En podcast fra Simpel.
Du hører nå på Kaffeskål, og Holden er tilbake i studio sammen med meg, Krog. Og denne episoden, så skal vi snakke litt om Frida sin tid i Hellas. Hun har tatt en tattis til ære for Indieprinsen. Jeg snakker om sorgen når din beste venninne forsvinner inn i forelskelse. Dramatic match! Vi ringer Agnes og får et deilig dikt.
Og så åpner vi faktisk opp om noe litt sårbart, noe le. Men det er bare fordi det er jo... Det er le eller grine. Det er le eller grine, og da velger jeg le, for vi kommer til å grine litt senere i denne episoden. Sånn er det. Da var det endelig mandag. Jeg har gledet meg så mye til å være tilbake i studio sammen med min aller beste venninne i hele verden, Frida Hallen. Velkommen tilbake, Frida! Hallo!
Hallo! Takk! Du kom jo hjem for egentlig noen dager siden, men jeg har ikke sett deg før i går kveld. Ja, eller jeg var en dag borte før du så meg, faktisk. Jeg kom hjem på lørdag, midt på dagen. Det er så rart når man reiser, man føler at man drar og drar og drar, og det er bare noen timer. Ja, men det føles som en hel dag. Ja, det å flytte seg fra et land til et annet er liksom helt sånn voldsomt. Ja, det er det. Det er sjukt.
Det føltes surrealistisk når man våkner opp i et land og så ligger man til et annet. Det er bare rart, uansett hvor kort reisen er. Jeg er helt enig, men nå som du er tilbake, du vet når du er på ferie, så kan du enten når du skal hjem, glede deg helt ekstremt mye til å komme hjem, eller grur deg. Hva gjorde du nå? Jeg gledet meg veldig, veldig mye. Altså, jeg var jo
Bare to uker borte. Den ene uken var ordentlig gøy, fordi jeg hadde besøk av Maria. Så da var jeg med en veninne, og vi fant på ting, og det var ganske greit vær. Så det ble en bra sidenferie, hvis man kan si det sånn. Ja.
Men så dro hun hjem, og været tok av med seg. Du tror ikke siden var? Nei, jeg er jo ikke noen brun eller noe. Eller jeg er litt på kroppen, men det var regn hver dag, og jeg var alene. Og hvis du ser for deg at du skal på sånn poetisk ferie, det ser for meg det, at jeg skal være hun mystiske jenten på klipp,
som leser en bok. Ja, du kan ikke være det i pøsereien, så da er du bare inne. Det blir veldig mystisk. Det blir veldig sånn, er det en person som sitter ute i regnet der og leser en bok? Det gjør du ikke, liksom. Ikke det. Nei, jeg skjønner hva du mener. Så jeg kjeder meg litt. Siste uken har jeg bare bildet hjemme.
Sorry, men jeg har prøvd virkelig å nyte det, og jeg har vært sånn, hva, kanskje skal jeg gå og kjøpe litt moro ting og lage noe? Da vet du at det skjedde det. Ja. Når du begynner å tenke, skal jeg begynne å perle? Ja, jeg begynte å perle. Det var akkurat det jeg gjorde. Perlet når jeg var sånn, facetimet veldig mye hjem, for jeg var sånn nå nær på 10. Jeg føler at jeg fikk mer bilder av deg og onkelen din som satt og så på Harry Potter. 1, 2, 3 og 4. Ja, enn liksom deg i Thirst Drafts fastlandet.
Ja, det var bare en uke med godt vær. Ja, så det var litt kjedelig, og så...
- Samlet jeg inn i prinsen innmari. - Ja, du gjorde det. - Jeg gjorde det? - Ja, du gjorde det. - Det kom som en bølge som tok deg med storm. - Ja, man ble sånn: "F*ckern!" - Men du gjorde jo... Fy faen, du er så gæren! For det første, nå må jeg legge litt bakgrunnshistorie, enten du vil eller nei. Frida har mye tatueringer. Hun har en svær fisk over hele ryggen sin.
Hun har en soloppgang mellom titsa. Den elsker alle, da. Men det er mye forskjellig. Og så har du en S på rumpa.
Det kan ha sammenheng med at du har en eks som har et navn på S. Det var på grunn av han, ja. Ja, det var det. Og nå har du ikke vært noe dårligere enn Indieprinsen. Så nå har du... Hva har du tatovert på foten når du var i Hellas? Å, da fløy det. Jeg tatoverte Big Daddy på foten, på Vrista. Fordi jeg kaller navnet hans sånn... Sånn rent internt så kaller vi han Big Daddy. Men her i podden er det Indieprinsen. Jeg kaller han Big Daddy. Hvorfor det, Frida? Hvorfor kaller han Big Daddy?
Det er ganske self-explanatory hvis du tenker litt Gratulerer Ja, takk Godt utstyrt Det er liksom et kalde navn og så har det blitt
Jeg synes det var gøy, og jeg liker jo ting når tatueringene mine har litt humor. Jeg har jo skrevet heks på brestkassa, og jeg synes det er litt gøy med sånn tull og tøys. Ja, det er sant. Jeg kjenner deg jo, så jeg tenker jo ikke sånn, jeg tenker jo ikke, nå må de være sammen for livet. Jeg tenker jo bare at dette er enda...
adds to the story of life. Ja, og jeg ser jo på tatueringer veldig som sånn, dette markerer forskjellige tider i livet. Og dette her er helt uavhengig om vi kommer til å gifte oss og gå ned i solnedgangen, eller aldri se hverandre igjen, så er det uavhengig av det en veldig fin periode i livet, så da er det gøy å ha et minne. Sånn ser jeg på det. Jeg er helt enig, jeg støtter deg. Og så var jeg sånn, hva skal jeg skrive på den foten min? Nei, jeg vil jo skrive et eller annet. Big Daddy var det eneste jeg klarte å tenke på, jeg tenkte det er funny. Og så bare gjorde jeg det.
Det var ikke så dypt for min del. Jeg nølte ikke engang. Jeg bare var sånn, det gjør jeg. Det er gøy. Og så er vi jo litt forskjellige, jeg og innenprinsen, så jeg tenkte kanskje litt at det her er noe han...
Ikke kort å ta så lett på som meg. Da blir du litt satt ut, ja. Ja, men samtidig så tenkte jeg sånn, nei, det er jo fint liksom. Og så facetimet vi, og da sa han, for jeg sa, jeg har gjort noe jeg tror du kommer til å kanskje bli litt sånn, oi, kanskje slå meg litt for. Og han bare, slå deg, hva har du da gjort? Jeg bare, nei. Og så sier han.
Du har ikke tatuert Big Daddy eller noe sånt. Det var helt sykt. Og ansiktet mitt ble jo helt av... Jeg måtte bare prøve å play it cool da. Så jeg bare, nei, nei, nei, nei, nei, oi, god no. God no. Og så kom jeg jo hjem da. Tror du det er helt spikspinna gæren? Ja.
Ja, det var litt sånn, men jeg ble helt, jeg bare så seg, slutt å gjett, ikke gjett. Så jeg bare, slutt å gjett, og så kom jeg hjem, og så tok jeg også av meg skoen, og så sa jeg, les, prøv å les. For det er jo litt sånn, fant om man ikke ser det så tydelig. Ja, for det vil jeg si, du har liksom en, sorry Asmin, du har en klusedull på hverandre foten, stilig klusedull, det er det det er. Og det her er også på en måte skrevet med litt sånn klusedullbokstaver, så de merker
Ja, det matcher den andre. Så det er vel litt sånn. Det er sabbetsy. Så jeg sa, ta med skoen, prøv å lese. Og han var, nei, nei, nei. Jeg ble litt sjokket av det.
Men vet du hva? Sånn er det. Nå står det der for evig tid. Jeg støtter det fullt ut. Jeg forventer ganske mye fra han nå, altså. Fordi nå er det marriage proposal, enn noen andre. Jeg liker at du sier sånn. Det betyr egentlig ingenting for meg. Nå forventer jeg jævlig mye. Å bli fri til. Ja. Men du tok jo ikke tatovering alene. Nei. Du tok det med din stemor. Ja. Kjæresten til pappa tok seg også en tatovering. Hva tok hun? Sin første. Sin første. Og hun er hvor gammel?
Jeg vet ikke, jeg skal ikke gjette det, det er ikke så hyggelig, men det er midten av 50-året et sted, tipper jeg. Og hun tok også en kjæreste-tatovering. Det er det søteste. Hun tok Roger My Love. Neida, hun tok RML da.
Roger my love. Ja, men hun ville egentlig ikke at jeg skal si det til noen, så nå sier hun det til alle. Så det var jo litt sånn der, vi var litt sånn klisse til begge to, som gikk og tok sånn der, jeg liker en gutt, tattuere det. Og jeg er litt teit, og Big Daddy er jo også litt kleint, når ikke folk vet humoren eller noe av det, og du bare er sånn i tatoveringsstudio. Yeah, it says Big Daddy. Yeah, okay. Men samtidig da, den type variant du har valgt, er igjen sånn, det er virkelig satt i et veldig sånn
artsy hippie kunstverk, kneppet på toa der. Så det er liksom, det er ikke Big Daddy en sånn der, hva skal man si, sånn playboy front. Det hadde også vært litt fett. Ja, det hadde også vært litt Homeite UK. Ja, ja. Opplegg. Ja, ok, vi kan våre på kortelser. Men så har jeg i hvert fall vært i hele land, tatuert Big Daddy, også fått litt kjelefred.
Fikk jeg en sang mens jeg var der? Det gjorde du. Inneprinsen hadde laget en sang til deg. Hvorfor er du sånn jente som får så mye sanger? Jeg har ikke fått en eneste sang. Jeg tror du går hånd i hånd med å date en musiker. Jeg tror kanskje det. Det skal jeg aldri finne på å gjøre. Du har satt et tydelig eksempel.
Ja, men jeg har aldri fått en så fin sang som dette. Dette er første gang jeg har fått en sang hvor jeg ble på gråten og var sånn at dette var helt nydelig. Jeg fikk lov å høre den. Du sendte en liten SoundCloud-link, og jeg må innrømme at jeg ble litt rørt. Jeg også, jeg fikk litt sånn tårer i... Og jeg er så heldig at jeg har front row til dine følelser. Det er ikke så mange som får lov å ta en del av dem. Så...
Når det da liksom Noen teksten på en måte veldig Hukkes opp mot ting jeg har hørt Og du har fortalt Og som jeg har sett Så det er jo rørende Det er helt ny Det fineste gaven ever What the fuck Og han har gitt en gave til deg tidligere Og det var en videohilsen fra Sondre Larkes Som er ditt barndomscrash Ja, han er virkelig på gavefronten Imponert Sykt stert Ja, enig Wow
Wow, etter hva jeg fikk i gave av min ex. Hva da? Jeg fikk en iPhone. Ja. Som jeg trodde var min togodleie. Og så fant jeg ut, når vi gjorde slutt, at den var på nedbetaling på vår felles konto. Så den nedbetaler jeg fortsatt i dag da. Så det var ikke en gave. Man hadde bare kjøpt en telefon i ditt navn. Ja, bare lurt meg. Åh, hva koselig. Hva koselig gav jeg. Åh, hva koselig. Åh.
Vet du hva jeg fikk av eksen min? Nei, hva er det? Masse lån. Masse betalingsanmerkninger. Også en tatuering på stumpen, som jeg nå hardt i døden skiller meg av. Så den er brun. Ja, vi går videre, Frida. Jeg tenkte nemlig at vi skulle snakke om et litt sånn, jeg vet ikke om jeg kan kalle det fenomen, jeg tror bare mange kanskje har vært borte det da. For vi er jo veldig close, det er det ikke noe tvil om.
Men også ganske sånn avslappet i forhold til hverandre. Vi trenger ikke være sammen hele tiden. Nei, nei. Vi er trygge i vår relasjon. Vi er veldig trygge i vår relasjon, og det tror jeg er fordi vi har hatt våre humps in the roads. Det er sånn
sånn goals når man er kjærester, sånn har vi det med venner, at det er sånn, ja, men han trenger å gi meg en klem hele tiden før jeg skjønner at han er tiltrykk til meg. Og hvis jeg trenger det, så sier jeg fra nå trenger jeg det. Og da er du der, på en måte, begge veier. Men så har det seg jo sånn at vårt sosiale liv har jo vært veldig, veldig, veldig splettet sammen nå de siste halvåret og året. Men det skjer jo det da, at når den ene treffer en som
som tar opp mye tid og som man selvfølgelig har lyst til å være med nå refererer jeg til Indieprinsen, ikke sant? det er kommet en fyr inn i livet ditt som du har lyst til å tilbringe masse tid med og finne på ting med det er ikke alltid det er rom for at det er en til med og det er heller ikke alltid at jeg har lyst til å være med på det det føler nesten alltid det er rom til at du kan være med det er mer det at du ikke vil fordi du er så jævlig invitert kjønnes det går
"Kom på frokosteien!" Ja, jeg føler meg alt inkludert. Virkelig, jeg føler meg skikkelig, skikkelig, skikkelig inkludert. Men skjønner at du ikke vil, det er noe annet. Nei, jeg blir ikke med inn på soverommet liksom. Men det er det ingen som vil, og jo. Jeg føler meg litt invitert der også. Men det jeg skal si i hvert fall, at jeg tror mange har kjent på det da, at på begge sider,
at plutselig så er det noe som plutselig er veldig viktig, og det er jo liksom en type jeg skal ikke dra den langt og legge følelser i din munn, Frida, men en type at du er veldig keen på noen, da det tar jo opp mye hjernekapasitet tør jeg si forelsket? Nei, jeg tør ikke det for da setter du dødsøya i meg men du skjønner hva jeg mener så da har jeg kjent litt på det, jeg har kjent litt på hvordan det er å på en måte ikke miste en bestevenn, men plutselig ha veldig mye mindre tid sammen
Og står egentlig ganske godt i det om jeg skal være helt ærlig Ja, det er fordi vi har hatt langt forhold begge to også Så det er jo sånn den greia der har vi vært gjennom før Sånn at man henger mindre men mye uansett Bare skjønner du Men det er noe annet Ja, fordi tidligere når dette har skjedd Så kan man jo føle seg litt sånn ditcha Ikke sant? Mens nå så føler jeg veldig sånn
Jeg har jo veldig lyst til å være selvstendig. Jeg har ikke lyst til å være avhengig av at en annen person
At jeg må gjøre alt med en annen person, ikke sant? Så da må man jo liksom, jeg tenker litt sånn, ei, skjerp deg unn. Du har det veldig enkelt når du og Frida har hverandres første prioritet. Og det kommer vi på en eller annen måte til å være resten av livet. Uansett, ja. Det vet vi jo. Og det vet vi fordi vi har vært gjennom så sykt mye sammen, og vi alltid er der og hjelper hverandre opp. Og hver gang det er en stor merkedag, så er det deg jeg spør, hva skal vi gjøre den dagen, ikke sant? Alle de greiene der. Men, sånn i hverdagen, så trenger jeg faktisk
Det kan ikke være så enkelt. Jeg må ut og jobbe litt for det også. Jeg må skaffe meg litt flere gode relasjoner. Fordi det blir jo fort sånn at hvis man bare er oss to, så trenger man ikke å jobbe for å lage seg. Da blir det bare at man er hjemme og henger. Nemlig.
Så det har jeg rett og slett gjort nå da. Jeg har liksom prøvd å komme meg litt ut alene. Ja, for jeg har jo vært bort da. Det er jo ikke bare sånn at hun har møtt en kar. Det er jo sånn at jeg har fysisk vært et annet land. Så da har du ikke kunnet henge med meg. Nei, og jeg har virkelig kjent på at det kan... Vi var liksom veldig kjepphøye her i en podd når det var sånn at hvis du føler deg ensom, så må du bare gå ut og lage deg noen venner og ta litt tak. Det er ikke bare bare. Nei, det er ikke bare bare. Det er liksom...
Det kan være litt ubehagelig å sende den meldingen og si sånn, hei, hva skal dere i kveld? Kan jeg være med? Og invitere seg selv da. Selv om det utelukkende har gått veldig bra. Alle vil henge med deg inn. Nei, slutt da. Jo. Nei, slutt da. Nei, helst jeg vet ikke om jeg har det godt for deg. Så har jeg jo gode venner annet enn deg da. Svært. Det er bare en interessant følelse. Jeg vil i hvert fall si at jeg synes det er skikkelig hyggelig, og det gir meg skikkelig håp,
at du er ordentlig keen på noen. Ja, han er en kul. Ja, han er kul, men at du også fikk til det da, fordi du har ikke vært så god på å bli keen på noen etter bruddet. Nei, jeg har virkelig vært så utrolig skip mot menn, bare fordi jeg har vært sånn fuck'em all. Men så, ja, man må etter og slett bli både motbevist og overbevist. Og det sa en venn til meg også. Jeg sa, jeg tror aldri sånn.
Jeg kommer til å være noe særlig keen på noen igjen, og så sa hun sånn, du må bli først overbevist, og så motbevist. Så du må bli overbevist om at det går, av noen andre, du må overbevise deg litt på at det går, og så må du bli motbevist på at du ikke er en jævlig person. Så det var hyggelig da. Ja, det er ekstra jobb. Det er ordentlig ekstra jobb. Vet du hva som skjedde når jeg var på Lekternfestivalen? Ja, for jeg var på Aker Brygge på Lekternfestivalen. Ikke spør hvorfor, men jeg endte opp der. Da kom det en kaffeskål litt bort til meg. Shout out!
For jeg var med min kompis som heter Josef Eriksson. En av mine tre andre venner enn deg. Og han...
Han er fra Sri Lanka, så han er ikke fra India. Nei, for det er ikke samme. Men det tar ofte folk litt feil av. Så da var det noe som kom til meg og visket meg å gjøre. Er du her med Indieprinsen? Nei, Indieprinsen. Slutt. For vi tror at Indieprinsen er indisk, og derfor kaller vi han Indieprinsen. Men Indieprinsen er jo indiartist. Det er veldig rart, altså...
Etter så mye sånne våke blebleble vi driver med i den podden der, så tror dere på ekte at vi hadde oppkalt en prins etter etnisitet, at vi hadde vært sånne her, her er hinduprinsen din. Vi hadde jo ikke det. Jeg synes det var helt fantastisk. Hun ble så flau når hun skjønte at det var indie musikk det var snakk om, og jeg elsket det. Det var et helt mye løyeblikk, så shoutout til kaffeskålyttere som har trodd at indieprinsen er inder.
Hallo! Hei! Hei for dere! Åh, nå var det lenge siden vi har ringt deg fra Kaffeskål, Agnes! Ja, altså, nå har jeg savnet dere! Ikke sant? Vi også, vi har savnet deg! Ja, jeg har jo ikke snakket med deg, Frida, på... Ja, uten at du kom hjem heller? Nei. Nei? Nei, men vet du, Agnes, hun har vært hjemme i nesten to døgn, og jeg så henne først i går kveld, altså.
Jeg tror deg. Så du må ikke ta det personlig? Nei, jeg tar ikke så veldig mye så personlig. Agnes, er du og Frida sånn mor og datter som liker å klemme mye og sånn? Nei.
Nei, vi er ikke så klemmete. Jeg har innbytt meg at jeg er en klemme person, men jeg tror egentlig jeg har lagt det til meg i voksen alder. Men at jeg opprinner ikke, jeg vet ikke. Vi har aldri vært veldig kosete, mamma. La oss være helt ærlige. Nei, vi har ikke det.
Nei, jeg bare høres litt sånn så sysselig ut. Det er jo sannheten. Det er jo veldig rart å lyve på det. Nei, jeg skal ikke lyve. Jeg lover ikke å lyve. Men det er veldig gøy der. Jeg er veldig koset til med mamma, men søsknene mine er ikke det. Jeg synes du er så koset til med moren din, og jeg synes alltid det er så funny. Fordi du er ikke noe koset til det hele tatt ellers. Så er du koset til med moren din, og jeg skjønner det er så koselig jeg gitt, men det er jo rart. Ja, søsknene mine er ikke det altså.
Jeg er ikke noe mer glad i henne og jeg enn de. Nei, men søskenene dine, jeg har lagt merke til de, de tar ikke på hverandre på morgenen din på den måten. Men sånn er det bare. Sånn er det bare. Noen er ikke så glad i fysisk kontakt på den måten, og jeg er en av de. Ja, mm.
Du er veldig glad i fysisk kontakt med inni, Prinsen. Det er så sykt heit. Du vet ikke hvor flissete de er. Jo da, men det er kanskje det. Agnes, de ligger flettet inn i hverandre til enhver tid. Jeg gir ikke å snakke om det, nei. Jeg tror ikke på det. Når jeg kommer hjem, så er det bare tvinning av bein og armer, og jeg skjønner ikke hvem sin kropp som hører til hvem, og det er bare ikke måte på. Man blir faktisk litt sjalu. Vet du hva? Jeg skal være helt ærlig. Jeg blir bare litt sjalu. Jeg har også lyst til å finne noen som ligger flettet inn på sofaen og ser på Harry Potter.
Det er veldig godt, jeg håper du finner noen å fløte deg med. Det er jo så koselig. Det har jeg ingen tro på. Jeg kunne nesten tenkt meg det selv. Det er en liten annonse. Kanskje vi skal på dobbelt date sammen, Agnes? Du og jeg. Agnes, har du noen quote? Ja, jeg har det. Så vi får se.
Jeg vil gi deg en dag uten skarpe kanter. Bare runde hjørner du trygt kan passere. Jeg vil gi deg solskinn og varme. Strekke ut mine armer og ta deg imot hvis du faller. Jeg vil gi deg en dag uten skarpe kanter. Wow! Jeg vil gjerne ha en dag uten skarpe kanter, hvis noen kan gi meg det. Det er vanskelig å få når man bor med unge krog. Jeg er skarp, ja. Det var nydelig.
Alle sammen hadde lyst til å gi alle en god, god følelse. Det ble min måte å klemme på da. Ja, det er veldig mye bedre. Det foretrekker jeg. Litt sånn slam poetry. Så vær så god, lykter av Kaffeskog. Her fikk dere rett og slett en dag med runde kanter av Agnes. Kaffeskog
Ah, Frida, nå som du er hjemme igjen, herlig, så skal vi ta fatt på sommeren. Ja, vi skal opp på Njø, pilse der, vi skal ned på Lektern. Nei, det var en gang. Det var gøy, altså. Jeg skal ikke disse Lektern, det var hyggelig det. Jeg er disse Lektern, ja. Nei, det var faktisk skikkelig gøy, det er bare at ikke det er crowden jeg pleier å være ute med. Jeg er disse Lektern. Nei, slutt da. La meg disse Lektern. Ok, disse Lektern da. Ja, takk. Disse Lektern. Det er deg, det. Ja, meg.
Åh. Nei, men det er noen fester. Vi sa jo i denne podden at vi hadde lyst til å dra på Universal Hagefest. Da fikk vi en liten melding i inbox dagen etterpå. Hei, hei, hørte podd. Her er innveit. Jeg giste lisseplass til dere to. Så nå har vi skjønt at vi kan bruke det her som et slags sted å ønske oss shit. Ja, vi kan det. I would like a car place. A vintage car. Morsomt at du sier car-free da. Fordi jeg har nemlig en overraskelse til deg.
Nei? Jo. Fordi vi har jo snakket om dette tidligere i podden, at jeg er litt sånn...
mikromanager for Fridas liv når det kommer til ting som skjer. Så jeg har ganske oversikt om du skal nå. Så jeg er fullt klar over at du har fri nå fra onsdag til torsdag. Ja. Men den dagen, den har jeg nå satt opp i planen. Nei, jeg blir skikkelig nervøs. Det har vært en helt sjuk overraskelse. Er det det? Ja. Fordi nå som vi begynner å få litt lytter i denne podden, tør vi si at vi begynner å bli...
Helt sykt kjendiser. Så betyr det at når jeg blir invitert på ting, så kan jeg dra med deg. Åja. Så nå skal vi... Nei, det her er helt sjukt. Du kommer til å få helt sjokk. Ja, hva skal vi da? Volvo skal ta...
Bilmerke Volvo Har du lappen? Nei, ikke jeg heller Men Volvo, de skal ta med deg, meg og Alexandra Jonen Jeg er ikke kønn Ja, nå tror du kanskje jeg skal si noe som Danmark Nei, jeg skal ikke det Vi skal til Milano Nei, onsdag til torsdag Denne onsdagen Med Volvo
Vi skal ikke det! Vi skal ikke kjøre dit i en Volvo, vi skal fly! Straka veien til Milano! Hvor lenge skal vi være der? På en liten brandtrip da! Vi skal være der bare ett døgn! Fullt opplegg! Dinner is served! Altså det er bare... Skal vi på en brandtrip? Ja, du må ta med deg finklær. Vi skal være på sånn, du skal se bra ut liksom. Vi får lage sånn "get ready with me in Milan" Og med Alexandra Joner i tillegg. Jeg føler meg så... Jeg føler meg som Alex Earl. Hun er helt...
Vi skal til Milano. I love you being a celebrity. Volvo har da lansert en ny type bil. Altså, det her får vi informasjon om. Så dette blir dritbra. Vi skal titte på den bilen, vi skal spise noe middag, vi skal kose oss, vi skal henge med Alexandra. Hun er nysingel og klar. Hun virker fet. Godt for meg at ikke alle skal jeg forelske på den turen.
Vet du hva? Jeg gidder ikke deg. Jeg boykotter deg. Fuck off. Så dette er det du drar. Jeg møtte Alexandra med på lektaren. Ja, der stod hun og Simon Nietzsche, tok en prat med hun. Hun virker ikke en grep av kvinnefolk. Hun er så lettisk. Hun har gøy å dra på tur med. Jeg elsker henne, og hun sa, vi skal lage content. Ja, vi skal lage det.
Vi skal lage sånn, get rid of me, 24 hours in Milan. This is what I'm wearing to the Volvo dinner. Sånn der. Jeg skal ha amerikansk aktsang. I don't give a fuck. Ja, så det vi skal, Frida, det her er planen. Vi skal til Volvo nå på onsdag til torsdag. Så er det hjem, og neste uke er det bare rad og rekke. Med party, så rørene øper og greier og greier. Å fy faen, det er så sykt. Jeg kommer hjem fra sånn villageen. Jeg har vært i villageen, bare subba rundt. Og nå er det liksom bare...
Milano og eventer og hundre helvete. Og jeg vet at du ikke liker å planlegge på forhånd, men vi må sette oss ned, så må vi legge hodene i kaldt og finne ut hva vi skal ha på oss på hagefesten til universjonen. Nei, det gidder vi ikke. Ta på oss noe stilig, finner vi skapet. Nei, Frida. Jo. Men hagefest, hva går man for da, liksom?
Altså, det her er jo ikke sånn The Polo Match på Gossip Girl. Du trenger ikke å gå med pastel og hatt. Du kan gå med hva du vil. Når går jeg med pastel og hatt? Aldri. Men det er egentlig kotyme for hagefest. I would be caught dead i pastel og hatt. Jeg er helt enig. Derfor er det bare å dra på seg noe. Ta på noen jeans og litt av t-shirt eller noe. Noe stil i sko. Og så kjedelig. Det må jo komme igjen da. Kom igjen da, Frida. Jeg vet ikke om du vet det, men jeg er faktisk ganske kjent fasionist da.
Så jeg tar med akkurat det jeg vil. Og du liker det. Det blir i hvert fall en liten rød sekk, skjønner jeg deg rett. På toppen der. Ok, men vi skal over til et litt mørkere tema. Å nei. Fordi nå har det seg jo sånn,
Unnskyld! Det var en syk overgang at jeg får vite at jeg skal til Milano. Og nå er det sånn, I've struggled with eating disorders my whole life. Eller sånn, nå skal vi dit da. Ja, men denne podcasten er a rollercoaster. Fy faen. Fordi jeg gjorde et intervju med KK. Helvete for noen bra bilder! Covergirl! Woo!
Fy faen det så bra ut. Det var dritgøy. Tar jeg med hatten til julepiket som var fotograf. Helt rå. Og det var gøy for jeg snakket med Ida Fladen. Hun var også på lektaren. Jeg vet ikke hva skjedde med deg mens jeg var borte. Jeg hadde vært på lektaren. Hun var også på lektaren og hun sa hun hadde gjort et covershoot for KK.
Og så var hun sånn: "Ja, det ble veldig sukkersøtt da." Det er noe muffins og noe cupcakes og noen greier. Så hun sånn: "Dine bilder ble så bra liksom, herregud!" Og så sa jeg til henne sånn: "Ja, men jeg fikk jo et team da fra KK, og så gikk jeg inn på KK sin Instagram, og så så jeg etter folk jeg likte der."
Ikke sant? Jeg så hvilke fotoer Åh, de coverene her var sykt kule Hvem har vært make-up-partist her Hvem har tatt bildene Altså sånne ting Og så sendte jeg det til koka Jeg skulle vel gjerne jobbe med disse Et litt sånn utvalg da Og så fikk jeg da det Du var litt luren med det da Ja, for jeg spurte om hun hadde gjort det da Hadde ikke det Hun var nei, jeg sa bare takk skal du ha Jeg møter deg opp Tid og sted og cupcake Må ta litt ansvar i da Ja, man må det Må ta sakene i egne hender Man er sin egen lykkesme Nemlig
Så ja, vet du hva, det var en derail holdt jeg på å si. Detor? Detor? Ja. Hva er derail for noe? Ingen verdens ting. Nei, det var en detor. Det er noe med raila. Det betyr ingenting. Detor. Nei. Slutt. Vi skal snakke om spiseforstyrrelser nå. Da var det på tide å snakke om eating disorders. For i KK så var jeg åpen om at jeg har slitt med bulimi.
siden videregående, og bulimi er da en spiseforskillelse hvor du overspiser, og så noen, som jeg gjør, kaster da opp maten sin. Og for meg så er denne spiseforskillelsen utrolig sammensatt. Jeg
har alltid hatt et veldig anstrengt forhold til kropp. Og for meg kan det på en måte ha så overfladiske grunner i spiseforskyldelsen nå, at jeg også kommer fra en dansebakgrunn, som jeg tror kan ha noe med dette å gjøre, at jeg er utrolig redd for å bli stor. Og det er det jeg skammer meg mest over. Fordi når jeg ser mennesker, eller har mennesker rundt meg som er større, så ser jeg aldri på dem.
som noen som har et forbedringpotensiale. Eller som liksom er... At det ikke er fint. Ja, at det ikke er fint. At ikke det i seg selv er nydelig. Og at de må liksom, hvis de bare hadde gjort det, så hadde de vært vakre. Det er veldig personlig. Det er veldig personlig, og det er liksom det som jeg synes er flauest ved det. Fordi...
Fordi hvorfor klarer jeg ikke å ha den kjærligheten og se meg som et helt menneske utenom de overfladiske tingene som jeg klarer å se de rundt meg da? Samtidig som det også da fører til at jeg blir veldig lite trigget av folk rundt meg. Det er bra. Så det er også bra fordi det er såpass personlig. Så kan jeg på en måte ha både syltidende venner
og likevel liksom ikke bli trigget men samtidig setter jeg ikke pris på å ha folk rundt meg som snakker mye om kropp eller som er veldig opptatt av slanke kultur altså folk som bagatelliserer og normaliserer det å ha et sykelig forhold til utseende det er det for meg det er utrolig triggende det er det for meg folk som snakker om mat og kropp som bare helt sånn uproblematisk i anførselstegn som egentlig er det mest problematiske mener jeg da så ja
Dette er noe jeg utviklet når jeg gikk på videregående, som på en måte ble verre og verre med årene. Og når jeg bodde alene i Stockholm, jeg gikk på ballettekanen min der, så var det veldig altopslukne, denne sykdommen. Og jeg bestemte meg ikke bare derfor, men også derfor for å slutte å danse. Slutte at kroppen min skulle være jobben min. Fordi jeg ville være mer og se litt.
Ja. Oi, nå begynte jeg å gråte. Det var ikke forberedt på i det hele tatt. Jeg skjønner det. Det var skikkelig overraskende. Men ja, og som jeg sa i den artiklen, så har jeg på en måte ikke vært sånn... Jeg bare har ikke vært helt klar for å snakke om det. Ikke fordi det har vært egentlig...
bare for det er så mye sammensatt når du skal si noe offentlig, så har du ikke kontroll på det lenger heller. Så plutselig kan noen liksom bruke den artiklen og spinne ut av kontrollen. Jeg har bare ikke... Jeg synes det er et så sårt tema at jeg har ikke lyst at det skal bli kørka og liksom... Og til og med også at man skal kunne få kritikk på det man sliter mest med da, som er så personlig, og så skal andre ta seg retten til å ta den historien og fortelle den til deg igjen andreledes. Altså det er jo...
Det kan jo være supertriggende, så det er ikke rart man er redd for det. Nei, og jeg tror liksom som offentlig person, så må du på en måte være klar over at da, når du forteller noe ut der, så kan folk for eksempel bruke det i sånn vitser, det er det allemannseie da. Og jeg er ikke sterk nok til at noen kan kødde meg at jeg har bulimi. Det klarer jeg ikke enda. Og da tenker jeg sånn, ok, shit, kanskje jeg bare skal likevel si det, og bare håpe at folk liksom skjønner alvorlig og respekterer det da.
Vi prøver. Vi prøver. Og så tenker jeg, det var en ting i denne artiklen jeg bare hadde lyst til å rette opp på faktisk. For jeg sier i denne artiklen, så sier jeg at trening for meg er på en måte, sånn som det kom frem der, virket det litt som medisin. Jeg fikk en veldig melding om det her, og det var en mamma som sendte en melding hvor hun startet med «kjære deg».
Og det er bare tipset mitt. Hvis du noen gang skal sende melding til noen, aldri bruk kjære deg. Eller lillevenn. Lillevenn. Det er så nedlaten og frekt. Og det ender jo bare opp med at jeg blir hastet av det med en gang jeg får en sånn melding. Men uansett, hun skrev liksom sånn, trening er ikke svaret. Og da tenkte jeg sånn, da har du jo misforstått meg. Og det kan jo hende flere har gjort, så jeg har lyst til å oppklare det. Og så tenker jeg også, du skal være veldig forsiktig med å fortelle, for hennes datter har blitt frisk.
utrolig bra, gratulerer. Det som fungerer for din datter betyr nødvendigvis ikke at det fungerer for meg. Det er veldig personlig. Så det er også viktig å få det her, dessverre. Det hadde vært helt fantastisk hvis du gjorde det. Men ja, jeg har jo en frykt for mat, og når jeg mister kontrollen, så spiser jeg for mye av det, så tar jeg tilbake kontrollen ved å kaste det opp. Ja.
Så det blir på en måte en rus. Mens jeg vet jo, logisk sett, at vi mennesker trenger mat for å fungere. Ikke bare for å kunne bevege oss, men også for at hjernen vår skulle fungere. Altså, vi trenger næring. Og næring finner vi i mat. Men for meg så blir trening et sånt ekstremt tydelig bilde for min hjerne. Som får det svart på hvitt banket inn. Her trenger du energi. At...
At du trenger mat. For du klarer ikke å gjøre det uten å ha spist. Du klarer å gå gjennom en dag og nesten ikke spise. Du klarer ikke å løpe omølla. Det går ikke. Du besvimer. Så for meg blir det bare et litt konkret eksempel for å få det helt tydelig for hjernen min. At jeg må spise. Så det er mer det jeg bruker trening som. At det bare er litt beviset for meg selv. At du trenger mat. Det beviser også sånn for at jeg skal kunne gå på jobb og komme opp med bra ideer.
så trenger jeg også mat og energi. Jeg klarer ikke å komme på ideer hvis jeg har lavt blodsukker, for eksempel. Der kan du også se det. Men trening blir bare beviset på det. Og så tar jeg med meg den erfaringen jeg får av det, inni de andre tingene i livet mitt. At ja, akkurat som på trening, så trenger jeg å spise og ha energi. Det trenger jeg også.
Når jeg skal gå og være sosial, trenger jeg også for å holde ut en kveld på byen. Det trenger jeg også for å kunne ha det bra, rett og slett. Så det blir mer et bevis for meg selv. Og det har funket for meg i forhold til å håndtere det å ha en sykdom.
Jeg sa også i denne artiklen at det er veldig vanskelig å ha lyst til å bli frisk. Det er noe jeg jobber med hver eneste dag. Og det kan være ekstra vanskelig når du er et sted hvor du for eksempel krever mye bekreftelse. Nå er jo jeg blitt single og har et mye større bekreftelsesbehov. Og da er det lett at de onde tankene på en måte
når du for eksempel blir avvist, eller ikke får den bekreftelsen, at du kan spinne at det er derfor. Logisk vet jeg at det ikke er det. Men det er enda vanskeligere å oppvise seg selv om at du kommer til å være lykkeligere hvis du blir frisk. Så det er jo en evig kamp. Det er jo en kamp for at folk skal prøve å forstå at dette her er ikke en logisk måte å forklare, for dette her er en syk hjerne som nå forklarer. Og som prøver å forklare til ikke...
til ikke syke mennesker, så det er veldig vanskelig og det er jo det, og det er ikke en anbefaling om å gå og trene, det er ikke en anbefaling, det her er nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei,
Og det er veldig vanskelig for folk å forstå at det er sånn, for det er jo ikke rasjonelt, og det er jo ingenting av det her er rasjonelt, du er jo ikke overvektig, og du trenger ikke å bli tynn, så ingenting allerede der er jo irrasjonelt, ikke sant? Ja, og det er liksom, altså mange ting man gjør i hverdagen da, jeg har jo kjempevanskeligheter med for eksempel å møte opp på steder, og der er det mat, man spiser den maten, og alle sånne ting,
Når du sliter med mat, så kommer du til å møte sykdommen din veldig mange ganger i løpet av en dag. Fordi du skal spise mat. For meg er det at jeg spiser mye utenom noen sak. Det er fordi da får jeg det som er ment til en person. Hvis jeg drar og spiser på en restaurant og kjøper et måltid,
så er det noen andre som forteller meg at det her er en porsjon. Den her skal du spise nå. Det er det vanlige å gjøre. Det verste jeg vet når jeg er på restaurant, er når noen sier «Oi, dette var mye mat». Og så spiser de opp da. For det er sånn, ikke kødd. Ikke kødd med systemet. Hvis du synes at du ble litt for mett nå, så trenger du ikke fortelle at det var mye mat. Fordi det kan også hende at det sitter noen der som sier at det var lite mat, og da skammer seg over det. Og i tillegg så...
I tillegg så er det sånn for meg da som er sånn jeg klarer ikke å se hva som er litt og mye mat. Det er ødelagt. Og når jeg da får en porsjon og så skal du sitte og fortelle hvor mye det var så tenker jeg sånn, oi, så det her er mye mat på det stedet her. Så her burde jeg egentlig ikke spise opp.
Det kan være veldig vanskelig, og det er også så sykt uproblematisk for mennesker som ikke sliter med det og sier bare det her var mye mat. Men ja, så alle typer ting, det er jo derfor man sier at spiseforskyldelse tar over hele livet ditt, for det gjør det jo. Det er jo ingen... Det er ingen...
dag hvor du ikke må ta stilling til inntak. Du må ta stilling til inntak hver eneste dag, og det er umulig å kontrollere alle circumstances når det skal skje. Andre land, du vet ikke hva som er, andre restauranter, sosiale settinger alene, du må alltid ta stilling til det, så det er
Det er ganske vanskelig, utenfor sett. Ja, en viktig ting er i hvert fall at jeg prøver å omringe meg med folk som jeg mener har gode verdier, både når det kommer til mat og kropp og generelt til livet. Men det er ekstra viktig da, når du vet du er utsatt for, eller når du er i den posisjonen, og det må jeg ta ansvar for selv. Jeg kan ikke mengde meg med folk som snakker mye om kropp og er altfor overfladiske. Det går ikke. Det har jeg ikke gått av.
Og så må jeg prøve så godt jeg kan å ikke være den personen i andres liv også. For det er veldig viktig. Og det kan være vanskelig når det er et så stort fokus inni deg. Ja, men heldigvis. På en måte er jeg jo veldig flau over at det er et fokus inni meg. Jeg har ikke lyst til det. Og så tenker jeg at vi kommer jo ikke unna det her for i dag. Vi har en podcast sammen. Og selv om jeg har holdt dette i skjult lenge for offentligheten...
Så er det jo veldig rart at vi sitter og snakker om det her og ikke snakker om din situasjon. Absolutt. Fordi jeg sliter jo med overspising, mens du sliter med spisevegring. Rett og slett. Så vi har jo, jeg tror også det er mye av grunnen til at vi på en måte kunne bli så gode, men det høres veldig rart ut, men det er sånn felleskjebne-fellestrøst, selv om det ikke er felleskjebne i det helt tatt. Ja. Så er det en sånn slags, det er en sånn enorm empati rundt at jeg skjønner
hvor sykt mye fokus jeg har i livet ditt, og det har det i mitt også. Og det er bare sånn ingen andre som skjønner det, begynner å gråte. Det er så sykt. Skipt. Ja, det er så skipt, og det er bare viktig å si at det er rart når bestevennen din også sliter med mat og kropp, samtidig som jeg bare sier at for meg i hvert fall, så er du en av de viktigste støttespillene. Fordi
Det er noen som kjenner hvor vondt det er, og hvor alt oppsluktende det kan være, og ønsker å jobbe mot det, og ikke bagatelliserer det, men er likevel klare å skifte fokus. Og jeg tror vi begge får en litt sånn trøst, at vi kan hjelpe hverandre der. Ja, jeg blir ikke noe trigget av det mange spør meg om det, for vi er jo veldig flinke på å åpne med det her med venner og sånn. Vi er jo alltid sånn, nei, jeg har spisforstyrrelser, så det kan du ikke pushe meg på den, på en måte. Og det tror jeg er bra, fordi
Mange spør meg, er det ikke triggende å bo med en som har bulimi? Det er jo også en genetisk ting å ha bulimi. Det er ikke alle som kan utvikle det i det hele tatt. Så jeg kunne aldri blitt trigget til å ha bulimi, fordi jeg har det ikke i meg. Det trigger ikke min spørsmål, fordi det er
Helt motsatt. Nesten som vi har flaks, at vi har i helt motsatt ende. Jeg synes det er også ganske hjelpsomt å se en som er så irrasjonel. For jeg ser jo det, jeg føler jeg ser det på mange måter, ja, fra et sykt perspektiv, men også fra et friskt sett, fordi jeg ikke klarer å relatere litt en gang til din spiseforskyldelse, så derfor ting du sier blir så sykt sånn, oi, dette er så irrasjonelt. Du er virkelig på en helt annen plan enn det, og det er deilig for meg å vite at sånn ser øynene på meg også. Det er helt...
tullesyke ting som skjer her og det blir veldig forstørrende når jeg ser det og ikke relaterer da Nå tror jeg jo når vi når man har den her det her, de brillene på, misforstå meg rett de kommer aldri til å gå selv om jeg blir frisk så er jeg helt syk på å spotte folk som sliter med mat jeg har også hatt det i veldig nært meg hele livet mitt hos en annen som jeg kjenner veldig godt, så jeg har liksom hatt med meg hvordan det kan
Forme livet til noen da, man ser det med en gang, men det er jo også at vi ser tilitegnet hverandre når den andre sliter. Vi trenger ikke å gi mange hint, for nå trenger jeg kanskje litt ekstra støtte på det her. Vi trenger ikke å si mange ting før vi skjønner at nå må vi være litt opps, vi må være ekstra opps på hvordan vi snakker om ting, vi må være ekstra opps på hvordan vi snakker om egen kropp. Vi må være ekstra opps på at nå er det...
Nå skal vi prøve å jobbe for at vi ikke bikker over, men at vi heller kommer inn i en god periode. Og det tror jeg, da er man faktisk heldig da, at man har på seg de brillene man vet, hva som er tidlig tegn, og man vet hvilke setninger du kan si, som jeg tenker at nå
skal jeg være med? Nå skal vi spise middag sammen. Eller nå skal vi, må jeg passe på at det blir lunsj? Og snakke om mat på en spesiell måte da. Det er jo, vi har jo drevet med dans begge to, så det er jo åpenbart om ikke, jeg tror, altså jeg startet å sulte meg selv da jeg var ni eller ti, tror jeg. Så jeg tror ikke det er
Det hadde nok ikke vært for uten noe ansett, men det var nok ikke akkurat veldig hjelpsomt. Nei, altså å stå hver dag på videregående og se deg selv i et speil sammen med masse andre jenter, det er jo ikke... Å være en 1,80-jente med veldig store pupper som skal prøve vei 47 kilo og være en ballerina, da er det på en måte... Det er ikke åpenbart hjelpsomt, det gjør det verre. Ja, og det er også sånn, for jeg husker når du fikk pupper, så hatet du det jo.
Det er jo fett for meg. I min hjerne er det jo det som er det samme som når du forklarte det. Det er jo litt sånn med meg at jeg har et hat for fett og frykt for fett på meg selv. Akkurat som med deg. Og det er en sånn...
Det er ikke noe å si hvor sexy det er. Det er veldig sånn, det har jeg prøvd skikkelig å bruke som en, jeg har prøvd skikkelig å bruke det som en sånn skikkelig sånn motivasjon da. Ja, men det er jo så trendy og liksom, ja, og Kardashian, så jeg driter jo i det. For det er jo ikke, for meg er det jo bare et ønske om å være minst mulig. Så et ønske
Å ha pupper, for meg er det bare fett. Jeg bryr meg ikke om at det er riktig plassert. Det viser på, eller ikke fin ting, men det viser på hvor irrasjonelt det er, for det handler ikke om å være deilig. Nei, det handler ikke noe om å være sexy eller deilig for en mann. Det er en sykdom, liksom. Og det er en missoppfatning da, når det er sånn. Og det føler jeg er en litt sånn god forklaring på, at jeg ser jo andre mennesker tenke til hva om du er sykt deilig. Skjønner du? Du er digg. Du er sexy.
Men hvorfor vil ikke jeg bli sånn da? Hvorfor jobber jeg med å bli noe helt annet? Det er derfor jeg synes det er oppriktig litt motiverende, og det har hjulpet meg å ha kjæreste ofte, fordi det er den der veldige...
Jeg vet ikke, det er bare en veldig konstant repetisjon av at det er en positiv ting, som jeg ikke klarer å se verdien i det selv, rett og slett. Vi har jo snakket litt om sånn, menn kan jo ofte, siden det er det vi driver og dater, kan jo også ha preferanser, ikke sant? Jeg har lov til, herregud. Men jeg vil jo ha en mann som elsker meg, uansett hvilken kropp jeg er i. Først og fremst, det er det viktigste. Det er jo goals. Men, så har vi snakket om litt sånn,
Strengt talt, hvis jeg måtte velge da, om min kjæreste likte slanke damer eller store damer, jeg synes jo ikke man skal velge, for jeg synes jo man skal like alt, men det kan man ikke bestemme, så ville jeg heller hatt en som liker litt store damer. Og det synes folk er veldig rart, for jeg er jo en slank dame. Hvorfor vil jeg ikke ha en partner som synes det jeg er er sexy? Og det er jo fordi jeg orker ikke
At en annen skal sitte og tenke at det som jeg... Altså, at det å være slank er på en måte... Ikkos det å være sexy. Fordi for meg så er det... Jeg trenger så indelig mennesker rundt meg som...
som forteller meg at jeg er mer enn god nok og like sexy hvis jeg blir større. Ikke fordi jeg kanskje aldri blir større, men vet. Hele problemet er jo at du vil ikke ha en person som deler symptomet. Fordi du er full klar over rasjonelle hjernen din, og sykehjernen er jo to veldig forskjellige ting. Vi er jo rasjonelt klare over at alt vi tenker er irrasjonelt. Men da er begge deler like veiertungt da. Så du vil ikke ha en mann i livet ditt som er enig
er enige med deg i det syke. Du vil jo åpenbart ha en person som er uenig i deg. Da vil jeg heller ha en som er uenig. Absolutt. Da vil jeg ha en som vil ha en juicy ass og så big tits og jeg har ingen av delene, men jeg vil heller ha det. For meg er det frykten for å bli frisk, som du snakket om i sted, som jeg også deler, som er
det er der det kommer ut i en partner at det er sånn, jeg har jo et ønske om at jeg ikke skal være redd for å bli frisk en dag, og hvis det er en person jeg elsker skal være en medvirkende faktor på at jeg ikke ønsker
ikke ønsker å bli frisk. Fordi da synes ikke de at jeg er like flott lenger. Det hadde vært helt umulig. Jeg kunne aldri vært med en mann som foretrakk veldig slanke jenter, rett og slett for det. Triggende. Rett og slett. Ja. Rett og slett. Og det er rart for to veldig slanke jenter. Jeg forklarer det. Det er bare sånn det er. Og så tenker jeg at det her skal ikke bli spiseforskyldsepodden, fordi vi er veldig mye mer enn to jenter med spiseforskyldser. Men
Nå er det sånn at vi har vært veldig ærlige fra dag 1 vi startet denne podcasten, og det har vi lyst til å være fremover. Da trengte vi egentlig bare å sette skapet der det skal stå, og ikke late som at det er noen mindre utfordringer enn det er. Dette er en kjempeutfordring for oss, og noe vi på en måte har bare lyst til å hjelpe hverandre gjennom.
Jeg prøver å være den stemmen jeg ikke klarer å være mot meg selv, mot Frida, og så lærer jeg det, og så prøver jeg etter hvert å klare å gi den tilbake til meg selv også. Tenk om jeg hadde klart å bli liksom like...
Når Frida snakker om sine utfordringer til sin kropp, og de vonde tankene kommer frem, så gjør det så utrolig vondt inni meg, for jeg har bare lyst til å skrike at det ikke stemmer. Jeg har bare lyst til å vise henne, og tenke om hun er klart, og føle de samme tankene mot meg. Så det er jo på en måte en veldig motivasjon. Det er det jeg føler også. Og vi har det, og det er jeg veldig glad for.
Jeg ville på en måte, selvfølgelig ville jeg helst hatt en frisk venn som ikke hadde spiseforskyldelse, det er jo det jeg går mot, men jeg er likevel veldig glad for at vi kan støtte oss på hverandre, ikke det å være syk, men det å ha lyst til å prøve.
og komme til et sted hvor vi vil bli friske, og ikke bare si at vi vil bli friske, men helt inni hjerterota vite at det er det vi skal, for det er det vi skal. Ja, selvfølgelig. Men så må vi også leve mens, det er veldig viktig for meg når folk er sånn, jeg vil også fungere, jeg vil ha et liv, jeg vil gønne på, jeg har mennesker rundt meg som har slitt med spiseforskjellelse kjempelenge, og jeg ser hvor ødeleggende det kan være, og hvor vondt det kan være.
Så det å fortsette, det å leve, det å liksom leve med til du blir frisk da. Det er bare å prøve å omringe. Ja, jeg har en venn, bestevenn med spiseforsyelser, jeg har flere venn med spiseforsyelser, men det er også det å prøve å omringe seg med folk som ikke setter utseende høyest er viktig.
et mål bare for jeg vil være et sånt menneske og jeg vil være det for barna mine jeg vil ikke få barn som jeg ødelegger eller har ikke lyst til det har ikke lyst til at de skal tenke noe
i nærheten av hvordan jeg tenker. Og da er det bare opp... Man må jobbe med det da, men det er jo faen ikke lett. Det er faen ikke lett, og jeg tenker også det er veldig viktig å si at det er veldig mange grunner til at folk har spiseforskyttelser. Alle trenger ikke å være overfladiske. Jeg tror bare vi må være veldig ærlige på at det er en stor del som er overfladisk i hvordan vi sliter. Og det må man også være ærlig om. Det er jo nesten min største skam, at det kan være så overfladisk
overflatisk jeg husker jeg ringte deg og gråt når det begynte å bli varmt det var før jeg dro til Hellas fordi jeg var sånn når det begynte å bli varmt og jeg var veldig angst av at jeg må gå i t-skjorte og alt det her og så da sa jeg jo sånn og det verste er at den dagen her
er egentlig så fin og jeg har det liksom fint jeg er med gøy folk, men jeg bare skammer meg så sykt over hvor taper jeg er som går rundt og bryr meg om å gå i t-skjorte og at jeg skal være hukjæringa liksom som er så opptatt av utseendet mitt at liksom den dagen her blir ødelagt av at jeg ikke føler meg digg i en t-skjorte sånn må jeg være digg hele tiden hva faen er greia mi liksom og det er den skammen som er balansert med å faktisk bare tenke bare på mat hvert sekund da så det er jo vanskelig
Åh guri, ja. Men nei, vi skal ikke bli spiseforskjellspodden, men vi har lyst til å være ærlig og åpen med dere. Og så tenker jeg at vi også åpner opp, for hvis noen har noen spørsmål, noen tanker, hvis du for eksempel sliter selv, eller hvis du har noen rundt deg, hvis du ønsker noe som helst, så skal vi selvfølgelig prøve å være der. Vi skal jo drive å lege hverandres hår, enten det er gutter som har foresagt dem, om det er oss selv, om det er samfunnet.
uansett om det er andre damer, eller om det er hen, han eller hun, eller dere skjønner greia, så skal vi prøve å lege disse sårene sammen og komme litt sterkere ut etter hver eneste episode. Så vi er helt åpen for deres spørsmål rundt dette, det må vi bare si. Ikke så veldig åpen for tips, ellers tusen takk.
Ja, jeg er litt forsiktig med tips, ja. Ja, det er... Hvert eneste tips som finnes, vet jeg om. Jeg lover. Hvis du skjønner. Det er sånn man har...
Men har du for eksempel tenkt sånn, den psykologen her er helt sjuk. Ja, selvfølgelig. Men hvis det bare er sånn, har du prøvd å drikke te? Det er mettende, og det. Eller har du prøvd fasting? Ja, intermittent fasting endret mitt syn på helt. Så jeg vil ikke noe tips eller sjakk. Det er jo sært å si, men det er jo verdt og slett bare fordi det er...
Ja, 100%. Ok, men da har vi vært gjennom det. Vi har åpnet oss opp enda mer. Nå er vi snart vrengt innsiden ut i denne podden her for i dag. Nå er det så... Nei, det er så ukomfortabelt at jeg nesten ikke er ukomfortabel lenger. Vi skal snakke om noe gøy før vi går ut på tampen her, fordi det blir livepodd.
Ja, da skal vi ikke gråte. Gidder ikke å grine på livepodden. Kommer han på meg om å gå med t-skjorte? Vi skal gi ut merch, og det er t-skjorte i det merchet. Å, fy faen. Bare stort sett, sa jeg. Det blir livepodd. Den kommer til å være på salt på...
Er det humordagene, vet du? En humofest? Ja Tror det Det kommer til å være livepodd med meg og Frida 6. juli Woop woop woop woop Jeg gleder meg helt sykt mye Og det skal være masse andre morsomme komikere den dagen Mye opplegg Jeg tror man kan kjøpe en sånn dagspass Som en festival Som en festival, hvis man får med seg det Og så tror jeg også det går an å bare kjøpe til kaffeskål da Viktigste Kaffeskøl Kaffeskøl Og helt på kvelden der Egelskudal
For de som vet hvem det er, han er en helt fantastisk komiker. Er han på farmen nå? Jeg vet. Han er inne der nå. Så han kommer til å være fresh out of the farm, og skal ha et etterskoletidsshow etter oss. Det er gøy. Ja, hvor han spiller av gamle etterskoletidslåter, og det er veldig mimrekveld. Så hvis dere drar på kaffeskål, så anbefaler jeg dere på det sterkeste å se Egil Skudal etterpå.
Bli sittende. Bli sittende. Ok, Frida, jeg tror det holder for i dag, for det ble en heavy opplegg. Jeg har kjøpt deg vape. Nå sitter Frida og vaper i studio. Og det ser bare så dumt ut. Unnskyld. Jeg klarer ikke å forstå. Du er så teit. Skal jeg prøve? Du må, for da kommer du til skjønning da. Ta hardt. Kjenn hvor digg det er. Smak det. Kjøpte du to, eller? Jeg visste det. Det smaker strawberry cupcake.
Det er veldig gøy. Sånn er det når man er redd for å spise strawberry cookie og vapere rett inn. Vi skal ut og spise lunsj etter denne fonden. Nå må vi slutte. Vi har mye galgenhumor. Vi har mye galgenhumor på det. Man må det for å kåpe, altså. Vi bruker galgenhumor. Jeg fikk faktisk en melding for en stund tilbake når vi kødda med noe med... Vi var litt hare mot oss selv på noen matgreier. Så vi var forsiktige med det tema folk kan ha spiseproducer. Så tenkte jeg, ja, det kan de. Og to av dem sitter i studio. Og det kommer til å fortsette med galgenhumor.
Hvis det ikke er noe for deg, så bare ta oss og bytt podd. For det kommer jeg til å gjøre. Uansett hva. Hei. Hei. Ok, littere. Vi ses 6. juli på Salt for verdens første kaffeskål
livepodd. Jeg har allerede laget tema, Frida. Jo, jeg har laget tema, og det skal følges videre og videre og videre. Du kommer til å digge det. Dere kommer til å digge det. Det er rett og slett en rød tråd som vi skal ta med oss ut i alle Kaffeskål livepodder fremover i livet. Og jeg skal ikke få vite om det. Det er vår rød tråd, tror jeg. At jeg ikke får vite om ting. Nå ses vi i Milano. Ok, dere. Tusen takk for at dere hørte på. Ei!
Siste ting, før vi går av. For jeg fikk en liten melding i inboxen av en kaffeskålitter. Hun hadde ikke sendt noen melding før, men hun sendte melding nå, og sa «Digge podden, takk skal du ha, men det er for mye reklame».
Åja, she's in for a ride Vet dere hva? Dette er mye reklame, da må dere bare vente og se Vi har jo vært åpne om at her har det vært litt Altså Frida, du er ikke god med penger Nope Og jeg er belånt opp til øra For jeg kjøpte en leilighet med eksen
Og gjorde slutt. Og da sitter jeg med hele delånene i fanget. Altså, det er så dype finansielle sår her. Så her skal det reklameres. Jeg forventer faktisk at kaffeskålytter er sånn get the bag, sis. Jeg vil at de skal heie på meg. Og når jeg legger inn en skikkelig effort og føler jeg leverer en skikkelig god jobb og lager en skikkelig bra samarbeid med et merke jeg setter pris på, og så skal de få meg til å føle meg som en sell-out under
Unnskyld meg, jeg trodde dere heia på meg Ja, det er det sånn, vi har en produsent der Han skal ha lønn Folk skal ha lønn, vi har produsent Vi har diverse hjelpere Så bruker vi jo fire-fem timer på dette Og så skal vi bare sitte her og lisse hver kjønne Jeg og Frida bruker sykt lang tid på å spille i en podd Ja, så det er jo sånn Kan jeg ikke drive og bruke hele livet mitt på å drive og lage kaffeskål innhold Og så får jeg ikke lov til å lage en reklame Uten å bli skjønnet
Unnskyld meg. Nei, men vet du hva? Når det kommer en reklame, tenker jeg litt sånn, jeg er litt stolt, ja. Jeg er litt sånn, tenk det, nå tjener vi penger på dere. Vi fikk det til. Så hvis dere prøver å endre mindset og tenker, pop off, hver gang det kommer en reklame, så tror jeg dere kommer til å like det bedre. Men det er litt bra, de reklamene, så hør på dem, da. Vi velger jo bare folk som er bra. Ja. Folk må ha litt mer tillit til oss. Gure. Kaffeskål. Kaffeskål. Kaffeskål.