En podcast fra Simple.
B. En gang i måneden se filmen Bambi, eller C. Lære en kinderleksikon om dyr. Riktig antall er B. En gang i måneden se filmen Bambi. Hvem vet sånt? Alltid fra morgen til fredag om 18.00 i den første. Jeg er helt blind. Noen ganger har jeg følelsen at mine dager og nære er på hodet, fordi jeg har vanskeligheter til å sove natt og å bli overvakt på dager.
Jeg leider under 924, en seltende slaf-vach-rhythmusstyrning, som betyr mange helt blinde mennesker. Vil du vite mer om denne sykdommen i forbindelse med helt blinde? Kast deg til 0800 24 24 008.
Du hører på Kaffeskål med Holun og Krog, og denne episoden er en søndagsepisode som betyr Q&A. Og denne gangen snakker vi om spøkelser, barisbilder og magefølelse. Kaffeskål! Det er løks! Da er vi igjen i studio. Det er søndag, og vi skal svare på spørsmål fra Kaffeskåler og Frida. Det skal vi. Det er bare å fire løs. Er du klar? Kom!
Hei, Kaffeskål. Jeg er sammen med verdens snilleste og godeste gutt, som jeg elsker veldig mye. Men!
Ingen er perfekt da. Nei, nei, nei. Vi har en gjentagende diskusjon i forholdet vårt som går på dette med stil. Han synes ikke det er greit hvis jeg skulle lagt ut et sexy bilde av meg selv på Instagram. For eksempel i en kløft topp hvor puppene er presset opp. På samme måte som han ikke synes det er greit i virkeligheten ute på byen. Han synes det er problematisk fordi da seksualiserer jeg meg selv og søker oppmerksomhet fra andre gutter. Bare ved å gå sånn.
Han lurer på hvorfor det er så viktig for meg å vise frem puppene mine i en kløftopp, og hvorfor ikke hans oppmerksomhet er nok. Hva tenker dere? Kan dere se hans side?
Jeg personlig hadde jo ikke satt pris på hvis han prøvde å være sexy på Instagram i Baris for å imponere andre jenter. Ja, det er ganske essensielt det hun avsluttet med der da. Fordi hele veien så tenker man jo sånn, ja, det er vel utrolig mye preferanser han har på hva du... Og det er jo ikke på en måte hans valg. Du er et fritt menneske. Helt til hun har avrundet med å si at hun heller ikke er komfortabel med at han skal være sexy. Og da blir det jo en sånn, ja, da har dere jo på en måte det som...
Da har dere det til felles. Da har du en enighet om dette. Da liker ingen av dere at noen andre skal være sexy for noen andre enn hverandre.
Og det er jo vanskelig for meg å relatere til. For jeg synes jo at man burde ønske at den andre skal virke selvsikker og seks i sin egen kropp, da. Ja, jeg er jo på en måte uenig, eller ikke uenig, men jeg er så ensom der, jeg kan ikke relatere til det. Jeg kan se for meg at hvis jeg for eksempel nå, eller snekkeprinsen, viser meg et bilde av en kamerat og har tatt av han, da, hvor jeg synes han ser jævlig hott ut, så vil jeg, hvis han lurte på sånn, oi,
kan jeg poste det, eller blir det litt for sånn. Så vil jeg mest sannsynlig 99% av de gangene, hvis jeg følte at han egentlig ville poste det, vært skikkelig støttende til det. Du må gjøre det. Du ser så hot ut. Jeg er enig. Og da føler jeg at jeg har mer rett til å si
at du kan ikke bestemme fordi jeg er så støttende for at du skal være sexy mens når ingen av de støtter hverandre å være sexy, så er det så det er litt en av hvis du sier det nå for å prøve å relatere til han og egentlig ikke det helt stemmer hvis man er sånn, ja hvis jeg prøver å sette meg i hans sko, mener du det? at du ikke vil at han skal legges bare i spillet
fordi du mener at da søker han oppmerksomheten av andre jenter. Hvis du mener det, så kan du jo ikke undergrave hans argument. Da mener han akkurat det samme som deg. Da er dere enige. Da er dere enige. Men hvis du egentlig sier litt det nå for å prøve å gjøre det han sier mildere, skjønner du? Tenk deg om, hvis du mener det, så kan du på en måte ikke være sur på partneren din for at du mener det samme. Det er akkurat det. Men hvis du føler at du bare sa det egentlig for å være hyggelig på slutten av meldingen, så er det ikke det du ga. Ja.
Ja, det ga litt det. Så er det også litt sånn, han lurer på hvorfor du har lyst til å gå med en puppe.
og viser kløft. Hvorfor er jo et veldig enkelt svar. Det er jo sykt naturlig at du føler deg ung og sexy og digg og fine pupper, og du har lyst til å være stolt av dem. Og det har ikke noe med å ha lyst til å bli knullet av å gjøre. De to tingene kan co-exist. Jeg er helt enig. Det kan du si til han, jeg kommer aldri til å ha så digge pupper som jeg har nå. Dette er peak-puppene mine, og så skal ikke jeg få lov til å vise dem frem. Jeg er kjempe-stolt, jeg føler meg kjempefin. Jeg er stolt av hvordan jeg ser ut. Jeg er stolt av hvordan jeg ser ut. Jeg er ikke glad om jeg er en sikkerhet.
en selvsikker kjæreste som er stolt av hvordan han ser ut. Jeg er helt enig. Og det er et veldig, veldig legitimt argument, synes jeg. Jeg liker kroppen min når jeg viser den frem sånn her. Jeg liker kroppen min når jeg er stolt av den, når jeg har lyst til å se på den, når jeg har lyst til å vise meg frem. Jeg får selvtillit av å på en måte gå med utfordrende klær. Å gå med ting, jeg kommer til å være sånn
Sykt hott jeg var da jeg var yngre å se tilbake på. Jeg synes det er kult. Hvorfor ikke? Og klærne er et argument. Jeg synes denne toppen er fin. Det har egentlig veldig lite med puppene mine å gjøre. Men ja, puppene mine ser sexy ut, men jeg digger det her. Det blir antrekker. Det er et godt argument. Det er så mange argumenter. Og jeg opplever også at da vil jeg nesten spørre tilbake. Hvorfor vil ikke du at jeg skal følge meg sexy?
hvorfor vil du at jeg skal føle meg useksy? Hvorfor vil du at jeg skal føle meg useksy? Det er det jeg ikke skjønner. Men så vil jeg sikkert ha en freak in the sheets? Ja, bare på en måte speil det spørsmålet da. Du lurer på hvorfor jeg har lyst til å føle meg sexy. Det er jo litt rart. Fordi det er jo...
