I siste episode av Kaffeskål med Hollund & Krogh diskuterer Frida og Øyunn "Kakemannen" på Aker Brygge, et statement-smykke, og Fridas Tumblr-karriere. De får en lytterhenvendelse om "Kakemannen", en mann som gir gaver til kvinner, og diskuterer også en lytters spørsmål om et langvarig forhold og tanker om singellivet. Til slutt snakker de om et statement-smykke og Fridas tidligere popularitet på Tumblr.
03:51
Kaken mannen på Aker Brygge vekker bekymringer og humor, da flere kvinner deler ubehagelige opplevelser med hans gavmildhet.
12:07
Podkasten diskuterer takknemlighet for gaver og reaksjoner på uventede smykker, og avslører en overraskende smakfull gave.
21:00
Podcasten diskuterer hvordan kulturell blanding og Tumblr-estetikk preget opplevelser og identiteter blant unge mennesker.
23:47
I denne episoden diskuterer vi naturlige tanker om forhold og singleliv, spesielt i langvarige relasjoner.
Transkript
Nevnt i episoden
Kakemannen
En mann på Aker Brygge som gir gaver til kvinner han jobber med, beskrevet som "creepy" av en lytter.
Statement-smykke
Et smykke gitt som gave, diskutert for design og om hvordan man takler en gave man ikke liker.
Tumblr
En plattform hvor Frida tidligere hadde stor suksess med sin blogg, med 200 000 følgere.
Aker Brygge
Sted hvor "Kakemannen" jobber, og hvor en klesbutikk er nevnt.
Andreas Fith
Nevnt som en mulig kandidat for "Kakemannen", men avkreftet.
Ingrid Vik Lysne
Nevnt i sammenheng med Andreas Fith.
Fabric
Ingrid Viks antatte arbeidssted.
India
Øyunns reisemål.
Mali
Øyunns reisemål.
Malaysia
Reisemål nevnt i sammenheng med tidligere innspilling av Good Luck Guys.
Good Luck Guys
Podcast eller program som ble spilt inn i Malaysia.
Headox
Et klesmerke fra Lofoten nevnt i sammenheng med Oddnes nye klær.
Lofoten Henningsvær
Sted hvor klesmerket Headox holder til.
Patagonia
Et klesmerke nevnt i sammenheng med inka-inspirerte design.
H&M Divided
Et klesmerke nevnt i sammenheng med inka-inspirerte design.
Benjamin
Nevnt i sammenheng med Fridas tanker om videregående-forhold.
Bella Hadid
Nevnt i sammenheng med statement-smykket.
Ora Bella
Nevnt i sammenheng med statement-smykket.
Deltakere
Host
Øyunn Hollund
Host
Frida Krogh
Sponsorer
Simpel
Poeng
Å ha mest selv er definitivt mest komfortabelt.
Om å være i et forhold hvor man har mest indre opplevelse og stabilitet.
Gresset er nødvendigvis ikke grønnere på andre siden.
Om å vurdere om man skal forlate et stabilt forhold.
Det er en fin line som du sier der, og det prøver jeg at det er veldig hyggelig når folk har lyst til å gjøre noe for deg.
Om å motta gaver og takke på en passende måte.
Å være single i 20-årene har sine fordeler.
Om fordelene med å være singel i 20-årene.
Det er noe utrolig ekstra romantisk med videregående kjærlighet.
Om nostalgi og romantisering av videregående relasjoner.
Påstander
Kakemannen på Aker Brygge er ikke Andreas Fith.
En påstand om identiteten til den mystiske kakemannen.
Kakemannen har gitt gaver til flere jenter på Aker Brygge.
En påstand om kakemannens oppførsel.
Det er naturlig å stille seg spørsmålet "Er han den rette?" etter mange år i et forhold.
En påstand om relasjonsrefleksjoner.
Å fantasere om singlelivet er normalt etter et langt forhold.
En påstand om å fantasere om singlelivet.
Kommunikasjon er viktig for å håndtere triggers i et forhold når man sliter med spiseforstyrrelser.
En påstand om kommunikasjon i relasjoner.
Lignende
Laster
En podcast fra Simpel.
En ekstra boost.
En ekstra frisk pust. En ekstra refresher. Ingen dårlig ånd det her. Og jeg er klar for et clean. Gafeskål!
Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og i denne episoden gir vi en oppdatering på kakemannen på Aker Brygge. Vi snakker om statementsmykke, og ikke minst så svarer vi på noen spørsmål fra dere. Kaffeskål! Velkommen tilbake til Kaffeskål. Dette er siste episode som vi forhåndsint spiller, som vil si at fra neste ukav så kommer vi hjem igjen i studio, hvor jeg da har vært...
I Indien Og du har vært i Mali Indien Og da tipper jeg deg en ny glød Men skal jeg være helt ærlig så har jeg en glød i dag også Jeg har en energi Jeg har en reiseglød Jeg skal reise i natt Og jeg har en reiseglød Og jeg også hadde danseklasse i går Som gjorde meg under dancer high Som vil si at jeg bare er Jeg sto opp sånn her i dag Jeg sto opp og så snudde jeg meg Og så våknet jeg med din kjæreste min For første gang for lenge Og så snudde jeg meg og sa Hva?
Han bare, ok Jeg bare hopper rundt i trusa Og bare, herregud, nå må jeg pakke Begynte å prøve alle de klærne mine Du må jo ha på deg Anstendig clothing Som heter India Så det var liksom bare langbukser Og går den over knæra Og finner frem noen skjorter Som er så grelle, for jeg går jo bare med singletter Ja, det er klart På sommertider Og har bare sånn halter neck
kjoler og sånn. Så du må finne noen løsninger da. Velkommen til livet med armenkompleks. Jeg digger ikke å gå
arms loose. Det er den mentaliteten man må ha til enhver tid. Eller du må ikke, men du dessverre får. Det er mulig å ikke velge noe som man kan finne noe støkt å dra over. Uansett hvor fin du er, da skal jeg bare ha noe støkt over her, og så er jeg klart å gå. Og da har jeg liksom da, ikke sant, i disse plastboksene hvor alle klærne mine er, som var bretta, lagt ned en gang. Nå har det bare blitt
Altså kastet inn, for jeg måtte dra opp, vi skal ha skjut med kaffeskål, og vi skal på det, og da må vi ha bare rød kjole der, og ikke sant? Så det har jo ingen system, bare hauer med klær i plastbokser. Så vi sier at når du tar opp linklær, og det er så rinkete, og alt er bare helt sykt rinkete og stekt, og så er du ikke brun, og når du tar på deg sommerklær, når du ikke er noe tann, æsj!
