Takk for at du så på.
Du hører på Kaffeskål med Holden og Krag, og i denne episoden snakker vi om kaffevåndet, private party med baddies til Party Next Door, og delusional influensere. Kaffeskål! God morgen, Frida. God morgen, Snøfall. Du glemte den. Har du fått deg kjøpt deg en liten kaffe på veien? Jeg pleier å gjøre det når jeg går. Men jeg pleier å bli ferdig med den da. Coffee to go. Men i dag er det en sandwich også, så da måtte jeg spise...
Jeg liker absolutt best først sandwich, så kaffe. Enig. Jeg er ikke så glad i først kaffe, så sandwich. Enig. Jeg vil ha noe varme, leskende drikk som skyller ned maten min. Det er jo en helt nydelig følelse. Jeg vil ha et glass vann før jeg spiser, og så vil jeg ha en kaffe etter jeg har spist. Det er noe med smaken i munnen også. Jeg er komfortabel med å ha kaffesmak i munnen. Matsmak? Aldri. Aldri? Aldri? Jeg vil aldri ha matsmak i munnen. Sånn kaffe? Helt klart.
Mat? Nå. Men jeg er, jeg gruer meg veldig til den dagen man begynner å få kaffe om det. Fordi en ting er at selvfølgelig rett etter man har drukket en kaffekopp, så lukter man litt kaffe. Men det er en deilig lukt av kaffe i munnen. Ja. Det er ikke en ånda. Det er ikke noen som har ligget der lenge. Eller som går ned fra magen. Det er ikke noe.
Ikke sånn som du fikk når læreren din lentes over pulten din for å hjelpe deg med en eller annen matteoppgave, og du bare å fy faen. Men jeg tror ikke du kan få sånn ånde med mindre du er lærer. Fordi jeg tror du må... Du må være lærer for å få kaffen din. Jeg tror nesten det. Fordi du må være for å lage kaffe fra en moka master klokka syv på morgenen, som har stått og...
tyknet seg til du kom på jobb klokka halv ni skjønner du, og så drikker folk av den kontinuerlig mellom hver time hele dagen den samme batchen kaffe og det er liksom ti kopper kaffe kanskje det er en lærekaffe det, jeg tror ikke det er nødvendigvis har med alder å gjøre det mener jeg at hvis noen noen gang snakker med meg hvis noen kaffeskålere kommer bort til meg på byen uansett, hvis jeg noen gang har dårlig ånde
Sorry, det er en av de verste tingene jeg vet i hele verden. Ja, det er så snill å si for deg. Men det er mange ting jeg har hatt med. Men er det en ille insecurity å føle på sånn, tenk hvis jeg har dårlig hånd nå? Ja, fordi jeg opplever faktisk det her, Frida, at oftere og oftere når jeg er ute på byen og sånne ting, spesielt
Så har folk dårlig ånda. Spesielt menn. Spesielt menn. Fulle menn. Hvis det kommer noen og setter seg ved siden av meg. For det første, hvis det kommer en person som... Hvis jeg var single da, og det kom en person som skulle sjekke meg opp, og han hadde alt. The whole fucking package. He's a 10, but... Men han hadde dårlig ånda. He's a 1. Det går ikke. Det er helt uaktuelt. All seksuell lyst i kroppen min forsvinner. Jeg begynner å tenke på en escape route.
Ja, ja, escape route med en gang. Og så begynner jeg å snakke med munnen og lokker, for da tenker jeg, kanskje jeg også har dårlig hånd. Nei, vet du hva jeg tenker? Jeg har ikke lyst til å puste inn hans dårlig hånd. Jeg har ikke lyst til å dra den inn i meg. Jeg tenker med en gang, hvis andre tenker at jeg er så jævlig, så da begynner jeg å snakke sånn, har jeg røst nok høyere? For jeg synes det er så jævlig tanke på at jeg også har dårlig hånd. Ja, men jeg vet ikke om det er en greie med, jeg vet ikke, jeg bare opplevde flere ganger jeg har vært ute i det siste, hvor jeg har stått med folk og vært sånn, å fy faen, dette er...
skikkelig krise og jeg du må jo ha noen nærmere deg i livet ditt enn meg som kan fortelle deg det her for dette er min jobb fordi hadde du hatt det Frida hadde jeg opplevd det så hadde jeg sagt sånn Frida du er dårlig om det det er rart å si det så aggressivt da Frida, du er dårlig om det
Men jeg skjønner, vil du ha tyggis? Du har en lukt på, du lukter noe liksom. Ja, og da hadde det også vært veldig abnormal, siden dette ikke er et problem med deg, så det hadde vært litt sånn, oi, hva skjer? Nå har jeg lagt merke til noe faktisk. Du har tålt å lande. Og hvis det hadde vært et vedværende problem, så hadde jo jeg sagt til deg sånn, nå har dette skjedd noen ganger, så da hadde du gått til legen. Men husker du de vi gikk på videregående med, de søstrene som hadde den verste ånden i hele verden? Ja. Jeg tror...
Nemlig at man ikke alltid Jeg tror noe av det er sykdom med magegreier å gjøre Ja, det har det Ja, for det opplever jeg at det er de som er verst andre på en måte De som har en sykdom, typ Og da vil man jo ikke si det til dem Man vil jo ikke si «du»
Har du prøvd en tyggis? Fordi det vet jeg. Fordi sannheten er jo at man kjenner sin egen ånde ganske fort. Ja. I hvert fall de fleste. Så hvis du går dag uten dag inn og liksom bare eksos inn i rommet, så tror jeg at du vet det litt selv. Nei, men det er det jeg har skjønt at ikke man gjør, Frida. Da må man begynne med nesespray og lukte bedre. Nei, men det her er et problem. Det er jo snakk om at hvis man har dårlig ånde, sånn...
kontinuerlig dårlig om det, så kan det selvfølgelig da er det fra magen, og da er det at du må til legen, liksom. Det er en feil. Men
så finnes det jo også de som bare har dårlig ånde, fordi de faktisk har skikkelig dårlig munnhygiene. Eller fordi de akkurat har spist noe og drukket kaffe og gikk faen. Når jeg spiser og drikker kaffe, så holder jeg munnen ganske lukka en stund. Ja, og er dårlig på å puste tenner, og puste tunger, og ting som hjelper å ha en god munnhygiene. Og det er jo også det med tanke på bulimi, det kan også være en ting som fører til dårlig ånde. Så det er jo sånn
Hvis man har slitt med det, så er man jo veldig opps på det. Og også det å ikke spise, for det er jo noe med magesyren da. Så spisesyren kan ofte føre til dårlig ånde. Men det er bare en så utrolig sånn
Det ødelegger så mye for en person å ha dårlig ånde. Noen ganger synes jeg man kan ha så dårlig ånde at man kan sitte ganske langt fra, og det fortsatt kommer en sterk odur. Vi var jo på en festfri dag, hvor det var en fyr med assa en ånde som var helt jævlig. Og når jeg da så noen av våre veninner sitte og snakke med ham... Men jeg lukker jo forskjell, skjønner du hva jeg mener med det? Fordi du vet hva du mener. Den verste anden synes jeg er den vi gikk på virkånd med. Det er liksom den...
som lukter bæsj, hvis du skjønner hva jeg mener. Ja, med sånn prompånd, liksom. Det er verst. Og da skjønner du det dypt ned i magen. Her er det noen issues, ikke sant? Og så går det oppover til dårlig munnigene, kjempeekkelt. Og så går det til sånn der røyk-alkohol-type-vibe. Og jeg har bare vært på en tre-dager- Ja, og det er sykt ekkelt, og du har åpenbart ikke bestemt deg av det heller, men du kjenner at
Det på en måte ikke lukter dødt, hvis du skjønner. Det er mer enn bare sånn skikkelig ekkel, ikke frisk luft. Veldig innestengt ånde, hvis du skjønner. Men jeg klarer å skille det veldig tydelig. Ja, men det skjønner man. La meg gå tilbake til denne historien da. Han hadde innestengt ånde. Ja, han hadde veldig innestengt ånde. Og da var det på det nivået at jeg klarer ikke å være høflig mot denne personen. Og det er ikke at jeg er høflig, men jeg bare hele tiden prøver å tenke hvordan kan jeg komme ut av den samtalen? Fordi man ser jo på hele trynet mitt at det vrenger seg. Jeg kan ikke, det er jo...
Jeg må komme meg ut, for hvis ikke er jeg i hvert fall høflig hvis jeg står her og bare holder pusten liksom. Man må ikke det. Men da så jeg noen av vennene oss, og de bare satt der i samtale med han over lengre tid. Tenkte på noe annet, jeg. Helt avslappet. Jeg tenkte, wow.
