‹ Tilbake til podkaster ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

1/16/2024

#67 "Humorprisen er en ganske kritthvit herrepris, eller?"

Øyunn og Frida diskuterer et lytterspørsmål om å stole på noen etter et brudd, deler sine tanker om Mean Girls-filmen, og snakker om Humorprisen. De reflekterer over forskjellen mellom å være prodass og være foran kameraet. De kritiserer humorprisen for å være for mannsdominert og for mange fat jokes. De avslutter med å dele filmtips.

00:00

I denne episoden diskuterer Holden og Krog hvordan man kan håndtere tillitsproblemer etter utroskap, samt egne opplevelser fra Mean Girls-premieren og humorprisen 2023.

09:02

Podcasten diskuterer skuffelsen over en ny filmversjon, hvor forventningene ble brutt og musikknumrene ble ansett som pinlige.

12:38

Podcasten diskuterer effekten av karakterutvikling i en ny "Mean Girls"-produksjon, samt minner fra Humorprisen 2023 og praktikantopplevelser.

17:53

Podkasten handler om erfaringer med prosjektledelse, usikkerhet og morsomme minner fra YouTube-vekst.

21:05

Sprekk i Hodet utforsker hvordan det føles å være både outsider og del av humorprisen, med morsomme anekdoter fra kvelden.

Transkript

Nemnt i episoden

Mean Girls

en film som de så på kino

Humorprisen

en prisutdeling de var på

VG

en avis som de satt ved siden av på Humorprisen

Humor Nye

et selskap som arrangerer Humorprisen

Morten Ramm

en mann som jobber i Humor Nye

Envelope

et norsk motebrand

Må Må på behandling

en podcast som ble startet på kontoret til Humor Nye

Randulle Agnetej

en youtuber som var med i en Telenor-kampanje

Sander

et annet navn for Randulle Agnetej

Agnete

en youtuber

Agnete Husby

en youtuber

Frida Skurt

Øyunns YouTube-navn

fat jokes

en type humor som de er lei av

Gaute

en komiker som er kjent for sin humor

Else Kors

en komiker som Gaute gjorde narr av

Stian Blipp

en komiker som roste Else for å være feit

The Summer I Turned Pretty

en chick flick serie som Frida liker

Prime

en strømmetjeneste hvor The Summer I Turned Pretty er tilgjengelig

Jeremiah

en karakter fra The Summer I Turned Pretty

Connor

en karakter fra The Summer I Turned Pretty

Jon Almaas

en TV-kjendis

Oda

en person som jobber med Jon Almaas

Ake Brygge

et sted hvor Morten Ramm hadde bursdag

Tønsberg Brygge

et sted hvor Morten Ramm hadde bursdag

Julie Berggang

en venninne av Øyunn og Frida

Einar Tøenqvist

en komiker som var på Morten Ramms bursdag

Henrik Todesen

en person som var på Morten Ramms bursdag

Carrie

en person som jobber i Simple

Sigrid Bontusvik

en person som kritiserte Humorprisen for å være for mannsdominert

Lars Berrum

en person som kritiserte Humorprisen

Martine

en venninne av Øyunn

Josef

en venn av Øyunn

The Oscars

en prisutdeling som Øyunn følte hun var med på

Torshov

et sted i Oslo

Makta

en serie på NRK

NRK

en norsk kringkastingskanal

Mysterie Adam

en podcast på NRK

Mari Boyn

en person som er med i Hver gang vi møtes

Kate O'Kane opprøret

en film som Mari Boyn inspirerte Øyunn til å se

Hereditary

en skrekkfilm

Sentrumsene

et sted i Oslo

Burdikkets

et sted i Oslo

Antikåp

en podcast

TikTok

en app for å se korte videoer

Bestmor

Øyunns bestemor

Bestfar

Øyunns bestefar

Mormor

Øyunns mormor

Morfar

Øyunns morfar

Deltakarar

host

Øyunn Holden

host

Frida Krog

Sponsorar

Simple

Lignende

Lastar

En podcast fra Simpel.

Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog. Og i denne episoden så svarer vi aller først på et lytterspørsmål. For hva gjør du egentlig når det har gått tre år siden du ble cheata på, og du klarer fortsatt ikke å stole på en ny? Videre så har vi vært på Mean Girls premiere. Og var den egentlig så dårlig som vi trodde den kom til å være? Og helt til slutt så snakker vi om humorprisen, 2023 og alt som skjedde der.

Kaffeskål! Frida Holden og meg, Øyvind Krog, sitter i studio atter en gang og skal snakke om alt og ingenting. Og du, kjære lytter, skal få lov å være en flue på veggen. Heldig. Vi har fått en liten tår, en liten kaffetår. Det var ikke mer enn en tår, i alle fall. Det var en lite kaffe på kanna når vi kom i dag. Men jeg har drivd og surret rundt i den skranglete bilen jeg har leid, så vi brukte litt tid på å komme opp her. Med en Opel? Var det en Opel, ja? Ja.

I sjokken når jeg podder opp i en opel. Pappa kjørte meg til skolen. Ja, jeg tror det. I hvert fall, det var en opel. Frida, det er en ny podd. Og det er en ny uke for oss. Denne podden tenkte jeg vi skulle starte med et spørsmål fra en nyttere, Frida. Det kan vi godt. Rett sånn helt.

Helt sånn problemløser de en gang. Kjære VB-kaffeskål, her kommer en liten sticky situation som jeg sender med et lite håp om at det passer inn i en eller annen podd i fremtiden. Jeg har vært single i snart tre år etter det ble sluttet med den første forelskelsen. Det var ikke til plettfitt brudd med blant annet The Other Girl inne i bildet. Oi. Dette har da gitt meg litt vanskelig etter ettertid. Selv etter snart tre år når det kommer til å åpne meg opp til nye mennesker og stole på en ny person. Uff. What to do? Jaa.

Den er lei. Den er så utrolig lei. Altså det er dobbelt opp da, fordi første kjærligheten, der er det vanlig at det tar mye lengre tid enn vanlig å komme seg over. Kjærlighetsordning, ja. Ja, det er vanlig at det tar litt ekstra lang tid, sånn andre og tredje går fortere. Ja, en rev mer i hjertet den første gangen. Ja, og ta lengre tid før du kommer deg ut igjen. For man er sånn, ok, jeg ventet av og da 25 år før jeg møtte han. Så da er det 25 år til før jeg møter en ny, du føler det, ikke sant? Så både den og utroskap, det er smør på flesk.

Det egentlig leder oss litt inn i noe jeg hadde lyst å si, eller lyst å snakke om uansett, og så kommer jeg kanskje tilbake til om det kan hjelpe denne situasjonen her. Tror ikke det, men jeg tenker på om. Men så sier du ikke. Alt det vi har å si til spørsmål, den er kinky, den er lei, uff, stakkars deg, og så går vi videre. Vi skal svare mer, men jeg har et poddenotat som jeg alltid har på mobilen min, og her står det, har ikke lyst til å være bitte lenger, står det i poddenotatet mitt. Øh,

Ja, uff da, jeg har en i dømmet. Den er lei.

