‹ Tilbake til podkaster ‹ Kaffeskål med Hollund & Krogh

9/20/2025

#242 Dirty thirties; plutselig har man "dårlig tid"

Øyunn og Frida diskuterer å fylle 30 år, forventninger fra samfunnet, og hvordan de håndterer aldersrelaterte forandringer. De deler tanker om karriere, relasjoner, barn, og økonomiske prioriteringer. De snakker også om vennskap og hvordan disse endrer seg over tid.

00:00

Charissa anbefaler Shopify til entreprenører, mens hun og Øyvind diskuterer utfordringer og forventninger ved å bli 30 år.

06:43

Livet er spennende nettopp fordi vi ikke vet hva som skjer i morgen, så vi bør nyte øyeblikket nå.

11:15

Kjæresten tar initiativ til husarbeid, og de utfører oppgaver sammen mens de fortsatt tilpasser seg et nytt hjem.

16:23

I denne segmenten diskuteres forskjeller mellom livet i 20-årene og nå, inkludert selvinnsikt, ansvar, og hvordan erfaringer har formet dem.

25:25

Relasjoner endres med alderen; det er viktig å være fleksibel og åpen for nye vennskap og avstand.

Transkript

Nevnt i episoden

Shopify

En e-handelsplattform nevnt av Charissa som en anbefaling til entreprenører.

Baptiste tørrsjampo

Et hårprodukt sponset av podcasten, som begge programlederne bruker og anbefaler.

Øyunn

En av programlederne i podcasten.

Frida

En av programlederne i podcasten.

Svalbard

Et sted Frida ikke ville flyttet til på grunn av sin kjærlighet til Oslo.

Oslo

Byen Frida bor i og elsker.

TikTok

En sosial medieplattform nevnt i sammenheng med aldersrelaterte forventninger.

Benjamin

Fridas partner.

Oddne

Øyunns partner.

Erlend Mørk

Nevnt i sammenheng med å ikke ville flytte for å tjene penger.

Vita

En butikkjede hvor Batiste tørrsjampo kan kjøpes.

Batiste Sensitive Scalp Dry Shampoo

En tørrsjampo for sensitiv hodebunn nevnt i podcasten.

Deltakere

Host

Øyunn

Host

Frida

Annonsør

Charissa

Sponsorer

Baptiste tørrsjampo

Shopify

Poeng

Shopify gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem.

Charissas positive erfaring med Shopify-plattformen.

Å bli 30 kommer litt etter hvert snikende… Hvor folk begynner å si veldig ofte, gentagende, ja du er jo voksen nå, du er jo 30.

Observasjon om samfunnets forventninger til 30-åringer.

Det er som om ingen mellomrom er fra de synes du er for ung, til de synes nå er det for sent.

Kommentar om det begrensede tidsvinduet for visse livsvalg.

Jeg har alltid bare gitt faen i at folk har rare forventninger til hva du skal gjøre, skal jeg ikke ta en master? Nei, jeg skal faen ikke ta en master, bitch, shut the fuck up.

Et eksempel på å sette grenser for andres forventninger.

Det er en del av det som er gøy. Det verste som jeg følte kunne skjedd i livet, var at vi kunne se fremtiden.

En refleksjon over verdien av usikkerhet og spenning i livet.

Min verste mareritt er å dø med penger på bok.

Et uvanlig perspektiv på rikdom og livets prioriteringer.

Jeg tror virkelig alle aldre kan vennskap falle fra.

En realistisk holdning til vennskap og forholdet til endring.

Alle har lyst på en venn. Det finnes ingen mennesker i verden som ikke har lyst på en venn.

En optimistisk betraktning om mulighetene for å finne nye vennskap.

Påstander

Lignende

Laster

Jeg

Jeg er Charissa, og mine anbefalinger til alle entreprenører er å starte med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er super enkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.

Velkommen til studio. Velkommen til deg også, Øyvind Krog. Tusen takk. Øyvind Krog for et skrog. Det er veldig kult, da. Øyvind Krog for et skrog. Ja. Frida Holmund. Kan du holde munn? Frida Holmund. Den har jeg hørt mer enn en gang, for å si det sånn. Nå tok vi litt vann her i studio for å ikke ha raspete stemmer når vi skal snakke til dere. Oi. Oi.

Jeg var så liten, jeg hater små glass. Små vanglass. Er det bare jeg som drikker vann, så vil jeg ha liksom glunk, glunk, glunk. Du vil egentlig ha en hel kanne. Jeg vil ikke ha en sånn katteskål, hvor jeg kan dippe tunga ned i, og så blir den tom.

Jeg fyller 30. Du fyller 30. Velkommen i klubben. Takk. Skal ikke livet, det er ganske tungt, sånn rent psykisk. Synes du det? Jeg synes ikke det var det når jeg ble det. Jeg trodde ikke det skulle være det i det hele tatt. Nei, for du var veldig positiv da. Ja, fordi å bli 30 var sånn, her så får du bli på det, her så får du bli på det og sånn. Men det kommer litt etter hvert snikende, hvis du skjønner. Hvor folk begynner å si veldig ofte, gentagende, ja du er jo voksen nå, du er jo 30. Det kommer veldig ofte. Ok, folk er veldig opptatt av det. Veldig ofte, og du får det som en sånn bemerkning som at nå burde du ha gjort noe annerledes enn det du har gjort.

enn før. Det er plutselig fra 29, og det er veldig gøy. Der snakket jeg med en annen som er en venninne av meg som er 31. Hun sa, det er kjempegøy, interessant, fordi du er 26, 27, 28, og alle sier sånn, herregud, du har alt funket å få barn og ikke tenke på det. Du er 29, ingen nevner barn, du er 30. Du burde vel begynne å tenke litt på å finne en kjæreste, eller? Fordi du vil vel ha barn, ja da tikker du jo. Det er som om ingen mellomrom er fra de synes du er for ung, til de synes nå er det for sent. Det er bare...

Skal du få barn nå? Du er alt for ung. Ikke kast på 20-årene dine. Det er noe med deres generasjon. Skjønner meg ikke på det. Skjønner meg ikke på det. Dere skal jo ikke ha barn før dere er 40. Det som du sier litt da, er at når du ble 30, så tenkte du at jeg klarte å være 30. Men hvordan verden har valgt å møte deg som 30-åring, var litt sjokkerende.