Enten så har vi veldig forskjellige luktesans. Ja, men det er veldig godt mulig. Jeg opplever at jeg har en ekstremt god luktesans som en hund. I går var jeg hos en veninne, og så sa jeg, har du saft? Og så sa hun, ja, du kan få et glass saft. Så jeg, har du isbitter? Så tok hun frem sånn brett med isbitter. Fra fryseren. Ja, og så var jeg sånn, først må jeg alltid da lukte. For hvis det er ligget i et rom med mat, så lukter jeg kan ikke ha isbitene. Sorry, da må det ligge i et eget isbitterom. Så jeg bare tok en liten sniff på det, så sa jeg,
Du kan ta de, men ellers takler jeg. Så hun bare, hva er det du gjør? Jeg bare, det lukter fryser. Og når ting lukter fryser, det er ikke mat eller noe, det lukter fryser, så ødelegger det hele saftglasset. For meg da, så smaker saften fryser hele verden. Jeg skjønner, jeg skjønner. Så jeg var bare sånn, da ble det hele varm saft, enn at den smaker fryser. Og hun var bare sånn, jeg har aldri smakt noe som smaker fryser i hele kjøleskap. Og da var jeg sånn, åja, jeg har et problem med at jeg kan ikke ha melk inni der, fordi melk tar opp lukt så sykt. Ja.
Hvis jeg noen gang har whippet inn krem eller noe sånt. Nei, det går ikke. Det kan ikke være lenge i timen, for det siver inn kjøleskapslukten. Så nei, det må stå på benken. Nå må det hele tiden bli sur, og da er det bare å rette i søppelet. Det blir ikke mer krem.
Det går ikke for meg, altså. Så nei, jeg tror luktesansen er over norm. Rett over norm, som han ville sagt. Han godeste Federiken. Frida, jeg snakket med min kjære storebror om at vi hadde på en måte snakket i podcasten om dette å kalle familien sin flokken. Og da sa han at jeg har en egen nykk. Noe som faktisk flere venner av meg gjør sånn. Ja.
Og det er å kalle sønnen sin guttungen. Guttungen? Jeg skjønner. Guttungen skal på trening, vet du. Den er skikkelig ferdig, jeg også. Jeg må hjem og passe guttungen. Men hvorfor er jentungen litt koselig?
Jenteungen min, den synes jeg er søt Og så gutteungen er forkastelig Ja, gutteungen, det er altså Så sier du sånn, hvor lenge skal han være gutteungen da? Hvor lenge skal han være gutteungen din? Når han er 15, er han fortsatt gutteungen? Jeg tror det hele livet Jeg tror det er sånn tryll, men når de er 40 så er det Ja, men du vet, gutteungen min, han har orden på seg Han har kjøpt en ny båt av, gutteungen min Jeg tror det, det er hele livet
Det er helt utrolig. Ja, det er skikkelig ekkelt. Så vi bare adder den på lista. Nå er det Jømmi, det er namn-namn. Det er Siss, det er Flokken, og det er Guttungen. Og vi fikk en melding fra noen som lurte på, for de sa, mamma kaller ikke familien vår Flokken, men hun kaller den, skal vi se her. Banden? Nei. Klanen?
Hele hurven! Hurven, ja. Ja, den er klassisk. Den liker jeg litt. Den synes jeg gir veldig sånn. Hurven, det er bare... Man må ta med alle sammen, liksom. Jeg får ikke noe immediately ikke av hurven. Nei. Fordi jeg føler ikke at det indikerer noe annet enn at det er en stor gjeng som det er litt vanskelig å holde styr på. Hurven føler jeg gir litt det samme som landsbyen.
Fordi det gir litt en forklaring at det er veldig mange. Ja, det er bare fellesbetegnelse som er koselig liksom. Ja. Nei, så hurven, altså stamp of approval for meg synes ikke det er ille. Ikke, ikke. Ordet er heller ikke noe sånn loaded. Frida?
Stegg, stegg, steggisen stekt. Hva da? Husker du første gang du tok opp stegg, stegg, steggisen stekt, så sa du vipp-extensions. Ja. Ikke sant? Og jeg bruker jo nå bytte litt løsvipe på sidene bare, og det åpenbart liker jeg, siden jeg fortsetter med det. Ja.
Jeg tok opp meg vippekstensjonen før vi dro inn på Good Lock Guys. Fy faen så jævlig stekt. Fy faen så stekt. Det ser så mørkt ut, og jeg er... Det ser tungt ut på øyelokket. Det ser tungt ut på øyelokket mitt, og jeg har til og med de letteste vippene i brun. Og likevel altså...
Det er noe med det, når man putter plastikk i trynet, at man kan se at det ikke skal være det. Ja, men dere kan si litt med chest at jeg liker bedre den type at jeg bare setter på litt på siden nå. Det er jo med mascara og helt igjen, så det er jo litt annet. Og det har jo sett meg ha på på TV flere ganger, så jeg vet at det fucker jeg litt med. Ja, og så annet i...
Det er helt insane sollys 60 varmegrader. Da kan denne vippen også ha sett hun ut. Ja, den hadde ikke sett bra ut. Det er jeg veldig enig i. Det er ingen lys jeg noen gang har hatt mer sol i øya. Vi sitter sånn her og vi smiser, og så har du vippene som kommer ut som en spider med bittesmå øyne. Ja, det er faktisk helt jævlig. Så det var gøy for jeg satt og så på det lille jeg har sett på. Jeg kommer ikke til å se på det programmet, men det lille jeg så på. Og så var jeg sånn, åh, nope.
Velkommen til den dårlige siden.
Det må jo være early cause of aging også, altså toge greier på øyelokka. Jeg har jo nå da, siden jeg bruker vipper på tuppen av begge øynene mine, så setter jeg på det med lim, og jeg sminker meg veldig mye nå, for det er ofte ting jeg skal på, hvor jeg har lyst til å se fresh ut. Ja, ja.
Og da, til slutt nå, jeg har jo ikke vipper i hjørnet her lenger. Det blir slet i ud. Det er helt borte. Det er virkelig helt borte, så jeg har bare vipp på halvøyet. Så må jeg sette inn, så det er jo det som skjer da. Ikke sant? Fordi det er liv, og så river man det livet ut. Det er ordentlig smarte disse... Skaper et behov hos kvinner, spiller på usikkerheter, tjener seg i
I hiljer hele veien til banken. Og apropos det, vi har snakket om det litt før, men det er jo veldig mye snakk om disse Fretex-prisene. Det er et hot tema. Hot tema, som jeg synes er ganske relevant. Jeg gikk på Fretex for å bare gikke innom, fant en ullgenser, helt fin og flott, men det var åpenbart brukt. Og så ser jeg på prislappen, 4,99 minus 20 prosent på grunn av to hull.
Det er ødelagt. Og så finner jeg, det er ikke to små hull, det er midt på brystet, så er det to hull som du da må stroppe igjen, og du må ha riktig... Stroppe igjen, Timon? Stoppe. Stoppe, takk. Du må ha riktig tråd, du må ha riktig farge, for denne er svart og rød i liksom ruter.
Altså, og så var jeg sånn, dette er jo en ødelagt ullgenser, brukt ullgenser, til da, ja, ok, kanskje 300 kroner da, eller ikke det engang, 350 kroner. Det er helt useriøst. Det synes jeg er ganske useriøst. Det synes jeg er uhørt, faktisk. Og da er det ikke rart når man går inn og finner seg en genser og tenker, å, den er fin, og 500, og med litt prosent på grunn av hull, og to svære hull midt på brystet.
Det var ikke et med de armen her. Nei, da hadde de gitt mening. Og da tenker jeg jo sånn, vi vet jo det, vi har ikke satt oss inn i alle disse reglene og alt det her, men vi vet jo at det er vanskeligere å drive brukt, ikke sant? For det er masse sånn dobbeltskatt og noen greier, og du må liksom oppbevare klærne lenge før du får satt dem ut i butikk og mye ting. Men
Så tenker jeg at hovedproblemet da, etter å ha reflektert rundt dette, selvfølgelig er det utaktisk av Fretex å prise seg sånn her, for kunden opplever jo på en måte å komme inn i denne butikken og føle sånn «Jeg, her skal jeg få et godt kup, og her skal jeg også gjøre noe bra, jeg har gjort et godt valg», og så går man inn, og så opplever man at Fretex gjør det veldig vanskelig for dem, ikke sant? Ja, ja, ja. Du skal straffes. Ja, at det blir en negativ opplevelse, og det er jo ikke veldig bra å skape en negativ opplevelse for kunden, for at de skal komme tilbake. Men
Hovedproblemet ligger jo i at hvordan vi ser på å kjøpe klær i dag. Det er jo der problemet ligger. Fordi et av argumentene er jo at nå har jeg ikke råd til å kjøpe klær hos Fretex. Eller da har jeg ikke råd. Men hva har vi ikke råd til? Og det her sier jeg vel viten om at selvfølgelig det finnes mennesker som faktisk ikke har råd i det hele tatt. Vi har alle forskjellige økonomier. Men det behovet vi føler at vi må dekke. Sånn, ok. Nå har jeg dekt dette på hovedet. Og det hadde jeg råd til å dekke. Ja.
