Øyunn og Ådne var i India, Frida i USA. Øyunn misset flyet til India pga visumproblemer. De beskriver oppholdet i Goa (India) og et bryllup i Punjab. Frida feiret 30-årsdagen i Los Angeles. De diskuterer forskjellene mellom å reise luksuriøst i et land med store klasseskiller og å oppleve autentisitet.
02:06
Etter tid på reise innser de at hverdagen har blitt en del av livet, mens spennende minner fra tidligere står i kontrast.
11:47
Podcast-segmentet diskuterer en vanskelig visumprosess og opplevelser i Goa, med blandede følelser om stedet og hotellet.
19:37
Deltakeren deler sine erfaringer fra en utfordrende reise preget av matforgiftning og sosiale interaksjoner med andre reisende.
25:16
Tre jenter fra bryllupet ble en god gjeng, og opplevelsen med turbaner og profesjonelle fotografer var imponerende og morsom.
30:07
Deltakerne diskuterer utfordringer ved reiser, klasseskiller, og opplevelser fra India, mens de reflekterer over luksus og autentisitet.
Transkript
Nevnt i episoden
Visumproblemer
Øyunn og Ådne fikk problemer med visum til India, noe som førte til at de misset flyet.
Goa
Øyunn og Ådne besøkte Goa, India, og beskriver stedet som en turistfelle, bortsett fra hotellet de bodde på.
Hotellet i Goa
Hotellet i Goa beskrives som en oase med hyggelig atmosfære og gjester, og de ble oppgradert flere ganger.
Bryllup i Punjab
De deltok i et stort indisk bryllup i Punjab, med mange gjester og et stort opplegg.
Los Angeles
Frida feiret 30-årsdagen sin i Los Angeles, og beskriver byen og opplevelsen.
USA
Frida beskriver USA som et land med store sosiale forskjeller og politiske utfordringer.
Ridning i Los Angeles
Frida dro på ridning i Los Angeles som en bursdagsgave fra Benjamin.
Benjamin
Frid's kjæreste, som ga henne en ridetur i Los Angeles i 30-årsgave.
India
Øyunn og Ådne besøkte India for et bryllup.
Punjab
Stedet i India hvor bryllupet ble holdt.
Jack Daniels
Øyunn og Ådne drakk Jack Daniels hver morgen i India for å unngå matforgiftning.
Matforgiftning
Flere i bryllupsfølget fikk matforgiftning i India.
Alexander Technique
En pensjonist i Goa introduserte Frida for Alexander Technique.
TikTok
Frida nevner at hun lager en TikTok-serie om podcasten.
Kaffeskål med Hollund & Krogh
Podcastens navn.
Simpel
Podcastens produsent.
Gardermoen
Oslo lufthavn, der Øyunn og Ådne skulle ta flyet til India.
Oddmø
Ådnes kjæreste.
Jarsan
Personen som giftet seg i bryllupet i Punjab.
Suze
Navnet på hesten Frida red på i Los Angeles.
Maui
Øy i Hawaii, der de besøkte White Lotus hotellet.
Thailand
Neste White Lotus hotell de ønsker å besøke.
Mediterranean
Et område de ønsker å besøke.
Zanzibar
Øy i Tanzania.
Tanzania
Land i Afrika.
Bergen
By i Norge, nevnt i forbindelse med Fridas ridetur i Los Angeles.
Trump
Nevnt i forbindelse med diskusjon om politikk i USA.
Mark Zuckerberg
Nevnt i forbindelse med diskusjon om korrupsjon og penger i USA.
Jens Stoltenberg
Nevnt i en analogi om politiske forskjeller.
Deltakere
Host
Øyunn Hollund
Host
Frida Krogh
Guest
Ådne
Sponsorer
Simpel
15% (True Crime Podcast)
Poeng
Det har gått fem uker siden vi satt i disse stolene og snakket sammen. Herregud, det er fyrt!
Et uttrykk for overraskelse over hvor fort tiden går.
Vi har nå holdt på i to år og fire måneder, Frida.
Et tegn på langvarig samarbeid og suksess.
Jeg hadde jo det mye moro når jeg... dro på Gardermoen og ikke kom på flyet.
En humoristisk beskrivelse av en uheldig hendelse.
Jeg begynte nesten å gråte, og så så vi på snappen dere, sier jeg og Benjamin på morgenen, og så var dere så sykt sånn. Ja, ja.
Et uttrykk for takknemlighet for støttende venner.
Jeg tror veldig mange par kunne hamnet i en krangel der.
En refleksjon rundt forholdet og konflikthåndtering.
Jeg fyrer meg ikke opp på noen som ikke fyrer seg opp tilbake.
En setning som beskriver en viktig del av personligheten.
Your life is a movie, altså.
Et uttrykk for at livet er eventyrlig.
Jeg føler meg liten, men jeg føler meg også stor. Man har virkelig... Det føles virkelig som min stemme den teller.
En refleksjon rundt betydningen av stemmerett.
Det er så stort, liksom. Det er som hundre land.
Et uttrykk for USA's størrelse og kompleksitet.
Jeg hadde verdens beste bursdag, jeg hadde en helt sykt fin dag
Et uttrykk for glede og tilfredshet.
Påstander
Bare 15% av menneskene som blir fattet for mord handler om kvinner.
En påstand som introduseres i en True Crime Podcast.
Hvorfor morder kvinner så ofte enn mennesker?
Et spørsmål som stilles i en True Crime Podcast.
Lignende
Laster
En podcast fra Simpel.
En ekstra boost.
En ekstra frisk pust. En ekstra refresher. Ingen dårlig ånd det her. Og jeg er klar for et clean. Kaffeskål! Du hører på Kaffeskål med Holland og Krog, og vi er tilbake i studio etter våre turer til det store utlandet. Og i denne søndagsepisoden skal vi gi dere en liten recap. Kaffeskål! Det lukkes!
Vi er tilbake! Det har gått fem uker siden vi satt i disse stolene og snakket sammen. Herregud, det er fyrt! Og fem uker siden vi har sett hverandre siden da.
Fordi vi så hverandre for første gang på bare en halvtime siden. Det er sant faktisk. Det føles jo ikke sånn med snappersheten. Det er som å være der. Det er som å være der. Skal jeg innrømme en ting? For jeg har gledet meg utrolig mye til å spille inn igjen. Og det var deilig å savne å sitte og snakke med deg i studio. Og sitte og snakke med kaffeskålerne. Men så når jeg kom hit, og misforståen var rett, jeg savner det fortsatt å være klar til å... Jeg er supergira til å sette meg... Det er det du har måttet gjøre? Nei! Men det kom ut, og så tenkte jeg...
Nå virker det som om jeg var her i går. Ja, for det er akkurat det jeg tenkte også. Satt du da det? Jeg tenkte når jeg var liksom helt over Atlanteren her i uen i junioren, så tenkte jeg sånn, ah shit, det blir gøy å podde. Jeg glemte at det er jobben min, hvis du husker. Glemte at jeg skal gjøre det. Det blir gøy, tenkte jeg. Og så kom jeg hit nå, og så satt jeg med det, så var det som om det bare spilte inn forrige uke. Ja!
Jeg føler, jeg skjønner, noen ganger når du har vært litt overseas og kommet hjem igjen, så er det sånn, wow, hjem igjen. Ja, fordi leirerettet min var som en ny leilighet, og jeg gikk liksom ut i gata og var sånn, wow. Men Tida, jeg tror kanskje vi må innse at dette har blitt en så organisk del av livet vårt, at det skal mer til enn fem uker
overseas for å liksom komme hjem og føle at det er nytt igjen. Ingenting har skjedd. Men det er ganske sykt, fordi vi har nå holdt på i to år og fire måneder, Frida.
Ja, det er helt utrolig. Har vi spilt inn... Jeg synes det er helt sykt når jeg tenker på det, fordi... Jeg har jo nå, ikke sant? Jeg sitter der, og jeg har nemlig bestemt meg for å lage en sånn TikTok-serie, med sånn, her startet opphusingen til slutt, ikke sant? Fordi nå, da kommer ikke den TikTok-serien til å dra seg over to og et halvt år. Men jeg kan komprimere det til at det blir, ikke sant? Kanskje ti sånne klipp, og så kommer det til løpet av to og en halv måned. Ja, det er helt bra ut. Da har jeg begynt å se tilbake i kamerarullen.
Og vi så yngre ut når vi startet. Ja, mye yngre. Det har jeg jo tenkt på. Vi ser yngre ut når vi startet. Og poddet, vi har eldres i løpet av denne prosessen. Definitivt, jeg tenkte på det når jeg scrollet fra jeg møtte Benjamin. Han og jeg har plutselig vært sammen i 20 år, eller?
Det var jo 77 da vi møtte. Helt utrolig. Så når man ser på de bildene der, fra vi dro podda, og jeg datea han litt, og det var inni prinsen og liksom helt over der. Så tenkte jeg sånn, hvem er hun, hvis du skjønner? Hun ser jo nyfødt ut.
Det er en tankevekker. Men ja, dere, vi er da rett og slett tilbake. Frida har vært i USA. Og du har vært i India. Jeg vet du hva? Det er nesten litt sånn USA-skrekk om dagen. Det skal være litt flaut å ha vært der. Ja, det er ikke det.
Jeg står fint i det. Og jeg har vært i India. Og så vil jeg da, siden nå er vi jo på en måte akkurat her i podkastverden Kaffeskål, så er det som vi aldri var vekk. Fordi vi satt på høygiret før vi dro. Vi er noen magikere der altså. En haug av episoder.
