‹ Tilbake til podkaster ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

5/10/2025

#204 Skreddersydd bunad, yo!

I denne episoden av Kaffeskål med Hollund & Krogh diskuterer Frida og en annen deltaker emosjonell intelligens, intense mareritt, og erfaringer med å flytte for å møte nye mennesker. De deler også personlige anekdoter om relasjoner og tanker rundt sjalusi. En lytter, Rebecca Slettebø, tilbyr å lage en bunad til Frida.

03:46

Taleren argumenterer for viktigheten av å forlate hjemstedet og jobben for å oppleve vekst og forandre perspektiv.

09:24

Når deling av fortid kan skape usikkerhet i et forhold, er åpen kommunikasjon og aksept av følelser essensielt for tillit.

21:09

Taleren reflekterer over å gjenoppdage sin kjærlighet for rosa, og hvordan det forbindes med å akseptere sitt ungdommelige selv.

25:00

Kvinnen reflekterer over sitt forhold til femininitet og rosa, og hvordan dette har utviklet seg med alderen.

28:28

Podkasten diskuterer urovekkende nabolyder, sikkerhetstjenester og bekymringer om potensielt voldelige situasjoner i boligområdet.

Transkript

Nevnt i episoden

Frida

En av deltakerne i podcasten, og muligens verten.

Kaffeskål med Hollund & Krogh

Tittelen på podcasten.

Simpel

Podcastens produksjonsselskap.

Rebecca Slettebø

Lytter som tilbyr å lage en bunad.

TikTok

Sosial medieplattform nevnt i en anekdote.

Oddne

Frids kjæreste, nevnt i en anekdote om emosjonell intelligens.

Oslo

Sted nevnt i sammenheng med jobb og flytting.

Grønland (Oslo)

Område i Oslo hvor Frida bor og hvor en bunad ble hentet.

Instagram

Sosial medieplattform nevnt i sammenheng med Fridas deling av innhold.

NRK

Mediekanal nevnt i sammenheng med Rebecca Slettebø.

Trivandrum

Sted nevnt i en mareritt-anekdote.

Mareritt

Gjentakende tema i episoden, relatert til stress og angst.

Tise

Plattform for kjøp og salg av brukte varer.

Hello Kitty

Merkevare nevnt i en barndomsminne.

Disney Channel

TV-kanal nevnt i en barndomsminne.

Samantha Jones

Karakter fra Sex and the City, nevnt i sammenheng med hot pink.

Casa Amor

Referanse til Love Island.

Love Island

Reality-TV show nevnt i sammenheng med Fridas barndomsidentitet.

Trøndelag

Region i Norge nevnt i sammenheng med Fridas oppvekst.

Havre

Type melk nevnt i en kaffebestilling.

Benjamin

Person som Frida deler Tise-bilder med.

Sekuritas

Sikkerhetsselskap nevnt i sammenheng med naboklager.

Deltakere

Host/Deltaker

Frida

Guest/Deltaker

En annen deltaker

Sponsorer

Simpel

Poeng

Det skal faen meg mye til å finne en bestevenn eller kjæreste.

Understreker hvor sjeldent og verdifullt det er å finne ekte nære relasjoner.

Hvis du står fast i en situasjon, så flytt!

Et råd om å ta radikale grep for å skape endring i livet.

Ingen bryr seg om hva du har fått til bortsett fra deg selv.

Et perspektiv på hva som virkelig betyr noe i livet.

Å være ærlig med seg selv og partneren om følelser, selv om det er ubehagelig, styrker forholdet.

Beskriver betydningen av åpen kommunikasjon i et forhold.

Påstander

Å flytte er ofte løsningen på mange problemer.

Et noe kontroversielt standpunkt om at flytting kan løse personlige utfordringer.

Intuisjonen er ofte spot on.

Et standpunkt om at man bør stole på sin intuisjon.

Å slutte i en jobb kan være like drastisk som et samlivsbrudd.

Et poeng om at karrierevalg kan ha store emosjonelle konsekvenser.

Det er ikke noe galt med å føle på sjalusi, men hvordan man agerer på det er viktig.

Et poeng om hvordan man håndterer sjalusi på en sunn måte.

Lignende

Laster

En podcast fra Simpel.

Du hører på Kaffeskål med Holland og Krog. Og i denne episoden så utleverer sistnemte litt fra sitt privatliv en episode som handler om emosjonell intelligens. Vi har begge hatt intense mareritt og er veldig glad for at vi ikke har opplevd krig. Og helt til slutt så snakker vi litt om tais og bytte ting og kjøpe ting og litt sånn å bli kjent igjen på gata og sånn da. Kaffeskål!

Kappeskål! Frida, Frida skal hun hete, og hun er min beste venn. Hei, hei! Frida, Frida skal hun hete, du burde være sjalu hvis ikke du har vunnet henne. Det var voldsomt. Jeg føler meg veldig heldig som er venn med deg, Frida.

Oi! Jeg så nemlig en TikTok her om dagen. Begynner alle setninger med det, ja. Hvor jeg så, du vet sånn der, av alt dette så zoomer du ut, du vet når du zoomer ut fra verden og universet, og du må mer og mer, sånne ting. Og så kommer det sånn, og du bryr deg om hvordan du ser ut i bikini. Og så var det sånn, og så skulle vi to møtes. Og så tenkte jeg sånn, åpenbart med kjæresten min, så tenkte jeg sånn, men det er faktisk også bestefar min min.

Ja, det er veldig sykt. Ja, det er veldig sykt å tenke på. Fordi man sitter i det og er sånn, ja, chill, det er litt sånn, ja, vent. Og så bare, shit ass, jeg kunne, jeg skulle levd et liv uten. Ja, og bare også sånn, hvor mange ganger det kommer ut sad som ikke blir menneske, hvis du skjønner hva jeg mener. Sånn, i foreldrene våre sitt samleie mønster, som er sykt mye sikkert. Og det er veldig tilfeldig at det ble oss, hvis du skjønner. Og vi skulle leve liksom på likte. Alle mulige sånne ting, det skal jo...

Jeg vet ikke tallene, men det skal helt utrolig mye til. Det skal helt utrolig mye til. Og da tenkte jeg også sånn, for de som kanskje går gjennom livet og ikke føler at de finner noen mennesker som er helt deres person, og misforstå meg rett, de burde faktisk kanskje aldri få en bestevenn eller en kjæreste eller noen av de tingene der, som man er veldig heldig hvis man får, tenker jeg det er jo faen ikke rart om man ikke får det heller.

Nei, det er jo... Det skal faen meg mye til. Det skal mye til. Men samtidig er det veldig mange mennesker på kloden. Og veldig mange mennesker som er verdt å ta en ekstra tidspunkt. Jeg hadde flyttet, ja. Hvis jeg ikke fant noen jeg likte. Prøvde jeg til å flytte? Ja, jeg er enig. Ja, men det hadde jeg. For da hadde jeg tenkt, det har med hvor jeg er å gjøre. Da må jeg vel flytte på meg og møte nye folk.

Jeg tror faktisk det er svaret, ja. Ja, at du kan ikke... At du flytter. Jeg synes ofte svaret er flytt, faktisk. Det var noe jeg tenkte på i forleden, for det var sånn masse sånn der, jeg får jo mye TikToks med folk som har problemer om mye rart alt, så var det sånn et svar på nesten alt, det er jo bare flytte. Hvis du står i at du føler det, eller du føler det, eller du føler det, så er det sånn...

Alle de tingene er adeljøse hvis du flytter. Folk ser på det som helt umulig, men veldig ofte er det veldig mulig å flytte. Ja, jeg tror også det er den der åpenbart, hvis du har en tendens til å bare rømme fra det ting, det burde man ikke. Men jeg føler også at i dagens samfunn,

så er det veldig sånn, skal man si, tabubelagt å ikke gjennomføre. Altså, jeg er alt for at man skal, jeg tror man kan få mestring ved å gjennomføre ting og sånne ting også, men det er litt oppskrutt altså. Ja, jeg har aldri skjønt det. At hvis det ikke er riktig, så ikke ta så mye stolthet eller føl så mye skam på at ikke du gjennomfører. Eller liksom, ha det bra. Det er ingen som bryr seg om hva du har fått til bortsett fra deg, uansett, og det har du fått.