Det er ikke reelt. For det store behovet av å kjøpe masse, masse, masse nye klær. Det er det som er problemet, åpenbart. Det er problemet, for det er det som er skapt. Det er ikke et ekte behov. Og det er skapt av fast fashion brands. Det er skapt av de som driver ekstremt uetisk produksjon. Som da klarer å tilby en mengde varer som kan dekke dette behovet de har funnet på og skapt hos oss. Og det er umulig å konkurrere med dem på pris.
Hvis man skal drive etisk, til og med, tenk det, til og med selv om klærne er brukt før, så er det umulig å konkurrere med dem på pris. Jeg har hørt at de får veldig dårlig betalt på Fretex også. Jeg vet at de ikke tjener bank. Det er ikke sånn at de som jobber der er sånn, det går bra, vi selger dyrt, så profit. Det er skikkelig lusent. Ja, og det er jo det som er problemet, at vi kan kritisere Fretex sin markedsstrategi, jeg synes den er dårlig, men det tar ikke bort fra det egentlige problemet. Nei.
Det eneste som har behov for nye ting ofte er jo folk som er i vekst, og det er jo ganske mange av populationen, og da foreldre som kjøper til barn, som vokser gjennom ting i løpet av et år, og ikke kan bruke neste år på en måte. Og det er faktisk noe av det enkleste å finne brukt. Ja, men det er dyrt på Fredriks nå for barneklarene. Men nå mener jeg sånn på Finn, på andre steder, det er på en måte... Ja.
Ikke en unnskyldning for å kjøpe væsversen. Nei, nei, ikke det helt klart. Men jeg synes bare det er veldig interessant hvordan, til og med når vi diskuterer, da tenker vi på, ja, men da har jeg ikke råd. Men så reflekterer vi ikke så mye om hvilket behov jeg skal ha råd til. For det er jo det behovet som ikke er ekte. Nei, nei, åpenbart. Våre behov er jo det. Du kan jo gå helt fint et helt år uten å kjøpe noe nytt når du er voksen. Ja, og det er liksom...
Og vi har jo masse sånn, ikke sant? Det er jo den der pyramiden om hvor bra du har det og hvor mye du trenger. Men likevel så er det sånn, jeg synes det er interessant akkurat dette klesbehovet, for det er så ekstremt tydelig at ikke jeg er ekte da. Jeg var på besøk hos en venninne her om dagen, som jeg synes var et veldig tydelig eksempel på det her. Fordi hun solgte klærne sine på Snapchat. Hun hadde liksom en hel butikk når jeg kom inn til henne, ikke sant?
Og når jeg går inn i leiligheten hennes, så er den bare helt fylt opp av fast fashion brands. Og jeg vil si at 80% av de klærne hun solgte, hadde fortsatt på merkelappen. Og da tenker jeg, dette er jo det mest tydelige beviset. Fordi når du har bestilt alle disse klærne, det er klær hun har bestilt altså som hun ikke har fått brukt. Når du har bestilt alle disse klærne, så har du følt et behov for å ha dem. Men du har ikke engang brukt dem.
Det er det som er kapitalismen, det. Ja, i et nødtskjell. I et nødtskjell, men det var bare så utrolig tydelig bilde på at dette behovet er falskt. Ja, når man selger klær, så er det det første du lærer. Hvordan skal du selge klær? Da må du finne på ting, fordi det er ingen som trenger det her. Ingen trenger noe av det her, og det er liksom, egentlig vet vi alle det, at når du går i en butikk trenger du ingenting. Du har på deg sko, du har jakke på, du er gud, liksom. Så da er det sånn, nå må vi finne på en måte å få denne kunden til å manipulere dem til å tenke at dette
det er noe de faktisk trenger. Og det er jo liksom det hele verden jobber med med folk, så det er jo ikke så rart at de går på. Man går jo på etter en veldig god gjennomtekkeffort fra veldig mange, på en måte. Som har ønsket å prøve å få til dette. Ja, ja, så det er mission succeeded, altså. Ja, virkelig. Men jeg synes det ble så tydelig i denne debatten om fredtekst
Fordi, igjen, så er det ikke for å dømme at man føler det er behovet. Og man kan være veldig interessert i klær, og ha spesiell interesse for det, og alt det her, men det er mer sånn hvordan de bare har klart å plante i befolkningen. Så dette er sannheten. Dere trenger å kjøpe alle disse klærne, og hvis dere ikke har råd til å kjøpe alle disse klærne, så er det fordi...
Folk priser det for høyt, og ikke fordi kanskje det behovet dere føler er helt urealistisk. Ja, det er jo når du scroller TikTok og ser det personlige. Hvilken sko går vi med denne høsten? Hvilken sko går vi med denne høsten? Folk er jo helt gale. Hvilke sko er vi kjørende? Så er det sånn...
Og jeg husker det når vi så på, når jeg var liten, sånn liten, liten, og så på Hollywood-fruer og sånn, og det var helt nytt. Så husker jeg de var sånn, ok, I'm gonna renovate my apartment for fall. Skjønner du? Og de var liksom sånn, de skulle liksom endre alle puter, alle tepper, alt liksom...
for høsten, og da så vi på det som noe som var veldig rart fordi ja, man pynte litt til jula og man bytte kanskje noen pynteputer og et par gardiner ved årstidene, men man endrer ikke alt inni leiligheten sin basert på årstidene, og nå er det vanlig, for sykt det har blitt en vanlig greie
Men jeg føler akkurat det der med... Det har jeg tenkt masse på, det med innredning. Det føler jeg vår generasjon her i verden må stoppe litt, for vi er så sykt into interiør, hvis du skjønner. At nå er vi mer sånn...
det er Harry med pintebutter og sånne type ting, for det er jo litt døden av dekor. Dekor er borte. Vi går ikke på Nille og kjøper oss et fat med dekor lenger. Det er liksom ikke noe dekor ute i våre... Folk som kjøper leilighet i Trædvåra og nedover, så det er jo ingen av oss som investerer i pintebutter og dekor. Og det har jeg tenkt på, fordi når jeg drar hjem til mamma igjen, eller foreldrene våre, så er det sånn, nå er det fall theme.
Her er det folk i gym, ikke sant? Nå har vi en ny pledd ute, fordi nå er det den type. Nå er det sommer, så nå har vi litt lettere gardiner. Det er jeg jo vant med fra oppveksten, men folk på vår alder gjør ikke det lenger. Det tror jeg faktisk er litt sånn der boomercore, liksom. Fordi når vi var små, og jeg så det på Hollywood-fruen og sånn, så var det liksom det ideale. Alle liksom strepet etter det. Ja, de vokste strepet etter det, og det var liksom å huske når...
damen i gata og var sånn, kom over og se her, og ny sånn dekor og ny kubbelys, og det var mye grei. Det var veldig mye sånn der, når det var inn med sånn Tuscan, litt sånn der Tuscan dekor, og så var det alle de skiltene, det var jo en era. Ja, home and cottage. Ja, det var jo, de klikket jo med dekor, jeg tror virkelig,
Hvis vi kan sjekke noe stats på dekor Jeg tror det har gått nedover Unge folk dekorerer ikke så mye Jeg tror ikke det heller Nei, vi er mer sånn der Jeg vil ha en dritig sofa til 500 000 Og etter det så skal jeg ikke ha noe faen av pyntepuder oppi den Den skal være clean, stå for seg selv Ja, mens foreldre var sånn Å nei, det er ikke så fin sofa Men vi tar en sånn fin tepp Og så tøkker vi den der Og så dutt, dutt, dutt Og så bæb, bæb, bæb Og så pim, pim, pim, pim Skal pimpe så jævlig
Kanskje det er omvendt rett og slett Kanskje den er egentlig døden av dekor Er vi med på å vittne Døden av dekor Ja det er lite dekor Og lite seasonal dekor Jeg føler at folk pyntet til Halloween Og til bare på køddelig Og til jul Og det er det jo jul Vår generasjon, vi pyntet lite til jul Vi henger opp lys ute Og så kanskje en julestjerne
Hvis vi skal feire En sånn julestjerne i papir Og kanskje at sengetøy er i flanel Rute til flanel Men på ekte liksom Og vi bytter til rød kubbelys med duft Ja, det er koseligere med kanellukt Mer for de ambiant Akkurat det jeg vil gjøre Jeg vil ikke gjøre noe mer Jeg tenkte sånn
Jeg er jo kjempeopptatt av intervjuer, og når jeg innreder leiligheten min, så tenker jeg jo aldri på at dette skal jeg ha frem til november. Eller jeg tenker jo alltid, hvordan skal det være? Period. Forever. Ja, hvis det er sånn her hver årstid. Og jeg synes det er like fint hver årstid. Jul, sommer, samme dekoren i gåsetegn, på en måte coffee table books eller whatever ligger fremme. Det er ikke noe nytt. Det er ikke sånn, nå switcher jeg til en nissebok, liksom.