Og det har jo skjedd litt i ettertid. Ja, vi har fått litt oppmerksomhet og sånn. Det er lenge siden sist. Men la oss ta det litt tilbake til startfri da. Fordi jeg hadde jo det mye moro når jeg...
dro på Gardermoen og ikke kom på flyet. Å fy faen! Fordi du er jo så bereist! Jeg hadde sittet i hvert fall fem episoder og snakket om hvor bereist jeg var, og hvor liksom før jeg var, og nå har jeg gjort det så mange ganger, at nå er dette bare en leknerett lek. Det er ikke noe sånn som deg, liksom. Det var litt den viben.
Og så kan dere se for dere at, og jeg hintet jo om det, og jeg var bort på det, jeg sa at det er noe grei med visumet, men det må bare ordne seg. Gjør det ikke det? Jeg ringte, og jeg ringte, og jeg ringte, og ordnet seg ikke. Så jeg og Oddmø stod klokken fem på morgenen, hadde enda ikke fått visumet mitt i boks, tenkte, ja, ja, vi får ta det når vi kommer til India. Møter opp på Gardermoen, klokken er da altså 05.40 når vi kommer frem, og det første som skjer er visum.
Og jeg sier, ja, du, det må bare fikse. Nei, nei, nei. Det er ikke sjans. Det er ikke sjans til å komme på flyet.
Og så er det da en time til denne innsjekken stenger da. Og så sier jeg, jeg må prøve å ordne det. Vi skjønner at ikke det går. Og til og med han med en kar i sånn oransje vest kommer bort og bare, nei, jeg må bare si at det kommer ikke til å ordne seg. Jeg har vært der mange ganger før. Dere må bare prøve å avbestille de billettene så fort som mulig. Å bestille nye. Så fort som mulig så dere får et fly. Altså hjertet mitt, det var helt sykt når jeg så det her på Snap. Jeg vakna opp og så det. Jeg, jeg, jeg,
fikk så mye medfølelse. Jeg var sånn, det her må være det verste som kan skje. Bare fordi når man har jobbet sånn, nå har vi jobbet opp til å dra, og det er sånn man gleder seg, og man har sånn reisefeber, og man står der, og så får man ikke gå på fly. Det er bare et sånn mareritt. Jeg har alltid hatt det marerittet. Ja, og jeg tror, fordi...
Alt er jo på en måte sett i perspektiv, men likevel for meg så hadde jeg en litt tøff start på det året her. Da har jeg skjønt at nå er det bare å lukke øya og brette opp armene på en måte, og bare gønne på å jobbe, jobbe, jobbe. Og vært mye sykdom i jula og mye greier, og også kjenner at det er vanskelig med avstand. Ikke i den forstanden at det er vanskelig fordi det gjør forholdet vanskelig, men det
det er slitsomt å føle at man aldri får hverdag sammen, ikke sant? Og så skulle vi endelig dra på denne turen sammen som kjærester og gjøre noe sånn hvor vi skal være sammen i tre uker lenge. Bare følte jeg også sånn at jeg kjente at det var nesten ikke en overraskelse. For det hadde vært så mye uflaks de siste månedene. Det var bare sånn, selvfølgelig. Ja, men
Men jeg må innrømme at jeg begynte å gråte. Jeg begynte nesten å gråte, og så så vi på snappen dere, sier jeg og Benjamin på morgenen, og så var dere så sykt sånn. Ja, ja. Og da var vi skjønt, hvordan er det mulig å være så godt imot? Vi to hadde jo sittet i hver vår. Vi var så trette, og slitne og nedbrytta av det har vært mye opp mot en tur nå, ikke sant? Endelig skulle vi dra.
Så det ble bare så tragikomisk at jeg begynte å gråte nesten på flyplassen, men etter det var det bare sånn, vi hadde bare, det var bare helt sånn, vi var helt tomme begge to. Ja, man må bare ta det for det det er. Ja, vi dro hjem og sov, liksom, og sov til langt ut på dagen, og prøvde å, så var det bare å sette i gang og ringe ambassaden, og altså faren til han vi skulle brylle opp i, vi begynte å ringe ambassaden, og venner som jobbet på ambassaden, skjønner du? Og jeg bare tenkte, jeg er virkelig...
verdens verste pluss-one-gjester ha i et wedding, altså. Det er veldig fint at dere skal arrangere et bryllup på 600 mennesker, men hun er kjæresten til Oddma. Hun kommer seg ikke til India, så det er fint hvis dere kan fikse det. Og da er jeg ikke sikker de kan gift, så jeg er sikker du er det. Nei, det blir vanskelig faktisk. Ja, dere var veldig godt imot det. Jeg synes det var veldig imponerende, ja. Jeg tenkte sånn, shit, jeg hadde blitt så syk lei meg. Og det var en snakk i sånn, overalt jeg gikk, så var folk sånn, shit, har du sett det?
Ja, det var litt overalt jeg hørte ting, følte jeg. Ja.
Når folk svarte meg med da, når jeg sa at jeg hadde blitt så knust, tenkte jeg at de hadde jobbet for å få fri Oddnaus snekker, og det er ikke sånn at han kan bare ta seg fri. Jeg var skikkelig sånn, det her er helt jævlig. Og så var det sånn, ja, men det virker som de har hatt noen skikkelig fine dager her mens de ventet. Det sier alle tilbake. Det svaret fikk jeg fire-fem ganger. Da var jeg sånn, kødder du?
De hadde noen skikkelig fine dager i Oslo mens de ventet. I februar? Fordi de bare i Bastu to ganger. Hold kjeft! Selvfølgelig har de ikke det. Selvfølgelig har de hatt det helt jævlig å vente på å dra, eller bare sånn å jobbe for å dra. Og det er sånn, så lurt blir dere av øynene sine litt gladere Instagram, liksom. Sånn at dere tror de hadde noen skikkelig fine dager.
Jeg tror egentlig de har vært veldig frustrert. Jeg tror de bare har gledet seg til å dra. Og bare, ja, jeg ser veldig deilig ut. Jeg synes de har nyttet og gjort det beste ut av det. Det var veldig mye sånt jeg fikk. Jeg opplevde i hvert fall at fiffa det for en kjæreste jeg har i forhold til liksom sånn han er bare, hvordan var noen klarer å være rolig? Gjennom alt det her, ikke sant? Sånn, jeg...
Og jeg har også skjønt, fordi jeg har jo vært i forhold hvor jeg har klanglet mye og sånn, og også i relasjoner som ikke ble forhold, men kan fyre meg opp, ikke sant? Så jeg skjønte at, ok, ja, jeg kan fyre meg opp, men jeg må gjøre... Jeg kan ikke fyre meg opp på en som ikke fyrer seg opp. Det er deilig å innse om seg selv at det er sånn, ja, jeg kan fyre meg opp. Det er kanskje ikke alltid en positiv egenskap, men det skjer i hvert fall ikke uprovisert. Nei, skjønner.
Det er når du møter en annen som firer deg. Når jeg møter noen som driver med den type, så klarer jeg ikke helt å holde igjen. Da blir jeg med på det. Men det er ikke jeg som er...
Den avgjørende faktoren at det skal skje. Nei, det må ikke nødvendigvis skje. Det må ikke skje. Uansett hvem du er med. Jeg fyrer meg ikke opp på noen som ikke fyrer seg opp tilbake. Nei, nei, nei. Så det var vel liksom ikke at vi skulle fyre oss opp på hverandre. Det er jo en veldig naturlig setting å krangle og bli sur på hverandre. Det er jo det. Ja, han kunne begynt å være sånn at du skulle søkt før. Det er det jeg mener. Jeg tror veldig mange par kunne hamnet i en krangel der. Og det handler ikke om at dere er dårlige par. Jeg mener bare det.
sykt naturlig. Ja, og jeg tror jeg kunne mer jeg kunne taklet det mye dårligere enn han for det var på en måte min feil det var jeg som hadde gjort feilen, og misforstå meg rett det var. Du får skilfølelse overfor han og du føler på masse, han føler på masse for at han ikke får komme til kompisen sin i bruluppet, det hadde vært sykt naturlig om han var sånn
Og vi måtte jo fikse det, jeg mener, komme med en sånn kommentar, og da kunne du begynt å hylgrinne av dårlig samvittighet. Ikke sant? Sånne type ting kunne jo skjedd. Nemlig. Og nå skal det også sies, jeg må bare si det, at jeg hadde ikke gjort noe faktisk feil. Nei. Jeg hadde gjort alt riktig. Ja, ja, ja. Det var bare at, og du kan jo ikke søke før 28 dager eller noe sånt, før du drar uansett. Nei, du prøyker om det kjempelenge før. Ja, og du må søke tre dager før, for da skal du få det inn i det. Jeg søkte åtte dager før, så jeg var ikke...
helt ut av å kjøre, liksom. Og det eneste jeg hadde gjort feil var at jeg hadde trykket at jeg jobbet i media. Og det er jo ikke feil engang. Det kunne jeg jo ikke vite. Og så kan folk etterpå tid si sånn, åja, men du må aldri si at du er journalist, eller. Det er ikke allmenn kunnskap. Det står en boks, hva jobber du med? Jeg jobber med media, jeg trykker den boksen. Ingen av oss visste det. Vi fikk en sjokk. Fordi også når man søker
vi som til USA for eksempel, så er det som en positiv ting. Det er de sånn, åh! Så det er jo sånn, hvordan i helvete skal du vite at, ja nå vet man jo det, at India kan man absolutt ikke det. Og det som var at det var en annen som skulle brunnløp, han hadde krysset av journalist, og han hadde fått avslag med en gang, mens min sto bare pending, og du kan ikke søke før du har fått avslag, kan du ikke søke på nytt. Så det var det som gjorde hele denne utfordringen her så vanskelig da. Men uansett, vi fikk hvertfall til etter hvert
og ut med noen 2000 kroner mer eller noe for å få det fucking visumet og 20 000 for nye billetter.