Veldig norsk, vil jeg si da. For det er knyttet til veldig norske normer av hvor man burde være når man er 30. Jeg merker ikke på det utlandet whatsoever. For der er det veldig mye lausere alders. Ja, ja, virkelig. Nesten så de begynner å lure på om du skal fryse egg over natta. Mens frem til du var 29 så var det sånn «Herregud, du har hele livet ditt foran deg!»

Og så er det over natten at du blir 30 fra 29 til 30, men du har jo ikke heller livet ditt foran deg lenger. Det er på tide å kjappe seg. Slitsomt. Heldigvis eier du jo litt, altså du er kjempe mye foran meg der. For det er veldig mye det folk putter på, sånn, ja, skitt at du ikke er på boligmarkedet. Oi, det kan jeg skjønne at det er skikkelig døfte.

Og da er det sånn, oi, ja, du har rett. Kanskje det er skikkelig tøft. Ikke sant? De putter grillet i hodet. Ok, så jeg ligger bedre an akkurat der med tanker på i møte med å få bemerkelser. Du får nok mer på at du er barnløs og influencer da. Hva skjer da hvis folk er gærne over deg? De prosjekterer i hundre helvete. Og man må bare liksom...

åpenbart bare blokk, blokk, blokk, som man gjør med alle andre ting, og jeg har jo gitt faen... Det er bare en ny ting å bli prosjektert på en måte. Nett, og det er aldert om, plutselig. Og du har alltid bare gitt faen i at folk har rare forventninger til hva du skal gjøre, sånn, skal jeg ikke ta en master? Nei, jeg skal faen ikke ta en master, bitch, shut the fuck up. Men det blir litt deilig nå da, når folk begynner sånn der, du ser ut som du er 30, har jeg alltid hørt, så er det sånn, ja, bitch, jeg er 30. Ja, sånn er det liksom, skal du danse på TikTok? Er ikke du ut snart 30? Det sa de to dager før jeg ble 30. Jeg bare, jo, jeg ble 30 om to dager. Dritbra guess, liksom. Ja.

Jeg skal ikke si det er tøft, jeg skal si det er også litt liberating, for folk takker bullshit for at jeg er 30. Du har litt mer tyngde. Å, deilig. Du er verdensvant, ikke sant? Du blir overnatt av verdensvant. Det er det folk tillegger deg, disse tingene. Ingenting har endret seg, men nå er jeg verdensvant. Det er interessant, og jeg gleder meg til du får kjenne på det. Det er veldig interessant å ikke bli kategorisert som ung lenger.

Du blir ikke plassert på barnebordet lenger. Du er ikke ung. Selv om du på en måte er... Du er rett og slett voksen. Wow. Ja, og det er en litt sånn slappende face. Men vet du hva, det gleder jeg meg litt til, ja. Jeg føler litt det, men jeg har vært ung lenge. Jeg har vært ung lenge, liksom. Nytt kapittel, ikke være ung. Når du begynner å være med deg 30, så har du vært i de kjørene veldig lenge. Det hadde vært enda verre hvis noen sa at du skal være i kjørene for alltid. Det jeg liker best med det, da, det tror jeg du kan relate det veldig til, er at du og jeg er veldig glad i clean slate. Vi liker når ting er clean slate. Ja, ja, blantkark. Og det får du veldig. Ja.

Du er på ditt første år i 30-årene. Det er sånn, du har hele 30-årene foran deg, og du er den yngste av 30-åringene. Den deilige følelsen av at jeg skal forme et helt 10 år til, og jeg aner ikke hva som skal skje, den får du litt på ny, og det er litt

gøy. Det er litt deilig. Jeg synes det er spennende. Men det er jo det at når du kommer til å få barn da, at for meg så skjønner jeg at folk også ønsker å leve barnefri liv, liksom. Det er jo åpenbart, men likevel for meg er det utenkelig, fordi jeg tenker jo veldig på sånn, ah, glede meg til neste kapittel. Og det kommer til å være, det må være en så stor offring på en måte, og en så stor commitment som barn, som gjør det som et reelt nytt kapittel. På ekstra.

Det er umulig å gå tilbake. Så må vi begynne på videregående. Det er det siste store kapitlet jeg hadde. Fordi da var det sånn, barne- og ungdomsskole er ikke noe. Og det å begynne på videregående, hvor skummelt det var, og hvordan det endret hele livet ditt. Du hadde ingen av de venner du hadde hatt hele livet lenger. Du hadde helt nye venner. Flytte hjemmefra var også det.

Flytte hjemmefra var også det. Flytte hjemmefra er kanskje det som jeg var sånn. Det er en helt insane ting. Og nå blir det å bli 30 da. Og nå blir det å bli 30. Ja, på ekte. Og så forhåpentligvis etter hvert å få barn da. Det er mest sannsynlig uten å på en måte jinxe det så tror jeg det er disse ti årene vi får barn. Ikke sant? Ja, det håper jeg også. Ja, jeg håper jo det. Og så det er jo også veldig sykt å se for seg med tanke på det akkurat sa at vi

at vi har ti år foran oss, men vi ikke aner hva som skjer. Det skal skje helt fucka sitt. Og hvis noen hadde fortalt meg når jeg var 20 hva som skulle skje frem til jeg ble 30, I would not believe it. Og det kan jeg si når jeg har 40 år. Og det er så gøy! Og det gleder jeg meg til. Ja, og det er en del av det som er gøy. Det verste som jeg følte kunne skjedd i livet, var at vi kunne se fremtiden.

For den beste gave vi har Er jo at det er spennende At det er fuck around om Og du aner ikke, hvis ikke vi hadde hatt det spenningsmomentet I dette livet da Så ville det jo vært utrolig kjedelig Herregud så gøy det er At du ikke vet hva som skjer i morgen I love it Og jeg skjønner jo at det innebærer jo også At det kan skje forferdelige ting Men hvis ikke det innebar at det kunne skjedd forferdelige ting Så hadde det jo på en måte vært noe spennende Ja, det skal være spennende av en grunn

Du håper det går bra! Du håper det går bra! Ja, men på ekte! Og du prøver så godt du kan å bygge murstein for murstein. Og så prøver du å balansere det, og bygge murstein for å ha det bra in the long run, men også

og også nyte her og nå. Nyte øyeblikket? Jeg er ung. Fordi jeg kan jo dø i morgen. Ja, men det er det. Det er jo det. Skal jeg investere alle pengene mine og leve fattig nå? Eller skal jeg investere litt og bruke litt på å leve godt nå? For tenk så skipt det er å dø med masse penger på bok. Det er det. Det sa Odd til meg, og jeg hadde ikke tenkt så mye over det før jeg møtte ham, bare faktisk. Fordi jeg tenkte mye sånn, ja, jeg ønsker jo selvfølgelig å skape karriere og leve et godt liv, og han sa at min verste mareritt er å dø.

