En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål med Holden og Krog, og i denne episoden snakker vi om Frida sin nye bluse. Så snakker vi litt om triggeret når man har en spiseforskyttelse. Og helt til slutt så er vi innom Hinge og Tice Awards. Hinge og Tice Awards
Kaffeskål! Deluxe! Vi er i studio. Det er nok en episode av Kaffeskål som skal spilles inn. Vi skal få lov å jappe med hverandre. Det er virkelig det det er. Vi er jappe queens. Jeg så en sånn der TikTok som var sånn der post nut clarity. Det er liksom når man har knullet. Så du den? Ja, og så sa han post japp clarity. Det har jeg hver mandag. Jeg også. Når
Når jeg tar banen hjem etter å ha spilt en kaffeskål, så har jeg fylleangst. Ja, fylleangst. Så kommer jeg hjem med litt høyere puls, og som jeg bearbeider i hodet mitt, så sa jeg det, og så sa jeg det. Ja, ja. Det får bare være. Det får bare være. Og så er jeg sånn, ja, ja. Jeg tenker, det er ikke så mange som hører på podden uansett. Så feil kan man ta. Så feil kan man ta. Altså, det er en assista som
Så møtte jeg en som sa: "Hør på banen!" Og det er jo det som jeg grassalt iller med å fylle sentrumsscene, at da ser vi det virkelig rett foran oss. - Å fy faen! - Trolig vanskelig å late om det ikke er der. Å fy faen, men det åpningsnivået blir så bra på da! - Det blir altså... Jeg får frysninger av å tenke på hvor bra det blir. - Det blir kolossalt, kan man si monumentalt. Det blir det. Og vi skal slippe promovideo nå. Som vi rett og slett har bare tullet litt rundt ute da, filmet den for lenge siden, så det er litt rart å se på nå.
Men vi skal ha en jævlig fet låt. Nei, men det blir, sentrumsscenene blir helt sykt, vi driver jo og jobber litt med det nå, og jeg er ikke så opptatt av å ha andre livepodere, jeg tror det kanskje bare blir de her.
Og så dør vi. Ja, gjerne. Ja, så det er faktisk, hvis dere vil se oss la, vi er det nå eller aldri. Og en ting jeg tenker om kaffeskål, og det her mener jeg helt på ekte, er at denne podcasten her skal foregå så lenge vi har lyst, og så lenge vi bor i samme by, og det her lar seg gjøre. Og etter det så lever fortsatt kaffeskål, men da må dere bare følge Our Separate Ways, som noen ganger kollider, fordi vi kommer ikke til å spille inn kaffeskål for alltid. Det er umulig.
Det er jo bare å være litt realistisk her. Kanskje vi holder på i fem år til? Kanskje litt sånn. Det kan være et realistisk mål. Man vet aldri, plutselig får øynene seg tre barn i Tanzania og må flytte, og det er det man vet faktisk aldri. Det er jo det vi har skjønt, at det er vår tilnærming til livet. At alt må kunne få lov å ha en ende. Det er ikke vits å holde fast i ting. Og det var så bra i The Office, du vet han best i The Office, altså Michael, hovedpersonen. Ja. Han.
Når han skjønte at nå har vi hatt, jeg vet ikke hvor mange sesonger det har vært, det er seks ekstremt sterke sesonger med The Office, og jeg har vunnet Oscar, og vi har vært omnimonerte, og det har gått så bra. Jeg har virkelig klart å skape en av de mest gjennomsyra gode karakterene i TV, sånn sitcom ever. Nå gir jeg meg. Før valgte de jo fortsatt to sesonger uten ham. Det ble ikke like, men han skjønte på klokka sin at etter ti år med The Office, it's enough. Og det
Og det var det også. Og da ble det litt dårligere uten. Det ble det, vet du. Jeg tror jo det blir dårligere kaffeskål uten deg eller meg. Ja, men jeg mener, hvis man plutselig ser sånn, å nå, vi fortsetter, og vi har fått barn, kaffeskål med barna! At man skal prøve å melke et konsept, bare enn i min sted, ser vi, det er ofte litt kraftfullt.
krampaktig og tragisk. Ja, jeg er enig, men vi har jo bestemt oss for at det konseptet her, uansett hvor bra det går, så skal vi bare gjøre det gøy. Fordi det var derfor det funket, det var derfor folk gidder å høre på oss, fordi vi ikke er tvunget til å sitte her i studio, vi er ikke tvunget til å like hverandre, vi er ikke tvunget til noen ting, vi på ekte liker hverandre, og når vi ikke gjør det,
Så merker man det i de episoden også. At vi er såpass gode venner at vi trenger ikke å feike venner. Vi kan klangle, vi kan gjøre alt. Det er jo hele konseptet. Øyen ble tagget unna på den med barna. Nei, nei, nei. Og nå er det dette sentrum-sceneprosjektet. Vi kan jo tise at vi er i mål med merch-prosjektet også. Så det er bestilt og er på vei hit til kontoret.
Det er gøy Det er sånn kaffeskål, det vil vi Det er kaffeskål we like Det er koser vi oss Og vi skal bare kose oss med det greiene vi har Vi skal det Jeg tror det er det som gjør at man skjønner det Hvis det virker veldig påtatt og forced Og det virker som at nå skal de klemme ut noe spenn Det gjør vi jo Herregud, annonser her, annonser der Men det har vi vært helt ærlige om Det må til Det må brøfe dette prosjektet Vi skal betale regninger og skal ikke ha noe annet jobb vi
Min spørsmål er rett. Vi gjør det så lenge det er gøy, og når det ikke er gøy finner vi på noe annet. Frida, du har klart det umulige. Hva har jeg klart? Du har klart å kjøpe deg noe fint fra Byong. Det er helt utrolig her om dagen.
Ringte jeg inn med en jett som var Og hun lo Og hun lo når hun ringte meg Hun var i det beste humør Jeg ville bare si at nå har jeg akkurat brukt 1000 kroner på Byong Og det var ikke fordi jeg måtte gå på Byong Og kunne ikke gå på noen andre butikker Nei, nei, jeg var på Oslo City Jeg kunne gå på alle butikker jeg ville Jeg ville gå på Byong Det var helt utrolig Det var helt utrolig
Hele historien startet med at jeg klarte på morgenen å brenne opp bøyene mine fra Change noe ganske symbolsk, med tanke på hvor dårlig review jeg ga dem. Du har startet en hel sånn der etag. Det er ikke heksejakt når de faktisk gjør noe galt.
Jeg er enig, jeg har bare aldri vært dem Kvinner mot change Jeg har aldri vært dem største fan Men jeg er fysisk bunnet til å shoppe der Ja, for du synes jo de har bra B-år Jeg er fysisk bound Det er ikke produkter du er mot Du synes de har utrolig bra produkter
men litt i rå. Men jeg er physically bound to buy dem, og derfor har jeg endt opp med det da. Og det er en BO jeg snakket om her nydelig, som jeg kjøpte ganske for døgn med den. Godt, men mye, mye, mye. Den du klarte å brenne? Den rosa. Hvordan klarte du det? Hør på dette da. Så du og jeg har vært på en lang, lang reise. Alt i koffertens
Stinket! Og jeg tar det ut og vasker det en gang, og vasker det en gang til, fordi det lukter fortsatt, ja. Og det vaskes, og det vaskes, og jeg tar så mye vaskepulver oppi der, og mikningsmiddel, og prøver å få det til å lukte godt igjen. Jeg må kjøpe bare nye hvite basics, jeg får alle mine ødelagt. Ja, det er gult nå. Det er gult. Ja, samme her også. Uansett, B-ånd. Jeg har den B-ånd, den eneste, som er vanlig B-ånd. Den kommer ut da av maskinen klissvått, sånn helt klissvått, for da har jeg satt på sånn skyld. Ja, ja.