Å, fy faen. Og så var det bare rett å få på seg noe turban og noen opplegg og danse natten langt. Nei, da tror vi til Goa. Siden du fortsatt er i Norge på dette tidspunktet, kan vi ta og følge denne lille reisen først. Ja, jeg er i Norge, og jeg følger meg på Snap. Ja, nei, vi dro først til Goa, som er litt til ferdestedet. Og jeg må innrømme at det var skuffelse. Det var en skuffelse å være i Goa. Jeg synes det var blodharri.
Og jeg vet at du kan være i forskjellige steder i Goa, så hele Goa er ikke her i. Men vi var hverken helt sør eller helt nord. Vi var litt i midten, og det var bare så utrolig mye turister der. Veldig mye britter. Veldig mye britter i typ 60-årene som sitter og drikker pils. Ja, i Goa liksom. Som ligger på de solsengene sine. Ja.
hele dagen og får fotmassasje og ryggmassasje av folk som går rundt og gir det. Det var viben. Ja, jeg skjønner. Det blir sånn neonskilt og sånn, tror jeg. Ja, og stranda der, bortover hele, bare sånn hub, hub, høtt, som de heter bare sånn alle sånn. James Høtt, de hadde brittiske navn alle sammen, ikke sant? Ja, ja. Og så kunne du kjøpe deg en solseng der da, og det var jo fantastisk strand og deilig hav og alt sånt, men hele
Innpakningen var litt sånn Ja, det var ikke bra vibes Det var ikke vibey Det så ikke noe lekkert ut Bortsett fra hotellet deres da For det så veldig lekkert ut Nemlig, og det var litt gøy For vi kom jo midt på natta Og så ble vi kjørt inn til en sånn Veldig sånn havliggende sted Føltes det ut som Og så var vi sånn, ok Og til og med den taxisjåføren var litt sånn Ok Skal dere hit liksom
Og så gikk vi inn da, så kom vi bare inn i en nydelig oase. Ja, for det er så nydelig. Ja, det var helt fantastisk. Vi betalte 400 kroner natta. Det er så å si. Og vi ble oppgradert to ganger. Dere fikk jo en svitte derifra. Fordi de hadde bare sånn, jeg tror de hadde ti rom eller noe. Og de var bare sånn at med en gang noen i de finere romene drar, så oppgraderer vi de som har dårligere rom.
Det er sykt hyggelig. Det er bare sånn vi gjør det, liksom. Du betaler cirka det samme for alle rommene, men hvis et finrom er ledig, så kan du alltid bytte til det hvis det ikke er boka. Det er så nice. Det er så nice. Det er koselig. Og det var veldig koselig frokost der, og det var også 60 pluss. 60, 70, 80, 90 pluss som bodde på dette hotellet. Men det var bare hyggelig. Og skal jeg være helt ærlig, det var litt sånn det virket som vi hadde virkelig klart, det var en følger som hadde anbefalt oss det da, men at vi hadde havnet inn på sånn, ha?
her er det litt sånn intellektuelle folk som bor, eller? Skjønner du hva jeg mener? Ja. Der lå de jo og leste bøker og virket bare veldig sånn... Annerledes klientel. Litt sånn annerledes klientel. Ja. Og da kom jeg i snakk med et eldre par. Jeg tipper at de hadde i hvert fall bygget der de var mellom 70 og 80 år. Kom jeg i snakk med dem, og de lurte jo på hvorfor jeg for det første drev å filme meg når jeg dusja. Det er...
I utedusjen der. Da sa jeg, yes, I work as an influencer, and I have with me this soap and body lotion, and I'm going to make a commercial for them. Åh, ok. Og så begynte jeg ikke sant, synes de det var spennende da. Og så spør jeg hva de driver med, og de er åpenbart pensjonister, og de har vært her hvert år siden 1992. 92 på det hotellet? 92. De har vært på det hotellet? De bare digger det da. Sier at de har bikes, altså...
motorcykel som de kjører oppover hele India hvert år så utrolig sprekt og så spurte vi om fly og da sa de at nå har de begynt å fly business class men aldri før, de trodde aldri det skulle bli sånne men nå er de litt for gamle til å fly ja, det kan være enig med dem de var nærmere 80 kjører de fortsatt bike?
Ja, de var helt rå, Frida, du vet ikke hvor rå de var. Han stod i hagen og øvde seg på å sjonglere, og hun lå ved bassenget i en silver metallic bikini, som var så fet. Og derfor vi startet å snakke med dem, at jeg måtte gå bort og si «Excuse me, I love your bikini, have you bought it here in Goa?» «No, the bottoms are from Spain, and the top I bought online.»
Og så var hun så slei. Hun var så slei. Jeg ville bare ha den silver metallic bikinin. Så de satt vi og snakket med hver morgen på frokost. Jeg og Oddne. Vi spurte om deres jobb, og de spurte om vår jobb, og så videre. Og så kom han da, han jobbet nemlig med, faen det var het det. Han jobbet med en sånn
Han har egentlig tannlegge, men så var det sånn at han drev fra det, og så jobbet han med holdning. Åja, posture! Ja, og det var noe Alexander Theory, tror jeg det var. Og da kom han til meg med fem sider han hadde skrevet ut papir om Alexander Theory, hvis jeg ville lese det.
Herregud! Jeg leste det ikke, men jeg synes det var utrolig koselig å få fem pages med... Jeg vil gjerne lese det. Det er det ene ting jeg lærte av å være med på Good Luck Eyes, er at det er greit for meg å rette meg litt opp i ruten. Er det den ene tingen du sitter igjen med? Ja, basically. Det viktigste jeg tar med meg derfra er at jeg må rette meg opp, for det ser ikke bra ut. Du kan få den der Alexander Thierry-rapporten. Det var litt om gåa.
Og det var da var det så magical for da var jeg sånn for jeg tenkte jo sånn hvor man skal dere skulle til India og jeg har liksom sett mange venner være i sånn Goa og India og aldri tenkt sånn at det er det nydeligste stedet i verden på en måte men så jeg hadde ikke noen veldig forventninger egentlig til det innholdet der hvis du skjønner men når du første snappen jeg fikk var den fra hotellet den oasen så var jeg sånn wow det var mye finere enn jeg hadde sett på alle andre som har vært i Goa
Ja, det var det vi skjønte også, for vi hadde jo, eller Oddene hadde flere venner som også var i Goa samtidig. Det var en jentegjeng som var og leide en leilighet, så var det liksom sånn seks par som leide en villa.
Ja, det var veldig fint. Men vi skjønte jo at vi hadde liksom, wow, truffet gullfuglen med det stedet her da. Det er noe med hotell ovenfor Airbnb. Det var så digg. I'm a hotel girl. Ja, ja, komme hjem til liksom clean towels. Morning robes, gym, trukkos. Og måtte dra opp den senga som er tekkt inn. Sånn irriterende hotelltrykk. Dra ut den der laken din. I love it. Og den crispy følelsen av et hvitt laken. Å.
Og jeg bare elsker å ikke rydde opp etter frokosten fordi det er i en buffet. Skjønner du, sånn type ting. Det er det jeg betaler for. Helt amazing. Og så er det jo alltid dette med den kulinariske opplevelsen. Den er skummel når du er i India, for du er livredd konstant. Ja, for det er kjøtt opp i morgenen. Det må du snakke om, det så helt crazy ut. Vi hadde fått et tips av faren til Oddene om å kjøtte noe sprit hver morgen. Så vi gjorde det, vi kjøpte Jack Daniels.
For vi glemte det helt til vi plutselig var i India der, og var sånn, fuck it, vi må ta den her. En Jack Daniels, og shotta hver eneste morgen. Og det så så grufelt ut. Ja, men vi ble jo ikke syke. Nei, det gjør kanskje. Vi vet ikke, men vi var også veldig forsiktige. Jeg, fra Tanzania, så har jeg alltid spist sånn... Bereist. Ja, sånn set-set-sessler. Sessler, chicken sessler. Chicken sessler, som vi sier at den kommer...
glovarm på plate og stekes fortsatt. For da føler jeg at da er jeg sikker på at det er gjennomstekt.
Det var det du viste deg til. Seriøst. Hver dag. Vi viste det hver dag. Og så begynte vi å bli litt mer løsløpende. Jeg begynte å drikke kaffe med melke på morgenen på det hotellet. Ja, ja, vi begynte å... Ikke sant? Og så plutselig så får vi beskjed da. Alle i villene er mat på yfta. Som vi sier, disse seks parene som også var på tur og skulle i bryllupet til slutt. Alle ble mat på yfta.
Og de speier bæsje har holdt på. Det var begge ender, dagen lang. Det var 24 timer begge ender. Det er så grufelt. Det er ingenting som har vært enn å bli matviftet utlandet. Vi møtte dem på stranda noen dager senere, og man så jo at de var grå, ikke sant? De var grå og slappe. Man mister alle syrer og sånt. Jeg har aldri vært dårligere enn når jeg har vært matviftet utlandet, og blitt lagt inn på sykehus til og med, fordi jeg var et skalv av meg selv til slutt. Skalv? Et avskalv?