Med penger på bok. Jeg skal ikke ha noen millioner på konto når jeg dør. Det er helt uaktuelt. Skal jeg leve livet mitt, og skal jeg ha hatt de millionene der? Nei! Jeg skal jo...

Det er jo her og nå jeg lever, og samtidig så må man bygge murstein for murstein for å kanskje få skapt en litt mer behagelig tilværelse for seg selv, og selvfølgelig sine barn som man får ansvar for. Derfor synes jeg det er hyggelig om du stod kanskje en million, for det er hyggelig for barna mine faktisk. Ja, åpenbart, men det er på en måte... Men det trenger ikke å være store og formuskatt rikdommer, men altså en liten slant til dem, som er et slags uskyldt plaster på såret i en veldig tung periode, så kan de få en liten oppstart på den leiligheten eller noe, ikke sant? Ja, ja, ja.

Men da vil jeg heller, mens jeg lever, gi gaver til barna mine. Det er jo det jeg mener litt med det, at penger på en måte...

Men det synes jeg var veldig deilig å bare, oi shit, det er fint at du ser på penger som en sånn ting. Ja, jeg er enig. Du ser på det som en ting som skal på en måte prøve å gjøre livet ditt til deg og dine, og åpenbart også er han jo for en delepolitikk. Da ser vi på penger likt, på en måte. Jeg er enig. Benjamin sa litt med meg en gang, når vi akkurat hadde blitt sammen, hvor han sa sånn, skal vi gjøre det, skal vi gjøre det? Og et eller annet. Jeg er jo veldig redd for å bruke penger, jeg har noen pengangst, åpenbart. Det har jo du også. Med å kjøpe en høysum. I don't love it. Og sånn, sånn.

Hvis vi blir kjemperike, så kan vi jo ikke bry oss om at vi gjorde det. Og hvis vi aldri blir like rike som vi er nå, da kommer vi til å være sykt glad vi gjorde det.

Det er veldig godt. Og det må være veldig koselig, fordi hvis man blir kjemperike, så kommer det til å være en drop in the ocean. Og hvis man fortsetter å aldri tjene mye penger, så vil jo den opplevelsen være med. For det er viktig å noen ganger ta seg og se om hvilket liv er det livet som handler kun om å bygge opp formue. Hvilket liv er det? Det er ikke et liv jeg vil ha. Det var jo som det der Erlend Mørk som sa han ikke ville flytte til. Nei.

Flytte til hva heter? Nei, han ville jo ikke flytte bort til gata en gang for å tjene penger. Det er jo fordi man verdsetter mye med livet nå. Da hadde jeg flyttet til Svalbard for lenge siden fordi de sletter studielånen ditt og du får betalt for å bo der. Det husker jeg eksen min foreslo. Han var sånn, kanskje vi skulle tatt et år der.

jobbet med kunst, og vi kunne sikkert hatt et kult år der på en måte, men så glad var jeg i Oslo at jeg synes ikke det var verdt å få slettet hele studielånet mitt og jeg har faktisk hørt at de får ikke slettet hele studielånet hos Valbard, det er faktisk bare du får bare noen prosentavdel kutting det er ikke så lukrativt som det folk har peintet og sånn, og det å fly fram og tilbake, for mange ender opp med å gjøre det når de bor på Svalbard, hvis de gjør det for det

De bilettene, de nesten koster like mye som man får kuttet. Men uansett, da hadde det vært sykt smart av oss, og vi hadde virkelig hatt lurt av det. Du kunne kommet deg ut av økonomiske kniper. Ja, og jeg tror vi også hadde hatt det ganske gøy i år der oppe. Men det var ikke verdt det. Fordi jeg elsker å bo i Oslo så mye. Så jeg relaterer null til skatteforletninger. Null. Men det er liksom morsomt å sette det i det perspektivet. Null og snart da. Null og snart da.

Hvordan deler dere husarbeidsansvaret med samverden? Klesvask, rydding og oppvask? Vi har ikke noen fordelinger. Det er alt utenfor hva som er naturlig den dagen. Noen dager er det, noen dager er det. Vi har ikke noen tildelte oppgaver. Jeg har jo ingenting tildelt i livet mitt generelt på noe. At noe tilhører noen.

Det er jo ut fra hva som er mest convenient, men jeg har et par ting han gjør mer, og et par ting jeg gjør mer, fordi vi liker ofte det mer. Så det er naturlig på en måte litt kjær. Har du hatt en prat om det noen gang? Nei, nei, nei, aldri. Bare sånn hva vi gjør, på en måte. Man gjør det den andre ikke gjør, hvis du skjønner litt. Vasker ikke ut av kjøleskapet, det gjør han.

Jeg er ikke så glad i å ta ut i en oppvaskemaskin. Det er han. Er han glad i det? Eller bare er det en oppgave han gjør litt sånn? Jeg tror han sitter litt chill på morgenen faktisk. Å være sånn og stå opp laget kaffe og gjøre det. De bringer han enorm glede. Det er en oppgave han kan gjøre lett da. Han killer veldig med det. Han begynte bare å gjøre det helt naturlig. Uten at jeg hadde egentlig vist at jeg ikke likte det heller. Jeg bare la merke til at du gjør det veldig...

automatisk, så fint da men det gjør du og jeg også liksom gå med søppla gjør han mest jeg vasker mest klær jeg er ganske sær på det

på hvordan klærne mine skal vaskes. Og jeg vil si at jeg rydder mest. Definitivt jeg som rydder mest. Så ja, det er som ofte sånn det er hjemme hos oss. Nå har vi ikke bodd så veldig lenge sammen, men vi har på en måte fått testet det. Akkurat når det kommer til rydding, så synes jeg det er vanskelig å si, fordi vi bor fortsatt i en leilighet som på en måte ikke har, hva skal man si, det er ikke...