Ja, de foreldrene våre, altså de pynta. Jeg tror kanskje vi er mye verre på klær og sko. Ekstremt mye verre. Vi er consumerism final boss når det kommer til det. Og så er de consumerism final boss når det kommer til dekor, altså. Dekor. Vet du hva jeg tenker også da? Sånn pyntestener og sånt. Ja, ja, ja. Som de liksom på et sånt fat. Et følgefat. Og så lagde de. Med lilla steiner. Mamma, sorry altså med mamma.
slaya det gamet der. Fordi hun er veldig lite home and cottage. Det har aldri vært en sånn skilt hjemme hos oss hvor det har vært noe sånn love home. Love is the place you find the love. Home. Recipe for friendship. A little dash of love. Det har aldri vært noe sånn. Men hun er mer da som har sånne
kobberfat hun har triftet, og så går hun og henter mose og kongler og setter liksom kubbelysene og kvist, og det er liksom så har hun noen sånne fine, nydelige rådyr, bitte små rådyr som er oppi der, og det er en liten eventyrverden. Det er eksakt det mamma gjør, og det er liksom en hel greie, hun tok jo pride i å være god på det her, så da var det faen meg ut i skjeven, og vi hadde jo halve skjeven inn på middagsbordet. Og hvis vi var på stranda... Middagsbordet var jo greiner opp og ned, og hun hadde
Borane høyde i taket og hengte et svært jævla nesten tre over taket, hvor det hang en greier. Og det kunne man pynte med sånne julekuler på jula, ikke sant? Eller sånne papirgreier som spikka en liten... Altså, det var så mye opplegg. Tre og mose, og det var jo veldig fint da. Og hvis vi var på tur, hvis jeg er på stranda, jeg skal bare ha med den riven hjem. Det var så fin rive.
Vi må bare ha med denne riven igjen. Og så samler vi riven, og da ligger alt tilbake i bilen, ligger det noen rive som mamma skal lage noen greier med. Det er veldig koselig da. Det er veldig koselig. Det er hyggelig å drive og ha noe å pusle med. Det synes jeg er gøy hjemme hos mamma. Når det er jul, så sier hun sånn, kan ikke du lage en litt fin bordoppsats? Så jeg er sånn, ja det er så gøy å gjøre det.
Det er skikkelig gøy, og hjemme hos meg, det er sånn no way at jeg lager en bordoppsats, for jeg kommer ikke til å bruke den. Da blir det rett ut av vinduet etterpå, liksom. Men jeg tror liksom det vår generasjon kanskje tar med oss fra det da, er å pynte bord. Vi pynter jo bord. Men det henger jo sammen med å dekke på, og liksom ha et selskap, det er jo en anledningspunkt
veldig ting. Det er ikke noe du gjør liksom everyday. Nei, det er veldig gøy når mamma og pappa skulle ha selskap eller liksom ha gjester. Da stod bordet pyntet klart kvelden før. Ja, mamma og pappa, det var kvelden før, og da våknet de av på morgenen. Det blir middag i sofaen i dag, fordi bordet skal stå, eller liksom lunsj, bordet skal stå pyntet til i morgen. Du og jeg er helt det samme, og jeg husker det var sånn andreforeldre følte at...
Det var vanlig at jeg var sånn der, det er jo ikke dekt i salongen, dems, 24 timer før noen trer inn i stuen. Men mamma var veldig glad jeg hadde gjort, sånn at når vi våknet opp på morgenen da, på liksom i jula eller whatever, så var allerede bordet dekt med serviese. Sikt funnig! Føler jeg har vokst opp i sånn her, at vi har vokst opp i sånn H.C. Andersen-tider. Ja.
Ja, det er gøy. Ja, det er husmøter, altså. Det er ordentlig hel ved. Og litt halvved som de tar med hjem fra stranda. Ja.
Undertekster av Ai-Media
Nå er det en ny era som har kommet til øynene. Vet du hvilken era det er? Nei.
Den nye Aero, det er Aeroen, hvor man kan sove, nå vet jeg at du har en litt spesiell situasjon der da, men hvis du tenker at du bor et helt vanlig hjem på en måte, hvor man da sover med gardinene helt oppe, fordi nå har vi ikke lenger lys. Jeg vet det. Så nå er det bare å utnytte det lille man har, og jeg vil gjerne våkne når sola er oppe, for det er så sent at da vil jeg stå opp uansett. Nå har vi kommet til den tiden, for jeg har bodd der i to måneder nå, og de første to månedene så var det jo liksom,
Det er noe styr med den persien av min, så jeg må klatre opp i vindueskammen for å hente den ned hver kveld. Og det er en liten liksom, det er en liten mission. Ja, ja. Og nå for sånn to uker siden, eller en og en halv uke siden, så var jeg sånn, da bare slutter med det. Kan bare henge der. Og hvertfall nå, for nå har vi jo stilt klokka. Jeg vet det. Så nå er det jo faen meg, sola går ikke opp før jeg burde vært på jobb, liksom. Jeg vet det helt sikkert.
Det er helt sykt. Litt depressive, altså. Det er også litt depressive, kan jeg fortelle, i min situasjon. En veldig fin ting er jo at jeg ikke trenger gardiner, for det har jeg jo ikke uansett. Så jeg har jo bare satt et skat med hjul på, på siden av senga mi, sånn at akkurat der hvor jeg har hodet mitt, kommer det ikke lys. Det er sånn sykt.
Men det er også litt oppressive med tanke på at jeg har nå to stikkontakter. To ruller som jeg ruller ut, for jeg har bare strøm i et stikkontakt i veggen. Så to sånne kjøteledningsruller. En står på badet, hvor den da har vaskemaskinen.
og kjøleskapet i seg. Den andre står på soverommet, hvor den da har vannkokeren, og lampa og TV-en. Er det noen som har det? Jeg setter en lampe til å lyse opp hele leiligheten på 92 kvadratmeter.
Og hvis jeg vil være i et annet rom, så må jeg flytte med meg denne svære gulvlampen. Så det er jo litt trist å stå opp og bare, da skal det være... Jeg skjønner det. Det var som helgen. I helgen så var jeg sånn, åh, jeg er så dårlig, jeg er så sykt dårlig, jeg burde bare bli hjemme og slappe av.
Kanskje jeg bare burde dra ut, for jeg tror jeg slapper mer av det. Skal du sitte på deg? Sitte på murpussen? Men så kan jeg også si at jeg er redd for å si ting om den leiligheten. Men nå har jeg tegnet ferdig kjøkkenet og skal trykke bestill i over i morgen. Trykk bestill. Bestill. Så da kommer det 16. desember. Øyne ikke lenger til. Det er bare en måned til isj. Og to uker. Uten kjøkken. Hallo? Jeg vet, det er fantastisk.
Det er helt konge. Jeg gleder meg. Det blir altså så svært, det kjøkkenet. Og når du får et dyrt kjøkken der, og ingenting annet er ferdig heller, så kommer du bare føle at leiligheten min er et slott. Fordi da har du noe å gjøre der. Ja, og det kjøkkenet kommer også til å være sykt fint. Ja, jeg vet det. Du kan bare være sånn, å, i dag skal jeg lage meg the gorgeous dinner. Å, det er bra. Og sette meg hvor da? Jeg vet ikke. Kanskje på denne kraken.
Ta et lite bord av en liten pinnestol. Kommer vi ikke til å gjøre det nå, Frida? Nå er det too late. Vi kan spise ved kjøkkenbenken da. Med en stol. Du har en stol. Sitte ved den stolen ved kjøkkenbenken. Da har vi den. Det blir bra. Frida, når jeg valgte å bli hjemme, så var du på private party. Private party på Sony til Party Next Door. Du selv. Det var da...
Ida Broen The Plug The Plug Vi trenger ikke å si noe mer Vi trenger ikke å kalle henne noe annet enn The Plug fra nå Hun skulle da hoste en intimate dinner før Party Next Door-konserten med baddies da, på en måte Baddies Og du var en av baddiesene As fat limb thick, no tummy Ja, stemmer Så da kom vi dit inn til sånne kontorer og det var dekt opp liksom
Lyset var nede, det var roselys overalt, vi hadde egen bartender, det var langbord med levende lys, det var utrolig fancy, det var sminkebord med alt man kunne tenke seg før man skulle ut. Det var alt, kompidplaster, setting spray, det var alt man kan glemme på vei ut.
i et sett, sånn, og så var det liksom en sitter, en lounge, og så var det det bordet, og så kom det mat fra koralt, en taco. Å, herregud! Kom han inn, vet du, han er jo broren min, så han bare, er du her? Jeg bare, altså, rett inn. Og så var det åpenbart, det var jo det beste, at vi hadde en egen privat bartender. Hvor mange var det da, på denne private partien?
Syv stykker Og da var det altså De beste drinker Fordi The Plug fikk jo da velge sine favoritt drinker Så hun hadde jo tatt liksom Paloma Og sånne gode drinker Og vi koset oss vet du
Og vi drakk, og vi drakk, men siden vi drakk fra klokken seks, så var det også det at ja, vi drakk, og vi drakk, og vi spiste, men man ble jo ikke full. Jeg ble ikke full, jeg. Jeg tror den kvelden drakk jeg kanskje sånn skikkelig mye, liksom sånn 11-12 enheter. Kom hjem og ringte Benjamin, og han var sånn, har du vært ute? Altså jeg virket helt jævlig, liksom. Det var
Det var alt for lang tid å drikke så mye på. Men så dro dere på konsert. Tok dere noen taxi bort dit? Jeg tok en sånn maxi-taxi-bass, på en måte. Det er ikke bare vondt å være influenserfri, da. Nei, det var veldig behagelig. Da var du skjøfflet bort der og rett inn. Og dere fikk special treatment der også? Ja, special treatment, VIP, alt det her. Rett inn.
opp der, fikk noen plasser men, plot twist jeg tror det som skjedde var, for de fineste setene på balkongen, liksom på on the edge jeg vinket til vennene mine der nede og de bare, hei, Frida her der oppe og du bare vinket ned foran dem ja, jeg bare, hello, peasants det var veldig gøy og så satt jeg her og ventet på at det skulle begynne så kommer det plutselig en securityvakt og sier, hei, nå har det skjedd noe så nå må dere flytte dere
Og vi bare, her, men vi har jo reservert, vi hadde sånn naboene vårt på set og sånn. Åja. Ja, ja, det var vår setter. De bare, ja, men nå må vi, dere er faktisk noen andre som er prioritert over dere, så det her må bare, dessverre, vi må bare flytte dere. Det må bare skje det her. Ja, ja, vi må bare flytte dere. Og vi bare, fy faen, hva faen. Ok, greit, blir flyttet her liksom, to the back. Man så bra der, og det er greit. Det er fint, men da var vi sånn, hvem faen skal sitte der? Ja. Det er jo da jenter som er liksom pro på det her. Du vet de der backstage baddiesene i Oslo som da,
faktisk tekste med crewet til Party Next Door, tekste med han, ikke sant? Og vært sånn, vi vil ha set. Og da har jo de bare, ok, disse jentene skal ha plass, boom, bumper oss bort, for da har de valgt oss, ikke sant? Så de vil bare bli bumpet ut for noen andre jenter. Og vet du hvem de er, de andre jentene? Nei, det var jo noen søte, pene jenter, liksom. Sånn typisk pene jenter i Oslo som
knows the game da når det kommer til konserter så det var det synes jeg er spennende jeg har lyst til å være insider i en av deres titelitt på det ja liksom i prosessen frem da når du hører ok denne artisten kommer til Oslo hva gjør de da? er det rett inn på insta? er det rett inn i DM? jeg tror så vidt jeg vet jeg har jo hatt litt venner som har drevet med det her før eller sånn veldig perifært da men hvor jeg husker at det var liksom for det er en greie ja
Ja, det er en greie. Vi ser en egen kø som går til akkreditering utenfor. Ok, det er de fra løkka som bare har brunnet det her. Det er jo veldig funnig. Men det er jo på bekostning av min at du må henge med de folkene her. Men uansett, det er jo spennende og gøy. Jeg respekterer det hardt. Jeg respekterer det. Jeg tenker for meg, jeg hadde syntes det hadde vært så forferdelig å måtte henge med de folkene. Artistene, jeg synes ikke det er gøy. Noen elsker det, og det er verdt
Og da har det jo hvertfall vært det. Ja, jeg er enig. Men hvis jeg må skrive noe NDAs og sånn, så er jeg out of there. For meg er det noe. Ja, og det er lett for meg å si, jeg vil ikke gjøre noe med artistene. Hadde det vært Justin Bieber, da hadde jeg skrevet NDAs herfra til månen. Det hadde vært bare let's fucking go. Så hvis det er noen du ser veldig opp til å jamma jamma jamma, du idoliserer da, så er det noe annet. Men i hvertfall, da...
Det som jeg tror er liksom the procedure man goes about, det er at artisten kommer, og du får vite, du ser på sånn dato, sånn de kommer, den datoen. Går inn, ser crewet til... Artisten. Du ser crewet, ikke sant? Du ser DJ-en, du ser bassisten, du ser alle, fordi de er mye lettere å befriende enn en med mange millioner følgere, ikke sant? Ja, ja, ja. Så du følger dem... Nå gir jeg en slags recipe her, det er det. Så ja, så du følger dem...
Og DM'er dem. Man kan ikke være shy der, på en måte. Det er bare sånn, oh my god, so cool you're coming to Norway, let me take care of you, let me show you good time, me and my girls were having a party, og sånn, håper vi kan komme på konserten også. Chatter man, chatter, chatter, chatter, kanskje litt fram til det, så er det sånn, ja, ja, ja, kanskje du sender en melding rett før de kommer, sånn, hei, ble det fikset dere at vi kunne komme? Ja, ja, herregud, ta oss med ut etterpå. Så blir det en sånn, ikke sant, henge med gutta-vibe, ikke sant? Men det er egentlig ikke...
ikke selve han dere går til, fordi det er litt vanskelig å nå gjennom. Med mindre du selv har veldig, veldig, veldig mange følgere. Det er jævlig bra jobba. Kanskje du til og med finner ut hvem som jobber på teamet hans, for da er det enda lettere. Plutselig får du tak i tourmanageren, plutselig får du tak i... Og åpenbart er dette noe spesielt...
At artister vil da. At det er sånn, ok, vi skal til en new country. Vi vil liksom have a good time. Og når du da har noen jenter som er sånn virkelig... Dritigelige og kule. Og alle skjønner hva som skjer. Og nå sier jeg ikke at det skjer at de skal ligge med dem. Nei, nei, nei. Det tror jeg veldig sjeldent er casen. Det tror jeg veldig sjeldent er casen. Men det som skjer er jo sånn, ja, vi har lyst til å være med noen digge jenter. Det er en exchange of energy her. De exchanger da, altså dem som marksmer et
Tid viser landet sitt. Her mot at de får litt special treatment for å komme på konserten for å gå backstage. For å kikke ut de andre influenseringene av de beste setene. Jeg kan legge det ut på Instagram. Det er så jævlig digg for dem. Sykt digg! Jeg heier på dem. Der ser de, det står en hel influensering med navnene på setet og alle sammen, og de bare...
We're going. Det må være bossy faktisk. Nei. Virkelig. Ja, det skal de ha. Og jeg tror bare, jeg skjønner at det er en skikkelig gøy game å gjøre, og så blir du som en sport i det til slutt, at det er sånn her, hvor store artister klarer vi å komme på crew til? Ikke sant? Hvor store artister kan vi liksom? Så jeg skjønner at hele den graven her,
Det er gøy. Jeg synes det er gøy. Jeg vil gjerne se en docuserie om dem. Ja, få på noe doku om, hva heter det, groupies. Ja. For det er på en måte professional groupies. Ja, backstage baddies. Backstage baddies heter den serien. Og det er det jeg og Frida som liksom... Infiltrerer. Infiltrerer gruppemiljøet i Oslo. Det hadde vært så gøy. Hadde dere lyst til å se den dokumentaren?
Ja, det blir to episoder. Vi får ikke si mer. Det er ikke to av stort miljø. Det er liksom fem jenter. Det blir to episoder på 20 min, men jeg tror det blir jævlig gøy da. Og så kan vi være med på hvordan de fikser seg, hvordan de ordner seg, hva er det man liksom... Jeg føler jeg er mye mer casual enn vi tror. Åja, åpenbart. Men likevel så er det jo en plan der. Det er en strategi. Det er en ferostrategi opplegg for å komme inn på de...
Så du får kikket ut influenserne fra de beste plassene på huset. Jeg fatter med det. Det er veldig gøy. Ja, så konsertet tre, så er det afterparty, og så er det afterparty til, og så var det igjen. Fordi da, jeg så en ting på Instagram i går, som jeg tenkte, ok da, jeg må snakke om det i podden. Jeg orker ikke å nevne noen navn, fordi det er egentlig ikke en influenser jeg opplever som ekstremt problematisk, eller som jeg egentlig opplever som veldig problematisk, men likevel så jeg denne videoen og tenkte, nei...
Fordi når skal vi influensere, eller vi da generelt, folk som er privilegierte, innse at dette ikke er vanlig? Ja. Fordi dette var da en influenser som la ut en sånn «Jeg har ikke råd til å prioritere helsen min»-video. Og så kom det liksom alle andre tingene vedkommende brukte penger på da, i steden. Og da var det liksom «Kjøpte seg en kjole til 2000 kroner», «Dro ut på byen og brukte 2000 kroner». Hæ? Hva er det her for en video? Dette var kjemperart. Og så er det bare...