Det er som om du bare Det er som om du forsvinner i dem Du ser utvasket ut Og det får frem ringene under øynene Man ser helt jævlig ut Grusom ut Fordi vi reiste jo på nøyaktig samme tid i fjor Til Malaysia For å spille inn Good Luck Guys Og da var det helt samme tid på året Hviteste hvit prime hvit Ja
bleikfeiten, som jeg kaller det, fordi man blir jo, man føler seg feit av å være bleik også. Det er liksom jo alt bare henger sammen. Og det er ikke det, det er bare bleik. Alt henger sammen. Man føler seg bare ikke fresh. Og så pakka jeg veldig, veldig minimalt tøy. Og da husker jeg de første dagene på det hotellet, hvor vi skulle gjennom litt ordbrenthet, og de bildene jeg har, selfie-ne, speil-selfie-ne fra det hotellrommet, i de sommerklærne. Fy faen, så jævlig! Ja, det er, altså det
Det er bare noe med sommerklær at du kan ikke ha dem på vinteren De skal være med en glød Ja, og det her er jo ikke Det her er til og med snakk om langnærma sommerklær Det er gøy å tenke på Ja, men linmateriale passer ikke til at du ser ut som du er blodfattig Det gjør ikke det Nei, det gjør ikke det Da skal du jo ha en liten sånn sønnkist Altså, du skal det I hvert fall
Så da hadde jeg jo motorshow i dag tidlig. De som må vape, sånn at jeg må si. Ikke vape, men steames. Jeg føler at man vaper. Er det samme som å steame? Ja, men det er jo litt vape. Steaming for lungene. Så de som må steame, så de som må steame. Helt Duracell-kanin. Ja, det var en energi i hvert fall. I dag til. Vi har fått en melding. At dette er en lav
en stund siden snakket du om kakemannen på Aker Brygge. Ja. Og da var det en som skrev, vent, kan kakemannen på Aker Brygge faktisk være Andreas Fith, han som er sammen med Ingrid Vik Lysne, altså Ingrid Vik fra Fabric?
Jeg orker ikke om det er sant, eller om det er tilfelle. Og da kan jeg si at det tror jeg alldeles ikke. Han jobber i en dressbutikk på Agebrygge, så det er derfor man kan tenke det, ikke sant? Men det tror jeg virkelig alldeles ikke, fordi det var snakk om at det var store problemer å finne ut hvem han var sammen med. Og det er ikke vanskelig å finne ut at han er gift med Ingrid Vik Lysne. Så det rykte skal vi ha vidt opp.
Vi stopper det der. Det er ikke han vi snakker om. Det er ikke vanskelig å finne ut av, i hvert fall. Og da angående det samme dagen vi snakket om det, så snakket vi også om det grellesmykke hun kaffeskålen hadde fått. Så hun vil gjerne ha en reaksjon når jeg viser deg det. Oi! Hallo?
Og jeg har fått en tillegg om kakemann. Nei, det har kommet en tillegg om kakemann. Jo. Hahaha, ble tilsendt deres seneste podd av en veninne i forbindelse med Aker Brygge kakemann. Nei. Jeg jobbet i en klesbutikk på Aker Brygge i to år. Nei. Og i disse årene var jeg vittnet til at dette individet var en frier til tre jenter jeg jobbet med, pluss meg selv. Det var kaker, makroner, konfekt, sjokolade, forskjellige energidrikker. Han kjøpte til og med en kjole til en kollega for flere tusen kroner.
Vil også legge til at disse gavene kom helt uoppfordret. Første gaven jeg fikk av han var samme gang som han spurte hva jeg het. Ekstremt spesiell fyr, og ikke minst creepy. Overlykkelig for at kona endelig får greie på hva han driver med. Han har vært virkelig en running joke på hele senteret. Altså, det er helt utrolig. Kakemannen? Jeg trenger en mann på Aker Brygge.
Men hva er det? Jeg blir veldig interessert i hva som skjer i jernet. Ja, det er nesten som om han tenker at det er en kink. Ja, det var det jeg skulle si. For nå blir jeg veldig interessert i hva han tenner på ved det her. For han virker nesten som en sånn der, hva er det det heter? De som er sånn pengesub. Ja, som liker å gi. De vil bare at folk skal bruke alle pengene deres, fordi de blir kåpet av det. Ja, pengesub liksom. Det er en ting. Ja, det er en ting.
Men tjenestesub på en måte La meg bare gi en recap til de som ikke har hørt episoden Hvis du kommer inn nå Det viser seg da at det er en Som jobber i en butikk bak i Brygge Som går rundt og, hva skal man si Splurger på jenter Med form av gaver da Så han kjøper, og kaker Er da veldig Hva skal man si I senter av disse gavene Han har fått kaker Og diverse, og så statter de med på date Og så viser det seg at mannen er gift
Å fy faen. Ikke sant? Og nå har vi da fått beskjed om at det er enda flere som har vært offer for kakemannen. Ja, for det var det vi begynte å ane når det var to stykker i samme lokale på Kaffeskål live, så tenkte jo vi...
Det er nok ikke det at han utelukkende liker kaffeskålere. Det er nok heller det at det er så mange av oddsen for at nå så mange jenter er i et rom at det ikke er to. Den er liten, liksom. Jævlig liten. Ikke sant? Det er jo ganske uskjønnerende. Men jeg vil si at jeg er helt enig med denne innringeren av dette spørsmålet her, som nå fortalte at det var...
Så jeg selv inkludert da opp til fire til Som har fått kaker av kakemannen Da tenker jeg at Ok da, du er en litt creepy fyr Som gir mye kaker og gir mye gaver Og jeg kan skrive under Fordi jeg jobbet jo på en kafé en gang Hvor jeg også opplevde at det var en mann som kom og ga meg en ring Og kom og ga meg gaver Og jeg syntes det var ekstremt ubehagelig Jeg skjønner at det ikke var noe vondt ment Men det var veldig ubehagelig For jeg kjente ikke denne mannen Og jeg ville ikke at han skulle kjøpe ting til meg Nei, det er lov
Fordi da skjønner jo jeg at han har en eller annen fantasi, eller en tilknytning, eller et eller annet ønske om, også selvfølgelig føle at det er ønske om at du skal få noe tilbake, er ubehagelig, men også bare den at hvorfor har du gått og tenkt på meg? Og gått og tenkt at det er greit at du kjøper ting til meg og kommer med det, og det er litt ubehagelig da. Men likevel, kan jeg si at man klarer å leve med det? Ja. Det går greit. Altså det er ikke så farlig.
Men det at kona hans skal faen ikke leve med det. Jeg personlig lurer på hvorfor dette aldri skjer med meg. Det har aldri skjedd med meg at noen har begynt å gi meg gaver. Fordi jeg tror jeg er en person som har taklet det veldig bra. Jeg tror jeg hadde begynt å ønske meg det. Du har taklet det så bra. Jeg er ikke sånn. Jeg har taklet det dritbra. Jeg hadde vært sånn, nå blir det ønskeliste fra nå. Fordi han er åpenbart litt rar og har lyst til å gjøre det her.
Da vil jeg ikke at han skal bruke penger på ting jeg ikke vil ha. Så da hadde jeg kommet med en ønskelse. Da hadde jeg begynt å ønske meg fine ting. Han hadde jo ikke vært redd for at han ville ha noe tilbake. Det er jo bare opp til meg det. Hva skal han gjøre? Volta meg? Det er jo da igjen en straffesak. For jeg hadde jo ikke skyldt han noe. Hvis han hadde lyst til å gi meg masse gaver, og jeg så da neste gang...
Burde du se på den musikken i stedet for at jeg liker ikke den musikken? Ja. Hvis det hadde vært forventet noe, så ville du bare sagt at du ikke kjenner det. Det er du som har lyst til å gi meg gaver. Du har jo helt rett til det. Jeg har en burken. Du har helt rett til alt dette. Men likevel tror jeg det er menneskelig å føle på det. Det er ubehagelig. Ikke at man mener at man skal gjøre noe til en igjen, men det er ubehagelig å kjenne på at noen andre...
forventer det på en eller annen grad, da må vi bare heller være kvitte. Men du kunne jo sagt da, du kan ikke være veldig hyggelig for at jeg får disse kakene og disse gavene og at du kjøper liksom, men jeg tenker kanskje du heller skal slutte å fokusere på alle jentene på senteret her, og så kan du spare opp, og så kan du kjøpe en Birkin til meg. Ja, det hadde du sagt. Jeg vil gjerne ha en Birkin, og så er jeg veldig glad i Dobby Liselatte på Havre.
Det vil jeg gjerne spare penger på hver dag, i stedet for kake, hvis det er mulig å få legget et lite ønske der. Ja, det tar jeg gjerne hjem for å havre. Ja, det hadde vært veldig fint. Jeg synes ikke det er vanskelig... Jeg føler veldig sjelden på sånne der...
skyldepress med mindre det er noen jeg liker. Hvis det er noen jeg liker, så føler jeg veldig på det. Hvis det er en venn eller en perifert bekjent som kjøper drikke til meg, så synes jeg det er ubehagelig. For da føler jeg veldig på skylling. Fordi så fort det er en person jeg liker noe som helst, eller vi kjenner hverandre, så synes jeg det er veldig ubehagelig. Men så fort det er en fremmed som åpenbart oppfører seg sykt rart, så har jeg ingen problemer med drikk og sånt. Da er jeg sånn, ja, gjerne kjøper inke til meg! Ja. Ha det!
For da føler jeg ikke på det Da føler jeg bare at de er creeps Men jeg føler veldig på det Med folk jeg kjenner da Eller kjenner litt er verst, synes jeg Der kjenner jeg litt Jeg reagerer veldig dårlig på det I general bare Jeg blir veldig skeptisk Det er nesten litt overkill Og jeg er veldig dårlig på å takle folk som Jeg er veldig dårlig på å takle folk som er innpåsliten Så da vil jeg bare unngå alt som kan gi dem En annen følelse om at de er rett til å være innpåsliten
For jeg takler det dårlig. Hun er så dårlig å ta imot ting, at det blir nesten litt frekt igjen. Jeg mener ikke at jeg er høflig. Nei, jeg vet det, men jeg prøver bare å fortelle litt her og der. Hun er faktisk så allergisk mot å ta imot ting, at til og med når pappaen min skal kjøpe middag til oss, så blir hun visselig brydd. Jeg ser at det liksom svettepæler i panna og sånn, for hun har så lyst til å reise seg opp og si «Jeg tar det!». Men så er jeg sånn, han vil det.
betale. Ja. Og det er en slags... Jeg er helt enig. Jeg synes ikke det er... For det er en fin line som du sier der, og det prøver jeg at det er veldig hyggelig når folk har lyst til å gjøre noe for deg. At du faktisk... Og du trenger heller ikke å være for... Hva heter det? For takknemlig. Nei, ikke snakk om det for mye. Noen ganger kan det være sånn takk, det var snilt, og så holder det. Ja, ja, for jo mer vi snakker om det, jo mer big deal blir det på en måte litt også. Ja, ja, ja.
og jeg kommer ikke over hvor takknemlig jeg føler denne øllen. Ja, det blir for romt litt om det var en øl. Jeg synes det er ennå en selv, hvis jeg kjøper en øl til noen, så er det hyggelig at de sier sånn, å takk, det er hyggelig. Men hvis det skulle være sånn, da blir jeg veldig slitsom noen ganger.
Om, eller? Ja, jeg skjønner hva du mener. Og så nå har vi lagt ut dette for en stund siden på Kaffeskålbrukeren, fordi det var jo folk som ventet, men jeg vil lovte også at vi skulle snakke om min reaksjon på dette smykket. Dette er noen episoder tilbake. Vi snakket om Kaffeskål live Q&A, hvor da det var en jente i salen som sa uten at hennes ganske nye kjæreste hadde vært sammen i tre måneder, hadde vært på guttatur og kommet hjem og kjøpt gave til henne. Gaven var et statement-smykket.
Men så hadde Frida fått lov å sette bildet av dette statementsmykket, da lo vi alle sammen av det, og jeg er enig om at det er jo, ikke sant, 2000 er leit, og kan være litt volds... Hvordan reagerer man? For det er jo veldig koselig at kjæresten din kommer hjem fra tur og har kjøpt noe så, liksom prangende. Han og guttene har stått sammen og valgt det. Valgt det, ja, ja. Men da likevel, hvis du ikke liker det, hvordan sier du fra, så du ikke endrer opp med å få statementsmykket for hvert sted han drar, for eksempel?
Men vi da ga tipset, vi råder deg til å holde kjeft akkurat denne gangen her. Og bare heller innrømme om noen år at
Der traff du, ikke spikeren på hodet, men det var så enormt søtt at det bare, det betydde mye mer at du gjorde det enn at jeg likte det. Jeg likte det. Men så hadde Frida fått lov å sette på dette smykket etter show, og det hadde ikke jeg. Og Frida sa, da ble hun jo helt smelt i bakken, for det var egentlig et helt nydelig smykke. Det var veldig min smak, hvertfall. Så da etterspurte vi, kunne vi fått bilder av smykket? For jeg ville jo selvfølgelig også se. Og det har Frida fått nå. Ja.
Vi har da, som sagt, lagt ut for en stund siden, for dette er forhåpentligvis spilt, så dere har forhåpentligvis sett det på Kaffeskal sin Instagram. Og hvis ikke dere har sett det, så kan dere nå gå inn der, for der ligger det, så skjønner dere hva vi snakker om. Spesielt armbåndet er helt utrolig vakkert. Få se. Ja, her er det. Nå skal jeg få se her. Nei, guri. Det er...
overhovedet ikke sånn jeg så for meg. Nei, jeg så for meg sånn neon og plastikk. Ja, jeg så for meg neon og plastikk, og i hvert fall sterke farger, og litt sånn glorøtte. Men her vil jeg jo si at det er utrolig smakfullt. Jeg så for meg sånn silkebåndsknyting og sånn. Ja, ja, ja, sånn silkebåndknyting i baka. Men det her er jo... Det er sølvs. Er det ekte sølv også? Ja, jeg spurte. Det er ekte sølvsmykke med altså natursten som er slipt,
Og det er i en fargepalett Jeg vil si er helt sykt Helt sykt fin Og jeg er enig at det går med Det er jo ikke hvem som helst Man kunne rokka godt med både armbånd og smykke Men det var det jeg sa til henne Se for deg, du er litt sønnkist På ferie med en lang hvit kjole Skal ut og spise middag med det der Herfekten
Og bare saltvannshår. Og satte på det kanskje litt sånn at det renner litt ned. Litt sånn der, hva heter hun? Nerdrum. Ja, ja. Turi nerdrum på håret. Og så en nydelig hvit silkeskjole. Og de her to. Asså. For jeg synes det gir veldig Bella Hadid. Jeg synes det gir veldig Ora Bella. Det der parfymen henne som er sånn der kristall. Det gir veldig henne. Jeg synes det var helt
Men jeg skjønner at det ikke er for hvem som helst. Nei, og det er heller ikke i veldig som helst anledning. Men det skal du ikke til smykke. Det er smykke må ha sin kjole, sin anledning, sin varm. Og det ligger i en rød fløyelseske. Det ser så eksklusiv ut. Jeg har helt slått tilbake. Unnskyld meg, men dette er et tips til Oddne. Oddne, kjæresten min, gå inn på Kaffeskal sin Insta og sjekk ut det smykket her. Fordi hvis du drar på lads trip, så vil jeg gi deg at du skal komme med med noe sånt.
Jeg synes det er morsomt også, for jeg har vært dårlig sammenlittet overfor henne, for hun vil jo åpenbart at vi skal forstå at hun ikke liker det. Men jeg liker det. Jeg liker det kjempebra. Men jeg forstår henne, for jeg klarer å sette meg i hvordan det er å få noe jeg virkelig ikke liker. Og jeg forstår også hvordan man virkelig ikke liker det, for det er et veldig voldsomt smykke. Jeg mener jo helt faktisk at hvis det blir sluttfølgen om det, og du har lyst til å selge det, så er jeg interessert. Det er så klassisk. Jeg skjønner at det er et myesmykke.
Men det er et tidløst lykke. Og det var noe vi sa til henne der og da, og som vi også har sagt i podden når vi snakket om det etter tid, og det er at det at din kjæreste ser på deg som en kvinne som helt fint kan bære dette, det er et kompliment. Det er et kompliment, altså. Og det er et perfekt arvegodt.
Og gi videre og sånt? Ja, det er arvegodt det her altså. Nei, fordi det er jo, det her er sånn hvis jeg hadde kommet hjem til farmor, ikke sant? Og så hadde jeg gått til smykkeskrinet, og så hadde jeg åpnet dette fantastiske røde velvet smykkeskrinet, åpnet opp, og der ligger det et sølvsmykke med nydelig slipende naturstener i en behagelig fargepalett. Og hun hadde sagt, det fikk jeg av din farfar som første gaven han kjøpte til meg når han hadde vært borte på tur. Ja.
Assa, hold bra meg baklengs ned. Ja, jeg synes det er så romantisk. Det er så romantisk, og jeg... Nei, dette smykket her...
Nei, jeg er sjalu på. Så synd på deg for at vi har en null men. Jeg er kjempesjalu. Jeg synes det er helt nydelig. Har du prøvd å si? Typen din har ordentlig god smak. Han har helt vilt god smak. Jeg skjønner ingenting. Jeg skjønner ingenting. What the fuck over a ballsy move? Nei, jeg er... Jo mer jeg ser på dette smykket, jo mer vil jeg ha det. Jeg vil ha versnørdømmer også. Ja, versnørdømmer og fotlenke. Ja.
Åh, og en ring også! Altså, jeg kunne hatt et helt sett! Fy faen, det var nydelig! Jeg synes det er så funny! Og jeg liker fargene, de er så utrolig gode! Ja, fargene er jo... Hvilke kunstner er det som har laget dette? Fy faen, altså! Er det ikke så funny? Åh, det er nydelig! Ja, nydelig smykke! Jeg ble sjalu. Det var ikke slik jeg så for meg! Jeg skal se om jeg finner et bilde. Jeg ser for meg de smykkene man brukte når man hadde tulipantopp. Ja, ja, det her bare er ikke det jeg så for meg.
Nå skal jeg søke statement-smykket. Er det stiger i virkeligheten? Jeg skjønner ikke. Statement-smykket. Ja, og definitivt den fargepaletten her jeg så for meg. Ja, sånn. Jeg ble jo veldig positivt overrasket. Vi skal legge ut litt bilder av det vi så for oss også, tenkte jeg.
Ja, for de der gamle statement necklacene var så sykstige. De danset på linje av å være kulturell opprepasjon til sånne native smykker også. De hadde en sånn inka-preg. Ja, de hadde inka-preg. Og det er liksom, det var helt krise de smykene. Det er gøy å si til Oddne her om dagen, fordi inka er noe jeg aldri tror jeg kommer til å... Vet du hva? Ikke sant? Det kan være brennende på dette. Men jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å gå med det igjen. Og jeg var heller ikke big on the inka-trend når den var inn. For det var en veldig grei tumbler, inka-gloves.
trendgreier, alt det der, og de der skjortene, eller liksom inka og ja. Det var bare aldri liksom en greie. Og så her om dagen hadde Oddne fått seg noen nye klær av noe som heter Headox, som er et veldig kult Lofoten Henningser-basert merke. De har sykt kule luer, og de har fått noen sånne bukser som er helt rå, og en t-skjorte. Altså så mye fint, så han fått en t-skjorte, snudde an seg, og så var det inka. Eller jeg synes det var inka-inspirert mønster på bak. Og da fikk jeg bare helt lett det, så det er inka på den.
Ja, fordi Inka på t-skjorta. Jeg føler Patagonia også har en sånn Inka-greie. Ja, de har det. Og personlig så synes jeg at Inka fungerer sånn det er intended to være. Som vi sier sånn der Native American estetikk på en måte. Og da synes jeg også da vi
Hvis jeg kunne se på meg at jeg hadde hatt noe... Åpenbart inka i sin naturlige form. Ja, men jeg mener sånn, det finnes noen kule inka ting. Jeg tror jeg har faktisk en ting til meg, og det er en strikkagense fra 80-tallet, i brun og beige, som er veldig stort, men det har et inka-aktig preg på en måte. Men det er en strikkagense, og da med en gang, fordi med en gang det er i materialene ull, som de teppene som det er inspirert fra, det er de damene som går med, de nøyte mammae, de damene som går med de store teppene. Og så er det sånne teppe man rapper rundt,
med mønstrene på. Så hvis jeg hadde funnet det, i fremtiden, jeg hadde hatt et nydelig teppe med et sånt mønstre, nå tror jeg det kunne størt veldig fint. Men det er bare den der veldig genetrifiserte versjonen, som var da i neon på H&M Divided, den er der. Jeg har sagt til Odd nå, for jeg var sånn,
åpenbart, den terstene og det mønster på terstene, terstene var dritfinne, og det var utrolig smakelig. Det var liksom ikke mye av det hele tatt. Det var bare at jeg fikk en assosiasjon. Jeg fikk assosiasjon rett tilbake til statements mykket tulipantopp og inka. For meg er det litt samme tid. Det er når de gutta hadde på seg skinny jeans som de dro opp på leggen, og så skatet de.
Med en hatt på toppen. Og Inka-skjorte som flaggret. Det er assosiasjonen min. Og det er turkis, korall og sort som skulle brukes etter Inka. Turkis, korall og sort. Åh, nei, nei, nei. Åh, det er så fælt. Det er ikke brunt og jord og grønn og sånn naturlig som gir mening av hvor de har tatt inspirasjonen fra. Men det er veldig ikke det. Ja.
Og også kunne det gå over, for det var bare en kulturell suppe av proporsjon. Det var en blanding av Native American og Afrika. Fordi det hadde også veldig de tansaniene, tradisjonelle, de der stokkledene. Blanding! Mener du... Ja, det heter de der mønsterne som moren din syr sånn nett ut av og sånn. Ja. Den blandingen der var liksom rett ut i HM. Det var...
med helt grufelige farger, og så bare pumpa ut på White Kids. Det var liksom helt grufelt. Og så var det satt i noe sånn sunset, med noe surfboard og sånn tumbler. Og så sto det vibes med løkkeskift over. Vibes med løkkeskift. Wanderlust, sto det. Ja, wanderlust. Hva betyr det engang? Ja.
Det var en pure tid å være menneske. Ja, og vet du hva? Fordi jeg stalka nemlig en kjæreste min i går på Instagram, og han er fotograf, og det er gøy å gå helt tilbake til starten når han begynte å ta bilder. Åpenbart var han da nybegynnet på en måte. Og så er det jo det her mange, mange år siden. Men, var det en ting han naila, så var det den Tumblr-vibe'en. Fy faen, han var helt rå på den. Og det ser jo jævlig bra ut. For han var jo høy kvalitet på det, men det er bare gøy. For det er bare sånn, tenk at du har vært Tumblr-boy. Ja.
Det var Frida da Du var Tumblr girl Jeg var the Tumblr's girl Det var første gang jeg var kjendis Det var faktisk 200 000 følgere Mye mer enn jeg har nå Tenk på det
Jeg vet ikke helt om det kategoriseres som kjendis, men det var ingen som visste hvem du var. Nei, men man har jo en blogg, og folk følger din blogg. Jeg hadde 200 000 følgere på min blogg, så da er det jo sånn at jeg kunne jo da... Begynte å legge et bilde av meg selv. Legge et bilde av meg selv, musikken min. Skjønner du, sånne type ting, som ofte veldig mange rapper og sånn kommer opp på Tumblr akkurat sånn her, på en måte. Du drev jo på en måte en veldig... Du drev en nettside, som var utrolig populær. Min blogg. Og det var noen av mine egne bilder som hadde veldig mange reposts. Ja, det var det. Jeg husker det. Men det var...
Veldig få av meg. Det var mest av vibes. Skjønner du? Ja, men du forstod det. Det overrasker meg ikke at du hadde det. For du har jo alltid forstått det visuelle veldig godt, Frida. Tusen takk. Det var gode tider når man kunne logge seg inn på Tumblr og bare...
Det bare regna inn. Enten kunne man da bare frotts i notifikasjonen, eller ta seg et rump, for der er det jo også porno. Har du sett brukte temmeleren som porno? Det gjør jeg enda. Hvis jeg skal se på porno, så er det der jeg ser på det. Det er gøy. Jeg liker ikke så veldig når det blir for graphic, hvis du skjønner. Nei, du vil ha tasty. Ja, eller litt mer fantasi inn i det, hvis du skjønner. Så ja, hvis jeg skal oppsøke pornografi, så er det fortsatt på temmeleren min.
Jeg gjør det. Ja, og der er også porno banna, så der er det mye vanskeligere å finne porno. Ja, man må liksom gjøre en liten innsats. Man må virkelig gjøre en liten innsats.
Jeg blir stresset nå, vi har fått 200 nye følgere som jeg sitter og godkjenner nå på kaffeskålbrukeren, og da har vi sagt at vi skal legge ut noe, og det jeg tror de mener vi skal legge ut, det er jo dette statementmykket som vi da skal legge ut, eller vi har lagt ut nå da, for de som hører denne episoden, men jeg tror også det er den rørleggesbrekken med haneltegnsbilder, ikke sant? Ja, for det har vi ikke fått enda. Så det etterlyser vi da i veldig lang tid tilbake, hvis det ble tatt.
så hadde det vært gøy å få det. Vi kan bløre ut alt som trengs å bløres. Definitivt. Vi skal nå svare på et spørsmål for i dag. Hei jenter. Jeg har noen spørsmål jeg hadde blitt veldig glad for hvis dere ville reflektert litt over. Mener dere at når man stiller seg selv spørsmålet, er han rett? At han da ikke er det. Jeg blir 24 år og har vært sammen med min kjæreste i 6 år.