Nei, fordi jeg satt i leiligheten, og så var jeg bare sånn, jeg er så dritt lei av å være lei meg, og sinne, og har ikke lyst til å være hun bittere, men jeg er fortsatt sinne. Og jeg tror hvorfor jeg er sinne også, er fordi når jeg møter, eller jeg så ofte oppdager, å fy fader, jeg har mange vegger oppe, så ofte møter jeg det i hverdagen, og da er jeg sur på de som har fått meg til å bygge de veggene, ikke sant? Men hva godt gjør det? Ikke en dritt! Nei, ikke det.

Det gjør jo ikke en dritt at jeg går rundt og er sinnet og bitter liksom Nei det gjør jo ikke det, men det er jo en defensemekanism Og så er jeg sur på den defensemekanismen Det er en coping Og det er det som er med coping Man kan aldri være sur for at folk koper Eller for at man selv koper, fordi man koper jo

Hvis du skjønner. Så det er veldig sånn, vi snakket om det her forleden, det er vanskeligere å være sint på folks coping-mekanism. For da er man veldig sånn, ja, jeg snakket med en venninne som sa det samme, det var noe lignende, hun sa sånn, ja, men jeg er sånn, jeg coper. Og det er utrolig irriterende for folk. Men man vet at du coper.

Ja, jeg skjønner hva du mener, men det er jo også... Jeg sier ikke at det hjelper at du vil være sånn lenger, jeg sier bare at man har forståelse for at det er enda vanskeligere å komme seg ut av det, fordi hele grunnen til at det er sånn er jo at det er et større problem, og det her er en reaksjon. Men så er det jo likevel det å vokse som menneske, er jo å klare å endre reaksjonsmønstret sitt, ikke sant? Å endre hvordan du koper med det da. Det er jo å vokse på en måte, vil jeg si, hvis du finner ut at det er ok, nå er jeg fortsatt i de sporene her,

og det har gått, sånn som for denne kaffeskolen da, nå er det tre år siden det ble slutt, og jeg har fortsatt ikke klart

og stole på noen igjen. Det vil si at jeg mest sannsynlig reagerer på en måte som hindrer meg selv. Hvordan klarer jeg å slutte å reagere sånn? Det er jo det man må prøve på. Hvordan klarer jeg, sånn som når jeg har ikke lyst til å være bitter lenger, hvordan klarer jeg, hva må jeg gjøre for å ikke være bitter? Det er jo mange ting man sikkert kan gjøre. Ja, det er det man må bestemme seg for. Ja, man må jo det. Godta at det jeg gjør nå funker ikke. Ja, ja.

Jeg har jo litt troen på det konseptet med at hvis du... Altså, en ting er å kaste seg ut i det og dra på dates og sånne ting. Nå snakker jeg igjen til vår kaffeskåler som stilte spørsmålet. Men jeg tror litt den der lære å slappe. Og hvis det kommer en du har lyst til å åpne deg opp til, så må du til at det er å gjøre det på en måte. Jeg vet ikke, tre år er uansett litt sånn...

Lenge, bare rent objektivt, uansett hva som har skjedd henne, så er det litt lenge. Så da er det på tide å ta et tak i det. Men det er jo ganske vanlig etter et brudd at det går et år, et og et halvt og to år noen ganger, og tre år er hun, for den er heller ikke noe sånn kjempelang tid, det er bare at hun er ung, på en måte. Men jeg tror allerede første steg er gjort ved at hun allerede skjønner at

Jeg må endre noe for at jeg ikke skal fortsette å bare sture. Og så er jeg litt spent på da. Vi mangler på en måte litt informasjon til å kunne... Fordi er det sånn at du har vært i situasjoner hvor du skulle ønsket at du hadde sluppet folk inn? Eller er det sånn at du aldri endrer opp i de situasjonene engang? For du så tidlig blokkerer det. Holder folk på avstand, ja. Ja, for det er jo det jeg relaterer til. At jeg endrer ikke opp i en posisjon hvor uansett jeg trenger å ta noen stilling til om denne personen skal inn eller ikke. Det er jo mer jeg på en måte. At jeg er mer av en sånn...

ramler inn i ting, eller sånn lar ting skje, for jeg har ikke noe problem med det første møtet, på en måte, og andre og tredje, og det er jo egentlig ikke det man har et problem med. Så jeg er frem til problemet kommer, at jeg på en måte er sånn, å, helt greit, og så er det sånn, å ja, nå må jeg liksom være helt oppen om følelsene mine, og ja, nå må jeg på en måte være ærlig,

Ærlig med forventningene mine, at det blir de tingene som har gitt meg sår tidligere, det kommer jo egentlig ikke før langt inn i forholdet. Og det er først da jeg begynner å merke at det her er det jeg synes er skummelt. Det er ikke skummelt å holde på med noen eller bli forelsket. Fordi jeg på en måte vet at den delen er grei. Men det blir jo på en måte bare å være førevar da. Når man kutter den før. At man bare er sånn, ingen skal få komme inn, for da vet jeg at det kommer til å skje. Ja.

Ikke sant? Det er jo samme greia. Så tror jeg liksom, hvis man klarer å finne, kanskje du må bare finne tilbake og stole på intensjonen din. Intusjonen.

Takk. Fordi jeg tror jo veldig på at hvis intusjonen din sier at noe er feil, så er det mest sannsynlig det. Men hvis den ikke sier det, så la deg kaste deg inn i det, og så kanskje du blir såret igjen, mest sannsynlig. Altså, vi kommer aldri til å bli såret igjen, så jeg tenker det er jo også et veldig bra utgangspunkt, da. Å bare være sånn, åh, jeg er liksom, jeg vet ikke hvor gammel jeg er, i 20-årene. Jeg kommer til å bli såret av masse mer av

av den jeg skal være med for alltid, den jeg ikke skal være med for alltid. Så såring er i ferd med å skje. Uansett. Et liv uten såring, det betyr jo også på en måte et veldig kjedelig liv. Uten sterke følelser. Da setter du deg aldri i en posisjon hvor noen har mulighet til å såre deg. For det er umulig å være i en posisjon hvor du har mulighet til å bli såret, og aldri bli såret. Det er

Det går ikke an Og da har du heller ikke noen nære relasjoner For det gjelder jo venner og det gjelder alle Jeg tror først og fremst Så kommer jeg til å bli såret av masse mer Så det får jeg bare være sånn Hvordan er det jeg kan egentlig deale meg litt bedre enn jeg gjorde nå Fordi nå har det tatt over Og jeg har ikke relatert at første gang er det verst Og så blir det drastisk mye lett

Selv om det er like sårende Hvis ikke mer Fordi dypere relasjoner jo eldre man blir Men det er bare den følelsen av å bli elsket For første gang Og så var ikke det sant Den er jo vanskelig å shake Veldig vanskelig å shake Jeg tror jo det er jo selvfølgelig Et grunnprinsipp Og det er jo at du må på en måte forstå din egen verdi Fordi hvis noen da velger bort din verdi Igjen Da skal ikke alt mistes

Det skal ikke gjøre så vondt, fordi du vet jo hva den går glipp av. Den tar jo bare med det den var. Den tar jo ikke med deg når du drar. Tipset må være at du skal jo uansett bli såret sykt mye, fordi alternativet er å sitte og skjede deg, og ha beige relasjoner til alle du kjenner. Ja, det er bare å hoppe i det ene, men hvis du føler på en kjemi med noen, så er det faktisk bare å hoppe i det.