Når det var den verste, jeg har fått to sånne ytterlig matbevis i utgiftningen, men en gang var jeg 11 år. Hvor mye veider man må være 11 år da? Ikke mye, ikke sant? Mye mer enn 11-åring. 40 kilo kanskje? Jeg vet ikke. Man veier ingenting da. Jeg vet ikke hva average er. Ikke heller, men jeg var ganske høy. Et av de jeg veide det da. Jeg gitt det 10.
kilo på tre uker. Jeg satt der som bildet av meg. Jeg sitter og drikker cola med sugerør og liksom har blitt helt grå i hele ansiktet og måtte inn på sykehuset i helgen. Få drypp liksom? Jeg måtte få drypp.
fordi jeg har en ferie med ødelekt da ja, og det var det satt jo en støkk i oss, så det ble ikke noe det ble ikke noe, vi hadde akkurat begynt å slippe opp fra den sissleren men da var det rett tilbake til sissler hver eneste dag sissler og pomfri
Så det var jo rent sånn kulinarisk utrolig litt givende. Det må jeg bare si. Og det er på grunn av frykten. Vi kunne jo sikkert hatt en utrolig fantastisk kulinarisk opplevelse. Jeg tror at da du la ut noe så skrev du sånn maten i middag er 10 av 10, dette måltidet var 10 av 10. Ja, men det er jo når vi kommer til friluftsfri da. Ja, ok, ok. Jeg var sånn, nå er du ljugerferdig. Men da er vi fortsatt i goa, og vi kan ikke bli dårlig nå. Vi må vente, og helst må vi heller gønne på når vi er i Punjabi og spiser mat der. Blir man dårlig da, så er det
to late liksom, det kan ikke bli dårlig og så skal vi ha 6 timer fly innlands
Nei, nei, nei. Det går ikke, liksom. Så vi hadde det veldig fint i goa. Vi koste oss, og vi utnyttet tiden skikkelig. Og vi dro og kjøpte litt sånn antrekk. Dro til en annen by som vi hadde blitt anbefalt. Og fikk litt sånn sydd antrekk. Vi hadde jo fått en liste med hva vi skulle ha på oss de forskjellige dagene. Og det var deilig å komme ned der og møte de andre jentene som skulle brille oppe. Ja. For jeg har jo bare vært moddende. Ja. Og det å møte de andre jentene og bare snakke om de tingene her. Det var så mye å si. Ja, for jeg var så mye nær det. Å, ja, det er...
Vi må ha blå den dagen. Ja, ja, da må vi ha blå. Skjønner du? Ja, for de gutter er jo helt... Helt off. Helt off, liksom. Jeg har prøvd det helt sammen med dem når vi er ute i en leise. Hva går jentene med på byen her? Jeg bare lurer på hva er code, liksom. Ja, hva er dresscode? Ja, hva er code i forhold til Norge? For i Norge pynter jo folk seg ganske mye. Og går med heler noen ganger, og folk har sminket seg skikkelig og sånn. Ja, ja, ja.
Eller så går det jo helt uten sminke. Hva er viben? Eller sånn, han bare vet ikke, folk er liksom nice. Folk er nice? Det er brett. Og det var sånn, jeg visste ikke...
Vi har fått en liste når vi skal ha disse forskjellige navnene. Vi skal ha Lenga, vi skal ha Sari, vi skal ha mye forskjellig. Men skal de gå all out? Eller skal de bare gjøre en litt sånn versjon og gjøre det enklest og rimeligst? Og så skal jeg komme og bare, oh ja! Me and the bride! Skjønner du? Jeg må vite. Sikt bra at du møtte jenter. Og da visste du at de går all out. Alle kjøper alt de skal ha. Fantastisk. Alle gønner på. Så det var jo veldig deilig. Ja, alle så sykt fine ut. Alle var så fine!
Og så er det også det da, at jeg har ikke tenkt så mye over det egentlig, men i retrospekt så tenkte jeg litt på det, fordi jeg var jo på denne turen
Som plus one Og så var vi alene i Goa Men møtte disse noen ganger Og så dro vi til Punjabi Hvor bryllupet skulle være Navashar i Punjabi Og kom frem der Og da bodde vi alle sammen på samme hotell Og det var snakk om 30 stykker Kanskje 130 fra Norge Som bodde på samme hotell Og alle kjente nesten hverandre Det var som tannleggestudentene På et annet hotell Og så var det noen av dem som hadde vært på utversling I Maldrid på vårt hotell
Og da alle fra videregående. Ja. Så vi sier at jeg var... I videregående gjengen. I videregående gjengen. Og kjente jo ingen. Bortsett fra to eller tre jeg hadde møtt noen ganger før. Men faen så bra det gikk. Ja, det så skikkelig hyggelig ut. Og det som var digg var at jeg tenkte ikke over det før jeg var ferdig. For da fikk jeg sånn, oi, hvordan var det å være på tur med... Og liksom ikke kjenne noen. Tenkte jeg, det har jeg ikke tenkt på engang. Og så har jeg fundert litt over det, sånn...
Det tror jeg er en fin ting med å nærme seg 30, tenkte jeg. Og selvfølgelig er folk veldig forskjellige der. Men jeg tenkte ikke over en gang at dette er en gjeng jeg skal inn i. Skjønner du hva jeg mener? Dette er jo en gjeng fra videregående. Jeg er på besøk og synes det er hyggelig. Og føler meg ikke at jeg tar noen plass eller ikke kan være meg selv. Men jeg skal jo ikke inn i den klikken. Nei, nei. De...
Jeg er bestevenner. Ja, selvfølgelig ikke. Jeg er på besøk. Ja. Og det er veldig behagelig innfallsvinkel til det. Ja, jeg synes det er veldig behagelig. Det er veldig deilig. Ja, det er bare sånn. Og så var det digg å møte de tre. De er ekstra hyggelige mot deg, fordi stakkars hunden kjenner ingen, og du er ekstra hyggelig mot dem, fordi, å, herregud, takk for at jeg får være her med dere. Altså, skjønner du, det er jo en veldig bra utgangspunkt til å henge. Ja. Ja, jeg synes det. Og så var det veldig nice at jeg møtte de tre jentene i Goa først, da. Ja.
og åpenbart de som bodde i denne villa men de tre jentene møtte vi flere ganger og de var, for det første du kjenner at, å dette var flaks for dere liker jeg skikkelig godt dere liker jeg skikkelig godt liksom ja, for det er jo ikke sikkert absolutt alle i det bryllupet hadde du kommet like godt overens med det var jo flaks og da var det sånn, oi digg at det er dere jeg skal gå inn i denne bryllupsuka med og på en måte ha en litt bedre kjennskap til de tre jentene som var sykt chillet og behagelig å henge med så nei, det var ti av ti
Dere ble en slags gjeng? Vi ble en slags gjeng, eller nei. Men så var vi der, det var bryllup, det var full show hei. Oddene hadde på turbanen, liksom. Alle guttene hadde turbanen. Oddene måtte stå fem på morgenen for å få tullet turbanen.
av profesjonelle turbanetuller. Guttene satt i kø for å få tulla turban. Ja, altså så morsomt. Og det var utrolig gøy å få lov å være med og oppleve det her. Og ekstremt mye inntrykk. Og veldig glad for at vi i Norge ikke har fem dager rullup. Ja, det ser så slitsomt ut. Ja, altså det brudeparet. Ja, at de klarte å stå til slutt. At de klarte det. Jeg er så imponert.
Jeg har ikke liksom ord. Og så må jeg også si da sånn, Jarsan som giftet seg, en utrolig hyggelig fyr, og også sånn evnen til at jeg følte meg så velkommen. Og da tenkte jeg sånn, du har 600 gjester, jeg er en plassvån i ditt bryllup, og jeg føler meg sett som gjest. Det er faen meg imponerende. Ja, det er veldig imponerende. Det er veldig imponerende. Ja.
De var bare født til å ha Inis bryllup. De var født til å ha Inis bryllup, og det var de. Og jeg kan bare si at det der oppsettet med tanke på bilder, det var kanskje seks kamera crew på jobb til enhver tid. For jeg var sånn, ok, jeg kan ikke tas med bilder når jeg er pluss one. Du skjønte fort at etiketten her er at det er bare å gønne på med bilder. Fordi du har blitt til trynet 24 timer i døgnet. Det er sjukt! Fordi det er proffekamera folk som går rundt, og de lager, det er to på liksom film,
Og tre på stils, som det heter. Tre på stils. Og jeg og Odd-Møn er enige i dagen, så skal vi bare, en gang du kommer inn, så er det en alltid fotovegg og en fotograf, så du må stille deg opp for at de tar et bilde av deg, når du kommer inn i nytt lokale. Da kom vi inn, stilte oss opp, og så begynte han, Karen, å resisjere skjuten vår. Og så kan dere gå og sette dere litt i trappa der, og kan du ta han i ansiktet, og så ser han bort, og så lukker du øynene hans inn.
Å, det er jo fantastisk. Jeg vil se de bildene. Det skjønner jeg at du vil. Fordi det var også sånn, scan denne koden, ta et bilde av ansiktet ditt, så får du tilsendt alle bilder av deg. Å, man ga så snart? Ja, sykt. Så vi har fått de bildene. Jeg hadde jo lett i selvledeskjuten, for det var jo bare noe av det mest...
Indelige og persne. Det er som de maleriene på Punjab Tandori, av de parene. Det stemmer. Det var der. Det var oss, og jeg skal legge ut de på kaffeskål, de bildene her. Dette er så gøy. Og de kan se for deg å åpne stå der i de indiske draktene våre, og bare... Ja, og nå så skulle jeg holde i øredobben min. I øredobben din? Ja, tenkte jeg sånn, det er virkelig noe reklame for noe smykke, liksom. Det var en gøy innenmening. Men i hvert fall, det var...