Fått til å være glad er jo det alle vil uansett. Ja, hvis folk får til å være glad. Ja, og det er jo det de fleste feiler med, men de får til alt annet. Og da er jeg sånn, flytt da, flytt! Man blir alltid glad av å flytte på seg. For jeg tror det også at man setter seg fast i en grop. Man er veldig gropete. Folk er veldig sånn, du vet de som aldri drar ut av bygda for eksempel, da.

Og det er veldig mange, ikke sant? Jeg tror ikke det er bra. Og det mener jeg. Jeg mener jeg tror ikke det er bra. Og jeg har ikke noe imot at man elsker bygd og sier om man vil tilbake. Men du må ut. Du må ut. Du må ut en tur. Om det er et halvår eller om det er fem år. Men du må ut en tur. Ja, og det tror jeg gjelder byen også, Frida. Ja, definitivt. Kom da ut av byen. Jeg synes ikke man skal bo et sted hele livet. Jeg mener det. Jeg tror det er overbeværende.

ordentlig sånn mark for hjernen, for jeg tror man groser seg fast, og jeg tror det gjør at man blir mer hard mot seg selv, fordi man måler seg med en kulturell veldig sånn liten, ja det blir mer sånn sosiologi da du måler deg med den bitte lille bygda du er i, eller den bitte lille byen du er i, og de type standardene som er viktige der som nødvendigvis ikke er viktige hvis du drar før

40 minutter nordover, liksom. Det er det, sånn at ting er veldig forskjellige fra sted til sted. Så jeg tror at man beriker seg sånn syken sin veldig mye på å ikke være et sted for å starte til slutt. Ja, jeg forholder meg faktisk ganske likt til slutt. Slutt jobben.

Slutt! Og det husker jeg. Jeg husker jeg var... Jeg har slutt jobben av flikk. Når jeg jobbet på en bolig, så var det en som hadde begynt der da som... Så sonom var vel hun da, ikke sant? Og da jobbet hun der i cirka et år samtidig som meg. Jeg var jo bare helgevakt, men jeg var der mye.

Og så var hun sånn, hun har det ikke noe bra på jobb. Hun trivdes ikke, og hun var bare sånn, jeg har det ikke noe bra her, og jeg trodde det skulle bli bra når jeg kom til Oslo og sånne ting. Det blir aldri bra når du kommer til Oslo. Men det var da bare sånn, du har det helt jævlig på jobb. Du liker ikke kollegaene dine, og du har det ikke gøy på jobb, og du har ikke lyst til å henge med dem etter jobb. Du har ikke jobb på Oslo da. Du har hatt én jobb her, vært her ett år, og ikke likt noe ved den jobben. Slut, slut!

Slutt! Og hun bare, det var så gøy, for hun var sånn, hun hadde liksom utdatt seg til sosionom, ikke sant? Og følte at nå må hun bruke den stillingen. Så jeg sånn, ja, men det finnes jo tusen

så tusen steder du kan bruke den stillingen. Husk, vi hadde en samtale i lunsj, eller vi var ute og gikk tur med en bruker, eller noe annet. Så har du kanskje bare tenkt å slutte? Det har jeg faktisk ikke engang tillatt meg å tenke på. Det er det! Du har jo virkelig gitt det ditt alt, altså. Og det er det viruset jeg mener at vi er infiserte av, at det er veldig sånn at det er en tanke jeg ikke engang tør. Og det er veldig ofte folk som er veldig deppa, eller neffbord, eller har ingen venner, og ting suger. Og da er jeg veldig sånn, hva hadde du tatt?

på å flytte, hvis du skjønner. Og da er det sånn, jeg kommer ikke på ett svar for deg, annet enn at det er skummelt å flytte. Det synes alle. Men det som er... Jeg føler også veldig mange har et ønske om radikale endringer i livsstilen sin, uten å gjøre noe radikalt ever. Men man er sånn, jeg vil at det skal skje meg. Hvorfor skjer aldri sånne ting meg, hører jeg folk si. Kan være alt mulig rart.

Det skjer ikke i deg, fordi du putter deg ikke i en eneste skummelsituasjon noen gang. Og jeg mener sånn, så må si opp jobben og ikke ha en backupjobb. Det er en skummelsituasjon, men det setter et visst sånn fire under deg, som gjør at nye ting åpner seg, du finner nye løsninger som du ikke ville funnet hvis du kom hjem klokka seks fra jobb den dagen, så på den serien du pleier å ikke la deg. Det er den depresjonen du har satt deg i, på en måte. Og jeg tror at å flytte

Flytte er en av de minst radikale tingene du kan gjøre, for det går jo ikke utover noen engang. Det er bare deg selv, og du kan flytte tilbake. Det er det. Det er ikke så permanent engang. Det er veldig sånn der, jeg flytter og sjekker ut om det gir meg noe, om det åpner seg noe for meg der, om jeg følte på en ny livsknist. Nei, det gjorde jeg ikke. Både et halvt år, flytte tilbake igjen. Det er liksom ikke så farlig som å slå opp. Jeg skjønner mer at folk ikke... Det er jo alt logistikken rundt det, som jeg skjønner at kan føles veldig overveldende og tungt. Det er jo det. For det er det. Men...

Men praktisk. Hvis du står fast, så er det verdt det. Det er med det man sier at det er verdt det. Det er det jeg synes. Og når du først bare kaster deg ut i det, og ikke har noe valg, da må du bare gjøre det. Og det er jo en mestring i det også. Og det er det jeg tror med akkurat det å si opp jobb og flytte, de to alternativene. Grunnen til at jeg også er enig med deg, at de to er det man burde prøve ut først, på en måte. Og det er fordi...

det går jo ikke utover så veldig mange andre enn deg heller, og det er ikke så emosjonelt, det er veldig mye mer praktisk og logistikkfølelser. Hvis du skjønner, jeg må på mange intervjuer nå, jeg må gjøre det, jeg må vaske ut leiligheten, det er mye dritt, men det er ikke et stort sår som sånn der, nå skiller jeg meg fra mannen. Sånn type ting er mye mer sånn der, oi, det burde du kanskje tenke litt nøye gjennom, men akkurat

at sånn er det veldig praktiske, konkrete ting man kan gjøre da. Det er mindre drastisk å slutte i en jobb enn å skille til. Mye mindre drastisk. Men noen ganger føler jeg at formulene er nesten like drastiske. Ja, og det synes jeg er rart. Det er jo bra da, kanskje de har det forholdet at de er gift med jobben. Er det bra? Ja, men det spørs hva jobben din er, tenker jeg. Det spørs virkelig hva jobben din er. Frida, jeg hadde en deilig, deilig realisering her om dagen. Vil du høre?

Ja, ok. Jeg hadde en realisering innad i mitt forhold. Ja. Ja, så dette skal være et uteleverende segment. Ok. Beklager, Oddne. Men jeg snakket med Oddne om noe. Noe jeg hadde laget, og hva som kan du se på det her, ikke sant? Og så fikk jeg noe som jeg tenkte

tenkte som en respons som var abnormal. Ja. Ikke sant? Fordi... Som var utenom det vanlige. Ja. Jeg er veldig heldig som har en kjæreste som er veldig entusiastisk til ting jeg gjør, og han er veldig god til å heie. Ja. Og han var veldig trøtt, klokken var kanskje...

ett på natta når jeg sendte han det her, så det var en god unnskyldning for å ikke være så entusiastisk. Ja. Men av en som har vært i relasjoner tidligere, hvor det er veldig tydelig at sånne type abnormal eller unormale responser, jeg vet at det er noe mer. Ja. Og jeg har

jo sagt at er det en ting dere har lært meg er at intuisjonen min den er spot on. Intuisjonen på meg handler om veldig mye mer. Det handler om at du er kanskje litt hyper oppmerksom på alt av stemmeskiftet og liksom alle sånne ting, ikke sant? Som gjør at du får en opplevelse av at her er det noe annet enn det som blir kommunisert. Så viser han innholdet og så er han sånn ja, det er bra, herregud, det kommer til å gå kjempebra. Mhm.