Og jeg tenker, ok greit, jeg skal ut på kafé, jeg har ingen B.O. på meg, og alle de andre ligger i maskinen nå, alle B.O.ene mine, det har ingen andre B.O. da snakket om, så jeg må enten gå uten B.O. eller den våte, jeg vil ikke gå med en våt B.O. Så det gjør, jeg tenker, jeg må tørke den fort, og jeg skulle møtt venninnen min på kafé for 500 kvinn allerede. Så jeg gasser opp varmehånden min, og tenker,
For det har jeg gjort før med håndklør og sånn, men da må du henge det et stykke over. Du kan ikke henge det rett på. Men jeg er så stresset, og den er søkkvåt, så jeg bare slenger den ned på det varmehånden, og så ser jeg at det begynner å dampe, at det kommer damp opp, og da veier jeg sånn, ja, ok, nå bare stimer jeg den litt, og så drar jeg den opp, og så er det sånn, ok, det funker. Legger den ned, løper og pusser tennene, løper tilbake, brent opp, brent opp, så er brenten opp. Det er jo åpenbart. Den ovnen er ikke helt fri.
Den er ikke varm, den. Den er ikke trygg, den var vondt. Den er ikke trygg. For det var ikke stekovnen, liksom. Nei, nei, en sånn liten panelovn. Nei, Frida, den er farlig. Ja, ja, den brant opp i ånden min. Fy faen.
Og da var det bare sånn for Regina George, to sånne store hull her, på nipplene liksom sånn hull. Det var bare du tok Regina George, men du tok den enda lenger, så jeg var på B-ånd liksom. Og da var jeg sånn, great, nå kan jeg ikke gå med den når den tørker en gang, nå er den faktisk fakt. Ja, ja, supert. Så jeg måtte gå ut med den. Uten B-ånd, som jeg hater, løper til kafé, løper videre, hver som en dag må jeg kjøpe en ny B-år, rett ned på B-portfølg, skal ta toget, altså det var mye jeg skulle rekke.
Rett ned til byporten, går inn på Lindex, skaffer to sånne soft bras et eller annet random piss, kjøper det. Og når jeg står i prøverommet så ser jeg hvor blass jeg er. I den lysegrå tingene jeg har på meg. Jeg bare, blass jeg er da. Jeg blir veldig fin i svart når jeg er brun. Når jeg er tann. Ja. For du kjøper meg en svart. Der startet det. Ganske langt forløp til hvordan det startet, men sånn startet det. Så jeg tenkte, jeg vil gjerne ha en sort skjorte nå. Og det er bare så dårlig kvalitet på sånne her. Jeg må gi noe kontekst der. Fordi det her er faktisk sånn Frida kjøper. Fordi Frida...
Hun bare går rundt og sier at hun ikke liker det hun har på seg. Jeg må kjøpe meg noe nytt nå. Det er sånn Frida kjøper. Du drar aldri nesten for å kjøpe. Nei, aldri. Det er at du bare går rundt og er misfornøyd med antrekket ditt, så du kjøper noe annet og tar det på deg. Så misfornøyd at jeg presser til å kjøpe noe nytt. Ja, det er sånn det foregår hver gang du kjøper deg noe nytt. Faktisk. Eller hvis du er kald, så har du plutselig kjøpt deg en ny jekke eller gentre. Og jeg kjøper jo bare brukt. Så når jeg da var på Lindex og hadde kjøpt disse to Bånes, tenkte jeg...
Her er det ikke noe jeg vil ha, ikke sant? Basically. Her er det ikke noe jeg vil ha. Men det er veldig fint i svart, så jeg prøver å finne noe svart her nå. Og går opp til øverste etasjen på byporten der, litt sånn kegebutikker, litt sånn høyer og day og litt sånn...
Og da ser jeg en sånn snupe lurebutikk som jeg kaller det, med sånne tønsbergskjoler. Ja. Super snupete. Ja. Brygget i tønsbergskjoler. Ja, ja, ja. Det er noen blonder. Ja, skikkelig sånn. Men i farger. Og litt sånn, ser ut som Ganni, bare med kjæring. Ja. Og så er det liksom alltid noe sånn høy hals og noen puffarmer. Kjempe mye puffarmer. Ja. Noe som er veldig heldig på kvinner, så de har meningen at det har blitt trendy. Men jeg går inn der, og så ser jeg en ny, det blir litt sånn sort, så er det en sånn katolskutt fra Pia Skelta.
Og så tenkte jeg, hun er jo kjent fra Pia Kjelta. Jeg vet veldig godt det. Du trenger ikke å gi meg noe kontekst om Pia Kjelta. Jeg visste ikke at du hadde... Helt siden Buddyfrida. Buddyfilmen. Hvis ikke dere har sett Buddyfilmen, så det er bare å educate yourself og se Buddyfilmen. Han fyren som aldri hadde gått utenfor tøyen. Det er noe av det beste filmen som finnes. Med Aksel Henning og Pia Kjelta. Og han...
Nikolai Klevebrok. For en film, må jeg bare si, den er helt legendarisk. Ja, og Frida, at ikke du vet at Pia Kjelte har et klesmerke, det er så 2008. Hun drager jo alltid de der jakkene som ser ut som er laget ut av sengetepper. Jeg skal ikke være frekk, men hun ser ikke jeg akkurat på som et style-icon. Det er veldig gøy, jeg var invitert på første kostymprisen, vant hun også Norges beste kleddekvinne. Dette er ingen roast, jeg sier bare fra mitt perspektiv da, så er ikke det, for det første, norske
Folk som bare er influenser og kjendiser og sånt, er ikke alltid min sterkeste å vite hva de driver med på siden. Nei, det skjønner jeg. Men jeg må bare si en ting om Pia. Fordi en ting skal hun faktisk ha for i dag. Hun er sånn som er født med god stil. Hun er sånn som uansett hva hun tar på seg, så ser det faktisk bra ut. Og selv om det kan se litt kjedelig ut, jeg skjønner hva du mener, så, fy faen, hun er sånn som vet hvordan man kler seg når man er, nå skal jeg ikke si at Pia er en eldre kvinne, det er ikke det jeg mener, men ikke sånn hipp ungdom, skjønner du? Men faktisk kjedelig.
skikkelig bra voksen, riktig snitt, riktig alt. Jeg forstod jo det da, for jeg forstod jo alt dette utifra at jeg finner denne blusen, og så tenker jeg, herregud, så fint bluse. Tar det opp igjen, og så ser jeg, oi, enda en bluse, og den var overfor Pia Sjelta, og den var også kjempefin, og den var svart, og begge hadde en veldig religiøs preg, altså. Kjempefine. Og så tenkte jeg, vet du hva, de
Disse må jeg rett inn og prøve på dette prøverommet Og de der som jobber i butikkene her liksom kjemper på Åpenbart, og jeg er sånn, det går bra, bare prøver disse to Hvis det ikke passer skal jeg ikke ha noe Jeg trenger ikke noen options Jeg vil ikke ha oppfølging i butikk Det er disse to, eller ingenting Går inn, vrenger av meg, vrenger på meg Ser at det er den fineste blusen jeg noen gang har sett på min kropp Og tenkte, Pia Skelta, fy faen Altså det må jeg bare si, Pia Skelta Hukk oss opp altså Hvis det er mulig å få noe spons fra Pia De blusene Jeg ser her
tydeligvis blitt fan, men det var det jeg skulle komme til i sted før du begynte å snakke om Kjølselta veldig lenge. Det var at jeg hadde ikke kjennskap til at hun var en motoprofil. Jeg visste ikke det. Jeg visste at hun drev med skuespill. Og veldig glittrende på det. Og nydelig. Nydelig dame. Jeg har alltid tenkt at hun er veldig nydelig. Og det gir jo mening da at denne nydelige damen som alltid er veldig nydelig, er alltid veldig nydelig for hun klær seg nydelig og hun lager klær. Det har ikke jeg tenkt på. Kommer inn der, finner ut da at hun lager de fineste blusene jeg noen gang har sett på min kropp. Tar de på, så
så ser jeg jo at prislappen står i stil til hvor fin blusen er. Og det gir jo mening. Den er stil på pris, ja. Fordi det står i stil til hvor nydelig blusen er. Og da tenkte jeg, fordi jeg er jo veldig sånn at jeg kjøper meg veldig sjelden klær som en vinsavariste. Så hvis jeg først liker noe, så kunne jeg kjøpt den blusen da. Og den kostet tre løk. Og da tenkte jeg, ok, tre løk for en svart bluse, det er ikke så mye.
Det er fair. Men tre løk for en svart bluse jeg kom på at jeg ville ha for 26 sekunder siden, det synes jeg blir litt å ta i. Ja, den er sånn du skal gruble litt på. Ja, for jeg liker å gruble på kjøpene mine, og være sånn, fortjener og fortjener jeg den, for nå har jeg tenkt på den i to måneder. Du trenger å gjøre litt girl-map. Og jeg trenger å kjenne på det lenger, sånn, ja, i dag hadde den vært fin, i dag hadde den vært fin, og da når jeg går og kjøper den har jeg ingen dårlig søvnvittighet, ikke sant? Men nå tenkte jeg, hvis jeg kjøper denne på vei til toget nå, sånn shopp-shopp på vei, så kommer jeg til å få veldig dårlig søvnvittighet. Men!
Pia Sjelta og denne blusen her kan jeg se for meg ha inspirert en hel gjeng med fast fashion og litt sånn kjerringbutikker, tenkte jeg. Det kan jeg se for meg at de har gjort. Så jeg tenkte, hvor er kjerringbutikkene? Vermoda, Only, Byong, hvor er dere?
Jeg går inn der og ser om det er noen dupes av Pia Sjelta, for det er sykt typisk, skjønte jeg med en gang jeg så blusen, at her har folk prøvd å lage dupes. Det er jo sånn at de tønsbergskjolene er de ekte, og så er det de fake, ikke sant? Jeg er ute etter fake nå. Skal på toget. Og så løper jeg inn på Byong, første skjapa. Tror du ikke de har den Pia Sjelta-blusen? Dup!
Med kort arm da, så det var litt kjipere. Det var liksom tre kvart arm. Men da gikk jeg bare opp til XL, så var det nesten ikke tre kvart arm lenger. Da dro den seg litt nedpå der. Bommel var det. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde Pia Sjelta sin, men denne er en veldig bra alternativ. Og den koster bare 1000, som er en tredjedel av prisen. To løk mindre. To løk mindre. Og jeg synes det er en utrolig dyr bluse å kjøpe spontant. Det har jeg også. På Byong. På Byong.
Og jeg ler av det, men siden det er gøy content-messig, sånn at jeg ler av det inni meg, det er noe jeg kommer til å le av lenge. God historie, det er bomull, ligner på den jeg egentlig vil ha, og den koster en tredjedel av den, så går jeg for den. Så jeg gikk for den, tok den på, spurte unni kassa, kan jeg paye for den og bare ta den på med en gang? Rett ut derfra.
- Godt med blusen fire dager senere, godt med den hver dag. - Vet du hva, jeg har sett deg den blusen og den er så fin. - Er ikke den fin? - Jo, for du fortalte meg om den. - Ikke like fin som Pia Sjelta sin. - Nei, men den kan jeg jo bare innbilde meg hvor nydelig den er nå da, ikke sant? Jeg har jo lyst til å ta rett opp på øveretasjen på byporten der og prøve den Pia Sjelta blusen.
Aldri har jeg hørt noen selge inn en bluse så hardt som det du har gjort her. Nei, men det er så utrolig meg også. Nå er det veldig sånn der litt katolske gresk mamma Mia-jente som har snublet inn i den skjorta som ser ut som hun har arvet av bestemoren sin, men så er den sykt bra i kvaliteten og skikkelig mye bedre enn skjorte. Jeg kommer til å kjøpe den for sommeren.
må ha to av den der svarte blusen men ja, altså det jeg har brukt tusen kroner på etter jeg så deg i den svarte biond blusen først fikk jeg en liten pik på story og så møtte du opp i den og da tenkte jeg, fy faen jeg skal også ha meg en svart bomulls bluse ja, nydelig er det
Jeg skal kopiere det og gå i svart bomullsbluse. Også når man er blånn og brun, det er for blått altså. Utrolig komplementært. Så ja, det har jeg. Jeg skulle liksom nå spørre deg om, den pia tenkte jeg, det er stikket av kanskje 6 minutter. 16 minutter har du snakket om den blusen. Det betydde mye for meg, og jeg har svidda en løk på Byong, min første løk. Din første løk på Byong. Og bare for å gi litt kontekst på hvordan forholdet vi har til Byong, når vi hadde livepodd på Salt,
Så kåret jo den best kleddige publikum og ga henne et gavekort på 200 kroner på Byong. As a joke. Vi hadde gått på Byong og kjøpt et gavekort. Vi var litt sånn, hvis du tror du har god stil, prøv å finne noe fint her. Da har du god stil. Men da viser det seg at 200 kroner får du faen meg ikke dritt for på Byong, for det kostet 20.000 kroner. Jeg trodde de hadde en makspris på 699 på en fin bluse. Jeg trodde Byong lå der i prisikte, men der kan du se så lite man vet. Men hadde de en bluse til 1000 blank, eller kostet den 999? 1000 blank. 1000?
Du synes de er blanke? De jobber hele tiden med blankpriser her. Litt sånn som på Monkey. Gjør de det der også? Bare Blanke, det gjør de. Nå så jeg for meg en prislapp på Monkey. 200 Blanke. Og vet du hva som er digg med det? Når jeg jobbet på Monkey før, det var at når man skal ta sum og sånt, Kassapyr og sånt? Ja, det er sykt mye lettere, for det er ikke så jævlig mye en kroners veksel og piss. Det er skikkelig clean. Folk tenker å break their...
Er vi ikke litt over det nå? Er det fortsatt sånn at hjernen vår har lettere for å kjøpe noe som koster 1,9 til 2? Jeg ser ikke 2,9 til 2 og tenker at det koster 2,9 til 3. Er vi ikke ferdige med det? Jo, vi er det. Jeg synes hele priser. Men jeg tror den Pia-skjelten var sånn 3,672. Det var det meste jeg anet med prisen jeg har sett. Men jeg føler jo at når noe koster 3,9 til 3, det er nesten lettere enn 2,9 til 3. Jeg er helt enig. Jeg er i hvert fall ærligere.
Solgt for 300 til kvinnen in the back of the store. Nei, men Frida, flott. Tusen takk at du tok oss med på den reisen. Det setter vi veldig pris på. Og jeg titter at vi har kjent seg hvor det har utsolgt for de blusene oppe der på toppetasjen på Byong. Til alle som ikke har så gniene som meg. Yes, dessverre altså. But hold your money, hold your horses, for the merch is coming your direction.
Det er sant. Very soon. Må ikke gå svi alle pengene på Pia Sjelta når det kanskje blir kaffeskolen mørkt. Mørkt!
Frida, jeg så en film om girl dinner, og det irriterer meg litt nå. For girl dinner synes jeg var et utrolig morsomt konsept, ikke sant? Fordi det er, jeg er veldig girl dinner av meg når jeg spiser middag alene. Det er et ekte fenomen at kvinner spiser random shit i middag. Problemet er at jeg orker ikke mer at man sier girl dinner når det er lite mat. Ja, nei. For det er jo det som er helt, det er det jeg ser nå, at noen drikker en margarita, og så kaller de det girl dinner. Så jeg sier nei, girl dinner.
Girl dinner er at du spiser en gulerot, et rundstykke med noen greier på, og så ved siden av der så er det litt pasta. Det er random shit. No pickles.
Ja, hva spiste du til middag i dag? Nei, jeg spiste en hel skål med pickles og to kalle vinepølser som lå i kjøleskapet og fem gullerøtter og knekkebra. Det var da voldsomt i gullerøtter. Skulle du ha fem gullerøtter? Ja, skjønner hva jeg mener da. Det er kanskje sånn, Frida, sånn sneskegullerøtter, vet du. Det er det jeg spiser om dagen. Det er så negden blir litt rar.
Jeg kunne sikkert spist fem svære guleråter også. Det bare er ikke så godt med guleråter. Men de knasker guleråtene, da knasker du fem. Hva tar du fra Sia sånn her? Jeg er ikke så glad i carrot. Kokt guleråter er best, eller stekt.
Men jeg er ikke så glad i rå og gullrott. Nei, ok. Da har vi etablert det. Jeg ville bare si at jeg synes at girl dinner er et utrolig naturlig eller ekte konsept. Men det handler ikke om at man spiser bittelite. Nei, for da er det mentally ill girl dinner. Ja. Det kan være det eneste. Eating the soul dinner. Som også er veldig ekte. Men det har ikke noe med å være jente å gjøre. Nei.
Eller har det det? Godt innspill. Fordi her har jeg nemlig neste stikk mitt, som heter menn og spiseforskyldelser. Enda godt vi skulle ikke komme oss unna å ha et utrolig tungt, dypt tema denne gangen også. Ja, men nå har vi snakket selv om jeg er 16 minutter og med bluse, så nå kan vi snakke om noe litt mer viktig. Åh, egentlig, fordi jeg har skjønt at vi har faktisk veldig mange lyttere som sliter med spiseforskyldelser.
Og det er vel noe av... Så vi er preaching to the choir? Preaching to the choir. Nei, men jeg opplever at det er mye av de tilbakemeldingene vi får, og det har jeg fått både av at vi får mye meldinger av folk som hører på oss som synes det er en slags trøst, eller i hvert fall kjenner seg veldig igjen i hva vi snakker om, og at det kan...
det å finne et fellesskap, og nå mener jeg ikke et fellesskap som skal hype hverandre opp til å fortsette å bli skinny. Det finnes veldig mye finspo der ute. Men et fellesskap i det at man ikke føler seg så alene da. Ja, jeg skjønner. Og som kanskje snakker om det litt ufiltrert på en måte. Og også faktisk fått mye tilbakemeldinger av
pårørende til folk med spisforlydelser som har sagt at min søster eller min venninne eller min datter hører på dere og sier at det er en podcast som hun finner masse støtte og trøst i det å ha spisforlydelse fordi hun føler seg forstått. Så hyggelig! Og det tenker jeg er helt utrolig hyggelig. Ja. Og vi er veldig opptatt av at vi ikke skal promotere
usunne ting ovenfor mat og kropp, men likevel ha et realistisk forhold til at vi er jenter i vår kropp med våre problemer i det samfunnet her. Og så tenkte jeg mye på mine erfaringer med menn som jeg opplever sliter med mat. At jeg opplever at de aksepterer og innser det i så utrolig mye mindre grad enn kvinner. At jeg har møtt så mange godt voksne menn,
som har et sykelig forhold til mat, eller et veldig, hva skal man si, forstyrret forhold til mat, men som nekter å akseptere at det kan være noe negativt. Det her kan være menn som for eksempel
Jeg må kutte ut karbohydrater, jeg spiser bare biff til middag hver dag, biff og brokkoli. Og på en måte preacher det som en veldig utelukkende positiv ting. Ja, bare for å glatte over at det ikke er noe sykt. Det her er bare fordi jeg er interessert i det. Dette er bare interesse. Og det gjør at jeg bygger muskler, ikke for fett.
Og så er det sånn, ok, men nå når vi drar på middag med andre folk, så spiser du ikke maten lenger. Fordi du er så opptatt av at du skal bygge muskler og ikke få fett. Da er det litt forstyrrende, ja. Og du pleacher det, ikke sant? Og jeg opplever det litt som at det kanskje er, mye av grunnen er jo nok det at vi er bygget forskjellig, men også det at det er jo en mye mindre aksept for at menn skal slite. Det er nok en veldig stor ting det, altså, og også med utseende.
men også trivielt som utseende. Det skal ikke menn bry seg om, men det er blitt en utrolig aksept for at vi kvinner er offer av utseendepress. Så det er flauere å komme frem som en som faktisk lider av utseendepress som mann.
Ja, og det jeg føler jeg er litt connectet til, er at jeg føler at veldig ofte da menn kan bruke litt mye slik, men dere kvinner har så mye følelser. Dere kvinner er så følelsesstyrte, og ikke sant? Og det å også på en måte akseptere at man har et problem, eller en sykdom, eller at, oi, nå er mitt forhold til dette ganske forstyrret, og det er ganske faktisk usynt, og krevende å forholde meg til i hverdagen. Det påvirker veldig mye av hverdagen min. Og jeg får veldig mye følelse rundt det.
Ikke sant? Jeg har akseptert at dette gjør at jeg føler veldig mye. Og derfor er det reelt.
For menn føler jeg at følelsene mine har ikke så mye å si. Så det er ikke reelt at jeg har et problem. Fordi fakta er jo bare at jeg vil spise mindre for å få muskler. Eller for å få mindre føtt. Eller for å bygge det og det. Det er bare fakta. Og det synes jeg er så interessant. Fordi vi er jo mennesker med følelser. Følelser er jo super tilstede og sentralt i det å være et menneske. Ja.
Og det å bare kutte ut at de har noe å si. At det at dette får meg til å føle meg mindre bra, eller hvis jeg ikke klarer denne dieten her, så føler jeg meg veldig misslykket hele tiden. Ja, jeg tror det er en sånn der, det å negligere følelsene knyttet til mat, tror jeg er veldig coping-messig.