For det som var med denne videoen var at jeg følte at den hadde vært reell hvis man hadde hatt et reelt... Forbruk. Forbruk, for det er det. Hvis vi hadde vist liksom sånn, ja, man kan... Behovet man har, liksom. Ja, at man ikke velger at man kanskje... Det er akkurat det, for det er sånn... Det er faktisk... Det er å spise ute fire ganger etter hverandre, liksom. Man i gata bruker ikke 1500 kroner på biff en gang i uka. Nei.
Det er ikke vanlig. Mann i gata kjøper ikke nytt antrekk hver helg heller. Nei, mann i gata bruker ikke 2000 kroner på byen. Eller kjøper smoothie exchange hver morgen. Eller smoothie exchange hver morgen. Det er det. Når dette her er eksemplene dine på å sløse penger som du kunne brukt på helsen din, så er det sånn... For meg så er det altså så lite bakkekontakt. Og da tenker jeg mange ganger på de menneskene i livet mitt jeg vet faktisk sliter med å få ende til å møtes. Ja, ja, ja. Og som...
Ja, som da jeg tenker at det kan gå utover, det er veldig tydelig for meg, mattestykke, at de ikke har råd til å prioritere helsen sin. Og det er veldig mange som ikke har råd til å prioritere helsen sin, eller hvor økonomien gjør det vanskeligere for dem å ta de valgene.
Og da er det sykt provoserende. Jeg kjenner så mange som må spare hvis de skal til tannlegen i flere år. Det er så dyrt. Ja, og da føler jeg at det er det tannlegen rekrutterer helsen sin. Og da føler jeg at hvis man skal lage en sånn her type video, så må man nesten ha en disclaimer at denne videoen er ment til de som har en årsintekt på 800 000 og som driver å sløse veldig mye penger og bruker det som en unnskyldning. Fordi det er en provoserende video. Men det
Men dette forbruker du noe å legge frem. Som om det er noe vi alle gjør og relaterer til. Ja, det er så fjernt. Det er så ekstremt fjernt. Folk har det som en sånn, if I ever could live like that, på en måte. Det er veldig rart, altså. Dette ser helt fjernt ut, helt out of touch. Ja, og jeg tenker, eller for meg, jeg blir bare sånn... Og det bare er sånn typisk innhold jeg ser mye av om dagen, føler jeg. At det er veldig mye snakk om, det er bare unnskyldninger, det er bare unnskyldninger.
Og så er det igjen og igjen mennesker som sitter ekstremt godt i det, som snakker om at dette bare er innskyldinger. Folk blir fattigere og fattigere i Norge. Det er ekstremt høye strømpriser. Folk står ovenfor reelle utfordringer med sin økonomi for å klare å få ende til å møtes.
Og så pusher influensere ut video på video som handler om at det er bare latskap. Bare sleif den Joe under jusen i dag. Nei, jeg har faen ikke råd til noe Joe under jus. Hva er det her for noe useriøst video?
Skjønner du hva jeg mener? Ja, ja. Jeg synes det er generelt bare noe av det verste jeg vet. Da har vi snakket om mye på den der. Når det kommer til alle punkter i livet, er folk som ikke vet at de er publikert. Det er noe av det verste jeg vet. Det er ikke sånn at man skal gå rundt og være sånn «Jeg er siktrikt, siktrikt, siktpem». Det er ikke det du skal gå rundt sånn. Men bare «have in mind».
Kom igjen Read the room Det er det Read the fucking room Hvis du skal lage motivasjonsinnhold da Ja, nei Da er det så Motiverer jo ingen Nei, det er det For hvis du lager motivasjonsinnhold Så er det så utrolig viktig At du anerkjenner At du er i en posisjon nå Som gjør det kanskje lettere for deg
Og da hadde det også vært overskriften på den videoen, det kunne vært sånne her influensere som sier de ikke prioriterer, eller det kunne vært rettet til influensere. Fordi da hadde jeg skjønt med en gang siden, ja, det er sånn vi lever på en måte, det er sånn det som er i miljøet her, det er i mening. Kjempe on point. Men ha det som overskrift. For folk flest gjør ikke det opplegget der. Nei, folk flest sliter, som du sier, med å betale tannleggereien sin. Ja, det er bare helt useriøst. Det er helt useriøst.
og det er jo sånn, jeg er jo så drittlei at vi kaller det flyttene jeg får nesten litt vondt av det, Frida jeg får nesten litt vondt av det når jeg ser den videoen, for jeg tenker sånn
Å fy faen, det er bare så fjernt da. Det er så fjernt. Og så er det også sånn, jeg er drittlei også at vi lever i et samfunn hvor vi kaller fitness helse på den måten. Det er ikke det samme. Vi har faktisk mennesker som ikke har råd til medisinerne sine. Vi har mennesker som ikke kan gå til tannleggen, som må gå med trekketender fordi de ikke har råd til å fylle inn den de har. Det er veldig, veldig vanlig i Norge. Og da, det er helse. Det er helse. Og bygge kropp er ikke helse. Og det her er ikke det samme. Slutt.
sinnssykt provocerende for folk som står og er sånn skal jeg stå mellom den medisinen eller den medisinen den her er litt bedre for meg den her har mer bivirkning men den koster 200 kroner mindre så jeg må ta den og se at du kaller og gjør sit-ups for å prioritere helse det er bare sånn shut the fuck up ja, det er så fjernt det er ordentlig irriterende
Come on, liksom. Ja, noen ganger så er den digitale verden så out of touch med den ekte verden at det blir komisk. Man må bare perde med telefonen til slutt. Det er ingen annen grunn til, altså, hva skal vi gjøre? Det er bare sånn, skole legges ned over hele Norge, barn må kjøre fire timer for å komme til skolen. Og det er liksom sånn, det er bare... Men vet du hva?
Hvis du dropper å kjøpe det antrekket til 2500 kroner, så kunne du faktisk kanskje prioritert å ha en PT. PT! Da er det jo, PT er ikke bare en gang sånn. Prioritere wellness, sånn at du blir jogget en tur. Da får du mer tid i hverdagen din. Du kan kjøpe deg fri til å faktisk være litt mer fysisk aktiv. Eller at du kan liksom... Du kan velge å ikke ta det skiftet på søndag, og du kan heller dra ut.
i skogen på tur med barna dine og være aktiv. Det er liksom den mest jordnete formen for...
for helseprioritering, som jeg vet om. På en måte, det er Hollywood, det her. Det må bare rette inn i et helt annet... Det er som om jeg skulle sagt sånn, nå som jeg har valgt å kjøpe meg en århæring, jævlig svindyr, ikke sant? Ja, ja, det er viktig å prioritere det. Ja, det er faktisk noe jeg prioriterer i mitt budsjett, og så kunne jeg sagt sånn, ja, og hvis du også hadde droppet å kjøpe alle de kaffene ute, så kunne du også kanskje fått råd til en århæring. Det handler om prioriteringer. Det er som å si det.
Og du vet, folk som generelt bruker prioriteringer som en måte å justifiere dårlig økonomi, det er sånn noe av det verste jeg vet i hele verden. Det er sånn, nei, jeg splurget på den her. Jeg splurget på den her, jeg hadde lyst til det, og da har jeg mulighet til det. Og det er også helt greit! Du trenger ikke å lyve det bak en prioritering at du har valgt bort noe annet viktig, for jeg tror ikke på deg. Jeg tror ikke på deg, jeg tror ikke på deg. Jeg tror du kjøper kaffe hver dag. Jeg tror ikke at du sitter og spiser risengrusgrøt hver eneste dag fordi du valgte å kjøpe den kjolen, for den prioriterte du. Ja, men det er noe jeg veldig prioriterer da. Og så er det sånn der, ja...
Overfor hva da? Overfor hva da? Si meg en ting du prioriterer vekk. Det er det jeg vil vite, den tingen da. Og det kan ikke være sigg, bare fordi du ikke sigger. Det må være noe annet, liksom. Noe som du faktisk går på bekostning av i livet ditt. Ja, for det kan jeg si. Jeg kan si sånn, ja, men jeg gir meg selv litt god samvittighet hvis jeg for eksempel regner på at jeg ikke sigger, jeg tar ikke solarium lenger, jeg drikker ikke så mye ute på byen, så kan jeg være sånn...
Ja, da unner jeg meg. Ja, men du er fortsatt klar over at det er unnelig. Nemlig, da unner jeg meg denne tingen her, fordi jeg kan se at jeg ikke unner meg så mange andre ting, ikke sant? Ja, ja. At de andre tingene som måtte er like unødvendige. Jeg tenkte det samme her forleden igjen. Jeg stod på butikken og kjøpte sånn der to sitrontærter til 100 kroner. To sitrontærter, det er jævlig dyrt liksom. Det er helt sykt uøkonomisk. Jeg har veldig lyst på det.
Og jeg drar lite ut, tenkte jeg inn i hodet mitt da. Så jeg sa, jeg er flink på det. Jeg er flink på det, og når jeg først drar ut, så er det alltid på sånn jeg venter på jeg får gratis alkohol. Så jeg skjønner, jeg bruker lite penger på fyll og pantry. Bra, da bruker jeg penger på sitrotterte, og så justifier jeg det for meg selv. Men det er ikke en prioriteringssake, det vil jeg ikke si. For hvis noen spør den kvelden, vil du være med ut og ta en glass vin, så har jeg godt mulighet sagt ja. Ikke sant? Så det er jo liksom ikke en ekte prioriteringssake, det er mer en justifying. Ja, for det kan bare...
så lite lyst til å si at jeg er heldig eller trukket et litt lengre strå og det er det jo å ha liksom hell eller å være liksom privilegiert eller at du gud forbi er født inn i privilege altså det det skal fornektes til død jeg har aldri skjønt det hva er det for noe? hva er det for noe? og det er det samme med nipo baby det er jo ikke din skyld at det er den der det skal fornektes så jævlig hardt sånn altså jeg er sånn
Men du er jo det! Du er jo det, og det gjør jo ingenting at du er det. Og det er det. Jeg tror det er det som er sånn, jeg synes heller ikke man skal bruke det som et våpen mot noen. Åja, men du har bare blitt fett i det. Man kan ikke si til folk at de ikke fortjener det de gjør i livet fordi det. Eller de ikke fortjener å ha det bra fordi det. For det kan man ikke noe for, men det er nettopp det vi må alle jobbe litt med. Man kan ikke noe for det. Ja.
Du har ikke valgt for eksempel å være i kongefamilie. Du har ikke valgt noen av de tingene her. Og den samme energien har jeg til de som da har endt opp med utrolig lite. Du kan ikke noe for det. Nei, det er ikke sånn at du er sånn der ja, ja, men foreldrene dine er bare ikke her. Sånn er det. Hva faen? Hahahaha
Det er så useriøst. Ja, det er faktisk veldig useriøst. Og det her er en sånn, føler jeg, en kontinuerlig greie denne podcasten her. At vi prøver å kåle ut... Sjekke folks privilege. Sjekke, bitch. Sjekk your privilege før du sier så mye. Og det er ikke bare white privilege. Det er så mye forskjellig privilege. Og det er bare...
Fordi når man er... Jeg synes det ser så dumt ut når man er ignorant for privilegiet sitt. Og jeg har vært det. Jeg er det hele tiden. Og jeg trekker meg selv. Og da liker jeg når folk rundt meg også er sånn... Men Øyvind, det er jo lett for deg å si. Fordi...
Og så er jeg sånn, aha, iskåpet, det stemmer. Det stemmer, han sjekker meg ukentlig. Han sier, det går ikke en uke uten at han sier, bitch, check your privilege, fordi det er så ekte, for jeg kan for eksempel klage på sånn der, og jeg synes det er så jævlig å måtte legge en video i sosiale medier av meg selv, og jeg synes det er så vanskelig å se på, ikke sant? Og så er han sånn her, gråt på Hawaii da, bitch, ikke sant? Og da er jeg sånn, ja, faktisk, gråt på Hawaii da, bitch, helt enig, takk for at du sa det, nå fikk jeg et helt annet perspektiv, og jeg skal holde kjeft. Ja.
Men det hjelper. Man trenger folk som sier de tingene. Men det er det, og igjen, siste ting jeg vil si før vi legger fra oss den, er jo den at det trenger ikke være en fornærmelse. Men hvis du ikke anerkjenner det selv, så ser det bare dumt ut. Hvis jeg møter en kar som sier sånn, en kar som sier sånn, ja, men vi sliter faktisk ikke, det er faktisk ikke så skummelt å gå hjem alene. Da må du bare skjerpe deg.
Hvor mange kvinner blir voldtatt kontra menn? Nå virker det bare dumt.
Ja, men man virker bare dum hver gang man ikke sjekker seg. Det er ikke dumt at du sier «jeg er ikke redd for å gå hjem alene». Det gjør ingenting. Men med en gang du på en måte er sånn «det er rart å være redd for å ha lyst til å gå hjem alene». Men det her går over til en annen veldig viktig tema, og jeg synes virkelig, og det som jeg tenker mye på, det er at jeg synes også det er slitsomt med folk som konstant justifier det de sier hele tiden. Hvis du skjønner, du sitter i en samtale og sier «ja, men ikke det at ikke, nå mener ikke jeg hele samtalen». Så er det sånn «ja, jeg skjønner hva du mener». Så der er det «kanskje vi skal begynne å snakke litt mindre».
Om oss selv, og presentering For det er veldig mye presentering av en selv Sånn er det kanskje ikke hele tiden Preik om sånn, jeg synes folk som er redde for ditt Hold kjeft, kanskje Det hadde vært veldig, veldig velkommen Jeg vil ikke at folk holder kjeft Fordi jeg synes folk snakker alt for lite Jeg elsker at folk snakker mye Elsker jøpping Jeg synes det er alt for mye Sånn er jeg, det er jeg, det tenker jeg La meg se da, hvordan du er
Det kan vi se her nå hvis vi snakker om noe annet enn hvem du er. Det synes jeg er helt jævlig når folk forteller hvordan de er. Jeg er sånn som synes det. Og jeg er bare en sånn person som... Hvis du hadde holdt kjeft, og vi kunne hatt en ekte samtale, så kunne jeg fått se hvem du var med egne øynene. Og det hadde vært mye gøyere. For da kunne jeg fått gjøre min egen opinion om hvem du er. Ja, det er jeg enig i. Vær så snill. Ja.
Det mener jeg. Det er enig. Jeg er mye sånn... Men nå skjønte jeg hva du mente. Jeg er en sånn person som... Nå skal ikke jeg si det. Jeg er ikke på presentasjon av deg. Jeg har ikke sjekket den forelesningen. Jeg vil bare ha en vanlig samtale. Jeg vet akkurat hvem du snakker om. Det er mye sånn. Jeg er en person in particular, altså. Er det det? Åja, ja.
Det tenker jeg ikke på. Men det er faktisk veldig galt. Men det er prime eksempel av det. Men det er også en slags epidemi, altså. Det er mye av det. Mye samtaler som starter i den presen. Så du starter å si, jeg er sånn person som da. Så jeg er jo en sånn person som. Men det verste er når disse menneskene skal begynne å fortelle deg hvordan du er.
For det er ofte, det, sorry, men det skjer ofte altså, at de menneskene som først snakker om hvordan de er, og så føler jeg de får en sånn epifani at, oi, nå har jeg snakket mye om meg selv, så nå må jeg snakke om deg, og da begynner de å fortelle deg hvordan du er. Det er ingenting som er verden det. Og så er det sånn, å fy faen, du kjenner meg så vidt, du kjenner meg så vidt, og du skal igjen og igjen fortelle hvordan personen er, hvordan, ja, men du er jo bare sånn, og du er jo alltid sånn, og du, å det, nå,
Det er noe av det som pisser meg off mest i hele verden. Og jeg må ta... Og det skjer flere ganger i denne bransjen. Det hadde vært deilig om vi kunne ha en samtale og bli kjent, hvor vi begge kunne bestemme oss om hva vi synes om hverandre på egne premisser. Og vi kan stille spørsmål. Det er jo hele poenget med... Det er en risk du må ta med å sosialisere, at folk kan ha en mening om deg.
som ikke du har bestemt på forhånd og presentert og gitt til dem. Det er å sosialisere. Og det eneste det gjør for meg når noen sier til meg, ja, jeg er jo en veldig free spirit person, jeg er si free spirit på en måte, det er at jeg tenker, ok, du er ikke free spirit. Da vet jeg det. Fordi en free spirit person vil aldri komme til å ha sagt tre ganger i første setning at jeg er en free spirit person. Du prøver å overbevise deg selv, og dermed meg.
Det er det jeg tenker. Og det er jo den effekten det har da. Jeg sliter jo ikke med økonomi, jeg har jo veldig mye penger. Så er det sånn, ok, du sliter med økonomi. Det er jo det man tenker. Det rubber helt bortom. Det er veldig sant. Det rubber the wrong way. Det gjør det altså. Det gjør det. Ja. Nå bare begynner jeg å tenke. Ja.
Det irriterer meg faktisk veldig mye. Ja, det er veldig kjedelig. Og det er kjedelig også, for det er sånn, åja, du er sånn jeg, så jeg slapper å bli kjent med deg. Jeg kunne bare sitte her og få høre. Ja, en ting som ofte skjer meg noen ganger, er for eksempel hvis jeg, og dette er faktisk, ja, dette er et skikkelig ikk for meg når det skjer. Å, nå bare tappet du inn i en sånn, en ting jeg synes er det mest slinsomme når jeg er steder og skal sosialisere, og jeg får den type approach til de som da
skal helt tiden fortelle hvordan type det er. Jeg er så profesjonell, jeg er så sånn, jeg er så sånn. Så jeg er sånn, åh, shut the fuck up. Ja, det er så tullete. Ingen av disse inntrykkene av deg, og de blir banket inn i hjernen min. Og igjen og igjen så er jeg sånn, er du det?
Ja, men det er jo det de vil, og det er jo når du har bestemt deg for å være noe selv, og bestemt deg for å trykke den ned i halsen på hverandre, så er det noe overkompensering. Ja, og så i tillegg da, når det kommer, og så kommer liksom, det speiles til meg, og du er jo også du, og du er sånn, og du er sånn, og så er det sånn, åh, jeg kjenner meg null igjen. Og da er det også litt sånn, ok, en ting hadde vært hvis jeg hadde følt at en person som faktisk kjente meg sa disse tingene, for da hadde det jo vært sånn,
Da må jeg kanskje sjekke meg selv litt. Men når en person som så vidt kjenner meg skal gi meg en beskrivelse av meg selv, så er det sånn jeg oppleves. Så tenker jeg sånn, men du tar jo så feil når det gjelder deg. Du har jo sittet og snakket om deg selv nå, og jeg kjenner ikke noe av det du sier igjen i deg. Og nå snur du det på meg. Da er det ikke så rart at jeg ikke kjenner igjen det du sier om meg heller. Nei, det er det. Og så, her om dagen så skjedde det faktisk meg at ...
Jeg var på en fest, og så var det en som spurte meg om mitt tidligere forhold med eksen, og hva som skjedde der og sånne ting. Så satt vi litt og snakket om det, og så kommer da en tredje person inn og begynner å fortelle on my behalf. Om din eks? Om min eks. Og dette er en person som har møtt min eks, kanskje... Tre ganger? I alt tre ganger. Helt mot slutten av forholdet, på en måte. Og på steder hvor jeg også var, da. Og denne personen...
som sitter og snakker på my behalf er veldig liksom team me, om du kan si sånn ønsker å snakke meg god på en måte men tar seg også veldig mange friheter til å si hvordan ting var i min relasjon som ikke stemmer og det er ekstremt provocerende når jeg sitter der og bare oi, jeg var sammen med denne karen i fire år jeg vet hva så sitter de og snakker og snakker og snakker og er sånn, ja, fordi det dere ikke vet er at det du du du du, så er det sånn
What the fuck? Og når jeg møtte han, så du, du, du, du, så jeg sånn, å for faen, du må, nå må jeg bare puste med magen, altså. Men det her er resultatet av en narsisistisk generasjon, det som er, det her er resultatet av narsisisme, for det eneste man bruker tid på er seg selv, dyrke sitt eget selvbild, sitt eget image, og hvordan andre opplever deg. Ja. Og du kommer på hvor lite tid du bruker på andre, at du bare tar nøkkelkvalifikasjoner du har fått med deg. Ja.
små ting du har fått med deg, og presenterer det med sinnssykt kjest. Kjest fordi du lekker på faktisk å ha følt med på den mennesken. Du klarer ikke å sitte og høre på en annen fortelle sin historie. Du må snakke. Og du må snakke om din opplevelse av det hele. Hvordan du så dette forholdet. Hvordan du kjente kjæresten til den personen som har vært sammen med denne personen. Det er resultatet av
av narsisismen, det er en generasjon som bare bryr seg om seg selv, og når vi skal sosialisere skal vi alle fortelle vår view på noe en person rundt bordet vet noe om, i stedet for å sitte og holde kjeft og høre på den ene personen og lære, og faktisk da neste gang den samtalen kommer opp, kan du si ja, det fortalte du jo sist, for da var det det, og det vet jeg meg merke til faktisk da kan du ha en faktisk kanskje en observasjon som gir litt mening da men hvis du aldri fucking klarer å høre på noen fortelle, det er om å gjøre kommet til ordet, vet du
Det er så sandfry da. Og det opplevde jeg faktisk fordi jeg opplevde det her, og
kjente at bare jeg tar en backseat in this conversation about my relationship. Ja, man må bare gi opp. For jeg bare orker ikke. 100% det var sånn a moment og bare release. Gå helt opp. Og så tenkte jeg, for jeg var i en situasjon hvor jeg faktisk hadde vært hos en venninne som hadde kranglet med kjæresten sin. Og de hadde hatt en ganske sånn fiery ting. Og hun hadde en opplevelse av det og snakket med meg om det og sånn.
Og så var vi, denne meg og denne venninnen På en middag igjen med andre venninner Og så kom dette opp Og da tenkte jeg på den samtalen jeg hadde hatt Hvor noen hadde tatt over min pratt Og var sånn, dette skal ikke jeg snakke om Selv om jeg var der, har jeg ikke gjerne skitt med dette å gjøre Du vet ingenting, du bare hørte litt Jeg skal ikke melde noe her Men mindre, min venninne igjen da Bekrefter å spørre meg sånn Ja, Øyvind, du var jo der, ikke sant Da kan jeg si at jeg var der, og jeg synes dette var veldig problematisk Da stiller man seg bak det Da er man sånn, ja
Men ja, det er jo bare vanlig. Det her burde jo være vanlig social conduct på en måte. Men det er færre og færre som har det i vanlig skil. Fordi det eneste vi bryr oss om er oss selv. Det er jo det som skjer med, det er jo det vi ser. Det er det som skjer med telefonene våre. Vi sitter bare og dirker oss selv og snakker om oss selv og snakker i kamera og legger ut bilder av oss selv og legger ut videre av oss selv og snakker om hvordan andre kommer til å prosive oss hele tiden. Det er alt vi bryr oss om.
Etrolig skadelig. Vi må give a pledge her og nå om at vi skal keep each other grounded. Vi er jo åpenbart midt i dette egocentriske opplegget. Vi har en podcast hvor vi snakker. Vi har sosiale mediekanaler hvor vi legger ut bilder av oss selv, videoer av oss selv, deler om livet vårt, inviterer folk inn. Vi må passe på at vi ikke blir for oppslukt i dette. Det føler jeg også kan hjelpe litt
med podcasten. Jeg føler jeg opplever interessen for meg selv ganske mye mindre etter jeg begynte med podcast. Jeg har alltid vært veldig selvoppsatt, liksom. Jeg er glad i å snakke om meg selv og tenke om hvorfor jeg er som jeg er og sånn. Og
Jeg har alltid tenkt at det er spennende å høre mine refleksjoner om ting. Jeg er litt spennende, ikke sant? Jeg har tenkt det om meg selv, fra jeg var liten, liksom. Men jeg tror fordi jeg har den podcasten her, så har jeg mindre behov for det, for jeg vet at jeg blir hørt så mye. Jeg blir hørt så mye av så mange podcast.
Og det er nok. Det er nok, altså. Du får nettopp fylt opp. Jeg får mer enn nok av den oppmerksomheten som jeg ønsker å få på mine tanker ut her i jobben min, som er å faktisk snakke. Og så når jeg da er på et forårs med venner av meg, så har jeg ikke samme behovet, for det er sånn, dette har jeg allerede fått litt
Og så vet du også at de som vil høre deg kan faktisk gå inn i en app og høre deg, så jeg trenger ikke å utlevere det her til en masse folk som ikke har bedt om det. Ja, men det er jo ikke sånn at jeg holder kjeft, åpenbart hvis noen spør eller noe, jeg føler det her er jeg god på, liksom, eller det her kan jeg nok. Det er jo ikke det, men da jeg bare kjenner at...
behovet for å si det smarte jeg har tenkt på er mindre, hvis du skjønner. Mye mindre. Jeg tror faktisk det hjelper litt å ha en podcast. Ja, det er godt mulig. Du åpnet deg for noen ting jeg ikke var klar over at jeg egentlig var irritert på. Så takk skal du ha. Og vi går ut på den og sier Kappeskål! Kappeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!
Hvis du har en ide for å bygge opp et fag, og sånn at du er så sann som ingen annen, du har ditt vei til lykke, rett før øynene, mens du har styrt deg på løftet.
Se mer når du hører. Hør den neste bestselleren som bringer deg til høyest form på audible.no
Og for november har jeg noe helt særlig som jeg har lagt meg til å innføre. Det er så dundre og kaldt. Og derfor gjør vi i november hver dag sammen et nytt morgenritual.
Vi våkner sammen, drikker vann med citronsaft, vi strekker oss, vi mediterer, vi visualiserer, vi beveger oss litt. Hver morgen nye, fra november. Abonner nå, så du ikke forlater en episode, og så starter du med meg godt i dagen. Din podcast for en god start i dagen. Lenger godt leve.