Og så sa jeg, ja, synes det var kjempedårlig. Han bare, nei, jeg var veldig trøtt, liksom. Jeg synes det var kjempebra, hun. Og jeg bare, ok, ja. Og så bare, ok, natta. Og jeg legger meg til å sove, og jeg bare merker i hele kroppen min at jeg skal ikke, å, jeg skal ikke dra frem noe her. Nei, nei. Men jeg er jo spent, fordi på mange måter tenker jeg, hmm, dette er litt spennende. Hvordan løser vi dette? Jeg skjønner at det er noe annet enn at bare han var trøtt. Ja. Det er noe med dette innholdet som, ja,

Kunne du gjette hva? Ja, jeg kunne gjette hva. Og det var jo fordi at jeg hadde, dette her var når jeg lagde denne serien om opphusingen. Og jeg viste han første og andre episode da, på en måte. Og da har jo ikke han kommet inn i livet mitt enda, i disse episodene. Og det er noen småklipp der av kjærgårdsprinsen. Som han ikke har, han har aldri sett oss sammen. Han følte ikke meg på den tiden. Han er kjempevant til å se bilder og innhold og videoinnhold fra det.

da jeg var sammen med exen min. Ja. Fordi det er jo så utrolig publikk. Ja, ja, ja. Og masse av. Men vi har liksom ikke sett oss sammen, så det er jo en ikke eksisterende relasjon egentlig hans, liksom. 100%. Som er veldig naturlig. Og jeg vil jo si at Oddmøn, kjæresten min, er en veldig lite sjalu fyr. Han er en utrolig, liksom sånn, han tar seg så lite, liksom, hva skal jeg si, han lar meg være meg, på en måte hvor det er veldig tydelig at han ikke blir for nærme eller sjalu. I denne filmen, så dukker det opp da noen små klipp av det, og det er,

Tenker jo jeg er veldig sånn Jeg skjønner jo på en måte i det jeg lager det At dette er jo før jeg møtte kjæresten min Men jeg har en kjæreste nå Og jeg vil respektere han, og det er ikke noe så voldsomt Det er ikke noe kjæresteklipp Men det er bare at det skjedde liksom Men for meg så er det også noe jeg har vært åpen om her i Kaffeskål Og også la ut på Instagram Og det var ikke noe hemmelighet Det er på en måte bare god følelse rundt den relasjonen da Det er altså litt sånn det der at jeg bare skal Utelate det, føles også Det hadde ikke vært noe problem for meg

Men for meg, hvis jeg skulle valgt fritt, så ville jeg hatt med. I en bitteliten bisetning. Men når jeg da sendte denne videoen til kjæresten min, så var det sånn, skal jeg adressere det på en måte? Eller skal jeg ikke adressere det? Fordi å adressere det blir også å legge opp sånn, ja, du kan jo hende du blir sjalu på, skjønner du? Det blir også å legge litt sånn føringer for at det er noe jeg skal forvente. Så det var opp til han hva han føler rundt det, liksom.

Så jeg tenkte at det kunne være det da, ikke sant? Ja. Og så kom neste morgen, og så spurte Odd Nusson, skal du legge ut den filmen? Og så var jeg sånn, ja, jeg fikk litt second guessing, fordi jeg synes du ga meg så dårlig respons i går. Og da var jeg sånn, det er jo fordi jeg er veldig bortskjemt med respons fra deg, at jeg er veldig heldig. Så når det ikke virker ut som du er så entusiastisk, som jeg vet jeg mye å be om hver gang, så bare kjenner jeg litt på det, liksom. Ja.

Og så fikk han dødsdårlig samvittighet. Og bare sånn, nei, nei, nei, ikke det hele tatt, du må legge den ut da. Ingen, ikke tenk på det. Og så la jeg den ut, og så gikk det noen timer, og så ringte han meg og sa, jeg har tenkt på hele dagen at jeg har så dårlig samvittighet, for at jeg ga en dårlig respons i går. Og jeg bare, å herregud, jeg har vært den beste kjæreste for det første, og nå har jeg laget en grei ut av det her, og ikke sant, å, så teit. Og så sier han sånn,

Men jeg tror også det var det at det var litt rart for meg bare. Bare se småklipp av deg og den tidligere relasjonen din. Han ba, jeg tror det var det også, men at det var bare jeg måtte finne ut at det var det jeg selv måtte. Og da begynte jeg å gråte. Fordi jeg ble så rørt av at jeg vet det er helt dust, men at jeg er sammen med en så emosjonelt intelligent fyr som også klarer rakriga å snakke om følelsene sine.

Og jeg ble så glad på vår fremtid siden veiene. Og jeg sa jo med en gang bare sånn, jeg kan ta det bort, og det er jo ingen ting jeg bare, jeg vil jo ikke det. Du har jo vært åpen om det her, jeg synes det er fint, det er en del av historien din, det har ikke noe med meg å gjøre. Det var nok derfor jeg ikke klarte å bare være kjempe entusiastisk med en gang jeg hørte det. Og jeg var sånn, fy faen, nå ble jeg med og forelsket. Det kjente jeg da, altså jeg ble jo ikke med og forelsket, men noen ganger kjenner du mer på de følelsene, fordi kjæresten din viser så fine sider.

Og det var et sånt øyeblikk, også fordi jeg har opplevd å vært i veldig mange relasjoner hvor noen kan føle seg truet, eller føle seg litt små da. Eller sjalu, eller den formen for følelse, ikke sant? Og det resulterer i ikke god kommunikasjon, men heller at de skal prøve å få meg til å føle meg liten. Ikke sant? Stikk. Stikk!

i en veldig subtil form. Bare det å endre energi, ikke sant? Alt det der. Og det var sikkert derfor også jeg reagerte veldig på det. At jeg reagerte veldig sånn, det er noe her. Og jeg skulle ønske, men jeg kan ikke presse det frem. Og jeg har ikke vært i denne situasjonen med Oddene før, fordi han er et så utrolig lite sjalu fyr. Og veldig lite smålig. Og det var han jo ikke nå heller. Men bare det at han...

Han hadde all rett til å ikke ville at du skal ha det der også, på en måte. Ikke salu hadde han det heller. Det hadde vært supernaturlig. Det hadde vært supernaturlig. Det synes jeg. Ja, jeg er helt enig. Og det gjorde jeg veldig tydelig også. Men da ville jeg gjerne at du skal si det. For jeg vil at du skal fortelle meg det, for jeg vil at vi skal snakke sammen. Og det da, for det første, at han på en måte verdsetter historiefortellingen min og...

Ønsket om å skape innhold om mitt liv Som skal være åpent, at det her var før meg Det her går helt fint Det vil jo si at jeg har en tillitserklæring i seg selv Ja, ja, veldig Pluss at nå har han en i banken på å være raus Det er sånt da Ja, sånn opererer ikke jeg da Nei, men jeg bare tenker sånn

Men man har jo automatisk det i dine øyne da, så vil du jo tenke sånn, hvis du følte en bitte liten ting som egentlig ikke er noe viktig en annen gang, så vil du tenke sånn, han er reist med meg, jeg er reist tilbake. Det blir jo en sånn, man er reist begge veier liksom. Ja. 100%. Ja, det er sant. Når det ikke går på kompromis av noe ille, når det bare er sånn, det lugger litt, men det går helt fint liksom. Det går ekte helt fint. Ja. Og det er jo sånne små ting som dukker opp. Nei, men det var det jeg satt igjen med, at det er sånn, ok, den situasjonen er egentlig irrelevant, og det kunne vært litt man kunne bedt.

hva som resultatet hadde vært etterpå, om jeg skulle fjernet det, eller om jeg skulle alt det, hadde vært helt greit. Men det at vi kan ha en samtale om det, som faktisk handler om at han kommuniserer til meg hvor

hvordan en ting fikk han til å føle seg. Og derfor responderte han sånn. Og nå har han tenkt over det. Og det også da gir muligheten til meg for å kunne si sånn «Ok, ja, da, jeg ønsker ikke at du skal føle deg sånn. Så for meg å gjøre tiltak for å endre det, koster det ingenting. For da ser jo han det tilbake igjen, ikke sant?» Definitivt. Nei, det var... Jeg ble bare skikkelig, skikkelig rørt og så teit. Men det var også det som hele kroppen inni meg hadde lyst til å si «Vær så god!»

Var det dumt at jeg hadde med det klippet? Og da, på en måte, men det at jeg lot det vente litt, og under et døgn senere, så kommer han til meg og sier, jeg kjente på dette og dette på grunn av det. Wow. Ja.

Ja, det er utrolig fint. Det er faen så hot. Ja. Men på ekte, jeg synes det var skikkelig hot. Det er veldig fint når folk er ærlige med hva de føler. At man ikke må liksom spørre det eller grave det ut. Og det er på en måte til å strebe etter å ha det samme tilbake. Det er det jeg mener. For det er som det er, og det har vi snakket om her flere ganger. Da lager man mye mer rom for det. Ja, og det er ikke noe galt med å føle på jalousi. Det som er galt er hvordan du agerer på det. Ja, det er jo kjempe... Altså, det er jo umulig å ikke føle på det hvis man liksom skal være...

hverandres kjæreste og liksom ha hverandre. Det er umulig å ikke komme i situasjoner hvor du vil føle på det i en eller annen form. Da lyver du på en måte da, tror jeg da. Det er jo selvfølgelig mer og mindre form, men sånn at man aldri opplever noe av det, det er jo umulig. For det vil jo være sånn når man elsker noen at ting lugger mer enn andre ting, og så må man tenke med seg selv. Lugger det fordi det er galt at den personen gjorde det, eller lugger det fordi en

egentlig bare det er naturlig at det lugger fordi jeg elsker deg. Ja. Og det er helt real, liksom. Ofte så kan det være det ene med at du kan være i et utrolig trygt og godt forhold hvor ting kan lugge bare fordi å se kjæresten din være god venn med en annen jente, for eksempel, kan være litt sånn, ja, det er litt uncomfortable, men jeg vil ikke at du ikke skal være det. Det kan være alle mulige ting, og det er bare, ja, jeg tror det er viktig at man ikke har så stor stigma rundt å være sånn, da er du en sjalu person, hvis du skjønner. Det er sånn, det er så dramatic, sånn der, nei.

Nei. Nei, og det er jo med en gang du ikke er ærlig med deg selv om at du er sjalu og prøver å finne på andre grunner til at du har de følelsene, er da det går dårlig, altså. Ja, og det er jo det som på en måte klasifiseres som en sjalu-person. Hvis du skjønner, for da tenker man på folk som går rundt og oppfører seg litt

Ja. Men ikke helt ærlig, men man alle ser helt enkle motivet. Hvis du skjønner. Men de nekter å innrømme motivet. Det er jo den som man klassifiserer som typisk sjalu-type. Og det liker man jo ikke, men det handler jo bare om. Og noen ganger så er det ikke så viktig å rettferdiggjøre den sjalu-følelsen. For mange er veldig sånn, ja, men det er jo fordi det og det og det. Ja, det trenger ikke å være rasjonelt. Det trenger ikke å være rasjonelt. Det kan være at du faktisk bare ble sjalu for det var ubehagelig. Ja. Og det var litt sånn...

Ja, det ble tjallu. Jeg hadde blitt tjallu hvis bønnen min la ut en sånn, dette var livet mitt for to år siden, og så bare var det sånn, og da var jeg forelsket med den her. Eller hvis du skjønner, det er... Jeg forelsket meg, og så var det noen kjappe klitter. Jeg hadde ikke likt det, liksom, og det hadde lugget veldig. Og det er jo bare fordi jeg liker å tenke, jeg vet at han har hatt andre kjærester, og det er utrolig flott, men jeg trenger ikke å se det foran øynene mine. Og jeg trenger ikke å snakke om det nå.

publiklig. Det hadde lugga, liksom. Ja, og det er jo forskjellige ting da, å snakke om det nå publiklig, eller å være sånn, hvis man gitt ut en sang, og så var det sånn, ja, den skrev jeg når jeg var forelsket i en jente, ikke sant? Det er jo back-in-historie. Jeg skjønner det, og sanger er også en helt annen ting igjen, men jeg mener sånn, jeg hadde ikke brytt meg, jeg hadde ikke brytt meg sånn, det må du fjerne, men jeg hadde kjent på det. Det er det jeg mener, det hadde jeg ikke likt. Ja, det hadde jeg også. Jeg hadde ikke likt det i det hele tatt, jeg hadde blitt pist, inni meg. Og så tenkte jeg, jeg kan ikke være pist, men jeg ble det. Ja.

Jeg ble dårlig humør av det her. Det likte jeg ikke. Og så hadde jeg gått noen runder med meg selv og vært sånn, ja, det var fordi jeg ville egentlig at det eneste kjærlighetsforholdet som noen ganger skal bli snakket om, er meg. Og det er urimelig.

Men det vil man. Det er jo bare sånn det er. Ja, jeg forstår det kjempegodt. Det er superreal. Og så er det jo noe med det, det tror jeg også, man må ikke glemme at aspekter ved sjalusi kan også være litt hot og misforståndelig. Jeg tenner ikke på at kjæresten min er kjempesjalut på meg. Men bare det at når man er i et trygt, godt forhold, som faktisk er trygt og ekte, liksom stabilt, det at man noen ganger er litt sånn, ah, det er...

Jeg ble litt sjalu når hun jenta prøvde å sjekke det opp. Da føler man seg litt verdsatt. Det er deilig å føle at noen er sånn, jeg har litt eierskap,

Territoriell liksom Jeg tror det er veldig sunt Det å være det med Til en viss grad Til en viss grad, ja Med partneren sin, ja Det tror jeg Bare fordi da føler man seg jo verdifull Ja Over til noe helt annet, Frida Ja Jeg fikk en melding inn på min Instagram Av en som heter Rebecca Slettebø Og hun Jeg tror hun har vunnet det der syvmesterskapet NRK en gang I hvert fall vært med Hun klikker på syv Hør på om jeg vil ha Hun kunne si en festtrakt til meg

Ja, gjerne det. Jeg har ikke brunnet deg. Ja, kjør på. Om jeg vil ha en fest fra synsene. Utrolig reist av henne. Nei, hva er det for et lurespørsmål? Ja, det var veldig snilt. Ja, så nå sitter hun og syr. Gud. As we speak, altså. Det er hyggelig, altså. Så den får dere se på meg. På nøttet meg? På nøttet meg. Det blir veldig spennende. Vi holder pusten. Ja, gjør du det. Ja, nei. Men vi er spente. Ja, jeg tror det blir bra. Ja, det er klart du gjør det.

Hun har liksom sendt meg litt stoffer og sånne ting Men det er jo litt vanskelig med gjennomskjermen Ja, det er litt vanskelig Mamma stole bare litt på hun sikkert Så lenge den ikke er orange og lilla Eller sånn to kjempestøgge farger Jeg har allerede vært sånn Hun sendte noe rosa Hun sendte først noe grønt jeg elsket Og så var det sånn rosa Den har jeg litt vanskelig med Den dusrosa Da var jeg veldig med det heller Å ha sterk rød og sterk grønn og sort

sort. Jeg har sagt det deg siste at sånn jeg har bare måttet vite det sure øppelet at jeg er fin i rosa, liksom. Og jeg må begynne å like rosa, og rosa er fint og ikke jo kanskje på møbler. Det er litt å dra den, synes jeg. Men på klær, da. Fordi jeg klær det. Så jeg popper og ser jo som en sommerdrøm ut

like. En slags Malibu Barbie du får kjøpt i butikken, liksom. Helt topp greier. Så selvfølgelig burde jeg gå med rosa. Og hver gang jeg går med den, så blir jeg glad. Jeg tenker sånn, så utrolig fin jeg er i rosa. Jeg blir glad av å se meg i speil. Jeg tenker så sykt søt du er. Og det tenker jeg ikke noen andre farger, ever, at jeg er veldig søt.

hvis du skjønner. Nei, du klev veldig godt svart, men ja, søt. Ja, men da føler jeg meg mer kul og sjik. Sånn der, åh, i dag var du kul og sjik. Røff og tøft. Ja, litt sånn, åh, i dag ser du som du sigger i Paris. Litt sånn. Ikke med rosa. Da tenker jeg, oi, så søt du var! Lille deg! Ikke sant? Og det er utrolig hyggelig, så jeg har fått en slags ny kjærlighet for rosa, og så har jeg sett det der med at når du begynner å like rosa, så healer du your inner child. Det tror jeg gir mening.