Tror du det er veldig coping-mekanism på akkurat det at det følger veldig ofte sånn diet-ting, er veldig sånn du trenger villestyrke, ikke sant? Og det er jo riktig til en viss grad, for det er det jo. Å holde seg til en dietplan er villestyrke, ikke sant? Å klare å gå på gymmen selv om du ikke var motivert den dagen, det er villestyrke. Og det er også positive ting. Men å
å bløre denne linjen fra at det går over til at nå effekter dette livet mitt negativt og da merker de på følelser, ikke sant? Det tar over oss. Nå har jeg ikke viljestyrke lenger til å klare å stå i at jeg ikke
spise den maten. Nettopp. Men den linja blir bløra, for da er det sånn, ja, men dette handler også bare om villestyrke, grunnen til at jeg er lei meg nå, eller grunnen til at jeg føler sykt på at jeg måtte spise en feil ting, det var fordi det brøt med planen, ikke sant? Og det er jo bare fordi jeg har så utrolig god villestyrke, at det plager meg, at man går veldig over i den villestyrke, og det kan jeg relatere til selv, i hvert fall i yngre alder, at jeg var veldig på å på en måte kamuflere de på en måte litt sånn
sykelig vanlig jeg hadde med mat som veldig god disiplin. Men det er det jeg klarer å forstå, at da på en måte kutter vi jo av halve delen av å være et menneske. Og vi drar refleksjonen for kort inni oss. Fordi
Det er å ikke være ærlig med seg selv. Hvis du har et mål med å følge den dieten, og så har du det ikke bra, og du merker at hvis jeg ikke klarer å viljestyrke, i anførselstegn nå, så jeg klarte ikke å følge den dieten slavisk, så har jeg det helt utrolig dårlig. Da må jo målet være å klare å ha det bra også de gangene. Du har viljestyrket nok til å vite at du er god nok også de gangene du ikke har mulighet til å prestere da.
Og rent også da, som man ofte da, denne stereotypien vi snakker om da, som da viser veldig til fakta, ikke sant? Ja, og det her, igjen, vi snakker nå, ja, vi snakker om kjønnsroll, eller stereotyper, vi snakker ikke om alle menn. Nei, nei, men dette er jo kanskje litt typisk den der, veldig den trene fitness gutten da, ikke sant? Ja! Og den...
Som vi snakket om i sted, at det ofte er veldig motiverende for mennesker i denne kategorien å vise til fakta. Veldig sånn, ja, men det er jo fakta, det er fakta, det er fakta. Da burde de jo også da kunne putte fakta inn i de situasjonene som er at sannheten er at
Både en og to og tre dager hvor du ikke var nøyaktig på kalorientaket ditt, og maksimalt av trening og hei og hå, vil ikke endre sluttresultatet. Det er også fakta. Men det er der faktaen glipper. Og da har det gått over et sykelig nivå. Fordi hvis fakta bare omhandler det som er på en måte...
Gunstig for deg og din sykdom Så er det ikke faktabasert lenger For faktabasert vil jo faktisk være At det at du glapp dieten din denne helgen Har ingenting å si for sluttresultatet Det er fakta Og hvis den fakta ikke tels lenger Da er det jo fordi du er syk Nemlig
Du kan ikke bare bestemme hvilke fakta som er riktig. Og det jeg også skal frem til her, er jo også igjen ofte kanskje hvordan for en som har et anstrengt forhold til mat og trening, det kan være vanskelig å være rundt mennesker som er såpass ignorante, og så får sin egen situasjon da. Spesielt er det veldig mange menn igjen. Dette opplever jeg utelukkende nesten er menn som gjør.
Hvis de spør meg om trening, og jeg sier at jeg prøver å holde trening til hvis jeg klarer å trene fire ganger i uka, og ikke være sur på meg selv, for at jeg ikke har trent mer, da er jeg fornøyd. Mitt drømmemål er å trene fire ganger i uka, og være trygg i det. Og da skjønner de ikke, for du trener to ganger nå. Nei, nå trener jeg seks. Seks til syv ganger. Hvorfor vil du trene mindre?
Nei, for jeg har det jo ikke bra. Jeg aksepterer ikke. Det er et symptom på noe sykt, liksom. Jeg har ikke viljestyrke til å klare å trene mindre. Og det klarer de ikke å forstå. Nei. Ikke sant? De klarer ikke å forstå at jeg mener, for de sier, du har jo sykt viljestyrke, du kommer deg på treningsen hver dag, men det er jo ikke mitt mål.
Jeg har det ikke noe bra med det. Hvis ikke jeg trener den dagen, så er hele dagen min ødelagt, fordi da straffer jeg meg selv. Jeg vil klare å ha villestyrket til å vite at jeg ikke trenger å trene mer enn fire ganger i uka. Forskning viser jo at de som har det best er de som trener tre til fire ganger i uka. Og det tror jeg er så utrolig på, hvis du klarer det. Jeg er så redd for at jeg skal ende opp med å ikke trene noen dager, at jeg må trene hver dag. Det gir jo ikke helt mening, og det høres ut som en person som er litt...
Ikke helt frisk. Nei, og det er jo ikke. Nei, men det er det jeg mener. Det er ganske tydelig. Det er så gøy hvordan man kan si til nesten alle kvinner med en gang du sier, ja, jeg prøver å trene litt mindre, fordi jeg sliter litt med at jeg ikke klarer å akseptere at jeg ikke trener en dag. Uttrukne alle kvinner. Skjønner de en gang? En gang skjønner de det. Ja, ikke sant? Ja, ja, men det er ikke alltid så lett. Ikke sant? En gang? Men, hva mener du? Det er jo kjempebra. Det er jo dritbra.
Du trener mye mer enn meg. Vi er faen i om jeg trener mer enn deg, eller mindre enn deg. Og det synes jeg er så interessant. Ja, veldig. Og det samme gjelder også når du...
Er det en person da, så er det ganske vanskelig å være pårørende til folk som sliter med spisforstyrrelser. Det skjønner jeg veldig godt. Og jeg opplever jo at etter et antall år, så blir man jo kanskje flinkere til å la det påvirke deg rundt deg mindre. Man kan alltid glippe, og det kan alltid være vanskeligere hvis noen rundt deg også sliter, ikke sant? At du kan påvirke dem dessverre negativt uten at du mener det. Men sånn i forhold til folk som ikke sliter da, som er rundt meg, så...
så er jeg ganske flink til å ikke la dem trigge meg. Så de trenger ikke å ta så mye hensyn, ikke sant? Men det er faktisk, synes jeg, utrolig når du er, kanskje du holder på med, eller har litt forhold med, eller et eller annet, med en som har en spisforskyldelse, og har en overspisingsforskyldelse, som jeg har. Hvor jeg har bulimi, overspiser, og kan kaste opp maten min. Og det her skjer ikke alltid, men jeg kan komme inn i dårlige perioder, ikke sant?
Og hvis du deiter en som har det, som har vært åpen om det, og prøver å beskrive litt hvordan det er, og du utelukner når man er på butikken, kan finne på å si sånn, jeg skulle kjøpt en kake til kveld, eller? Ja. Og jeg prøver å si, nei, jeg vil helst ikke ha kake. Du skal selvfølgelig få lov å kjøpe det, men jeg vil ikke ha det. Ok, men jeg kjøper en hel kake, så du kan bare ta litt av meg hvis du vil ha senere. Når du da ikke skjønner at
Dette er jo roten til problemet. Jeg vil aldri bette deg ikke gjøre det, men jeg synes allerede nå at det er ganske unconsiderate at du ikke tenker at, oi, la meg kjøpe noe som ikke er en hel kake som skal stå der med hun som sliter med overspising. Ja, når han åpenbart bare vil ha et stykke. Når du åpenbart bare vil ha et stykke. I stedet for at han kjøper seg et stykke kake.
Ja, jeg forstår. Det er jo hele greia. Også da, hvis du velger å gjøre det da, eller bake en kake, så prøv å gjøre det på en måte at du baker en kake, tar det et stykke og setter den bort. Ja.
Det er ganske små ting å gjøre for en som sliter med bulimi. Når det er bare dere to, hvis det er et selskap, hvis det er mange mennesker, da er det en gang igjen mer mitt problem, ikke sant? Du har valgt å være i min space, i min leilighet, i min hverdag. Det er bare oss to. Jeg ønsker å forholde meg til deg, til de situasjoner som jeg kan vise hensyn til. Det er jo kjærlighet. Og det synes jeg bare er... Jeg har aldri sagt noe, for jeg klarer ikke å liksom... For det er jo veldig...
Veldig skambelagt at jeg ikke klarer det. Men sånn, ikke kjøp deg en hel pizza og ta ett stykke og sett den foran meg. Fordi resten av den kvelden så har ikke jeg sjans å se på filmen. Jeg har ikke sjans å høre hva du sier. Alt jeg tenker er den pizzaen som står foran meg. Ja. Du gjør det tortur. Det måtte være med deg, liksom.
Ja, det var jo veldig brutalt ærlig da. Men likevel så tror jeg kanskje man kan kjenne seg igjen i det. Og jeg skjønner at jeg er nødt til å sette tydeligere grenser der, faktisk. Jeg er veldig opptatt av at jeg ikke skal plage de rundt, men det tror jeg er en ting jeg må være flinkere med fremover da. Ja, ja. Men det er jo ganske avgjørende for deg. I hvert fall forhold da. At man...
Det er jo hele bare sånn, akkurat som andre folk sliter med andre ting som du må ta hensyn til et forhold, så er det en ting som du trenger av en partner, som ja, er noe å be om, men det er noe du trenger. Så da må du ha noen som synes ikke det er en stor oppoffring. Og det må være mulig. Det må jo det. Og det finnes mange som ikke synes det er en stor oppoffring i det hele tatt. Det er bare den der, hvis du ikke skal ha resten av maten din, sett det i kjøleskapet. Det er eksempelvis det.
Det er ikke så langt unngang, bare ikke la det stå foran meg i synsvinkel, så jeg må forholde meg til det. Det er jo en ærlig sak, men det er jo det jeg mener, at det er jo ikke noe man kan rasjonalisere til et vanlig menneske, som det må være det er logisk at du skal skjønne, for det gir ingen mening, ikke sant? Men det er et helt fair ting, et behov du har, som du må ha en partner som forstår, og ikke har noe imot å offre da, i gåsetegn. Men altså gjøre for deg, og det tror jeg veldig mange ikke har et problem med, for å være helt ærlig.
spesielt hvis man ikke har et komplisert forhold til det selv da burde det være ganske ukopolisert å sette maten sin i kjøleskap liksom kanskje det har vært ille å hjelpe deg å være med en person som da har
litt lik type ikke synd på mat men som liker likere type mat som deg det kan være det er litt samme type smak i mat det kan også være en fordel sånn at han føler at du skjemer han for å like usynlige ting og du ikke føler at du blir presset til å spise noe du ikke har og det har jeg virkelig vært i jeg har vært i relasjoner utelukkende alle relasjoner jeg har vært i har prøvd å ta hensyn til det men jeg har gått inn i relasjoner med med
med mennesker som har null forhold til dette før de har møtt meg. Det er jo en veldig vanskelig læringsgruve. Og det er jo heller ikke noe man digger å be om ting. Så det er jo en ubehagelig situasjon. Og jeg har aldri vært i et forhold med noen som ikke har prøvd å ta hensyn. Så det tenker jeg er veldig viktig å si. Og også vært i relasjoner hvor det har vært enklere også, fordi de har likere matvaner som meg. Så da har det nesten aldri vært et problem. Men likevel så er det jo helt klart noe skummelig
For meg, og det blir det sikkert mer og mer hvor single jeg blir da, nå forholder jeg meg bare til meg selv på en måte med mat, så er det skummelt å måtte dele matmåltidene med en annen person, fordi jeg vet at den andre personen
kan være en sånn person som har vært borte før, som er veldig opptatt av å ha store ting, mye mat rundt seg, og bare spise litt. Og vil at det bare skal bli værende. Ja, ja, ja. Rester og sånn. Og det er min største trigger, ikke sant? At ikke måltidet er over og over. Du burde egentlig være sammen med en kokk. Michelin-kokk. Fordi de porsjonerer jo på...
på tallerken. Jeg vil bare at måltidet skal være over og borte. Out of mind, out of sight. Du lager som porsjon på tallerken, og det var det. Og så var det superdyr mat, for da er det ikke nok til rester. Det er bare akkurat det man skal ha. Den dyreste maten. Det hadde vært ideelt. Det hadde faktisk vært ideelt. Det hadde det. Og da hadde man også fått et annet slags...
glede i mat som handler om psykologiske opplevelser. Nå skal jeg pusse opp kjøkkenet mitt, og jeg skal prøve å bli litt flinkere til å lage mat hjemme. Jeg har vært åpen her med at jeg bestiller mye mat, også fordi det er lettere for meg å akseptere at en porsjon er en porsjon. For jeg er jo, det er bare viktig å si, jeg ønsker jo
ikke å ha en spisforskyldelse, ønsker ikke å ha et anstrengt forhold til mat, og jeg ønsker ikke å være underernært. Jeg ønsker at kroppen min skal få den maten den trenger hver eneste dag, og jeg ønsker det. Og også målet er å kunne kose seg med å spise digg mat og mønster, altså virkelig. Så målet mitt er jo aldri
å spise under noen kalorien tak, ikke noe sånt, ikke sant? Nei. Det er bare å kunne spise mat og chille med det, liksom. Det er også lurt for deg å ikke få en partner som er veldig opptatt av fitness og kalorier. Det tror jeg er veldig viktig at jeg ikke skal få, ja. Det har jeg aldri hatt. Men det har jeg aldri hatt jeg heller, og jeg er heller ikke ute etter det. Nei, og det kan jeg ikke se for meg, jeg kan ikke se for meg noe mer tryggende for meg enn at kjæresten min hadde sagt til meg at det var mye kalorier i det jeg skulle spise. Å, fy! Jeg hadde det til lykka! Ja. Nei, det...
Jeg har jo mine problemer på en måte, men det er jo sånn når man har kjæreste at man blir mye mer... Man må jo lære dem om hva som er riktig for deg, for de må jo forstå hvorfor du ikke plutselig har lyst på noe du egentlig ellers har lyst på, men den dagen passet ikke. Det er jo litt psykotisk det, at jeg skjønner at nå vil jeg ikke det. Men du sa jo at du ville det, nei, vi ikke det likevel. Sånne rare ting. Så man må være veldig åpen og ærlig, og det tror jeg er det første key, er å være sykt ærlig med
nøyaktig, jeg kan si sånn, nei, fordi jeg har så sykt dårlig samvittighet for noe som skjedde i sted på lunsj, at nå vil jeg straffe meg selv i to dager, kan jeg si. Ikke sant? Og da er det sånn, nei, men jeg kan si det. Ja, for da kan man skjønne, han må skjønne nøyaktig at jeg også skjønner at jeg er syk, jeg har ikke lyst til å prøve å late som det er normalt, så da må vi ha noe sunt. Så da tenker hodet mitt at jeg må det, ikke sant? Og da at han er sånn, ja, ok, det er
den er god, men det er lettere å forholde seg til hvertfall. Det er virkeligheten min, som jeg også er klar over at det er crazy. Og så er det jo også lettere
Når man har kjæreste, fordi man ser jo at de som ikke har et skilt forhold til det, min kjæreste har et veldig fint forhold til mat, veldig inspirerende for meg, og jeg ser at han spiser sunn, bra mat og spiser seg mett, og det er fint for han, det er bra for han, og da blir det veldig inspirerende, sånn, åh, jeg vil at det skal være meg også, ikke sant? Så jeg vet at hvis den maten funker på deg, så funker den sikkert på meg også. Og det er jo en veldig positiv ting da, som man kan få ut av det. Ja.
og det er fint å kunne ha litt humor på det, og liksom, det er jo at det ikke er så sykt tungt tema, alvorlig tema, sånn at du er sånn, at du må være sånn, nei, du må ta bort maten nå, og så blir du sånn veldig ampert over at han glemte å ta bort maten, eller skjønner du, sånn, ikke sant, for det vil man unngå, man vil at hele tatt skal være en lol ting, at det er sånn, dette er helt fucka liksom, men at det, det er
Det er bedre at man har sånn, det var et eller annet jeg sa forleden, for når man har vært på reise, så er det jo ofte en litt sånn sykest ting, for da kommer man fra en type mat til en helt annen type mat, og det er en omstilling i seg selv. Og så sa Benjamin sånn, nei, den, for jeg sa sånn, synes det var veldig usunn nå, eller noe sånt. Og så sa han sånn, legger seg bare på puppen og resten bæsjer det ut.
Det er bare det minst logiske jeg har hørt i hele mitt liv. Men der og da er det deilig med noen ganger litt sånne helt usakelige ting. For da får man også et bilde av hvor usakelig man er. Så er man sånn, ja, det er sant. Da får jeg enda større pupper. Ja, men det er veldig deilig. Generelt, alt blir bedre med litt galgenhumor. Man må det. Det er veldig viktig. Hvis du har skjønt at partneren din tar deg seriøst, så kan man nesten kødde med alt. Hvis man er sånn, du tar meg seriøst, og du...
Du synes ikke dette er en joke? Du synes ikke dette er en joke, men vi kan joke om det. Apropos det der at du sa at det var et stort ikke, eller at du hadde datet noen som måtte telle kalorier, det har jo aldri jeg gjort heller, men jeg har lagt seg en hinge. Fordi nå er det vår. Jeg hater Tinder. Det er bare ikke noe for meg. Jeg har klart å avslutte det der abonnementet. Jeg har jo hatt gullabonnementet i et år nå, og jeg har jo ikke brukt det for shit. Så jeg har betalt 250 kroner i måneden.
Å gud. Uten å bruke det. Ja, så nå har jeg funnet ut hvordan jeg avslutter abonnementet, for det gjør det ganske vanskelig for deg. Og jeg tror ikke jeg kommer til å
få meg kjæreste gjennom hinsj. Men det er rett og slett bare fordi at det er litt kjedelig noen ganger, så da ser jeg litt på hinsj, ikke sant? Og jeg har allerede krysset bort to stykker fester som jeg synes var skummelt å matche med dem. Som de synes jeg er skikkelig sjekke og jeg har møtt i virkeligheten og... Men du turte ikke å matche dem? Men jeg turte ikke å matche. Jeg matcher bare folk jeg synes er skummelt å matche med. Veldig rart tanke. Ja, så jeg er jo veldig dårlig og visselig på å bruke hinsj da. Men...
Der skriver jo folk litt mer om seg selv, som jeg synes er en veldig fin ting. Altså det er ikke mye, men det er litt flere stikkord. Høyde er der iblant de stikkordene. Kanskje blant de mindre viktige. Ja, ja, ja, ja, ja.
Det er det jo. Men jeg har jo ikke lyst på en kjæreste som er lavere enn meg. Nei, det er lov det. Så det er fint å bare, det er det eneste jeg vil sjekke der, og det er sjelden at gutter er mye lavere enn meg. Men det kan faktisk forekomme. Det er ganske sjeldent. Det er 1 av 2. Men det du må på denne dating-profilen Hinge, er at du må skrive ganske mye om deg selv. Du må svare på tre spørsmål. Det synes jeg er litt ubehagelig. Det er skipt. Så jeg valgte, skal jeg lese opp hva jeg har skrevet på min Hinge-profil? Gjerne det. Du vinner hjertet mitt hvis...
Og så skal du svare, ikke sant? Svarte jeg, du er skikkelig snill, smart, kjekk, morsom, god på ting, handy og flink med penger og søt. For jeg tenkte bare... Alt du vil. Jeg vil ha det. Og så er neste spørsmål, jeg spanderer første runde hvis, og da har jeg svart, nei det gjør jeg ikke, men jeg spanderer andre. Ref podden. Og så at mitt kjærlighetsspråk er fysisk nærhet. Ja. For det er det jo.
Ja. Helt ayt, ikke sant? Ja, det er veldig fint. Tatt noen bilder, noen jeg smiler, noen jeg ikke har på meg sminke, noen jeg har på meg sminke og ser lurt ut, ikke sant? God blanding. Men, det du kan også skrive er politisk orientering. Og det har jeg. Så det står liksom politisk orientering, ikke hvilket parti, men hvilken side av politikken du er på, på en måte. Og det setter jeg veldig pris på å se.
Nå folk har. Det kan jeg se for meg at du gjør. Ja, men det gjør jeg. Sorry, I said it here. Jeg skal ikke på date med en FRP'er. Nei, jeg tror på deg. Det er ikke min vibe. Man ser det veldig ofte på bildene da. Man ser det veldig ofte på bildene og viben, ja. Men likevel, det at noen også med chest har skrevet at de er på en side av politikken, sier også at de bryr seg noe at jeg har tatt et aktivt valg om det. Og jeg tror jeg faktisk er nødt til å få meg en kæl som har tatt et aktivt valg. Det tror jeg også. Ellers tror jeg du blir helt gal.
Jeg blir helt gal. Jeg er med en kæreste som har tatt et aktivt valg om hvordan de stiller seg på den politiske skalaen. Og så er det jo selvfølgelig finst i alder, men det var egentlig det da. Man kan også se om de er ute etter monogami. Gjerne det. Det vil jeg også gjerne ha. Jeg har skjult det på profilen min. Men man kan se det ja. Man kan skrive hva de jobber med og sånne ting, så det er litt gøy. Det har ikke jeg skrevet. Nei. Det skjønner jeg veldig godt. Det har jeg ikke skrevet altså. Nei.
Jeg har også vanskelig ved stedskolen ikke at jeg har en bachelor. For det kan være litt sånn surprising element, ikke sant? Ja, det kan være litt greit da. Men en annen ting de også er greit at de skriver er hva de er på utkikk etter. Det synes jeg også er litt for utleverende. Jeg er ikke så glad i at folk skal vite det av meg. Men det er jo interessant. Det har vi snakket om før. Du er 38 år. Det står at du har lyst på barn. Du er ute etter monogami.
Men du er ikke på utkikk etter et langvarig forhold? Ikke noe seriøst. Ikke noe seriøst? Han skal få seg en løsunge. Det står litt om kortvarig relasjon, men også er veldig spesielt. Så han har kjempelyst til å finne en jente, knock her up, og så slå opp.
Her er det du kan velge av alternativer når det kommer til datingambisjoner. Livsledsager. Langsiktig forhold, langsiktig forhold, men åpen for kortsiktig. Kortsiktig forhold, men åpen for langsiktig. Kortsiktig forhold, funderer fortsatt på datingambisjonene mine. Så pule da, den siste. Den siste vil jeg si. Kortsiktig forhold må jo være å pule. Det er rart å være dikket 30 år
være på dating app, ha lyst på barn. Men nå er du på uttrykk etter noe kortsiktig. Men du må huske at menn kan ikke ha barn når de er 50. Det var noen som sa at menn også burde hatt en biologisk lokke. Ja, det burde de. Halvor Bakke var det som nå sa at han hadde gitt opp drømmen om barn og sa at menn burde også ha en biologisk lokke. I agree.
Ja, nei, så det er bare litt sånn, det er en ykk. Nå kommer jeg på hvorfor jeg begynte å snakke om hinsj. Fordi hvis det står at jeg får utkikk etter noen å trene meg, det er veldig mange som har det. Og som også har sånn, du vinner hjertevitt hvis du tar vare på deg selv. Alle de tingene som hinter til at du må være i fysisk god form. Nei.
En å gå på tur med, det kan jeg slida. Ikke sant? Ja, det kunne ikke slida for meg. Det er verre for meg, fordi jeg liker ikke å gå på tur. Nei, men du skjønner, det mener jeg ikke hamner i den kategorien da. Nei, nei. Men aktiv livsstil? Åh, jeg liker ikke det så mye. Og det er bare, ja, liker å spise sundt og ta vare på meg selv, men en gang jeg ser det, nei. Nei, og det som er så sykt fint med det, at jeg tror faktisk utelukkende, de som har det, veldig ofte er folk som ikke har det.
ikke har et problematisk forhold til det. Jeg tror de har et ganske sunt forhold til trening og mat, for det er bare noe de ser på som helt unneproblematisk å skrive. De er sånn, hobbyen min, jeg digger å trene, og liksom sånn som Kvello og Dama da. De ser på som sånn skikkelig sunt, kult, inspo-treningspar. Det er sånn der, kult, jeg vil gjerne også det, men jeg vet at det hadde vært helt psycho for meg. Vet du hva, Kvello, Kasper Kvello som vi snakker om nå, han slår meg som en type som er såpass oppanikke at han snakker om det på en måte som ikke er...
Skikkelig, men jeg kan si for meg at de to, for de har jo snakket mye om at de elsker å trene sammen. Ja, men jeg vil jo ha en partner som jeg vil trene sammen. Så jeg vil jo ha en partner som liker å trene og har lyst til å trene med meg. Jeg vil jo bare ikke en som er noe de ser etter. Det er jo helt fucka. Men ja, jeg vil jo ha en som jeg kan trene med. Det er dritkos. Men det må være hemmelig. Nei!
Men jeg vil bare ikke For meg blir det for kamuflert Når menn sier sånn En som tar vare på seg selv Skjønner du? Men
Men det er det som er gøy, for det er det som jeg skal si kompleks med det. Det interessante med det er at når jeg ser de som du er nå trenet sammen, tenker jeg, det vil jeg også. Nei, det er jo helt akkurat. Det er helt akkurat. Fordi jeg er så redd for at jeg møter en da som har helt... Er tryggende. Er tryggende, og også har helt sånn ignorant forhold til det at trening...
kan også være usunt. Jeg synes ikke du burde ha en sånn person uansett. Jeg synes ikke det. Jeg ser for meg at det er nesten umulig å ikke få en som da sier sånn, nå er det bra resultater da. Det er umulig. Fordi folk som ikke har et stilt forhold til det, må kunne få lov å si de tingene.
Jeg vet det Men du kan aldri ha en kjæreste som sier de tingene i øynene Jo, kanskje Nei, du kan ikke ha en som sier sånn her Nå er rumpa vokst Og nå har du fått definert arme i jenta Nei, du kan ikke det liksom Det er helt føkarsitt Du må ha en person som ikke bryr seg så jævlig mye om utsendet Ja
Det skal faktisk min ekskjæreste ha, at han kommenterte aldri utsendet mitt. Nei! På den måten. Sånne folk er på de altså. Ja. Må finne seg. Oi, oi, oi. Nei, det var bare det. Frida, vi skal på Tice Awards. Wooo! Vet du hva du skal ha på deg? Nei, ikke heller. Å, det er klokka tikker. Klokka tikker er tid for superprosjekt. Nei, nei, nei.
Det synes jeg er et tydelig flaut sted å komme med et herferdssyk prosjekt, akkurat der. For der er de mest i ro. Og de skal se på sømmene mine og råkanten og være sånn, oi, oi, oi. Vi skal dele ut pris, vi. Det skal vi. Årets motøyeblikk. Jeg synes det er et fett pris, ja. Vi skal dele ut årets motøyeblikk, og vi er nominert i en pris sammen. Jeg er nominert i to andre priser også. Tre priser. Kan jeg ta meg hjem fra Tiseward? Er ikke vi nominert i stemme? Årets nye stemme.
Og du er også nominert til? Årets folkets favoritt, og det tror jeg ikke jeg vinner, og årets Snapchat-er. Har det med toys å gjøre? Nei, de mener jo at noen som kommuniserer... Om mote på Snapchat? Ja, ikke om mote, men også gjenbruk da. Jeg skjønte det da. Gjenbruksmote. Gjenbruksmote, ja. På Snapchat. På Snapchat. All right. På Snapchat. Håper det vinnes. Jeg håper jo vi vinner sammen, mest av alt.
Ja, det har vært gøy. Våre nye stemme. Det vil jo gjerne få folk i sovrytta da, vet du ikke det? Det har vært gøy. Hvem er det du er opp mot? Anja Bakken-Rise, Ingrid Vik-Lysne, Malin Nesvold, Fetisje Williams, Lea Behn, da vet du jo hvem som vinner, Karin Helene Thorsen og Kristine Danke. Kristine Danke? Jeg tror jo at det er en viss Lea Behn som stikker av gårde for den prisen. Ja.
Men jeg synes at absolutt alle de nominerte er det stas å være nominert sammen. Enig. Det kan gå til at noen andre gjør det også. Herregud. Det er godt mulig. Ja. Det er vår prediction. Det er vår prediction. Det blir Tice Awards. Det har jo skjedd når denne podcasten her er ute. Så da kan du jo... Ja, da vet du det om du er vunnet eller ikke. Men ikke vi. Tenk på det. Men ikke vi. Det er spennende. Vi skal på noe forårs i forveien, Frida. Vi skal også i...
over morgenen for i dag så skal vi på live podcast til Iselin Gutterhamsen, men det vet ikke hun hun skal ha en overraskelses live podcast som hun skal holde det er kanskje mitt aller største marit at det har skjedd at noen har overrasket meg med at jeg skal gjøre noe foran folk vi skal dit med vår ny beste venn vi har fått en ny beste venn Selene Selene Selene
Takk for nå. Nå har du fått stirreblikk. Det orker ikke jeg å prøve meg til. Så vi sier over og ut. Ha en god søndag, kaffeskålere. Vi høres på onsdag. Kaffeskål! Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!