Det var, ja, og hånden er på brystet. Ja, jeg skal legge det ut. Det var veldig gøy. Og da fikk jeg en melding fra Gjerson. Har du sett bildene av deg og Oddme? Etterpå. Å, det er jo Øredobben, det er sykt rart. Ja, det er sykt rart. Ja, han hadde en visjon. Han hadde en visjon. Og så var brullet på over, og det var på vei hjem, og selvfølgelig ble det masse krøll med fly, og vi ble sittende i København og døde og alt. Ja, det ble det, ja. Kom oss hjem til slutt. Hahaha.
Det er et helvete åre. Det hadde vært to dager i Norge, og så følte jeg at alt hadde vært en feberdrøm. Hver gang noen viste meg og sa sånn, hvordan var India? Så var jeg sånn, er det ikke mange måneder siden jeg var der da? Ja, det er helt utrolig hvordan man veldig fort føler alt var en drøm. Skal jeg fortelle deg en liten fun fact om dette bryllupet? Det var veldig gøy. Jeg kom hjem, og så gikk jeg inn for å kjøpe en genser på en butikk, og så...
sa han til ham, dette indiske kjørtet, vil du ikke ha det? Jeg kom hjem fra India i går, så jeg trenger ikke et indisk kjørt nå. Så sa han, hæ, var du i India i går? Du har mer enn nok indiske kjørt på lager. Jeg kom hjem fra India i går, jeg også. Hæ? Så sa jeg, hæ? Så sa han, ja. Så sa han, jeg var i bryllup, så jeg også. Så sa han, ja, jeg var i Punjabi, så jeg også.
Å, så var vi i samme bryllup Så han Nei, du er med i Kambodsj Så jeg Ja, det var jeg Han visste hvem andre Jeg var i det andre Han visste at det var to norske brylluper her da Og det stemmer For det var jo flere på flyplassen Som hadde vært i bryllup Men ikke samme som oss Å, det er sykt spennende Veldig gøy Norge er veldig lite Vet du om andre Som egentlig skulle I bryllupet jeg var i? Nei Sandip Som jobber i Med all respekt Oi Han skulle i det bryllupet Han var visst fettere av noen Det var noen familie Så han skrev til meg Herregud Det var hele familien min Hva jeg la ut til det Det er
Han hadde klart å ta en bokstav feil i navnet til sønnen på visummet. Nå kan denne jeg har litt feil historie her, men det er sånn jeg har fått den igjenfortalt. Hva faen? Så han sto på flyplassen. Akkurat som deg? Akkurat som oss, bare at han hadde ikke disse dagene ekstra. Han skulle rett ned i bryllup, og de kom ikke på flyet.
Hele familien. Se for deg. Se for deg å være meg og Oddene bare med masse barn. Og vi skal ned i brudet. Vi skal ned i brudet på til familien vår. Nei, jeg hadde ikke... Det er det som er så tungt med å få barn. At man får ikke lov å reagere på ting ordentlig. For jeg hadde ikke klart å liksom recover. Jeg hadde blitt så knust. Men du må jo det. Du må jo det. Og tenk så sykt provoserende når du da ser hun der jævla influenseren som ikke engang kjenner brudet på henne. Bare, jeg er her! Du var inne i hvert fall. Det er ringtid. Ja.
Det er helt fantastisk. Så det var det. Det var alt om India. Nå har jeg lukket kapittel, skal være helt ærlig. Du er drittlært. Jeg merket litt på deg på slutten der. Endelig er vi ferdige å snakke om India.
Ja, men fordi det bare var, det startet så dårlig vi kom, og så var det kjempegøy, men det var liksom, nå er jeg bare dritt lei. Ja, det er lov. Ventet et halvt år på den turen, dreit meg ut med visumet, ikke sant? Altså, fuck det dere er nå der. Det er rett og slett ditt vonde følelse knyttet til det også. Det er det. Ja, det er veldig forståelig. Det er det, og det ble jævlig dyrt for det også. Og du har også gjort noe, en tjeneste til alle oss kaffeskollere og meg, og det er jo da at hvis vi skal inn, ja, vet vi at vi ikke kan jobbe i media, og
Men det hadde jeg jo aldri lært hvis ikke du hadde gått på den selv. Vær så god. Ja, men takk. Ikke krysset på media. Og så anbefaler jeg faktisk, det var gøy da med å være i Punjabi, da var vi jo i ekte, autentisk India, føles det ut som. Og det var jo sånn vi var i Goa, hvis vi kjørte litt ut av de byene, så var det jo sånn der også. Men det var veldig turistisert. Det føltes ut som vi var bare, de hadde bare lagd
det de trodde turistene ville ha. 40 000 granka, ja. Og det er jo det turistene vil ha, så jeg skjønner det veldig godt. Men ikke så bereise turister! Du vil gjerne bo i en liten hytte oppe i fjellene i Tanzania. Du vil ha den autentiske tanzanianske opplevelse. Ikke noe Zanzibar Beach på deg, i hvert fall. Så der har jeg det bra. Jeg har det bra.
Bare at jeg får ikke velge. Ja, du vil jo det. Du hadde ikke hatt geodratutdannelsen en gang på Zanzibar Beach? Jo, sikkert altså. Herregud. Jeg tror ikke det er noe som heter Zanzibar Beach. Det er sikkert en beach på Zanzibar som heter Zanzibar Beach. Ja, jeg vil tro det. Men hvis ikke, kan du bare si at alle beachene på Zanzibar er Zanzibar Beach. Ja, men du skjønner hva jeg mener. Lay on the hotel. Ja, ja, hundre prosent. Men jeg tror faktisk jeg ville valgt et annet land. Fordi, det vil jeg si jo da, når man reiser og ønsker en litt sånn luksuriøs opplevelse, så
anbefaler jeg ikke å reise til et land hvor det er et enormt klasseskille. Nei, ikke ærlig. Det hadde jeg trolig følt veldig utrolig ubehagelig. Ja, det er det som... Sånn her ligger jeg. Og der sitter du. Ja, det blir veldig sånn. Det blir utrolig tydelig, og jeg synes det er veldig bra å oppleve det, og se det, og ikke da oppleve at du er på det luksusetilet, men at du ser, fy faen så urettferdig verden er. Jeg tror det gjør også en tur til India veldig mye mer...
det er mye større inntrykk, og det gjør mye mer inntrykk på deg, sånn rent i sjela di. Men hvis jeg skulle dratt på en luksustur, så ville jeg ikke valgt et sted hvor det er sånn, ja, her skal jeg ha en luksustur på bekostning av alle disse menneskene. Jeg skal utnytte deres naturressurser og kose meg med det, og ha det fantastisk deilig.
mens jeg ser på ellendigheten rundt meg. Det er ikke en vibe. Det er ikke en vibe, og det er jo også veldig privilegiert å si at jeg ønsker ikke å se det, ikke sant? Ja, ja. Men det er jo den jeg ønsker ikke å... Jeg tror ikke jeg klarer å utføre den forskjellen i praksis som du da gjør når du er de stedene. Jeg er enig. Og så synes jeg det er viktig å se det. Ja, det er viktig.
Men kanskje ikke ta en del i det, en så aktiv del i det da. Jeg forstår hva du mener. Jeg har utrolig lyst til å dra på White Lotus hotellet i Thailand. Det skjønner jeg utrolig godt. Og vi var jo på White Lotus hotellet på Maui, så nå har vi kanskje gjort det til en slags ting da. At vi skal hitte alle White Lotus hotellene.
og der blir neste Thailand. Så du mener at rett og slett, da blir det et land i Vanskevjellandet hvor du skal være i full... Men da blir det også et litt annet fokus igjen, for da blir det en mer filmatisk opplevelse. Jeg er der med her for å være på White Lotus. Ja, jeg skjønner, jeg skjønner. Ja, men uansett da, det blir ikke tilbake med India med det første. Nei, men det er jo ikke et sted man renner en døgnet bort fra, tydeligvis det er 80 år gamle parer, men... Men det er jo mye mer populært reisemål for britter. Ja.
Ja, men det er det ofte mange steder i verden, fordi de har flyvninger ditt. Og når man må gjøre mye styr, så blir det jo ikke en populær flyvning. Det er jo derfor nordmenn drar til Thailand, for vi har bra flyvninger ditt. Og da man drar ditt, det er god tid. Man drar litt fly i går. God tid, liksom. Da går du inn på Ving eller Apollo, og så ser du fly. Og så kan du bli flydd ditt komfortabelt. Og så blir du kjørt i buss. Det er jo det man vil som nordmann på ferie. Jeg prøver å tenke på sånne veldig spennende steder å dra, som er sånn, wow!
Da gjør vi noe crazy. Men det er det, og jeg er jo blitt litt kjedeligere med årene, fordi jeg har reist mye til mange steder, og alltid blitt veldig sånn, ja, det er veldig fint her, og det er kjempekult, men ingenting er bedre enn Europa. Hvis du skjønner, jeg har det best der.
Ja, men det sa jeg til Odd nå, jeg sa at neste gang så vil jeg dra til Mediterranean. Ja, Mediterranean. Takk Mediterranean. For jeg mener jo at det ikke finnes et bedre sted på denne kloden. Og da begynner jeg liksom å få litt under beltene, jeg sier det først, så er jeg det bare helt utifra at jeg bare hadde vært der. Og digget det? Ja, jeg digget det og bare tenkte det kan ikke være noe bedre enn det her, men nå begynner jeg å være sånn, jo,
Jeg tror jeg hadde rett. Jeg må innrømme at jeg satt i den oasen i India og tenkte, wow, så deilig at det bare er nydelig temperatur hele tiden, og digg og digg. Nå har jeg lyst til å dra til Hellas, ja. Det bare hitter different. Jeg må bare rett tilbake til... Vi må dra nå snart. Nå har vi fått nytt hus, så nå blir det jo house party. Men Frida, over til...