Han er min første kjæreste. Nylig har jeg begynt å fantasere om hvordan singlelivet hadde vært. Om hvordan det hadde vært å date andre, være alene og alt det singlelivet innebærer. Kjæresten min og jeg er veldig like, samtidig ulike. Jeg er mer tankefull, følelsom og lidenskapelig, mens hans er mer
mens han er mer avbalansert, stabil og rett og slett enkel. Han er derimot det snilleste mennesket jeg kjenner, og jeg føler meg veldig høyt elsket av å ha tatt vare på han. Tror dere disse forskjellene er forskjellene man kan leve med livet ut? La oss svare på det aller første spørsmålet først, Frida. Eller, la oss svare på det siste først. Det er helt klart forskjeller du kan leve med livet ut. Helt klart.
Det er null stress. Det er ingen tvil om det. Og tør jeg påstå kanskje det chilleste forskjellen man kan ha. Ja, det hørtes ut som en behagelig forskjell. Altså, jeg lover deg, fra å ha både vært i forhold hvor jeg er den som har minst på en måte indre opplevelse
opplegg, hvis du skjønner, og hvor jeg har hatt mest, at å ha mest selv er definitivt mest komfortabelt. Å føle at din partner har et ekstremt opplegg av noen dype mørke opp og ned og ut og inn refleksjoner og følelser som du ikke helt kan få graspet eller gjort noe med, og du er egentlig ganske stabil og rolig i forhold, det er helt jævlig skummelt. Fordi du skjønner jo ikke hva som skjer der inne. Det er ofte skummelere, ja.
mye skummelere enn å bære den selv. For da er du sånn, jeg har jo kontroll på hva som skjer inni meg. Jeg tror så lenge du da, partneren din har en... Da må jo, og det er jo det da, du må jo finne en unik emne til å på en måte finne at du klarer å prøve å forstå. Ja. Som er oppgaven til den som da er stabil. Og det kan være litt slitsom oppgave. Og vanskelig, fordi man faktisk genuint ikke forstår. Ja. Så hvis du har en som prøver å forstå, og lar deg være liksom alt det du er, så er jo det helt klart noe man kan...
Da har du en veldig heldig situasjon. Ja, en forskjell man kan lemme litt ut. Men, når det er sagt, vil jeg altså si at du er 24 år, og du har vært sammen med kjæresten din i 6 år, som vil si at dere i hvert fall møttes når dere var 18 år. Eller dere har vært sammen siden du var 18 år. Og nummer 1, det betyr ikke at kjæresten din ikke er en rette, bare fordi du spør deg selv spørsmålet. Det hadde vært unaturlig å ikke spørre seg det når det har gått 6 år, og du mest sannsynlig ikke har hatt veldig mange andre kjærester. Og jeg... Ja.
Jeg tror det hadde vært unaturlig punktum. Vi alle sammen blir hele tiden fortalt at vi skal finne den rette. Og når du er med en person da, og ikke spørre deg selv, og fundere og reflektere rundt om den du er med en rette,
Jeg tror det er ekstremt få som ikke har, nei, det tror jeg ikke på. Jeg tror ingen, selv om man sier det, ikke har øyeblikk hvor det er sånn, ok, men er dette den rette? Nei, det tror jeg også. Og spesielt hvis det er bare dansa og gårde i seks år, så er det sånn, hei, vent litt. Og det er også naturlig, det er også en ting å adde, i lange forhold, at man kommer til sånne punkter som har en naturlig knekk av rett og slett tid, hvor du tenker,
Vent litt, skal livet bare fortsette sånn her? Skal det ikke være mer utfordring enn det her? Skal det ikke være mer ditt enn datter enn det her? Skal ikke jeg prøve å være single? Det er en del av å være lenge i et forhold. Det er det. Og det tror jeg er helt uavhengig av hvem du er sammen med. Helt uavhengig av hvem du er sammen med. Og så er det kommet til dette da, at du har begynt å fantasere om hvordan det er å være single. Det tror jeg også er veldig naturlig når du har vært i et forhold så lenge. Du har på en måte aldri vært voksen single. Og nå begynner du å bli voksen. Så det er jo...
hadde vært veldig unaturlig jeg tror ikke jeg skal ikke snakke, jeg var ikke et forhold i alle disse ordene her men jeg kan i hvert fall snakke av de menneskene rundt meg som jeg opplever at liker situasjoner at jeg kjenner ikke noen jeg som har vært sammen siden videregående og så kommet opp i midten av sjuårene og har samme partner og i løpet av den tiden ikke har tenkt litt sånn ok, men burde jeg kanskje være single?
og det hadde vært litt gøy å oppleve å dra på date nå som voksen, og det er kjempenaturlig. Det er jo en veldig naturlig romantisering også, med tanke på at du er trygg, du føler deg veldig elsket og har det ganske greit, og utifra et perspektiv som er at man har
Hvis du skjønner Sånn at jeg har det ganske bra Så er det også mye mer naturlig Å leke med de tankene Enn Av at du er i en slags sånn Fight for survival forhold Fordi da Tenker du hele tiden sånn Her, nei, få det her til å funke Få det her til å funke Men når du har det stabilt og rolig Så er det veldig naturlig Å tenke sånn Ja
tenke på de tingene der. Og jeg tror du har rett at veldig ofte veldig ofte faktisk så er det de menneskene som er i forhold som faktisk er ganske toksike, som ikke har overskudd til å tenke hva om jeg har vært single. Fordi du er hele tiden i en sånn der krise. Og det er så mye situasjoner hele tiden som må løses, og fokuset blir jo ikke på
Er dette forholdet jeg vil være i fokus? Det blir å løse problemer, ikke sant? Som kommer og går. Dette må vi få til. Så jeg tror når ting er ganske sånn kompatibelt da, og det tutter og går, så naturligvis har man masse overskudd til å sitte og fundere om det her egentlig skal være sånn. Og jeg tror...
Jeg tror jo veldig på at ja, begge deler er flott. At å være single i 20-årene har sine fordeler. 100%. Men å finne en så fin partner ganske tidlig er en syk privileg i det også. Og gresset er nødvendigvis ikke grønnere på andre siden. Nei, det er ikke det. Så nei, jeg er helt enig. Og jeg tror at det er liksom helt naturlige tanker å gjøre seg. Men når det er sagt, så tror jeg også at det, nummer en...
Jeg tror jo at det er stor sjanse for at man velger en partner når man er 18, som man kanskje skjønner når man er 20, at man trenger å se om det er andre ting man trenger. Man trenger å vokse alene. Man trenger å føle alene. Man trenger å ta avstand fra noe for å finne ut om det er riktig. Så jeg vil jo si at det her er ikke ting vi sier for at du skal fornekte disse tankene. Nei.
åpne opp for dem. La dem få komme inn. Og snakke med din partner. Han tenker sikkert garantert nøyaktig det samme. Hvis dere har et fint forhold som har vært så lenge, da er det jo helt unaturlig at du er den eneste som tenker på de tingene her. Og da kan man ha en helt ufarlig samtale om det. Og hvis du også finner ut at dette er tanker jeg ikke klarer å legge fra meg. Det går ut over hvordan jeg er med partneren min. Og
Det kan gå utover at du plutselig blir litt sur på han, for at ikke du får gjort de tingene her. Da er det også sånn, det kan også bli, selvfølgelig, det vet vi alle, det kan bli for komfortabel å være i et forhold, at du ikke tør å gå fra det. Fordi du er redd for at du, fordi det er fint. Ikke sant? Så jeg tenker jo sånn, det er viktig også for hans din skyld, for kjæresten din skyld, hvorfor er du sammen med han? Er du sammen med han fordi det er komfortabelt?
og du egentlig har lyst til å være singel men du klarer ikke å gå fordi du synes det er skummelt og det er komfortabelt å være han eller er du sammen med han, fordi han er den du vil ha du vil ha han for det fortjener partneren din å være
Ja, for det var det jeg tenkte på når hun beskrev sånn der at la la la, men jeg føler meg sykt høyt elsket. Så var jeg sånn, nå får velger du å si det, og ikke jeg elsker han sykt mye. Fordi det er jo to veldig vitt forskjellige ting. Jeg skjønner at det er veldig deilig å bli veldig høyt elsket, men han fortjener også det da. Mm.
tenker jeg så det er liksom det siste til alt det vi sa før at det er ikke nødvendigvis så store faretegn og ikke noe visst å overtenke det som at det betyr så mye men hvis det tar deg og du ikke klarer å legge det fra deg så tror jeg det er smart å sitte der og tenke på hvorfor vil jeg ha han ikke hva vil du egentlig hvorfor vil jeg ha han fordi der får du egentlig svaret da
Ja, og jeg tror den hun nevnte på slutten der, eller starten eller slutten, var jo det der, åh, hvis man tenker det er det allerede over da, på en måte, det er vel litt mer for den seingen som er sånn, hvis du går rundt og vurderer å slå opp, at du går rundt og tenker sånn, åh, jeg vil slå opp, jeg lurer på om jeg vil slå opp, ja. Da er du på en måte allerede litt i prosessen av å gjøre det slutt, på en måte, den kan jeg være litt
enig at det er litt da... Men hvis du går og tenker, er han rett? Det er ikke det samme. Det er to helt forskjellige ting. Det er veldig forskjellige ting. Burde jeg slå opp? Eller er han rett? Det er to helt forskjellige stadier. Vi har faktisk fått en melding av en litt yngre lytter, som jeg nå skal lese opp. Tror du aldri jeg skulle sende inn en melding som dette? Men her er jeg. Eldre folk tenker vel at dette her ikke er en stor greie, men for en jente på 17 er det mer enn som så.
Jeg skal prøve å forklare ting kort her. Jeg har møtt en fyr i tre uker. Ja, veldig kort tid. Han er kjempesnill og alt det der. Jeg liker å være med han, men jeg vet ikke om jeg har følelse for ham. Han er veldig på og har kalt meg dama si i flere anledninger. Men igjen, jeg vet ikke hva jeg vil, eller om jeg er klar for et forhold. Jeg har de siste to årene slitt med en spiseforstyrrelse, og jeg er ikke kvitten helt. Men ting er bedre.
Jeg merker bare at situasjonen jeg står i nå er tryggende, selv om jeg ikke vet for hva eller hvorfor. Kanskje alt stresser meg litt ut.
Det har vært mye fokus på det de siste to årene, og jeg vet kanskje ikke helt hvem jeg er selv. Som sagt er situasjonen og problematikken rundt det litt komisk for folk, men igjen husk at det er forvirrende for en 17-åring som har skrevet dette. Jeg synes ikke det er komisk i det hele tatt. Jeg skjønner det veldig godt. Det føles jo veldig reelt. Det er jo veldig reelt. Det er også en ting som, i siste episode snakket vi om det å møte 16 år gamle seg selv, og det er det som er at
de problemene, de tankene og de tingene, selv om det nå har løst seg og det er andre ting i livet, og jeg kan se tilbake og tenke pytt, pytt, så var det utrolig ekte. Det var det viktigste der og da. Og det skjedde jo der og da. Du lever jo også når du er 16-17 år. Det livet betyr noe mindre. Det er jo bare det at det er deilig i ettertid å se på at det har løst seg. Man har god tid på å fikse det og fortsatt være ung. Nemlig, man kan finne ut av det. Og
Det gjør ikke det noe mindre ekte at ikke du ble sammen med han. Eller at du endte opp det i det lange tida.
Det var fortsatt også noe som det du opplever da, former også hvem du er i senere tid. Og det påvirker valget du gjør i senere tid, hva du lærer på denne tiden. Du kan jo ikke gå rundt og vente med å ta ting seriøst i dag 30 år, liksom. Alt er jo seriøst. Men så kan du også i tillegg slappe av at det er god tid. Ja, det er akkurat det. Men ja, nei, jeg tenker jo at for det første vil jeg jo si at det er utrolig bra at du har klart å komme deg et sted hvor du føler at det går bedre. Mens
med spiseforskyldelsen, at du er på riktig vei det er jo helt fantastisk i en alder av 17 år og jeg synes også det høres ut som du har et veldig aktivt forhold til det med tanke på at du er oppmerksom på hva som trigger deg og hvis denne situasjonen mest sannsynlig da ikke han, men det at det nå er plutselig stress nå, at skal vi bli en greie, og det kan være en trigger
Jeg kjenner meg igjen i det at jeg blir veldig trigget i ekstremt, eller i stressende situasjoner, bare sånn eksamensperioder og alle sånne ting, synes jeg alltid det var mye tyngre å komme seg gjennom. Og det kan jeg fortsatt kjenne i dag, med stressende jobbsituasjoner, når det er mye på en gang, at da merker jeg at dette er trigger-effekter, for at jeg skal takle det at jeg er overveldet, så kan jeg ty til å bruke en kontrollbehov med en spiseforskyttelse, som det ofte er, ikke sant? Det er jo når ting er ut av din kontroll, så vil du hente inn kontrollen.
med en forstyrret forhold til mat. Så det er jo ikke rart, og det er jo veldig fint at du har klart å identifisere det, men det betyr jo heller ikke at du alltid kan kutte ut de tingene i livet ditt som kommer til å trigge. Det handler om at du må finne ut hvordan klarer jeg å være en motpol til det, hvordan klarer jeg å komme meg gjennom det uten å bli trigget, og mye av det er å kommunisere med den du er med.
Ofte, hvordan kan jeg si det her, og det kan være at dette ikke gjelder ditt tilfelle, for alt er forskjellig, men når jeg snakker med folk som sliter med det samme som meg, så er jo ofte mye av det som trigger deg å være at du holder det hemmelig. Ja, definitivt. At du ikke klarer å si, nå blir jeg så stresset at jeg har lyst til å gjøre det her, eller jeg har lyst til å gjøre det her, men at du på en eller annen måte også bruker det som en form for, hva skal man si, balanse, eller, det er jo ikke balanse, men...
og ekte ut da alle disse følelsene eller det som skjer men du gjør det også i hemmelighet, det er liksom din hemmelighet men det er enda tyngre, og så må du spille dette skuespillet ut av for at folk ikke skal finne ut at det er det du gjør og det er også veldig stressende å ha denne rollen, ikke sant? Å måtte skjule det det krever også energi
Så jeg ville jo faktisk nesten tatt opp dette med han. Du er 17 år, du er oppå en ikke-alder liksom. Jeg skjønner at det er skummelt, men hvis han har lyst til å være kjæresten din, eller har lyst til å gå inn i en forhold med deg, og du finner ut at det kan du, har du også egentlig lyst til, du sier jo nå at du ikke helt har følelsesrøna, det er jo noe å finne ut av selv.
Og det kan være ganske, du kan si til han, vi må ta det litt mer med ro. Ja, vi må holde på litt, vi kan ikke bare bli sammen med en gang. Nei, vi må først finne ut. Det går an å si. Jeg må bli kjent med deg før jeg, og det er også, vil jeg si, et bra sjekketriks. Ja. Å si sånn, du kan ikke kalle meg dama di enda, jeg sier ikke at jeg vil bli kalt det, men jeg må få lov til å bli kjent med deg først. Ja, ja, vi må holde på en liten stund først, og så kan det godt hende vi blir sammen, men sånn. Vi må ta noen steg tilbake. Ja, ja, ja. Og hvis du finner ut av, ok, men jeg er faktisk klar for det her, jeg liker han skikkelig godt.
så må jo han uansett være en person som tåler og vet om og kan være en støttespiller for deg. Så da tenker jeg at da er kommunikasjon veldig fint da. Ja, jeg tror det også. Å si sånn, ok, alle disse situasjonene med meg og deg, og det å gå inn i et forhold og alt det, det merker jeg kan være triggende, så vi må finne en måte å løse det på. Det kan jo gjøre at du trenger, ikke sant, du trenger et eller annet fra han. Det kan være at, ok, når jeg plutselig blir stille da,
Så handler det om at jeg kanskje forsvinner langt inni at jeg prøver å stoppe meg selv i å utagere med spisforstyrrelsen min, ikke sant? Så hvis jeg virker litt fjern, så er det derfor. Ja, ja, sånne type ting. Jeg vil bare snakke om det, hvis det kan. Det kan jo også føles bra. Bare å snakke om det med en person. Og få liksom, føle at dere liksom, det kan jo gi et sånn følelse av nærhet og liksom bonding. Altså man kan snakke med noen om det. Ja, og det er helt forståelig at du ikke ønsker å gjøre det allerede nå. Og det tror jeg kan være en stressende ting
når man holder på med noen, hvis man har det kan være spisforstyrrelser, det kan være psykiske lidelser, det kan være mye forskjellig da, men ting som faktisk preger livet ditt, at du har lyst til å date denne personen, du har lyst til å bli kjent med denne personen, du vet at for at vi skal kunne klare å være sammen, så må jeg åpne meg opp, men jeg er ikke klar for det enda. Da kan det være veldig stressende å date en som går fort fram. Ja, veldig. For da er det sånn, oi, oi, oi, vi kan ikke være der, for da må du vite dette om meg, og da trenger jeg dette. Men du er allerede der, og jeg har lyst til å komme dit med deg. Men du må ta
Ta det litt saktere Fordi jeg trenger at du blir kjent Før jeg vet om jeg kan stole på deg til å åpne opp Så det vil være mitt tips Ja, godt tips Gjør det Si det til når du føler for det Nummer en Si jeg har fortsatt lyst til å date deg Men du må ro med å kalle meg dama Det er jo, tenker jeg, resten litt riss Ja
Det er sikkert litt risk fra hans side å kalle deg dame, og han mener jo sikkert ikke det. Han vet jo at når man henger tre ganger at man ikke er sammen. Det er ingen tvil om at veldig mange jenter liker det. Jeg kunne jo blitt bergtatt av det jeg er, vet du. 17 år gamle øyen. Herregud, hadde du sikkert bare falt for han med en gang. Det er noe med det. Alt å vinne. Ingenting å tape. Lykke til! Å my god, og tenk så gøy det blir hvis du da møter deg selv om ti år.
På kafé så kan du høre da. Ble det noe med han? Ja...
Det tror jeg. Det tror jeg også. Jeg har en god følelse. Jeg har en liten god følelse også. Jeg også. Det er noe utrolig ekstra romantisk med videregående kjærlighet. Å, det er det. Noen ganger kan jeg bli liksom lei meg for at jeg ikke møtte Benjamin på videregående. For det virker så sykt gøy. Ja, og vet du hva? Jeg kan være lei meg for noen ganger. At jeg på videregående var veldig liksom... Jeg var utrolig pikket med hvem jeg skulle være forelsket til. Ja. Og da valgte jeg alltid gutter som var liksom sånn... Og jeg tørte jo ikke å si det til dem heller, ikke sant? Nei. Og jeg var bare...
Og for ikke bare være sånn, ok, du vil ikke ha meg, eller jeg prøvde meg, fikk avslag, tenk jo next. Ja, det var veldig rart. Eller jeg prøvde meg og fikk, og de var ikke inne på tilbake. Jeg bare var så feig. Man bodde jo i en slags dating-boble. Det var jo Love Island, liksom. Det var bare masse singlefolk på din alder rundt deg hver eneste dag. Ja. Men, ja nei, det virker så gøy. Jeg skulle så sykt ønske at jeg og Benjamin liksom datet på videregående, men vi hadde jo ikke datet på videregående, for vi gikk jo ikke på videregående på liknande.
Det er det samme med min kjærlighet. Det hadde jo aldri skjedd, fordi når jeg var russ var han på speideleir. Så det hadde jo ikke skjedd. Men det hadde vært sykt gøy om det skjedde. Ja, jeg er enig. Det var det vi rakk for denne gangen for i dag. Nå stikker jeg til India, du til LA, og så høres vi når vi er tilbake igjen. See you later! See you later! Kaffeskål! Kaffeskål! Kaffeskål! Deluxe!
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!