke slippe inn menn i dag. Det burde være sånn. Og det, unnskyld at det går ut over alle, men det er såpass grovt at dessverre jenter må få lov å feste her i dag uten menn. Det er det som kunne vært det eneste tilfellet hvis de hadde opplevd mye voldtekt på doene sine der inne. Det er helt sykt alt annet. Ja, så jeg tenker sånn, en utrolig nedvergende måte å snakke til kvinner også, at du...
Du er et lett bytte. Du er hjelp. Du er et lett bytte når du mister kontrollen. Og her inne så kan vi ikke ha helt oversikt over hvor mange overgrepsene... Her inne er det ikke trygt å miste kontrollen, er det de sier. Her inne er det ikke trygt å miste kontrollen. Fordi vi slipper inn. Her inne er det farlig å være som kvinne uten kontroll. Det er kjemperartig. Og det står de litt sånn stolt. Jeg tror ikke de skjønner det de sier.
Jeg tror ikke de skjønner det. Jeg tror de mener det er kjempegodt. Jeg tror det kommer fra et oversikt som et varmt sted. Ja, og det er for all del hyggelig. Problemet er bare at vi må brekke litt ned her. Hva som faktisk blir sagt, og hvorfor. Jeg er ikke sur på han som sa det. Jeg skjønner at han mener bare godt med det. Han vil jo åpenbart bare at det ikke skal skje noe kjipt der inne. Det er bare den koloniseringen
kollektive mentaliteten vi har rundt å place blame. Det er det som er veldig interessant. Og forebyggende oppførsel også er liksom helt håreifende. Jeg er helt enig. Så nei, vi skjønner at du synes det var provocerende. Det eneste jeg hadde jo også, da hadde jeg svart sånn, ja, nei, da vil jeg jo ikke på dette utestedet, når dere på en måte bekrefter at det ikke er trygt å være her som kvinne som er full, så vil ikke jeg være her. Nei, enig. Det burde jo være en plakat her, hvor det står det. Enig. Her er det ikke trygt for kvinner. Helt enig. Her er det ikke trygt.
Her burde du ikke ta den tredje drinken, for her kan vi ikke love deg at det ikke er noen voldveksmenn.
Det er jo rart, jeg tenker jo alltid sånn, jeg er ikke sånn som går rundt og, ja, jeg går ikke rundt og er redd for det aktivt hele tiden, men som vi har snakket om tidligere, så er det jo noe bare som er inni oss, på en måte. At man har, man gjør aktive valg hele tiden, sånne små ting. For du unngår å bli valgt. Ja, ja, ja, og det gjør man jo, og det er jo trist, og så tar man seg selv i det. Og jeg har en ting som er sånn, jeg går jo veldig ofte i mer maskuline klær, selv når jeg er på byen. Noe som jeg ikke har tenkt på, som at jeg faktisk,
eller jeg skåner meg selv fra frykt, og det har jeg ikke tenkt på det hele tatt, for det er fashion choice fra min side, på en måte, og så er det ikke før man ikke gjør det choice en dag, at man skjønner at, oi, det faktisk får meg til å føle meg tryggere, og nå føler jeg meg faktisk mer utrygg. Helt enig. For jeg har ofte følt, det har jeg snakket om før, at jeg blir mer seksuelt trakassert med små topper og sånne type ting, men også, her forleden, så var vi i en bursdag, jeg var edru, gikk et kveld,
veldig kortkjørt, og når jeg bestilte taksiklokka to da, så var jeg redd. For da var jeg sånn, jeg liker ikke å ta taksikortkjørt. Det liker jeg ikke. Det liker jeg ikke. Det er for ubeskyttet innhold.
i en taxi med en fremmed mann. Så det likte jeg ikke, og da sendte jeg en melding til kjæresten min noen år siden, nå setter jeg meg i en taxi, vil bare si fra at jeg sitter i en taxi, sånn at noen vet at jeg er i en taxi, og det gjør jeg aldri når jeg går med bukse. Og da bare fikk jeg en sånn, nå gjorde jeg preventative work, fordi jeg har på meg et kjørt. Jeg er faktisk litt redd. Bittelitt, ikke veldig, men det er bittelitt, og jeg tror han merket det også, for jeg satt på mobilen og var ganske alvorlig, og gjorde det ganske tydelig at jeg var veldig edru. Og det også følte jeg et behov for, å gjøre det veldig tydelig at jeg var edru.
Og så tenkte jeg at jeg skal be han stoppe bare ikke utenfor døra min, for det gjør meg litt ukomfortabel i denne situasjonen, fordi jeg valgte å gå i dette antrekket. Helt sikt! Så jeg stoppet bare sånn, rett utenfor blokka, ikke sant? Ja, jeg skjønner. Og da tenkte jeg...
sykt alt det som skjedde nå, og så tenkte jeg kanskje jeg bare er sykt redd og engstelig og paranoid og sånn, men jeg er jo ikke det, for jeg satt ikke der og tenkte sånn, nå skjer det, men jeg bare tenkte det er bedre å være på den sikre siden. Jo, det er jo det man tenker, det er jo preventative work, liksom. Og det er også det som er sånn, vi jenter tenker jo det hele tiden. Vi har jo lært opp til å tenke det, og det er jo på grunn av sånne her ting, da. Og det er jo bare nitrist at vi skal ha et så på en måte mange indre overlevelseinstinkter på en måte, som baserer oss på at det er et annet
kjønn kan liksom bare ta oss. Og så går vi ut, og så står det vakter av det kjønnet, og sier, «Innskyld, men du kan ikke miste kontrollen her, for da er det større sannsynlighet at noen kan ta deg.» Ja, og det er jo det, og Blessing, han mente det jo på en veldig hyggelig måte. Ja, vi skjønner det. Men det er bare helt fucka mindset, liksom. Ja.
Ja, og vi må kollektivt slutte med det. Og det er uten tvil. Han gjør jo bare det eneste han kan gjøre i en sånn situasjon. Fordi problemet her er jo strukturen, utestedet, samfunnet. Han, det eneste han får gjort, på en måte, som han føler, er å si det. Og som ja, er en feil ting å si, men det er det eneste han føler han kan ta kontroll over i situasjonen for å gjøre. Så han gjør ikke noe galt, på en måte, i å si at det er hans tanker rundt det. Det forstår jeg. Og det reflekterer jo veldig det samfunnet vi lever i. Det er bare det som er problemet. Ja.
Ok, vi går ut på den og vi sier kaffeskål og vi høres igjen. Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!