En litt mer... Hva skal man si? Ja, det er mer glam over det hele, altså. Hollywood. Ja, det er det. Det er mer glits enn glamour, altså. Det er det. Jeg tenkte veldig på det, både når jeg var i India, og når jeg da kom hjem og jobbet i leiligheten, at akkurat nå så tror jeg ikke livene til meg og Frida har sett mer forskjellig ut enn det de gjør nå. Nei, det er veldig different når man er der, altså. Det er jo et veldig spesielt sted å dra akkurat nå, også fordi det er på en måte...
Det er feil. Det har vært like krise før, men det er veldig krise der. Det er ting jeg kriser. Og folk er i helt nød
eller ikke, hvis du skjønner så det er veldig enten eller for det er på en måte det de har ønsket seg eller jeg tror ikke det er veldig hardt å si hva amerikanerne ønsker seg, for det er demokrati det er litt funnet på det blir det det blir og det er Trump da, ikke sant og jeg tror bare at, ja, nei det er helt utrolig å se at det er virkelig sånn det er det vi strever etter og vil da i Norge
at vi også vil ha så store forskjeller til slutt, er det det vi vil? Folk bare ligger og bluer på gata mens folk kjører forbi Rolls Royce, liksom. Det er helt absurd.
Det er veldig sånn, wow. Man får veldig virkelighetsomfattning, som jeg får hver gang, som jeg sa sist, og bare sånn utrolig perspektiv på hvor godt vi har det, og hvor utrolig trist det er for at vi beveger oss i den retningen politisk, når man ser hvordan det funker i praksis. Man kan nesten ikke gå rundt, amerikanere, man kan nesten ikke gå rundt og tenke så mye på det, over politikk og sånt, for det blir for dark, hvis du skjønner. Man må mer bare være, og så akseptere, og så gjøre det beste ut av det, ikke sant? Ja.
Fordi det er liksom... Det er så sykt. Og det er det folk ikke helt forstår fra Norge, at når vi snakker om USA, så er vi sånn, åh, de i USA, så er det sånn, man snakker om USA som et land, og så er det sånn, det er større enn hele Europa. Det er så stort, liksom. Det er som hundre land. Så det føles så rart at liksom, de har blitt enige om det. De har jo ikke blitt enige om en dritt, liksom. Det er jo som om
alle land i Europa skulle blitt enige om å ha Jens Stoltenberg som finansminister. Man blir jo ikke enig. Det er så forskjellige kulturer innenfor det landet. Det var et jævlig godt poeng, sånn at alle land i Europa skulle klart å stemme frem en president. Ja, det gjør man ikke. Da føler man seg ganske liten. Og da føler man seg også ganske... Jeg har ganske store valg i Norge, faktisk. Jeg føler meg liten, men jeg føler meg også stor. Man har virkelig...
Det føles virkelig som min stemme den teller. Det er nettopp det, og det føler jo ikke de, og da kan man heller på en måte ikke helt skylle på de for at man distanserer seg litt fra det, fordi de vet at det er så spytt ut i Atlanteren. Og i tillegg så er det så utrolig mye korrupt. Og det handler bare om penger. Mark Zuckerberg er der med sine algoritmer. Jeg skjønner at vi får en mer sånn
Vi bare klarer ikke å bry oss så mye om det her, for da skal vi gjøre. Typ ting, jeg skjønner det. Og så er det jo interessant, Los Angeles er jo superdemokratisk stat. Hvis Los Angeles hadde stemt for president, så hadde det jo ikke vært han på en måte. Og det er jo funnig å tenke på. Så når man går dit, drar dit og tenker på sånn, åh, dere amerikanere, hvorfor har dere valgt det her? Ingen av de har jo valgt det. De er jo sånn, helt enig, vi flytter.
flytte herfra. Så det er en veldig interessant tid, og jeg oppvekker, og man føler seg blest for at man ikke nødvendigvis må få barn der, eller må lene seg på det helsevesene, sånne type ting. Og så var jeg heldig i denne turen med å ikke bli syk, så det var sykt chill, så ingen fikk være i min virkelighetsboble helt utenom staten. Ja, deilig. Og så
Fordi da, her du sitter i studio for aller første gang, 30 år gammel. Nå er jeg 30! Ja, jeg hadde bursdag, og det var veldig mye regn i denne gangen. Førre gangen var det sommer, så da var det hver dag sykt varmt. Og da tenkte jeg jo bare naturligvis at det var det nå også. Ja.
Som er rart, drar en helt annen tid på det året. Jeg bare tenkte det. Men de var vist tydeligvis sånn uvanlig mye regn da. Så de også var sånn, what, hva er det som skjer? Og jeg var sånn, yay! That's great! Men det skal sies at det var som regn midt på sommeren her, hvis du skjønner hvor det lukter deilig varmt regn, og det er fortsatt, du kan gå i t-skjorte mens det regner, og det er deilig liksom, så det går bra.
Jeg måtte bare legge frem meg den ønske om å bli brun. Men så ble jeg litt brun allikevel. Sånn er det. Blitt gammel, fått mye pigmenter. Blitt sånn som pappa, bare ser på sola og blir brun. Det er helt utrolig. En gang du kom nå var jeg sånn, wow, du har fått farge. Det samme fikk jeg også i går.
Ikke for å pinne it right back to me. På den fantastiske turen min til Goa. Fortell litt om Goa. Men jeg var jo bare der. Det ble jo bare noen dager til Goa. Det skulle være ti, men det ble vel fem da. Og da var det ikke fokus på solseier, men det ble jo nøttebrunn da. Man blir jo brått det, vet du. Når man har vært ute og ødelagt huden sin i såpass mange år som det vi har, så er det jo klart at det bare... Kommer du til å få sånn lærhud, vi? Ja, men det gjør vi jo. Jeg vet akkurat hvordan damen jeg kommer til å være by the pool. Og det er liksom hun som ligger der sånn...
Med sånn lærfinish Og kanskje en sånn silver metallic bikini Og freiner og silver metallic bikini Jeg gleder meg Åh, nå kommer jeg på noe mer vi skal snakke om Ja, fortsett, vær så god 30 i LA Ja, siden jeg vet ikke hva du ville jeg skulle si Jo, hvordan var det? Du fylte 30 Ja, det var jo mot slutt naturen min da At jeg ble i 30 Det var... Ståstad? Hahaha
Det var fint det. Man kjenner jo ikke noe på det. Det er jo ikke noe forskjell. Du liker jo å si at du fyller det. Du har jo vært tatt ved tårer, du.
Ja, men rent definisjonsmessig har jeg jo faktisk det da. Nei, du har vært 29 måneder. Ja, men man feirer jo bursdag etter man har levd et år, når man er baby. Jeg er full klar over det til da. Det er det jeg mener, så jeg har jo vært 30 år allerede. Det er ikke rart jeg har følt meg 30. Du har ikke levd 30 år for dagen du fulgte 30. Nei, men nå begynner jeg min 31. år. Ja, det vet jeg. Så dette er min og Fridas sin evige diskusjon. Men uansett, det er jo ikke noe å diskutere at jeg begynner min 31. år. Det gjør du. Så det er ikke rart jeg ikke føler meg 30. Ja.
Men ja, jeg er tød med. Og det har jeg følt en stund, og så tror jeg ikke jeg føler så mye overbeværelse
overgang fra bursdager generelt. Det jeg liksom har snakket om det hundre ganger. Men jeg tror jeg følte mest overgang da jeg ble sånn 28, 27, 28, 29 rundt der. For det har liksom skjedd noe i hjernen på en måte. Ja, du ble voksen. Men fra man har blitt liksom det, så har jeg følt meg ikke like fra 28 til nå, hvis du skjønner. Vi har ikke sett et like ut til det eneste. Når du ser på de klipper fra kappeskål, så var vi så babies altså. Man ser eldre ut, men man føler... Nå kommer jeg til en alder som... Jeg føler ofte at folk som...
blitt 30 i livet mitt, de er alltid 30. Husker du en veninne min, når vi var litt yngre, som var 30? Hun er jo 30 fortsatt for meg. Hun kan ikke være noe annet enn 30, selvfølgelig er hun 30. Broren min, hun er
Han er 30, ikke sant? Ikke faen, broren min er 35 Sånn, han er 30 Folk som ble 30 når vi var i de årene De er 30 for alltid De fryser, de fryser for 30 år Så jeg sa det da jeg ringte broren min Eller han ringte meg på bursdagen min Så sa jeg sånn, nå er vi like gamle 30, og han bare, jeg føler meg 46 Tenker du det? Men nå er han to barnpappa da Tror det har noe med det å gjøre Han har to veldig små barn Ja
Han følte seg 46. Du som har så små barn og så mye hår på hodet, du er jo langt unna 46, men han følte det da. Men jeg føler at han er 30 for alltid, så nå føler jeg meg den agen hvor det bare er sånn... Deilig, vi skal være det lenge. Det er også deilig å være tidlig i 30-årene. Nå er vi starten av nytt 10 år. Jeg får lov å være den nuben, sånn at når jeg møter 37-åringer nå, og snakker om sånn her, ja, ja, vi som er 30, så ser de på meg med sånn ugle blikk, og er sånn, lol, du vet ingenting om hvordan det er å være 30. Du er helt nub.
sånn som vi gjør med syvåringer. Jeg er den! Det er så deilig å få lov å være den igjen, som ikke vet noe som helst om hva dette ti året vil bringe. Det er veldig deilig. Det er så deilig. Og jeg hadde verdens beste bursdag, jeg hadde en helt sykt fin dag,
hadde en venninne der nede som hadde bursdag samme dag som meg, noe som jeg var ådelsen for det. Men det var utrolig nice, da. Så da bestemte vi oss for å ha felles bursdagsselskap, som var utrolig hyggelig. Det er veldig gøy, for det er jo en sånn ting folk kunne... Noen kunne synes det hadde vært kjipt, ikke sant? Fordi de er veldig opptatt av at det var min bursdag. Men...
Sånn som deg, så synes jeg det er nice. Det er nesten litt mindre oppmerksomhet. At man deler litt på det, og det blir mindre pressure. Men vi skal fortsatt ha en gøy dag å feire, og alle skal bry seg om det. Men det er ikke bare på grunn av meg. Jeg kan relatere veldig til det. Det er ikke bare sånn, se på henne nå. Er hun fornøyd? Har du det bra? Men det er mer sånn, denne dagen er stas. Og det synes vi alle, for det er flere som har bursdag. Ja, og vi hadde jo... Vi hadde ikke bursdag enn nøyaktig samme dag. Vi hadde 16 og 17. Og det er det som var perfekt, fordi da hadde vi liksom...
For derfor dere feirer så mye 16. kveld? Ja, fordi da har vi bestemt oss, fordi hun da hadde bursdag på en mandag, så bestemte vi oss for å ha birthday weekend sammen. Så da hadde vi da fredagen, felles bursdagsselskap, hvor ingen av oss teknisk sett hadde bursdag. Og da føltes det også veldig deilig, for det er ingen av oss egentlig hadde bursdag, for hvis det hadde vært min
faktiske 30-årsdag, så kan denne at jeg kunne følt sånn, jeg vil ha mest oppmerksomhet, fordi det er min 30-årsdag, og hun har ikke engang egentlig bursdag, hvis du skjønner. Det kan hende at man kan føle litt på. Men ingen av oss teknisk sett har bursdag, og vi bare får en kjempefin feiring, for vi har bursdag denne helgen, så føles det veldig bra. Helt perfekt. Og så da, når jeg vaknet dagen etterpå, nei lørdagen var det, og når jeg vaknet dagen etterpå, da søndag morgen, så...
hadde jeg bursdag, ikke sant? Hvor jeg fikk masse oppmerksomhet, og jeg gjorde ting med bare vennene mine. Og så dagen etterpå der igjen, så vekket vi henne igjen, og da hadde hun bursdag, og da var jeg helt ferdig og litt mett på å ha bursdag. Så det føltes veldig, det var perfekt. En smidig overgang til at det ikke handlet om bursdag lenger. Men jeg kan regne meg at de som var rundt oss, som hadde da to veldig bursdager, de var veldig sliten etter en helgen. De må jo være på sitt eget...
A-game. Og det merker jeg når jeg har bursdag, spesielt når man blir 30, fordi det er en sånn stor dag, største dagen hittil, ikke sant? Så da er det, jeg får så dårlig samvittighet når jeg har bursdag, for jeg merker at ingen gjør det de egentlig vil, og alle gjør bare det jeg vil hele tiden, og det er litt ubagelig. Det er sånn, åh, kan dere bare velge hva dere vil spise? Jeg gir faen! Hva vil dere ha? Nei, nei, du skal velge! Det er din
Skal vi gå til høyre eller venstre? Opp, opp til der!
Nei, nei, nei! Alt er opp til meg da. Jeg er ikke glad at ting er opp til meg. Så jeg følte også på det, og så får jeg dårlig samvittighet til det jeg ser. Spesielt Ole og Benjamin, da var jeg litt sånn utslitt i slutten av helgen. De hadde gått rundt som servitører regelrett i to dager, og bare ordnet og fiksa. Og vi bodde også med, det var besøk i det ene rommet i huset der Benjamin bor, så var det et norsk par som hadde leidt seg noen uker for å være der og lage musikk.
Og de var sykt hyggelige Så vi fikk et norsk venn Det er gøy Sykt hyggelig Dritkule folk Og han var bare sånn Hobby bartender Kan man si det Som bare sto Jeg prøvde å innføre cocktail hour I det huset der Hver gang jeg er der Så er jeg sånn Kan ikke vi ha cocktail hour? Klokka seks Sånn lager vi oss en cocktail Det er gøy Men de bor jo der fast Så de er sånn Hva faen snakker du om? Hva kan du?
cocktail hour, liksom. De er ikke på ferie? Nei, de er ikke på ferie. Men de tar seg en cocktail hvis jeg lager litt sangria, ikke sant? Så jeg har jo prøvd litt på det. Lag litt sangria her og der, men så kom han. Og han var med på cocktail hour. For han var rå. Han var rå, så han og jeg, vi liksom miksa, han stod og lagde helt fantastiske drinker til alle i huset da klokka 5.60, da var cocktail hour i gang. Og så ble vi enige om at kanskje vi skal ha en fantastisk middag på bursdagen min, så de stelte seg, alle gutta i huset, lagde
stekte biff, han fra Island stod og lagde sånn tritig biff, og han fra Norge stod og lagde noen sånne salser, og det var med opplegg, og så dekte på ute, og så jeg kommer ut i sånn helt fantastisk middag i solnedgangen, så det var veldig 30-årsbursdagaktig. Ja, det er deilig. Startet med en veldig sånn dignified dinner, over i en beer pong-aktig backyard party, ikke sant? Litt mer youthful. I LA, altså, det er
Frida. Ja, det var veldig, veldig bra. Your life is a movie, altså. Ja. A teenage movie. A teenage movie. Just for 30 years. Ja, men på ekte. Og det er jo så gøy, fordi...
Ja, det var bare en sånn perfekt bursdag, og det er sånn, nå har jeg begynt å få litt mer venner der enn forrige gang, hvor man følte seg veldig sånn, hei, jeg er kjæresten til vennene mine. Ingen egentlig vet hvem jeg er, men hørte litt om meg, men blitt mer trygg på de, og det er jo gøyere for meg også. Ja, det er mye gøyere. Og de har åpenbart da blitt utrolig glad i meg, ikke sant? Ja, det kan ikke bli det. Så de hadde gitt meg gaver, og så skjønner jeg skriver kort til meg og sånne sykt koselige ting, så jeg fikk liksom, følte ikke at jeg ga avkall på det helt heller. Nei. Jeg fikk oppmerksomhet masse i det.
Mer enn nok. Og så tok Benjamin meg på ridning da. Og hadde fått med alle dere, venner mine. Hvordan var rideturen? Altså det var helt fantastisk. Var det? Ja, det var helt fantastisk. Det var helt utrolig. Jeg hadde jo bare sagt det. Han var sånn, ønsker du det, ønsker du det? Jeg bare, jeg ønsker meg ingenting. Jeg skal bare ri inn i tredjevårene. Og så tenkte jeg at det, la seg sikkert gjøre før branden. Og så skjedde det med branden og sånt. Og da tenkte jeg at det blir kanskje litt vanskelig faktisk å få til. Så kanskje jeg skal legge den drømmen.
drømmen litt på is inni meg, sånn at jeg ikke blir skuffet hvis det ikke skjer, for det er ikke sikkert det faktisk går. Og så snakket vi liksom ikke noe mer om det enn jeg var i, så da tenkte jeg sånn, det blir nok ikke noe. Og det skal jeg bare forberede meg på psykisk nå, sånn at jeg ikke skuffer meg low-key, mens det egentlig er en litt urealistisk ønske, hvis du skjønner. Så han vekket meg og var sånn, vi spiste frokost, og så dro vi og kjøpte noen kaffe og bare gikk rundt i byen, og så var han sånn, nå må du hjem og skifte. Og så finte han meg, så sa han sånn, ta på badedrakt, og da var jeg sånn...
ok, vi skal ikke de. Da var jeg sånn, da skal vi noe annet, vi skal på stranda, eller et eller annet sånt. Jeg bare, ok. Og da var jeg klar for det, liksom, sikk han i dusjen og gjorde seg klar. Så sa han, kom inn på badet, og så sa han, ok, kom inn, og så sa han sånn, her har du en gåte. Jeg bare, ok. Og så sa han, altså, rarest og godt at du kan se for deg, hyttekos. Jeg bare, ok. Og neandetalernes oppfinnelse. Hva har det til felles? Og jeg bare, hva faen er det som jeg bare, ill? Og han bare, ja, ill. Jeg bare, ok. Og han
Han bare, hvor er det ille her inne da? Jeg bare, det er T-lyset der. Jeg kan ikke gå og snu meg en gang. Jeg bare pekte på det T-lyset. Han bare, ja, snu deg til T-lyset da. Og jeg bare, oi. Og så snur jeg meg, og så var det under der en lapp. For det var en bild av meg pluss en hest. Vent, vent, vent. Ok. Hyttekos. Og hva? Og hva er den andre talernes oppfinnelse?
Så egentlig kunne han bare sagt, det er en av detaljernes oppfinnelse. Ja, men han ville si to forskjellige ting, og den samme tingen du forbinder med de to, er det som er svaret på The Riddle. Ja, det var gøy, for det var sånn, hva er den av detaljernes oppfinnelse? Det er ill. Skjønner du? Da skulle du forvirre meg litt, ikke sant? Og hyttekos, hva har de til felles? Bål, liksom. Superrandom, han er veldig random på de riddlesene på Valentine's Day, og så fikk jeg en gåte, og det var...
Altså, det er med syke jeg har hørt. Det var sånn, hva har... Fy faen, jeg husker ikke det. Jo, hva har Tyr, Turab og jeg til felles? Og jeg bare, at dere har bodd i samme kollektiv, det er jo veldig åpenbart, liksom. Dere har bodd i samme kollektiv. Han bare, nei. Jeg bare, at dere alle har kjæreste. Nei. Driver musikk. Nei. Og jeg bare, ok, men nå har jeg sagt alt dere har til felles, liksom. Og han bare, nei, det har du ikke. Fordi Turab har fått en baby girl, et barn.