De fleste mennesker ønsker gjerne å føle seg sexy. Det er en god følelse å føle seg sexy. I dag føler jeg meg hott, liksom. Jeg unner alle vennene mine, og kjærestene mine, og eksene mine, og søsknene mine, og føle seg hott, det. Jeg unner jo alle jeg er glad i det. Og det trenger ikke å ha noe som hvis snekkeprinsen føler seg hott en kveld, som ikke er til stede engang, så tror jeg ikke det er fordi han har lyst til at andre
skal knulle han. Det er bare ingenting med hverandre å gjøre. Det er å dra en sånn ligning som er ganske ekstrem, for det å føle seg hot er ganske sånn en privatsak om hvordan du egentlig har det.
Og det å på en måte ta på deg klær som fremhever det som gjør at du føler deg hot. Og ja, verden vil kanskje respondere litt på det og gi deg tilbakemelding du er hot. Men det under vi vel. Det er ikke det hyggelige. Det vi er mest glad i i verden, at vi får tilbakemelding fra verden om at den ser hot ut. Vi vet jo alle at det følger med selvtillit, for eksempel. Jeg synes dette er...
Og jeg tenker også det i forhold til bildet. Så en ting er at hvis han ikke vil ha en kjæreste som legger ut lettkledde bilder, så det er en ganske tydelig begrensing på et annet menneske. Det synes jeg du skal være veldig tydelig med, veldig tidlig i en datingprosess. Og du kan i hvert fall ikke date noen som gjør det fra før, og så si nå skal du slutte med det. Og det er en helt rimelig ting å be om. Da får jeg en kjæreste som er enig at hun synes ikke noe om å legge ut kropp på den måten. Da er det jo perfekt. Jeg føler at når man ikke kan relate,
eller, jeg kan jo relatere for jeg skjønner at dette er en greie, jeg har aldri vært i et forhold noen gang hvor jeg har hatt en kjæreste som har bedt meg ikke legge ut sexy bilder eller ikke gå med sexy klær. Det har aldri skjedd meg. Derfor er det vanskelig for meg å forstå hvordan en kjæreste kan, ikke bare når du legger ut et sykt tått bilde, fy faen, du ser jævlig digg ut der, får jeg da i min
I min liksom, i en boks av kjæresten min. Sånn, ikke noe i min kjæreste er sånn, dette vil hun bare at andre menn skal se og sikle over. Han tenker bare, fy faen, da var jeg digg. Ja, eller så at man også da tenker sånn, dette ser man andre menn sikler over, og hun er min. What a price I have. Utrolig hyggelig å se at andre på en måte putter verdi i hva jeg har. Det er en...
Det er en confidence boost uten like. Ja, fordi igjen da, det vi snakket om før, hvis han er på et nivå som jeg synes det er veldig kjipt at vi legger så mye av verdien til kvinner i det og det og det, så jeg synes det noen ganger kan være litt vanskelig å se på at kvinner utnytter seg av det. Say no man ever. Ja, men det er det. Hvis det er en utrolig gjennomtenkt, men som du sier her argumentene er, hvorfor vil du være sexy for andre menn? Hvorfor sjøker du andres menn bekreftelse og oppmerksomhet?
der er det det bare skartet for meg. Fordi, hvorfor vil ikke du
At jeg skal føle meg sexy. Det er kjempetrist at ikke du vil at kjæresten din skal føle seg sexy. Det er også en litt trist ting hvis du mener at hvis jeg alltid bare skal føle meg sexy i ditt nærvær. Å føle seg sexy og ha lyst på oppmerksomhet fra gutter, det er ikke relatert. Nei, det er to forskjellige ting. Du kan ha lyst til å gå rundt og føle deg sexy, selv om ikke det er fordi du ønsker å få veldig mye guttoppmerksomhet. Et bra eksempel er, dere vet hvordan man alltid er på sitt diggeste, men det fineste håret når man skal dusje.
skjønner du hva jeg mener? Rett før du skal gå i dusjen, så på kvelden, og du bare ser deg, og du har fett hår og sånn, så bare ser du sånn, nå var jeg hot. Så danser du litt på badet, ser deg i speil, og så er det liksom, nå var jeg hot. Ingen er med på det her. Det er ingen invitasjon for, nå burde jeg lage en porno. Nei, jeg vil ikke at noen skal noe med det her. Jeg bare, nå føler jeg meg sexy. Det må da være lov. Ja, så tenker jeg, han tar på seg en ekstremt stor oppgave da, denne partneren. Hvis han mener at det er
Du skal aldri på en måte ha et behov for å være sexy hvis ikke jeg er der. Å være sexy for meg. For da har jo han en helt enorm oppgave.
med å få partneren sin til å føle seg sexy hele tiden. Hvis det skal bare være ditt ansvar, hun skal ikke få lov å ta på seg klær som fremmer ved det at hun føler seg sexy. Hun skal ikke få lov til å på en måte være et sted hvor andre kan gjene bekreftelse på at hun er sexy. Da må du fylle alle disse behovene. Det synes jeg er en veldig stor oppgave å ta på seg som partner. Jeg vil veldig gjerne at andre også skal si til min kjæreste at han er hott.
Veldig. For det synes jeg han fortjener. Jeg ønsker under han hadde gått. Jeg blir glad. Selvfølgelig kan jeg bli sjalu. Men jeg blir liksom glad sånn, ja, så sykt bra at det fikk deg til å føle deg så bra. Det er ikke bra å føle sjalusi. Er det det jeg ikke skjønner? Vil vi alle ha et forhold hvor vi aldri føler noe utfordring? Vi har aldri truet. Vi har aldri redd for å miste partneren vår. Andre synes aldri de er sexy. Vi synes så vidt de er sexy. Er det forholdet du vil ha? Er det det forholdet du vil ha? Det hører utrolig lame ut. Ja, for det er sånn. En ting er at det...