Enig. Det er et dårlig tips, men det er det eneste tipset. 100%. Ok, det var bra. Da fikk vi unna litt relasjonsproblematikk. Og så går vi rett videre, Frida, til en kinofremiere vi var på. Oi, oi, oi.

Å fy faen. Vi hadde jo en prognose, sier det seg, ja. Noen tanker om hvordan vi trodde min girl skulle være. Og du var altså ganske harsh i dine forventninger. Du trodde den kom til å være ganske ræva. Suge, faktisk. Og jeg var jo, stilte meg på en måte bak deg i dine uttalelser. Visste seg at den skulle være mye verre. Vi kunne vært mye harshere, fordi...

Den ikke bare sugde, den sugde liv ut av deg. Det som denne filmen startet med, er rett og slett en warning. To av karakterene har en liten sang på ukulele, eller? Den filmes selvfølgelig gjennom TikTok. Den ser vi på en TikTok-skjerm. Ja, fordi dette er 2000 and now. Og de liksom warner deg at denne historien er om slemme folk. Be cautious, et eller annet.

Å, det var helt sykt. Ja, og det var jo som Frida sa, en recreation. Det var rett og slett de samme karakterene, de samme... Replikkene. Replikkene. Det var bare tatt de mest legendariske scenene fra filmen, og laget på nytt. Og ikke hele filmen, bare de mest legendariske scenene. Og innimellom var det musikannummeret. Fordi det var det vi hadde visst. For jeg trodde jo at filmen skulle være helt utrolig dårlig uten at det var musikal. Men hvis jeg hadde visst at det skulle være musikal, da tror jeg jeg hadde skjønt hvor ekstremt dårlig den kunne bli. Ja.

Fy faen, og det var det også, jeg er veldig glad i en god musikal. En god musikal. Jeg setter pris på musikalsjangeren, men dette var altså grusomme sanger. Altså sangene, det var ikke en catchy sang. Og ja, vokalistfremføringene var jo imponerende på en måte, som det er fordi folk er flinke å synge. Men utover det, det var jo flinkere det var å synge, hvor verre var det å se på, for det var så cringe at en så flink sanger var der.

Og i de kostymerne? Det var helt forfærdelig kostymer Hun som er veldig kul Hun er rap Hun som spiller Regina George I am Regina George Å fy faen Stakkars

Det var ikke bra, altså. Det var ikke bra. Jeg tror faktisk hun jeg likte best var hun som spilte den rollen til hun der med puppene. Med puppene. Fordi det er en så teatralsk rolle allerede at den passer best inn i en musikal. Den var mest sånn kunstig, ja. Hun var så dum at hun liksom bare sånn øynene bare sto sånn stifte. Ja, og det passet inn i en musikal. Men det var sånn at med en gang det begynte et nytt musikalnummer så hørte man

I suket Sånn, nei Nei Og så ville man at filmen skulle bli over etter hvert Når man sitter der i time sis Og så kommer det til Og et til for de skulle putte inn på slutten der Med musikalnummer Og da var folk bare sånn Gikk luftet ut av dem Det var veldig funny Vi hadde en veldig funny opplevelse Bare for den var så ass At vi hadde det funny Det var som en skikkelig, skikkelig dårlig skolehør vi Jeg husker når jeg gikk på ski videregående Så ass

er det jo litt sånn krangel mellom skolerevyen, ikke sant? Og nå skal jeg være litt slem, for da husker jeg, vi var veldig heldige, vi hadde liksom veldig god lærer, og mye gode elever, så det ble ofte en veldig bra revy. Og så skal vi dro i gruppe til Åsrevyen, som er liksom skolen i nabobyen, og så Åsrevyen, og så, for jeg var som Åsrevyen, synes jeg den filmen var. Det er så lavmål, altså.

Det var ikke gøy engang. Vi satt der og så på revyen og tenkte at det er slemt at vi er her nesten. Det er så dårlig at det er litt slemt. Jeg skulle ønske vi ikke så det. Da kunne vi fortsatt å konkurrere, men nå blir det bare helt sånn. Å nei, uffa meg. Jeg ble mobbet når jeg så på. Jeg ble mingult.

Om jeg ble... Kanskje det er det effekten... Kanskje det var det. Da har de i så fall veldig god kunst. Hvis de prøvde å gjøre salen til Mean Girls, så klarte de det veldig bra. Og hun hovedrollen også, som skulle være Katie Herron. Å fy faen. Det var også sånn... Å fy faen. Hun skulle spille Lindsay Lohan sin karakter. Hun skulle spille... Stakk, asj, hun hadde jo også... Hun spilte som et barn. Hun skulle liksom være et barn, hun nå. Hun skulle være så uskyldig. What? I don't understand. Og da ble det... Og det ble veldig tydelig. Da ble det også veldig rart når hun skulle bli Mean Girl, for da blir det en veldig sånn...

Det blir ikke en karakter som hadde litt sass fra start, det blir bare en karakter som bare switcher helt. Det blir veldig unaturlig. Det eneste positive var jo at Love Interest'en er veldig kul og kjekk. Ja, for det er han som spiller Love Interest'en, jeg vet ikke hva han heter, men han heter i hvert fall Connor i The Summer I Turned Pretty. Og jeg øynelig elsker The Summer I Turned Pretty! Det er en sånn chick flick serie som går på Prime, for de som det er, rett og slett et lite tips. Og det er...

Du må gi det to episoder. Jeg lå og så på den, og så kom Frida igjen, det var når vi bodde sammen, og så sier hun, øy, du kan ikke se på det der. Det er åpenbart for barn, på en måte, når man begynner å se på det. Men så kommer man, så man blir suket inn i det, og det er bare så spennende hvem som kan velge. Jeremiah? Åh, Connor. Jeg er team Connor. Jeg er også team Connor. Uansett, da vet du det. La oss gå videre inn i denne episoden.

Men vi har vært på mer staslig eventer i frida. På fredagen som var, så var det nemlig Humorprisen 2023. Det var veldig stas, og jeg synes de hadde snørt opp stasen veldig fra i fjor. Ja, de hadde det. Og det som er litt gøy, nå skal jeg gi litt background story. Humorprisen har jo, dette var femte året det ble arrangert, og år 1.

Så var jeg med på Humorprisen. Det er fyrt. Fordi da gikk jeg på Vesterdals og tok en bachelor i prosjektledelse kunst og kreative næringer. Jeg hadde akkurat møtt min eks, blitt sammen med han, og jeg søkte praksisplass hos Humor Nye. Som er denne gruppen som driver en nye scene og arrangerer Humorprisen.

Humor Njø sin leder er Morten Ram. Så jeg hadde på dette tidspunktet skjønt at jeg vil ikke bli prosjektleder. Men jeg har litt lyst, og nå skal jeg ha praksisplass. Hvor er det jeg skal ende? Jeg var bare sånn, ok. Søkte rundt og var sånn, ok. Jeg husker jeg sendte til NMG-huset. Jeg dør. Ja, det var ikke gitt, liksom. NMG-huset, jeg sendte til Nora, tror jeg. Jeg sendte til masse forskjellige management og forskjellige ting. Og så sendte jeg også til Humor Njø. Ok.

Og så fikk jeg svar av Morten da. Halla! Kom en tur i dag, og så tar vi en prat og ser om dette kan bli noe. Det er så funnig. Så da, midt i Kaluhan hadde de kontorer. Jeg husker det. Jeg tusla opp dit, og det var, de hadde kontorer sammen med Envelope. Mhm.