Ting har ikke fått en plass helt enda. Vi har et skap i gangen som er opp, så vi har ingen sted å ha ytjakne. Det er litt vanskelig å si hvor rotete Odne er. Det vet jeg ikke. Fordi vi har ingen plass til ting, så jeg vet ikke om han legger dem på når vi får en plass. Da kan jeg finne ut om han er god på å legge dem der hvor den skal være. Men jeg vil jo si at sånn...

at jeg har fått meg en kjæreste som er veldig en av de mennene jeg har møtt som er flinkest til å ta initiativ til å gjøre husarbeid. Det er ofte jeg synes at selv om

Jeg kjenner mange menn, og har hatt mange menn i livet mitt som gjør husarbeid, så er det veldig ofte at de egentlig ikke gjør det uoppfordret. Ja, uten å bli bedt om det. Eller at vi har en sånn oppgaveløsning, eller noe sånt. Mens Oddne er veldig på der. Og så er det liksom, jeg tror vi begge tar ganske mye inn og opp, ut av oppvattmaskinen og alt det der. Jeg er nok litt mer opptatt enn han av at

benken skal være ryddig. Og når vi skal kose på sofaen, så vil jeg at det skal være litt ryddig rundt. Det er ting som ikke plager han like mye. Så det er nok jeg som gjør mest av det. Tenner t-lys, og gjør det koselig. Det tror jeg faktisk der taper jeg. Da er Benjamin veldig god på belysning. Jeg sitter med stor lys, eller jeg koser meg med lyset på. Nei, jeg må ha dempet på lyset. Han må ha t-lys og rolig belysning. Akkurat som han må ha kosebukser i sofaen, det må jeg også. Men i hvert fall, det er også

vasker jeg mest klær, men igjen fordi det er en ting jeg på en måte gjør mer, jeg har mer klær å vaske, jeg bruker mer klær enn han så når han trenger han setter på vask når den er full liksom men bare at jeg oftere går og liksom er sånn, nå har jeg alle disse klærne her

brettet ganske likt vi har ganske likt fordeling men jeg er veldig spent på det med ryddegreiene akkurat jeg er jo veldig jeg har jo ting overalt nå jeg er veldig sånn hvis det ikke er ordentlig ryddig ryddig jeg er veldig sånn enten eller men hvis jeg jeg vet at de gangene hvor steder hvor jeg føler at her er det lett å ha system eller her vet jeg systemet da blir jeg veldig strengt på det jeg tror

aldri hverken jeg eller Benjamin noensinne har gitt hverandre den eneste oppgave som handler om husarbeid noen gang jeg har aldri sagt til han, kan du gjøre det eller han har sagt til meg, nå hadde det vært fint om vi vasket litt det hadde aldri skjedd, det bare skjer før vi har gjester og sånt så kan jeg si sånn ok, jeg rekker å gjøre det, kan du støvsuge at vi fordeler sånn, eller han sier sånn ok, hvis du gjør det så kan jeg gjøre det så da fordeler vi oppgaver, men det er gjerne før noe skjer

Men alt i alt, ikke noe indeling av roller. Nei, men jeg kan allikevel kommentere det og si at for meg har det vært veldig viktig. Og ja, at de praten er mer oddene, men mer forventningsavklaring. Mer sånn at det er utrolig viktig for meg at vi ikke faller inn i et mønster hvor vi aksepterer at den ene gjør mer enn den andre. Og det er ting vi har snakket om. Men da jeg tenker på det, så tenker jeg at det går veldig bra til nå. Det er supert, og jeg

Klart! Vi har en annonsør som vi begge elsker. Vil du høre lyden av den? Ja, ok. Vi kjenner alle den lyden. Da vet min kjæreste at nå er jeg klart å gå ut døra. Dette er lyden av fantastisk hår. Det er lyden av alle komplimentene jeg får i løpet av dagen som er «Det håret ditt, altså. Det drømmer jeg bare om». Hva er det du gjør med det håret? Og svaret er «Baptiste».

Tørrshampoo. Så lett er det. Jeg vet. Jeg mener det, og det er litt sånn vi føler det har vært vår skjulte hemmelighet i alle år, for det er sånn vi begge er naturlig blonde, men åpenbart med årene og med vinteren så blir man litt sånn gråligere. Og vi bare gønner den her. Og jeg ser så nyblond ut. Jeg tar den, og så kan jeg våkne opp, og håret er bare helt nydusja. Det ser helt nydusja ut. Jeg tar det den dagen jeg nydusjer. Vent til håret er lufttørket. Rett inn på badet, hodet oppnett.

i hele skallen. Og da blir det sånn i flere dager, og da kan jeg uten å kødde, jeg gjør ikke det da, jeg dusjer ganske ofte, men jeg kunne gått seks dager uten å fått tett hår. Men, Frida, de har jo kommet med en ny igjen, som for meg i hvert fall er litt revolusjonerende, som er liksom helt nøytral, uparfumert, og ikke minst er snill mot skalpen. Fordi hodbunnen min er ganske flassete. Mhm.

Nå har de kommet med sensitive scalp. Gentle dry shampoo, fragrance free. Der var du god i. Det var en hel setning på engelsk også. Skal vi prøve å lukte på den? Jeg vil det. Den lukter ikke noe. Den er virkelig uten lukt. Lukter ingenting. En gang til. Nei, nå er du inne på noe krag.

Det er 11 dager nå i uke 38 og 39, så dra innom vita og skaff deg denne her, Sensitive Sculpt Dry Shampoo fra Batiste. Den er utviklet for kvinner med sensitiv hodebund som ønsker en tørr shampoo uten parfyme. Kaffeskål!

Jeg er Charissa, og mine anbefalinger til alle entreprenører starter med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og linkbart. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.

Hvis dere skulle sammenligne dere med da dere var 24 år, hva er mest ulikt fra da til nå? 24? Jeg var på sommeruta nærmere 24. Stemmer. Du bodde der, og jeg bodde først i Lillehuset, og så flyttet jeg til kollektivet. Jeg hadde et veldig bra år da. Det var en gøy år. Det var en bra år.

Hadde det gøy. Det er en av to sommerer jeg var single i 20-årene, så hadde det gøy. Jeg tror 20-årene er en ganske formen år. Jeg tror jeg hadde det litt bra psykisk, hvis jeg kan huske rett. Vi har hoppet over noe som var litt viktig med det året her. Ja. Det var da korona kom. Ja, veldig.