Fordi det er jo ikke før nå, de siste to årene, at jeg begynte å sette mer pris på personlighetstrekk jeg hadde i ungdommen. For jeg føler at i 20-årene bruker du så lang tid på å frastøte deg alt fra 10-årene. Å være veldig sånn der, nei, nå har jeg skjønt ting, og nå er jeg blitt smart, og nå lærer jeg om samfunnet, eller whatever, bare sånne ting da. Men så er man sånn, man skal leve veldig av sin 10-åring-forskning.

persona, men jeg tror liksom de siste sluttene av 20-årene og liksom over i 30-årene nå så har jeg sett liksom veldig mye tilbake på 10-årene mine og tenkt sånn, ja, jeg hadde egentlig bare sånn jeg var veldig inne på noe, på en måte jeg har liksom alltid vært meg selv Men jeg har sett det her, at det er flere som er sånn, blir 30-år bare for å realisere å herregud, norsk og engelsk i en suppe Ja, mye, helt sånn love island her Ja, veldig love island Det er love island i Casa Amor Fy faen, ja At du skjønner at 14 år gamle deg hadde helt rett

Alt det imellom var bare tull. Ja, jeg var veldig kul, og jeg var skikkelig inne på noe. Jeg skjønte hvem jeg var mye bedre enn jeg gjorde i 20-årene, på en måte. Jeg skjønte den identiteten jeg trodde jeg var da, var veldig riktig. Fordi den var basert på ingen ytre faktorer, men bare å være meg selv inn på rommet mitt i Trønebakk. Og det er jo klart at det er jo nærmest meg selv, det er jo inni meg. Så det er jo meningen at det er nærme identiteten min. Jeg var jo veldig rosa barn.

Oh my god. Fordi noen har jo vært sånn barn som hater rosa, og ikke vil gå i kjole og sånt. Jeg har sett noen bilder av deg. Det var mye rosa matching. Ja, ja, rosa, rosa, rosa, rosa. Og jeg hadde jo helt lysrosa rom med en rød leppesofa, og en lysrosa Hello Kitty-telefon, og Hello Kitty-bamser. Ja, så bortskjent. Jeg hadde så... Ja, men det her var jo også alt jeg brukte pengene mine på til alle bursdager. Jeg sparte jo ikke en krone, jeg brukte jo alt på sånne ting. Mens Joachim sparte jo, ikke sant? Så det var jo forskjellen på oss. Alle mine penger kunne du se displayed på rommet mitt i Hello Kitty-form, ikke sant? Det var som en sånn... Jeg ville ha...

et sånn Teenage Liz McGuire-rom. Ikke sant? Akkurat som i de Disney Channel-filmene. Så det var liksom min mission. Og det følte jeg virkelig at jeg brukte så mye mange timer på kreativitet, å rive fra hverandre ting jeg fant på boden og gardiner, og henge opp og lage sånn vegg med bilder inntil. Det var så mye. Ja, og en ting du, jeg må si det, for jeg tror at du er bedre på meg i livet generelt. Du kan se noe som er kult, eller noe som du liker, og så har du ingen problem med at du faktisk er sånn «Det kan jeg få til».

For jeg var sånn, jeg så de filmene, jeg ville også ha det rommet, men jeg bare kunne ikke fatte og begripe at det kunne være meg. Nei. Mens du var sånn, du ble ikke stoppet av det. Du bare gjorde det. Nei, det

Det var meg. Det var meg. Ja. Så jeg hadde veldig fint rom da, med sånn hustelefon som var Hello Kitty, som jeg kjøpte i Rådhås, tror jeg. Og så hadde jeg sånn skibrillene mine, det var sånn sladenbriller. De var rosa hvor det stod Barbie på siden. De var bare sånn, tenere ten, alt var tenere ten. Pink. Jeg elsket rosa i hvert fall. Og så nå kanskje jeg begynte å like rosa igjen fordi man er inner child dishealing.

Det kan være. Jeg tror det kan også være noe med å være dame da. At ofte når du blir coming of age, så har du en liten sånn flukt. Fra å være barn. Fra å være barn, og også en liten flukt av det som skal være så jentete. At det er veldig sånn, åh jeg trenger å kanskje bli litt voksen og kjenne litt på det. Fordi rosa er jo både veldig barnlig og veldig feminint. Og at jeg tror jo at det er en ganske vanlig ting

når man er ferdig, sluttet av puberteten, og blir dame, at man har et litt behov for å skille seg fra det, også fordi det er veldig seksualisert, det er mye greier. Så jeg kjenner veldig på det at når jeg...

også kanskje litt det å bli tatt seriøst. Det er mange ting som gjør at jeg har jo også tatt veldig avstand med Rosa, men jeg var heller ikke et rosa barn da. Nei, og det er jo vanlig. Jeg var jo det man kan kalle et skolebarn, som gledet meg i flere uker til å få lov å gå med skole, motsetning til andre som måtte bli tvingt til å gå i skole. Så jeg har alltid vært utrolig i ett med min feminitet, om jeg kan si det sånn. Det har jeg, men ja, trist.

Tror at det har kommet mer nå jo eldre jeg blir jo mer kommer det tilbake til meg den veldig prinsessete rosa viben det kan jeg sette pris på også fordi jeg har tenkt alltid at det er for barn så det gleder jeg meg til jeg får barn igjen da kommer alle rosa tingene fram igjen men jeg kan jo fortsatt gå med rosa selv om jeg er voksen du kan det

Det er det jeg mener. Kanskje det er litt poeng det der at nå er du så voksen at ingen tviler på om du er voksen. Nei. Så hvis du går med rosa nå, så er det veldig tydelig ikke fordi du har et barn. Men det føler jeg kanskje var litt konflikt. Så tror jeg jeg følte det var ukult å være liksom babe, hvis du skjønner. Jeg synes babe var skikkelig lame. Ja, bimbo liksom. Ja, sånn der, å babe. Babe-ete ting synes jeg var liksom ikke noe kult. Jeg synes det var kult å være kul.

Som ikke bryr seg om å være babe Men ja, nå er jeg egentlig ikke så mye mot å være en babe Jeg kan godt være det Jeg også kan gjerne være babe Men jeg klær det ikke da Jeg klær ikke babe Jeg klær ikke babe-stil Det ser kjempeart ut for meg Og jeg vil si at jeg blir ikke babe Jeg synes du blir babe Jeg har sett deg i noen babe-ting Ja, men det kan ikke være rosa da For da blir det cosplay Skikkelig cosplay ut liksom Jeg tror aldri jeg har sett deg i hot pink

Sånn hot pink? Nei, det tror jeg kanskje aldri har sett meg i selv. Det tror jeg du hadde kledd. Ja, men hadde det vært en silkeskjole hadde jeg kledd det, skjønner du? Ja, litt sånn måten Samantha Jones klær hot pink, hvis du skjønner. Hun ser jævlig fin ut. Jeg føler du hadde sett jævlig fin ut i hot pink. Poppet liksom. Kanskje det er neste innkjøpt. Jeg har jo ikke kjøpt klær på nesten et år, altså. Bare strikket. Det er jo ikke så greit. Ja.

Jeg hadde marit i nattfri da. Ja. Ball. Hadde du også? Ja. Hæ? Det er jo litt merkelig. Ja, men jeg har det veldig ofte da. Åja. Jeg har jo marit andre hver dag. Oi! Ja, ja, ja. Det er helt vanlig for meg. Marit fikk være for meg til å tenke større. Ja. Utover meg selv. Og på andre, for det er jo jeg veldig god på. Det er jeg også. Ja. Tenke på de som har det verre enn meg. Nobelt. Ja.

Utrolig nobel av meg. Og det jeg tenkte var fordi jeg hadde jobbet, så hadde det vært helgedag, og så hadde jeg fått naboklag, ikke sant? Jeg hadde nesten ikke bråket. Jeg synes det var utrolig irriterende. Sjøre naboklag, ja. Ja, og jeg ble litt sånn, jeg skjønner, men det er så mange helgedager nå. Det er insane mange helgedager. Påsken jævlig noen, eller? Ja.

skjer da, alt er stengt hele tiden og det bare er helt liksom for det er Jesus liksom, eller hva? så jeg tenker sånn, ja jeg skjønner det og du skal respektere det hvertfall, men ikke starte tidlig eller holde på sent, men midt på dagen de timene er midt på dagen da må du tåle at det er litt skruing i veggen og det var heller ikke sånn ekstrem mengder det var ikke noe sånn fullånd greie og det bare irriterte meg, for da ble jeg sånn jeg er ikke kristen kan han ha det? klagde

Han hadde nattverd og holdt på. Nei, det tror jeg ikke. Men jeg tror det var han som bor over meg, jeg er usikker. Det var bare noen som hadde klang. Whatever. Folk om. Nei, men denne gangen kom ikke vedkommende selv, som jeg synes er veldig deilig, for jeg liker jo ikke å se naboen min i øyet, liksom. Som sier stopp og skru. Men det var sekuritas, for vi har sekuritas i min... Det er jo deilig. Jeg bor i litt sånn community på Grønland. Ja.

Det er som et boreslag. Det er et boreslag, men det gir ikke et hvilket som helst boreslag, for et hvilket som helst boreslag har ikke security som har stasjonen i kjelleren. Det er som et kjøpesenter også. Ja, det er litt som et kjøpesenter. Det gir mer mening. Så da ble jeg ringt av de sekuritasvaktene på kjøpesenteret. De kom opp og banket på, og han var så utrolig konfliktski. Han sa, kan du gjøre det i morgen i stedet? Så jeg, men det er jo helgedag i morgen også. Så han, å, tirsdag da? Så.

Det var veldig gøy, for jeg sa Ja, ja, jeg slutter med en gang Er det greit? Han synes ikke det var noe gøy Nei, han likte ikke det Jeg skjønner det Midt på dagen

Han synes kanskje det var litt urimelig an å... Men jeg tror det her at det da kom noen og banket på, det skjer sjeldent i en oppgang i Oslo. Og så dagen etterpå så hørte jeg masse lyder, for det er jeg vil ikke si på hvilken kant om det er over, under eller ved siden av, for jeg tilføyer å utlevere noen, men jeg hører ofte noen lyder av en form for nabo. Og det er lyder som jeg synes kan være litt urovekkende, for de starter sent på kvelden, og det høres ut som krangling. Ja, det har du sagt lenge.

Intens krangling. Det har jeg sagt det lenge, i flere år. En veldig dominerende herrestemme. Og kjeldnere, men i ny og ned, noe som kan minne om en kvinnestemme, som kommer frem. Men det er en veldig ubehagelig tone over herrestemmen, og jeg opplever det som truende. Og jeg har ringt

sekuritas før, fordi jeg har vært sånn, hvis det er noen som blir banket opp, så skal de ikke ringe. Det er ubehagelig at sekuritas kommer på døra og spør bare for å høre hva som skjer her, men det skader ikke, det er bedre det enn at man ikke ringer, og det viser seg at det er domestic violence eller noe sånt. Ja, det er helt søt.

Samtidig som jeg også er veldig sånn som ikke liker å blande meg. Men denne dagen så var det da, dette er dagen etter naboklagen, som kanskje også betyr at jeg hadde litt ekstra hatred mot naboene mine, så jeg hadde en lavere terskel for å ringe inn.

Definitivt. Ringte inn og klagde, eller jeg klagde ikke, jeg sa bare «hello». Jeg bare tenkte at jeg lurte at det var noen som går innom, fordi det er veldig ubehagelig å lyde deg fra. Fint om du ikke sier at det kommer fra meg, for jeg synes jo det er litt skummelt. Men kanskje bare gå innom og passe på at ingen blir banket opp. Det er virkelig... Spør om å se på noen rør eller noe.

Og så er det en ordentlig hyggelig sekuritas da, som kommer opp til meg og snakker med meg først, og viser at den leiligheten vi tror lyden kommer fra, åpner ikke opp når vi banker på. Det er et dårlig tegn. Vi får se da hva som skjer videre. Men nå har jeg i hvert fall, jeg tenker at du... Det er virkelig krim altså, mysteriet på Grønland. Det er natt da, natt til i dag da.

Så drømmer jeg at naboen Som ikke er engang den naboen jeg vet den som bor der Det er ikke den naboen engang Men det var en nabo Jeg vet ikke hvilket ansikt dette kom fra Utrolig ubehagelig Jeg hører at det krangles i gangen, ikke sant? Det er jo åpenbart i forbindelse med den situasjonen her Det krangles i gangen Og det er en som har sånn der elektrisk Til å gi folk støtt Taser En stor taser Og jeg prøver å åpne opp døra for å passe på Men da kommer jeg etter meg med taseren Så jeg lukker den og låser kjapt

Når vedkommende da klarer å rive så mye døra at nøkker den fortsatt i på en måte, men den får

gjort døren skrå, og kommer inn med den peiseren etter meg. Akkurat det der at man lukker døren, og de kommer seg gjennom døra, drømmen er de verste. Det er de verste, for du har ikke noe sted å dra. Du prøver å rømme, og du er helt desperate. Og du får hele tiden den den. Å, jeg klarte det. Nei! Og i det sekundet så våkna jeg, åpenbart. Og da var det kjørt i drømmen, for da hadde jeg jo blitt knertet hvis ikke jeg våkna. Det var utrolig ubehagelig, for jeg var sinnet. Det var den stemmen jeg hører.

Ja, ekkelt. Og da klarte jeg jo selvfølgelig ikke å sove igjen. Jeg ville jo sove, men jeg nektet, for jeg var jo livredd. Kroppen var fylt av en enorm angst. Adrenalin? Adrenalin, ja. Ja, man får jo det. Fryktadrenalin. Og det er ubehagelig. Jeg tenker også at det må være noe forskning på det, at sånn type adrenalin, det må være dårlig for hjertet, altså. Jeg tror ikke det er bra, i hvert fall, i mye store doser. Jeg tror vi kjenner noen som hadde sånn høy adrenalinproduksjon. Det hadde vi, det var læreren vår på videregående. Ja, og

Hun nevnte et eller annet om det at det var ikke bra Nei, det kan jo ikke være det bra Dette pumper jo raskere, gjør det ikke det? Jo, jo, det er klart det, du er jo på liksom Du er alltid på De der maritene er det verste Jeg hadde et gjengående nede i en grå med akkurat det der med dører som lokket seg Og jeg ble jaget, og de kom igjennom og igjennom Det var et gammelt hus mitt, så alle dører man kunne lokke

for å, og så kommer de dundundundund. Og det var hele tiden det da. Men jeg tror det er et feil på indre stress at du føler at du lukker en dør, men så åpner det seg en ny problem, nytt problem, nytt problem. Det er jo den at du aldri føler deg ferdig med noe, ikke sant? Og det gir veldig mening. Det gir litt for mye mening. Det kommer alltid i perioder hvor man er veldig stresset, og man føler seg overveldig, og at man ikke har helt klart

Klarer å ha hendene sine i alle endene Som er løse da Det gir veldig mening Det er akkurat den følelsen jeg sitter med Ja, det er påskemaret ditt faktisk Var det påskaren som kom og tok det? Nei, det var liksom i bonden av En av de parkene i Oslo Som er sånn ned en dal, husker ikke helt Så var det et bord i midten Og der satt venner av deg mest egentlig Ikke så veldig mange venner av meg Eller sånn, jeg er ikke uvenn med dem Men sånn, jeg har aldri hengt med dem ever liksom Så hyggelig folk Hva var de vennene der? Det var liksom

Gisle Jeg lurer på om det var Ingrid og Martha Og så var det to jeg ikke kjente Det var noen kjærester av dem To menn til Og så var det deg, og vi skulle stå på slalom Men du kom Vi måtte vente på deg, du var som to timer på skjerm Og så når du kom så måtte du hjem igjen og bytte antrekk Så du løp opp igjen den bakken Og vi måtte sitte der, jeg begynte å bli iskaldt

Herregud, den drømmen her er jo mye mer revealing enn om jeg er. Ja, sorry. Men jeg hadde også kledd meg litt dårlig, og da husker jeg at jeg tenkte sånn, når du leper hjemme med skiften, det burde egentlig vært om det er jævlig stress, men begge skal gjøre det. Så jeg var sånn, ja, ja, vi får dra til Trivand eller hva faen det var. Og så kom vi opp liksom dit, og så var det blåis.

Det var ikke snø, det var speilis fra toppen av svarte bakke. Så vi bare sto på hardt, det var lyden under skiene vår. Og vi bare... Og vi høyde ned som sånne som står sånn her, vet du. Og det var helt grusomt. Så falt gissel og slo bakhodet, skikkelig. Og vi alle måtte liksom hjelpe han oss. Det var veldig skummelt, vi var alle veldig redde, for det begynte å bli mørkt, og vi var sånn, hva faen har vi gjort liksom? Det burde vært stengt. Herregud, dette kunne vært en film. Ja, løypa burde vært stengt, liksom. Det var sånn der, hva skjer her oppe?

og vi prøvde da, men det var så vanskelig å stå på den isen nedover med at vi skulle bære gislet, og det ble mørkere og mørkere, og så gikk de der lysene i løypa, ting, ting, ting, begynte å skru seg, og da skjønte vi at sånn, fuck, vi er i en stengt løype. Dette her høres ut som du har drømt din egen påskekrim. Ja, det var helt fakt, og vi hadde det helt jævlig, og så husker jeg ikke noe mer, jeg husker at vi vakna, men jeg husker at det var helt jævlig, og det var sånn, sånn her,

helt sånn tegneseriebratt. Du så ned, og så var det bare rett ned. Det var som om du var på en håndgål. Det var ikke en bakke foran deg. Det var som et stup, og vi hadde gisli hender, og vi måtte være utenfor der, og det var blå i seg. Jeg hadde på jeans, tror jeg, og du hadde skiftet. Sikkert utrolig bra. Kjøpte noe på veien. Så husker jeg at Ingrid var sånn der, det går bra, jeg har med en niste til oss, eller noe sånt. Det hjelper ikke noe.

Å, det er gøy. For nå må vi redde gislet. Bakhodet hans var skjørt i rett, jeg var jo bevisst. Blåis. Men Frida, det jeg skulle frem til med dette marerettet da, var at jeg tenkte da, siden jeg er så utrolig stort menneske å tenke på andre før jeg tenker på meg selv, fikk meg til å tenke på mennesker som har opplevd helt grusomme ting. Det fikk meg til å tenke hvor privilegiert jeg er av at jeg ikke har

ikke ha marer et offene. Og at livet mitt veldig sjelden er på en måte, jeg har jo stress og indre uro og alt. Altså vestlig angst, ikke sant? Jeg kan jo sitte med alt det her, og det er reelt for meg og min opplevelse som er menneske. Men jeg tror jo veldig på det, jeg er jo bevist. Det er ikke det, men man får en sånn, bare det av den lille situasjonen som jeg fant ubehagelig.

med naboen og med naboklag og alt det der, så endte det opp med et litt sånn traumerespons med bare strøm, ikke sant? Fordi det var det som hadde fargelagt dagen min da. Og da tenkte jeg sånn, fy søren, det er så tydelig at det du opplever her i livet, de ubehagelighetene og de situasjonene du blir sittet overfor, de påvirker oss mye mer enn vi tror, og det kan også da, fordi du får jo en helt

På et mareritt får du en fysisk reaksjon. Og da tenkte jeg over da, mennesker som har rømt fra krig, og som har opplevd de grusomste ting, og de traumene de har med seg, og er nødt til å på en måte være med seg hver eneste dag da. At jeg bare var sånn, fy faen så heldig jeg er. Ja, det er ikke bare noe med at det. Så heldig jeg er at jeg kan ha mareritt om at naboen lager lugubre lyder. Ja.

Ja, det er helt utrolig. Det er jo helt utrolig. Det skal ikke mye til, vet du. Det er nesten for dumt å si, men som har sett foreldrene sine bli drept, og som har blitt tvunget til å kanskje begå drap selv, og har opplevd tortur, og bare, faen, liksom. Det her er jo så utrolig. Men også, jeg tror sånn, det her har jeg tenkt på mange ganger, men det er de gangene du står i en situasjon selv, og du har sånn, oi, var det så lett at jeg skulle få en eller annen form for Marit?

Ja, at du skulle bli redd, liksom. Jeg skulle bli redd så lett, liksom. Da skjer det lite i livet mitt, for jeg er sjelden redd. Ja, ja, definitivt. Skjer ikke en drit. Det er jo bare stress, liksom. Marerittene våre har jo alltid stress. Ja, og det setter jo liksom stresset litt i perspektiv, da. At ok, men det stresset er kanskje ikke så farlig. Nei.

Nei, og det er det jo ikke. Kan ta det stresset. Det er jo derfor folk ler av at det er så høy, liksom utenfor Norge, at folk ler av at vi knarter oss selv hele tiden. Vi er så deprimert. Er det rart å være stresset for det? Og det er jo sånn, for oss er det jo ikke sånn. Men utenfra så skjønner jeg jo at det føles sånn. Ja, det er det som er interessant. Relax, liksom låntasen har deg. Ja, men det er jo like ekte. Det er jo det som er skipet, for det er jo like ekte.

Det er ikke det at de som sliter med sliter skikkelig psykisk her i Norge ikke har rett til det. Nei, det er det ingen som sier heller. De bare skjønner at de, ja. Jeg vet det, men likevel så er det fint da når man kanskje ikke sliter så psykisk, men man kan kjenne på litt sånne psykisk tungende situasjoner, at man faktisk får litt perspektiv på det. Ja, definitivt. At det kan være et hjelpemiddel også da. Å være sånn, ok, men tenk av at jeg ikke har marer til hver natt.

Ja, det er veldig... Fordi jeg har sett skrusomme ting. Ja, du hørte en lyd, liksom. Ja. Marit gjør at du sover dårligere, som gjør at kvaliteten din også går veldig ned på selve dagen, altså. Ja, sove dårlig er virkelig veldig avgjørende. Det er veldig avgjørende. Avgjørende for alt. En god natt søvn. Det er jo ikke så ofte man har sånn overgjennomsnittet god. Åh, det er sykt vildt for deg. Ja, det er akkurat det. Fordi jeg føler som ofte, sover jeg alltid godt, liksom. Jeg har en jevnt snitt på ganske høy søvnkvalitet, liksom. Sover bra. Ja.

Men de nettene hvor du merker sånn, denne natten var helt utmerket. Jeg tror jeg hadde remsømt fra start til slutt. De dagene etterpå så er du bare sånn, det er ingenting som kan vippe meg av pinnen. Det er sånn, jeg kan få den dårligste nyheten når jeg er sånn, det er ikke en sak for meg. Jeg bretter opp armen og fikser det. Det er ingen sak. Men så kan jeg få en mye mindre alvorlig beskjed på en dag jeg har sovet dårlig, og da er det rett i depresjon altså. Og anfall. Ikke sant?

Jeg er helt enig. Det er lite som slår. Jeg har skjult mye empati. Jeg har utrolig mye empati for folk som har søvnproblemer. Det har jeg alltid hatt. Jeg har alltid vært blest med å sove som en stein. Du har det sykeste sovehjertet jeg har vært borte i. Hvem hadde jeg vært uten? Jeg synes...

så synd på folk som ikke får sove. For det eneste gangen jeg opplever det, er når jeg jetlag, liksom. Og det er, det suger! Det suger så jævlig! Vi hadde jo en periode, det er jo nesten så jeg har glemt det. Men jeg vet ikke om dere husker det her, dere som har vært med hele veien. Du hadde jo sånn problem. At det var å faen meg et halvt år, hvor jeg ikke fikk sove. Nei,

Du lå jo spant. Jeg lå spant. Ja, ja. Rommet bare... Jeg ble helt gæren, vet du. Jeg ble det. Ja, man blir det. Jeg ble det. Man får grått året og rinkere og hele pakka. Man blir gæren, liksom. Man må sove. Ja.

Jeg har det veldig gøy om dagen, fordi jeg driver jo... Hvor gøy? Jeg har det veldig gøy, faktisk. Jeg driver jo flytter, så jeg driver og selger masse ting på Tice. Og jeg er så morsom på Tice, å kjøpe noe av. Jeg er en komiker uten like, vet du. Fordi folk lurer jo på så mye rart mål på ting, ikke sant? Og jeg har ikke noen målebånd. Det har jeg ikke. Sorry, da må jeg gå ut og kjøpe det. Men det har vært påske, så det har ikke vært noen steder å kjøpe noen målebånd for meg. Da må man bruke kreativiteten, og folk digger det. Faktisk.

Folk digger det. Så folk kjenner meg. Denne toppen her, hvor svær er den i midjen? Vet ikke, men dette er den i forhold til en vinyl. Ikke sant? Så legger jeg en vinyl oppå bildet av det. Stikker ut ca. 2 cm på hver side. En vinyl er 31 cm, så da hadde jeg gjett at denne toppen er 36 cm i midjen, ca. Ikke sant? Og det er jo det jeg ikke også. Denne benken her, hvor høy er den? Vet ikke, men dette bildet er 80 cm høyt, og den ser litt lavere ut enn den, så jeg hadde gjett at kanskje 75. Og så setter jeg en masse

så sender de masse morsomme bilder med ting ved siden av ting og ting oppå ting. Og da gjør de? Ja, de koser seg, vet du, og de tenker sånn, herregud, og så den der, hvor brei er den i armen? Vet ikke, men jeg får inn en vinflaske, så hvis armen din er tydligere enn en vinflaske, så passer det seg. Det er veldig morsomt. Det blir også veldig uvial. Ja, veldig. Så passer det seg. Så sender jeg bilder av typen vinflaske også, da. Sånn at,

Du sjekker da, hvis du er hvitvinn hjemme i skapet, så kan du sjekke. Ja, men da passer den. Det er veldig gøy. Ja, jeg føler meg som den innovatøren da, at jeg kommer på de tingene her helt av meg selv. Og jeg ler, og jeg prinsgrunner min egen, for jeg ler. Synes jeg selv er så morsom. Sender du det til Benjamin? Ja, jeg sender det til han, han sitter med meg her. Dritfunny. Kanskje du skal legge det ut på story, på en privestory? Nei, nei. Men jeg synes jeg er lettis, og kundene blir stor fornede. Ja, takk.

Hvordan er det? Inviterer du de hjem til deg? Ja. Nå du er over den der... Nei, bare damer. Det er jo veldig få menn som kjøper noe av meg. Litt av topp. Ballerinasko. Det er ikke så mye som passer til en kæle. Men jeg sier alltid til jenter at de kan komme med stole på jenter.

to jenter som kom i går, og da var jeg på andre siden av byen og hentet av bunaden min, så da hadde jeg dritdårlig tid. Det var halvtid som vittighet. Hvor var bunaden din? Den var på Grønland. Det tar lang tid til å holde til med å komme seg opp igjen, egentlig. Så jeg var sånn, fy faen, fikk så dårlig som vittighet når jeg så...

på klokka, og så visste jeg at nå sitter hun, og vent, jeg visste ikke at hun hadde en veninne med da, så jeg hadde enda vært i sannhet, sitter alene på fortet, og så begynte det å regne. Og det takler ikke, jeg vet ikke, jeg bare, du må gå, det er en kafé rett der, jeg kommer dit, bare sett deg der, i stedet for, ikke sitt ut i regnet liksom, og hun bare, null stress, og jeg bare, nei, nå er du for grei, ikke sant, kom jeg inn der, hadde hun heldigvis en veninne, så da har de sikkert sitt jobb.

Preika og Ko sa sånn, vet du, tok jeg med de opp i oppgangen, og så fikk hun 100 kroner avslag da. Hun insisterte på å betale full pris, men jeg bare, nei, det er faktisk på meg at jeg var så jævla sent. Så der skal du få rabatt, synes jeg. Jeg hater når folk tar det for gitt. Når jeg har opplevd sånne taisituasjoner, og de tar det for gitt, så er det sånn, nei, kommer jeg om femten, så er det sånn, hva faen, det er ganske lenge å stå og loke. Så nei, hun fikk en rabatt. Å, senere også på den dagen.

For jeg tenkte også sånn Åh, de var sykt søte, pene, kule jenter Det er det Det er bare søte, pene, kule jenter også Som kommer på døra, ikke sant? Så man får jo litt sånn prestasjonsangst Man vil jo liksom være litt søte, pene, kule tilbake Og så Så tenkte jeg Ah, shit Nå er jeg stresset for at jeg går og kjøper meg en kokkaffe Gikk på en kaféen rett ved meg Stil meg en dobbelt cappuccino på Havre Jabba jabba Står og venter Så ser jeg en jente som er russ Så tenkte jeg Fy faen så kul du er til å være russ, liksom Du puller av russebuksa på en sånn Nonchalant måte, liksom

Veldig søte og pene og kul. Ja, Oslo er søte. Ja, ja. Det var det jeg tenkte også. Sånn var det ikke å si. Nei, sånn var det ikke å si. Vi så ikke sånn ut, liksom. Men, ok, good for you. Nei, jeg er så for den rustia. Rokka rustia. Men jeg gjorde ikke så mange mer tanker om det annet enn at sånn kul du var, liksom. Og så ventet jeg på kaffen min, og så plutselig reiste hun opp seg opp for å gå og hente et glass vann. Fikk jeg scenen litt nærmere. Det er mest noen sånne lange måtene jeg har opplevd det. Så bare flipper hun mobilen til meg.

Flipper den kjapt og viser at hun hører på kaffeskål. Flipper den tilbake og før jeg rikker og responderer eller noe så er hun out the door. Hun bare flipper den, flasher meg. Sykt funnig. Det er funnig. Det synes jeg var det kuleste. Fylt av kjærlighet og følte meg veldig kry. Og også da liksom fullstappet kaffe, ikke sant? Og jeg følte meg helt sånn der, ja, det er celebrityen her, for å si det sånn. Men du vet når du går rundt, for det skjer jo, man går rundt og så ser man kule... Oftest vil jeg jo si at det er hundre jenter da, eller kvinner. Kule.

Kule, søte, pene jenter. Ja, og så finnes det masse kule, sjekke menn der også. Sjekker jeg på ferieforhold, ja. Lokker øynene.

Jeg ser ikke farget, jeg. Ser ikke. Ser ikke. Ser ikke menn, ja. Ser ikke om noen er penere enn deg. Ser ikke om det er guttene engang. Nei. Men i hvert fall så... Ikke sant? Du ser en jente, og så er hun kul, og så blir du sånn... Jeg vet ikke hva som skjer med deg, men det er en sånn... Åh, du er kul, du. Ja, ja, ja. Det blir den der... Kula. Ja. Åh, du er kul, altså. Skulle nesten ønske jeg hadde hatt noen kulere dag, jeg også. Så du kunne skjønne meg at jeg også er litt kul. Om jeg bare hadde vært like kul som deg. Og når...

De personene sier enten kaffeskål, eller viser at de hører på noe sånt. Jeg blir jo for det første blåst opp av en selvtillit som ikke er sunt å ha. Man blir krig. Jeg blir krig, ja, om jeg blir krig. Men jeg blir også på presentasjonsangst. Så jeg, nei, sitter du og hører på den slitsomme stemmen min inni djørene der nå? Jeg tenkte det også. Jeg var sånn, åh, nydelig dag. Du sitter på en kafé med her, hører på...

Og så kommer jeg inn Og så kobler du stemmen til Tryne Og vi tenker bare på andre Og ikke oss selv Mimiken ikke Sånn, nei Ok Asjø sløype på ting her Det er så utrolig teit Ja, man tenker jo på det, man blir selvbevisst med en gang Og så blir man også sånn I første man tenker Jeg er sinnssykt kjendis Ja

Og jeg lurer på om alle de andre på en kaféen her også sitter og hører på meg. Men nei, følg meg. Verden kommer når det skjer. Hver gang tenker jeg sånn. Ikke tenk på det. Og så tenker jeg, å fy faen, vi har mye makt. Å, så mye makt. Du er kule. Hører på det her. Det fyller deg virkelig til randen. Det gjør noe. Jeg kommer aldri til å bli vant til det, tror jeg. Nei, ikke jeg heller. Jeg tror aldri kommer til å ta det som en sånn cash. Nei, ikke jeg heller. Så det var stas det gjorde dagen. Ja.

Det gjorde dagen, og nå er denne episoden her ferdig, men vi høres igjen veldig snart. Kaffeskål! Og bra avslutning. Det går bra. Ja, det går bra. Dere var sikkert litt nettet. Get over it. Vi høres igjen. Hei! Hei! Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!