Tyr har en sang som heter Baby Girl, og du er min baby girl, og vi skal på kino og se Baby Girl! Det er vanskelig å komme frem til det. Det hadde jeg aldri hatt da.
Så når han begynte med riddelen, så tenkte jeg at jeg er ill. Og så var det riktig da. Og der stod i hvert fall hest, pluss meg og vennene mine har vært med. Det var utrolig hyggelig. Da ble jeg begynt å gråte, for det var så overflaskende.
over at jeg skulle ut og ri. Så var det bare å slenge seg rett i bilen og kjøre opp til ranchen, så kom jeg til en ranch. Ja, den så nydelig ut. Helt fantastisk med de fineste hestene jeg har sett. Hun som jobbet der bare «Oh, you're all Norwegian?» og vi bare «Yeah!» og hun bare
I'm half Norwegian. I've lived in Bergen for 20 years. Du er super random. Snakker du norsk? Ja, jeg forstår, men jeg kan ikke snakke så bra, skjønner du. Hvorfor er alle vodde i Bergen? Jeg føler alltid, når du er i utlandet, så er det sier de, oh, Bergen. Det er vodde i Bergen. Jeg bare, no...
Aslo! Det er ikke så mange utlendinger i Bergen, er det det? Nei, jeg synes det er superrandom. Men alle utlandene har vært i Bergen? Og overraskende mange amerikanere som er half Norwegian og sånne type ting. Ja, det er jo ikke så veldig greie da. Ja, det er jo greie. Men det er mye da. Mye Norwegians in the blood. Så bare, yeah, yeah, Scandinavian people! Og så vi reier på de hestene da, og jeg var litt nervøs, for jeg har jo...
åpenbart. Jeg og Benjamin har en ting til felles, og det er at han føler seg som en seiler, og jeg føler meg som en rytter. Og det vi har til felles er at ingen av oss er ryttere eller seilere. Nei, men han rir bølger og du rir hester da. Og vi er overbeviste om at vi er gode på det uten å noen gang ha vært det i det hele tatt. Jeg har ikke ridd siden jeg var 12 år, og han har aldri seilt, så vidt jeg vet. Men vi er overbeviste om at vi er seilere. Jeg skjønner så godt hva han mener da, når han er sånn, jeg er en seiler at heart, så er jeg sånn, ja, det skjønner jeg, for jeg er også en rytt
Jeg er en hestejente som aldri har hatt en hest. Men hvordan gikk det da?
Jeg var litt nervøs, for jeg snakket så høyt om hvordan det er null stress for meg, og da tenkte jeg sånn, nå skjer det ikke sant? Og du synes jo ikke, du er jo ikke null redd for store dyr. Nei, man er jo litt redd. Men da hadde jeg vel lagt frem meg det, for da skjer jeg ri på en hest, og da går man i en annen mindstate enn at man bare skal hilse på hesten. Du går inn i rytter. Ja, så da var jeg sånn, jeg er rytter. Jeg er en rytter. Og da var jeg ikke så redd faktisk, det gikk helt fint. Jeg hadde litt høy puls i det hun sa, anyone nervous? Og jeg ikke sa meg, for jeg ville ikke være sånn eneste som meg. Ja.
Og da angret jeg. Jeg burde kanskje sagt det. Tenk hvis jeg er farlig at jeg ikke sa det. Nå får jeg en dritfarlig hest eller noe. Jeg fikk ikke det. Jeg fikk en veldig søt hest som het Suze. Og jeg hoppet opp på Suze. Vi hadde instant connection. Og jeg bare tenkte sånn. Jeg visste det. Jeg visste at jeg var en røtter. Så gikk det helt fint. Så reier vi to timer lang tur oppover i fjellene der og under det Hollywood-skiltet. Det var utrolig cinematisk. Bare sånn. Og
Og så reiv vi ned igjen, og så ble jeg så sår i rumpa. Ja, hva blir det? Jeg ble så sykt sår i rumpa. Ja, det er jævlig vondt. Helt sykt. Men jeg var så glad. Jeg bare satt og gliste fra øret til øret. Fordi jeg har liksom puter og sånn i de der hestebuksene. Ja, det er kjempelurt. Utrolig lurt. Nesten litt som ryttere som sykler også. Ja, ja, ja. De har vært inne på noe. Sykler og ryttere. Jeg satt i meg liksom levis jeans, for jeg er jo på rydning. Ja, det er jævlig fashionable. Car girl. Å, nei, det var...
så fantastisk, og det var ingen tvil om at du kjenner kreftene til et så stort dyr mellom bena dine, pulsen deres, hvis du skjønner, og de bare styrer deg, og det er veldig meditativt, det er veldig sånn, det er sånn her mennesket er intended to live, det gir veldig mening, sånn meg, naturen, ingen mobil, det er bare veldig sånn, vi rir
Det gir mening da. Så jeg følte at jeg regnet inn i 30-årene, fikk endelig være den jeg egentlig er. Fantastisk, Frida. En rytm. Ja, det er fantastisk altså. Og nå er du tilbake i Norge. Nå er jeg tilbake. Hvordan føles det da?
Det er jo veldig trist å dra fra hverandre, fordi vi har så lenge mellom å se hverandre. Nå skal jeg jo tilbake og være der en ganske god stund neste gang, eller ha en lengre tur i sommer. Så det er jo i hvert fall veldig motiverende å vite at neste gang jeg kommer tilbake, får jeg en litt lengre tur. Da får vi hverdag sammen, liksom. Ja, og det er jo supermotiverende. Så det tror jeg hjelper nå. Og så er det fin tid å komme tilbake til Norge nå, da.
Veldig mye bedre å komme tilbake når det er spring feeling, og hele byen våkner opp, og folk tar utepils. Ja, det er det som teoretisk sett er alt tilrettelagt bra, fordi jeg dro vekk når det var verst i Norge, og han akkurat hadde dratt. Jeg slapp den der, og hadde bra grusomme følelsen. Vi hoppet litt over det. Jeg fikk være der, og bursdagen min kommer tilbake til at det er mye lysere og varmere ute, og jeg har utepils og sykler, og mye mer vibe. Helt enig. Men det er jo også noe med det å
gå inn i den fineste tiden uten hverandre er ganske tungt. I fjor var det ganske jævlig bare det å gå i parken og se folk som lå bare
effortlessly på et pledd med kjæresten sin og så på himmelen, eller bare lå og chillet i parken, så var jeg sånn, dere skjønner ikke hvor heldig dere er, fordi jeg føler meg single, og jeg har også en kjæreste. Jeg kunne også gjort det der, men jeg kan ikke det. Og det var bare sånn skikkelig trist i fjor, så det er også en sånn forsterker av saven når det er skikkelig koselig. Men ja, jeg tror bare, med tanke på at jeg har
har en kommende tur, hvis du skjønner, så går det bedre. Og de gangene vi ikke har hatt en kommende tur, så er det jo tyngre. For da er det sånn, når ish, ses vi. Ja.
Så det hjelper litt. Og så har vi også kommet frem til at vi synes det er verst å være den som drar. Når han dro fra meg, så synes han det var veldig ille. For det er bare det å gjøre. Både endringen som er at nå skal jeg være uten kjæresten min, og jeg skal et nytt sted. Så det blir to veldig mye intense ting. Mens for den som blir, så er det mer sånn en intens ting. Nå mister jeg kjæresten min her, men jeg er fortsatt i hverdagen helt likt som den har vært dagen før og dagen før læringen. Riktig.
Riktig. Så jeg synes det var litt hevig å dra i går, eller over i går, fordi man er sånn, nå skal jeg sitte på et fly i 11 timer, og skal hjem, og det er bare så mye som skal skje, som man ikke vil. Men når man først har kommet hjem, og det er lyser og sånt, så hjelper jo det da. Så det går helt fint. Og jo mer man gjør da, nå har jo vi hatt avstand en stund, så blir man god på det. Man vender seg mer tid og finner verktøy til å takle det også. Det er akkurat det, man får et mindset som...
Takler det. Men ja, det er veldig interessant hvordan man bare trener seg opp til å bli god på noe sånt. Ja. Trygge, det er det denne episoden her ble til. Det ble en recap av hva som har skjedd i livet vår mens vi har latt som vi har sittet her i studio, men egentlig har vært ute på vift. Det har vi ikke. Ut på vift, det er vel at man ligger med andre, er det ikke det? Jo, men på en måte vift da, uten å ha sex med andre. Vi har ligget med andre i land. Vi har det. We made love with other countries.
countries
Og fra da neste onsdag av, så kommer vi til å da være tilbake på, hva skal man si? På direkten. På direkten, Kampuskålmodus. Vi skal svare på spørsmål fra dere igjen. Vi har jo fått en innbok som har fulgt seg opp. Hva er det for noe? Og vi skal snakke om dagsaktuelle temaer, og ikke minst hvordan det er å leve i Norge nå, når priserne er så jævlig høye. Ja, vi søren. Jeg kommer ikke over det. Ja.
Så vi høres på onsdag, dere. Kappeskål! Kappeskål! Deilig å være tilbake i studio. Kappeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!
Dette er Laura og Sara fra 15% vårt nye True Crime Podcast. Der behandler vi hver middag en fall hvor en kvinne ble mørket, og befasser oss med spørsmålet om hvorfor. For bare 15% av menneskene som blir fattet for mord handler om kvinner. Hvorfor morder kvinner så ofte enn mennesker? Er det omstillingene? Eller kommer noen av dem selv til å være døde i verden?
Hver middag behandler vi en ny fall og prøver å finne en ansvar til disse spørsmålene. Vi er glad for at dere hører inn.