Ja, men det kom liksom det året, ja. Fordi korona kom rett før du ble 25. Det kom faktisk tre dager før, ja. Så det var første karantenebursdag. Så nei, 24 var helt topp. Hva er mest annerledes fra meg da? Jeg tror at jeg var ganske like meg selv, men altså yngre da, åpenbart. Jeg kan si hva som er forskjell for meg. Jeg har en annen type

ro nå som mange snakker om og som jeg mener er helt reell at du kan det være at du har fått du har jo mer innsikt i verden på en måte eller i hvordan det er å være menneske og hvordan det er å være voksent menneske man jager litt mindre kanskje ikke minst skal jeg si jeg føler at jeg jager mindre og så er det litt den der som jeg tror veldig mange jenter kan kjenne seg igjen i og det er jo at

Det er jo en kamp mot dette utseendepresset. Og den vil jeg si at jeg har et veldig annet forhold til, og jeg skulle ønske at jeg kunne sagt til Øyvind24 at det kommer til. Det er fremdeles med meg i veldig stor grad, men jeg kjenner at det er et helt annet, på ekte noe har endret seg inni meg. Heldigvis har jeg klart å legge mindre verdi i pakka.

Og det er en misforståelse rett og slett. Det er ikke sånn at jeg sier at jeg bryr meg null nå. Jeg har ikke kommet til det punktet i det hele tatt. Og jeg kan fortsatt ha dårlige dager med det, og jeg har fortsatt botox i panna. Så jeg skal ikke skryte på meg det, men likevel så vet jeg med sikkerhet at det er en helt annen ro i forhold til det jeg har. Jeg har liksom klart å lande mer i at jeg finner andre ting ved meg selv som har mye høyere verdi, og som jeg faktisk tror på. I større grad enn jeg trodde jeg kom til å klare. Så det er en helt annen ro.

Så det er kanskje det største forskjellet med min personlighet nå, enn da. Det der veldig egocentriske fokuset som jeg ikke ville ha, men jeg ikke klarte å slippe på, for jeg var så utrolig redd. Fordi jeg følte meg ikke fin nok, ikke sant? Så jeg ville alltid prøve å fikse det. Og det jeg etter å fikse det har blitt mindre. Og prioriteringene har jeg klart å liksom...

komme bort fra det, så er det fortsatt en liten kamp, men i veldig mindre grad da. Ja. Det er jo en veldig stor forskjell da. Relaterer du til det noe? Akkurat 24 var et dårlig eksempel. Da hadde jeg det veldig bra med de tingene. Jeg hadde det ganske dårlig før det, og ganske dårlig når jeg var 26. Akkurat 24, da tror jeg det var et ganske godt år, men jeg tror min største forskjell, hvis jeg skulle sett meg selv en uke da og en uke nå,

tror jeg vil være både positive og negative ting vil jeg si jeg vil si at jeg var mye mer ansvarsfull nå at jeg tar mye mer ansvar for alt mulig hvis du skjønner i form av jobbrelasjoner i form av vennerrelasjoner i form av kjærester og penger og leiligheter og alt mulig sånt jeg er mye mer ansvarlig på en måte jeg var veldig sånn

umoden når det kom til ansvar. Jeg hadde ikke noe særlig ansvarsfølelse til noe. Det resulterte til å være veldig mye spontan og veldig mye sosial. Så det er jeg ikke så mye som jeg var da, i det hele tatt. Fordi det henger sammen, på en måte. Men det synes jeg er en positiv ting. Som jeg vil si at jeg ser en ganske stor forskjell. Og så synes jeg også, på det negative, så vil jeg si at jeg var på ganske sånn

tøff. Jeg synes kanskje jeg var litt tøffere da enn jeg er nå. Jeg var litt mer tøff i trynet, liksom. Og det tror jeg på en måte...

også sikkert var noen kompensering eller noe sånt, ikke sant? Men at det også hadde med seg positive ting. Det hadde med seg positive ting, ja. Jeg hadde veldig mye mer sånn der, hvis noen var sur på meg, så var jeg veldig sånn der, jeg er på ekte, didn't give a fuck, hvis du skjønner. Sånn der null, liksom. Jeg synes det var dems problem kun, ikke sant? Det er litt problematisk, men også veldig veldig. Ja, men sånn for meg var det jo dritskill, liksom. Og det merker jeg at nå er jeg mye mer, og det går igjen inn i det å ta ansvar, ikke sant? Så da tar man mer ansvar over egen oppførsel og egen, man med en gang...

Men man blir med en gang sånn, ja, kanskje det er noe sant i det, kanskje det er noe... Jeg synes at jeg...

Tror jeg har veldig mye høyere selvverd. Så jeg synes jeg fortjente ikke så mye. Jeg var ikke så veldig opptatt av at jeg fortjente veldig mye. Og nå har du klart å finne det? Ja, mye mer. Jeg synes jeg fortjener veldig mye mer enn da. Jeg synes jeg var veldig fornøyd med veldig lite på den tiden. Men det tror jeg er veldig vanlig for sjuåringer dessverre. Eller tidligere sjuåringer. At man setter veldig for mye dårlig dritt. Både i form av kjærlighet, men også sånn...

Du står mer opp for deg selv nå? Mye mer. Og det var en ting du også snakket om, at det hadde du lyst til å få til. Jeg står mye mer opp for meg selv nå. Jeg er mye tydeligere nå. Men jeg var mye tøffere i triene der, hvis du skjønner. Det er to forskjellige ting. Kanskje du måtte balansere deg litt ut da, med å på en måte, du hadde det litt mer sånn, jeg måtte være tøffere i triene fordi jeg ikke var like god til å egentlig stå opp for meg selv. Ja, 100%, for da slipper man å ta det helt inn på seg, og så bli helt liksom lei seg. For jeg vet at jeg er ganske sånn selvkritisk, og det har jeg alltid vært. Ja, men jeg tenker tilbake, jeg må si det også, for at...

Når jeg var 24 år, så var jo ikke jeg et offentlig ansikt i det hele tatt. Og jeg var i et forhold med en som levde et dobbeltliv. Så...