Som jo er et veldig sånn high class fashion brand Sustainable fashion brand, norsk Så da kom jeg inn der og hadde et møte med Morten Og han sa, flott, nå er det du kan starte Så sa jeg, nei det er om to uker da Han bare, ja, men hvis du har lyst til å komme fra i morgen da Så er det fint for oss det Så da hadde jeg ti uker praksisplass Hos Humor Nye Og jeg gjorde en så dårlig jobb Jo, det gjorde jeg forrida

Men gjorde ikke de en litt dårlig jobb å ha praktikant da? Jo, det gjorde de. Det var bare, jeg vil si menn, men kanskje heller gutter på det kontoret. Det var Morten, de som, Vegard, som nå nevner jeg noen navn så kanskje folk vet hvem er da. Det var Morten, det var Vegard Trygdeseid og Erl Mørk. Og så var det folk som jobbet bak kamera da. Som jeg tror på en måte det er bransjedamen, men man vet ikke det. I hvert fall, det var mye bransjedame.

Men, så hadde de på en måte et langbord hvor vi satt og jobbet, og så hadde Erlend fått seg et eget lite privat kontor, så jeg og han drev å hente noe pult fra Finn og skrudde opp noe pult for at han skulle klippe en fotballgreie de hadde vært og filmet, og så var det et pingpongbord. Et stort pingpongbord, og det var akkurat her de startet podcast for første gang i denne perioden som heter Må

Må på behandling. Ja, jeg husker det. Det var noen som kom på kontoret og fortalte historien om må på behandling-mannen på bussen. For det var en som ropte det. Og så fant de ut... Så jeg satt der rett og slett når de fant ut at de skulle starte den podden. Det er litt kult, faktisk. Det er litt kult, det. Da var du en fly på veggen. Da var jeg en fly på veggen. Og så begynte de å henge opp noen tepper og sånn i et rom for å lage et podcaststudio. Så det var...

Så det var veldig sånn i startsfasen, liksom. Men de var jo veldig etablerte da, herregud. Men etter at jeg hadde vært her i ti uker, så tror jeg faktisk ikke en av dem visste noe mer enn at jeg het øyen og gikk på Vestlands. De var ikke gode til å stille spørsmål, det kan jeg si. Men jeg var heller, jeg var så genert, syr da. Men det var så rart, for dette her tror jeg er faktisk den eneste stedet jeg har vært så lenge og ikke klart å være meg selv. Ofte så går jeg inn i en veldig sånn... Dere vet dere har alle de som...

Offre seg litt selv for gruppa for å lage god stemning I starten Og da ender det opp med at alle kjenner deg For du var jo den som offret seg for gruppa i starten for å lage god stemning Men her så var det bare Jeg bare klarte aldri Jeg klarte aldri å komme ut av skallet mitt Det er litt crazy Jeg gjorde en veldig dårlig jobb, men det var også mye sur Akkurat på den tiden Jeg hadde blant annet en elevsamtale Hvor min lærer kom opp på nøkontoret Og måtte ha en prat med meg og Morten

Jeg dør. For det måtte man ha underveis. Og da sier Morten hun er flink, og det er bra og sånne ting, og det er flott, og så går han liksom, og så sier jeg til læreren min, jeg skal aldri bli prosjektleder, det er det kjedeligste jeg har gjort i hele mitt liv. Sa du det til læreren din? Ja. Jeg dør. Og så sa hun, det er bra, da har du funnet ut av det. Ja. Det er flott det. Ja, men det er jo flott. Det er jo kjempebra. Ja.

Så var jeg redd for å møte Morten i ettertid For jeg var så flau, for jeg hadde følt at jeg hadde gjort en dårlig jobb Det var veldig sur, men jeg var dårlig Og jeg sa, herregud, i hvert fall Jeg gjorde alt jeg kunne Vi skulle på en innspilling på et hotell Borte i Mossenplass Hvor vi skulle spille inn en Telenor-kampanje Med Randulle Agnetesh Det var de som skulle på det hotellet Og det er veldig gøy i ettertid Fordi nå møter jeg jo Randulle Agnetesh Men da var jeg Prodass, ikke sant? Randulle Agnetesh, hva er det for noen navn? Frida Sorry

Men det høres ut som en barnesang. Randulle, Agnetej, og litt, da dupp, allot, da duitt, og litt. Vet ikke hvem det er. Nei, vet du hva, det navnet. Vet ikke hvem det er. Det hørte jeg, det hørte jeg senest i går, og så var jeg sånn, det kan ikke være et ekte navn. Hvem var det? Randulle. Det er jo ikke et ekte navn hans. Nei, det er ikke det. Han heter Sander. Det er han her. Du har møtt han mange ganger. Det er han. Han med smile.

Han med det store smilet. Han med det store smilet. Agnete, vet du hvem det er da? Det er hun som var med på 16 uker kjærlighet. Er det det hun er mest kjent for? Nei, overhodet ikke. Det høres ut som to magikere, begge to. Ja, men hun heter Agnete. Hvorfor vet du Agnete da? Agnete er en nydelig navn. Ja, men det var det navnet hun hadde. Hun var jo tidlig youtuber. Agnete husbyer. På youtube er det om å være moro, ikke sant? Det er dullet også youtuber. Ja, så jeg hadde hettet Frida Loop.

Ja, og dette var jo i 2018 Frida Skurt! Eller 2019 Det stikker meg da, så mange år etterpå Jeg går på gata og alle bare Åh, er ikke det min Frida Skurt? For det heter jeg på YouTube i 16 minutter Er du 60 nå? Nei, men nå tenker jeg på Randull og Agnetesh da Det er jo bare tull Ja, det er sant, det er sant Jeg er enig med i hvert fall Høres du med en tysk dame? Og en mann fra...

Et helt nytt kontinent. Randullo Agnetej skulle jeg fått spille inn med på dette hotellet. Vi skulle være med i hele Nordkampanjen. Og da måtte jeg løpe rundt på det hotellet. Jeg hadde stått opp tidlig på morgenen og smørt matpakker. Og jeg måtte på det hotellet, og så var det dag to, da måtte jeg bestille noe pizza, det var mye greier oppe. Og jeg var rett og slett prodass. Løp rundt der, og det er jo litt gøy å se tilbake på nå. Ja, det er gøy. Ja, det er gøy.

For nå er du liksom foran kameraet, vet du. Nei, men jeg synes det var helt jævlig, og jeg har så sykt mye respekt for de prodassene. Nå er det prodasser som løper med nista til deg. For det som er når du er prodass, er at du må gjøre alle de ubehagelige tingene. Sånn, kan ikke du gå og høre om vi kan gjøre det og det og det? Kan ikke du gå og høre? Og det er jo min største frykt. Jeg tør jo ikke gå og bytte en buks i butikken. Jeg tør så vidt å bestille kaffe. Det er det som er jobben, ja. Det er det som går ut. Det er derfor folk har en...

Prosjektleder og en prodosser. Det er de tingene jeg liker minst å gjøre i livet, det er oppgavene til prodosser og prosjektledere. Og det var det studiet jeg gikk. Sykt rar utdanning å ta. I hvert fall nå, når jeg var der, så arrangerte de humorprisen for første gang. Så da fikk jeg mine venner, Martine, vår venninne, Josef, bestekompisen min, til å stå i døra på humorprisen med meg. Det er

Det er sykt vennlig Så vi sto i døra på humorprisen Da var det du sto i døra og var viktig Tok imot billetter Og da husker jeg at jeg blant annet måtte ha på meg sånn humorprisen t-skjorte Men det ville jeg ikke Så jeg bare fikk alle de andre som jeg hadde fått med Så måtte gå med sånn humorprisen t-skjorte Mens jeg gikk med en grønn palettopp Nei Øye Jeg var sånn, fuck det Jeg vil ikke gå med den

Ja, vi går med den grønne fine palettoppen min. Du er så rar noen ganger. Ja, det var veldig rart. Det er sånn two-ser battles, sånn her, kan du bare ha på en humoprizen der, tror jeg. Det var kjemperart. En egentlig weird moment å skulle være main character i døra. Jeg skulle være main character i døra. Men da husker jeg, da fikk jeg på en måte et innblikk på hvordan det var, fordi når du er på humoprizen, så er det kun de som er nominerte som sitter på bord.

Ikke sant? De produksjonene som er nominerte. Og så sitter de andre på oppe, liksom. Og det husker jeg folk var litt sånn frustrert over. For da første gang det var lagd, så

Så folk trodde de kunne gå inn der man kunne sitte på bord. Så jeg måtte liksom be folk snu i døra. Du er ikke nok selebert å gå inn her dessverre. Det var jo ikke det, det var bare sånn, du er ikke nominert denne gangen. Nei. Så du må gå opp og sette deg på podiet og alt det på sider og oppå der. Skipt å være den type nå. Ja. Det var sånn jeg sier til kjendiser sånn. Nei. Du trodde det kanskje, men not today. Not today. Ja, det er ubehagelig. Men så sitter vi da, fem år senere. Og hvis du hørte oss da.

Vi ble bump, bump, bump up a table. Det var jo det som skjedde. Ja, for vi gikk opp på tribunen, selvfølgelig. For vi er jo ikke nominert til en dritt i Humorprisen. Nei, ikke som om vi har en kjempe-hilarious podcast eller noe. I hvert fall. Så der oppe så møter vi forskjellige venner fra bransjen, og venner. Og alle er sånn, er det bare liksom... Eller føler vi oss litt nedgradert når vi sitter her oppe? Man gjør det. Ja, det er sånn, se litt lenger unna, myse litt og...

Se ned på festen liksom Ja, der nede skjer det Men så er det veldig naturlig, så den er jo ikke nominert Og det er jo veldig sånn, det er ikke plass til alle der nede Og vi hadde akkurat sagt den kommentaren Når det kom piper i en melding Til vår kontaktperson Til verget Til vår verge her i Simple Carrie Som vi satt sammen Og hun fikk ut det Hello, hello, we would like to bump up a Simple gang In kaffeskål to the VG table Så da sa vi

Ha det bra, ses aldri til vennene våre oppe på tribunnen. Og pilte ned trappen, rett inn og satt oss på VG-bordet. På det fremste bordet i salen, satt deg på VG-bordet, og jeg fikk en melding av en kompis min som, hva i helvete sitter du så langt foran for? Jeg bare, vet du hva? Agreed. Men jeg sitter på VG-bordet, ikke ta det her fra meg.

Hvordan er det skikkelig? Jeg føler jeg er i The Oscars. Jeg følte jeg var med på The Oscars. Fordi det var også sånn, vi var veldig heldige med om nabobordet var folk vi kjente. Så det var liksom, gjør det så gaut og snorre. Det var liksom den gjengen. Så da følte jeg sånn, oh ja, I belong here. Ja, det var veldig deilig. Fordi vi var sånn, oi, hvorfor er vi her? Men samtidig kjenner vi alle. Ja, det var veldig stas. Så det var veldig stas. Og da, det som er en ting er bare at

Når Jon Almos tropper opp på prisutdeling, så blir det A-list. Det løfter et tak da, altså. Da blir det A-list. Det blir A-list prisutdeling. Men en gang, fordi han driver ikke... Han reker ikke rundt på masse forskjellig. Premierer. Du ser ikke han reker ned på noe Prime-åpning, eller sånn noe jeg mener, men du gjør ikke det. Eller på Mingølsløper. Ja, men du ser ikke han på noen influencer-events, for det første. Og så ser du han aldri i byen heller, for det er sånn at han kjører bilen sin, og har livet sitt, og er jo... Og så er det sikkert Oda på døra, han...

Det er ikke matbutikken han. Og han er voksen, liksom. Og han er ekte kjendis, for han er linjær TV-kjendis fra vi var små. Det er litt på nytt, liksom. Det er altså kvalitet i alle ledd. Altså, det at han var der bare gjorde at det ble en helt annen stemning, ikke sant? Og Morten Ramo, det var veldig de der linjær TV-nå vi var små-kjendisene der. Ja, det er liksom...

- Det kjennes jo. - Og jeg sa det til Frida: "Jeg synes dette er stas, Frida." "Ja, det synes sikkert ikke du", sa hun til meg. Hun sa: "Jeg vet at du sikkert..." "For meg er jo dette veldig stas. For deg betyr det jo ingenting." - Og så sa jeg: "Du synes ikke dette er stas." - Nei, men fy faen, jeg sa... Jeg skulle bare være sånn: "Jeg skjønner hvis ikke du tenker på det." Eller "Jeg skjønner hvis ikke du syns det." For det er sånn...

Jeg synes dette er sykt stas. Selvfølgelig er det sykt stas. Ja, det var det. Sitter bare midt der i bordet med masse, og det var det også, det var jo åpenbart litt out of place for oss, og det var derfor det var enda mer stas, for det var en reach å sitte der, det ga ikke helt mening. Vi var ikke nominert, men det var veldig kult. Og det som jeg var litt imponert av var sånn, men jeg har ikke imposter-syndrom liksom, jeg følte ikke på det, jeg følte bare sånn, ha! Jeg følte bare gold, sa det jeg hadde hatt der.

Men så er det jo sånn at du i hvert fall har møtt disse folkene litt grann før, og en som, det er jo ikke så rart at Morten Ram kjenner igjen meg, for jeg var der i ti uker, så det skulle jo faen meg bare mangle. Nei, men det er rart at han kjenner igjen meg fra sommerbursdagen på Ake Brygge. For i sommer så klarte jeg og Frida å...

å ramle inn på Bransagen til Morten Ramm på Aker Brygge. Var det han som spurste? Ikke Aker Brygge, det var jo på Tønsberg Brygge. Ja, det var Morten som spurste. Ja, det var han som spurste, ikke sant? Det var han som spurste, han hadde langbord på Tønsberg Brygge, og vi var jo på etterfest for Slottsfeld egentlig. Og så lett ved til stedet å sitte, og så fant vi noen venner av oss som satt i kroken,

Og så var det egentlig på dems langbord. Så satt vi oss der, og så var det på en måte greit. Så etter hvert som kvelden gikk, så sosialiserte jeg meg samtidig på det bordet. Bortsett fra Morten Ram, fordi jeg er så rykt, så jeg snakker ikke til Morten Ram. Nei, men det var liksom, hva var det som satt der? For vi satt med Julie og kjæresten til Julie, Julie Berggang, og så var det...

Einar Tøenqvist var der. Det var masse sånne folk. Ja, masse forskjellige. Komikere. Ja, folk som ikke jeg har snakket med før heller. Nei, men det er Morten Ram jeg ikke tør å snakke med. Også fordi jeg ikke helt vet hvem de andre er, sorry. Jeg tør nesten ikke å snakke med Morten Ram. Nei, men jeg vet jo ikke helt hvem de andre er, så derfor blir det ikke så skummelt. Fordi jeg hadde tydeligvis hatt en snusbokslek med en som var superkjennes, som en kompis av oss var sånn «What?».

Han er morsomst... - Måtte det være noe tønnkvist? - Sikkert, jeg tror det. Vi hadde en del snusbokslek og litt tørrepreik, for han var sånn... Han var sånn: "Ja, hvem er du da?" Ikke sant? Men i hvert fall... Jeg satt jo der hele den bursdagen og tenkte sånn: "Der er du, men det er bare noe med det." Når jeg synes noen av onkels kjendiser... Jeg snakker ikke til de, jeg ser ikke til de øynene, fordi de skal ikke trenge å anerkjenne meg som species. Og sånn er det bare. Det er bare sånn helt naturlig coping-mekanism.

Så da vil du jo tro sjokket mitt, når jeg da nå på fredagen blir liksom bompet borti av Morten Øram, som sier «Ja, hei, vet du om du husker meg fra bursdagen i sommer?» «Om jeg husker deg?» «Det her skjer deg, det er Morten Øram, det er Henrik Todesen, det er altså...» Og jeg bare, om jeg husker... Jeg bare «Åja, jo, jo!» «Ja!» «Tøns på brygget!» «Ja!» «Ja, jeg vet ikke, vi preiket så mye, men jeg husker det godt, og det var drithyggelig da!» «Ja!»

Jeg husker da jeg gått og mortner ham, så tror jeg man blir jo helt sånn der tatt på senga da, og så var jeg sånn, ja, gratulerer med prisen, og han bare, jo takk, og jobba hardt, og ikke sant, vi snakket litt om det, og så sa jeg sånn, ja, men du visste at du skulle vinne, og han bare, nei, jeg får ikke beskjed om de tingene, jeg bare, nei, jeg mente ikke at du faktisk visste at du skulle vinne, jeg mener sånn, du føler du fortjente det, og han bare, åja, ja, jeg fortjente det, ja, og veldig på den.

Det er fordi han driver den humorprisen, så han ble sikkert redd for at du var sånn. Du vet jo. Ja, ja. Ja, og jeg sa det med veldig sånn kompensasjon. Ja, men du vet jo at du skal vinne. Men jeg mente jo bare sånn, du har åpenbart at du skal vinne. Og så tuslet vi jo bare videre nedover i salen der, og bort til kona. Og jeg var bare sånn, hva skjer nå? Og så var jeg sånn, fordi jeg hadde akkurat reist meg opp, for jeg sa til dere, vent på meg, jeg må på do. Og i det reisme opp, så er han sånn, jo, Frida Ollund var fucking kjær. Og så var det ingen av oss som fikk til oss. Ingen så det! Ingen!

Ingen så det. Jeg gikk gjennom hele salen med han. Og jeg var sånn, dette er jævlig kult. Kan de se på meg? Og jeg tenkte, nå har jeg øyene i nakken. Jeg hadde den. Nå har jeg den i nakken. De ser hele denne interaksjonen. Følger meg bort til døra, og der er kona i hils på huet. Jeg tenkte, de ler av det her nå, og snakker om sånn, hæ, kjenner Frida fortnere av meg og kona? Ok.

Hvorfor henger de liksom? Hvorfor er det? Og da gleder jeg meg til å komme tilbake til bordet og dere skal si, hæ? Men så måtte jeg fortelle det selv. Og da blir det mindre sånn, yes, hvem som visste hvem jeg var! Men det er en god historie å fortelle, Frida. Jo, takk. Men det var ordentlig smodig.

Og så la oss snakke litt om humoprisen da. Jeg tror det er Else som har vært konferansier hver gang. Hun var det første året, og hun var det i fjor, og hun var det i år. Hun har sikkert vært det andre året også. Hun er konferansier. Ja, så må vi jo si at etter alle prisene vi har utdelt, så gikk en av dem til en dame. Hva?

Det var en av de kvinnelige konfrasjer for å dryppe inn litt mer kvinner på scenen. Ja, og det her var jo casen første gang Humorprismen arrangert, at Sigrid Bontusvik skrev en sinnekronikk når hun kom hjem, og kritiserte dem stert for å rett og slett inkludere for lite kvinner. Og det har jo ikke blitt så innmari mye bedre. Det var ikke kvinneprisen hvertfall. Det er en ganske kryttvit herrepris. Om det er! Det var liksom... Det var å gjøre en lister, ja.

Som ikke var etnisk norsk på scenen. Altså, omtrent. Det stemmer, og jeg føler at vi har ganske god, ikke fullstendig det hele tatt, men ganske god oversikt over HumorNorge, og jeg bare opplever at det hadde vært veldig mange kvinnelig drevende humorprogram. Mm.

som hadde vært naturlig å nominere. Podcast-kategorien var det ingen kvinnelig humor-podcaster som var nominert. Jeg føler ikke de måtte gått på kompromis at det måtte være dårligere humor for å få med flere kvinner, og da er det skipet at ikke de har gjort det. Da hadde de ikke mening hvis det var sånn ja, men dette skal bare gå på hva som er morsomt. Vi skal ikke kvotere inn damer. Da hadde jeg skjønt det. Men det er masse damer som liker morsomme. Det trenger de ikke å kvotere. Det er akkurat det. Så da gir de ikke mening. Det er det, ja.

Selvfølgelig, det er fortsatt en måte stående kritikk, vil jeg si, mot humorprisen, men en som Lars Berrum, når han skulle dele ut pris, gikk opp og sa Han trashet hele humorprisen Og så sa han, men jeg er sykt glad for at det lages Ja

Fordi fysøren får et initiativ, og det at noen i det hele tatt gidder, det er ikke lett å plise alle liksom. Nei, det sitter noen her og tar av tiden sin og hører på mye skvip, for det er sånn, det er morsomt at det skvipet er, og humor er jo mye skvip. Det er veldig relativt, ikke sant? Det er jo på en måte en kunstform også, ikke sant? Og da er det jo vanskelig å velge hva som er morsomst. Ja, ja.

Gøy var det i hvert fall. Jeg synes det er en av de morsomste typeventene. Ja, det driker. Og det er gøy at det er folk som er pintet, og det er bord, og at det er litt sånn nære Hollywood. På Torshov. På Torshov, oppe på liksom, hva som er påliten der. Så vi storkoster oss, og kanskje en gang, Frida, så har vi en rett til å sitte på de runde borda. Frida, er du ikke helt ferdig å snakke om jordprisen? Nei. For jeg har faktisk en ting jeg har lyst til å kritisere litt. Noe? Fertig.

Fat jokes Det er alltid mye av det Nå er jeg så fed up med fat jokes Var det som hadde et bra respons til fat jokes? Gauta Gauta, ja Det var jævlig bra Det snakker jævlig mye om vektet til Else Kors Men det håret synes vi er fulere her Det var moro Fordi det som her var at Stian Blipp Hadde gått opp på scenen Og skulle dele ut en pris Og valgte da å rose Else For at hun var feit Og det var jævlig bra

Altså fem jokes på rappen der Ja Stappa inn i bare et ødelite set Med fat jokes Og så kommer Gauta på scenen senere Og så sier han sånn Jeg legger det veldig oppi at Elsa er feit Men har dere sett det håret på toppen? Mye høyere Mye høyere Og det var det han sa Og han sa ikke at hun var feit Han sa bare Det er mye fokus på vekta For det er veldig snarere Det er vekta til en voksen dame Som vi alle respekterer veldig Veldig snodig At vi alle som voksne skal stå her Og snakke kun om hennes boks

Bodyweight! Også sånn Else som har vært så åpen om hvor mye issues hun har med den vekten. Det var veldig gøy, hun sa jo det som svar også. Hun bare, det var godt å bli minnet på at jeg var sløg og feit. For det sliter jeg ikke med. Men Gaute skal ha til han reddet seg litt inn der, fordi jeg synes at Gaute-showet er helt fantastisk. Jeg synes det er kjempegøy, og jeg synes det er gøy at jeg er på kanten. Men jeg tror det ene jeg la merke til var, jeg er lei, billig, vits.

vitser om vekt, generelt. Og den episoden som også de hadde med fetisja, det er så mye gøy å ta på fetisja. Kan vi slutte å snakke om vekt, Agnes? Det kommer til et punkt hvor det er sånn det er brukt opp. Det er ikke så veldig gøy generelt med humor på vekt, jeg synes for det er så åpenbart, det er bare så sykt sånn ja, du er kjukk, og du er ikke det. Og det er null gøy. Hvertfall med de menneskene som på en måte har, de har tatt imot de vitsene før, de har stått i det. Vi

Vi vet at det ikke kommer til å bli sykt defendet at du sier det. Og hvorfor skal du fortsette å si det da? Så det er rett og slett sånn, finn på bedre jokes. Og det er jo ikke for å være sårbar, for jeg vet at jeg er touchy på vekt og sånn, og det prøver virkelig å si det for et ikke sårbart ståsted, men jeg synes bare ikke det er så gøy. Det er mye gøyere med sånn der...

Ja, det er mye gøyere med trauma også, synes jeg. Sånn der tuller med trauma til folk. Fordi de ofte tuller veldig mye med det selv, som ikke er som en... Det er jo en defensmekanism det også, men det med utseende er jo en avvepning at man tuller med det selv. At man er sånn, åja, jeg gjør det før noen andre gjør det. Med trauma føler jeg folk faktisk gjør det fordi det er litt funny. Det er litt sånn...

Det er litt sånn tabuhumor da. Ja, det er det. Tabuhumor er jeg veldig for. Men jeg synes heller ikke vekt er så veldig tabu lenger. Det er mer bare sånn... Akkurat det. Det er sånn... Det er sånn prompehumor. Hvis jeg skulle bli roastet da, så hadde jeg ikke hatt noe problem. Da har du jo på en måte også skrevet på en kontrakt, hvis du er på en roast, at her kan dere få lov å fire ahead, liksom. Men jeg hadde ikke hatt noe problem å bli roastet for spisforstyrelsen min, for eksempel. Nei. Men jeg hadde hatt et problem hvis de satt der og sa hvor støgg jeg var. Skjønner du? Eller liksom...

Hvis ikke har en veldig morsom innfallsvinkel på det, som egentlig ikke handler om hvordan jeg ser ut, men vitsen, ikke sant? Og det er jo igjen gode komikere. Det er gode komikere. For det er noen som kan gjøre alle ting gøy. Noen kan gjøre en fæltjåke gøy også. Ja, det kommer helt an på oppbyggingen. Men det er den der, altså, trenger man eksen og alt sånt. Men det er jo, ja, når du beveger deg inn på de temaene, så må du bare gjøre det genialt, ass. Å, det er så bra at vi ikke er komikere i dag. Ja. Da kan vi sitte her og hakke løs. Ja, ja, og for det er jo, når jeg begynner å snakke om det, så er det sånn, ja, men ikke nei, men jeg mener,

Men sånn er gøy, men ikke sånn. Det er jo veldig vanskelig. Det er et utrolig vanskelig klima. Noe jeg liker med dem er jo at humoren med dem er jo at vi vet så tydelig hvem vi er.

dem ståsted, så derfor er alt de sier gøy. De enkle tingene som er null gøy, gjør det gøy, det er jo hele humoren. Og det er jo kjempegøy, fordi det kommer fra avsenderen. Der er det avsenderen har alt å si. Og de har jo naila den, at det er sånn vi kjenner avsenderen, vi skjønner avsenderen, og derfor er det dritgøy at de har superprimitiv enkle kommentarer som gjør det til en ikke-primitiv humor. Så det blir vanskelig å kritisere, for det blir masse her, jeg synes det er gøy, men ikke det, og det er

Og igjen, humor er jo veldig imiduelt. Men likevel, det er en kunst da. Jeg skal aldri være komiker og gå på en scene. Å stå og holde stand-up.

Nei, jeg mener det. Men du skal ha show 31. mai på sentrumsene, og da må jeg bare si, det er bare øl i burdikkets. Noen få uker til, så skaff deg en av dem, eller to, eller tre, eller fire, eller fem, og så skal dere få se Frida. Ikke være komiker! Nei, men det er mer sånn kuler og krytt og firverker i stumpen og bare sånn tull. Ja, men sånn show! Det er ikke sånn der, nå skal jeg levere et set. Noe fempunch? Nei, nei, nei. Det blir ikke noe punch.

Jeg hadde en litt trist og fin tanke i går. Jeg har hørt den før, men jeg ble bare mint på det. Jeg hørte det fra et eller annet sted, ikke sant? Antikåp, det er hodet mitt. Det var at mamma og pappa lever for første gang. Jeg visste at det var den. Hæhæ!

Jeg vet at det er den. It's your mom's first time too. Det er den der. Ja, men den er veldig kutt. Men den er veldig kutt fordi, sånn som nå da, når mine foreldre begynner å bli ganske gamle, og alt de følger med, alt som følger med å bli gammel, og det er første gang de blir gamle. Skjønner du? Det er på en måte, det er første gang de når det stadiet og skal oppleve den tingen. Og det er bare så mindfuck å tenke på. For man tenker liksom at foreldre har gjort alt.

har gjort alt og vet alt hva som kommer på en måte, og har levd livet så lenge. De har bare selv levd litt lenger enn oss. Litt lenger enn oss? De er på sin første gang, akkurat som vi er på vår første gang. Det er som hvis du ser for deg at det er et kappløp, så løper de bare litt foran oss i banen. Men vi er på samme løp. Og banen forandrer seg underveis også. Det er helt fucka å tenke på at vi er på samme gang, synes jeg er gøy. At vi er på samme...

For meg så kødder det litt til med konseptet. Fordi jeg tror det betyr at i en eller annen måte inni meg, så tror jeg at vi har flere liv. Fordi jeg synes det er så sykt å tenke på at det er på første gang. Men det er i hvert fall på første gang i dette livet her. Det tror jeg er veldig sunt å minne seg på. Jeg tror det er veldig mange barn som på et eller annet nivå, nå er det deres tur, tenker de. Nå er det min tur.

Men det er fortsatt foreldrene i tur også. De er fortsatt på sin tur. Jeg har tenkt på det, og så det på TikTok. Og da var jeg sånn, åh, det er trist.

Jeg blir bare lei meg av det. Jeg blir lei meg av det, for det føles som at jeg tar deres tur for gitt, det er jo det. At jeg på en måte er sykt egoistisk. Og jeg tror det er en riktig tanke at du skal være sånn, nå skal jeg leve det dere har levd, ikke sant? Dere har vært her, og nå skal jeg være her. Så det er jo en veldig naturlig ting, man kan jo på en måte bryte det ned til at man skjønner hvorfor man tenker sånn. Men jeg tror det også, når du stiller deg de spørsmålene, eller liksom sier de tingene til deg selv, så åpner det opp for at du kanskje blir mer interessert i å berike

turen til foreldrene dine også. Eller være mer tålmodig, for de vet ikke de heller. Nei, være mer tålmodig, og også sånn,

Jeg vil jo at de skal kunne, når de blir voksne, relasere de drømmene de har om å få familien hjem på middag. At det handler om deres tanker om hvordan de har lyst til å gjøre ting også. Ikke bare hvordan jeg har lyst til å gjøre ting. Jeg bare tenkte på det mamma sa da jeg var hjemme i helgen. Så sa mamma sånn, nå har jeg ikke kjøpt nye klær på lenge. Og da tenkte jeg sånn inni meg fort sånn, du trenger ikke nye klær. Tenkte jeg bare sånn. For du er 65 liksom. Du har masse klær. Hvorfor?

Hvorfor? Trenger ikke hun nye klær? Hun har lyst til å være stilig og 65, hun. Ja, ja, selvfølgelig. Så da var jeg sånn, ok, men da kom vi til Oslo da, så drar vi og kjøper sammen. Så da skal vi gjøre det. For da tenkte jeg sånn, da kan jeg være med på mammas. Og da, for henne også, så drar hun inn til byen til datteren sin, som blir med henne og kjøper klær. Ja, ja. For meg så er det som om mamma kommer og kjøper noen klær. Men likevel, man må ikke glemme at det er to reiser som går parallelt da. Det er mer trist enn det er hyggelig å tenke på, for å være helt ærlig. Ja.

Jeg blir mer sånn, oi, jeg burde ikke sitte her og podde. Jeg burde gå og ta en telefon til bestmor, bestfar, mormor, morfar, morfar død, men ja, du skjønner. Men også husk da, det tenker jeg også, de er på sin reise. Det er ikke ditt ansvar. Det er mer de forventningene man har til dem som man gir slipp på, enn at man må ringe dem hele tiden. Eller selvfølgelig bra kontakt, men mer

mer den forventningen som du egentlig tidlig her var inne på at de skal vite alt og at de skal på en måte være tilgjengelige alltid men heller være sånn ok jeg må også respektere at de er på sin reise fortsatt at du kan gi litt slipp på at de er en brikke i din reise ja

Skjønner du? Fordi de har jo vært det hele... Du er jo en brik i dem så. Du er jo babyen deres som de fødte når de var ungdommer. Ja. Sånn der helt fuck. Det er fuck, jeg har tenkt på det. Ja. Du er deres baby. Du er et sånn vi ser frem til å få en baby nå. Sånn der, åh vi skal få en baby. Vi er deres. Da får jeg dårlig syn på det. Nei, nå er det mindfuck. Jeg får dårlig syn på det. Jeg blir bare ned for de tingene her. Blir du det? Bare. Det er jo så rart at du blir det. Fordi er det en ting jeg vet, så er det at dine foreldre synes at de har skapt et helt fantastisk vedunder. Ja.

Ja, men det hjelper jo ikke. Det er jo sånn, man er jo ikke det. Man er jo ikke så vedunnelig. Man er jo utrolig krevende. Men det er jo ikke foreldrene dine heller. De er jo krevende. Ja, ja. Man blir dårlig sammenhittet når man tenker på at de er vel lenge før meg da. Det er det jeg mener. De har mye mindre tid igjen på kloden enn meg. Forhåpentligvis. Så blir man sånn, faen! Shit, man skyndte meg å gjøre dem så dritbra før de forsvinner. Ja!

Det er det jeg sitter og tenker nå. Helt klart. Dette var rett og slett litt panikk. Jeg vet det, men jeg har tenkt i tankene mange ganger, for jeg har sett den trenden på TikTok. It's your mom's first time to remember. Be patient with her. Den der. Da blir jeg like lei meg hver gang. Da tar vi og stopper å snakke om det. Og så går vi rett og slett videre inn i uka. Lykke til, kaffeskålere. Denne uka, den skal vi ta med storm. Er det det du skal si nå? Nei, ikke det da. Ta det helt med ro og kose deg.

Serietips fra Krogh To stykker Å vet du hva jeg skal høre sånn Nå høres jeg sånn osofistikert ut Sostifistikert Ja ikke sant Det er ikke så ofistikert Jeg vet ikke helt Hvor oven i planen jeg kommer til å føles Det skal jeg si var Makta på NRK Gratis for alle å se Ordentlig kjedelig første episode der Jobbe deg gjennom den Halvveis inn i andre episode Så blir du hekket av Så

Så er det en podcast som heter Mysterie Adam. Den er også gratis, ligger inne i NRK-spilleren din. Det er en podcast som nå har fått helt sykelyttetal. Det er på en måte en true crime-ish, men med en som forteller stemme. Veldig bra. Og den er så spennende og ekkel og creepy at du grøsser nedover ryggen når du hører. Men på en sånn måte at det er liksom, det er så unlikely. Den anbefaler jeg altså på det sterkeste. For eksempel hvis du som meg liker å gå på mølla, perfekt å høre på. Du glemmer at du går.

Det er jo perfekt, ja. Apropos det her, jeg ser du på hver gang vi møtes. Vet du hvem Mari Boyn er? Hun er jævlig kul, og hun er med der. Så så jeg hennes episode i går. Og da ble jeg inspirert til å se Kate O'Kane opprøret. Så den så du i går? Å, den er altså så grusom. Jeg har sett den før. Men anbefaler jeg bare ikke å si, med mindre man er klar for å ha det helt grusomt. Skrydda? Skrydda? Ja. Bare spør meg, jeg håper du løper. Nei, jeg håper bare spør deg. Uansett hvertfall. Den er ordentlig bra. Trist.

Og veldig viktig film. Jeg har sett noen andre gode filmer i det siste. Fy faen, jeg så sånn der grusom skrekkfilm. Åh! Hvis dere liker skrekkfilmer. Åh, altså den. Hereditary heter den. Skal vi ikke se den? Ja, men likevel, hvis du liker skrekkfilmer, tror jeg den er helt fantastisk. Den er dritbra. Bare helt jævlig. Det var ukas spalte som heter Filmtips fra Froda. Fantastisk, Frida. Høres vi på søndag, da. Herregud.

Nå skal vi snakke om noe litt gøy. Hva da? Vi skal det. Hva da? Noe jeg skal gjøre på fredag. Hva skal du gjøre på fredag? Nei, hemmelig. Er det sant? Ja. Nå skal jeg føre deg i morgen. Nå skal jeg finne på noe sprell og noe helt crazy til neste episode. Hei, skål da, Frida. Skål. Vi høres, jenter og gutter. Hei. Og alle i mellom. Kappeskål. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk.