En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og vi er endelig tilbake i studio og har en saftig episode til dere. Jeg deler litt om det å komme hjem fra tur til utenlandske.
ingen kjæreste, mens Frida kommer hjem til inni prinsen. Så har det jo skjedd litt av hvert mens vi har borte da, så vi er nødt til å ta tak i og skravle litt om. Det er rett og slett det vi skal. Å, fy faen, hvor skal vi starte? Vi har vært på tur. Vi er tilbake igjen. Frida, nå tror du jeg står opp i dag? Fem.
Det stemmer. Du er jo på samme time schedule som meg. Det stemmer. Så det var kanskje ikke så vanskelig for deg å regne deg frem til. Jeg står klokken fem, ja. Det har jeg gjort begge dagene nå. Og da er det ikke klokken fem. Ah, deilig, jeg kan sove noen timer til. Det er pjong! Ja. Det er umulig å sove. Det er umulig. Jeg er så sykt vaken. I går var det sånn jeg tenkte, jeg skal melde meg tidlig, og det var jo det. For man er jo på en helt annen klokke. Og da vaknet jeg også sånn, det var vel sektiden, og så var jeg sånn,
Åh, nå skal du sove mer. Og så prøvde jeg på det cirka ti minutter før jeg skjønte at jeg er så våken som jeg ville vært ellers klokka ett. Det er så våken jeg er. Du er utvilt. Jeg er helt rested. At jeg kan ut opp og løfte tunge ting til oppklokka. Det var jo det jeg valgte i dag da. Siden jeg sa pjung og tenkte ok, nå skal jeg være på jobb om klokken halv ni. Det er mange timer til.
Så jeg gikk og trente. Og da følte jeg meg skikkelig sånn, nå tror dere her at jeg er en sånn som står opp tidlig. Men på min timeschedule så er klokka 11. Så det er liksom, det er overhodet ikke tidlig. Men jeg fikk hvertfall noe ut av den tiden, og så tenker jeg, jeg må jo bruke masse energi, fordi jeg vil jo liksom få til det her da. Man vil jo komme inn igjen i rytmen, men det går ganske av seg selv. Fordi alle andre. Så det blir bare sånn naturlig at man
Nå prøver jeg bare å utnytte det til å legge meg tidlig og stå opp tidlig. Ja, jeg tror jeg bare det som skjer gradvis allerede er jo at sånn som i går kveld, så la jeg meg kanskje klokka 11 da. Ja. Ikke sant? Og 11 på den tiden jeg er på egentlig. Det er jo sånn fire. Fire på morgenen, ikke sant? Ja.
Men det er ikke sant, og sånn i morgen igjen, så kanskje jeg legger meg tolv. Ikke sant? Fordi man er jo våken med folk, eller hvertfall når man har kjæreste, så blir det sånn naturlig at man heller, men jeg sovner jo veldig tidlig da, jeg ligger og sover på film klokka ni, fordi... Fordi? For da er det to liksom. Ja, da er det jo to. Ja, nei, jeg er helt enig, og...
Men vi har altså vært borte, vi har vært off the grid, kan man si. Som vi sier at vi ikke har hatt tilgang til telefon eller det store internettet. Medier. Ingenting. Og la meg si det her, jeg var borte seks uker da jeg var på farmen, og når jeg kom tilbake hadde liksom ingenting endret seg, følte jeg. Og da hadde det til og med korona liksom cancelled. Blitt hevet. Ja, vi hadde hevet koronatiltakene mens jeg var på farmen, og det føltes ut som barnemat i forhold til hvordan det føltes ut
Etter tre uker nå. Det var utrolig. Det var som å komme til... Jeg følte det hadde gått et år. Jeg følte det hadde gått et år. Indieprinsene hadde sendt meg meldinger gjennom hver dag, hver dag. Så da leste jeg sikkert 80 meldinger, kanskje, eller noe sånt. Og da...
I det jeg scrollet, så var jeg sånn, men du har levd et helt liv. Så det ut som. Og han hadde reist, og han hadde vært på, og det var spillemannutdeling, og det var jobb, og det var turer, og det var hei og det. Han hadde ikke hatt tid til å grafte at det hadde skjedd en gang, liksom. Han hadde vært i Sverige, han hadde vært i Volda, han hadde hatt en stor konsert på Rockefeller. Altså, det var helt sykt. Han hadde gjort...
Han hadde gjort så mye at jeg tenkte det må ha vært en glitch. Det må ha gått et år. Vi kommer tilbake, og det viser seg at det har skjedd så mye. Først og fremst har det skjedd noe helt utrolig som rystet oss alle. Det er at Dutti Dior har gått bort.
Helt sykt. Så det var jo bare helt utrolig trist. Og så går man på en måte videre, og man innser at voldtektssaken i Bergen, de har blitt frikjent, og det har startet, og nå er det masse demonstrasjoner, og det er underskriftskampanje fra 9. Fordi Dan B. Choi skal holde 17. mai-tallet? Hva er det som skjer? Og spillet er jo, herregud, de kjellerdeltagene, de er oppe for lenge siden. Ja, ja, og nå er det mobbesak, og det er, produksjonen måtte gripe inn
Jeg kan ikke tro det. Folk har blitt kjærester på lovvalen. Ting har skjedd. Det har skjedd så mye. Så lite viktig. Og misforstå meg rett, det er kjempeviktig med de demonstrasjonene vi ser nå. Det er helt utrolig viktig. Folk har gått bort. Det har skjedd viktige ting. Men samtidig er det som du får tilbake mobilen din. Og de tingene har ikke påvirket livet ditt. Noen ting.
Og det var ting som jeg ville mest sannsynlig latt påvirke hverdagen min i veldig stor grad. Ja, ja. Det er helt sykt når man ikke har det. Fordi jeg lar det ha påvirkskraft på meg. Ja, ja. Men når du ikke har den muligheten, så...
Så har det virkelig ingenting å si for ditt eget liv. Ja, men det er jo bare ignorance da. Det er jo bare at man ikke vet noe. Det kan man jo si til alt. Og det har jo påvirkning om vi får en samtykkelov, for eksempel, for mitt liv. Ja, det har jo alt. Alt har det. Ja, det er jo bare at man er isolert. Ikke får høre mer mystikk av det du sier, ja. Ja, det er jo sånn det er å være amish og inn hver dag. Å nei, men vi har vært på tur. Vi har fått oss...
Hadde vi fått oss noen venner av Rida? En, kanskje? Neida, vi har fått noen flere enn det. Vi får se. Time will show. Jeg tror ikke du har fått så mange venner som du tror. Kanskje jeg har fått noen kjærester? Ja. Neida, jeg har ikke det heller. Vi ble tæne, hvertfall. Vi ble tæne. Jeg er veldig klar til å legge det kafittelet bak oss. Ja.
og starte på det nye. Og apropos det, hvordan var det når du kom hjem? Hvordan tok inn de prinsene? Hvordan var det å se han etter så lang tid? Det var utrolig hyggelig. Gledet meg veldig til det. Men det er litt sånn at man er sånn
Man har litt lyst til å fortelle, men samtidig har man ikke så lyst til å fortelle. Man er litt over det. Ja, man er veldig over det. Men jeg føler han forstod det da. Han har jo fått med seg hva som jeg har allerede ringt han flere ganger. Han har jo allerede fått med seg det gist av hvordan jeg føler det, og hvordan jeg har hatt det. Så mye mer preik var det liksom ikke. Det var mer at man bare kosa og chillet og var sånn, nå er jeg hjemme igjen. Å, kosa! Helt nydelig. Jeg hadde en litt sånn interessant realization,
Fordi når vi var på tur, så var jo du og din venn, og flere da, eller vår venn, gledet seg veldig mye til å komme hjem igjen til kjærestene sine. Savnet dem veldig mye når vi var der, og snakket mye om det, og
Ikke minst om at det var noen hjemme som også savnet den da. Eller dere. Og det gjorde meg skikkelig trist. Fordi det ble så utrolig tydelig for meg at det sitter ingen hjemme i Norge og venter på meg. Jeg har jo familie og venner som venter og som gleder seg til jeg kommer hjem, selvfølgelig. Men det er ingen som på en måte, jeg er en stor del av livet deres, eller hverdagen deres. Og når jeg forsvinner så mangler det noe. Nei, nei, nei. De har egne liv og jeg er et pluss. Men jeg har ikke hverdag uansett. Så de, noen uker.
Det legger man ikke så mye merke til. Og det som gjorde meg trist, tror jeg var at jeg ble så redd for å bli ensom når jeg kom hjem. For jeg hadde det jo veldig fint der jeg var, og det var jo trist å tenke på at det ikke var noen som ventet på meg, men jeg har jo rundt masse mennesker hele tiden. Men jeg gruet meg veldig til å komme hjem
For jeg var redd for at det kom til å bli et sjokk. Å gå fra å være rundt masse mennesker, til at alle gikk til de som har ventet på dem, og jeg gikk til ingen. Ikke sant? Hadde ingen som jeg sendte meldinger til, eller ringte, og fortalte, eller noen ting. Og var sånn, faen dette suger. Jeg gruer meg til å føle meg ensom. Men dette er ikke en trist historie, dette er egentlig en litt skjolskins historie. Fordi, når jeg kom hjem da, så var jeg ikke ensom i det helt tatt. Nei, ikke sant? Fordi, jeg har jo valgt det her. Mhm.
Jeg har jo valgt å være alene. Det er jo et helt tydelig valg som jeg står veldig støtt i. Og når jeg kom hjem, så var det ikke noe som manglet. Nei. For meg. Det var ingen der før du dro heller. Det er det man glemmer litt når man hører folk er sånn «Åh, ja, jeg skal hjem til det og det». Og så er det sånn «Ja, det høres fint ut, men...»
sannheten er at hvis du plutselig hadde kommet hjem til noen hadde det vært helt random, fordi det var ingen der når du dro, så når du kommer hjem nå så er det ikke noen som mangler, da er det bare sånn, oi, det her var sånn det var før jeg dro, det er hjem Men når du har vært rundt folk som snakker så mye om det, så blir det veldig tydelig at du ikke har det, men når du kommer hjem igjen så var jeg sånn, ja, men jeg har jo ikke det, og det vet jeg jo og jeg er virkelig kapabel til å unnhåle meg selv og trives veldig godt i eget selskap og mye heller det enn å være med noen jeg ikke skal være med
Ja, jeg er jo gæren. Og det var bare en veldig fin ting, for jeg tror mange ganger kan man bli litt sånn kar opp i det at det er fasiten å ha noen, ikke sant? Og for min del så er det jo helt nytt da. Jeg har aldri vært på egentlig en sånn her tur hvor jeg har vært litt lenger borte og ikke hatt noen som ventet på meg siden jeg var 73 år. Nå har jeg skjøtt det. Og...
Det var veldig deilig å innse at jeg er ikke ensom når jeg kommer hjem igjen. Ja, det skjønner jeg. Det var fjo. Ja, det var faktisk skikkelig fjo. Jeg lo litt av meg selv. Ja, det var dramatikk. Og det her har du gått rundt og vært redd for. Ja, det gikk så bra. Det gikk så bra. Lull stress, liksom. Jeg til og med var litt sånn, tenkte, det er sikkert noen av de som drar hjem, som burde vært alene de også. Ja, ja. Skjønner hva jeg mener? Litt som den gangen vi var på forlovelsesfesten til Ingrid og Matsjekk, venner av oss.
Og jeg tenkte, jeg blir kjipt å se den kjærligheten der og sitte her single. Men det er enda kjiptere å sitte i et forhold du ikke burde være i. Det er verst. Single er liksom one step closer. Virkelig, ja, men det er jo det. For ellers må du jo ut og så inn igjen.
Ingen tvil om det. Og det er jo litt av den røde tråden i denne podcasten, hvordan man opplever det å være både i en relasjon og det å være single. Dette var en frykt jeg hadde som jeg på en måte fikk motbevist. Det var deilig da, og det var deilig. Jeg tenkte på dette når jeg satt
på flyet. Fordi vi har jo vært et stre med et knippe mennesker. Og det danner seg forskjellige relasjoner, vennerrelasjoner og andre typer relasjoner. Og det danner seg bare veldig tydelige relasjoner. Og jeg føler at det har vært en eksperiment. Og det her har vært gjennom hele vår reise. Og da tenkte jeg på hvor tydelig det er i toksike relasjoner
Hvor utrolig gjennomsiktig det egentlig er. Hvordan en person... Dette er jo lovebombing, egentlig. Men det kan gå i poker. Hvis du er en toksik person, så er det så tydelig hvordan du gir kjærlighet, og så tar du den tilbake igjen. Og den andre personen i relasjonen blir helt desperat. Det er så tydelig virkemiddel som funker så jævlig bra hver gang. Ja, det funker som bare rakkeren, det. Og jeg bare...
Jeg følte at man ser det utenfra, da. Så er det litt frustrerende, fordi man blir jo liksom sånn «Åh, det er bare å ikke bite på». Ja. Men det er så utrolig mye lettere sagt enn gjort, og jeg kjenner jo det selv, at når jeg har vært i relasjoner hvor du får veldig mye oppmerksomhet, positiv oppmerksomhet, positiv forsterker på en måte, og bekreftelse på at du gjør noe riktig, du er kul, de liker deg, og så plutselig forsvinner det. Mm.
Og det betyr ikke at det er noe av det omvendte, at det er negative forsterkere eller negative mark som heter det, men det bare forsvinner. Hvor desperat du blir, og hvor mye du tenker at det er fordi jeg har gjort noe annerledes. Ja, man tror det. Man ser liksom desperasjonen i øynene, og hvor vondt det gjør. Man blir avhengig av det da. Og så når det blir borte, så føler man jo at man har gjort noe galt, og så når man får det tilbake igjen, så blir man overlykkelig. Selv om man skjønner at man egentlig ikke burde bli det. Så blir man det. Man kan ikke noe for det. Og det blir liksom det bare minimum. Du føler overlykke. Ja. Ja.
Og det er så tydelig liksom Fordi når du står i det Så er det så vanskelig å tenke Nå har denne her personen bare bestemt seg For å ikke gi meg kjærlighet Men det er det som skjer Og det er veldig sjelden egentlig Fordi du har gjort noe Det er 99% av gangene Fordi den har gjort noe For jeg opplever de som bruker det verktøyet
er ofte de som er shady i relasjoner. Ja, eller har dårlig samvittighet, eller at de vet at de er med deg, og egentlig ikke vil være sammen med deg så veldig lenge, og de vet at du liker dem bedre enn de liker deg, eller alle mulige sånne ting. Men de vil ikke miste deg. Ja, ja. Ikke sant? Det jeg egentlig prøver å si er jo bare at jeg tror selvfølgelig det kan finnes tendenser til sånn type oppførsel i gode relasjoner også. Ja. Altså det er jo menneskelig
Og noen ganger de mer, noen ganger de mindre. Og ikke alltid være så god til å kommunisere følelsene sine, så det ender opp med en sånn type dynamikk. Men likevel, hvis du kommer til det punktet hvor du tror at du gjør noe feil, fordi du merker at kjæresten din, eller bestevennen din, eller noen i livet ditt hvor du har en nær relasjon med, visst for meg at det nesten overser deg,
Men i forhold så kan det føles sånn. Det er bare sånn, jeg bare, fra å sett bare masse forskjellige relasjoner uten at jeg kjenner, så har det vært sånn, løp. Gå. Legg det fra deg. Legg det fra deg. Ikke, legg det fra deg og bare gå videre. Og det er også, jeg tror det sureste eppelet for folk er å skjønne at det er vanskelig å innse selv om. Jeg tror at hvis du er i en relasjon hvor du er noen prosent usikker i perioder på om de vil ha deg,
Hvis du skjønner at fordi de får deg til å føle det uten å kommunisere det, hvis de kommuniserer det er det jo en helt annen ting på en måte. Ja, det er noe helt annet. Men at du føler på at de trekker seg hit og dit, og de ikke er helt ærlige med hva de trekker, hvorfor de trekker seg, og så får du en litt sånn half-ass unnskyldning senere. Ja. Men du vet inni hjertet ditt at egentlig er du nok mest sannsynlig litt usikker på oss. Ja. Ja.
Jeg tror egentlig dessverre, the moral of the story, at absolutt alle de forholdene skal ende. Så du kan bare ende det så fort som overhodet mulig. Fordi det er ikke den personen du skal gifte deg med. Nei, og det betyr ikke, som du sier, det betyr ikke at du ikke kan være usikker på den personen du skal gifte deg med. Nei. Det her handler om hvordan det blir kommunisert i relasjonen. Fordi hvis du er usikker, men genuint innhjertet ditt tror at det blir oss. Ja.
så ville du aldri kommunisert på den måten. Da ville du aldri uttrykt en følelse sånn at du tror at den andre kan føle at du ikke vil ha den. Og sannheten er at det er fordi, det har jeg tenkt på mange ganger med jobber og sånn, det er fordi du ikke vil risikere hvis det er den personen du tror du skal enda opp med. Innhjertet ditt så vil du ikke risikere å behandle dem på en måte tilfelle de stikker av. Men du vil litt at de skal stikke av. Du vet i hjertet ditt at det ikke er den personen du skal enda opp med. Og du derfor tilater å behandle dem sånn fordi du vil litt
At de skal gå. Ja, og det er sånn jeg tenkte på det en gang med jobber, at det er det samme når du føler du har en eller annen grunn måttet få en ny jobb, og så har du en jobb du ikke liker særlig da. Som du er sånn, ah, for faen, den jobben der hater jeg litt. Du er litt mer syk fra jobb, og du behandler den jobben med veldig mye mindre respekt. Du er ikke noe sånn veldig flink på, du bryr deg ikke så mye om å kjøpe din tro på den gang. Du ender opp med å virkelig gjøre det bare minimum. Ja, ja, men du gjør det du skal akkurat, og du beholder jobben, men du...
Også når du da ringer syk den morgenen, så har du ikke en veldig frykt for å miste den jobben heller. Det er derfor, og det er derfor du tillater deg det, men når du har fått drømmejobben din, så vil du jo gjerne være der ti minutter før hver dag, og hvis du mot formodning skulle blitt ektesyk, så gruer du deg til å ringe og si «Jeg er faktisk ektesyk». Og hvis du da for eksempel har den drømmejobben, og du tenker ting som gjør at du tenker «Kan jeg klare å beholde den drømmejobben?», som det kan være med en kjæreste, så vil det aldri være det.
fordi liker jeg den drømmejobben nok det vil aldri være spørsmålet men det vil være andre spørsmål som gjør at du kan være usikker sånn, ok, men klarer jeg å prestere til det for eksempel klarer jeg å oppfylle alle forventningene som er forventet av meg jeg må kanskje flytte har jeg nok ferdigheter til det her nemlig mange grunner til at du kan være usikker på en drømmejobb akkurat som det er mange grunner til at du kan være usikker på drømmedama men det er aldri om du liker den nok
Nei, for da har du en helt annen innstilling. Og det ser man til alle folk som gjør det. De elsker at de har en evig kapasitet til å jobbe bra, til å si fra, til å gjøre det ekstra, strekke seg ekstra. Og det har man også med den man føler man skal være med. Og dessverre ofte så ser man at noen mennesker gjør det i alle relasjoner de er i, på en måte. Strekker seg ekstra. Ja, strekker seg, strekker seg. Men jeg tror bare det er...
Helt samme at hvis du finner deg selv i et forhold hvor du er sånn der, nå blir hun sikkert sur, men whatever, jeg orker ikke å ta den telefonen, hun får bare være sur. Alle de type tingene der er sånn... Da er det ikke riktig. Det tror ikke det, altså. Da burde du la henne gå. For da er du reddere for å miste det. Du er reddere for å... Og hvis du ikke har den frykten for å miste noe, så tror jeg ikke det er helt riktig. Rett og slett. Nei, for du skal ikke ha frykten for at du skal ikke ha...
frykten for at du vil gå, og du skal ha frykten for at partneren din vil gå. Nettopp, for at, oi, nå var jeg ikke god nok her. Og det er ikke fordi partneren din gjør deg usikker. Nei, nei. Det er rett og slett fordi det er for dyrebart for deg å miste det. Nettopp. Og det er det jeg føler, det er ganske det samme egentlig. Jeg kan jo, og har jo funnet meg selv i relasjoner, data og holdt på med folk, hvor jeg på en måte ikke har brydd meg så mye, og da er jeg en mye dårligere kjæreste. Ja, ja. Eller en partner da, og mye mindre liksom nøye. Jeg er mye mindre nøye på informering og mye, altså, ikke sant? Og det kan jo føles kaldt for dem, og det er jo, jeg går
av god grunn, ikke sant? Fordi ja, men jeg kan egentlig ikke helt se for meg at vi skal være sammen så det betyr ikke så mye. Nei, så det var egentlig bare når man sitter single da og observerer utenfra så er det jo sånn, da blir det plutselig så utrolig gjennomsiktig hvor toksikt det er og hvor liksom hvor tydelig det blir da og så vet man jo ingenting, selvfølgelig
Det er beintøft når du står i det, jeg vet jo det selv, for jeg har jo stått i det selv. Men det er hvertfall noe jeg kommer til å fortelle meg da, til meg selv, hvis jeg står i en situasjon hvor jeg opplever en sånn type energi fra en jeg potensielt skal bli sammen med eller er sammen med, at det kan jeg ikke tolerere. Fordi det handler om så mye større enn at bare personen er litt sur den dagen, eller litt sulten den dagen, blir det et mønster.
så er jeg nødt til å gå. Og nå vet jeg også at det å komme hjem til å være alene, det er ikke ensomt. Hvis det er i stedet for å komme hjem til for eksempel energi, så knuser hjertet ditt. Det er helt for jævlig. Ja, det er grusomt. Når jeg tenker på alle de, hvis jeg hadde hatt en kjæreste hjemme som ventet på meg, alle de responsene som kunne ødelagt dagen min, på at jeg kom inn døra,
Fordi det ikke var riktig respons Og det kan være fordi jeg er high maintenance Men tro meg Det kan være så ubehagelig Hvis for eksempel personen Ja, du har vært på tur da Og så kommer du hjem Og så er ikke personen hjemme en gang Bare det kunne knust meg Men jeg tror også allerede i datingfasen I den alderen jeg er nå Så hadde jeg ikke vært sammen med den personen Som ikke er der når jeg kommer hjem Og det merker man veldig tidlig Hvordan type folk man skal være med
Ja, fordi jeg har også vært i relasjoner hvor det kan vært en sånn at jeg har blitt glad for at han i det hele tatt var hjemme, ikke sant? Og da er det jo sånn det er jo fordi du får så lite ellers at det er en positiv overraskelse og du forventer mindre enn egentlig det de har å gi. Du forventer kjempelite og det er
Det ser jeg ikke på som en gang en mulighet, hvis du skjønner. Fordi da hadde jeg ikke vært sammen med den personen. Du skjønner hva jeg mener, at det er fint å reflektere litt rundt det også. Når jeg åpner døren til den leiligheten som er helt tom. At det her fylles nå med min energi. Og ja, helt sånn ønsketenkning er å finne en som matcher den energien så bra. Og som...
Jeg bare blir glad og ser på en måte. Men realiteten er at det er veldig stor sannsynlighet for at hvis det hadde vært en annen person der, så kunne den gjort valg som hadde gjort livet mitt veldig mye verre. Det er jo trist å tenke på. Det er jo en trist realitet, men jeg er fullt klar over at det er faktisk realiteten, for det har jeg opplevd. Ja, det er bedre å være alene enn å være med feil person. Absolutt.
Ja, ja, ja. Skal vi snakke litt om den talen til Dan Burtoy da? Han har vist blitt spurt om holdt 17. mai-tallet, og så har jo han pyntet litt på, sånn som jeg har forstått det da, pyntet litt på sannheten, og liksom snakket om at dette er hovedtalen, skrev han i sitt Facebook-innlegg. Det viser seg at det er det jo ikke, for det er ikke noe hovedtale på 17. mai, det er en rekke taler, og han skal holde igjen av dem. Så er det jo da med Annine i spissen,
Og spesielt også tror jeg i lys av at denne voldteggssaken ble frikjente, med såpass mye bevis, at det er mye sinne. Og da har jo Danby nå i to overgrepssaker vist seg til å den ene vittne til fordel for en overgrepmann, og nå i en plattform til en av de som var da dømt, men hadde nå blitt frikjent da, i en overgrepssak.
Skjønner ikke helt hvorfor man holder på med det. Nei, det er jo... Og på en måte snakke om det også under det at de blir cancelled. Og det er vel ikke rett ord. Det har vi snakket om før. Det er bare litt kjent mening. At det er ikke å være cancellert i den forstand som vi bruker det i forhold til woke-kultur. Og jeg tror faktisk nå begynner folk å bli litt lei, for de begynner å gjennomskue at det er...
Nå sier jeg siden til Danby, for å være... Ja, det høres jo litt rart ut da. Men de som er anti-woke, som snakker mest om woke. Ja, ja, det er det. Det har jo vi som på en måte, jeg vil si, representerer kanskje den mer woke delen av internett, hele tiden sagt. Ja, ja, ja. At...
Det er ikke så viktig for oss å gå rundt og blande oss om woke. Vi prøver jo faktisk bare å skape et mer inkluderende samfunn med mer åpenhet og plass til alle. Men så er jo den andre motsiden da, veldig opptatt av å snakke om hvordan disse woke-menneskene bare blir krenka og kanselerer i hytt og pinne. Og snakker altså så mye om woke. De snakker bare om woke. Wokey, wokey, woke, woke. Og jeg føler at nå begynner det å bli litt gjennomskutt. Ja, jeg føler folk har...
Begynner å bli litt lei av hele debatten. Ja, og med tanke på at Danby da, man kan jo si at det er kontroversielle statements på en måte da. At det har vært mye av det, eller vært i hvert fall to episoder i løpet av de siste årene, gjør at folk ikke ønsker at han skal holde tale på grunnlovsdagen. Det er jo ikke å krenke inn ytringsfriheten til Danby Troy.
Nei, det er bare at det føler veldig mange ikke for å se. Det synes de er upassende. De føler ikke at det representerer det de har lyst til å representere. Og det er jo ytringsfrihet å få lov til å ytre seg om at det synes man er ugreit. Akkurat som de kan synes at det er veldig greit. Jeg skjønner ikke. Jeg snakket om det her i går også med de woke-folka, eller anti-woke, at de er så opptatt av hele tiden sånn at det må være lov. Det må være lov å si hva man vil. Men det er det jo. Det er jo veldig lov å si hva man vil. Men det er ikke...
populært for det jeg hører det de egentlig vil er at alle skal synes det er kult at de sier at det er sånn de må være lov å si det og at det blir digga
Nei, det kan vi ikke sette som et krav, at jeg må få lov til å si det, og det må bli tatt godt imot. Det er ikke en del av ytringsfrihet, du må få lov til å si det. Og så kan det bli tatt utrolig dårlig imot, det er en del av ytringsfriheten. Men det er jo hele poenget, det er jo denne siden som hele tiden får at jeg er krenka, vi er ikke krenka, vi bare gir deg kritikk. På det du ytrer, som er friheten din å ytre, og da synes vi det var ikke fint ytret. Og det er, jeg skjønner ikke det, det er helt...
Helt sykt rart, for jeg tror egentlig det de ønsker er fans. Jeg ønsker å ytre det her og bli hyllet for det.
Og det kan vi ikke ha Fordi jeg sier det som det er Ja, og det kan vi ikke ha som en standard At det er sånn, ja, folk må få lov å være rassister Og da skal vi digge dem Det er ikke sant Nei, så da Hvis vi har forstått det riktig, som sagt Så er dette litt sånn på etterskudd Så har da Annine startet en underskriftskampanje Som fikk 15 000 underskrifter Det er så jeg kan skrive på nede der Indieprinsen skrev det da De hadde gjort det da også Hvis de hadde hatt muligheten Så da var det 15 000 og to Men det ble da tatt ned For de fikk da Det ble tatt ned da
for det var vel å innskrenke ytteringsfriheten, jeg vet da, faen jeg nei, faen jeg, altså det er ingen som benytter seg mer av ytteringsfriheten enn dommer så nå får vi se da, det er vel Høyre som har ordfører i Oslo, det er vel de som bestemmer jeg vet ikke om Søndermarkommittéen er ordfører, liksom nei, om det har noe med det å gjøre, jeg vet da, faen jeg
17. mai-komiteen? Jeg vet ikke. Komiteen har i hvert fall valgt at han skal holde tale. Jeg vet ikke om det trekker tilbake. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje. I hvert fall. Så blir det Dan Birtøy på 17. mai. Jeg skjønner at jeg ikke har lyst til at Dan Birtøy skal holde tale på 17. mai. Men jeg må innrømme at det er heller ikke en kampsak. Jeg er veldig glad for at noen tar den. Det er veldig mye viktigere, og det tror jeg Nino også står i, at det er veldig mye viktigere å ha nå de demonstrasjoner som de har fått satt i gang, som handler om samtykkelov. At selvfølgelig, Dan blir jo på en måte en...
en eller annen figur som representerer noe. Men likevel, det om han holder tallet eller ikke, er vel ikke der vi er nå. Nå handler det mer om det utrolig engasjementet det har satt i gang. Det er jo helt fantastisk. Og alle hornhjørter i Anine som har orket å ta den kampen. Et trolig slitsomt forandring, sikkert. Ja, fy faen. Hatten av, altså. Jeg kan ikke si det for meg engang. Det er lite av at jeg har lyst til det.
Så vi skal selvfølgelig være med å gå i tog for samtykkelov. Frida, gleder du deg til 17. mai? Nei. Fortell litt om dine assosiasjoner og følelser rundt 17. mai. Jeg liker ingen sånne merkedager nytterseften 17. mai. Jeg liker jul, men det har ingenting med det å gjøre. Det er det jeg liker ikke de der...
frivillig festdagene, som er sånn krampaktig glad, og man må være glad, og fin, og man må glede seg, og vi må glede oss kollektivt i et halvt år til disse merkedagene, og da er det drikking, og dansing, og woow, woow, woow, og det er sannheten. Jeg er voksen dame nå, jeg kan si det, jeg har vært med på veldig mange sette-nummer-føringer, det er alltid langt under forventning, ganske kjedelig, folk blir fulle tidlig, folk begynner å krangle, folk begynner å gråte, bunader blir både stjålet og ødelagt, og det er...
Helt midd. Jeg synes det er en sykt overhypet dag. Det er veldig det den er for, å feire grunnloven. Det synes jeg er stas. Men det kunne jeg gjort i helt ro og makk fra et helt annet sted i verden. Som jeg kanskje også hadde. Du blir sliten av forventningene til folk rundt deg.
Jeg tror jeg bare ikke har noen lyst til å være med på festen random dag, og fly rundt i gaten og måtte ha det hyggelig, og hvis jeg ikke er med på det, da er jeg liksom anti-17. mai, da er man vrang igjen, ikke sant? Jeg synes ikke det er aldri likt, aldri syns noe om, kanskje når jeg var barn, beste 17. mai var vel, ja, når man spiste is og sånt, back in the diesel og kjøpte lodd og sånt. Kanskje vi skal gjøre det 17. mai, da?
Nei, ok. Du er i hvert fall utrolig negativ, og jeg pleier jo ikke å spørre deg om sånne ting før sånne dager, for jeg vet at dette er responsen jeg får. Så jeg pleier jo aldri å spørre deg om noen ting, fordi jeg synes det er så utrolig draining å høre på hvor mye du gruer deg til sånne ting. Hadde det ikke vært for at jeg hadde liveshow, så hadde jeg ikke vært her på 17. mai. Ever. Nei, ikke sant? Nå kommer det mer draining om 17. mai. Ingen tvil om det. Så jeg pleier aldri å spørre deg, for jeg synes det er så utrolig...
Jeg synes også det er en ekkel patriotisme også. Vi norske, norske, federlande, nordmenn, norske. Jeg holder på å spy av det der norske-greiene. Og de flagger og debatter på om folk får lov å flagge hva de vil. Det var ikke en invitasjon til at du skulle snakke med dritt og søtte med meg nå? Få ting jeg får mer mark av enn å være ordentlig nasjonalist. Å faen, på skjeft!
og det er jo, jeg synes at det med meg er veldig gøy jeg gleder meg masse, jeg synes det er veldig koselig jeg synes det med alle merkedager, jeg synes alltid det er skikkelig skikkelig gøy og jeg har en bestvenn som hater det og ikke forstår at det kan være litt kjipt å høre at hun alltid skal trashe disse dagene til det ekstent at det liksom, altså det er så forjævlig og det er hun jeg liksom helst har lyst til å feire det med det er bare å legge av seg du må finne noe andre du vil feire med jeg spør deg aldri med mindre det er på tape
Sånn som det er nå. Om du gleder deg til noe, eller hva du skal gjøre, jeg holder totalt kjøpt og later som at den dagen. Nå er det sånn bilfrida som brøyter bort feiemaskin. Så hvis det er noe lyd i bakgrunnen, så er det det. Jeg spørte aldri om det, fordi jeg gidder ikke å få så mye negativt inn i monitor når jeg gleder meg til noe. Og det irriterer meg når folk som ikke kjenner deg gjør det foran meg.
For det skjer alltid. At noen som ikke kjenner deg, spør deg foran deg, og da vet jeg at nå får de det mest negative svaret de kan se på seg. Og de håper også på noe positivt. Hvorfor spør man noe positivt? Hva er det vi har? Og da kommer det hele den reglene. Jeg spør.
fire av hele dagen. Men jeg skjønner ikke hva de vil. Hva vil de med den gangen? Det er en veldig vanlig ting å spørre om. Det er ren folkeskikk. Det er ikke ren folkeskikk å gå til folk og si om de gleder seg til 17. mai. Det er det ikke. Nei, men det er for å make conversation, altså. Ja, ja. Og hva vil de at jeg skal si? Jeg skal prøve en gang å si
Åja! Nei, nå drar du på. Jeg kan ikke si sånn, åja! Å, jeg gleder meg! Å, jeg håper det blir en skikkelig kul champagnefrokost et sted. Nei, Frida. Det blir jo det. Frida, vet du hva du kunne sagt? Nei, det blir nok noe frokost. Også blir det sikkert å rave litt rundt i gatene, da. Der kunne du holdt deg. Og ikke sagt, og det synes jo jeg er helt på jævlig. Ja, men jeg gleder meg ikke. Og jeg hadde helst vært på andre siden av jordkloden. Jeg hadde vært et sted som ikke markerer 17. mai. 17.
17. mai er vi så glad i moro. De beste 17. mayene jeg har hatt har vært i Hellas, hvor ingen vet at jeg har 17. mai. Den morseste 17. mayen jeg har hatt, da var jeg på cola hele dagen. Det er altså mange år siden. Så det sånt nå driver jeg ikke med lenger, i det hele tatt. Det kan jeg si med tjest. Det her er mange, mange år siden. Men moro var det. Moro var det. Jeg personlig har
hatt noen sånne 17. mai'er i utlandet hvor jeg har da vært da har jeg vært mer i 17. mai-spiriten enn noen ganger har vært fordi ingen vet at det er 17. mai så da kan jeg være sånn oh, I would like to order a champagne and some orange juice og så er de sånn hvorfor så jeg er sånn I'm making mimosas because it's Norwegian constitution day and I am celebrating here alone så da er du glad i 17. mai ja, fordi da er det ikke noen andre som bryr seg om at det er 17. mai så da kan jeg være litt sånn det er 17. mai
Natt da. Nesten litt provoserende fryd da. Ja, og det kan det være også da i cirka halvtimestid på den frokosten, og resten av dagen den vanlige dag, hvis jeg vil. Men minner jeg plutselig møter masse andre nordmenn som er helt lyrige, lyrige, lyrige, men ikke så lyrige, for da hadde de vært i Norge, tror jeg. Det er en sånn perfekt mengde. Det synes jeg er gøy med bunad. Bunad er veldig gøy. Så det er det gøyeste med 17. mai? Bunad. Bunad er det gøyeste med 17. mai, uten tvil. Jeg synes ikke så veldig å se andre bunader, men å kle på seg selv, uansett.
Hvis jeg kan si det sånn. Ja, enig. Enig å gå med en sånn fin statslig drakt selv. Ja. Så hvis det hadde vært en annen merkedag hvor det var veldig bunadfokus, hadde det vært fint som kanskje kunne vært mer sånn at vi gjorde til en veldig ting i norske bryllup at alle gikk i bunad eller noe. Skjønner du? Kommer jeg på noe? Jeg har kjøpt en eller annen festdrakt, ja. På Frepex eller på UFF for noen måneder siden. Hvor har jeg lagt den?
Hvordan så det ut? Skal jeg sy til 17. mai? Kommer jeg på noe? Har du dødelig tid? En eller annen type drakt jeg kjøpte. Ja da, jo da, fin morgen tror jeg. Jeg måtte, jeg skal ikke sy den, jeg skal bare sy et forkletiden. Oi! Ja. Herregud, ja men du prøver å rige og...
Jeg husker det når de kommer til meg! Jeg sto der, prøvde på denne, selv om det var liksom november eller noe. Og så tenkte jeg: "Fy faen, 400 spenn, jeg tar den. Dette skal bli min." Guri! Det var et moro prosjekt med opp på loftet, jeg hadde funnet boden min. Endelig! Jeg har jo hatt... Fortalte jeg det på den, jeg husker ikke det, det er så mange uker siden vi spilte inn. Men når jeg flyttet inn, så var det jo ikke... Jeg tok jo bare over nøkkeren. Så jeg hadde jo ikke fått noen innføring om hvor bodene var eller noen ting.
Så før vi dro på tur nå Så spurte jeg bakmesteren Da har jeg bodd der i et og et halvt år Har ikke brydd meg om den boden Den bare vet jeg eksisterer Så sier jeg du, jeg kommer ikke ned i kjellerne Og så viser det at vi har ikke kjeller Men vi har et loft Så da har jeg gått rundt og lette etter kjeller Det finnes ikke noen kjeller, det er loft Så da fant jeg boden, fikk låne en svær tang Klipp over den låsen som var der Og nå har jeg flyttet opp masse greier i boden Så deilig Så deilig
Så deilig! Jeg tror du er glad på dine vegne. Så nå må jeg opp der og lete etter den der bunaden. Nå begynte jeg å tenke forbrilt på hva jeg vil ha på meg på 17. mai. Jeg har lyst til å ha en sånn utrolig fin bunad. Ja, det vil jeg jo helst låne en. Eller helst få en, men det er... Jeg vil helst kjøpe en som er min resten av livet, skjønner du. Men jeg har ikke 50 000 å bruke på bunad nå, altså. Nei, jeg har jo en bunad som er arvet som er 160 år gammel eller noe sånt, og den er jo fin, men den holder på...
Alle for hverandre. Og den sitter ikke helt bra på meg. Den er litt for stor faktisk på puppene. Ja, det er helt utrolig. Ja, jeg tror min oldemor hadde. Det sjonka donka. Og den minste midje. For den sitter jo som et skudd i midjen. Hun må ha hatt noen sånne pupper som meg. Hun må ha hatt Karoline 96 på de ditsene. Ja, men virkelig.
Ja, den er fin en, og det er den hardangebunnen, og folk er sånn, oi, hardangebunnen, har du den, og går ikke med den? Så er jeg sånn, jeg er også litt over den. Du vet, når man har hatt en bunnad, ikke for å høre så privilegiert ut, men når man har hatt en bunnad sykt lenge, er man litt over den. Man går med den hver gang, og man liker jo alle andres bunnader bedre enn sin egen. Altid. Fordi det er kjedelig, du har hatt den fra Comf, eller whatever, du har hatt den jævlig lenge. Enig. Så i fjor lånte jeg jo den fra Embla bunnad, som var
Det var skikkelig upgrade. Da følte jeg meg mye finere. Det var gøy. Ja, det var festdrakt. Det var mye gøyere å gå i festdrakt da, for det er mer pimp. Jeg gikk jo en helt nydelig beltestakk. Ja, helt nydelig. Altså guri. Beltestakk vil jeg virkelig ha. Mulig vi må låne fra deg fra i år også. Altså, jeg har veldig lyst til å gå i en herlig liten beltestakk altså. Som bare sitter som nesten alltid i min kropp. I fjor hang vi de opp, så de hang der og ventet på oss. Ja, ja.
Jeg har kjøpt til meg sånn fint undertøyt og under, og har en stas på det. Det er jo utrolig gøy å pinne seg. Det synes jeg alltid at det er. Det er i hvert fall silver lining fri da. Ja.
Du kan få pynte deg. Ja, og det blir sikkert en ekstra fin dag nå som kjæresten min da akkurat også har flyttet til andre siden av jordkloden. Ja, for det har han ja. Han har akkurat flyttet. Ja, ja, mer Frida-tid på meg! Gled meg! Det blir så hyggelig å ha med seg en Frida som bare er så glad. Jeg tror ikke jeg kommer til å være med på noen fest i år. Jeg tror ikke jeg heller. Jeg kommer bare til å ha på den bunaden.
gå på en sånn der, på dagen et sånt taverna, eller noe sånt, hva heter det taverna heter ikke i Norge, kafé å ta en pils med folk ute på dagen en eller annen tid når folk er ferdige med sånn frokost, typ og så kan vi nok være ferdige med det hele
Det blir ikke noe sånn festing. Jeg orker ikke. Nei, det er helt opp til deg, Frida. Jeg skal ikke tvinge deg med på noe. Er det en ting jeg har lært i livet, så er det at jeg aldri skal tvinge deg med på noen ting som helst. Det er egentlig litt rart at du har lært, fordi jeg er jo en av de som faktisk er i ganske godt humør, selv om jeg blir tvingt med på ting. Ja, men jeg pleier å spørre om du er med på ting. Men hvis du ikke vil, jeg prøver ikke å overtale deg. Nei, for da blir du ikke med. Nei, det er ikke bra.
Så jeg overtaler deg aldri. Men jeg spør deg om alt. Jeg hører på om det er en slags... For meg er det så... Det er nesten som jeg føler meg som at jeg har en syndrom eller noe. Fordi det er så utenkelig for meg å kunne føle glede. Det er så overveiende negative følelser jeg føler med alle disse merkedagene. At å se folk i øynene og...
prøve å se om de lyver eller om de mener det. For meg er det sånn det er helt uforståelig. Så kjipt synes jeg det er. Jeg tror at det som jeg kan finne fint ved det er at jeg synes det er veldig fint at tiden på en måte stopper og at vi alle gjør noe i fellesskap. Det er fellesskapfølelsen jeg setter pris på. At vi lever alle våre separate liv. Alle gjør helt forskjellige ting. Hver dag, ja vi kjøper middag og vi liksom gjør det. Men alle har sine planer. Og så er det noen dager i året
Hvor alle planer kollider. Det er derfor man spør hva skal du på 17. mai. Man spør ikke hva skal du på torsdag. Det er jævlig random å spørre om. Men 17. mai er en dag hvor man vet at de fleste feirer. Det er interessant å høre hvordan feirer dere. Hvordan feirer vi? Jeg føler bare alle feirer helt likt. Nå er det brukosten, så er det noe raving, så er det fest, og så er det hjem. Ja, det kan du. Men plutselig er det noen fra et annet sted hvor de har en annen tradisjon. Ja.
Det er moro det. Det er moro. Jeg tror også kanskje akkurat det med å spørre folk hva de skal oppsette med meg, går jo også tilbake til at jeg generelt er veldig lite nysgjerrig på hva andre gjør i sitt liv. Det har jo veldig lite med meg å gjøre. Ja, det vet jeg. Med mindre det er jeg inkludert. Da er jeg nysgjerrig. Men hvis det bare er sånn, hva skal du? I Bergen for eksempel? Ja. Det bryr meg. Kan man kanskje strekke ned at du er litt selvsentret?
Jeg er veldig nysgjerrig på hva andre gjør. Jeg er veldig nysgjerrig. Jeg føler det gjør ikke så mye endring for meg. Det er jo veldig gøy, for det er jo faktisk en ting vi ofte clasher på. Ikke sånn i clasher i at vi blir uvenner om det, men hvordan du noen ganger når jeg stiller spørsmål til andre folk, hvis vi er med andre, så er det sånn, ei, hvorfor lurer du på det? Hvorfor spør du om det? Ja, det kan jeg ikke forstå. Og jeg egentlig lurer på det da, synes det er gøy å høre.
Det er sykt. Og så kan du snakke om ikke ressesjører som har ressesjert forskjellige videoer og filmer og snorkinformasjon som jeg er fullstendig fan i. Sånn nerdete quizinformasjon, der er du rå. Det er så sykt, hver gang jeg skal være rå på noe, så er det noe som er helt for jævlig kjedelig å nerdete. Nei, det er ikke hver gang du skal være rå på noe. Nei, men ja, takk. Jeg tar den, jeg. Jeg synes også at du er helt ekstremt kreativ, flinkest jeg kjenner med hendene sine. Nei, nei, jeg trenger ikke masse opphov for mange. Du vet at jeg synes du er
Unikunn av et menneske. Jeg sier bare at det er forskjellig sosialkompetanse som blir verdsatt hos forskjellige folk. Det er mange andre jeg møter som ikke er så nysgjerrig på andre. Ja, det vet jeg jo. Men det var ikke ment som noe sosialkompetanse at du har mindre sosialkompetanse. Det var jo bare at du ofte synes at jeg er i overkanten nysgjerrig. Det er fascinerende. Det føles fake. Eller som at du gjør det for å være hyggelig mot dem. Ja, men jeg er på ekte lure på det. Ja, det er helt sykt. Det er veldig gøy. Ja, det er det. Det er veldig annerledes.
Men så tenkte jeg sånn, men så er det jo andre ting du kan snakke om i timesvis som jeg ikke kan forstå. Hva synes dere er interessant? Man er jo tross alt forskjellig. 17. mai er vi så glad for mor. Det høres ut som en ironisk sang. Ja, det er sånn 17. mai føles for meg. Ja, den er moro, vi er fra morgen til kveld. Det er veldig på kone. Vet du hva jeg har oppdaget? Nei.
Disse ting som jeg bare kom på nå Når jeg skulle gå ut, for det er veldig kaldt her i Norge Jeg har ikke sko, jeg har ingen sko Jeg la igjen de siste joggeskoene mine på tur Og jeg har ingen sko Og så har jeg laget en sko Førre gang jeg var på tur i Hellas også Joggeskoene mine Så nå har jeg ingen sko Det eneste skoen jeg har er sandaler
Så jeg har gått sånn her, og det er så kaldt. Frida, kan du ha sukker i seg nallene da, når du først bare har det? Ja, det kan jeg, men poenget er at jeg ikke har sko. Så jeg må i dag kjøpe meg sko. Jeg har ingen sko å ha på føttene. Det var helt sykt i går, og jeg måtte prøve å bruke Ingeprinsen sin sko, som er mange, mange, mange større enn for store. Åh, han har store fett, og du vet hva man sier. Det var helt utrolig. Så jeg var sånn, ja, ok, men da blir det...