Vi streber jo etter å ha en så tung tillit i forholdet, altså en så tydelig tillit i forholdet, at det at andre
går og forteller partneren din at de synes at den er hot. Nå er det ikke sånn at jeg vil at partneren min skal invitere inn masse damer til å si at han er hot og be om det tryggere. Men hvis partneren min går et jævlig bra antrekk da, og det ender opp med at to damer den kvelden... Se hva med nydelig dress. Mange den kvelden sier, offisøren, du har sjekke dress. Du har sjekke dress. Er ikke det flott? Da tenker jeg at det er helt fantastisk. Og hvis det gjør at jeg blir så usikker, da er ikke den tilliten som burde være der, der. Det er som om folk er sånn, når de er single er de sånn,
Når de er single er de liksom dyr. De er sånne der, åh, dritig damer, åh, sex og sex, og når de er kjæreste så er de sånn, ingen skal synes min kone er attraktiv. Jeg ser veldig rart, hva skjedde? Du er jo samme person, så jeg vet at du velger disse type tingene. Jeg ville tenkt litt over det du sa på slutten her, eller det du skrev i meldingen din på slutten, om at hvis han hadde lagt ut et barisbilde, forfælt
for oppmerksomhet, da vil jeg jo si at du igjen da, tillegger han litt det samme som han tillegger deg. At det handler om at du skal ha oppmerksomhet til de andre, mer enn at egentlig å legge ut dette baresbildet hvor jeg følte meg fin på. Få meg bare til å føle meg litt hott og gi meg litt selvtillit. At jeg på en måte kan legge ut et post og være litt sånn, jeg synes jeg var hott her selv. Tenk litt gjennom det, fordi hvis du mener det, at han ikke burde kunne gjøre det,
så synes jeg faktisk han har ganske rett å mene det tilbake til deg. Ja, det er revende. Da har dere samme tanker om disse tingene. Men hvis du egentlig bare sier det fordi du prøver å validere litt at han har et poeng som du egentlig ikke er enig i, så ville jeg sagt tilbake sånn, hvorfor vil ikke du at jeg skal føle meg hot? Jeg vil jo ikke ligge med noen andre enn deg. Nei, er ikke det bare flott at jeg har en god selvfølelse? At jeg har god selvfølelse? Ja.
Det er ikke noe galt... Jeg synes ikke det er noe galt i at partneren min synes det er stas at andre jenter kunne tenkt seg å ligge med han. Nei, og jeg synes... Nå vet jeg at jeg drar liggetinget nå, men nå drar jeg den, fordi jeg synes...
jeg vet jo at partneren min bare vil ha meg. Det er jo enig, og jeg tenker også sånn, det er jo de type yttre faktorene som gjør når man er i et stabilt, trygt og fint forhold, at ting er litt spennende da. At man er sånn, det lager jo en slags spenning. I dag gikk jeg ut og
Jeg fikk mye kvinnelig bekreftelse som ga meg en slags boost i selvtilliten min. Jeg tror dere må ha bedre sex, for eksempel. Ja, det gjør det. Når jeg kommer hjem til partneren min da, som er ikke noe sur på meg for at jeg fikk noen komplimenter, så gjør det en veldig fin dynamikk mellom oss. Vi hører meg veldig inn i hverandre, litt sånn som når vi var brand new, når vi begynte å holde på. Så vil man ikke det, da. Jo, og så litt sånn, jeg tror at hvis jeg...
Hvis jeg går ut på byen og opplever sånn, oi, det var mange som prøvde å sjekke meg opp, så kommer jeg hjem til kjæresten min, så føler jeg meg selv litt hardere. Man gjør det! Han får jo egentlig fruktene av det. Det er jo bare han som får de fruktene. De andre får jo avvisning. Kun kjæresten min får fruktene. Ja, det er det jeg mener. Det er akkurat det jeg mener. Jeg synes det bare skal være en positiv ting. Så da har vi rett og slett igjen, det blir nok siste gangen på en god stund vi svarer på et sånt type spørsmål, men...
Vi legger lista der. Frida, har du en spøkelsehistorie? Er det en kaffeskaller som spør om? Hva da? Ja og nei. Jeg personlig har ikke hatt så mange møter med spøkelser. Men et har jeg. Det er at pappaen min pleide å bo i et gammelt vertskapsferiekoloni-bolig. Et slags lite hotell. I skogen.
langt, langt ut i skogen, pleide han å bo alene på 1000 kvm i et hus som hadde ballsal, og den type viben der. Midtferdighet-nyttersaften der, det var legendarisk. Helt legendarisk. Alle fikk sitt eget soverom. Ja, soverommet mitt var liksom 3-0-2, it's very designing, og det allerede der er jo på en måte et ekstremt skummelt utgangspunkt. Dette er et eldgammelt hus, hvor det har bodd mange, mange, mange mennesker. Fra liksom 18...
1800-tallet, slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet, er det da den var en aktiv feriekoloni. Og det var mange små hytter på denne tomten, tilhørende til dette digre, digre huset, som pappa da bestemte seg å bo i, mutters, tutters, alene. Og de små tomtene, de ble faktisk om til...
Sommerhytta-hyttene stemmer. Og der bodde da min far. Det kan man jo si at det er ganske crazy, men han er ikke så veldig redd for spøkelser. Så han bodde der da, helt alene. Og jeg hadde flyttet hjemmefra, men jeg hadde da et soverom sammenlignet
rett over da Innsjøen, som var liksom mot Innsjøen. Og det var sykt koselig. Og jeg hadde kjæreste, og jeg pleide å ha med venner og kjæreste dit i helgene og sånt, fordi det var såpass kult der, liksom. Og det var jo som å være alene, for det er jo så digert at vi måtte jo ringe hverandre for å høre hverandre i andre enden. Og det var...
Veldig, veldig spooky da, hvis man kan si det. Det var den spooky vibe. Øverste etasje på dette huset var også spikeraien-etasjen. Hvor det var spikeraien og lempa med så mye planker at for å åpne det så var det veldig mye jobb. Da måtte vi rive en vegg for å komme oss opp, men det var den hele etasje. Den åpna vi aldri. Det var bare sånn, vi lar den være spikeraien. Ja, og der så vi sykt mye dødflur, og vi skjønner at der er det liksom...
Der er det stress å gå opp da Og så lite nysgjerrig er vi På en måte jeg og pappa Vi gikk opp inn i gangen og prøvde å titte inn i sprekken Men vi så at inni der var det et rom Masse senger Og det var alt man kunne se Men man hørte hver kveld masse skritt der oppe Åh, frysninger Der tuslet det jo folk Og det er veldig vittig å tenke på Pappa var veldig åpen med en gang Han bare, ja her spøker det på en måte Det er det ingen tvil om, jeg tror ikke på sånt Men det gjør det For han bodde der alene og hadde mye opplevelser
Og jeg ville veldig gjerne ha en sånn opplevelse jeg også. Så hadde jeg kjæresten min med i Tyskia, og vi koset oss og spiste pizza og så på film, og hei og hå, og pappa hadde gått og lagt seg. Og så hadde jeg sovnet, jeg sovner alltid når jeg ser på film. Og så vakna jeg plutselig av kjæresten min i to-tre tider, som var sånn, fy da, jeg må tisse.
Jeg bare, ja, bare gå opp og do der nede, liksom. Og han bare, jeg tør ikke. Jeg bare, mener du det? Han bare, ja, han er en sånn typisk litt sånn tøff fyr, da. Ja, ja, det er veldig uvanlig at han ikke tørte. Ja, litt sånn tøffe, litt sånn mann etter mann, hvis jeg kan si det sånn. Og jeg bare, mener du det? Han bare, ja, jeg tør på ekte ikke. Du må følge meg, liksom. Og jeg bare, ja, ja, men da gjør vi det.
Jeg reiser oss opp, og da er mitt soverom i enden av gangen som er 301. Og så er det 302, 303 og 304 som har soverommet videre. De er tomme, med køyesenger, men alle dørene står oppe, og alle lysene er av, på en måte. Bare mitt rom som har lys. Så vi går forbi denne gangen, ned trappa, til do. Jeg skjønner hva som har skjedd når du kommer opp igjen. Ja, så når vi kommer opp igjen, så er lyset på. I en av disse gjesterommene. Så jeg går og skrur det av.
Eksen min blir dritredd, løper inn til soverommet, sitter der inne. Det må jo ha vært noe med strømmen eller noe. Det her er jo veldig rart, ikke sant? Da har vi bare skrudd seg på. Ja, det var sikkert en lampe som var litt løs, og den var sikkert egentlig på hele tiden. Så jeg skrur da av lyset igjen, går inn på rommet, og før jeg rekker å lokke soverommet så videre, så ser jeg at det lyser opp i gangen igjen. Åh.
Og jeg tenker, å fuck, de vil ha poliseri. Jeg må bare tenke på dem som mennesker. De vil ha poliser, og vi må bare la det være på. Rett og slett. Hvorpå da jeg bare tenker, vi lokker døra inn til vårt soverom. Senere på natten vakner vi da, den døra der har lokket seg. Så eksen min er sånn, herregud. Døra til det rommet som hadde lys? Ja, det må være faren din, ikke sant? Jeg bare, ja da, det er sikkert faren min. Så bare titter vi ut. Og der er den.
Den har lokket den døra med lyse på Så der er det lyse på og party altså Inne på det rommet Og jeg tenkte liksom at det var skummel opplevelse Ved å si at de sånn De plager ikke oss, de er der inne liksom Jeg tipper også at du var ganske trett, for da gir du ganske faen når du er trett Ja, og det er liksom spøkelse, jeg er mye mer redd for ekte folk Sånn at noen er her, noen skal ta oss Men jeg skjønner, hva faen skal de gjøre da de har laget luft Eller hva enn, gå gjennom oss
Det går nok bra. Ikke sant? Det verste de kan gjøre er å tukle med lysbryter og dører, liksom. Å, jeg føler de kan begynne å følge etter oss og gjøre livet vårt i helvete, altså. Ja, men jeg tror ikke jeg føler de var sånn der, we used to live here, son of a bitch. Vi bodde her først, liksom. Vi hadde på lyset. Ja, vi hadde på lyset. I faen, liksom. Det føltes sånn. Og jeg tenkte, shit, det her stedet er, det her var kult, liksom. For da jeg forteller det her til pappa på forrokosten,
Jeg og eksen min er sånn at det er helt sykt. Han bare, ja, vil dere høre noe litt sykere? Jeg bare, ja, I guess. For da skulle vi ikke sove der noen flere døter. Han forteller at han jobber jo natt. Han pleier å komme hjem klokken fire på morgenen fra jobben sin. Da er det soloppgang, og da tar han seg en kaffekopp og sitter og ser på sola. Sitter og ser der og koser seg på kjøkkenet. Over kjøkkenet er det en sånn bjelle, en skoleklokke.
som de brukte på denne feriekolonien på 1900-tallet for å si til arbeiderne at nå er det lunsj, ikke sant? Nå kan dere komme inn til lunsj. Og pappa sitter der rolig en eller annen tirsdag klokka fire på morgenen, og den ringer. Og han tenker, herregud, det er ikke så rart. 100 år gammelt bygg, det er jo noe gærent med elektrisiteten her. Ja, ja, ja.
it's fine. Hvor han da følger ledningen helt ned til kontrollrommet, går inn der, har med seg lomlykt og ting og tang, og tenker dette skal ikke skremme meg selv unødvendig mye her nå. Hvor han da ser at de som har bodd der før oss, for det bodde andre folk der før oss også, bare ett år før, en familie, har klippt ledningen. Hæ?
Den ringer og ledningen er klippt over. Å fy faen, det er grøsninger. Ja, da fikk han grøsninger. Tenk å følge en ledning hele veien ned og bare ta den opp og se sånn. Den er klippt. Den har jo da ringt så mye når den familien bodde der også at de har klippt den til slutt. Det er sultne spøkelser. De har lunsj.
De er jævlig sultne på lunsj. De er på. Så ja, det er jo det mest spuke jeg har opplevd. Det var et ganske spuke hus. Jeg savner det skikkelig. Jeg skulle ønske at han fortsatt bodde der. Det var jo veldig gøy å ha med venner ditt. Det var jo skikkelig som jeg skjønner ikke at han turte å bo der alene. Nei, det er... Det er fette crazy, liksom. Det er fette crazy. Ja. Sykt. Jeg blir følelsesblind.
Noen ganger har jeg følelsen at dager og nære er på høyden, fordi jeg har vanskeligheter til å sove natt og å bli overvakt i dag. Jeg har under 9,24, en seltende slag-vakt-rhythmusstørring, som betyr mange helt blinde mennesker. Vil du vite mer om denne kjøkken i forbindelse med helt blinde? Kjør kostfri til under 0800 24 24 008.
Jeg er jo utrolig overtroisk, men jeg har ingen opplevelser. Jeg har en gang drømt at farmor sa ha det bra til meg i søvnet, og så dro jeg besøk til henne dagen etterpå, og dagen etter det brakk hun lårhalsen og holdt på å dø.
Å, det er crazy. Og lå liksom på gulvet og fikk ikke tak i noen. Å, det er helt crazy. Men hun overlevde, for hun er faen meg en fighter. Trooper. Men da var det sånn at jeg sto opp i søvnet av at jeg gråt meg selv. Jeg gråt og gråt og gråt så mye i søvnet at jeg sto opp. Fordi det var så utrolig tydelig hva som skjedde i drømmen min. Sånn, det var et masse ly.
Det var ikke som en vanlig drøm. Så når jeg sto opp var jeg så redd og lei meg. Jeg ringte og var sånn, faen hvor jeg kommer og besøker deg i morgen. Og var veldig glad for at hun tok telefonen. Det er jo ikke et spøkelsehistorie, men det er litt sånn den andre siden. Og så tror jeg jeg snakket om i podden her før at jeg hadde veldig problemer når jeg var liten med å være redd, ikke sant? Det tror jeg ikke du har snakket om faktisk. Har jeg ikke? Nei.
Mener du det? Jeg tror ikke det var det. Oi. Jeg var livredd når jeg var liten. Jeg var en skikkelig scary kid. Skared? Ja, scared kid, men også scary. Jeg var begge deler, fordi jeg var sånn som når familien min var borte, hvis jeg var litt alene og sånne ting, så kunne jeg sitte på kjøkkenet med en kjøkkenkniv. Fordi det var det rommet som jeg hadde mest oversikt over hele leiligheten fra. Fordi jeg var så redd hele tiden. Og jeg kunne også stivne av skrekk, og bare begynne å skrike. Sånn skrekkfilmkid, liksom. Og bli med de øyene også. Ja.
Ja, og med de svære øyene mine med store ringrunder. Det er skummelt, faktisk. Vi hadde en TV-stue der vi bodde før, en firemannsbolig, og der hang det et bilde tegnet med meg i grått hvitt av en jente. Og det synes jeg var helt ekstremt ubehagelig, så det tok jeg alltid å la ned. Når du var alene? Når jeg var der. For jeg ville ikke at hun skulle se på meg. Jeg hadde et veldig, veldig anstrengt forhold til det bildet. Kunne ikke bare fjerne seg med det bildet?
Nei, familien digga det bildet. Mamma digga det bildet, liksom. Men det ble ikke med til når vi flyttet. Nei. Men da gikk jeg i tine, så da var det liksom too late, men uansett. Så hadde jeg veldig mange opplevelser. Jeg var så redd, og jeg var så redd for jeg følte aldri at jeg var alene. Det var jo problem, ikke sant? Jeg følte at jeg aldri var alene. Så jeg kunne jo for eksempel, når det var mørkt på kvelden, kunne ikke jeg gå til toalett alene engang. Mamma?
Mamma og pappa eller søsknene mine måtte bli med meg, så var jeg kjemperask. Altså, de sto utenfor døra, da. Og jeg kunne ikke bevege meg rundt omkring alene. Jeg var så redd. Og så, jeg dro til og med til en spådame som skulle prøve å skjønne det, og masse barnesykolog for å liksom... Fikse det. Fikse det, for det var jo dritslitsomt for alle rundt meg, og så var det jo selvfølgelig helt jævlig for meg. Og jeg var også sånn, jeg gikk hjem fra skolen på vinterhalvåret, når det var mørkt,
så kunne jeg plutselig bare når det kom en bil kaste meg i grøftekanten. Jeg var så redd. Du var helt ytta. Løp og gjemte meg bak ting og sånn. For jeg var ekte redd. Det husker jeg jeg gjorde også. Gjemte meg når det kom biler. Som om du skulle kidnappe deg. Og så...
Så endte jo dette med at jeg bare ble ganske gammel til å fortsette å være så redd, at det ble et ganske stort issue i livet mitt, at jeg skulle være så mye redd. Og så plutselig så kom sommeren 2011, og jeg hadde aldri klart å gå alene på kvelden noen sted. Hvis jeg var og besøkte noen hyttevenner, så måtte alltid pappa komme og hente meg og sånn. Til sommeren 2011. Da gikk du i tine. Ja, da gikk jeg i tine. Noen sånn, ja.
Sommeren til videregående. Ja, så dette begynte å bli et issue. Jeg var ganske fuck-a-lie av det selv. Og så plutselig den sommeren, så var det som om jeg ikke var redd lenger. Det var en helt syk følelse. Fordi det var som at den personen som har vært med meg, det var det det føltes som at det alltid var et menneske med meg. Et spøkelse da, hadde gått fra meg. Hadde latt meg gå alene. Ja.
Det var helt sykt. Og det var en helt syk følelse. Jeg kan ikke beskrive det. Det var som at jeg alltid ble sett på. Altid ble liksom watcha. Til at ingen gjorde det. Til at jeg var alene. Og da gikk jeg tur hver eneste kveld alene. Og mamma og pappa var jo bare sånn. Jeg var sånn, jeg går en tur, ja. Og de var sånn, ok. Ja.
Og så gikk jeg alene, og jeg husker det så godt, var fordi jeg gikk gjennom campingplassen, hvor man da, at jeg husker at det var den sommeren, fordi da var faktisk, det var jo, så 2. juli var jo den sommeren. Ja, riktig. Så da gikk jeg gjennom campingplassen, og da
Den kvelden. Og da hadde faktisk ikke nyhetene gått så fort, for vi hadde ikke smarttelefoner eller noen ting. Så nyhetene gikk ikke like fort som det går nå. Tenk deg bare 2011, så tok det litt tid, du ble ikke like hyppig oppdatert. Vi størte på radioen, og hvor mange i dagen etterpå som hadde blitt bekreftet døde. Men da husker jeg at når jeg gikk gjennom campingplassen, skjønte jeg at det var alvorlig, fordi da hadde alle samme bilder på TV-en. Alle så på Jens Stoltenberg.
Så da gikk jeg hjem. Men derfor husker jeg at det var den sommeren jeg ikke var redd. Og etter det så har jeg vært helt eksepsjonelt lite redd. Jeg bor jo helt alene nå. Jeg har jo alltid liksom, jeg kan være alene med oss, altså jeg er ikke redd lenger. Det er helt utrolig. Jeg lurer bare på hva det var dette mennesket, eller denne ånden da, som var med deg
trengte for å bli ferdig? Eller på hva de trengte, eller på hva du gjorde, på en måte, som gjorde at de var sånn, nå er det nok. Var det jeg som klarte å lukke en dør? Fordi det er veldig ofte, hvis man er litt overtrosk, så at noen barn, dessverre, og det kan være positivt, men har en veldig mye mer åpen linje til den andre verdenen, ikke sant? Ja, ja.
og derfor er det litt skummelere for dem. Men så når du blir voksen, så lukkes den mer og mer. Var det det? Ja, var det det? Men det skjedde så brått da. Ja, jeg vet ikke hva det var i det hele tatt. Det er veldig mystisk å tenke på, hva det kan ha vært. Ja, og man kan ha så mange teorier. Det kan være en besteforelder, det kan være hva som helst. Det kan være hvem som helst. Vi skulle jo egentlig vært fem søsken, fordi mamma fikk et barn som ikke overlevde svangerskapet, så har da aldri på en måte utgått
utenfor magen vært levende. Var det det søsknene? Ja. Som var med meg? Mm. Who the fuck knows? Det er akkurat det. Men det er interessant. Ja, fordi du kom etter, ikke sant? Jeg kom faktisk, søsteren min kom, og så kom jeg. Så du skulle vært helt i midten. Vi er fire. Riktig. Ja, det er veldig mystisk, og det er, husker du den serien som heter Ghost Whispers? Ja. Can you see us? Ja. Den,
med hun Jennifer Love Hewitt som da var åndelig og kunne snakke med dem og få dem opp på andre siden for det er veldig sånn jeg på en måte ser det for meg i livet at de er bare et vanlig menneske bare gjennomsiktig på en måte som bare er rundt deg og på en måte kan ikke gjøre noe du kan ikke høre dem, du kan ikke se dem, ingenting men de prater og de prater og de prøver og de prøver å være sånn hallo og du bare, noen av dem vet ikke at de er døde en gang ikke sant, og så bare
Er de der, men de skjønner ikke hvorfor ikke du hjelper dem Og du hører ikke dem Men du føler dem, og du føler ubehag Og du blir sånn, snurrer, snurrer deg Og snurrer hodet og blir sånn Det er akkurat sånn jeg føler det Og så at det finnes noen som går rundt der og ser dem Hvis du skjønner Ja, men vi er jo begge to Det føles så sykt reelt bare Og den serien er så sykt bra Jeg begynte å se på den igjen i sommer For da hadde jeg ikke sett den siden 10. klasse
Og jeg husker at jeg synes den var så bra, liksom. Og nå er den åpenbart mindre bra når man er voksen. Og når den er laget for veldig lenge siden. Det er det jeg mener. Det er jo en 2000-talls serie, men den er sykt bra, altså. Den er faktisk skikkelig spennende. Det er kanskje det man skal begynne å se. Den er på Disney+. Nesten man skal se den neste oktober, da. For det er jo litt oktober-serie. Ja.
Funker i november også da. Men ja, det ligger på Disney+. Jeg skal ikke se på den alene. Er det en ting jeg er redd for? Det er en ting som er når du har vært mye redd. Jeg ser jo for eksempel ikke på skrekfilmer. Jeg ser ikke på skumle ting. Fordi jeg er kjemperedd for å aktivere. Bli redd igjen. Bli redd igjen. Og jeg så en TikTok her om dagen, Frida. Du så den samme sikkert. Som handlet om, jeg har sendt den til deg tror jeg. Som handlet om
hva du på en måte mater hjernen din med. Og spesielt før du skal sove da. Og denne personen sa at han ikke så på skrekkfilmer og sånne ting, fordi han ikke ønsker å mate hjernen sin med det. Men at før han skal sove er det ekstra viktig. Fordi da kan du for eksempel, det setter på en måte mudet for søvnen din. Men det gjør det jo. Og det tror jeg har jeg kjempe... Det gjør det jo. Så hvis du for eksempel ler masse før du sover, så er det en kjempebra måte å på en måte starte natten på. Og det forklarer hvorfor så mange har den behovet de ikke skjønner helt på.
på å se Friends eller The Office før man legger seg. Det er sinnssykt vanlig å være sånn, da har vi et comfort show som bare er lett og humoristisk. Det er derfor. Ja, det er fordi det setter stemningen. Ja, så jeg er veldig troen på det. Og han sa at han så på stand-up av en eller annen komiker da han digget hver natt før han legger seg. Ja, jeg slipper veldigvis å se på stand-up fordi jeg er sammen med Benjamin, så det er stand-up-rutine på kvelden før jeg skal sove. Det er jo det beste da. Ja, det er helt rått. Ja, fy faen. Men ja,
Men jeg hadde faktisk en liten opplevelse her for noen uker siden. Jeg var og besøkte Odd Nye Hennings her. Han har jo kjøpt et hus fra 1800-tallet som han puster opp. Ja, og da hadde jeg en veldig morsom tanke. Fordi det var storm, og han har jo revet pipen sin, så røret står liksom bare ut. Så det skaper altså noen voldsomme lyder. Det er helt insane hvor mye det huset bråker når det er storm. Og da, når jeg lå meg til å sove,
Så skjedde dette i hjernen min som om det var en selvfølgelighet. Nå koser spøkerne seg. For nå kan de bare herje rundt, og vi tror det er stormen. Så nå vet jeg at de løper opp og ned trappene, og de koser seg og bråker, spiller opp og lager liv og rører. Fordi de nå benytter anledningen til å ikke skremme oss, til å ikke bli oppdaget, men nå kan de bare kose seg i det stormet.
støyet, og det hadde jeg en skikkelig aktuell tanke med, og så lå jeg, liksom vi spunet, så jeg lå med hodet mitt mot døra og han lå bak meg, og så følte jeg på meg med øynene lukket, nå kom det en inn nå kom det en dame inn som Odna har drømt om før i søvnet faen, jeg orker ikke å bli redd nå jeg orker ikke, jeg kan ikke åpne på øynene jeg kan ikke åpne på øynene da står du der jeg bare snur meg
Se bare smidig, la meg gå inn til loddene. Det er det jeg vil stemme meg for å ikke bli redd. I protect my own peace. Men det er noe som har skjedd også. Det er det jeg mener. Jeg har jo også åpenbart vært et livredd barn, og er fortsatt veldig redd. Jeg fikk aldri i sommeren 2011 på en måte. Og redd. Jeg er redd, og jeg føler mye ting. Men når ting er så overfløyende,
Overtidelige spøkelser Så blir jeg mindre redd Fordi det er så sykt sånn Ja, bro Jeg ser deg Eller sånn, du er der Jeg må også få lov Å prioritere søvn Hva skal jeg gjøre da? Reise meg opp og fylle rundt etter deg Det blir jo ikke noe Det blir bare tull Det blir en runddans Jeg har lyst til å sove nå Så i dag No No Ja, men det er noe som kommer med alderen Da ble jeg mer og mer sånn Sånn som med
i det huset til pappa, og at jeg var sånn, ikke sant, og da har de skrudd på lyset igjen. Men jeg må sove nå, så nå lokker jeg bare døra, la det lide. Altså skjønner du, hva kommer til? Hva skal man gjøre? Jeg har så nok med de levende menneskene, som er så fette annoying,
at jeg kan ikke drive å deale med at du vil ha oppmerksomhet nå. Du må gå til den andre siden. Tro meg, du vil ikke være her. Det er for mye. Jeg kan ikke deale med din shit. Men det er noe med ånder og gamle ting og ting som følger med ting som jeg får en trygghet av. Og det er derfor jeg alltid
Jeg føler forskjell på om det er en god energi og en dårlig en, hvis du skjønner. Og jeg elsker jo å gå... Det er en grunn til at man blir drained av å dra på loppemarked, ikke sant? Du blir helt utslitt. Det er jo ikke bare fordi det er mye folk der. Det er jo fordi det er dobbelt så mye folk, på en måte. Det er helt insane. Og når du drar med deg ting hjem da, og liksom følelsen det kan gjøre i huset ditt og sånn, det kan jo være ganske crazy, men det er noe med det for meg som...
Jeg trives i følelsen av å ikke være alene. Jeg trives i følelsen av å føle meg sett på, eller at vi koser oss her alle sammen i dag. Og gamle, gamle ting, hvor jeg skjønner at her er det mye sykt som har skjedd. Rundt i rommet jeg har stått har det skjedd sykeste ting. Det gir meg en slags lun følelse. Det er litt sånn, kall det den Hogwarts-koseligheten. At det er sånn, ja, jeg skjønner at det er litt spuket, men jeg synes det er mest koselig. Jeg liker det, og derfor er huset...
Huset mitt er jo fullt av sånn gammel dritt som er sikkert jævlig tung energi. Og jeg trives. Kan dere snakke om å føle at man henger etter når man aldri har hatt en fast partner? Ja, det kan vi snakke om. Jeg fikk jo min første faste partner når jeg var 23 år. Ja, det er sant. Ikke at jeg er veldig sent i det hele tatt. Nei, men det er typisk den alderen hvor man tenker at det er sent. Når man er 21-22, så er det jo ikke det. Nei, det er akkurat det. Og jeg husker at når jeg var 23 så var jeg sånn...
Fortsatt ikke fått til. Eller liksom... Ja, ja. Fortsatt ikke funnet noen jeg vil ha som fast partner. Ja, ja. Du har aldri hatt en person som er sånn... Jeg elsker deg, du elsker meg. Nei. Og det er jo en ting man gleder seg til. Og det var også sånn... Jeg husker også i det at jeg syntes det var vanskelig. For det var sånn... De som vil ha meg, vil ikke jeg ha. Og når jeg først finner en jeg vil ha, så virker den personen uinteressert. Så det er frustrerende, liksom. Åpenbart. Men jeg tror jo...
Det jeg kan si er at det er veldig vanlig. Hvis du er fem år før og aldri har hatt en fast partner, så skjønner jeg, ikke at man henger bak, men da skjønner jeg at det kan være en veldig stor sorg. Ja, det forstår jeg også. Men hvis du er i 20-årene dine fremdeles, så er det veldig vanlig. Det er veldig vanlig. Jeg kjenner så mange som aldri har hatt kjæreste, og som er mye eldre enn 23 på en måte, men ja, oppover. Og det er...
Ja, og det er så mange gode eksempler på folk som har gjort den der sersjemangen der, og ikke fått det største før de er 28, og nå er de gift, tror jeg. Det er så vanlig. Jeg tror helt klart så vokser man jo av relasjoner. Man vokser av å finne ut at dette var ikke for meg, og dette var for meg, og sånne ting. Men det betyr ikke at du ikke kan vokse
uten å ha den prosessen. Man vokser også, og det synes jeg er viktig, man ser også relasjonene til vennene sine, man er ofte litt med på de reisene, og man blir også eldre, og andre relasjoner i livet ditt gir deg også masse erfaring i forhold til en forholdsrelasjon. Så det er på en måte sånn, mye av det jeg tenkte i hvert fall var sånn, ok, så nå må jeg bare ha et første forhold da, og så må det gå dårlig, fordi alle har det, og så utsetter man det, og utsetter det, og utsetter det, men sånn er det ikke. Nei.
Mange ikke har det i det hele tatt. Ofte når du blir eldre blir du mer og mer pikker, og du kommer nemlig til å velge en bedre partner. Fordi det er det folk som er sånn, jeg følte jo på det her på videregående, og det er jo morsomt ironisk snakk, ikke sant? Men det er jo fordi noen mennesker er kjærestefolk fra barneskolen, ungdomsskolen,
Og videregående, masse kjærester. Det er mange folk som er i den kategorien, og det var ikke jeg. Jeg hadde aldri hatt en kjæreste, og ikke hele videregående. Og da husker jeg at jeg tenkte veldig mye over det, at jeg er vanskelig å elske, og jeg synes det er vanskelig å finne noen å elske. Og jeg synes det var fascinerende at andre kunne finne så mange, hele tiden. Hvordan finner de disse menneskene, på en måte? Det er veldig gøy at jeg følte på det når jeg gikk i en klasse med én mann.
Det er kanskje ikke så rart at jeg ikke fant noen helst. Og det er liksom, det er et sånn enormt internt univers i folk som har kjærester, som du føler deg utenfor, ikke sant? Fordi man relaterer jo over veldig sånn kjæresteproblemer, og det er det som er det verste med det, det der interne, som du føler du ikke engang fatter.
Og du føler liksom sånn at du egentlig bare lengter etter å si ja-typen, ikke sant? Og så er det noen andre som bare slenger det ut som det mest naturlige. Jeg husker jeg ville få kjærlighetssorg. Jeg ville at noen skulle være dritt mot meg. Det husker jeg sa til deg. Hvorfor blir du så lei deg? Jeg skjønner det jo ikke, ikke sant? Jeg har ikke skjønt på hvordan det er å føle de tingene her. Jeg husker vi hadde en venninne som hadde så mye kjærlighetssorg, og jeg husker jeg var sånn, jeg klarte ikke å relatere. Det er bare sånn, why are you so sad, whatever? Det er russetid, liksom. Er ikke det gøy? Jeg skjønte ikke. Og
Og det var liksom, det må jeg si at jeg skjønner at det er det verste, det er den der interne greia, den følelsen av at det er noe alle er erfart og tar som en selvfølge, og så har ikke du erfart det enda. Det er liksom ubehagelig. Og så husker jeg at sekunden jeg fikk en kjæreste, som var året etter videregående, så husker jeg at jeg tenkte, åja, det er bare det her. Ikke sant? Ja.
Det kunne ventet litt lenger med det. Ja, det er bare det her. Og ikke så viktig. Det er en utrolig ekstrem følelse at faktisk du elsker noen og du elsker deg tilbake. Det er en crazy følelse, og det tar veldig stor plass. Men da husker jeg at jeg var glad for at jeg også ikke opplevde det faktisk når jeg var 16. At jeg var sånn, åh, nå er jeg litt mer rusta, trodde jeg. 19, 20, var ikke det. Og det er liksom, ja, da skjønner man sånn, åja, det var bare det her. Og jeg er så ung. Oi, shit. Så mange kjærester, det er kass.
kanskje skal ha. Og det har man rett i. Og også en ting er, når man ikke har opplevd det før, så tenker man veldig sånn, og det er liksom...
Jeg føler meg bak da At jeg ligger litt bak og hei og hå Og hvordan skjer det og hvordan blir folk forelsket på nytt Og jeg liker ikke noen Jeg liker ingen i verden Det som skjer Når du har hatt en kjæreste en gang At du får en annen approach Det er som en magisk ting som skjer der At det er lettere å få kjærester igjen Det er noe magi Jeg klarer ikke å beskrive det For det er ikke som om du møter flere du synes er kule etter det
Men det er som om det på en måte er noen briller eller noe som blir tatt av deg, og fra den dagen så er det lettere å få kjæreste igjen. Det er som en kode. Du får din første kjæreste, og etter det løser det seg selv. Så selvfølgelig, når folk begynner med det når de er 14, er det provoserende å sitte rundt. Ja, jeg er helt enig. Det er noen som løser seg etter det. Det er noen som får løse seg, så bare boom, så skjer det igjen. Jeg tror også det kan være en eller annen form for selvtillit, at du vet at du...
Kan bli elsket. Kan bli elsket på en måte. At det er noe med det kanskje. Jeg vet ikke. Jeg er helt enig at det er veldig mye lettere enn om man først har vært gjennom det. Og kanskje man åpner inn noe. For jeg tror man er single så lenge at man ser ikke etter folk. Det gjør man jo ikke. Jeg gjorde aldri det. På videregående jeg så ikke på om kanskje vi skal bli sammen. Sånn der. No way. Der er jeg helt uenig. Hvor lenge er jeg single?
Alle blir en mulighet. Jeg tenkte at det var etter at jeg hadde fått kjæreste at jeg begynte å se på folk som om de kunne være kjæresten min. Før det så jeg bare for meg sånn kunne jeg vært forelsket av han? Men ikke sånn at de kunne vært kjæresten min. Men etter det så fikk jeg en annen mentalitet. Her er det en fritid som spør, siden vi er litt i det hjørnet nå. Skal jeg følge magefølelsen? Er overtroisk fordi jeg finner ut av alt med magefølelse?
Da skal du følge magefølelsen. Vi har jo snakket om det her nå, at jeg tror jo at magefølelse burde man følge uansett om man er overtroisk eller ikke. For jeg tror jo at vi mennesker
er veldig mer kapable uten at det har noe med overtro å gjøre. Vi har jo sanser og evner. Plukke opp ting, ikke sant? At ja, vi kan lukte, vi kan se, vi kan føle, men vi kan nok ganske mye mer, vi kan føle kanskje mer energier og sånne ting enn det vi tror, enn det vi har klart å helt identifisere med vitenskap. Ja, men det er det som er interessant, at vi har ingen vanskelighet med å forstå at et eller annet dyr kan plukke opp en lyd seks kilometer unna, og en energiendring i at noen, de kan lukte
at noen har løpetid og at nå er det det. Det har vi ingenting med vanskelig å forstå. Vi er sånn, ja, ja, men det er jo dyrets instinkt. Men vi er jo også dyr. Vi har også instinkt. Vi klarer også å merke disse skiftene emosjonelt. Disse skiftene, disse... Selv om det er sinnssykt langt unna. Vi har også sanser. Og det er jo ting som gir deg en magefølelse. Det er jo noe som gjør at du får en magefølelse, selv om du ikke kan forstå heller hva det er. Så er det kanskje, hvis du har vært på et møte da, så går du fra det møtet og så tenker du sånn, nei, det vil jeg ikke gjøre.
Det er en magefølelse. Det er ingen der som var onde, ingen som var slemme, ingen som ga meg en sano. Men likevel kan det være et bittesmå blikk, bittesmå tonefall, bittesmå ting som kroppen din er klar til å plukke opp på, som du og hjernen din ikke helt er klar til å sortere enda. Og det trenger ikke å være at man er så utrolig overtroisk, at man har så utrolig god...
Det er jo ikke det å være synsk. Det er ikke sånn, jeg fikk en tanke nå. Jeg så en visjon av hva hun, som kommer til å skje hun om en måned. Det er jo ikke det jeg snakker om. Nei, og ofte, det tror jeg også, hvis man får en veldig sånn følelse av en visjon, du ser en visjon, eller du liksom kjenner det opp, plutselig sånn, nå kommer det til å skje. Ja. Så er det mest sannsynlig at noen, det er det.
på veien før, har gitt noe som gir et frempek for deg til å kunne klare å plutselig løse den gåten. 100%. Så jeg tror bare det at hvis man har en veldig god magefølelse, altså ikke god på en ting, men den ofte er veldig spot on, så tenker jeg at du bare mest sannsynlig da har du en kropp og er en person som er utrolig sensitiv og god på å plukke opp ting da.
Så hvis det har gjort at du løser mange ting før, keep on going. Det er jo ikke noe å si om du er overtroisk. Ok, vær overtroisk da. Ja, det er jo kjempedigg. Jeg synes jo at de som er overtroiske ofte kanskje kan ha det litt lettere, for da er det noe mer enn bare oss da. Ja, virkelig. Og det tror jeg er en deilig... Man velger jo ikke om man er overtroisk eller ikke.
Du velger jo ikke om du tror på Gud eller ikke. Men det er en sannhet. Så det tenker jeg man bare skal være litt glad for, at man får lov til å faktisk tro på at det er noe mer til dette livet enn bare det som forskere har klart å forske seg frem til. Det var det vi rakk å svare på denne søndagen.
Fortsett å sende inn spørsmål, fordi vi kommer til å fortsette med Q&A på søndager. Og vi synes det er veldig gøy hvis dere har litt intrikate problemer. Konkrete problemstillinger er veldig deilig. Og bare uansett om det er noe som... Også hvis dere vil at vi skal fortelle om. Ja! For det er også veldig koselig. Det trenger ikke å nødvendigvis være kjæreste-problemer. Nei, hør på oss som har bablet lenge om om vi har møtt spøkelser eller ikke. Kjempegøy spørsmål. Så gjerne hvis det er noe dere lurer på om oss, eller bare noe dere vil vi skal fundere over...
Og selvfølgelig, kjæresteproblemer er alltid velkomne, og det er også venninneproblemer, og problemer med familie, og alt mulig. Kaffeskål! Deluxe! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!