Du hører nå på Kaffeskål med Holden og Krog, og i denne episoden...
Så blir det altså en reise. Frida forteller litt om Hellas, hun har vært der med Indieprinsen, de har vært i noen gråtter, og altså det hele er provocerende romantisk. Vi ringer ikke Agnes, for hun er ordentlig dårlig, men vi får derimot vært med på en herlig psykologtid med øynene, som også er ordentlig dårlig. Det er meg undertegnet det. La oss kjøre inn i denne episoden av Kaffeskål.
Kaffeskål Da sitter jeg og min beste venninne Frida Holland Atter en gang i studio oppe på Nyggedalen Og skal servere en herlig podcast Her kommer den Her kommer den Frida, velkommen tilbake igjen Tusen takk Hvordan har det vært da? Det har vært utrolig deilig altså Det er jo syden ferie da Det er veldig romantisk Ja, veldig romantisk Mange romantiske
Det var et punkt hvor det var så romantisk at jeg synes nesten det var uromantisk, for det er liksom så useriøst. Du vet når man sitter sånn nede på en klippe i solnedgang, og det er musikk som er sånn i bakgrunnen, og så er det sånn
Nå blir det så romantisk at det eneste vi kan gjøre er å ta opp mobilen. Det blir for sykt. Ellers må du fri. Stakkars dere. En av to. Så jævlig for deg. Ja, det var veldig tungt. Og tøft. De som ikke har fått det med seg, har Frida vært i Hellas med Indieprinsen? Det har jeg. En hel uke. Vi har koset oss. Vi har koset dere. Og vi har snorklutt.
Og vi har dykket, og vi har vært inn i huler, vi har badet med sea turtles. Ja, for du sa at det var en sånn der grotte som minnet om den der på H2O, den der helt som den. No ordinary girl, I'm from the deep blue underworld, nice to see you. Chloe! Ja, men hva var det? Rarar, det var de lydene. Lagde de sånn? Ja, fordi de er sånn australian, så de blir malte. Ja, ja.
Du var i nesten en sånn gråtte? Ja, det var helt mentalt. Vi leide en båt. Det var helt mental. Ja, det var det faktisk. Vi leide en båt, kjørte ut, finner en liten åpning i fjellsida. Hopper ut i vannet med dykkemaske og snorkel. Svemmes bort til gråtteåpningen. Klatrer inn i gråtteåpningen. Og da må man gå innvendig inne i fjellet på en måte. Så reiser man seg opp, går der inne og er sånn
Dette er sånn skrekkfilme starter. Går et stykke innover, og så ser man bare det åpner seg opp, og der er det bare et sånn svært høl, og et basseng da på en måte med saltvann. Og så er det ingen, i motsetning på H2O, så er det ikke noen åpning der oppe, så det kommer ikke lys ovenifra. Så det er ikke sånn at fullmånen kommer, så passer den akkurat til den åpningen der oppe? Nei. Og hvis man hopper i hånden, blir man hafrø? Nei, for da hadde det jo vært dagslys der inne på en måte, men det var det ikke. Det var mørkeblått lys, som om du var liksom...
i en sånn galakse, fordi lyset kom fra åpningen under vannet. Så det kom som en sånn rom. Så det gjorde også at det var belyst ned til bunn, så du kunne bare se rett ned. Nå er vi på floating-studio, så skjønner du. Nå er vi på floating med sånn neonlys, bare det var ekte. Ligger der, iskaldt vann, for det er ikke noe sol der. Og så tenkte man, så sykt hyggelig det her er, det er helt konge, aldri opplevd noe sånt, men jeg er også livredd, for det her er akkurat
akkurat sånne filmer starter hvor det er sånn å det er så idyllisk de to koser seg, nusser inn i cave'en så kommer det en high du skjønner hva jeg mener? ja, som liksom bare en, hva skal man si, ikke tilskuer men en som bare hører om det etter det altså, du er eventuelysten
Og et ja-menneske som jeg ikke har sett måte på. Men sånne ting er jo ikke akkurat sånn at jeg føler det er veldig sånn... Jeg må ikke jobbe med meg selv for å si ja til å dra på en båttur og sømme i caves. Det er liksom ikke sånn, åh, den var vanskelig å si ja til. For det var bursdagen hans, og det var det vi gjorde på bursdagdagen. Ja, team de prinsen da, altså. Ja, riktig. Men noe av det jeg faktisk merket da var jeg et ja-menneske, det var at jeg var med på Badelandhøyen. Å fy faen. Det var en oppblåsbar, waterpark...
ute i sjøen, så det var ikke med klor, men ute i sjøen med sånne digre, sånne poliner og sånne sklir og greier, og så var det sånn katapult. Og det her er jo sånn... Og alle som kjenner meg godt... Menneskelig katapult. Ja, og jeg tror alle som kjenner meg godt vet at ja, jeg er positiv og ja-menneske og sånn, men jeg er ikke så veldig glad i ting som er farlige eller skummel. Du er ganske redd. Jeg er veldig redd. Jeg er en skeptiker, og jeg er ikke glad i karaseller. En gang så skulle vi være med på gymmen, og så skulle vi hoppe
på en sånn boks jeg måtte ha tørt, altså sånn
En sånn boks Og jeg tok den La den ned Altså det laveste nivået Opp til knærne Og så kunne hun bare stå Med samlet bein Og hoppe Og hun klarer jo å hoppe så høyt Men det gikk ikke Og bare den psykiske reisen Du var gjennom Der du sto foran den boksen Og til slutt bare Hvorfor skal jeg presse meg selv Og prøve å hoppe opp På den samlet bein Nei, hvorfor skal dere? Jeg kan trene fint på mølla Jeg trenger ikke å hoppe på den boksen Ja, men det sier litt at Du kan få sånn irrasjonelle Men jeg er veldig Altid vært veldig sånn engstelig Når du kommer til Å dø Ja
I en sinnssykt unødvendig måte. Jeg vil si at du er ikke så redd, men du er litt pysete. Jeg er veldig engstelig, fordi jeg vil veldig gjerne dø en dag, som alle andre, sånn at jeg vil ikke leve evig. Men jeg vil gjerne dø på en veldig anonym, veldig lite spesiell måte. Jeg vil ikke være det aviseoppslaget som var «Tok huskene på Tusenfryd, huska røyk, fordi den er lagd i 19-pillebue, og hun føyk over skauen der».
Og ble spidda på et grantre. Ja, men tok du denne menneskelig katapulten? Ja, jeg gjorde det. Og jeg var med på Waterpark for det første i en rød badrakt. Jeg så ut som Baywatch. Og han gikk også i en sånn liten rød badskjort. Han er veldig leken. Han er glad i sånne laser tag og sånne type ting. Så han...
Han var veldig god på det her, han dro seg opp i apparaten og sånn, og jeg, veldig forsiktig, rappelerte her og der, opp og ned, hoppet, så var det denne... Rappelerte her og der? Ja, det var helt sjukt! Så var det katapulten, hvor den ene skulle klatre opp på en høyde, den andre skulle sette seg på en stor opplåsbar pute, så skal man hoppe fra den høyden, ned på puten, og så sitter den som bare, så fyker det opp i været. Jeg debatterte lenge hva som var mest skummelt, hva er den som fyker, eller den som hopper.
Jeg ble den som hoppet. Og jeg er jo så utrolig fleksibel. Det er jo selvfølgelig minst skummelt. Men egentlig ikke, for da må du hoppe ned på den ganske langt ned. Eller så kan jeg bare svømte opp og hoppe opp på den lille. Så det var litt skummelt det også. Jeg er jo veldig fleksibel.
Det er ikke bra når det kommer til sånne farlige ting, for da kan du havne i så sykt fæle posisjoner. Så jeg hopper da ned, beina rett ut, over denne puta, havner i en spagat. Var dere på wipeout, eller hva er det som skjedde? Det var akkurat som wipeout, det var til og med sånne kule man kunne bare hoppe bortover. Ja, han gjorde det, Indy Prinsen, og jeg gjorde katapulten.
Havna i en splitt, fikk en liten lyskestrek, og det var det jeg vet. Jeg visste det. Man får alltid litt vondt. Fordi det er lyskestrek, det lever du med. Ja, jeg lever fint med det. Det var gøy også. Det var det, altså. Fordi det er jo litt interessant når man er i et forhold. For da er jo sånne merkedager alltid litt sånn, hvordan takler man det? Dere har jo ikke hatt så mange av de sammen, dere. Nei. Hvordan feirer du bursdagen hans, da?
Hvilken jobb gjorde du som liksom the girlfriend? Nei, for det første tok jeg han med til Hellas. Så det er jo en veldig god start, tør jeg påstå. Jeg spurte han hva han ønsket seg, og han ønsket seg ingenting. Han ville bare ha liksom en klem. Det er sånn veldig irriterende når folk sier det, for jeg vet jo at ikke det er sant. Jeg vet jo at man ønsker seg noe egentlig. Ja, men jeg skjønner også at det er sånn...
Jeg klarer ikke å ønske Jeg kan relatere veldig sånn Jeg ønsker meg jo alt, men ingenting Alt og ingenting Og jeg tror også på at han ikke ønsker seg noe spesielt Han er ikke så glad i sånne ting Nei, han har ikke sånn Å, jeg har så lyst på en t-skjorta Det er ikke den viben Så det jeg gjorde var å spørre, og han sa han ønsket seg Det eneste han ønsket seg da var ti jenter Som twerket meg i ansiktet Synkront, det var veldig viktig Helt synkront, og rumpene går rundt Sånn her, wo, wo
mens jeg våkner og ser det og så ble jeg helt sjokkert det var jo da det var ønskehansk det var jo åpenbart et ønske han sa fordi det er umulig å få til og han egentlig ikke ønsker seg det og det er veldig sånn da slipper vi å snakke mer om det da kan vi komme oss vekk fra tema for jeg sa fy faen det er frekkas og da sa han
Men Frida, det er jo synkroniteten i dette jeg ville satt pris på. Så det er vittig. Så da tegna jeg ti romper, forskjellige romper, på plakat og hang opp rundt senga hjemme i Hellas. Så vakna opp til ti tegninger av romper. Det var vittig. Og så leide en båt, så kjørte vi ut. Og så var det den klipphistorien. Så var det klipper, og det var huler, og det var...
Og så var det etter en hel dag på båt da, så da boket jeg et bord på en fansrestaurant med en utsikt over noe hav. Og så spiste vi da noe fjelljeit, lokal fjelljeit fra Hellas, hvor vi etter det da tok en bursdagkake. Og så etter det var vi så slitne av å spise, man ble så mett etter en lang dag på båt også, at vi måtte bare gå ned på stranden, ligge på solseng, se litt på stjerne, og så gikk vi på bark.
På Beer Bar? På Beer Bar. Hvor da det var Frozen Margaritas. Så møtte vi noen andre venner der. Fy faen. Og da koset vi oss. Mens du har vært borte, så har jo jeg vært i leiligheten alene. Det har vært veldig deilig, faktisk. Det er jo veldig deilig. Ja, jeg tror liksom, jeg har liksom ikke vært noe alene. Jeg har vært på hytta med familien. Og så...
komme hjem, og der er det folk også. Så det var veldig deilig å være sånn, nå er jeg alene alene. Ja, det er different. Å legge seg alene og stå opp alene. Ja, det er helt nydelig. Ja, det var helt fantastisk faktisk. Og fikk gjort det en deep clean av leiligheten, som også er veldig deilig når du har det rotet i hodet. Så jeg har prøvd å bruke den uka litt til det, og så har jeg vært på litt eventer da.
Influencer event Jeg var nemlig på tre eventer denne uken Og det følte jeg var en reise i forskjellige miljøer Det første eventet var Oscar Westlind sin lansering Av denne heptigenseren Hvis noen har fått med seg det Han har spurt meg til om jeg ville ha en Og da ble jeg litt sånn Jeg vet ikke hvorfor, men jeg ville på en måte ikke Du ville ikke så gjerne ha den
Nei, eller jeg så det som en kjempefin hettingenser, men jeg tenkte sånn, jeg tror ikke jeg vil bruke plattformen min til å reklamere for dine hettingenser. Og det er ikke fordi jeg egentlig er så veldig mot det, eller at jeg synes det er noe negativt, men det er også litt sånn, det handler egentlig ikke om han som menneske, men det handler litt om hvordan de bruker plattformen sin, hvem de lar på en måte få et talerør da, og hvordan de lar folk snakke om andre til hverandre. At jeg vet ikke helt om jeg har lyst til å veldig tydelig standpunkt på en måte legge ut noe som er
reklame. Men nå går jo de genserne som, altså, vant vetebrød på reseller på internett, for de ble solgt ut på, hva da, kvarter, eller? Han selger ut alt han der, altså. Han får gråsten til å bli til gull. Og nå kan du sitte der med skjegget fullt av postkasser. Ja, for vi kunne solgt den for i dag. Vi kunne vært millionære på grunn av den genseren. Men jeg tror, og det var all right, men det var jo også litt sånn, ok, her er det veldig Louise-mål.
Louise er et utsted i Oslo som ligger på Aker Brygge Det er veldig sånn, hva skal man si Det er unge folk som på en måte Jeg føler at det er veldig viktig Med innpakningen Skjønner du? For meg så vil det nesten være litt tabu Jeg har veldig lyst til å tjene mye penger
Men for dem er det bare helt sånn. Det er bare en litt annen type tankemåte da. Som er interessant, men som jeg også føler meg litt malplassert i. Og så dro jeg videre dagen etterpå, var jeg på nytt event. Da var jeg på, er det Spekkhus? Såpemerket. Sope, olje og parfyme. Ingen anelse, men det kan godt være det. Spekkhus? Jeg tror kanskje det er det, jeg husker ikke engang, jeg vet ikke.
Men jeg dro på det eventet da, sammen med Ingeborg Walter, en gode venninne. Og så kom vi inn der, og da tenkte jeg sånn, det her tror jeg bare er litt rolig event. Typisk de vanlige jentene som pleier å være på sånne eventer. Med et PR-byrå da, som inviterte. Så kom jeg inn, og så er det bare, det er black and white. Alle går i svart og hvitt. Det er masse corporate menn i dresser. Hva? De ser helt fantastiske ut, sånn du vet sånn,
Var det theme? Det var jo ikke theme. Det var bare rikinger der. Det var bare rike mennesker. Masse av dem.
Og influensere Veldig unorsk greie Ja, det var rart Jeg føler det er veldig sånn Man ser på en måte sånn På Batman Ja, veldig sånn American Sånn at det er liksom The celebs and the rich people Ja Mixed together Men her var det bare sånn Ja, det var i Norge Det var veldig rart Det var på Hotel Continental I underetasjen der Var det under Oslo Runway? Ja Ja, riktig Det var under Oslo Runway Men det som var i flaks Var at jeg hadde tenkt å ha på meg En sånn knutning
Knallrøde kjole Jeg var veldig glad for at jeg gikk for et hvitt kjørt og en hvit topp Og du gikk i hvitt Og det var deilig da Så flaksen jeg kom inn der tenkte jeg Fjuh Noen som passet inn Og de var så harde på flaska
Men det er sånne businessmen. De er altså fulle når de gjør alle de dealene sine og alt det. De tår det så mye. Og de som kjenkte oss. Men en gang tok en slurk av vinen din, så var det en... Stod det en bak deg og heldte opp med mer vin. Refill. Refill. Det var... Altså, som om... Som om det var vann. En drøm. Ja, jeg hadde bestemt meg for å ikke drikke, så det var jo litt unødvendig. Ja. Men ja, jeg var i hvert fall der. Tenkte, oi, oi, oi, her passer jeg heller ikke inn. Så derfor...
Var det deilig å dra på håndslag? Ja. Fordi håndslag er et utsted som ligger midt i sentrum i Oslo, og det vil jeg si er litt mer typisk sånn
litt mer østkampen av elva, hvis man skal klientere. Ja, det er jo litt mer sånn hiphopmusikk, litt mer urbanmusikk, det er litt mer sånn forskjellige typer folk, noen fattige, noen rike, det er liksom ikke så homogen gruppe folk, på en måte. Nei, og det er jo typen den stedet vi dro for mange år siden. Ja. Det er jo det jeg vil si er på en måte vår sånn
identitet når vi flyttet til Oslo og begynte å gå ut og begynte å lete etter de stedene vi likte å være, så var det jo sånne steder. Jeg føler meg veldig komfortabel der for all del. Det er ingenting jeg har utsett, men det er jo veldig annerledes enn å være i et gresk village på en måte. Ja, selvfølgelig. Men det er veldig positivt. Ja, men da jeg først kom hjem til Oslo igjen, så var det sånn at det var deilig å være i det Oslo jeg kjenner. Og ikke bare sånn
Gå rundt og føle at du er altså Gjest, ikke sant? Jeg føler meg ikke hjemme I hverken liksom Oscar Wesley-lansering Eller Hotel Continental Med noen sånn corporate dresser Jeg kunne sikkert funnet en rik mann Det var faktisk noen menn som jeg føler egentlig Prøvde litt å sjekke meg opp Skulle kanskje gjort Men jeg var not available Man kan jo diskutere mye om det Å skaffe seg en rik mann Men en ting er sikkert at å bli eldre Da skjønner man at det er
hadde ikke skadet å finne seg en rik mann. Og det snakket jeg med, for jeg snakket faktisk med noen damer der, eller noen jenter, hva skal man si, de var på vår alder. Og da begynte vi selvfølgelig å snakke om å skaffe seg en rik mann, siden det var mye menn der som i hvert fall fremstod, hva skal man si. Ja, for det er også ofte et glasshus, holdt jeg på å si. Ja, det er jo det. Men de fremstod liksom ganske...
Som de var kommet fra en mobilert hjem. Ja. Og da snakket vi liksom om det, og så begynte vi å snakke om hvor viktig det er med karriere til den du deiter, og hvordan
annerledes det for meg er nå enn når jeg var yngre da. For da jeg var yngre så deiste jeg også folk som var yngre og da forventet jeg ikke at de skulle ha livet på stell eller at de skulle liksom få en til ambisjoner i en eller annen grad ikke så veldig viktig hva de var inne for men at du hadde lyst til å liksom få til noe. Men nå når jeg på en måte nærmer meg 30 da er det helt andre kriterier og det handler ikke om at du skal liksom ha så mye penger men det handler om at det er sånn
hvordan ønsker du å leve? Det handler ikke om pengene i det hele tatt. Du gjør masse jobb og er super...
ressurssterk. Og super karrieredriven, bare det er ikke en karriere du tjener mye penger på. Det er ikke en karriere du drives ikke av penger, og det er jo det samme igjen da, men ofte så kan man i hvert fall at du ønsker å lage et godt liv for deg selv, det er plutselig mye mer attraktivt. Åpenbart fordi vi begynner å nærme oss mer enn etableringsalder, hvor det er mye lettere å se for seg, også fordi man har vært i lange forhold, ofte med mennesker som har vært litt annerledes enn deg, ikke sant? Og da er det, da har man tenkt mye på da, sånn
Når jeg faktisk får barn, og når jeg faktisk skal dra på ferie med samme person år etter år etter år etter år, hadde det ikke vært litt hyggelig at vi på en måte hadde litt likt mindset på livet da, på livsstil, på hvordan ferie vi ønsker å få til å dra på. Nå er det jo sånn at det er liksom tilbake til back to reality. Så visste jeg at det er veldig mange som skal tilbake på studiet.
Tilbake i lufta I jobb Begynne på kanskje ny skole Det er liksom tilbake til virkeligheten Vi snakket om det tidligere Det er en egen switch i lufta Det lukter skolestart Jeg husker veldig godt at Når jeg var yngre
Så likte jeg veldig godt skolestart. Ja, og det er sånn reinvention. Jeg følte det var en veldig tydelig ny tid. Jeg kan legge det gamle bak meg og starte litt på nytt. Og jeg husker veldig godt at jeg hadde de tre ukene før skolestart, så brukte jeg veldig mye tid på dagdrømmet. Å forberede meg. Hva er det jeg har lyst til å forberede til skolestart? Hvordan har jeg lyst til å gå inn i det nye året?
Men det har jeg mistet litt med årene. Ja, sikkert fordi det ikke er en sånn institusjon vi skal rett inn i. For jeg husker også at jeg var veldig forberedt hele sommeren. Dagdrømte jeg om hvilke gutter jeg skulle bli forelsket i og kjæreste med når skolen begynte igjen. Shocker. Hadde jeg fantasert om det. Vi var jo alltid på resortferie i tre uker, og da lå jeg ute på en solmadrass.
- Ute i vannet? - Fordi da, nå fikk jeg helt sjokk. Fordi jeg var ikke så mye, men vi var noen ganger i Hellas, og jeg husker liggende på den madrassen ute i vannet. Akkurat det var det jeg tenkte på. - Det er bare noe av den mest dagdrømmespotten du har. Og da lå jeg altså ute der og holdt i en sånn bøye så jeg ikke skulle fly meg bort, holdt jeg på å si. Solte meg med sololje fra topp til tå. Skulle vært den tæneste når skolen begynte. - Om du skulle.
hvem, liksom kjærlighet da, hvordan kjæreste jeg skulle få. Gjerne var jeg litt crushet på en eller annen. Hvordan klesil du skulle ha? Ja, ja, tida kjøpte meg litt nye siden fits og sånn type ting. Det var veldig mye som handlet om gutter da, og jeg husker ikke, jeg kjenner det på hele kroppen min, hvor sjukt nice det skulle bli å komme tilbake på skolen og bli sammen med Jonas. Men det var liksom det også, man hadde liksom et hav av menn. Ja, man gikk jo på skole. Man kunne bare velge. Det er ikke så mye...
Vi kan ikke relatere til det nå. Det er ikke så mye håndfaste menn jeg vet de kommer til å møte når jeg kommer tilbake. Nei, for du blir presset og man blir presset til å snakke sammen nå av lærerne. Sånn, hva gjorde du i ferie nå? Det blir liksom et helt annet. Det er ikke rart vi ikke har den følelsen lenger. Nei, det er kanskje ikke det. Vi er jo voksne og går hit og podder. Men hvis du har den følelsen, jeg bare sier, hvis du er en av de som hører på podcasten som skal tilbake til en sånn type institusjon, altså, så nyt det. Ja, det er skikkelig, skikkelig good time. Nyt det.
Ja, og ikke være sånn stresset, sånn, oi, og så kommer eksamen, og sånn, sånn, eksamen.
Eksamen, tentamen, alle sånne type ting Er det du husker minst fra skolen når du er ferdig Ja, ja, ja, 100% Du bare gjør det, bare gjennomfør Stå i det Det er det sosiale du husker for alltid For alltid? Ja, det er helt fucka Og hvis du er en av de som da Som nå for eksempel flytter til en ny by Og skal få deg venner Da er jo mitt beste tips da For jeg har jo ikke spurt om hele din tips Mitt beste tips er å slappe av Ja Det er det Det er det
Det høres så... Hvis du er på en skole som har fadderuk og sånne ting, møt opp. Bli med på alle de tingene som gjør det lettere for deg. For det gjør det lettere for deg. Det kan være at du ikke ender opp med de faddergruppa di, men kanskje de hadde noen venner som du plutselig møtte på den festen, som da endte opp med å bli din venn. For du møter henne tre uker senere på campus, tilfeldigvis i kantina, så begynner dere å snakke om noe. Altså, så...
utnytte de situasjonene som faktisk skolen på en måte provider for dere det tenker jeg er veldig viktig å si fordi når man kommer til en ny by er det vanskelig i hvert fall hvis du kommer til Oslo for der er det så mange som er etablert allerede og har vennjengen det er ikke lastest i den byen på en måte når du kommer til sosial altså fordi alle har venner fra før ja jeg skjønner at det er krevende å komme til Oslo da det skjer jo av seg selv det er jo law of attraction hvis man bare ikke prøver å presse never chase only attract det er jo en grunn til at det blir sagt ja det er jo det ja
Hva med deg? Skal du få noen nye venner høsten? Det er ikke planen akkurat nå, nei. Jeg føler ikke at det er det som er hovedfokuset akkurat nå, Frida. Jeg er veldig åpen for nye venner. Jeg skal faktisk på en festival nå, ja, Frida. Det skal du. Jeg skal på Balestrand. Badeklubb. Balestrand Badeklubb. Det er den eneste festivalen jeg har kjøpt billett til.
Tidligere i sommer kjøpte jeg billett og har bare utsatt å tenke på at jeg skal dra. Og så plutselig skal jeg dra om morgenen dager. Men tror du det blir bra? Jeg tror det er bra å ikke ha... Det er ikke så mye å tenke på. Man vet jo ikke hva som skjer. Man bare møter opp og har med regnjakk og ranser og alt det der på seg. Du har jo kjøpt deg regnjakk og hele pakka for anledningen. Det husker jeg du nevnte i forrige podi. Kaffeskål! Kaffeskålere! Oi!
Jeg har det ikke noe bra nå. Hun har ikke det, hun prøver å putte på en maske. A brave mask. Take it off, Øyn. Let us see the pain.
Åh, dere vet når dere har det dårlig, men dere har et så ironisk forhold til at dere selv har det dårlig? Ja, ja, ja. Jeg klarer ikke å ta det på alvor engang. Det blir for dumt. Jeg har forteit at jeg skal ha det dårlig, skjønner du? Ja, i stedet så ble hun så utenfor, og så begynte vi bare å le av det. Det var helt sånn pustevansker, og vi bare, haha, sykt. Og så går vi videre. Men det er jo fordi det blir jo litt useriøst, nesten. Det er helt useriøst. Ja, ja, ja, det er helt useriøst. Ikke for å høre seg ut som en elendig venn. Jeg synes du er en kjempegod venn, jeg. Ja, takk. Jeg har blitt veldig sliten hvis du var sånn, skal jeg ringe sykebilen?
Nei, det var ikke noe sykepilsituasjon. Nei, og nå tar Frida på seg skjeidsa. Nei, jeg tok de opp håret, ikke luggen i barten. Det der rotete, jeg er jo veldig glad i når ting skjer strukturert. Når vi er innom et tema, og så et nytt tema, og så et nytt tema. Dette er en superfrida. Ja, det er helt enig, men...
Newsflash. Det er ikke så veldig mye å få gjort noe med, for vi er midt i podden, og det er rotete, og det får du bare rett og slett prøve å akseptere.
Eller fokusere på andre ting som du kan ha strukturert. Du kan bestemme hva du vil ha til middag, eller noe du kan lage det du hadde bestemt deg for. Ja. Ok, i dag så har jeg liksom hatt en dag hvor det er bare, jeg klarer ikke å sortere noe som skjer i hodet mitt. Jeg rotet det. Jeg fikk en kjempegod nyhet i dag, blant annet. Jeg sa jo at jeg var ute og møtte siste gang jeg hadde podcast. Og det endte opp med at det på en måte ble et ja. Så jeg har et kjempegøy prosjekt som
som skal skje veldig snart. Men jeg tror i den situasjonen jeg er nå, hvor bare... Kroppen er så stresset, og du klarer ikke å helt... Du klarer ikke å finne hva det er som gjør den så stressa. Eller hvordan du skal klare å håndtere det stresset. Så plutselig sitter du der, og så kommer det bare nye ting opp på deg, og så blir du bare mer og mer stressa, og så...
Ja, sånn har jeg det inni meg nå. Jeg er rett og slett utrolig slitsom. Det er veldig slitsomt å være stresset. Det er de verste følelsene jeg vet om. Ja, og så er det sånn at du skjønner at kanskje jeg bare må slappe litt av. Men jeg klarer ikke å slappe. Så jeg må jo begynne å gjøre ting. Jeg må begynne å gjøre det jeg er stresset for. Men hvordan skal jeg klare å gjøre det? Hvordan rekkefølge bør jeg gjøre det?
Jeg blir stresset for hva skal jeg prioritere først? Man blir overveldet av å tenke på det også. Og så når man begynner å tenke på det for å prøve å løse det, men så blir det bare verre av å tenke på det. For da kommer alt. Da kommer alt kasten over deg, og du bare har lyst til å begynne å grine. Men i kveld skal jeg ha gender reveal for min søkerinne. Å, det blir koselig. Hjemme hos oss. Så det er i hvert fall det første som skal skje.
Da lurte jeg på om hun ville ha sånn kake da. Jeg husker det var skikkelig amerikansk. Hun ville ha sånn kake som man skjerte et stykke i, og så var det enten rosa eller blått inne, liksom. Hun hadde veldig gøy ting hun ville. Hun ville ha litt sånne muffinser. Og så er det bare at den ene muffinsen har fargen i seg. Så gjestene vet ikke hvem som er den som først får vite. Og så plutselig er det en som sier, ah, it's a girl! Åh, gøy! Det er gøy, det er gøy, det er gøy. Så det blir gøy. Så da har min storesøster bakt muffins.
Og så har hun da bakt en rosa og en blå inni, og så skal du, Frida, være den. For ingen vet, for vi har bare en konfolutt. Ingen vet.
Gjelder da for meg å ikke surre til dette og legge feil cupcake på fatet. Så er det liksom alle høyer og it's a boy, og så er det ikke det. Nei, og så må du gå og lese på den lappen igjen og bare, sorry, det var... Ja, men det hadde vært memorable det også. Så det er jo liksom bare, man må, men jeg skal prøve så godt jeg kan selvfølgelig. Men det er første gang vi hoster noen sånne familier der hjemme hos oss. Ja, det blir koselig. Jeg gleder meg mest til å spise muffinsen når vi snakker om det. Jeg spiste den en dag tidlig. Ordentlig.
Var den god? Jeg bare tok en. Gjorde du? Ja, jeg gjorde det. Var det den med, du vet vi ikke skjønner? Det var sånn barnehagemuffins. Det var sånn ekte hvit muffins som pleide å ha glusyr på. Sånn, ja. Og mannstopp. Hete bare var sånn ingenting, bare muffins. Muffins. Ja, sånn var det. Men jeg skal lage frosting da, sånn at det blir liksom muffin med frosting. Du skal lage frosting i? Ja. Høye på høye. Ja. Ja.
Takk for spørsmålet
Jeg klarer liksom ikke å... Jeg vet ikke... Når man er... Jeg vet ikke hva jeg skal si, Frida. Nei. Jeg er bare... Jeg tror jeg kjenner på det hele sånn sykt press om dagen. Og så vet jeg ikke hvor det presset kommer fra. Og jeg klarer ikke å stoppe det presset. Og jeg tror det kanskje... Det må jo komme fra meg. Det er ingen utenforstående som presser meg i det hele tatt. Men hvorfor klarer jeg ikke bare å ikke legge det presset på meg selv da, når jeg...
Ser at det kun gjør meg vondt, liksom. Det er sykt slitsomt. Det er et godt spørsmål. Ja, jeg skjønner ikke. Det er vanskelig å finne et svar på strakk arm på det. Det er sånn der fuckings flink pikesyndrome. Litt, ja. Så måtte bare, og det her tror jeg gutter også skjønner på, det er bare sånn typisk sånn det blir snakket om i media og veldig sånn. Hvis jeg skal beskrive den følelsen,
Jeg tror også det er så mange ting. Jeg tror det er for eksempel at jeg snakket om før, at jeg er veldig dårlig på å svare folk. Men det handler om at jeg føler meg veldig overveldet hver gang jeg får en melding, og så føler jeg liksom ikke at jeg har sjans å svare, og så pusler du sykt mye meldinger, og så møter du kanskje de menneskene, og så er de litt misfornøyde med at du ikke har svart, og så vet ikke de hvor mye du egentlig tenker på det, og hvor du ikke klarer, og at det ikke går, liksom. Og
Og at du alltid kommer til å være der hvis de ringer, eller hvis du møter dem, kommer du til å gi dem din fulle tension. Men du klarte bare ikke å svare på den ene meldingen som handlet om, vil du komme på det for seg den gangen? Skjønner du sånn? Og så blir du skuffet over deg selv for det. For det var det som var viktig. Du føler at du ikke strekker til, og så burde du dratt og besøkt farmor din oftere. Og så liksom...
Får du ikke dratt på gymmen og trent? Det er sykt ilandsproblemer, men likevel så bare ...
Tærer det på syken din liksom Noen ganger så tror jeg Og misforståen er rett Dette er ekstremt takknemlig For at jeg er født med de mulighetene jeg har Men når man er født med veldig mye muligheter Så er også du den eneste grunnen Til at ikke du klarer å ta dem Skjønner du hva jeg mener? Du kan ikke skylle på noen andre Og ikke at man skyller på noen andre Hvis man kommer fra et annet sted Eller oppvokst i en helt annen setting Men
Da er det andre behov du er nødt til å ta tak i. Og nå er det sånn, det er bare din feil hvis ikke du klarer noe. Ja, men er det det da? Man er jo bare mennesker. Man er bare mennesker. Man putter for mye plass på seg selv. Jeg skjønner at det ikke er det egentlig, men at det kan forklare psyken hvordan man noen ganger bare, man klarer ikke å slippe på det. Fordi du bare er litt sånn,
Jeg burde jo bare gjort det da. Burde bare get up and get rich. Get up and get rich. Og det kan jo ha sykt mye med hormoner å gjøre. Det er som hver minste lille ting kan bikke deg over. Men du kan jo finne en slags trøst i at det her er en universell ting for alle som har en human experience. Å ha perioder av livet hvor du er veldig overveldet og stresset. Så det er på en måte ikke en unik situasjon for deg, og det er noe som går over. Ja.
Og det er ikke sånn at dette skal være your end station, av å føle seg sånn til enden. Så det er jo veldig deilig ting, å vite at sånn, du kan se på en person og tenke, å faen, så skulle jeg ønske jeg var så carefree som deg. Den personen for ett og et halvt år siden, kan hende ha hatt det sånn i tre måneder. Ikke sant? Det vet ikke du. Ja, det vet ikke jeg. Og det hjelper jo litt. Ja, og så er det sånn, man lurer på hva man skal ta tak. Altså, jeg sa jo i siste episode at jeg hadde fått psykolog, så det er jo på en måte en,
en veldig tydelig ting. Jeg er veldig stolt over at jeg endte opp med å ta tak sånn. Det synes jeg er en veldig refreshing ting med å være for eksempel i Hellas. De har en veldig annerledes kultur der når det kommer til stress. De stresser veldig lite. Og det kan man jo se store konsekvenser av i deres infrastruktur. Men utenom det, sånn rett på et personlig nivå, så er det veldig inspirerende. For da er det... De stresser lite, de tar gode pauser, og...
Å putte veldig lite press på hverandre og tid generelt er ikke helt en greie. Jeg har egentlig følt at i familien min er det tendenser til å legge veldig mye press på seg selv. Og jeg har vært ganske god i forhold til mange av mine familiemedlemmer til å se det. Og i hvert fall vært ganske flink til å prøve å være fornøyd med innsatsen min, selv om det ikke alltid er til med det beste jeg kan. Så det var ikke så viktig å få toppkarakterer og alt det der.
Fordi jeg så hvor ødeleggende det kan være da. Ja. Å være forperfeksjonist på en eller annen måte. Det er det som er interessant. Når man er veldig god
god mot seg selv og snill mot seg selv og har det best psykisk er nesten alltid når man har det veldig bra fra før. Du har det allerede bra, og da er du flinkere å stresse mindre, da er du flinkere å ikke presse deg til å trene og få toppkarakterer. Men når du har det dårlig, så har man en tendens til å søke problemløsning. Og problemløsning vil alltid være å gjøre mer, gjøre bedre, jobbe hardere, fordi det kan gi deg en utvei av den vonde situasjonen din. Så det blir jo verre, det blir jo...
Da blir det å ha dårlig mindset og være lei seg. Ja, og legge mer press på seg at man skal gjøre bedre ting for å klare å komme ut av det dårlige mindsetet. Så det er en veldig kjip greie, men man skulle jo gjerne ønske at hvis man var på et veldig godt sted psykisk og hadde det veldig bra, at man da kunne putte litt press på seg selv, og så omvendt. Gi seg en liten pause når man hadde angst. Men man er veldig skrudd sammen til at man skal ikke falle sammen, ikke sant? Ja. Hvordan klarer jeg å overbevise meg selv om at jeg ikke trenger noe
å få spredt rumpet før jeg skal begynne innspilling av de greiene der hvordan klarer jeg å overbevise meg om at jeg ikke trenger liksom være super tan nå virker det bare som det er utsendte ting det er jo ikke det, men de type tingene da, og det er også sånn der hvordan kan jeg overbevise meg selv om at jeg blir utadvent før skolesart at jeg trenger ikke å vise til alle de menneskene som jeg ikke har svart melding til at jeg er glad i dem
Hvordan klarer jeg bare å skjønne at det kommer til å forstå? For jeg vet jo at jeg er glad i dem. Jeg vet jo at med tiden kommer jeg til å klare å vise det. Og jeg kommer til å være der, selv om ikke de fikk svar på den ene meldingen. Ja, hvordan man kan være snillere mot seg selv, rett og slett. Ja. Jeg tror svaret er da å elske seg selv. Å, fy faen. Unnskyld. Ja, det blir en jobb. Og det er jo ekstra vanskelig når noen har bevist for deg. Det er min egen råte. Ja. Når noen liksom...
har bevist for deg at du ikke var nok da og de på en måte de eneste som har elsket deg på den måten har i din forståelse av ordet elsker
bare løyet. Det er jo veldig vanskelig. Det er veldig vanskelig. Og da liksom... Det du har målt og tenkt at har vært bekreftelsen på at du er nok, sitter man igjen med og føler at det var bare ingenting. Og det er jo åpenbart ikke sant, fordi man er jo i stand til å elske noen selv om man behandler dem dårlig. For det er jo en følelse å elske. Og
Og det er også en familie og venner du har, og det er på en måte greilt, men likevel, det er det man måler det i, ikke sant? Og det er veldig forståelig, og det kjenner jeg meg igjen i. Ja, så tror jeg vi fikk et spørsmål her om dagen, eller vi fikk et spørsmål i episode tidligere, om hvordan skal jeg slutte å måle meg med eksen? Og da var vi ganske hare, og så har jeg tenkt på det mye ettertid, og det er ikke fordi jeg måler ikke meg,
Med min eks, i det hele tatt. Jeg aner ikke hva min eks driver med. Jeg har ingen vinduer inn i hans liv. Alt er lukket. Men jeg måler meg ofte, merker at jeg måler meg med den versjonen jeg ønsker å bevise for meg selv når det blir slutt, at jeg var. Skjønner du hva jeg mener med det? Jeg hadde på en måte et bilde på hvem
Jeg vil bevise for meg selv at jeg var, selv om jeg ble forrådda, selv om noen andre beviste for meg at jeg var en person som betydde så lite at man kunne gjøre de tingene imot, så ville jeg bevise for meg selv at jeg var en person som fortjente mye mer, som på en måte klarte mye mer, som var sterk. Og den versjonen,
Den er det vanskelig å ikke gå og måle seg mot Den fiktive versjonen av deg selv Du på en måte har bygd opp at du har lyst til å være Og du har lyst til å bevise deg for deg selv Et ideal du har satt deg selv Et ideal du har satt deg selv Den versjonen er det veldig vanskelig Å ikke måle seg med Giver det mening? Ja, det gir veldig mening Det er vanskelig når man har Man føler jo rett og slett at noen har Bare sett deg på ditt innerste Og behandlet deg verst Ja, eller noen har tråkket på dem Og da vil du liksom vise at det
Det ble ikke ødelagt. Og så står du i det, og så er det litt sånn, ok, det ble kanskje litt ødelagt. Og det er skipt å innse. Og så har man lyst til å gå inn i en ny høst, og gripe den med storm. Og jeg har fortsatt lyst til det. Jeg har ikke lyst til å ødelegge for meg selv der heller. Hvordan gjør man begge deler på en gang?
Kanskje man må zoome helt ut til livet da. Du vil jo ha et bra liv. Hvis du skjønner. I det lange og det brede og det store bildet så er det ikke det året du hadde, de tre årene du hadde etter det bruddet som definerer deg på en måte. Det er jo hvordan mor du blir, hvordan liv du har, hvordan venner, hvordan relasjoner du har når du er voksen, som du skal leve med. Og det er jo
den du kan se tilbake på hvem jeg er og hvem jeg har blitt. Og når du får en datter som har en skikkelig slem kjæreste, så har du kjempeverdifulle erfaringer og kan være den beste for henne. Og det er det. Du må tenke hvilket menneske du vil være, ikke hvilken høst du skal ha. Fordi det er liksom... Det kommer så mange høster, da. Forhåpentligvis. Ja, men det gjør det. Og det er liksom...
Ja, man har en tendens til å virkelig skatte seg sånn. Jeg tror kanskje jeg har en veldig tendens til å sneve inn synet veldig. Før sommeren var det sånn at jeg skulle ha en så bra sommer. Jeg hadde en fin sommer, minst å si det er rett. Men det var ikke sånn at jeg vokste jævlig mye den sommeren her og kom ut som et annet menneske på andre siden. Det var jo sånn, ja, da må man tilbake igjen. Og nå skal jeg ha en sykt bra høst. Det putter unødvendig press på veldig kort tid når det er en langtidsinvestering å være menneske. Det er liksom...
Du skal være der selv for alltid. Så uansett om du tar den beste høsten ever, så kan du fortsatt få et sammenbrudd om to år. Skjønner du? Det er liksom, ja. Det er det store bildet. Altså, Frida, du er ordentlig god til å få satt ord på ting. Jo, takk.
Ok, det her ble denne episoden av Kaffeskål. Jeg vet ikke helt hva denne episoden ble, fordi vi har sittet her nå i to og en halv time, og vi får se hva som blir klippt ut. Det blir noe prating, og de får hørt på noe prating. Og så er det litt psykolog på slutten her. Jeg klarte ikke å sitte og feike meg, Frida. Det er helt klart. Jeg klarte ikke.
Hvorfor skulle du det? For det var vanskelig å snakke om det her også, ikke sant? Jeg skjønner jo det. Men nå har du gjort det, og det er deiligere på kassa. Det er det. Ok, kaffeskålere, vi er glad i dere. Jeg er innmari sulten. Skulle man stikke til de 7 elevene på det frokostfilmet? Jeg tror vi må det til da. Ok, kaffeskål da. Kaffeskål! Kaffeskål!
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!