Enten vinterkole Enten Dr. Martins Eller sandal Åh, men Dr. Martins er jo sko Dr. Martins, vinter Dr. Martins Sitter du her og sier at du ikke har sko Og så har du Dr. Martins Du hadde ikke måttet på deg fora, Dr. Martins, du nå Jo Hadde du det? Ja Det ser superteit ut En sandal nå ute, eller en Dr. Martins Nei, det er Det her er Dr. Martins vær
Går Dr. Martens i det været her? Det ville jeg aldri gjort, faktisk. Det synes jeg er helt... Nå kødder du, Fyda. Nei, det er en vinter... Det er snø, jeg sko. Hadde du... Nei, nei, nei, nei. Det er mindre, men jeg er litt sånn... Og du har ikke fora, Dr. Martens. Jeg har sett det, jeg. Det er ikke fora. De er fora, de Dr. Martens som er hjemme hos meg. Mamma har de ikke fora. Og jeg har de fora, Dr. Martens, med sånn hvit fleff inni. De hadde jeg faktisk ikke tatt på meg. Nei, jeg hadde ikke det. Fy faen.
Det er noe av det mest ilandsproblemet jeg har hørt. Jeg har ikke sko, og så har du dokter og martens. Du later så jævlig sammen. Hvis du ikke hadde hatt et eneste par sneakers nå, no way hadde du vært sånn, men jeg har jo dokter og martens, så da går jeg med de veiene. Jeg hadde godt å kjøpe meg sneakers, men jeg hadde godt med dokter og martens. Og tenkte jeg må ta på de da. Jeg har jo ikke klagd, jeg tok med de her, men i dag må jeg kjøpe meg sko da. Men jeg går ikke med dokter og martens.
I sommervei. Ok, folkens. Det er ikke sommervei. Vet du hvor mange grader det er utenom? Ja, men det er soløyen. Det ser teit ut. Det ser ut som om jeg er på Coachella eller noe sånt. Jeg er på ekte helt uenig. Du går jo ikke med shorts. Du går jo med bukser, doktor Martins. Det er få ting jeg synes er mer støkt enn sånne der biker boots enn leg. Skjønner du sånne der? Ja, men du går ikke med leg. Jeg skjønner ikke. Vet du hvor mange grader det er? Nei. Det er syv grader. Det er beinkalt. Det er syv grader. Det er beinkalt, ja. Så da tar du på deg fote på beina som er varmt. Nei.
Ok, folkens, det skal vi spørre om. Er det teit å gå med Dr. Martens nå? Man ser jo ikke når du har buks over at det er fora. Det er lingsomhet. Men folk kommer til å si nei, fordi folk er sånne som synes det er kult å gå med det på sommeren med shorts og sånn.
Folk har jo faen ikke smak. Jeg har gått masse med Martin Mershort. Det er støtt. Jeg var på farmen. Ja, det er greit. Sikkert er det hver dag. Ja, vel. Men da jobbet du in the fields. Ja, det var veldig bra skovalg der. Arbeidssko. Utrolig bra skovalg der. Praktisk grunn. Du hadde ikke gjort det. Snikkelsen hadde vært helt jævlig. Ja, det er jo en helt annen ting igjen da. Da er du praktisk. Ja. Værnesko er praktisk også når man jobber med værning og alt det. Nei, hadde jeg gått, jeg kunne 100% nå tenkt
Ja, fora skjønner jeg er unødvendig, men det er jo ingen som ser. Nei, jeg føler man ser at det er sånn kvitter, sånn hvitt, sånn fløtt. Du har jo buksen over den kanten. Ok, folkens, det blir det poll på på Insta. Det er det ingen fucking tvil om. Og jeg vet jo hva som vinner. Det er jo dessverre the masses and their ugly style. Jeg er helt sikker. Men det som provoserer meg her er at vi er ofte veldig enige i hva som er
Kult og ikke kult, og kan også forstå at ja, men her er flertallet mot oss. Det er helt greit når de står. Men i denne praten så nekter jeg, her mener jeg at du faktisk har dårlig stil. Vet du hva jeg føler det minner om? Folk med hatt. Nei, fy faen, nei! Du vet at det er min kryptonite. Jeg hater folk med hatt. Føler du sånn at du går med docks?
Ola shorts, og så sokken litt sånn Over dokken Og sokken litt sånn opp over dokken Og så hatt Og så liksom en sånn røff Denny Jeg vet akkurat hvor du sikter deg nå Du vet at det er altså noe av det steggeste Han er eksen til Kristine Elsvik Dennis Poppe Han går og rocker det
Men vi ville jo ikke rocka det. Vi ville jo rocka en Dr. Martin til en bra ting. Det ville sett bra ut. Nå kommer jeg på at jeg har jo de loafersene mine hjemme hos deg, tror jeg. De Dr. Martin loafersene mine.
Nei, da er de hjemme hos... Jo, det kan hende de ligger inn på rommet ditt der. Har du ganske mange ting, Frida? Ja. Jeg finner ikke om du kan hente det nå. Men jeg tror, for det er nok, Martin, jeg kan gå med. Frida har nemlig flyttet til leiligheten min. Jeg har dyrt å pusser opp den. Hun har bare valgt å la halvparten av tingene sine stå igjen inne på soverommet sitt. Hun har heller ikke vasket ut av det soverommet. Jeg skal hente det. Der er det bare et helvete inne på det soverommet. Det er altså så mye greier. Og jeg har også en stor bod, så det er bare å forflytte det. Men det er...
Helt fettere. Ja, det er det altså. Men jo, en loafer, sa Dok Martin, det kunne jeg vært tilbøyelig til å gå med nå, for det er jo en vårsko. En loafer. Ikke en boot. Ikke en snowjogger. Jeg er enig at du kan gå med loafer nå, ja. Ja, det åpner seg en mulighet der, da. Fy faen, vet du hva? Nå har du så snobbet deg på en sånn ekkel måte. Det er det jeg syns. Jeg skjønner det. Jeg sier ikke at noen andre trenger å gjøre det jeg syns. Jeg sier bare det syns jeg. Men du skulle legge det frem som det var den største selvfølgelighet at du ikke tar med deg Dok Martinsene dine nå. Ja.
Det mener jeg. Vintersko. Det er vårt. Ja, vi går ut på den der. Det er god stemning i studio. Vi er ikke dritt lei hverandre. Og vi ses neste episode. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk.