En podcast fra Simpel. Du hører på Kaffeskål Deluxe med Holden og Krog. Og i denne episoden snakker vi litt om sladring, love island og jodling. Kaffeskål Deluxe. Jeg blir så glad av å gå rundt utenå. Jeg går rundt og er liksom ekte vårir. Jeg blir skikkelig glad. Det er spesielt sol. Jeg bryr meg egentlig ikke om at det er kaldt.
Hva er det? Det er sol. Kalt er også, etter veldig nylig erfaring, veldig mye mer behagelig enn varmt. Sånn, man er tørr, og sminka er fin, og
Alt er likt når du er kald, hvis du skjønner. For det er ikke snakk om noe sånn beinfrost, ikke sant? Det er bare sånn, jeg er litt kald, fremfor å være litt for varm hele tiden. Hvor du er svett og våt, og håret kan ikke ligge ned, for det klister seg inn til ryggen og sånn. Det er ikke en vibe. Ja, utsendemessig er man alltid litt penere når man er litt for kald, faktisk. Uten tvil. Hvis man kommer fra varmt til kald, for da er man tænokald. Det er jo helt fantastisk. Jeg føler jo mer komfort i å kunne, å, jeg tappet meg denne ullgenseren, for jeg er litt kald, enn sånn, jeg kan ikke ta meg med flere i laget. Jeg er i bikini, og jeg renner bort.
Det er det du får gjort noe med det. Ja, for vi har jo nå vært 40 grader i skyggen. I skyggen. Så det vil si rundt 50-60 i solen. 60 i solen? Det er ikke rart at jeg flekket hele gjengen. Nei. Jeg flekket brunn. Jeg blekket hjem brunn, for jeg har bare brent meg og brent meg og brent meg. 40-50 ansikter hver eneste dag. Det var umulig å sole seg. Man måtte være i skyggen, og i skyggen ble man brunn som en nøtt. Helt utrolig. Ja.
I hvert fall, vi er tilbake, og jeg merker veldig godt at alle personene som kommer nå er bare tilbake. Men jeg merker veldig godt, det jeg liker best er jo selvfølgelig at det er lyst mye lenger, så du får en lyst kveld, fordi...
Selv om det er samme lys som det var klokka tre for den månedens sluttende, så liker jeg bedre det lyset. Det var irriterende når jeg kom klokka tre. Nå er det deilig når jeg kommer klokka åtte, ni. For det er sånn veldig vår... Det er bare et vårtegn. Jeg elsker å gå rundt på Grønland på kvelden, og at det er kveldstemning, men lyst. Det er så deilig. Det er så deilig. Og det er jo det man liker jo alltid i timene best, hvor det er sånn, man er ferdig med jobb, man er ferdig med ting, og det er ikke helt kveld enda. Og nå blir den tiden så sykt mye lenger. Ja.
Den tiden blir lengre, og man merker jo at det, som vi snakket om i vinter, at det er jo meningen at vi mennesker skal bli påvirket av den sola, og hvordan den går opp og ned. Og jeg har jo mye mer energi nå som sola er lengre oppe. Ja, man har mer overskudd, og det aksepterer vi i vårt samfunn, at man har mer overskudd, men at vi har mindre på vinteren, det er sånn denial. Ja, det er denial. Du skal gjøre akkurat de samme oppgavene.
Det er veldig rart. Det er veldig rart. Og noe som igjen snakker mye om denne turen, men der var vi jo uten vekkeklokke. Og jeg har jo oppdaget at jeg følger sola helt slavisk. Jeg har aldri vært borte mer. Og det samme oppdaget jeg jo når jeg var på farmen. At jeg av meg selv står opp nøyaktig på soloppgang. Nå var det ingenting som vekket meg. Og hver morgen
Når jeg våknet øynene mine pjunget opp, jeg var ikke trøtt lenger, gikk jeg ut, og på kone var det da sola steg opp på havet. Ja, ja, ja. Og det synes jeg var en ganske sånn, det var en opplevelse som fikk meg til å innse hvor utrolig kontakt med naturen vi mennesker egentlig er. Ja, vi er jo egentlig det, vi er jo ikke laget til å ha noen klokker, vi skal følge sola. Ja.
Og en I'm a city girl, ikke sant? Jeg er jo bare i full denial på at jeg lager mitt eget døgn, alt er bare funnet på, og så er det egentlig noen som ligger så innebygd i kroppen min, som jeg på en måte fornekter hver eneste dag. Så nå har jeg begynt å innse at, for jeg har jo aldri hatt gardiner på soverommet mitt, men jeg tror det er veldig riktig, ja.
Jeg har lyst til å bli vekket av den sola. Jeg kom til å lo meg til ro med det for noen år siden, da jeg hadde den vindueslærligheten min. Og det var jeg og eksen min veldig enige om. Vi liker veldig godt, for hvis du klarer å sove lenger, så ja, greit, men da... Da er du trøtt. Ja, og da våkner kroppen din uansett gradvis mye mer naturlig av at lyset trenger inn. Du våkner sånn rolig. Det er en rolig måte å våkne på, versus at det er liksom bekmørt og så bare...
Og så er det sånn, det føles ikke riktig. Bekmørt, da skal jeg sove. Lyst, da kan jeg våkne. Det gir så mening. Ja, det gir så mening. Og jeg liker jo ikke gardiner så veldig godt, sånn rent... Estetisk. Estetisk, det er veldig mye finere med store vinduer, og vise vindueskarmen, og at man har ting i karmen, og samle støv på soverommet gjør det, og jeg vet ikke, jeg liker ikke gardiner veldig godt. Nei, vil du si at du er mot gardiner? Jeg vil ikke si at jeg er. Frida Holden går ut mot gardiner. Jeg har faktisk...
Full forståelse for at det har en purpose her og der, og spesielt på badet. Hvis du har vinduet på badet, forstår jeg at du vil ha en gardin, liksom. Men jeg har aldri hatt noe problem med innsikt inni livet mitt heller. Det er bare å titte, ikke sant? Ja. Ja, jeg er jo litt mer naked enn deg, da. Jeg beveger meg mer rundt i leiligheten naken. Så jeg setter mer pris på at det ikke er så mye innsyn. Det er...
Det er noen leiligheter jeg synes gjør seg med gardiner, men det er ikke de moderne. Nei, jeg er enig. Det er mer sånn old school. Ja, hvis du har en sånn der Paris-leilighet, liksom, med den takhøyden og de karmen og sånn, da kan det være fint med en sånn ordentlig gardin igjen, ikke sant? Som passer inn der. Eller...
Ja, men igjen sydligere strøk gir det mer mening. Jeg er enig. Jeg må skaffe meg gardiner etter hvert. Jeg har skjønt det at det er et litt møst i min leilighet. Også på grunn av innsyn. Det er ikke voldsomt mye, men jeg liker ikke at folk skal vite hvor jeg bor. Og at de kan titte inn. Det er litt mye. Så jeg må skaffe meg det. Men da prøver jeg å skaffe noen som blender veldig. Det skal ikke være statement fløyelsgardiner hos meg.
Nei, ta noen lette gardiner. Det blir noen lille gardiner. Og lyset også kan trenge litt igjen. Jeg har ikke noe behov for at det skal være helt svart. Så, nei, det blir... Jeg prøver å komme mer i kontakt da, med jorda. I get very healthy. Jeg tror det. Jeg tror det også. I hvert fall jeg som har et soveproblem. Ja. Det er veldig gøy at en gang jeg har mistet tilgang til alt som kan uro meg, det er også det at når du drar et sted og setter litt på pause, du kan ikke ha dårlig samvittighet, for du får ikke gjort noe med det før
Ukesvis. For du er kuttet kontakt med omverden. Da sover jeg så godt. Det var det, når vi var på tur nå, så vil jeg jo si at jeg tror det var mer frustrerende for deg. Og det tror jeg ikke var fordi jeg hadde noe bedre, men jeg tror det var fordi jeg sliter mer med å få sove. Akkurat søvn, det er det. For meg var det så sykt å få oppleve
og ikke ligge og gruble på natta. For det er et av mine største problemer i hverdagen, for det hender så mye, fordi jeg får dårlig søvn. Så
Så det var bare en så utrolig gevinst å slippe det, så da dreit jeg litt om hvor jævlig jeg hadde det ellers. Jeg har veldig sovehjertet. Aldri hatt problemer med å sove mer uten telefon. Nå så sovner jeg jo bare helt fint uten telefon, men jeg føler mer uro ved å ikke ha telefon, og at viktige ting kan skje, at ingen kan få tak i meg, og at folk kan dø og sånne type ting. Det gjør meg mer urolig enn at folk kan få tak i meg. For det er jo en trygghet at folk kan få tak i meg. Så jeg vil vel bli...
Hvis jeg skal bestemme hva som gjør meg mest urolig, så er det nok å ikke ha telefon. Men sove for jeg uansett. Ja, men hadde det vært liksom i hverdagen, og ikke ha telefon i hverdagen, det ville vært umulig. Det ville jeg valgt da, det ville gjort meg urolig også. Men bare sånn på lånt tid da.
Så likte jeg det veldig godt, liker jeg det veldig godt. Det fungerer utrolig godt som en detox på en måte. Og det fungerer ikke som en detox på en måte, og egentlig scroll og alt det, det gjør jeg litt fan i. Jeg bruker mye tid på TikTok og så videre og så videre. Men for meg er det de bekymringene da, og de jeg alltid føler at jeg burde svare. Jeg burde snakke med. Jeg burde gjort det, jeg burde gjort så mye. Og det når du ikke har muligheten til å gjøre det, så er det ikke noe du burde gjort i hvert fall løpet av de første...
Og så tenker jeg at jeg skal huske skrivende hele tiden. Jeg har ikke noe skrivende på. Jeg har ikke penne og papir. Det er bare å glemme det. Og det var jævlig deilig. Men jeg har prøvd å finne noen nøkkelting som kan hjelpe meg med å få sove. Jeg er ofte veldig optimistisk når jeg går inn i nye prosjekter og nye ting. Det er ingenting som har funket til nå.
Men nå ser jeg for meg at når jeg legger meg på puta, så går jeg inn i et rom,
og stenger en dør. Og der skal jeg være glad for at nå skal jeg få lov til å gå inn i det rommet som en premie, uansett. Og jeg må også være snill mot meg selv, fordi jeg kommer til å kunne angripe dagen. Det vet jeg jo, ikke sant? At hvis jeg ikke får sove, så kommer jeg til å være enda dårligere på å gjøre de oppgavene jeg skal gjøre dagen etterpå. Men jeg har likevel ikke klart å få sove, fordi jeg straffer meg selv ved at jeg ikke kan tillate meg å slappe av, fordi jeg har ikke fått gjort alle arbeidsoppgavene jeg hadde forventet at jeg skulle få gjort den dagen, ikke sant? Så nå da, hvis jeg går inn i det rommet, der ligger det ingenting.
Det er et tomt rom, men bare sånn skiver. Du trenger jo ikke å kjepe deg ned, for det er jo soverommet ditt. Ja. Med en utrolig bra fantasi.
Soverommet mitt er et tomt rom, ja. Med en seng. Men i det rommet jeg går inn da, i min imagination, jeg har i disse misnødende volda inns av dere, så det er derfor jeg, sorry altså, det blir noen uker til meg at jeg snakker litt sløvrøte. Jeg skal få så rette tenner. Det blir bra. Men jeg går inn i dette rommet, så ser jeg på meg at det bare er sånn dreamy colors, det er som om
Gå inn på en ski. Bare legge meg ned i en ski. Ja, det funker. Det har funket to dager på rad. Ja, det er bra det. Ja, det gjør det ikke det. Så jeg håper at jeg klarer det. Klarer å gjøre den øvelsen, at jeg klarer å være stikt ut. Ja, det høres smart ut det da. At det ikke er en dag hvor det er sånn, jeg går inn, legger meg,
Så ser jeg på den døra og bare, faen, jeg må ut igjen. Jeg må tenke på noen greier. Kan hende du gjør det. Skal stenge det ute, det er det som ser det for meg. Jeg tror det kan virkelig funke. En room of peace. Det gir mening. At du har en luke inn i... Og jeg skal ikke gå inn i det rommet unødvendig. Det er bare på natten jeg skal sove. Skjønner du? At det er sånn, jeg skal ikke misbruke rommet heller. Nei, det kan ikke gå dit hele tiden. Nei, jeg kan ikke bare være sånn, nå er jeg litt trøtt på dagen, nå vil jeg ta meg en lur, da går jeg inn i det rommet. Nei.
Det skal være nattrom only. Det er så rart. Skjønner du? Du kan ikke begynne å misbruke tankeøvelsen. Da mister du effekten sin, og da avslår jeg meg selv. Av det rommet hvor du slipper å stresse. Ja, ja, nei. Det må være det. For hvis ikke, da kommer jeg til å si at jeg gikk inn i rommet tidligere i dag, så nå må jeg tenke litt på det. Du er helt gal. Jeg er gal, ja. Ja.
Herregud, mens vi var borte i dag, så slapp vi jo noen podcastepisoder som vi da spilte inn på forhånd, og da ble det sagt da. Sagt om 16 uker selv, vet du. Ja, jeg kom med meg bare så mye styr. Journalister som hadde spurt om det. Jeg så det. Altså, det er jo helt greit å stå i det, men...
Ja, det står jeg for, jeg, med tjes. Alt jeg sa. Hvem er du til å si at jeg ikke er sønn? Jeg synes fortsatt at det er et skikkelig, skikkelig dust program. Det er jo det som er interessant ofte når journalister, når man har rantet lenge i en podd om noe, og så vil de gjerne at du skal ha en kommentar, så er det sånn, hvordan kunne jeg possibly hatt noe mer å si? Jeg har snakket...
opp og ned og rundt og vrengte i mente. Det eneste jeg kan si nå er to streker under svaret. Ja, jeg så vi fikk også melding om at det var en som hadde skrevet en kåkartikkel om det. Det var forskjellige artikler. Den synes jeg var litt ennåing. Bare fordi det skulle ta inn masse av min spisforstyrelse. Og det synes jeg var bare unasked for. Jeg koblet ikke opp til det. De har snakket om det i hvert fall 20 minutter i en podcastepisode. Du kan referere til det uten å referere til et annet intervju. Ja.
Som det virker som om jeg har dratt inn i dette. Men sånn er livet når du er en åpent person som deler. Da kommer du til å bli dratt inn i sammenhenger hvor du ikke ønsker at det blir det. Så det må bare stå i. Men da var det, da jeg leste intervjuet, bare litt sånn: "Ah, nå satt jeg og min venninne og snakket om det, og nå ble det til en sak som at jeg reagerte på noe og snakker om min frykt for fett i samme sleng." Og det er på en måte...
egentlig irrelevant til jeg skjønner at det er relevant det er jo åpenbart det vi snakker jo om at det avsender selvfølgelig men det er også ikke noe jeg ville valgt å nevne i denne sammenhengen så det er noen andre som trekker de linjene og det er jo alltid litt ubehagelig når noen andre trekker linjer som du kanskje det kan være to parallelle historier på en måte for deg og så kobler noen andre de sammen
Ikke det verste heller Ikke det verste, det går fint Jeg fikk faktisk en melding på Snapchat i går Det eneste jeg fikk var Nesten tryggende å se på deg Prikk, prikk, prikk, off, ha det Og da hadde jeg lagt ut At jeg var på trening Og vi har jo spist mindre mat enn vi pleier på denne turen Og ikke frivillig altså Og ikke trent Og da merket jeg at jeg hadde mistet mer muskler enn jeg trodde Og da fikk jeg en melding som var Nesten tryggende å se på deg Prikk, prikk, prikk, off, ha det
Og da tenker jeg sånn, det finnes så mange profiler der ute som fokuserer i utrolig mye større grad på kroppen enn jeg gjør. Og jeg kan gå lettkledd på mine sosiale medier hvis det er naturlig. Jeg kler ikke av meg for å lage en video eller for å ta et bilde. Men hvis jeg er hjemme og går rundt i bukse og beå, så kommer jeg ikke til å gå og kle på meg for å lage den videoen hvis det føles naturlig. Eller her hadde jeg på meg tights og treningstopp.
Jeg har på en måte respekt for at det kan føles Triggende for noen, jeg tror ikke jeg har helt respekt For å få den meldingen Nei, hva er det du mente liksom? At det var triggende? At det var tinspo da? Jeg vet ikke Det er helt fair at det er triggende Jeg anbefaler jo masse folk fordi det er triggende for meg Og jeg har kjemperespekt Hvis folk har lyst til å ikke se mitt innhold Fordi det er triggende Det er veldig greit
Helt greit. Men jeg legger aldri ut innhold som skal være et inspo, eller som skal handle om hva du burde spise eller ikke spise. Nei. Eller prøve å liksom, jeg har gitt inn et day. Nei, nei. Du finner ikke det på min profil. Men at det kan oppleves triggende, det er jo opp til hver enkelt. Det kan ikke du forstå. Men jeg synes det var en ubehagelig melding å få, for det virker som om jeg prøver, det indikerer jo nesten at jeg prøver på noe. At du prøver å trigge. Ja. Og det er overhodet ikke... Ja, det er ubehagelig.
Overhovedet ikke intensjonen. Og det føler jeg at det, som oftest når jeg snakker om kropp og kroppsbildet, så er det veldig tydelig det da. Men det betyr heller ikke at jeg ikke skal gå i min kropp. Nei, man ser jo ut som man gjør da. Og når man er åpen om hva det er et resultat da, så er det ikke så veldig mye mer man får avvepnet, hvis du skjønner. Nei. Da har du jo tatt ansvar.
Og han er voksne liksom, og folk er jo "sorry ass" men jævlig kjøre også, hva faen skal du gjøre med det? Ja, for å unnfå meg. Men ikke sende meg en melding. Nei, men jeg mener, hva skal du gjøre med det? Ja, og så nesten tryggende. Hvis det er nesten tryggende, da er det i hvert fall ikke nok til å sende en melding altså. Det er ikke tryggende engang, det er bare nesten... Også spesifisere. Gjerne. Ja.
Hvis jeg skal få en frekk melding? Ja, jeg tenker også sånn, i hvert fall med tanke på Snapchat, at jeg prøver å bli flink med det her.
Fordi det egentlig er et ganske stort kommunensitt der, som jeg vet at de sender meldinger, ikke sant? Og det er interessert å få innholdet mitt. Det er litt vanskelig for meg å overbevise meg selv om at det jeg legger ut er spennende. Og jeg bare måtte slå meg til ro med at det er ikke spennende, men det er likevel det folk vil ha. Noen, ikke alle. Men de som ikke vil ha det, trenger ikke å se det. Men jeg prøver å bli flinkere på Snapchat til å dele og...
Nå har det seg jo sånn at jeg har vært åpen om at jeg trener veldig mye. Og det legger jeg ganske sjelden ut av. For jeg trener jo så å si hver dag. Og så gjør jeg det ny og ned. Legger ut en selfie på trening. Eller liksom, nå skal jeg på trening. Jeg synes ikke det er noe man trenger å unnskylde. Nei, og det er kjipt når det er sånn, hvis dere vil at jeg skal blogge hele livet mitt da. Ja, ja. Så er det seg sånn at jeg faktisk trener veldig mye. Men da? Og så tenker jeg også at...
Jeg er jo åpen om at jeg lever med en spisbeskyttelse som jeg oftest har i sjakk, men jeg dessverre ikke er helt frisk fra, fordi den blusser opp i situasjoner hvor jeg ikke kan kontrollere det, og da har jeg ikke kontroll. Og da har jeg jo snakket om hvilke virkemidler jeg bruker, hvilke hjelpemidler jeg bruker, hvordan tankegangen jeg har, at jeg ønsker å bli frisk, og at jeg ønsker å leve livet mitt normalt, at det i hvert fall skal hemme meg. Og da synes jeg også det er ekstra
det er ekstra rart. Jeg har jo sagt at denne kroppen er syk. Den kroppen jeg lever i er jo syk. Og jeg ønsker ikke å være det. Jeg synes det er forferdelig. Jeg vil ikke ha det sånn. Det er vanskelig å se hvordan det kan trigge, eller det hadde ikke trigget meg da. Da hadde jeg tenkt
Sykt glad det ikke er meg. Hvis jeg hadde sett deg på trening og tenkt noe over en veldig tid, så hadde jeg tenkt, sykt glad det ikke er meg. Jeg vet at hun sliter litt med det. Det er det jeg hadde tenkt inn i hodet mitt. Så det er bare, that's her problem altså. Det er ikke noe man får gjort noe med. Det var bare en liten melding, men det er en melding som på en måte gir deg mye ansvar også da. Gir meg mye ansvar. Og et ansvar som er, jeg opplever det nok som, og det er ikke fordi man skal samlingsgjennom det med så mange andre, men når vi lever i dette samfunnet her og vi har så mange influensere, så er det, vil jeg si at det kanskje er en melding som jeg opplever at det
ble sendt til feil person. Ja, det er feil. Det er mange personer som kunne fått den meldingen, hvor jeg faktisk tenker at, ja, du på ekte legger ut... Det er nok baksiden av at du er en person folk forventer veldig mye fra. Av at du er en person som snakker fint om ting, og du virker reflektert, og da får du mye mer ansvar enn en person som avskriver seg absolutt alt moralsk ansvar, og alltid legger ut minst på. Fordi det er ingen som gidder å sende en sånn melding, for de skjønner at det ikke kommer igjennom. Så det er nok bare det, vil jeg tro. Ja.
Og det er også rart når noen misforstår meg rett. For nå sitter vi her og snakker om "for meg".
så er jo ikke realiteten at jeg er tynn, og jeg skjønner at jeg er det. Jeg skjønner at jeg er det, jeg er ikke delusjonal. Men det er jo den body dysmorphiaen jeg jobber mot. Når folk tror at jeg blir redd for at folk skal tro at jeg er delusjonal, tror jeg at jeg er tynn, men jeg ikke er det. Fordi så lite tror jeg på at jeg er tynn. Skjønner du hva jeg mener? Og det er jo et veldig komplekst tema å snakke om. Det er jo det
Det er derfor jeg veldig sjelden blir sliten av det. Ja, for jeg tenkte over det. Faktisk, når jeg så det bildet hun da hadde kommentert på, så var jeg sånn, ja, kanskje jeg så litt ekstra tynn ut på det bildet. Fordi jeg sitter med armene mine sånn at de så veldig tynne ut, så begynte jeg å overtenke det, ikke sant? Kanskje jeg burde lagt ut et bilde hvor armene mine så litt tjukker ut. For de kan jo se tjukker ut i noen vinkler. Juge, jeg må legge ut det bildet. Jeg begynte sånn. Og så var jeg sånn på ekte. Jeg tok faktisk bare et bilde i speilet. I en pose jeg liker å pose. Ja, ja, jeg skjønner. Og så følte jeg meg dum, skjønner du? Ja.
Det er litt sånn, vi er veldig hyperfokusert på hverandres uttjene. Det hadde hjulpet å passe på seg selv i større grad. Ja, det hadde det. Det er ofte moral of the story. Apropos det, jeg har bare snakket litt med kjærgårdspinsen faktisk, for han har en kompis som har vært med på Love Island. Og de Love Island-deltakerne, folk gjennomgår på jordel, ass! Gjør det det? Ja, fy faen! Og det ser ut til å være ganske sjokk, sånn første gang du er på TV, og det er liksom et sånt type ram, hvor det er liksom bare folk
elsker å hate. Og jeg tror også Love Island er nok et program hvor det er veldig mange historier som går parallelt. Og det har vi snakket om når du er med på reality-TV. Det er
Den største fallgruven er at en del av historien din blir klippet bort, så en annen del, den delen som kommer på TV, ikke gir mening. Det er det som er de største fallgruvene. Og det tror jeg virkelig skjer for de som er på lovalen da. Ja, for der er det relasjonsting, så det er jo mellom de to hele tiden. Tension, altså man har jo en hel...
når man er sammen, og så er det jo ikke filmetimer hver time der. De filmer alt. Det er surveillance, men det kommer jo ikke på TV. Det er jo ikke mulighet til det. Det er jo ikke mulighet til å få med alt. Og da er det noen historier som misser ting da, som gjør at andre ting igjen blir rart. Og det som også er, at hadde det her vært 100% surveillance, og så hadde det blitt klippet
I ettertid så kunne de jo skjønt hva de burde ta med i de tidligere episodene, for at det som kommer i de senere episodene gir mening. Ikke sant? Men det her klippes as it goes. Som vi sier at de må drepe noen kill your darlings, som man sier når man lager noe kreativt. Ok, den historien kutter vi. Og så skjer det noe senere, for deltakerne vet jo ikke at det er kuttet. Nei, nei, nei. Hvor de da...
gjør noe på grunn av den historien. Og så vet de at faen, det gjør ikke mening nå, for vi har jo kuttet det. Vi kan ikke gå tilbake og endre det. Da må de add en ekstra synke eller noe, prøve på det. Så det er det som skjer, ikke sant? Så jeg tror det er utrolig vanskelig, både for de som klipper og bestemmer hvilke historier de skal følge. For det er jo noen som sitter der og er redaktører, og rett og slett er de som bestemmer hvilke historier som skal fortelles. For det er jo alt for mange historier. Og så skjønner de at faen, de burde fortalt den historien.
Vi glemte å få med et viktig punkt. Fordi nå senere i løpet så skjer det noe. Det er sant, men det viktigste er at man ser personligheten til folk. Og det er uavhengig av reaksjoner og sånn, så kan man se personlighet uansett av hva det er. Så man får alltid et slags følelse av hvem som er hvem. Selv om man ikke... Det var en rar reaksjon på det. Men hun har empati for at hun er seg selv. Man får jo folk... Man kjenner seg jo igjen. Alle mennesker gjør jo masse rart. Så det er i hvert fall...
Jeg føler jo når jeg ser på Love Island at jeg er ganske tydelig å skjønne hvem jeg hadde vært der, og hvem jeg kunne vært venn med, selv om jeg nødvendigvis ikke alltid er enig i ting som blir sagt. Nei, men jeg ser bare mange der som... Det er mange som får mye mindre skjermtid, og da blir det jo veldig avgjørende det som kommer på skjermen i den mindre skjermtiden. Og sånn som jeg har sett på det da, når jeg kjenner en av de som har vært med, så opplever jeg han ganske forskjellig. Jeg tenker du kommer ikke så heldig ut av det. Jeg misforstår meg rett, jeg synes du kommer heldig ut av det fordi...
Du kommer ikke noe jævlig ut av det. Nei. Men du er, jeg har fått et mye mer positivt inntrykk av deg i virkeligheten enn det jeg ville fått bare sett på deg. Ja. Og det er jo kjipt da. Ja, det er kjedelig. Men det er også livet. Man vet jo det, og det er jo sånn, hvis du ikke er ekstremt sånn central retention person, så blir du ikke, du vil ikke få med alle personlighetsstrikene dine. Du vil få med mye mindre, og sånn. Det vet alle som melder seg på dette programmet. Og de her melder seg jo på.
Så det er jeg jo super inneforstått med, at man er sånn, så kommer det med noe av mine største moments. Og store moments er ofte svake moments. Vi ligger jo litt bak på lovhallen, men jeg vil faktisk trekke fram en episode nå, som jeg så i går. For da så jeg når det var gjenforening etter Casa Amor, og det var da Oda...
iskaffe-oda fra TikTok, blir ikke valgt fremfor Nora Emilie. Og da er situasjonen, ikke sant, at nå tar jeg det litt sånn for dere som ikke ser på også. Casa Amor vil si at de guttene og jentene som er inne i villan splitter seg. Jentene drar til en annen villa hvor det er nye gutter
mens guttene blir i viljan og det kommer inn nye jenter. Så etter et visst antall dager skal de velge om de har lyst å ta med seg de nye som har kommet inn, eller fortsette å være med den originale partneren de hadde. Så da blir det en ceremoni hvor vi ser om de velger den gamle partneren sin eller har en ny. Så er det en Cal som har kommet inn fordi en annen har trukket seg, så han har ikke noen gammel partner. Men han har blitt kjent med to nye jenter. Og hun ene har fokusert på han hele veien, men
Mens hun andre jenta var egentlig keen på en av de juttene som hadde en original partner. Men når hun skjønte at han ikke kom til å velge bort partneren sin, altså han kom til å bli med hun han hadde originalt, var det noen timer før ceremonien, så la hun inn støtte på den som veninna hadde vært med hele tiden. For disse to jentene var venner. Det er ikke så hyggelig. Så hun bestemte seg rett og slett at Oda, og hva heter han da? Er det Pedro liksom?
Nei. Nei, ikke det. Men det er det i denne historien. Pedro. Oda og Pedro har blitt kjent i løpet av disse dagene, og Nora Emilia prøvde seg på Lenny. Lenny aviser Nora Emilia, så hun bestemmer seg noen timer før stermonien, og rett og slett setter innstøtet på Pedro hun også. Og Pedro, dum som han er, velger jo da Nora Emilia. Som er utrolig vakker, men den sminken... Ja, og det er bare sånn... Det blir veldig sånn... Alle jenters største frykt, real...
spilt ut på TV. Ja. At det er sånn der, det har ikke noe å si hvor god som i det å ha med noen, for kommer Miss Universe og prøver å ta han, så går det. Yes. For det var det som skjedde, han valgte Nora Emilie, og da kan jo jeg sett hun ha fått kritikk for det, skjønner du. Men vet du hva? Og vi har jo snakket om noen videoer Oda har lagd før og sånne ting, men akkurat da var jeg så jævlig team Oda. Ja. For da sa hun bare sånn, jeg synes det er super suspicious at du blir avvist av han du har lagt all energien din på, og da...
Bare noen timer før valget, så plutselig liker du han her. Jeg er enig med hun. For det var jo så tydelig at hun ikke gjorde det. Det var jo bare så utrolig gjennomsiktig. Hun vil være med på TV. Hun vil være med på TV. Og da tenker jeg, det burde du tenkt på før, hvis du vil være på TV, og ikke se ut som en sleip luring. Da burde du ikke gått for det mest lokka inn parret heller. Da burde du ikke gått for Lenny. Da burde du jo gått for en eller annen som virket mer åpent fra start, for nå blir det bare superskjedi. Det er sleipt.
Lite troverdig, og la oss være ærlige, alle skjønner at ingen er med på det programmet for å finne kjæreste. Alle er med fordi det er en morsom opplevelse, og det er TV-tid, spesielt for de som har gjort andre ting før. Kan åpne nye veier i karriere. Ja, og det er jeg kjemperespekt for. Men vær litt taktisk da. Ja, enig. Utrolig utaktisk av hun Nora Emilie. Og ikke med en gang tenke at her må jeg gå for en åpen dør, så jeg virker litt sympatisk på TV. Ikke for en lukket dør. Kom ikke så godt ut av det, altså.
Og da synes jeg bare det var lett i seg Oda å si det. Jeg er enig. Jeg synes det var gøy, og det var deilig. Så vet du hva? Slay. Ja, det var bra. Enig med Oda i det. Enig med Oda i det. Og det er jo, Linnea Myhre la ut en video hvor hun var sånn, kan de kaste noe med personlighet? Ja. Og det tenker jeg var jo kanskje litt harsh da. Jeg synes jo flere av de hadde det. Jeg synes bare noe av det har gått ut allerede. Jeg elsket jo Sabrina. Jeg synes... Jeg elsket Stine. Stine, Madde liker jeg godt. Madde, 10 av 10.
Ryan og Sabrina. Det var mine vinnere. Crazy fucka shit. Det var mine vinnere. Det var jo den verste relasjonen. Det var helt forferdelig. Jeg synes originalkasten kanskje var gøyere. For da var det jo han der joke joke jokester også. Ja, han med de hvite tennene. Hva heter han igjen da? Han kødde ned fieren. Han kødde ned fieren som aldri fikk seg dame, men hadde ligget med over 200.
Jeg orker. Det var gøy. Og så kom hun inn fra Venneslålet, som ble så innmari forelsket av han, Mathias. Og så at Mathias ikke dro hjemme henne. Det var gøy! Mathias har veldig personlig, det kan man ikke si noe på. Det er veldig definert. Jeg så en video av Mathias, som var veldig gøy, på TikTok. Jeg har også sett det. Den videoen hvor han var sånn, hvem sier at mindset ikke kan endre utseende? Og så har han liksom et...
Litt uheldig bildet av seg selv, og så bare nå er han kjempe vakker. Han er veldig morsom. Han er kjemperar. Han er veldig sønn en person som går
Under radaren som en normal fyr, fordi han har et veldig norm i utseende. Han er typisk beauty standard. Og veldig sjekk, ja. Det er det jeg mener, han er typisk beauty standard, sånn mange synes er sjekk. Så man tenker umiddelbart at han er utrolig kjedelig og vanlig. Og så opptatt av trea nå, det er litt sånn snorkvaliteter. Ja, det er det man tenker. Bla bla bla, ikke sant? Og så er han altså så rar. Så snodig, ja.
Og spirituell. Det er også veldig mye behov for å fortelle om, fordi han føler seg sikkert dømt ofte. Sikkert. Og det gir mening. Men det er veldig funnig å se på der inne. Og han bare prøver å være, jeg leser flere timer filosofi om dagen.
Det er jo litt stereotypisk det også da. Nei, og jeg tenker jo også at de som vi nå kaller det kjedelig, jeg tipper at det kan gå til at de også blomstrer. Det er jo det, ikke sant? Man blir jo glad i en originalcast, og så får de mer tid. Så det er jo ofte det. Og akkurat når det kommer til et program som skal klippes så kontinuerlig, så tror jeg det faktisk er vanskelig. Jeg har litt medfølelse for både deltakerne og klipperommet og redaktørene og alt. Jeg synes det er også litt sånn, folk er stort sett ganske kjedelige. Det er jo ganske vanskelig å få sykt gøye folk på TV, med mindre de er utrolig problematiske.
De mest gøye på TV er jo de verste i virkeligheten. Og de som er årleite folk er kjedeligere på TV. Det er sant. Å være årleit person er kjedelig på TV. Det er ikke så gøy å se at en person har skikkelig nøkternt forhold til ting og tilgir og er sånn, ja, nei. Ja, men da går vi videre og ligger det bak seg og tar opp ting på en sunn og ordentlig måte. Og det er jo kjedelig å se på, men det er jo bra folk. Ikke sant? Mener jeg at det er litt kjedelig på TV? Bittelig. Ja.
Det er et veldig godt poeng. Jeg tror jeg har blitt litt fornøkteren i det siste. Sånn til TV. Fordi jeg har blitt litt skadet. Så nå er jeg sånn, hvis noen er sur på meg, så går jeg ikke bort til dem og sånn. Fordi jeg orker ikke å bli kalt sløgge ting og sånn. Men det hadde vært mye bedre TV. Ja. Hvis man gjør det. Apropos det. Det er en ting som jeg har virkelig, virkelig innsett i livet. Hvis noen kommer til deg og snakker stygt om meg.
Akkurat deg synes jeg det er litt rart at du gjør det, da kan jeg gjerne få høre det. Men hvis ikke, kom og fortell meg stygge ting andre har sagt om meg til ansiktet mitt. Ja, hvis noen har baksnakket meg, så er det en grunn til det. Da trengte ikke jeg å få høre det. Det er veldig rart. Det er noen spesielt, egentlig, både menn og kvinner, jeg tenker på. Jeg skulle si helt menn, for jeg føler at menn ofte har dårlig sosiale tenepakke. Det er bare sånn, hun sa jo at du...
Det er ofte sånn, men det er veldig mange jenter som gjør det også. Som sier sånn, ja, det er rart at hun liker deg nå, fordi hun har egentlig sagt til meg at hun sier du er blablabla. Hvorfor det? Og så er det sånn, ja, men hun liker meg jo nå. Og det var det eneste jeg visste. Så det var egentlig veldig hyggelig. Fordi mitt liv, før var jeg sånn som ville vite alt. Jeg har gitt frem av det 100%. Jeg vil bare leve, og jeg lever lykkelig in the bliss. Ja, ja, virkelig. Jeg har, og det tror jeg sikkert at det blir ekstra fremprovisert at du...
jeg kom til et sted hvor veldig mange skulle mene ting om meg og veldig mange som overhovedet ikke kjenner meg en gang så det blir helt utrolig irrelevant informasjon for meg til å forholde meg til men det har nå strekt seg enda lenger det er også folk jeg kjenner hvis noen kommer og baksnakker meg så det er bare negativ energi som jeg ikke trenger inn i mitt liv hvis de sier informasjonen jeg burde ha hvis det er informasjon som kan være avgjørende for mine valg i livet ja selvfølgelig
Men hvis det bare er at de ikke liker meg, da så holder du for deg selv. Jeg husker vi var veldig uenige om det her før. For da, på videregående, det var da jeg veldig var på det. At jeg var sånn, jeg trenger ikke å vite at alle i klassen ikke liker meg. Det er null stress for meg. Men jeg trenger ikke å få høre hva de sier. Nei. Det er helt...
Det går så bra, jeg har det skikkelig fint med det. Jeg står skikkelig fint i at jeg ikke vet det. Og det er veldig behagelig for den ingen som tør å si det til ansiktet mitt, og da er det åpenbart ikke et så stort problem heller. Fordi da hadde de jo gjort det hvis det var noe at det påvirket livet deres, hvordan jeg var. Da hadde de jo sagt til meg, nå påvirker du meg negativt, men det er bare bitching. Og da husker jeg at du var sånn, jeg vil vite hvis noen sier noe stygt om meg. Du ville ha kontroll på det da, og være sånn, what the fuck, det vil jeg vite. Ja.
Og det skal jeg ikke forstå? Nei, jeg ville det. Jeg tror det var fordi jeg ville gjerne forstå menneskene rundt meg. Jeg ville veldig gjerne hele tiden på en måte være veldig people pleaser. Og hvis noen hadde et problem med meg, så ville jeg gjerne forstå det, så jeg kunne fikse det. Det er ofte ikke noe å forstå. Men så har jeg jo skjønt at det handler veldig lite
om at jeg gjør noe galt. Det er jo 90% av de gangene noen baksnaker deg. Så det handler om dem. Og deres relasjon til seg selv. Og så finnes det selvfølgelig ting, jeg tenker også at jeg har spillerom for at folk rundt meg skal få lov å blåse litt ut hvis de er irritert på meg. Og så kan de selv velge når de vil at det skal komme tilbake til meg. Ja, om det er så viktig...
at vi skal ta det opp, eller om det bare var en sånn, åh fy faen, i dag var øynene så irriterende. Ja. Det går bra. Det går bra. Ja, du tenker å vite det du. Jeg tror de fortsatt er glad i meg. Ja, ja, ja. Og da vil jeg også at hvis de velger at det er en informasjon de ikke skal fortelle til meg, fordi jeg er jo fullt klar at hvis det kommer til et punkt hvor jeg har en god venninne som kun snakker dritt om meg, så vil jo jeg få vite det på et eller annet punkt. Ja, ja, da får man vite det. Men jeg har såpass medfølelse for vennene mine at de kan få lov å snakke litt dritt om meg, og ikke vil at jeg skal komme tilbake til meg. Så ikke være noen som budbringer da. Ja.
Det er veldig rart å føle at man har det ansvaret. Nå skal jeg dra denne beskjeden til den det gjelder. Ja, fordi det som jeg sitter igjen med da, er at jeg hadde en bra dag. Nå har jeg en dårlig dag.
Og det er ikke den personen som sa det sin skyld, men det er du som overringer meg beskjed. Hvorfor hadde du lyst til at jeg skulle vite at hun syntes at jeg var jævlig rar? Det er ofte en agenda bak det også. Det er jo fordi at du mest sannsynlig vil at jeg skal like henne mindre. Ikke sant? Det er jo ofte det. Eller deg mer. Eller meg mer, ja. At det er rett og slett... Og det er kanskje noe man gjennomskuer mer og mer med tiden. Så finnes det situasjoner hvor det er naturlig at det kommer opp, hvis man liksom er sånn, ja, men nå må du vite at...
Hun sier ikke alltid de hyggeligste tingene om deg bak ryggen din. At det kan være situasjoner hvor det er informasjon som er viktig å få. Men det er heller ingen konkrete eksempler nødvendig. Da er det ikke sånn, men hun har faktisk sagt at du er det og det og det. For det trenger jeg ikke å vite. For da går jeg bare og tenker over det.
Jeg er enig, men det er sikkert noen som fortsatt er sånn som du var før, som vil vite ting. Det er forskjellig på folk. Jeg, som har vært begge deler, så vil jeg bare si at livet er alt for bra til å vil vite det. Det mener jeg. Og du, mest sannsynlig,
er et alt for bra menneske. For det opplever jeg at de fleste er. Til at det har noe å si, hva folk sier bak ryggen din. Ja, det er veldig lite å si. Og det er veldig sunt da, at folk får prosessert ting bak ryggen din, som ikke trenger å være i ansiktet ditt. Det er jo...
bevist at sladdring fører til intelligens, og det er det det gjør, at hvis jeg kommer til deg og har kjempe mye å si om en eller annen person, og så har vi en diskusjon på det, og så er det sånn, ja, faktisk kanskje ikke jeg er så irritert lenger på grunn av denne diskusjonen. Og nå møter jeg det andre mennesket. Kanskje jeg fikk perspektiv. Ja, kanskje du visste noe om den bakhistorien til hvorfor jeg ble møtt sånn, og nå har jeg faktisk empati. Så derfor i stedet for å være bitch mot deg neste gang jeg møtte denne personen det handlet om, så var jeg kanskje hyggelig allikevel, og det var fordi jeg sladda. Sånne type ting er ikke nødvendigvis så negativt. Nei.
Så jeg har begynt å si når folk sier til meg, begynner å snakke om hva andre sier om meg, så jeg fikk ikke vite det. Jeg må stoppe det her. Jeg tenker at det var informasjon som ikke var ment for mine ører. Så da trenger ikke jeg å forholde meg til det heller. Nå var det, kjæresten min sa at det var en lang diskusjon om puppene mine på internett nå. Om de var fake eller ekte? Ja, og så bilder viser til at de er myke der og der. Er det sant? Ja, ja, ja. Er det sant? Ja, ja, ja. Masse.
Det er spennende. Ja. Og at jeg, men det var liksom. Det vet jeg, for det er jo ekstremt mye diskusjoner om utseende. Men også personlighet. Det er en helt tråd om at jeg er utrolig uhyggelig, fordi jeg ikke har svart på DM til samtlige folk som har fått svar av. Petter Nordtug, Girl in Red, det var Ramsap, folk som var så mye større enn meg, som hadde giddet å svare. Så hvorfor i helvete er jeg så stor fitta, tenker jeg. Er det sant? Ja.
Er det sant? Ja, men nesten alle var jo veldig på min side der da. Alle var jo bare sånn, lol, hvem faen er du? Hvordan kan noen ha seg nær av at en kjendis ikke svarer? Ikke en kjendis engang, men bare en person som du ikke kjenner. Ja, det er rart. Kan man ikke heller tenke, oi, så fantastisk at Petter Nordtug og Gølin Redd hadde overskudd til å svare på den meldingen? Ja. Det er jo helt nydelig. Utrolig bra, tenker jeg. Wow! Sjansen for at det ikke er lesende er også enorm. Ja, ja, enorm. Jeg åpner ikke opp. Jeg får jo helt angst av...
meldinger fra mamma, liksom. Ja, men jeg kødder ikke. Jeg har ikke svart mamma nå. Hun hadde vært sånn, glem at du kom hjem, og vi kan snakke om hvordan du hadde det på tur. Jeg har ikke svart. Vet du hva du har hjemme? Nei, jeg har ikke svart. Jeg tenker at jeg kommer hjem på søndag, da kan vi ta det da. Jeg svarer ikke folk. Nei, nei, jeg vet.
Du er sikkert masse med at du er en hore hvertfall, for jeg svarer jo... Åja, om det er mye om at jeg er en hore, ja. Det kan jeg love deg at det er det på deg. Jeg mener hvis du har sinnet på meg for at jeg ikke svarer, tenk så sinnet jeg på deg. Og jeg vet da faen hvem som koser seg med å legge ut stygge bilder av meg. Men vi var på tur nå, og da var det en av de som var på tur med. Lattis-person, overraskende vennskap der. Han var inne på julen, og så sa han, jeg har lagt et bilde av deg, Jørgen. Trykker inn på det. Skjermbilde av en episode på Sommerrytta, som jeg...
Se så ofte hvor det er et bilde som jeg er ordentlig stygg på. Jeg tror alle i verden vet at det finnes bilder av dem hvor de er ordentlig stygge. Og ja, vi har snakket om dette før, at folk har et veldig bo for å fortelle meg hvor stygge jeg var på sommerruta. Som jeg ikke synes er noe gøy i det hele tatt. Og jævlig unødvendig. Fordi, også fordi på ekte så vet vi som så meg i virkeligheten da
Jeg har kanskje hatt en liten glow-up, men jeg så ut som meg selv. Jeg ligner jævlig mye, bare på bilder ser jeg ikke sånn ut. Jeg er mye flinkere til hvordan jeg skal være på bilder. Og du hadde ikke sminket deg i det hele tatt. Jeg hadde ikke sminket, jeg hadde ikke søvn, jeg var dritsliten. Jeg var veldig usikker i forholdet mitt. Det var en utrolig påskjending. Det bildet skal de bare legge ut på jordel, og det ligger der så ofte.
bare et stygt bilde av meg. Og da tenker jeg, hvorfor er folk, for fem år siden, det er tatt for fem år siden, er det et bilde hvor jeg var stygg. Og det er så gøy. Og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, legg ut det på jordel. Sitte på andre siden av jorda, for å høre at jeg lagt et bilde av meg. Et stygt bilde av meg for fem år siden. Og så skal vi da snakke om alt jeg har gjort. Tenk.
tenk på alle Hollywood-folk det er jo helt sykt de får jo ikke lov å komme de begynner å bli fotografert på rødløper før puberteten og så skal de bruke de bildene som før og etter bilder resten av livet deres på å se så mye operasjoner en natt og så er det sånn ja
Så har jeg jo vært i puberteten, gått ned halve kroppsvekten min, men det er ikke relevant. Det eneste som er relevant er at hun hadde sånn der, og nå ikke det. Det er helt sykt. Jeg tror vi overdramatiserer så mange, veldig mange, veldig mye da, men også overdramatiserer så mye hvor mye inngrep folk faktisk har. Noen er faktisk bare pene, og blir pene med året. Vi må akseptere det. Det er ikke noe å være sinnet for.
Når man var litt stygge før puberteten. Vi har jo vært helt åpne om liksom... Og så blir man fin. Ja. Man vokser seg inn i sin egen nese, og man vokser seg inn i sitt eget utseende. Og jeg har ikke rynker i panna lenger, og det vet alle hvorfor, for det har jeg vært helt åpne om. Ja, men jeg vet det. Det her har jeg alltid tenkt på på veien av verden, at jeg er litt dramatic her. Det kan finnes et bilde av meg i dag, som kan være det styggeste i hele verden, hvor jeg ikke engang ser ut som meg i dag.
Det er det jeg mener, så det blir så å i tillegg å bruke. Det som er interessant, det er jo derfor jeg har kjodel, og det gikk helt fint når jeg så det bildet. Jeg bare tenker, hvem er det som sitter hjemme og tenker, ja, det vil jeg. Jeg vil legge ut et stygt bilde av Eugen Krog. Ja, folk er sånne. For jeg vil minne folk på at hun har en gang
Og kan, det kan jeg fortsatt. Tro meg, man kan ta det bildet der, og meg i dag også. Ja, selvfølgelig. Jeg kan se så stygg ut i dag. Ja, det er jo bare et dårlig bilde. Jeg har ikke endret meg så mye. Jeg kan se så stygg ut i dag. Ja. Det vil jeg bare legge ut en random t-shirt av, liksom. Det er bare så weird for meg. Ja, altså det er gøy når folk er sånn, tror at etter den der jævla botox-greia, hvor jeg var...
så åpen og brutalt ærlig og sårbar i den situasjonen, og hvordan det bare ble trekket ut i media og bare vridd i alle mulige kanter. Plutselig var jeg kjempe for botox, og så plutselig var jeg kjempe mot botox, og jeg har ikke sagt noe der. At de tror at jeg noen gang kommer til å snakke om utseendet mitt igjen,
Det er jo et umulig klima å snakke om det. Nei, dere fikk en sjanse. Og nå snakker jeg ikke om dere som hører på denne podcasten. Jeg snakker om at jeg var åpen om det en gang. Og det skulle jeg virkelig få svi for i så lang tid. At det kommer jeg selvfølgelig aldri til å gjøre igjen, og det er ikke min feil. Og det irriterer meg, for jeg får ofte spørsmål på rødløper og sånn, som jeg synes er helt sykt. Som spør meg om utsendet mitt. Da er det sånn, hva baserer du deg på? Er dette god journalistikk?
Det er ikke rart, det er det jeg mener igjen til de Hollywood-kjendisene, og vi har jo vært så irritert på det i mange år, at vi er så sur på at de svarer sånn, «Well, I try to be healthy and have a good lifestyle and sleep a lot and drink water.» Det er ikke rart de begynner å si de tingene, for de vet at hvis de sier noe som helst annet, så er det jo et helvete på jord i flere måneder etterpå. Det er jo derfor vi ikke får «genuine celebrities», «we need genuine celebrities», og så kommer det en «genuine celebrity», og så blir de slaktet. Det er jo derfor ingen er «genuine», det er jo helt umulig.
Jeg kunne gjerne vært åpen om alt det og min reise med tanke på å akseptere meg selv. Jeg prøvde jo det, men jeg skjønte jo fort at det er dessverre så blir mine historier ikke mine lenger. De blir tatt ut av min munn, og de blir vrengt, og de blir vent på. Og det
det er jeg ikke interessert i da da må jeg heller bare holde det for meg selv og det er jo litt trist når en person kunne vært åpen om det på en måte Be transparent, be transparent og så er man det og så er det sånn Fuck you! og nå høres det ut som jeg har gjort sykt mye uten mitt men hvis jeg noen gang liksom kommer til å gjøre noe så kan jeg banne på at jeg aldri kommer til å fortelle om det så det er bare å spekulere i vei altså Nei, gir du lillefingeren så tar de fucking selv hånda men det er jo det og jeg merker det selv og jeg klikker jo inn på det selv jeg er jo en del av det selv jeg er jo med på det selv
Det er det som er skift. Jeg skulle ønske at det... Alt går bare tilbake til at det er det viktigste i verden. Det er hvordan folk ser ut, og det er på grunn av societal questions, som er hva vi verdsetter her, og det er kun utseende. Og selvfølgelig når det er nyhet om utseende, så er det noe de vet på å klikke på, selvfølgelig lager de nyheter om utseende da. Alt gir mening. For meg så har utseende blitt en privatsak, tenk på det. Utsende har blitt en privatsak, og jobben min, alt jeg gjør, er det jeg fokuserer på. Ja, det blir bra.
Nei, men hva tenker dere? Skulle vi hatt en sånn der spørsmålsrunde neste episode, eller? Det hadde vært gøy. Så er det helt ærlig. Q&A neste, det her er jo søndagsepisoden, så det blir neste onsdagsepisode. Vi legger ut en Q&A. Så ikke sende inn på DM.
Vi legger på story en Q&A hvor dere kan sende inn hva dere vil. Og da tenker jeg at det kan være spørsmål om oss. Noe dere vil ha svar på. Bare kjør på. Det blir bra. Det blir bra. Det kan være litt entertaining. Kjepp. Yes. Hei. Hei. Kaffeskål. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk.