‹ Tilbake til podkaster ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

4.10.2025

246 "Har hvilende nattevakt med han, og han spurte meg om.."

00:00

Podkasten diskuterer identitet, navn og hvordan kvinner fremstilles i kunst og kultur.

15:15

Kunst og boligjakt kan være absurde, men man må være åpen for erfaringene som følger med.

35:41

I denne episoden diskuteres ubehagelige situasjoner på jobb, inkludert uhøflige kommentarer fra kolleger og hvordan håndtere dem.

Transkript

Lignende

Laster

I Mr. Darcy. Jeg har bare tenkt på deg. Velkommen tilbake, kaffeskålere. Hei, hei, hei, hei! Hei, hei, hei, hei! Da var det en ny episode av podkasten Kaffeskål med Frida Holun og Øyvind Krog. Det har jeg lagt merke til i mediebildet, at du liksom er Øyvind Krog. Det synes jeg er så gøy, fordi du har så sykt sært navn. Så det burde jo bare være nok å si Øyvind, hvis du skjønner sånn der... Det er ikke ingen andre i offentligheten i Norge som gjør veldig mye av seg, som heter Øyen, som jeg har fått med meg. Så det burde jo være nok å bare si... Øyen? Ja, ja, så lurt merke til. Øyenkrog! Du har fått det som navn. Alle sier alltid at hun er Øyenkrog. Det er alltid med etter henne. Det er veldig rart. Det er ikke hun, det er Øyen. Fordi man skjønner med en gang at det er deg. Øyen er det du snakker om. Det er deg. Det er deg. Det er det jeg synes er rart. Jeg skjønner det med liksom, hun der Frida, hvem da? Frida Holmlung, Frida Holund, Frida Tegner. Hvem er det? Ikke sant? Frida Holund. Det gir mening. Ja, ja, ja. Men Men hun dør. Øynkrog! Tror du det er fordi krog er et litt sånn besteborglig navn, så det gir deg en mer skummel... Autoritet? Ja. Eller at folk liker å være sånn, ja hun Øynkrog! Hva tror du hadde skjedd hvis jeg hadde byttet navn nå? Tror du jeg hadde kunne byttet litt personlighet ut av det? Som Astrid Smeplas som ble Astrid S. At du bare er Øynkå. Ja, eller at jeg bare Gunne Vitsjål i stedet. Øynvitsjål? Øynvitsjål. Faktisk bare sånn helt rent intuitivt. Hvis jeg lokker øynene og kjenner på empatien i de to navnene, så er Vitsjålet et litt mer empatisk navn, hvis du skjønner hva jeg mener. Og Krog er jo ganske konsonant tungt, og litt Vesterborg liksom. Krog? Ja, litt. Skal jeg endre? Litt. Skulle det gått for vidtjål, da hadde pappa blitt lei seg. Ja. Man kjenner familien, vet at Kroga har kynisk knekk. Jeg bare sier selve ordet. Jeg har litt mer kynisk knekk enn vidtjål, som føles veldig viking og bonde og ta seg... Folkelig. Stå i smia og støpe noen brosjer, liksom. Synes jeg. Jeg skal tenke litt på det. Til ettertanke. Det høres ut som veldig mye jobb å skifte navn. Det gjør det. For hver gang fra nå jeg intervjuer... Nei, vidtjål. Øyvind Troll som er her og snakker om Åh, det var litt annerledes slung over det Og da har vi Øyvind Troll i studio Oi, det var fint Jeg likte det litt Jeg blir veldig viking med en gang Veldig, nesten litt nazi Nesten litt nazi Enig, utrolig sånn Øyvind Troll Veldig skandinavisk Kanskje hvis du hadde vært mørkere trekk Hadde det kledd seg bedre Jeg synes du kan kan se litt for høyere ekstremt ut, om du heter det. Ja, men det kan jo være fint da, for kanskje jeg når de. Jeg tror ikke du når de. Er det en ting som ikke er på mitt bingo, Karl, er at du når de. Det gjør du ikke. Hvorfor lokker de over på The Dark Side? Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det. Nei, det blir jo en fråg enn så lenge. Hva synes du om mitt etterhånd? Frida Holun? Nei, Holun. Synes du det har en... overleggende knekk, eller synes du det var mer varmt? Jeg synes det var ganske rundt og varmt knekk. Og lund. Ja, Frida og lund. Men hadde du hatt Tideman? Ja. Frida Tideman? Det har en litt mer bestemorgelig knekt som Krog. Krog og Tideman, det hadde ikke vært veldig spiselig. Kaffeskål med Krog og Tideman? Det vil jeg ikke høre på. De to har fylt opp en B-suden sin. Høres alt for rik ut. Høres alt for rik ut, ja. Alt for rik. Ja, men det er på jorda igjen med Holden der. Holden er mye mer, og så tror jeg konsonanten, jeg har jo to eller, men konsonanten, det er jo ganske vokalt tungt navn. Holden. Det er jo liksom, og konsonanten er myke. Det er ikke noe pff. Eller Ikke sant? Og så Frida er ganske sånn Frida Og hvis det hadde vært Frida Tideman Ja da Føler du kunne vært en karakter i Olsenmannen nå da Har du vært Bortors Frida Tideman? Det er på barn hennes Det er morsomt å tenke på Mens Øyund Vidkjold er sånn Ja, hva heter det på liksom På slaget Slaget mellom Øyvindsjål og Frøya. Det var bare et veldig vikingsk navn. Øyvindsjål. Og for dere lytter så er det Øyvindsjål, mitt mellomnavn, for det er mammas etternavn. Og Tidemann, det har vært familienavn. Men det blir ikke noe det. Det blir Holden og Krog. Det blir det så lenge jeg lever. Det klinger, tror jeg. Jeg er kanskje helt åpen for å bytte navn, faktisk. Jeg er veldig glad i... Fornavn også? En norsk? For å bytte for noen? No shade, men jeg skjønner alle som gjør det på grunn av traumer og sånne ting. Ja, at de må bytte navn på grunn av traumer. Men det er noe av det mest cringe jeg vet når folk bytter navn. Jeg er sånn, brø, come on, bare kjøp en jakke. Du trenger ikke være så oppsluktig hvordan folk oppfatter deg. Du må ha et kulere navn. Dere valgte selv en gang. Samme navn, det er Tim eller Simen. Det er så rart når folk skal bytte navn for å ikke skjule identiteten sin. Skjønner jeg det? Ikke liksom, nei. Og jeg synes det er bare noe så sykt fundamentalt lame med det. Stå i lang kø og være sånn, jeg føler meg ikke som en Frida, jeg føler meg mer som en Freya. Sånn etterkuler-variant av mitt navn, liksom. Ja, nei, jeg er enig. Du må bota. Det er den ene tingen som er ut av din kontroll. Det er ikke den ene. Det er den og her, hvordan du ser ut. Selv om vi har en oppfattelse av at det er noe vi kan endre. Det er det og nesa di, liksom. Du kan ikke noe for det. Nei. Det er faktisk sånn du ser ut, og jeg synes det er like cringe å ta en nosejob som å bytte navn. Det har samme type påtatthet ved seg. Så nei, jeg føler egentlig jeg er en person med en mye finere nese. Nei, du er ikke det! Du er en sånn med sånn nese. Og du er ikke en med et finere navn. Du er den! Det er bare noe litt teit, synes jeg. Jeg synes jeg var veldig gøy. Jeg føler at jeg er en person med finere nese. Det er mange som sier sånne ting. Jeg føler bare at jeg er egentlig en som har tynnere armer. Nei, du er ikke det! Du er ikke det! Du er ingenting annet enn det du ser ut som. Når jeg satt i stjerner eller i biologi lenge før du ble født, så var du sånn. Det er ikke noe egentlig ser du andre. Men man får ikke identifisere ofte med en litt penere versjon av seg selv, og det er derfor du gjør en plass i kirurgi. For jeg føler egentlig at jeg er en type som er litt penere enn det her. Nei. Jeg skal snakke om noe du synes er kjedelig. Å nei, er det mer politikk? Nei, det er ikke politikk. Det er det ikke. Sofa? Nei, nei, nei. Kvinnekamp? Nei. Varmer det? Varmer det? Nei, det var for at jeg begynte å se en ny serie. La meg gjette flere ting jeg synes er kjedelige da. Så kan man svare mer på det. Du faller innenfor kvinnekamp. Det faller innenfor det. Men det er på en måte med en vinkling i kunst og kultur. Ok. Så kvinner i kunst og kultur? La meg fortelle da. Jeg og Oddma har begynt på en ny serie som heter Wayward. Det er en thriller-serie som går på Netflix. Ganske bra. Jeg har sett hele nå. Men i denne serien så slo det meg litt ut i serien at her er det bare... bare veldig mye kvinnelige hovedroller, og alle i maktposisjon er kvinner, og den ene mannlige hovedrollen er en transmann. Ja. Ikke sant? Så på en måte her er det tatt et valg. Det er også sisme ned, men de har mye mindre roller alle sammen da. Og også vil jeg si, har roller som kanskje er litt mindre intelligente. Er det herfor den sier det? Nei, men du tenker ikke over deg, for det er bare råder før du tenker over deg, før du går opp for deg. At de er de som kanskje ikke finner løsninger, disse sismennene, det er jo ikke noe. Nei, jeg skjønner, jeg skjønner. Men ofte omvendt, ikke sant? Er det the summer I turn pretty? Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei. Herregud, nei. Hør da! Ja, jeg hører. Det er allerede kjærlig. Nei, fy faen. Ofte når jeg og Oddne skal velge ting, så har jeg begynt å si til henne, jeg gidder ikke. Det har vi snakket om før i podden. Jeg gidder ikke å se på ting lenger. hvor kvinner er helt uviktig i historien. Det er kvinner med, men de er uviktige. Det har vi snakket om før, denne testen de har i Sverige, ikke sant? La meg gå fort igjen om det. Denne testen som skal sjekke om filmer får en sånn, jeg tror de får et sånt A-stempel på seg, eller de får i hvert fall en sånn typ likestilling-godkjenning da. Hvor det da må være to kvinner som har navn, i serien snakke med andre kvinner, en annen navngitt kvinne som også har et navn, om noe annet enn menn. Og det er det eneste kriteriet de må ha for å oppnå og få denne godkjenningen. Og det er veldig mange filmer som ikke får den. For det er fremdeles sånn at i veldig mange filmer så er kvinner, ikke sant, biroller. Men gud, klarer du det før du ser en serie eller en film? Nei, det er bare det vi ser på traileren, eller hvis vi ser på beskrivelsen, og så er det sånn, å, jeg skjønner hva det her er. For eksempel, og enda en krigsfilm. Det er bare hvor kvinner er helt, de sitter bare hjemme og venter i filmen, og har ingen, ikke hatt noe å si for krig. Noen finner tydeligvis da, i forhold til disse historiene. Eller enda en film en oppfinner. Ja, jeg skjønner. Og nå så bare tenkte vi når vi så denne filmen, at oi, det her er jo, hvis man tenker over det, virker som et ganske tydelig valg om å gjøre det omvendt da. Og hvor fort det Kort tid egentlig Det gikk på meg å oppdage det Fordi det er så uvanlig Og hvor utrolig vanskelig For meg det egentlig er Nå har jeg jo funnet ut av det Og fått en glass av knust Så nå er jeg veldig opptatt av det Når jeg skal se en film Så tenker jeg over det Men det begynte jeg ikke å gjøre før jeg var 25-26 Og hvor mange filmer jeg har sett Med de omvendte skjønnsrollene da som det er i denne serien, uten å tenkt over den en gang. Og så tok du meg en halv episode, og så var jeg sånn, oi, shit, det er jo bare kvinner i maktposisjonen i denne fortellingen. Og det synes jeg bare var veldig interessant. Og så tenkte jeg på det i forhold til at jeg synes målet må jo være, jeg husker når Beyoncé, det er veldig rart at jeg tenkte de tankene, men jeg kan innrømme at jeg tenkte de tankene noen ganger også, hun hadde jo bare... Dansere of color Da tenkte jeg Hun var så for likestilling Mellom alle etnisiteter Tenkte jeg Det er det jo ikke når du kun velger det Og så ble jeg eldre Og så skjønte jeg at man trenger Å ha representasjon inn Det er jo hele poenget Når noe har vært utrolig skjevt Så må det vippes for å komme over. Målet vi vil oppnå er jo å ha representasjon av alle. Men for å komme dit, det her gjelder kvinner, det her gjelder etnisiteter, så må de som har vært på toppen utfordres, ikke sant? Og det må finnes rom hvor det ikke er like stor plass til dem. Det har jeg veldig troen på. Og det tenker jeg, da tror jeg kunst og kultur Fordi jeg tror man kan ikke bruke den type måten å bekjempe diskriminering i offisielle maktposisjoner. Der kan vi ikke si at nå må vi få inn bare kvinner, fordi de må ta plassen til menn en stund. Nei. Det går ikke an å si. Her må vi prøve å ha 50-50 representert, ikke sant? Men kunst og kultur er det perfekte stedet å gjøre det. Jeg opplevde i hvert fall at når jeg så denne serien, tenkte jeg, for en utrolig bra samfunnskommentar. Ja. Ikke sant? Ja. Det også er. Ja, det burde ikke være det, men det er det. Og jeg opplever jo at når jeg ser filmer hvor det er flest menn, og de kvinnelige rollene er ganske irrelevante, så savner jeg jo kvinnelig relevante roller. Og det samme gjorde jeg i denne serien. Når jeg ser flest kvinner, så var det heldigvis en mann, som det også var snakk om, det var fokus i serien at dette var en transmann. Det var ikke bare at jeg... sier det, fordi det er det skuespilleren er det. Men det var fokus på det i serien. Som sikkert også gjorde at jeg fortere på en måte gikk opp for meg disse rollene. Men da samlet jeg også flere, både da trans-menn og cis-menn, men som hadde større roller. Så jeg ønsker meg det på en måte når jeg ser på underholdning. Men jeg synes det var, jeg tenkte, for en bra arena å gjøre det stikk mot at det. Ja, det finnes. Det er bare å raise mange nye problemer. Ja, hva er det? Det er at jeg ikke synes at at kunst og kultur skal ha et ansvar i å være veldig viktig. Jeg mener ikke at det skal ha et ansvar, men jeg mener at det er en fin arena for de som ønsker... Og det var derfor jeg sa jeg var enig med deg på slutten. Først var du mer sånn der, der burde vi gjøre det, og da er jeg sånn, det er jeg uenig i. Jeg synes at kunst skal være kunst må jo være fritt. Dykt og pent, eller gøy, eller kjedelig, eller trenger ikke å være viktig i det hele tatt. Nei. Men Det er en bra arena hvis man først skal prøve å lage noen kommentarer, så det er bra å gjøre det der. Ja, og jeg synes jo at akkurat som kunst skal ha rett til å ikke kommentere noe, så er også kunst en fin ting for å kommentere noe. Det er det jeg sier, så der kan man gjøre det. Det var derfor jeg sa meg igjen. Og jeg er helt enig, det trenger ikke å kommentere noe for å være god kunst. Nei. Det er jeg helt enig i. Så det er jo opp til kunstneren, hva den ønsker å gjøre med sin kunst. Det må være helt fritt, da. Derfor er kunst, jeg mener, målbart. Verken i meningen med kunsten, eller noen ting. Men jeg synes at arenaer hvor vi har kunst og kultur som er såpass fritt, er fantastiske arenaer å bruke til å liksom... skape balanser, eller leke med samfunnet. Ja, definitivt. Det er jo det som farger oss mest. Så ja, det er jo Powerful arena. Det er det. Powerful arena. Det kan man trygt si, altså. Men ja, nei, når jeg skal dra og kjøpe for eksempel kunst i veggen, så bryr jeg meg ikke så mye om hva politisk sier. Nei, eller når jeg ser en film heller. Jeg synes jo bare at ansvaret, jeg synes ikke en kunstner skal ha ansvar for å gjøre noe politisk med det de lager noen gang. Og det er jo ofte en sånn populær tanke om at det burde det være, eller burde ha en kommentar til noe. Og jeg mener at det skal bare være stygt, eller fint, eller hva enn det vil. Uten å være viktig. Jeg synes ikke kunst trenger å være viktig, og det Tror jeg veldig mange som lager kunst er veldig enige. Og jeg tror mange som tillegger kunst mye viktighet og mening at det bare er tull. Det tror jo jeg, min ydmykke mening. Men for all del, det er jo det som er så fint med ting, at man kan tillegge det hva man vil. Så hvis man synes det var viktig, så er det det for deg. Ja, ja. Også finnes det jo kunstnere som kommenterer ting. Det er et av deres største ønsker å faktisk kommentere ting. Det er deres driv. Og de er ofte også høyst respektert, fordi folk er veldig glad i politikk. Så det er veldig populært. Jeg er poppist, jeg vet å komme med kommentarer her og der. Skråblikk på samfunnet. Har dere tenkt på Matrixen? Kvinnekamp. Ja, men det er jo sant. Ja, det er sant. I owe it all to you. A.I. you love to use. Gjett testen opp monday.com. Frida, kan du være så snill og lese opp meldingen din med hund du vurderte å kjøpe Leios? Ja, Leios, det kan jeg gjøre. Det som er når man er i prosessen av å finne seg en leilighet, at man er veldig åpen for at folk, man er sånn utenfor prosessen av å finne seg en leilighet, så er man veldig åpen. Man må nesten være det, fordi det er ikke du som eier leiligheten. Og det er uansett å være noen andre som eier leiligheten, fordi du skal leie. Så du kan ikke bestemme at det er et ideelt menneske for deg, hvis du skal ha et sted å bo. Så det må bare være et OK-et, ikke sant? Så man lar mye gå av raskomst. rariteter, men bare så lenge det ikke er røde flagg, ikke sant? For min del, så lenge det ikke er sånn, å du virker som du skal gjøre livet mitt svårt, eller svårt, så kan jeg leie her, ikke sant? Om du er litt rar. Men det her tok kaka, altså, det synes jeg. Jeg var veldig åpen. Veldig fin leilighet, så jeg var enda mer åpenere, hvis du skjønner. Hvor finere leilighet, hvor mer åpen. Veldig fin leilighet til veldig god pris, da er man åpen. Og nå har jeg ghostedene de siste... Ja da, jeg har ikke svart Altså det ble for absurd Så jeg skriver da en hyggelig liten introduksjon av meg selv Blablabla Til da han utleier Som skal leie ut denne nydelige leiligheten Nydelig leilighet, ikke sant Hvor hun da svarer Og jeg skriver, håper jeg avslutter med sånn Håper jeg kan komme og se den i nærmeste fremtid, ikke sant Og da får jeg svar, så hyggelig, ikke sant Du kan få komme, du du du du Jeg er mye hjemme nå Fordi jeg har fått hjerneslag Så jeg kommer meg ikke så mye ut, prikk, prikk, prikk, lei seg fjes. Og da tenkte jeg allerede der, det var veldig mye å dele med meg. Det var i en melding du ikke hadde møtt? Helt fremmed, og det var første meldingen i utvekslingen, ikke sant? Så da tenkte jeg, oi, privat! Og så meldingen er veldig lang videre, også med bare detaljer om leiligheten. Så tenkte jeg, det er jo informativt, eller kanskje litt eldre. Folk som er litt eldre er rare på skriving, ikke sant? Ja. Så jeg tenkte, det går bra. Hun er åpen. Uff da, jeg forstår. Startet jeg meldingen med da. Som da er til hjerneslaget, ikke sant? Jeg er på ferie frem til da, men ikke sant? Jeg vil gjerne komme og titte, og så videre. Og hun da skriver, jeg... Har ikke bestilt flybilletter enda, men jeg skal dra. Mandag ettermiddag går bra. Altså, det er her som et dikt nesten. Ingenting henger sammen. Men det går bra. Mandag ettermiddag går bra. Det er en trikk der. 13 trikk til skillebrekk. Eller gå fra Sollebra og plass ned til Drammensveien. Det stopper mange trikker, og det stopper mange busser. Det er en gang nederst. Si fra om du kan, og når du kan. Fint ferie. Og da tenkte jeg spesielt med Henning, men jeg skjønner hva hun tar ut av det. Hun skal bare fortelle deg hvordan hun kommer deg. Tusen takk. Da ses vi mandag. Da er vi ferdige med den. Fint ferie. Ok. Perfekt. Hei igjen! Har du et bilde av deg selv? Jeg lurer også litt på om du er single. Har du ingen familie? Prikk, prikk, prikk, spørsmålstegn. Ikke fordi det er noe spesielt for meg. En periode var alle damene jeg kjente både barnløse, single og kunstnertyper. Vi er fortsatt syv veninner uten barn. Vi pleier å dra på ferie til Venezia. Benialen. Syv ganger har vi vært der, tror jeg. Anbefales. Jeg bare lurer på om du tror du kommer til å ha mange gående inn og ut. Jeg er også sånn som trives, og så bare hopper det rett tilbake igjen, jeg er også sånn som trives best alene. Har gjort det i 35 år. Nå fikk jeg plutselig svar fra en annen som er interessert i å le. Han virker jo ok, men veldig ung. Prikk, prikk, prikk. Og en mer voksen dame er jo egentlig det jeg håpet på. Jeg er litt redd han trekker seg. Og så trekker du deg. MVH. Og sånn navnet. Det som stusser meg også sånn, de spørsmålene du på en måte stiller, er jo helt legitte spørsmål å stille som utleier. Er du single? Kommer det til å være mange som går inn og ut? Det hadde vært litt som denne meldingen her. Men det er ikke det hun lurer på her. Hun lurer på, kan du få et bilde av det for det første? Er du single? Har du ingen familie? Ikke fordi det er noe spesielt for hun, for en periode var allerede Det var alle damene hun kjempebarnløse Det er så mye ekstra matte Og kunstnertyper Og de har fortalt syv venner uten barn Og de drar til Venetia De har vært der syv ganger i biennalen Takk for tips Men jeg var allerede fortsatt der La jeg god vilje til det Når du leste opp den meldingen Det var sykt fin leilighet Så jeg tenkte vet du hva sender en bilde av meg seg. Sender to bilder av meg seg. To bilder. Hei, hei! Jeg har ingen familie, men jeg har en kjæreste. Han bor i Kalifornia, men han kommer til å være i leiligheten min når han er hjemme i Norge i vinter. Skriver jeg da. Ikke sant? Og så skriver jeg Jeg er som sagt veldig interessert, så du trenger ikke å være redd for det. Fordi hun var jo veldig redd for at jeg skulle dytje etter han dyttja, ikke sant? Og jeg er helt sikker på at jeg hadde likt leiligheten. Den ser fin ut, liksom. Og da fortsetter det, ikke sant? Ja, den er perfekt. Det er en helt perfekt leilighet. Det er lyst her, det er i tredje etasje, og det er utrolig utsyn til Fragnerkirken. Det er stille gater, ingen gjennomføring. Man hører bare en svak, svak dur fra Sjølistveien. Det er som å lese en bok. Men der er også en fin promenade, og der er det kaféer helt ute i vannet. Men da er det plutselig to stykker, og det hadde jeg egentlig ikke tenkt meg. Det blir mer bruk av varmt vann, og det blir mer bruk av mitt lille kjøkken. Alt for mye kokke-lering. Ok, den er god. Da blir det ikke reilheten på deg. Allerede der tenkte jeg, men da blir det ikke her. Jeg orker ikke noe sånn, sånn at jeg får ikke lov å ha en til her, og da kan vi ikke lage nok mat på kjøkkenet. Jeg blir stresset av det, ja. Hva jobber den med da? Skriver hun oppfølging før jeg rukker til å svare. Det er sånn pappsyd. Og jeg da skriver sånn, den er god, det er selvfølgelig helt opp til deg, han jobber som produsent. For det var sånn, jeg gidder ikke det her, ikke sant? Hadde åpnet på en person, så dette ble veldig, veldig vanskelig for meg. Hva er det som skjer? Bare si du ikke får den. Bare si nei. Men da er det litt viktig, er han norsk? Han er produsent. Er han fra Kalifornia? Jeg kjenner selv folk som jobber i både NRK og med film. Jeg har jobbet selv på Oslo Nye Teater. Med min lille hilsen. Det er jo veldig bra. Ja. Skriv gjerne en mail til meg med litt mer detaljer. Jeg vet ikke om jeg enkelt har sendt deg mailen min. Her er mailen min. Ble vi enige om mandag eller ikke? Nå synes jeg det blir litt rart at det er dårlig besvar fra deg. Og flybillettene mine må nesten bestilles. Altså, det her er helt absurd. De har jo ikke fått leiligheten heller. Men det eneste du har fått vite er at du ikke kan være to der. Ja, og nå må flybillettene bestilles. Hvor skal den? Til Venese? Ja, håper ikke det blir for mye styr for deg. Dette blir mye styr for meg. Lykke til. Fikk jeg vel en gang. Hei! Trodde jeg hadde sendt melding og ikke fått svar. Og jeg synes plutselig det blir alt, alt, alt for lenge til du skal komme på visning på mandag. Så jeg tror nesten noen andre må få denne leiligheten. Vente på endelig bekreftelse. Det er fortsatt en åpen dialog med henne i hennes verden. Mandag har vært. Mandag er i dag. Mandag er i dag. Jeg skal ikke på noen visning. Dette er jo helt syre. Det er et veldig godt eksempel på hvordan det er å være... Sånn er det å leie leiligheter, altså. Ellers så møter du opp, og det er sånn, ja, du deler dassen med din egen. Altså, det er så mye rart. Han der jeg kom etter, som var nær døden... Hallo! Han faller over meg. Jeg vil ha en kvinne som bor her, og ringte meg dagen etterpå. Du kan få den billigere! Det er jo dritskummelt. Jeg vil jo ikke bo der. Sånn har det vært, da, å få seg bolig. Så jeg vil bare sende en liten tanke ut til alle mine som er i samme båt som er som leter etter leieleiligheter altså ikke kjøp, jeg tror det er mye andre utfordringer med kjøp, men det å leie av noen, og man må akseptere at det er de som eier leiligheten, det er mye rart og det jeg også har dratt sammen er at gamle folk er ofte rare det er greit nok, rike folk er jævlig rare putter du de to sammen, gamle rike folk, så mis... det er helt klin kokos, ja ja ja Så mange som er sånn, helst ring, så ringer du da. Ja, ja, ja. Og jeg hører på stemmen din at jeg heller vil ha deg her enn den jeg har lovet den bort til nå. Så det er så mye rart, sant? Hører du det på stemmen min? Det går ikke. Det er rart. Allerede der har jeg red flagg, altså. Hvorfor hører du det på stemmen min? Nei, ta så møte meg. Ja. Ja, sånne ting. Jeg har fått mye sånn, og så utleverer de om andres økonomi, og sånn, ja, jeg vet ikke hva kommer nå, men jeg er mellom oss, og synes det ser litt ut som en naver, og jeg er ikke interessert med noen naver. Masse sånt, masse sånt de utleverer til meg, og jeg er sånn, oi, ja, uff da, jeg har lykke til med dem, hei. Ha det ses aldri. Ha det ses aldri, ja, og sånn er det virkelig, altså. Og også flere, jeg har lest, interessert i norsk, norsk person som skal bo her. Det er en norsk person som skal bo her, må snakke norsk, og må ikke ha noen tilknytting til NAV. Og da er det veldig sånn, du kunne bare skrevet liksom sånn, høyere ekstremistisk boligleis ut, altså. Det føles jo helt liksom... Det er jo helt sykt. Og det er også det sånn, jeg tjekker de boksene jeg liksom, men da vil jeg faen ikke bo der. Det er jo helt psyko. Det er jo helt sykt å skrive en annonse. Hvorfor har det noe å si for deg? hvor pengene du får på konto kommer fra, for det første. Og for det andre, hvorfor har du noe å si for deg hvor de er fra? De skal jo betale deg leie. Ja, det er mye rart. Det er mye jeg ikke kan ha sett meg inn i, og det er rich man problems. Jeg skjønner at alle dere som sitter og leier utenfor er sånn, nei, du skal bare visst hvor mye rarere utleier. Jeg skjønner det er mange rare leitakere der ute. Det skjønner jeg. Men det er pa meg mye rarere utleier også, altså. Sykt mye rart. Det er jo egentlig datingmarked. Man leter etter en god match. En god match, ja. Og det er viktigere enn bra leilighet. At man føler at her blir det ikke noen problemer. Her kommer det ikke plutselig en... Jeg har jo også vært borte i folk som låser seg inn. Man låser seg plutselig inn. Hei! Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei Nei, nei, nei Nei, nei Nei, nei Nei, nei Nei, nei Nei, nei Nei, nei Nei, nei Nei, nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Det er ikke greit! Det er ikke greit. Det er ikke greit det! Og sånne type ting har jeg vært borte. Jeg har vært borte så mye også, jeg er så traumatist. Så det blir også, hva er det man kaller det, nålhullet? Ja, det blir enda vanskeligere. Du ser tidlig tegn. Jeg ser så mange tidlige tegn. Det var ikke vanskelig å se tidlig tegn her. Nei, det var ønskelig lett. Ja, jeg bare ser for meg. Der hadde jeg ikke fått fred. Det hadde vært telefoner hver dag fra hvor hun var i Italia der. Ringte hun. Da er posten! Jeg hadde også en dame en gang som jeg leide, som spurte om hun kunne, før jeg skulle bare leie ett år, da var jeg kolde til det. Hun kunne ha tingene sine over kjøkkenskapene mine inn som bokser, så jeg sa ja, ja, samme for meg liksom. Men da var det hun hadde lagt noen mat i det, med møll. Så vi fikk jo møll inn. og jeg måtte spørre om til at det var så snilt å gå gjennom tingene hennes for det kom med møll fra baggen og så var det matoppeder og hun ville ikke la meg gå inn i denne personlige ting utrolig uprofesjonelt at jeg spør om det ja, men jeg bor jo her og det er møllinfisert vi har tusen møll i leiligheten hva var det da? det var en gammel mat som hadde blitt noen slim som hun bare hadde riddet opp der mens vi skulle bo der et år ikke sant? Hvorpå hun da også trakk hele depositømmet mitt når hun kom tilbake, fordi at jeg hadde tatt ned gardinstangen for å vaske den, og ikke hengt den opp igjen med de gardinene. Og dermed så sa hun, blir det så høyt under taket, og det var en gardintrapp der, men det var så høyt under taket at hun umulig trekker opp til å henge opp den gardinstangen igjen, så hun må ansette noen til å henge opp den gardinstangen igjen. Så da må jeg dessverre trekke depositømmet ditt. For å få noen til å komme og henge opp den gardinstangen Nei, visste jeg ikke Nei, det skjedde Sånne type ting har skjedd Hun var jo super sketchy da Hun var jo sånn, jeg må fortsatt ha adressen min der Ja, adressen min, for jeg lurer henne av Ja, hun lurte henne av Og jeg var også sånn, faktisk, jeg kan være down med at du er kriminell Så lenge jeg bare får bo her Jeg bare orker ikke noe tull Men jeg var veldig slitt fordi det da skjedde covid Jeg plutselig kunne ikke ha adressen min der Som hadde masse å si for permisjonspenger og masse greier Ja, ja, ja Hun bare, nei, du kan ikke ha resten din der, du kan ikke det. Det er veldig viktig at hun bare vet at jeg bor der, fordi jeg er egentlig på face-honey-vake, ikke sant? Å, herregud. Så mye rart, så mye rart. For det første skal jeg aldri bli en utleier, jeg synes ikke noe om dem. Og for det andre, hvis jeg skal bli en utleier, skal jeg leie ut min ene bolig der jeg bor og være normal. Det mener jeg. Det går jo an å være normal. Jeg skjønner jo det. Man kan være normal. Det er et valg. Jeg kjenner mange som leier ut av venner som er helt normale. Det er bare at de ikke har truffet på så mange av dem. Også fordi de kuleste leilighetene, som er sånn unike og var sånn, oi, wow, denne var gøy og sånn, det er rare eiere. Ja, det er sentriske folk, vet du. Altid, alltid, alltid. Og de kjøpte den nå, Ålesund Brant, liksom. De kjøpte den når den kostet slik og ingenting. Og så har de blitt rarere og rarere og rarere, og de leier ut til dyrere og dyrere og dyrere, så de har blitt rikere og rikere og rikere, og bare svever rundt i Oslo her. Jeg føler at når man er på utkikk av noe sånn som du er nå, så får du også en unik innsikt inn i liksom forskjellig folk sitt hjem, skjønner du hva jeg mener? Og du er jo så åpen, det skal du ha, du er veldig åpen at du finner leiligheter her, og derfor du finner på en måte, hva skal man si, skjønnheten i veldig mye. Så du er på veldig mye forskjellig. Ja, veldig mye forskjellig. Og da får du også innblikk i veldig mye forskjellig Mange folk har det stinkende hjemme hos deg også. Du kommer inn og det stinker. Hvordan kan du tro det? At du ikke har luftet litt før vi kom? Vi er en gjeng her som kommer inn på visning og vi alle ser på hverandre og det stinker. Yes, da kan du kjøre. Jeg har det med å skrive ned quotes, som jeg tenker på selv ofte. Mine egne quotes vil jeg ofte si der. Men i notater som ikke er noen videre temaer å snakke om, men bare quotes. Jeg har et par quotes. To av de tror jeg er veldig du relaterer til. For du vet hvordan man er. Man er litt optimistisk og kanskje litt ambisjøs person, som har vært det hele livet, som tenker litt på store ting. Det er det jeg er. Det vil jeg gjøre, ikke sant? Og så møter folk deg åpenbart med sjalusi, men de pakker det inn med skepsis, ikke sant? Så gir du sånn, oi, litt urealistisk, eller litt sånn. Du vet, sånn. Og det er mye av det. Og spesielt i denne jobben. For det er jo sånn, hver eneste ting man, alt man egentlig gjør, er jo urealistisk, ikke sant? Dette er urealistisk, ikke sant? Alt er urealistisk. Så hvis vi skal begynne å leve etter de begrensningene, så kan jeg jo ikke gjøre noe, ikke sant? Ja. Og det er veldig interessant, spesielt for deg og meg, vil jeg si daglig. Jeg har jo sluttet å fortelle ideer, jeg forteller ikke ideer til noen, for jeg orker ikke den kampen med overbevisning, for jeg bare gjør det, og så får du bare se på det, og så er det ferdig. Jeg orker ikke noen gang å vilje frelse noen med min idé, hvis ikke jeg vil ha dem med på ideen uansett. Fordi det er slitsomt, det tar mange krefter å sitte og forsvare at man, jo da, jeg får det til! Ja, det kommer til å gå bra der! Jo da, jo da! Og da, det er en sassy kommentar, litt cringe kanskje, men det er at man kan, bare et mantra som er, jeg lever ikke etter dine begrensninger. Åh, det er bra. Jeg lar meg ikke begrense av dine begrensninger, jeg lever ikke etter dine, og jeg vil ikke la meg noen gang definere i form av dine begrensninger og det du ser på som umulig, ikke sant? Så rett og slett, Jeg lar ikke dine begrensninger definere meg Tusen takk Jeg lever ikke etter dine begrensninger Det er et så smelt comeback Det er et veldig bra comeback Og et veldig bra mantra Og bare hver gang du føler på den der Åh, ingen har tro på meg litt Jeg må egentlig nå mer ha tro på meg selv her Bare hva skjønner du til hva? Vil jeg bytte livet mitt med noen av dem? Nei, jeg lever ikke etter deres begrensninger Åpenbart ikke, ikke sant? Så derfor Neste gang man blir møtt med sånn, oi, tror du du skal få til det? Oi, det er litt naivt. Jeg tror ikke det. Du, der klarer du at det er veldig vanskelig. Det er faktisk folk som har utdanning i det som ikke får det til. Ok! Vet du hvorfor det er? Det synes jeg var helt fantastisk. Det synes jeg var ingen klisjé i det hele tatt. Det gikk rett inn. Det var det ingen tvil om. Det er jo en veldig frustrerende ting. Det skulle jeg hatt til Vebjørn Selbekk når jeg var på formen. Jeg lever ikke etter dine begrensninger. Ellers takk. Det er så frigjørende ting du kan ikke diskutere på det, eller? Nei, du gjør ikke det. Nei, jeg gjør ikke det. Nei, ok. Ha det. Ha det. Å, det er bra. Ja, det er bra. Det skal jeg begynne å si i møter også, hvis noen sier det blir vanskelig å få til. Ok, jeg lever ikke etter dine begrensninger. Ja, men det er det jeg mener. Det er så ofte jeg møter på det. Så ofte jeg føler på å si det. Ja. Men da man ikke har satt helt ord på det. Man bare ser på det og gjør sånn. Man blir fylt med sinne, og så blir man stigmotig nesten. Sånn, tap, dritt, ikke sant? Men i stedet for så bare sånn, vet du hva? Du kan ikke noe for at du har de begrensningene i livet ditt. Synd for deg. Og det verste er jo at enten så blir man sent fordi man klarer å gjennomsku der og da, men åpenbart noen ganger så blir man også veldig, får man lavere selvtillit fordi de får til det de prøver på. Nesten alltid. En ting er å si det til dem, det viktigste er selvfølgelig å si det til deg selv. Det er det jeg føler på, fordi jeg føler uansett at sånn... Jeg vet at de har gode ideer. Jeg vet at de fungerer hvis de blir iverksatt. Men det er egentlig veldig, veldig lite som skal til i form av å allerede ha et skummelt skummelt yrke, hvis du skjønner så er det veldig lite som skal til for å få deg til å føle at du faktisk er litt dum og naiv ikke sant? Fordi du får jo samfunnet fortelle deg hele tiden, og du er litt dum og naiv som tror at, og du tror det du tror det kommer til å funke så det er jo allerede hele tiden hver dag er du sånn, nei da, jeg er flink jeg får til ting, ikke sant? Så det skal lite til, det er akkurat det, så det er egentlig mest et mantra for deg selv som er sånn, vet du hva? Du har valgt å leve det livet etter de begrensningene, og det trenger ikke jeg å la definere meg i det hele tatt. Helt enig. Jeg lever utenfor dine begrensninger. Og vet du hva, Frida? Nå har du gitt dette mantra videre til ikke bare meg. Alle kaffeskålere. Alle kaffeskålere. Du kan leve etter dine egne begrensninger. Det er nok det. Vi alle har våre begrensninger. Ikke drive og ta til det andres. Nei, det var bra mantra. Har du ting? Ja, mange. Herregud, skjønt da. Jeg skriver sånne daglige ting jeg tenker på. Men ja, dette var bare en liten morsom ting. Og det er at jeg føler ikke det er så ofte vi to sitter og skriter direkte av oss selv, og bare en fleks da. Men jeg kom på en syk fleks jeg har, hvor jeg satt bare på bussen og tenkte sånn, shit! Det er nesten ingen i dette livet som kan si at de har møtt meg på narsj. Det er veldig sant. Det er nesten ingen i dette livet som kan si at de har møtt meg på narsj. Nei. Jeg husker alle narsjer jeg har vært på. Jeg husker, jeg tror jeg har vært på tre. Jeg tror jeg har vært på noen. Og det er mest med venner vi allerede hadde møtt. Hvis du skjønner. Ja, ja, ja. Det er ingen som kan komme opp til meg på gata, eller snakke om meg bak ryggen min og si sånn, ja, jeg har møtt deg på narsj. Jeg har møtt meg ikke på et narsj. Nei. Hvis noen sier til dere, jeg møtte Frida og jeg på narsj. Løgn. Vi ljuger. Løgn. Gå ikke på narsj, aldri gjort det Gå ikke på narsj Og det siste narsje jeg var på Det aller siste jeg har i oppkommelse Det var når vi var på datteren til Hagen Og så dro vi hjem til Fabian eller Adrian En kompis, husker du det? Med Benjamin Salo Med hun der som latet som hun ikke visste hvem vi var Med vennene våre Og en fremmed Det siste narsje jeg kan huske Og så husker jeg et narsj hos Sachi Det tror jeg var det narsje før det, skjønner du? Og før det så var du også på Grønland Ja, det er det jeg mener Jeg kan telle på en hånd dine narsjene jeg har vært på i mitt liv Det er så sant Jeg var kanskje på ett narsj Et narsj med eksen min også En gang Jeg er bare ikke narsjjenta Jeg kommer aldri til å være det Og jeg skjønner at du burde ikke si nei på andre som er på narsj Jo litt, jeg gjør det Jeg synes det er en skikkelig uting Jeg synes man skal dra hjem når det er ferdig Det synes jeg. Men mindre du er forelsket i noen på en festen, eller er narkoman, da er det kjempe, kjempe mye empati for at du vil fortsette festen. For du er narkoman, og da er det kjempevanskelig å legge seg. Man har avhengigheter som man må holde i livet. Eller hvis man er håpløst forelsket i en person som er narkoman. Men hvis du er forelsket, så er du jo narkoman. Du er helt avhengig av forelskelsen. Så det er jo en utrolig legit grunn det også. Og hvis du støtter vennen din som er forelsket. Hvis venninna hadde ikke tørret å dra på norsk alene, hun er dritfri. Det er ofte det som skjer på norsk. Men det er ingen som møter dem, for den jenta sitter alltid sovende i en stol. Det har vært meg. Ja, meg også. Og det er det å... Nei, det synes jeg er en fin ting med meg, og mange kan si de har møtt meg på fars, og mange kan si de har møtt meg på byen, mange kan si, åh, ja, liksom, ja, hun holdt på med han, og jeg kjenner igjen hun holdt på med han, eller sånn, ble, ble, ble. Men ingen kan si de har møtt meg på nars og hatt noen diskusjon noen gang. Og det er jeg veldig stolt av. Nei, ingen kan si de har møtt deg på nars, men kan ha hatt en diskusjon også. Nei, men jeg mener den type klassiske nars-diskusjonen, som bare er vrøvlet. Altid. Er ikke det? Det er lite norsk. I'm home in bed with lost tacos. I am. Ja, å, deilig. Frida, vi har fått et spørsmål, og nå skal jeg lese opp det. Jeg sitter i en skikkelig krise på jobb. Jeg jobber natt, som vi sier at jeg og min mannlige kollega jobber og sover på jobb sammen denne uken. Selvfølgelig på hvert fall et rom. For å komme til mitt rom var jeg nødt til å gå gjennom hans. Da jeg stelte meg på badet, regnet jeg med at han satt i stua og ventet, så jeg slapp den ubehagelige situasjonen med å gå inn på hans rom mens han ligger i senga. Han lå selvfølgelig i sengen. Og i det jeg går forbi, sier han, «Du får si fra hvis du vil ha selskap». Skal vi si fra til sjefen? Ja, sladre. Ja, det er det. Dette er en situasjon du helt klart burde sladre om. Så uprofesjonelt. Han burde få advarsel. Han burde få advarsel, og dere burde ikke jobbe natt noen gang igjen. Nei, dere burde ikke bli satt opp sammen. Og ha vakthammen igjen. Det er det ingen tvil om. Du skulle være redd når du sover. Jeg hadde vært redd. Du skal ikke være i en posisjon hvor du skal sove på jobb, og en annen kommer med en spøk uansett. Nei. Om at... dere skal sove sammen, det er ikke noe du skal tåle det er ikke noe du skal ligge der på ditt rom og han er ved siden av, det er ingen tvil om at det er et overskred og det at han også til og med har sendt en melding i ettertid, det synes jeg også er problematisk, fordi da burde han gått til jobb, han burde gått til sjefene og sagt, hei, jeg sa en kommentar som jeg ettertid angrer på Og så kunne han eventuelt også sagt til deg at jeg har lyst til å melde meg inn for den kommentaren. Jeg vet ikke hva du tenker om det, om det er unødvendig. Det tenker jeg har vært den beste måten han har løst det på. Fordi jeg skjønte at det ikke traff sånn jeg håper på, og skjønner at det var veldig uprofessionelt. Og hvis du ikke ønsker å da ha vakt med meg på natt lenger. Altså, det burde han gjort. Ja, ja, det er jo kjert i en drømmeverden, det hadde jo aldri skjedd. Nei, men jeg bare sier at det er så alvorlig at det burde gjøres, liksom. Du går og skal legge deg og er nødt til å gå gjennom rommet hans for det første, og så får du en sånn type kommentar. Nei, du må sladre. Du må sladre. Du må sladre. Det her må sladres om. Og det er ikke å sladre, du må melde. Selvfølgelig. Rapport inn. Nei, du skal ikke jobbe med noen som er så mye eldre, og det er sykt ubehagelig. Det er skikkelig skummelt. Det er rett og slett ikke greit, og jeg skjønner veldig godt at du legger deg med en skikkelig klump i magen og ikke føler deg trygg. Og der tror jeg du skal være helt etterskjedde. Det gjør at jeg ikke føler meg trygg på jobb, og det er noe dere er nødt til å ta tak i. Rett og slett. Nei, fysj. Jeg får sånn flashbacks fra sånne ekle kollegaer man har hatt. Jeg har hatt ekle kollegaer av sånne gamle, ekle... Alt for komfortable. Med å si sånne ting, ja. Ja, og massere andre damer på møterommet og sende meldinger og masse sånt. Jeg har vært i masse sånne... Tipper du at kjæresten din liker når du går kledd sånn der? Ja, ja, sånne kommentarer. Er det du sier? Det er så jævlig mye av det. Så det er bare å sladre med en gang. Man må si fra. Og tenk at her er det helt klart det ledde ved at du skal være på jobb. Det å være der på natten i seg selv er ekstra sårbart. Og du skal også sove. Det virker som om du er sovende nattvakt. som vi sier at du er i en veldig sårbar posisjon, så selvfølgelig er ikke dette greit. Vi går rett og slett ut på den. Ja, ta og si ifra. Vi vekker. Kaffeskål! Deluxe. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk. Jeg er Charissa, og mine anbefalinger til alle entreprenører starter med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.