Livet mitt er jo snudd på hodet. Hverdagen dag til dag er ganske forskjellig. Hele livet er helt ekstremt forskjellig. Og jeg har jo vært gjennom en reise. Både det å åpenbart bli offentlig, og det å få enorme mengder med hat igjen og igjen og igjen. Og det å innse at folk mener at jeg er ekstremt problematisk ved å bare være meg selv. Men også det å få enorm støtte.

av kaffeskålere og andre mennesker. Jeg har jo vært en veldig stor del av denne offentlige reisen. Jeg har ikke egentlig bare vært det jeg hater, den store delen har jo vært egentlig at jeg føler at jeg har et utrolig støttekommunity som bare digger det jeg gjør, og det er jo liksom en veldig rar opplevelse. Og så ikke minst det da, å bli bedratt av

en partner, og bare oppleve å faktisk bli løyet til. Det er før og etter bedrageri. Det er før og etter, og det er jo ikke løyet til et år, det er løyet til fire år i strekk, ikke sant? Det er en veldig lang periode av den du på en måte deler skjeng med, og deler hus med, og deler liv med. Så det har jo vært, selvfølgelig har det formet meg til den jeg er i dag. Disse to tingene har jo formet meg helt. Jeg er jo en helt annen person enn det jeg var når jeg var 24, ja.

For sure. For sure. Og jeg tror kanskje at hvis jeg hadde spurt meg for to år siden, det snakket vi om her i kaffeskolen, husker jeg, at det var litt som at jeg har alle disse veggene oppå, ikke sant? Og da tror jeg var det noe mye mer aspeløv enn det er nå. Jeg har kommet nok til et veldig mye tydeligere punkt, hvor jeg selvfølgelig tror jeg hadde vært med denne reisen med det å gi litt slipp på det jag etter det der...

å være perfekt, liksom, og det uttjene-jaget, det finnes det fortsatt i meg, dessverre, men det spiller en mindre rolle i livet. Men også dette med hatkommentarer, ikke sant? At jeg også nå takler det mye bedre. Jeg opplever jo at jeg har blitt mye mer tøff i trynet de siste årene, fordi jeg har faktisk kommet til en aksept som er vanskelig å komme til, at jeg faktisk

faktisk i faen om du liker meg eller ikke. Jeg har kommet til en aksepte. Jeg er rolig i det. Jeg er ikke interessert i å vinne over folk. Jeg er ikke interessert i å ha folk i livet mitt. Sånn som det at folk snakker stygt om meg bak ryggen min. At folk skriver stygt om meg på jodel. At noen har et eller annet show et eller annet sted hvor de snakker stygt om meg fra scenen. På ekte. Jeg bryr meg ikke. Nei, nei.

Og det hadde jeg brydt meg om for tre år siden. Og det hadde jeg hvertfall brydt meg om som 24-åring. Og i dag sitter jeg faktisk helt braklig da, og dere vet, kaffeskaller, jeg vil ikke løye til dere. Det preller av. Jeg synes det er uinteressant og kjedelig. En old news. Og jeg bryr meg ikke om en jeg ikke liker ikke liker meg. Det er bra. Det er jeg jo veldig fornøyd med. Takk for det spørsmålet. Det skal jeg kose meg med, egentlig.

Frida, hvordan aksepterer man at relasjonene med jentene fra videregående ikke kommer til å vare og ikke er den samme? Ikke tenk så mye på det.

så skjer det, eller ikke, det er det nei, jeg tror også at man må bare jeg tror det viktige er at du i hvert fall ikke må prøve å tvile ja hvis det er en sterk nok relasjon og de relasjonene som er sterke nok de vil føles naturlig når du møter hvis dere kanskje forsvinner litt fra hverandre så møter man igjen så blir man vennlig vi var jo venner av en grunn, det her er dritkorslig og så fortsetter man med det

Ja, det tror jeg. Akkurat når det kommer til relasjoner, så er det sånn åpenbart det er en jobb, man må putte inn innsatt og sånne ting, men samtidig så tenker jeg at de relasjonene som er gode, de skal få lov å flyte litt. De skal være levende. I noen perioder i livet så er de viktige, og i andre perioder i livet så er det viktig at du får lov å også ha avstand. Og hvertfall i en sånn overgang fra videregående til ut i studielivet eller friår, eller hva man skal gjøre, der er det viktig å ikke tviholde på de, og ikke liksom

dramatisere for mye at dere har tid fra hverandre. Fordi dere kommer til å finne tilbake. Ja, hundre prosent. Gi hverandre space til å på en måte utforske livet. Det er jo dritt å ikke se vennene dine hver dag på skolen lenger, liksom.

Hvis du vil se dem hver dag, må du bo med dem. Men uten det er det ikke noe vei rundt. Du får ikke sett dem hver eneste dag. Med mindre dere fortsetter å gå på skole sammen. Og det er gøy for nye venner. Du får nye venner som blir like viktige for deg som de på videregående. Det er ikke noen måte å akseptere det på, tror jeg.

Tror ikke jeg heller. Jeg tror du bare må godta bare. Og ikke tenk så mye på det heller. Jeg vet, jeg sier det mye som svar. Jeg tenker å fokusere mer på de nye tingene du skal møte når du er liten, enn å bevare de gamle. Fordi det tror jeg kommer til å overleve selv, hvis det skal overleve. Og så heller fokusere på de nye eventyrene da, som er når man kommer ut av videregående og skal møte

andre mennesker, for andre impulser, og så kommer dere til å ta med det tilbake til dere. Det blir som ungdomsskolen, hvis du husker ungdomsskolen, det var sånn da også for mange, at man satt der driskummelt, at, hæ? Jeg vil ikke møte masse nye folk, og gå i en klasse med folk som er fra oss. Altså, sånn, du vil ikke det, liksom. Eh...

Men så går det bra. Så jeg tror det er det samme. Det er helt samme. Ikke tenk så mye på det. Bare hopp i det. Helt enig. Bare hopp i det. Frida. Ja. Hvordan opplever vi at vennskap, det er mye om det,

endrer seg med alderen. Jeg opplever jo at ofte så kan dette være en veldig vanskelig ting, fordi vi går i forskjellige tempoer gjennom livet. Vi når disse fasene av livet i forskjellige tempoer. Og så plutselig da, når man kommer til midten av 20-årene, så går det i veldig forskjellige tempoer. Da er det jobblivet. Noen har kanskje studeret fortsatt,

Noen bor i kollektiv, noen har kjøpt seg leilighet, noen får barn. Og dette kommer til å påvirke vennskapene. Det er det ingen tvil om. Og det kan skape litt problemer. Fordi der noen kanskje er i et stadie hvor de ikke har mulighet

Til å vise like mye tid og krefter til vennskapet sitt, og være like til stede for en menn, så vil noen annen fortsatt være i den fasen av vennskapet. De har like mye krefter og tid, og har ikke gått videre, eller har ikke fått seg partner, har ikke begynt å få økonomisk ansvar enda, har ikke begynt å få veldig mye ansvar på jobb og jobb med karrieren sin, det er kanskje til et annet sted. Så for dem er denne vennskaprelasjonen veldig viktig, og forventer like mye tilbake av vennene sine, som mennene ikke har mulighet til å gi.

Vi har jo bare et visst timer i døgnet. Og vi har også bare en viss mengde til stedeværelse og energi og kjærlighet vi kan klare å gi før vi blir tomme. Det har jeg litt troen på. Og vi må være litt forsiktige med hva vi forventer av menneskene rundt oss.

Fordi du vet aldri hvilke andre steder de også er nødt til å egentlig være på jobb da. Det er veldig sant. Det kan være på jobbsammenheng, det kan være i familierrelasjoner, det kan være andre steder som du ikke egentlig helt er klar over. Så det trenger ikke alltid å handle om at du får lite. Skjønner du hva jeg mener? Det kan være at de har 5% igjen å gi deg. Og de gir alle de 5% til deg. Og så sitter du bare og tenker, hvorfor fikk jeg bare 5%? Så tror jeg også det er en alder hvor man skal...

enten vokser de vennskapene som liksom er sånn skal være der, eller så faller det fra. Jeg tror også venner kan falle fra hele livet. Jeg tror ikke så veldig på at det er sånn

Vi har vært venner i ti år, så vi må være venner for alltid. Jeg tror virkelig alle aldre kan vennskap falle fra. Det har jeg i hvert fall vittnet. Det kommer helt an på hva som skjer. Så jeg tror man skal være veldig åpen til det med vennskap. Du får noe nye, og du mister noen, og det går bra. Hvis det er noe du aldri vil miste,

Da må du være mer fleksibel. Hvis du aldri vil miste det, så må du være mer fleksibel. Da kan du ikke på en måte være sånn, da må du være på min måte. Det kan ikke være på ditt premiss. Nei, for da er det sånn, ditt premiss er jo at du aldri vil miste den, så da må det faktisk være litt fleksibilitet inne i bildet, det tror jeg er viktig, og så tror jeg også sånn,

følge opp med å oppdatere på liv og spørre om spørsmål og sende meldinger og sånn, det trenger ikke å henge. Men hvis man er flink og spørre litt innimellom, så synes jeg ikke egentlig det er så behov for å henge. Jeg har hørt masse venner som var borte kjempelenge og bodde og studerte i andre land. Men det er også en ting da, som jeg tror er sånn, jeg vet jo at jeg ikke kan ha venner som ikke tåler avstand. Jeg må ha venner som tåler avstand. Venner som tåler at vi ikke snakkes på et halvt år, og så møtes vi, og så kan vi snakke, og så er det sånn, ja, sant, vi er jo jævlig gode venner, og det her er grunnen, liksom. Ja.

Vi har god kjemi. Og jeg synes også det kan være problematisk når folk måler vennskap i hvor mange ganger har du tatt kontakt, hvor mange ganger har jeg ikke tatt kontakt. Det kan jo hende at hvis jeg for eksempel har ringt Frida fire ganger og sendt tre meldinger, og jeg føler at jeg får veldig lite svar, da kan det hende at jeg svarer til telefonen og hva faen er det som skjer? Ikke sant? Da blir det litt sånn, kan du

Kan du svare meg, eller? Eller sender en melding som er sånn, fint om du svarer meg nå. Det er jo mye humor i det. Det er jo en humorting. Men hvis jeg på ekte skulle reagert, så måtte Frida ha satt ekstremt avstand. Jeg må tro at noe var galt. Fordi jeg opplever ikke at det egentlig er liksom, du kan ikke måle et vennskap i hvem som har mest kontakt. Jeg har møtt noen som er sånn, ja, men nå er det jeg som er innsa hver gang vi har hengt. Og så tenker jeg sånn, ja, men personen har jo møtt opp, dere har jo hengt. Samme, det er sånn innsa på dere hang da.

Og også sånn, noen perioder har du mer behov for den vennen enn den har for deg. Sånn er det bare. Du har tatt kontakt 17 ganger fordi du, men det skjer noe i ditt liv som du vil snakke om, eller du er ensom eller noe sånt, og det er ikke den. Sorry, og så plutselig går det tre år, og så er det omvendt. Og sånn er det liksom, man kan ikke, det er ikke en ting som skal være veldig equal hele tiden. Det virker kunstig og tilgjort. Det blir slitsomt å ha et nullvennskap på det. Det blir tilgjort. Det gjør det. Det blir veldig sånn anstrengt, sånn, åh, nå spurte hun meg, så nå må jeg passe på å spørre neste gang. Det blir litt slitsomt. Ja.

Ja, og jeg har noen venner som ser litt på vennskap litt sånn, og det synes jeg er veldig slitsomt. Jeg er veldig dårlig på det. Jeg er også veldig dårlig på det at jeg føler at du stiller alltid opp for meg, så nå må jeg stille opp for deg. Jeg vil ikke at du skal stille opp for meg fordi jeg har noe stille opp i banken. Jeg vil at du skal gjøre det fordi du faktisk er glad i meg. Og nå skjønte du at det brant litt på do, ikke fordi jeg stillte opp for deg sist. Så hvis det viser seg at noen passet ikke, personen kunne ikke stille opp for meg, så blir jeg ikke sånn... Da tenker jeg sånn, da var det... Da gikk det ikke. Ja.

Og det stoler jeg på. Og hvis det skjer gang på gang på gang på gang, da burde det ikke være venner. Nei, sånn enkelt. Nei, jeg tror også i den alderen så får man så veldig mye nye venner som er mye likere deg også ofte. Ja. Så det er litt sånn you win some, you lose some, altså. You win some, you lose some. Men Frida, snusning og røyking på videregående, hva synes du om det? Altså, det er jo, er ikke det ganske vanlig, ja?

Jeg husker at alle snuste rundt meg på skolen. Ja, vi gjorde jo ikke det. Ingen av oss. Nei, men jeg har jo aldri likt snus og røyk, men for de som liker det, så har jeg tenkt at videregående er den perfekte tiden. Du har akkurat blitt 18. Du har kjempe mange år til å hente inn helsa di igjen.

Det påvirker sæden din Du skal ikke få barn før om kjempe lenge Og når du slutter så reverseres det jo Så jeg tenker at hvis du skal snusse og røyke noe nå Så det er vel de beste årene på videregående Du har sykt mange unge år etter det Hvor du kan bli frisk og sunn Åpenbart tenker jeg sånn Ikke gjør det, det er en dårlig idé Det vil jo bare alltid føles Men har du ikke lyst, så har du ikke lyst Og det er jo topp liksom Jeg har aldri hatt lyst Jeg har ikke det i meg Men det er jo litt edgy å stille i det liksom

Snus er jo ikke edgy eller stille, men sigge kan jo være litt kult, kanskje. Råd om vennskapsbrudd. Det er min vennskap. Bor i samme by og savner henne, men vet at det var toksikk vennskap. Da må det bare gå videre. Jeg tenker du har to valg her. Du har to valg. En,

Gå inn i den relasjonen, men vet at du beskytter deg selv Du kan ikke forvente At en du vet er toksik Og så går du tilbake i relasjonen Og så blir du lei deg hvis hun er toksik igjen Det går jo ikke, ikke sant? Så da må du på en måte vel vitne Ok, jeg kan være venn med denne personen Men da må faktisk jeg passe på meg selv Og det er også helt greit Det føler veldig ungdommen i dag Har veldig forventninger til å ha litt perfekte venner Men det er greit å ha problematiske venner Som er kjempebra på andre måter Det er fint Ja, så enten det ja

Og da må du litt sånn ta ansvar for deg selv. Og det er ikke folks jobb å være perfekt for deg. Og jeg tenker også sånn, det er fint for personligheten din også å ha litt forskjellige venner. Noen er kjempegode på det, kanskje, og noen er kanskje litt dårlige på det, men du liker de. Du savner henne. Vær venn med henne, da. Ja, helt gjerne. Så går du og savner henne. Nå sier ikke jeg at du ikke skal holde vennene til en standard. Det skjønner jeg at du kan si fra til vennene dine og snakke med dem og sånne ting. Men hvis du vel viten at, ok, hun er veldig toksikk, da må du også tenke sånn, ok, kanskje ikke jeg også...

enn å ha tro på den du skal ikke gå rundt og forandre alle livene nei, og da må du gå litt til deg selv hvorfor savner du noen som er så toksik da er du kanskje litt toksik selv

Jeg mener det. Ja, og så kan det også hende, Frida, det mener jeg da, at det er veldig mange damer eller menn, eller folk jeg kjenner, som jeg tenker, du har noen skikkelig fine sider, som jeg savner, så er det noen toksik sider som jeg dessverre ikke, jeg får ikke de fine sider uten det toksike. Jeg har jo venner jeg har tenkt, ok, men det toksike er for tunge, jeg kan ikke ha en relasjon med deg, fordi den kommer til å gå ut over meg, igjen og igjen og igjen. Og det har jeg godtatt, og da vil jeg heller si ha det bra. Så er det noen venner jeg tenker sånn, ok, men jeg synes det toksike er dritt, de er der, og

Og jeg får ikke gjort noe med dem. Jeg velger å på en måte likevel være venn med deg, fordi jeg føler at det positive veier opp. Og jeg klarer å kutte ut det toksike på en måte. Men det er mitt ansvar da. Jeg tror bare jeg kjenner litt sånn aggresjon mot ordet toksik. Det er veldig sånn, hvem er definisjonsmakten på hva som er å være toksik person? Hvis du skjønner, det blir veldig sånn, det er jo din oppfattelse av hvordan du føler deg rundt denne personen. Det betyr ikke at denne personen

er toksik. Og nå skal vi så si at denne personen skrev at vennskapet vårt er toksik, så hun tok jo på en måte sitt ansvar i den meningen. Relasjonen er toksik, og den er lei, og da er jo ofte et samarbeid, ikke sant, å få en relasjon til et toksik sted. Men da foreslår jeg, hvis du savner henne, å være venn med henne, men kanskje ikke så god venn.

Jeg tror faktisk det er det jeg også lander på. Hvis du går skikkelig hardt utover syken din, så vil jeg si at det ikke er verdt det. Men hvis du tenker at jeg klarer å faktisk se gjennom den toksikheten, og på en måte sortere det litt bort, med å sette litt grenser for dette vennskapet, da kjør. Hvis du ikke klarer det... Alle vennene trenger ikke å være unproblematiske. Og hvis du savner noen fordi du er ensom bare, så det er noe annet igjen. Da må du finne en ny venn. Alle har lyst på en venn, det er en veldig hyggelig tanke å ha. Alle har lyst på en venn. Du vil aldri møte en menneske som ikke har lyst på en venn.

Skjønner du? Så det vil si at det er ikke akkurat mangel på folk som vil det samme som deg i motsetning av når du er single og har lyst på kjæreste. Absolutt, alle har ikke lyst på kjæreste. Det er ikke sant. Alle har ikke lyst på kjæreste. Noen har lyst på kjæreste, noen har ikke lyst på det. Men alle har lyst på en venn. Alle har lyst på en venn. Det finnes ingen mennesker i verden som ikke har lyst på en venn. Så lett er det å finne en ny venn, hvis du skjønner. Fordi det finnes...

absolutt alle du møter vil ha samme ikke kanskje de vil være venn med deg men de har også lyst på en venn så det er hvertfall litt mindre skummelt hvis man begynner å tenke på det sånn ja, helt sant

Det var fint å gå ut på denne refleksjonen. Takk. Vi har fått en hel haug med andre spørsmål nå, Frida, som vi skal ta i neste episode. Om vennskap? Ikke vennskap. Vi gjorde oss ferdig med vennskap nå. Det er fint det. Men vi har også fått mye spørsmål om vi kan komme med flere underholdning og teatertips. Så det skal vi gjøre. Ja, det er masse! Det skal vi gjøre i neste episode. Det likte jeg. Kaffeskål! Kaffeskål!

Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!

Jeg er Charissa, og mine anbefalinger til alle entreprenører starter med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.